sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund"

Transkript

1 sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

2 MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: Follo sopp- og nyttevekstforening Leder: Helene Kieding Adr.: Hareåsen 4, 1407 Vinterbro Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gunnbjørg Lomeland Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss Nordfjord sopp- og urtelag Leder: Anne Bråten Seljeset Adr.: 6793 Hornindal Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: Nittedal sopp- og nyttevekstforening Leder: Siv Moen Adr, Åshagan 3A, 1481 Hagan. E-post: Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo Ringerike soppforening Leder: Grete Hollerud Adr.: Vikersundveien 341, 3533 Tyristrand E-post: Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Wenche Eli Johansen Adr.: Adjunkt Dørumsgt. 34, 6413 Molde Romerike soppforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Merete F. Nesholen Adr.: Kanalvn. 13, 3678 Notodden E-post: Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: Kristiansand.kommune.no 2 SN - 3/2010

3 AUGUST INNHOLD årgang 6 - nr. 3/2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: Bankkonto: Org.nr.: Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, John Bjarne Jordal, Siv Moen, Inger Lise Walter (nestleder). Varamedlemmer: Ellen Tjørnhom Bøe, Inger Kristoffersen, Eva Weme. Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Per A. Bergersen (redaktør) - Øyvind Stensrud Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4000 Skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea, svart trompetsopp Craterellus cornucopioides og grå trompetsopp Craterellus sinuosus. Foto: Anne Molia. Matauk, kaller hun bildet. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nyansatt konservator i mykologi... 7 Tema: Plukk og stell Matauk på ville vekster og sopp Inger-Lise Østmoe Tid for nypesyltetøy Vesla Vetlesen Tang, tare og alger som mat Kjersti Myhre Mine favoritter Sopp til farging Margrethe Steenberg Nyttevekst og Sopp i fokus Fanget i nettet Siv Lien Svatnende trompetsopp Dag Holtan og Geir Gaarder Biomangfolddagen Soppfotografering Kolbjørn Mohn Jenssen Vi besøker medlemsforeningene Notiser Lesernes side Vi presenterer Nytt fra Forum fra soppfargere Nytt fra Forum fra soppsakkyndige Boletaria Program for medlemsforeningene Blinkskuddet Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen Oliver Smith SN - 3/2010 3

