Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Transkript

1 Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn: Mulige årsaker til forurensing av vannledningsnett Ved normale driftsforhold: overtrykk, ingen innlekking til ledningsnett Likevel: innlekking kan skje, under følgende forhold Trykkløshet Utetthetter Forurenset vann på utsiden av vannledning Tilbakeslag fra abonnent Lekkasjer til høydebasseng

2 Bakgrunn: Kunnskap om tekniske forhold spekulasjoner om helsemessige forhold Dokumentasjon foreligger på områdene: - Teknisk tilstand på ledningsnett - Driftsøkonomiske konsekvenser - Teoretiske vilkår for innlekking - Biologiske forhold i vannledningsnett Lite dokumentasjon: - Helsemessig effekt av eventuell forurensing til ledningsnettet - Helsemessig effekt av trykkløst ledningsnett og andre tekniske/driftsmessige forhold Bakgrunn forts. Trykkløsprosjekt Trondheim : epidemiologisk studie, 253 husstander resultat: eksponering for trykkløsepisode gir økt sykdomsrisiko lite datamateriale, flere usikkerhetsmoment vedr. konklusjoner NORVAR og vannverksbransjen tok i 2003 initiativ for å utføre liknende undersøkelse til Trondheimsprosjektet med større datamateriale

3 Prosjektets formål Hovedformål: Kartlegge helserisiko for abonnenter eksponert for trykkløst vannledningsnett i tilknytting til arbeid på ledningsnettet Gi faglig grunnlag for forbedring av regelverk Kompetanseøkning hos vannverk og tilsynsmyndigheter Sekundære formål: Kartlegge tekniske og driftsmessige forhold og deres eventuelle effekt på sykdomsrisiko Kartlegge sykdomsbyrde og samfunnsøkonomiske konsekvenser Organisering av prosjektet Prosjekt-eier: NORVAR Spleiselag finansiert av 12 av NORVARs andelskommuner Prosjektgruppe med representanter fra: Mattilsynet Nasjonalt folkehelseinstitutt Deltakende kommunale vannverk Utarbeidet protokoll med diverse vedlegg: detaljert beskrivelse av prosjektets utførelse Datainnsamling: Kommunale vannverk Mattilsynets distriktskontor

4 Studien: Deltakende vannverk Kriterier for rekruttering: Kommuner som deltok i spleiselaget Vannverk villig til å delta aktivt Tilhørende Mattilsyns-distriktskontor villig til å delta 7 kommunale hovedvannverk rekruttert : Oslo Skien Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Studiens design, oppgavefordeling Vannverk: Registrerte trykkløsepisoder + noen data om disse. Def.: Trykkløst ledningsnett i tilknytting til arbeidsoperasjon), omfattet > 10 husstander. plukket ut 10 eksponerte + 10 ikke-eksponerte husstander i nabolaget. Meldte data om episoden + liste over husstander MT. Mattilsyn-distriktskontor: Sendte brev til utplukkete husstander: info. om undersøkelsen, varsel om intervju Telefonintervju med husstander 7 14 døgn etter episode, spørsmål om: - Kjønn, alder på personer i husstanden - Eventuell oppkast- og diarésykdom i uken etter episoden, symptomer, varighet - Hvor mye vann som drikkes - Andre kjente risikofaktorer for oppkast- og diarésykdom - Om de selv antok å ha vært eksponert for trykkløshet Registrerte data fra episode og intervjuer på data (regneark) Folkehelseinstituttet: Statistisk analyse, epidemiologiske vurderinger Datainnhenting i perioden 15.sept sept 2004

5 Datamateriale Målsetting: 8 10 vannverk 24 episoder pr vannverk Utplukk av 10 eksponerte + 10 ikke eksponerte husstander pr episode Svarfrekvens: ca 80 % Dvs ca 190 episoder, 1600 eksponerte ikke eksponerte husstander Hva fikk vi? 7 vannverk 88 episoder husstander personer eksponerte Ikke-eksponerte sum Dvs. ca 40 % av planlagt Episoder, noen beskrivende data Årsaker til arbeid på ledningsnett: Lekkasje: 58 % av episodene Utskifting av utstyr: 24 % av episodene Ble det gitt kokeanbefaling til berørte abonnenter? I ingen av episodene Pluggkjøring? 5 % av alle episodene, bare 3 av vannverkene Spyling etter utført arbeid, før påkopling? 87 % av alle episodene, ett vannverk spylte aldri Klorering etter utført arbeid, før påkopling? Bare ett vannverk utførte klorering. Dette vannverket: 12 av 14 episoder Uttak av vannprøve for analyse: Bare 3 vannverk gjorde dette Totalt: prøve ble tatt ved i alt 18 episoder Påvist ferske tarmbakterier i en av disse prøvene NB: data gjelder bare for de registrerte episodene

