MÅLSETTINGER HISTORISK TILBAKEBLIKK

Transkript

1 MÅLSETTINGER Hovedmålet for Røde Kors sitt forebyggende arbeid er å integrere og bedre oppvekstsvilkår for barn og unge særlig de med minoritetsbakgrunn som ikke benytter seg av andre organiserte fritidstilbud. Dette søker vi å oppnå ved å tilby åpne møteplasser, aktivitetsgrupper, opplæring og styrking av den enkelte ved hjelp av voksne frivillige som rollemodeller. På denne måten ønsker vi å forebygge vold, ensomhet, intoleranse, rasisme og rus. Hovedmålsettingen til Røde Kors Gatemegling (heretter gatemegling) er å forebygge kriminalitet og vold blant barn og unge. Dette gjør vi gjennom å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte, uten bruk av vold. Det finnes i dag gatemeglingsenheter over hele Norge som tilbyr en utdanning i konflikthåndtering og megling til ungdom. Gjennom utdanningen blir ungdommene engasjert i konfliktforebyggende arbeid i sitt nærmiljø. Primærmålgruppen til gatemegling er ungdom i alderen år. Vi har fokus på ungdom som befinner seg i risikosonen for å begå kriminalitet eller utøve vold, og som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig jobber gatemegling med barn og unge som mest sannsynlig ikke vil utøve vold og kriminalitet, men som er utsatt for å bli berørt av mer omfattende konflikter og vold. Denne målgruppen er viktig fordi den kan bidra med å dempe det generelle konfliktnivået i ungdommenes egne miljøer. Dessuten kan de være med og få til fredelige løsninger på grasrotnivå. HISTORISK TILBAKEBLIKK Gatemeglingsprosjektet har en forhistorie fra det kommunale Konfliktrådet i Oslo ( ), som en reaksjon på det statlige og kommunale myndigheter oppfattet som tegn til mer kriminalitet, gjengatferd og vold i ungdomsmiljøer i byen på slutten av 90-tallet. Prosjektet ble avsluttet i 2002 og revitalisert i 2004 gjennom et samarbeid med det statlige Konfliktrådet i Oslo/Akershus og Oslo Røde Kors. Ledelsen og den daglige driften av prosjektet ble lagt til Oslo Røde Kors for å utnytte det etablerte nettverket og arenaer for barne- og ungdomsarbeid som Røde Kors allerede hadde. Høsten 2007, mot slutten av prosjektperioden, ble gatemeglingsprosjektet evaluert av professor Ida Hydle ved forskningsinstituttet NOVA. Konklusjonen var at gatemeglingsarbeidet er unikt fordi det setter ungdom i stand til å håndtere egne og andres konflikter gjennom ung-til-ung metodikk og megling. Rapporten trekker fram gatemegling som det eneste kriminalitets- og voldsforbyggende tiltaket der barn og unge blir utdannet og selv aktive i det forebyggende arbeidet, og anbefalte at gatemegling ble videreført. I 2008 ble gatemegling en fast aktivitet i Oslo Røde Kors og formelt forankret i SaLTo som et varig kriminalitetsforebyggende tiltak i Oslo. SaLTo er et samarbeid mellom Oslo Kommune og Oslo Politidistrikt. Målsettingen er å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Gatemegling er gjennom dette samarbeidet godt forankret i Oslo Kommunes strategiske planverk for å forebygge kriminalitet og konflikt blant ungdom.