4 Redaksjonelle linjer Den flotteste årstiden står for døren. Det er tid for sanking av vekster og sopp, og det skal jobbes med rensing, koking, tørking, frysing og fortæring. Sankingen er morsom, stellet kan være hyggelig eller slitsomt og kjedelig, mens forbruket skaper glede hos de fleste av oss. I dette nummeret har vi valgt plukking og stell som hovedtema, og vi håper at det faller i smak. Står hugen til mer teoretisk mat, så skulle det være noe å hente på den menyen også. I redaksjonen legger vi stor vekt på å unngå fakta- og skrivefeil i bladet. Vi tør påstå at dette stort sett lykkes for oss. Men helt feilfritt er det vanskelig å få det. De fleste feilene som slipper igjennom er harmløse; den riktige tolkningen sier seg selv. Og det er meningsløst å påpeke slikt fra gang til gang. Bladets neste nummer kommer jo først om ca. tre måneder. Andre ganger kan det være verre. Skulle det forekomme feil i navn, reagerer dere lesere spontant og ofte kraftig. Og da kryper vi selvsagt ydmykt til korset ved første anledning. Feil i en dato forekom dessverre i nr. 2/2010. Men siden riktig dato er passert nå, er det intet poeng i å rette i dette nummeret. Vår oppfordring til dere som planlegger å delta på et arrangement som er annonsert i bladet, er å dobbeltsjekke dato og klokkeslett. Har dere tilgang til internett, så vil et besøk på forbundets eller lokalavdelingens nettsider gi trygghet, og er dere uten slik tilgang kan dere ringe eller skrive til arrangøren. Per A. Bergersen Nytt fra forbundsstyret Nr. 4/2010 er planlagt utgitt 18. november. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 4. oktober. Nå er soppsesongen forhåpentligvis i full gang, med mange aktiviteter rundt om i landet, og vi håper på stor oppslutning på alle arrangementer. Samtidig vil vi oppfordre medlemmene til å registrere soppforekomsten rundt om i landet på Soppvarsleren, som du finner på vår hjemmeside. Etter årsmøtet ble det avholdt en Idédugnad, hvor medlemmene kunne komme med innspill om aktivitetene Barn og unge, Soppens dag og Kartlegging. Her fikk vi mange fine forslag. Noen saker er allerede satt i gang, mens andre er under bearbeiding. Nevnes kan det at forbundet har laget et banner til bruk på forskjellige arrangementer. Referat fra Idédugnaden ble sendt til medlemsforeningene, og det kan leses på forbundets hjemmeside under fanen Om oss. Forbundet har hatt et møte med Helsedirektoratet avd. giftinformasjon om støtte til drift av soppkontrollene, samt oppfølging og etterutdanning av soppsakkyndige med tanke på alle de soppforgiftningene vi kan forhindre med vår kunnskap og aktivitet, gjennom soppkontroller og kurser. Her bidrar de soppsakkyndige med en meget stor innsats. Møtet var positivt, og direktoratet viste forståelse for den kunnskapen vi sitter inne med, og med det arbeid vi gjør. Vi får håpe at møtet vil gi resultater slik at vi kan opprettholde soppkontrollene og videreutvikle vår aktivitet på et høyt nivå. I år er NSNF invitert til å delta på samsoppmøte under årets Høstsopptreff på Stranda i Sunnmøre. NSNF ser fram til å høre hva de forskjellige foreningene har av synspunkter og ønsker om vår rolle på Høstsopptreffet. I år er det lagt til en ekstra dag på Høstsopptreffet, for dem som ønsker det. Dette er i tråd med de innspill forbundet har mottatt fra flere av våre medlemmer rundt om i landet, og kanskje veien å gå for fremtidens Høstsopptreff. Til sist vil jeg ønske alle en flott sopphøst. Jeg håper det blir gjort nye spennende soppfunn, og at mange vender hjem fra skogene med fulle kurver. Terje Spolén Nilsen, forbundsleder 4 SN - 3/2010

5 SN - 3/2010 5

6 Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei Ås Tlf (mandag, tirsdag og torsdag kl. 9-15) Daglig leder: Reidun Braathen Til salgs Norges sopp- og nyttevekstforbund sitter på et lager av skrifter, bøker og andre effekter som selges til gunstige priser. Nytt er t-skjorter med soppmotiv til kr 150,-. For mer informasjon og/eller kjøp: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Til salgs eller kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Agarica Ønsker du å abonnere på forbundets vitenskapelige tidsskrift Agarica? Bladet utgis normalt én gang pr. år, og hvert nummer koster kr 150,- for medlemmer, kr 180,- for ikke-medlemmer og kr 250,- for institusjoner. For mer informasjon: Gå inn på forbundets hjemmeside og velg Agarica under Våre tidsskrifter. For abonnement: Kontakt forbundet pr. e-post eller telefon. Meld deg inn, verv en venn eller gi et medlemskap i gave! Er et medlemskap i Norges sopp- og nyttevekstforbund interessant for deg? Eller er du allerede medlem og vil dele gleden med en venn eller et familiemedlem? Da kan du verve eller gi et medlemskap i gave og få en flott soppkniv og soppnett som takk. Det nye medlemmet får tilsendt de utgaver av sopp og nyttevekster som er utgitt tidligere i år og, ved gavemedlemskap, også et brev der det står at gaven er fra deg. Medlemskapet koster kr 300,-, det samme som for ordinært innmeldte medlemmer. Send innmeldingsblanketten til Norges soppog nyttevekstforbund eller bestill på forbundets hjemmeside. Dette gjelder (kryss av) o Innmelding o Verving o Gavemedlemskap Nytt medlem Navn:... Adresse:... E-post:... Eventuell verver/giver Navn:... Adresse:... 6 E-post:... SN - 3/2010

