Tiltak. Arbeidsgruppa mener følgende er spesielt viktig for videre utvikling av skogbruket:

Transkript

1 Skog22 -mandat Strategigruppen skal utarbeide forslag til en strategi som skal legge grunnlag for å styrke konkurranseevnen i de skogbaserte verdikjedene. Sterk vektlegging på forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling Tiltak/rammebetingelser for å realisere verdiskapingspotensialet var også en del av mandatet.

2 Arbeidsgruppe Skog Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog(sekretær) Reidar Bergene Holm (Treindustrien) Ole Randin Klokkerengen(MEF) Bjørn Håvard Evjen, Skog og landskap Frode Hjort, SB Skog Øyvind Rognstad, TFB Tommy Berget, Viken Anna Ceselie Brustad Moe, Allskog Kjersti Kinderås (Skognæringa Kyst/Skognæringa i Trøndelag) Birger Solberg (NMBU) Erik Framstad (NINA) Arvid Eikeland, Fellesforbundet/LO Yngve Holth, Glommen Even Mengshoel, Hedmark og Oppland fylkeskommuner

3 Visjon -strategi Norsk skogbruk skal forsyne en vitalisert skogindustrimed et konkurransedyktig fornybart råstoff, i et forutsigbart og nødvendig omfang. Innenfor miljøforsvarlige rammer skal avvirkningspotensialet utnyttes i alle deler av landet der det er grunnlag for å drive et langsiktig økonomisk skogbruk. Samtidig skal skogarealenes potensiale for skogproduksjon og CO2-opptak utnyttes. Skogbruket må effektivisere verdikjeden fra frø til tømmer på industritomt gjennom FoU, bedre planlegging, strukturelle endringer, og etablering av en framtidsrettet infrastruktur som gir konkurransedyktig tømmertransport på bil, båt og jernbane

4 Tiltak Arbeidsgruppa mener følgende er spesielt viktig for videre utvikling av skogbruket: Vesentlig økte investeringer i infrastruktur og tømmertransport: - Nybygging og oppgradering av skogsveinettet -Offentlige veier -administrativ oppskriving og fjerning av flaskehalser. -Jernbane-økt framføringshastighet og flere og større tømmerterminaler - Sjøtransport kaier Økt satsing på næringsrettet FoU Et mer dynamisk eiendomsmarked Flat skogbeskatning på 27%

5 Investeringsbehov skogsveier Etablering av et tilfredsstillende veinett i kyststrøk: 8 milliarder kr Oppgradering og litt nybygging i de tradisjonelle skogstrøkene: 7 milliarder kr

6 Anbefalinger skogsveier Et løft i skogsveibyggingen i den kommende 20 årsperioden for å få etabler en hensiktsmessig infrastruktur og få oppgradert eksisterende skogsveinett til en tilfredsstillende standard. - Årlige investeringer mill. kr. - Årlige bevilgninger 250 mill. kr. Søknadsplikten for bygging av traktorveier/ driftsveier erstattes med meldeplikt.

7 Veitransport Det må bli mulig å bruke vogntog med 24 m og 60 tonn på det aller meste av det offentlige veinettet: Administrativ oppskriving av veilistene må prioriteres Staten må bidra til finansiering av fjerning av flaskehalser i kommunale og fylkeskommunale veier. Dimensjonering for totalvekt på 90 tonn.

8 Jernbane/sjøtransport Jernbanekapasiteten må styrkes gjennom tiltak for økt framføringskapasitet og bygging av terminaler Tilrettelegging for sjøtransport må styrkes gjennom satsing på utbygging av kaier

9 Skogbeskatning Flat beskatning på 27 % på skoginntekt Skattlegging på samme nivå som våre konkurrentland. Et vesentlig enklere skattesystem Stimulans til økt avvirkning

10 FoU Styrket forskning for økt skogproduksjon, effektive avvirkningssystemer og klima. Skogtiltaksfondet må godkjennes som næringsbidrag i FoU-prosjekter Næringens egne fond må akseptere lavere egenfinansiering fra deltakende næringsaktør Store langsiktige prosjekter av stor samfunnsinteresse fullfinansieres av offentlige midler Utviklingsfondet styrkes med min. 10 mill. kr Økning av FoU-avgiften vurderes fortløpende

11 Eiendomsmarked Et mål å skape et mer dynamisk eiendomsmarked. Viktigste tiltak: Fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog Fjerne priskontrollen ved salg av skog

12 Andre punkter Planlegging Langsiktig ressursforvaltning Kompetanse og rekruttering Offentlig forvaltning og veiledning

13 Planlegging Staten bør ta det økonomiske ansvaret for de grunnleggende fjernmålte dataene og MiS. Planprodukter til skogeiere næringens eget ansvar Informasjon om miljøverdier (kvalitetssikret, «vasket» og ajourført) må gjøres lett tilgjengelig på nett. Forsere MiS-registreringer i kystskogbruket, med hovedfokus på drivverdige og ikke skogreiste arealer