2 Med Oslo Røde Kors som eksempel ble gatemegling en nasjonal kjerneaktivitet i Norges Røde Kors i 2011, og finnes i dag i byer og distrikter som: Tromsø, Harstad, Bergen, Sandnes, Akershus, Oppland, Østfold og Vestfold. Gatemegling hadde i 2014 også aktivitet i Belize, Zimbabwe, Danmark, og et mini-verksted i Kenya. HVA ER GATEMEGLING? Forebygging og opplæring Gatemegling er et volds- og konfliktforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i alderen år, og har et todelt fokus; det ene fokuset ligger på forebyggende arbeid, det andre ligger på reaktivt arbeid. Grunntanken er at ungdom er best egnet til å løse konflikter i egne miljøer. De er der når noe skjer, og det er ungdommene selv som har størst mulighet til å påvirke og dempe konfliktnivået på et tidlig stadium. Gjennom ulike verksteder og kurs får ungdom som deltar på disse verktøy som de kan bruke for å bedre håndtere egne og andres konflikter. Verkstedene og kursene er i stor grad basert på praktiske øvelser, rollespill, refleksjoner, og deltagernes egne erfaringer. Hensikten er å øke bevisstheten rundt hvordan konflikter kan oppstå og utvikle seg, samt skape og øke troen på egen mestringsevne i ulike vanskelige situasjoner. Gatemegling arbeider i stor grad forebyggende gjennom å gi ungdom kompetanse i konflikthåndtering, konfliktnedtrappende kommunikasjon og megling. Gatemegling tilbyr et ferdig utdanningstilbud med tre trinn til ungdom: konfliktverksted, meglingsverksted og instruktør UNG verksted. Hvert verksted er på totalt 15 timer og holdes gjerne over 4-8 kvelder. Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningen av ungdomsmiljøene, med stor variasjon i kulturell og sosial bakgrunn. Det settes spesielt fokus på å rekruttere ungdom med forskjellig etnisitet, forskjellig kjønn og ulik erfaring med konflikt. Røde Kors ser det som et mål i seg selv å bygge relasjoner mellom ulike ungdomsmiljøer, mellom ut- og inn grupper, mellom majoriteten og de som føler seg marginalisert eller på utsiden. Gjennom felles gruppeprosesser får ungdom med forskjellig bakgrunn et felles språk og en felles forståelse knyttet til håndteringen av konflikter. Gatemegling jobber også forebyggende gjennom forumteater hvor ungdom som normalt sett ikke deltar på gatemeglingsverksteder får mulighet til å se spill laget av andre ungdommer som omhandler temaer som berører dem. På den reaktive siden jobber gatemegling med ulike forsoningsprosesser der megling står sentralt. Gatemeglingssekretariatet i Rogaland ligger under Sandnes Røde Kors og holder til i Roald Amundsens gate 20. Vi har en ansatt koordinator som er ansvarlige for administrering, finansiering og koordinering av gatemeglingsprogrammet. Koordinatoren står for opplæring og oppfølging av voksne og unge instruktører, samt veiledning av frivillige og dialog med samarbeidspartnere.

3 DE TRE UTDANNINGSTRINNENE FOR UNGDOM Konfliktverksted (trinn 1) På konfliktverkstedet får ungdommene opplæring i grunnleggende konfliktforståelse og konfliktnedtrappende kommunikasjon. Fokuset ligger på å gi ungdom verktøy slik at de står bedre rustet til å håndtere egne konflikter på en mer konstruktiv, ikke-voldelig måte. Ungdommene får på dette trinnet muligheten til å utforske sine egne erfaringer, reaksjoner og holdninger til blant annet aggresjon, konflikt og kommunikasjon. Konfliktverkstedet tilbys på gatemeglingsenhetene. Meglingsverksted (trinn 2) På meglingsverkstedet lærer ungdom hvordan de kan bidra til å løse konflikter mellom andre, uten selv å bli trukket inn i dem. Gjennom rollespill og ulike øvelser i megling får ungdommene praksis i å være meglere mellom to parter i konflikt. Når ungdommene fullfører trinn 2 får de tittelen «gatemegler». Meglingsverkstedet tilbys på gatemeglingsenhetene. Instruktør UNG verksted (trinn 3) Instruktørverkstedet er et tilbud til de som er mest motiverte og best egnede til å jobbe med gatemegling på frivillig basis sammen med frivillige og ansatte. Ungdommene får på dette trinnet kompetanse til å dele sine kunnskaper om konflikthåndtering med andre. Ungdomsinstruktørene fungerer som kursholdere, positive rollemodeller og meglere i sitt nærmiljø. Instruktørverkstedet tilbys gjennom gatemeglingssekretariatet. Temaer i de ulike verkstedene/trinnene vises under: Konfliktverksted (15 t) Meklingsverksted (15 t) Instruktørverksted (15t) Positivt fellesskap Lytte med sjiraffører Identitet Kommunikasjon Meglerrollen Positive rollemodeller Konfliktforståelse Meglertrening Megling Ikkevolds-kommunikasjon Dialog og kreativitet Instruktørrollen Triggere, Sinne og fiendebilder Meglerprøven Mesterprøven Konflikthåndtering Kursene holdes vanligvis over 6 uker, 2,5t i uken. Men vi tilpasser også andre varianter. Det er imidlertid viktig og ivareta prosessen slik at ungdommene får tid til å modnes, og til å fordøye stoffet i løpet av kursene.