7 Kommende internasjonale arrangementer Samlet og presentert av Anders Wollan Borgsjöveckan 2010 Slørsopparrangement i Borgsjö august XIV IFFS 2010 Det 14. internasjonale soppfargesymposium (IFFS; International Fungi & Fibre Symposium) arrangeres i Gysinge, Sverige september Mykologiveckan 2010 Årlig arrangement av SMF (Sveriges Mykologiska Förening) arrangeres i Gysinge, uke 36. Congress Russulales Russula-kongress i Massembre, Belgia, september. For mer info e-post: / Internationalen Tagung der Deutschen Gesellschaft für Mykologie Mykologisk kongress i Hamburg, september. Internationalen 35. Mykologischen Dreiländertagung Dreiländertagung (Tyskland, Østerrike, Sveits) arrangeres i år i Wattwil (Sveits) 26. september 2. oktober. FAMM 2010 Den 24. mykologiske kongressen til F.A.M.M. (Féder. des Associations Mycologiques Méditerranéennes) arrangeres i Mende, Lozère, i Frankrike, september. J.E.C Slørsopp-kongress i regi av J.E.C. (Journées européennes du Cortinaire) arrangeres i Ehingen i Tyskland, 26. september 2. oktober. C.E.M.M. XVIII Den 18. «Middelhavskongressen», Mycology Meeting, i regi av C.E.M.M (European Confederation of Mediterranean Mycology: mor_centro_ing.html) arrangeres i Morella, Spania, oktober NMC XX Nordisk mykologisk kongress nummer 20 arrangeres i Sverige, på Gotland, XVI Congress of European Mycologists Europeisk mykologisk kongress (CEM: Congress of European Mycologists) arrangers i 2011, 25. september 1. oktober, i Porto Carras, Halkidiki, Hellas. MSA møte 2011 Fairbanks, Alaska, USA. Nyansatt konservator i mykologi Karl-Henrik Larsson ble i desember 2009 tilsatt som konservator i mykologi ved seksjon for botanikk, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Dette applauderes av spesielt to årsaker. For det første innebærer ansettelsen at museet på Tøyen nå atter besitter mykologisk kompetanse på professoralt nivå. Stillingen innebærer bl.a. å sørge for vedlikehold og fortsatt utvikling av de mykologiske samlingene ved museet (mykoteket) og representerer dessuten deltagelse i det verdensomspennende nettverket av mykologer som dokumenterer klodens mykologiske mangfold, utreder slektskapsforhold, Karl-Henrik Larsson, professor i mykologi. Foto: UiO. og stabiliserer den vitenskapelige navngivingen av sopp. Som konservator vil Karl-Henrik Larsson også delta i undervisningen i mykologi ved universitetet og bistå amatørmiljøet i faglige spørsmål. Dernest følger det at Karl-Henrik Larsson burde ha de aller beste forutsetninger for å gjøre suksess i stillingen. Han har en imponerende CV og tok sin doktorgrad i systematisk botanikk ved Gøteborgs universitet for snart 20 år siden. Opp gjennom årene har det blitt flere titalls arbeider i internasjonale journaler med fagfellevurdering foruten en rekke andre publikasjoner. Larsson innehar bred fagkunnskap innenfor mykologifaget, og av spesialområder kan nevnes molekylær systematikk, molekylær identifisering (DNA barcoding), basidesoppenes fylogeni og taksonomi og, mer spesifikt, systematikk hos vedboende sopper, spesielt barksopper. Vi kjenner hans navn ikke minst fra det store verket The Corticiaceae of North Europe (barksoppfloraen i åtte bind) som han har mye av æren for sammen med bl.a. Leif Ryvarden. Undervisnings- og veiledningsområder som Karl-Henrik vil ta seg av ligger innenfor rammene soppenes systematikk og evolusjon og molekylær systematikk. Det mykologiske miljøet i Norge gratulerer Karl-Henrik med ansettelsen og ønsker ham lykke til! Gro Gulden SN - 3/2010 7