14 Langsiktig ressursforvaltning Klimaforliket må følges opp Økt fokus på oppbygging av framtidig kvalitetsskog (fra frø til hogstmoden skog) Spleiselag for frø og skogplanteforedling Konkuransedyktig skogplanteproduksjon planteskolestrukturen må vurderes

15 Kompetanse og rekruttering Offentlig skogforvaltning slik at en oppnår gode fagmiljø med skogbruksoppgaver som hovedbeskjeftigelse Tilbud om faglig oppdatering Heving av lærlingtilskuddet for fag som skog Videreføring av stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter Mulighet for å vurdert realkompetanse og ta fagbrev som skogsarbeider

16 Offentlig forvaltning og veiledning Staten må ta ansvaret for at skogbruksetaten har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta de lovpålagte oppgavene Næringen må selv ta ansvar for veiledning Forenklinger meldeplikt i stedet for søknadsplikt, fellessøknader om tilskudd Den offentlige skogforvaltning forutsatt evaluert og sikret ved kommunerevisjonen.

17 Skog22 -strategigruppa Gunnar Olofsson, leder Arne Bardalen, Skog og landskap Berit Time, Sintef Else Marie Løbersli, Miljødirektoratet Gaute Lenvik, NHO Gaute Nøkleholm, Norskog Hans Aasnæs, Umoe Hans Christian Gabrielsen, LO Hege Holte Nielsen, Nobio Heidi Kielland, Treindustrien Håvard Almås, MEF Karin Øyaas, PFI Marius Nygaard, Arkitekturog designhøgskolen i Oslo Merete Furuberg, bondeorganisasjonene Monica Grindberg, Statskog Olav Veum, Skogeierforbundet Tuva Barnholt, TFB Vincent Eijsink, NMBU

18 Skognæringens muligheter Den norske skog-og trenæringenkan bidra vesentlig til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge, og samtidig bidra til å løse den globale klimautfordringen. Næringen vil ta en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Næringen har et økonomisk omsetningspotensiale på minst 180 mrdkr (43 mrdkr i 2012). Det er bærekraftig grunnlag for å øke hogsten til minst 15 mill. m3. Store muligheter i klimasammenheng (St.meld 39 utslippsreduksjon på 9,5 mill. tonn CO2, oppfølging av klimaforliket 3 mill. ekstra i opptak)

19 Viktigste tiltakene -skog Endre beskatningen av skoginntekt fra personskatt til kapitalskatt, og innføre fondsavsetningsmulighet for enkeltpersonforetak. Legge til rette for økt andel aktive eiere bl.a. ved å fjerne gevinstbeskatningen ved salg av skog. Bygge ut skogsveinettet, øke investeringene i jernbane og kai og skogkultur og fjerne flaskehalsene på offentlige veier.

20 Mål -skog Norsk skogbruk skal ha god lønnsomhet og levere konkurransedyktig fornybart råstoff til industrien. Innenfor miljøforsvarlige rammer skal produksjonspotensialet utnyttes og avvirkningen økes i alle deler av landet der det er grunnlag for å drive bærekraftig skogbruk. Tilgjengeligheten til ressursene skal bedres og transportkostnadene skal reduseres gjennom investeringer i skogsveier og annen infrastruktur som gir konkurransedyktig tømmertransport på bil, båt og jernbane.

21 Mål skog (forts) Aktiviteten knyttet til ungskogpleie og skjøtsel på norske skogeiendommer skal økes. På sikt vil dette heve kvaliteten på tømmeret og redusere hogstkostnadene. Utnytting av skogressursene gjøres økonomisk mer interessant for skogeierne gjennom endringer i skattesystemet, herunder å beskatte skoginntekt som kapitalinntekt. Effektivisering og styrking av skogbrukets konkurranseevne fremmes gjennom målrettet satsing på FoU, bedre organisering og planlegging, og mer rasjonell eiendomstruktur. Skogarealenes potensial for skogproduksjon, andre økosystemtjenester og CO2-opptak utnyttes. Skogens karbonlager skal øke.

22 Diverse -strategigruppa Vurdere behovet for strukturendringer i skogbrukets omsetningsorganisasjoner. Norge må støtte internasjonale bokførings-regler for skog i en ny klimaavtale som stimulerer til økt uttak og bruk av trevirke. Det bør åpnes for å kunne omplassere skogkapital til industrikapital gjennom skogfondsordningen. Den lovpålagte FoU avgiften erstattes av en «frivillig» FoU-avgift. Økt detaljering i anbefalingene om transport (nedlagte jernbanespor, helhetlig transportplan for den skogbaserte verdikjeden m.fl.

23 Veien videre Varslet oppfølging gjennom stortingsmeldinger. Det viktigste er imidlertid fortløpende oppfølging av anbefalingene Skog22 gir en felles referanseramme for alle som har ansvar for eller ønsker å påvirke næringspolitikken.