4 Instruktørkurs voksen (36 timer over 2 helger) Instruktørverkstedet for frivillige voksne er en intensiv gjennomgang av de tre utdanningstrinnene for ungdom, med et spesielt fokus på det å lede lignende verksteder for ungdom. Instruktør utdanningen for voksne er basert på samme lest som utdanningen for ungdom, men i et mer intensivert opplegg og med et eget blikk på pedagogikken. Instruktørutdanningen for voksne tilsvarer samme timeantall og innhold som trinn én til tre for ungdom. Her lærer deltagerne de øvelsene man skal holde for ungdom gjennom å gjøre øvelsene selv. Vi har god erfaring med at dette er en god måte å lære på. Både Røde Kors frivillige og kommunalt ansatte som jobber med ungdom (utekontakter, forebyggende politi, fritidsklubber, miljøarbeidere ved skoler osv.) kan delta. Instruktørverkstedene tilbys ved gatemeglingssekretariatet og ledes av ansatte og erfarne frivillige instruktører. Etter instruktørkurset så skal de frivillige gatemeglerne ut i praksis. Det vil si at de må holde konfliktverksted for ungdom. Etter at de har holdt minst ett seks ukers konfliktverksted for ungdom, så kan de melde seg opp til et 12 timers sertifiseringskurs for å bli godkjente gatemeglingsinstruktører Metode: Learning by doing Vi kaller kursene for verksted fordi man som i et verksted lager noe sammen. Det er et praktisk kurs med en rekke ulike øvelser, leker og rollespill. Mange av øvelsene er utformet slik at deltagerne tar utgangspunkt i egne erfaringer og får ulike typer aha-opplevelser. Etter at en øvelse er gjennomført diskuterer vi det pedagogiske poenget med øvelsen, og setter den i relasjon til øvrig pensum. Her fokuseres det på å la ungdommene reflektere rundt sine egne erfaringer og eksempler. På den måten vil vi også lære mye av hverandre som gruppe. Dessuten legges det vekt på æ trene opp visse grunnferdigheter som er viktige for å kunne utføre og videreformidle Gatemegling, da særlig konfliktmegling og sjiraffspråk/ikkevoldskommunikasjon. REAKTIVT KONFLIKTARBEID Forsoningsprosesser Vi erfarer at Røde Kors sitt mandat som en humanitær, frivillig og nøytral organisasjon gir visse fortrinn når det gjelder voldsforebygging og forsoningsprosesser, for eksempel innpass hos utsatte samfunnsgrupper. Forsoningsprosesser gjennomføres ofte i samarbeid med, og på oppdrag fra gatemeglingsenhetene og andre samarbeidspartnere, men også direkte på oppdrag fra partene i en konflikt. Når konflikten allerede er et faktum jobber gatemegling reaktivt og forsonende. Gatemegling har erfarne meglere som kan gå inn og gjennomføre megling eller stormøte, dialogsirkel etc. i større

5 pågående konflikter i ungdomsmiljøene. I mindre konflikter brukes meglingsmetodikk av både voksne og unge gatemeglere i uformell megling og spontan konflikthåndtering. I 2014 har meglingsteamet bistått og/eller gjennomført megling/skriptbaserte stormøter i fem prosesser. I tre av disse prosessene ble det gjennomført et meglingsmøte mellom partene hvor alle hadde et positivt utfall. I de to andre prosessene ble det ikke gjennomført et meglingsmøte. Hovedpersonene ville ikke møte eller unnlatte å svare på våre henvendelser. Vi inngikk et samarbeid med Konfliktrådet i Oslo på en av forsoningsprosessene, og det var spennende å kunne samarbeide om en noe utfordrende prosess. Hvordan foregår en forsoningsprosess? Kartlegging I kartleggingen handler det om å danne seg et bilde av hva det er som har skjedd, og hvor mange som er berørte av konflikten. Deretter vil man sette i gang tiltak tilpasset hver enkelt sak. Stort sett dreier det seg om tradisjonell megling mellom to eller flere parter, dialogsirkel eller stormøte. Av og til er det tilstrekkelig at ungdommene som er involvert får snakke med en nøytral part, for at partene selv tar kontakt og løser konflikten seg i mellom. Forsamtaler I forsamtalen møter megleren partene hver for seg, og gir informasjonen om hva megling er og hva som vil skje på meglingsmøtet. Formålet er å skape vilje til en løsning på konflikten, i tillegg til å trygge og motivere partene. Meglerne ønsker også å få et grunnleggende bilde av hva konflikten gjelder, partenes utgangspunkt og hvem som bør inkluderes i meglingsmøtet. Forsamtalene skjer helst ansikt til ansikt. Meglingsmøtet Megling er en prosess som går gjennom bestemte faser. To upartiske meglere bidrar til å skape rom for dialog slik at partene selv kan løse konflikten. Partene deler sin historie, forteller om hvordan de har opplevd konflikten og om sine behov, mulige løsninger og hvordan de ønsker at ting skal være framover. Prosessen er frivillig og fortrolig mellom dem som deltar. En formell megling har ingen tidsramme, men kan ta alt fra en halv, til flere timer å gjennomføre. Oppfølging I etterkant av meglingsmøtet følger meglerne opp de involverte gjennom samtaler med hver enkelt part. Avtaler inngått i meglingen inneholder gjerne et punkt om at partene selv skal informere sine venner og andre berørte om at konflikten er avsluttet. Man blir også enige om at meglerne tar kontakt etter et gitt tidsrom for å høre om avtalen er blitt overholdt og om partene nå opplever at konflikten er avsluttet.