8 Biologiske bygningsskader? Mugg, sopp, råte, insekter, vannskader og inneklima. Finn flere biologiske fakta på NYHET! 490,- Grundig, lettlest og praktisk Håndbok om vannskader Viser hvordan du kan forebygge og utbedre vannskader. Bestill boken på Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse 8 SN - 3/2010

9 PLUKK og STELL Geitrams Chamerion SN - 3/2010 angustifolium. Blomster klare til tørking. Foto: Inger-Lise Østmoe. 9

10 Matauk på ville vekster og sopp litt om plukking og stell OM HØSTING I NATUREN Sett deg godt inn i hvilke planteslag, trær, bær og sopp som er spiselige og giftige. Plukk aldri nær sterkt trafikkert vei, jernbanelinjer og sprøytede arealer. Ikke driv rovdrift på råstoffene dyrelivet skal også ha sitt, og reproduksjonen Og, husk at det er ditt ansvar å være oppdatert på gjeldende frednings- og vernebestemmelser. Utstyr til innsamling av ville vekster Korg eller kasse, plastposer nok til hvert planteslag, kniv, saks, hansker til nesle-, bjørk- og einersanking, plastspann med lokk til eventuelle bær. Våtservietter/babyvask for god håndhygiene ha alltid en pakke i sekken! Årstider Sanketurer kan du unne deg til alle årstider. Selv midtvinters med store snømengder og sprengkulde er naturen raus, se artikkel på under seksjon Grønt og nyttig. Nesten alle sopp- og nyttevekstbøker inneholder oversikter over hva som vokser når, derfor behandles det ikke her. God hjelp til å finne ut av hva-når-hvor får du helt sikkert også på Forbundets nettside Diskusjonsforum! Spiselige svartlistede arter ja takk! Vinterkarse Barbarea vulgaris, dagfiol Hesperis matronalis, sitkagran Picea sitchensis og japansk drivtang Sargassum multicum (fig. 1) er bare noen få eksempler på vekster som truer vårt hjemlige, naturlige biologiske mangfold. Vinterkarsen ( mini-brokkoli ) omtales av undertegnede i dette bladets nr. 1/2010 og av radarparet Anne Merethe Mathisen og Reidar Haugen i nr. 1/2009. De to sistnevnte omtaler også sitkagran i nr. 3/2009. Den velduftende lillarosa dagfiolen er nydelig i alle salater og vakker pynt på mat og drikke. Japansk Fig. 1. Japansk drivtang Sargassum multicum ligger til tørk. Fig. 2. Geitrams Chamerion angustifolium før smørdamping. INGER-LISE ØSTMOE (tekst)- 10 Foto: INGER-LISE ØSTMOE og JAHN THRONDSEN SN - 3/2010

11 drivtang smaker som bønner(!) og er verdt å drive mateksperimenter på! Grønnsaker, søtsaker, krydder og te En og samme vekst kan være både grønnsak, te- og saftplante. Geitrams Chamerion angustifolium (fig. 2 og 3) er ett eksempel: Unge skudd kan f eks smørdampes som tiltugg til middagsretter eller fordeles grovt hakket i en salat. Blader og blomster blir god te, og av blomstene lager vi et neonrødt saftkonsentrat som igjen blir til iskrem og andre søte saker Bladgrønnsaker og salatvekster Eksempler: Løvetann, nesle, bekkekarse, skvallerkål, syrer, ramsløk, dyller, meldestokk, karve, løkurt, smørbukk, strutseving. Alle best i sitt tidligste utviklingsstadium. Nesle kan brukes nesten frem til blomstring, mens bregnen strutseving Matteuccia struthiopteris må være en fullt sammenrullet, nyfødt rullade (fig. 4). For mange vekster kan blomsterstadiet brukes når blader og stilker ikke lenger er gode i salatbollen, i supper og gryter, frityrstekt, og som pynt på mat. Eksempler: Vinterkarse, prestekrage, løvetann, knollerteknapp, kløverblomster, ramsløk, fioler, roser og nelliker. Løvetannblader til salat er tidligere behandlet av undertegnede i nr. 2/2007. Kort sagt handler det om å grave opp hele løvetannrosetten med en liten rotbit som holder rosetten samlet. Rett og slett plukke hele salathodet, ikke bare salatbladene! Skyll rosetten godt og oppbevar en stund i plastpose i kjøleskap, fremdeles med rotbiten på, før bladene fordeles i en salat. Det betaler seg å velge en løvetann med mild smak plukk rosetter med mest mulig frynsete, rufsete bladverk, og unngå de mer rundbladede, som ofte er beskere. KONSERVERING OG OPPBEVARING AV VILLE VEKSTER Frysing Hele eller hakkede, kokte bladgrønnsaker er lurt å fryse ned flatpakket i plastposer. Husk å merke posene. Blomster kan råfryses, især hvis de skal brukes til saft og søtt. Eksempler: svarthyll, mjødurt, roser, syriner, løvetann. Holdbarheten er meget lang, men løvetannblomster med hamsen på kan få litt besk smak etter et år i fryseren. Granskudd (fig. 5) til saft og sirup fryses rå, det samme gjelder bjørkeblader. Frysing av krydderurter (fig. 6): Lag isterninger stappet med hakket grønt, blomster osv. (løker, nesle, bergmynte, fioler, kløver, rognebær, ryllik, granskudd). Fig. 3. Tørkede geitramsblomster. Fig. 4. Strutsevinger Matteuccia struthiopteris som rullader. SN - 3/