6 Hovedresultat: Sykdomsrisiko i husstandene Syk Frisk Total Angrepsrate Eksponert Ikke-eksponert Total ,7 % 8,0 % 10,5 % Risiko ratio (angrepsrate eksp / angrepsrate ikke-eksp): RR = 1,58 95 % KI 1,1 2,3 Fortolkning: Husstander eksponert for trykkløsepisode ved arbeid på vannledningsnett har signifikant økt risiko for oppkast- og diarésykdom Forhold som underbygger hovedresultat Resultat fra denne studien: Innen eksponerte husstander gir økt inntak av vann økt sykdomsrisiko Andre epidemiologiske studier indikerer (med varierende grad av sikkerhet) at trykkløst ledningsnett kan gi økt sykdomsrisiko

7 Effekt av tekniske og driftsmessige forhold Undersøkelsen ga få sikre svar på dette området. Klorering av ledningsstrekk etter utført arbeid før påkopling: Resultat indikerer at dette har beskyttende effekt. Usikkerhet: klorering utført ved bare ett av 7 vannverk, andre spesielle forhold ved dette vannverket kan ha påvirket dette resultatet Spyling, pluggkjøring, vannledning og avløpsledning i samme grøft. Resultat gir ingen indikasjon på eventuell effekt av disse faktorene. Værtype mens arbeidet pågikk: Viss indikasjon på at økt nedbør gir økt sykdomsrisiko Større datamateriale kunne gitt sikrere resultat mht effekt på sykdomsrisiko for disse faktorene Blinding Følgende element i designet bidrog til blinding: Husstandene og intervjuer var ikke informert om husstandens eksponeringsstatus under intervjuet. Intervjuer ble informert i ettertid om husstandenes eksponeringsstatus. Husstandene ble spurt om de selv antok å være eksponert. Effekt av blinding kunne dermed beregnes Resultat: ikke fullstandig blinding. Husstandene var til en viss grad kjent med status (observerte at vannet var avsteng). Dette kan ha påvirket husstandenes svar, og resultert i overestimering av sykdomsrisiko i studien. Fullstendig blinding er i praksis umulig i denne typen studier.

8 Hvilke smittestoff var involvert? Ingen avføringsprøver ble tatt ut - ingen data Antakelser på bakgrunn av symptomer og generell kunnskap: Norovirus (eller andre gastroenterittvirus); trolig de fleste tilfellene Campylobacter; trolig også noen av tilfellene med mer allmennpåkjenning og lengre varighet Giardia? Salmonella? Cryptosporidium? Symptomer, varighet I eksponert gruppe: Oppkast, diarre Varighet: median: 2 døgn (variasjom 1-95) Fravær fra skole/jobb: 23 % av sykdomstilfellene, median varighet av fravær 2 døgn Oppsøkte lege: 3% Tok ut avføringsprøve? Ingen Innlagt på sykehus? Ingen De aller fleste tilfellene: kortvarige og lite alvorlige sykdomsforløp

9 Hva er omfanget av sykdom forårsaket av trykkløst ledningsnett? Estimat på grunnlag av datamaterialet For de 88 registrerte episodene: I alt personer berørt av trykkløsepisode 482 sykdomstilfeller (3,5 %) kan tilskrives eksponering for trykkløsepisode, ca 960 fraværsdager fra skole/jobb Ekstrapolering av sykdomsomfang som kan tilskrives: Alle forekommende trykkløsepisoder for disse 7 vannverkene:? Alle forekommende trykkløsepisoder for alle vannverk i Norge:? For mange usikkerhetsfaktorer, ikke grunnlag for å foreta slik ekstrapolering Usikkerhet ved studiens resultat Begrenset datamateriale Ikke fullstendig blinding Mulig direkte effekt av vannavstenging på hygieniske forhold i husstandene Forurensing under arbeid på ledningsnett, som ikke er relatert til trykkløshet Uklarheter ved dataregistrering: - Skjønnsmessige vurderinger - Inklusjonskriterier for eksponerte husstander

10 Veiene videre Behov for videre studier for å kartlegge aktuelle forebyggende tiltak og helsemessig effekt av disse. NORVAR: Har satt i gang prosjektet: vannkvalitet i ledningsnett helsemessig effekt: oppsummering av kunnskap-status. Skal foreslå videre prosjekt. Videre studier på dette området? Folkehelseinstituttet + Mattilsynets HK: resultat inngår som grunnlag for faglige vurderinger Vannverk: kritisk vurdering av egen praksis, opplæring av personell: kunnskap og motivasjon Noen spørsmål til intern vurdering i Mattilsynet: Prioritering av tilsynsaktivitet overfor vannverk: får vi signal om mer fokus på vannverkenes ledningsnett? Kan vi kreve at vannverkene dokumenterer rutiner og praksis på dette området? Gi pålegg om rutinemessig klorering av ledningsstrekk etter trykkløsepisoder? Regelverksutvikling/veiledningsmateriale; mer konkret innhold? Kompetanseoppbygging for eget personell?