12 Tørking Beste hjemme-tørkemetode er elektriske mattørkere. Lufttørking, dvs. å henge planter i bunter til tørk, må skje på et mørkt sted, gjerne inne i et luftig skap som ikke brukes. Lys er meget ødeleggende for kvaliteten, og lufttørking tar mange dager. Ikke heng krydderbunter til tørk på kjøkkenet! Tørking i stekeovn, på rist over varmekilder, over badegolv m.v. gir varierende kvalitet. Uansett metode er varme og sirkulering av luft et absolutt krav for en trygg og perfekt tørkeprosess. Se for øvrig min artikkel om tørking av sopp i nr som er like aktuell for tørking av vekster. Granskudd, nesle, skvallerkål, mjødurtblomster, geitramsblomster, svarthyllblomster, kløverblomster og ryllikblomster er særlig fine å tørke. Bekkekarse, derimot, mister smak og konsistens. Fullt utsprungne blomster av løvetann og mjødurt blir til hhv hvite fjon og gult støv plukk derfor stadiet mellom knopp og begynnende blomstring. Oppbevaring av tørkete vekster bør skje tørt og mørkt, og ikke for varmt. Tett emballasje, gjerne mørk. En god løsning: Papirposer med tørket materiale (husk å merke!) legges i en mørk plastsekk og gjerne en plastsekk til utenpå! Sekken oppbevares så tørt som mulig. Bruk av tørkede blomster I vaffelrøre, brøddeiger, kaker, blomstersmør, supper (fig. 7), og til te og saft. Vidunderlige blomstereliksirer g tørket mjødurt, svarthyll eller geitrams, 1 liter kokende vann, 1 kg farin, 25 g sitronsyre. Slå vannet over de andre ingrediensene og rør til sukkeret er oppløst. La stå og trekke på kjølig sted 2-5 dager. Sil av væsken, dvs. saftkonsentratet, som nå kan blandes med vann etter smak, f eks 1 del saft og 6-8 deler vann. HØSTING AV SOPP Plukke-emballasje (soppkorg, flatbunnet eske, grønn ifco-kasse o.l.) (fig. 8 og 9) Legg avispapir eller et tynt håndkle i bunnen. Dette vil absorbere fuktighet hvis soppen er litt våt. Noen små jordbærkurver eller papirposer til spesielle funn er også lurt å ha med. Bruk kniv med knallfarget skaft, slik at den synes i skogbunnen når du legger den fra deg et øyeblikk eller når du har mistet den i terrenget. Lakkpensel eller selvlaget sisalbørste (fig. 10) er de mest effektive børsteredskapene. Soppkniv med børste på er greit, men børsten er for liten når soppene er store og mange. Fig. 5. Nyplukkede skudd av gran Pica abies. Fig. 6. Fryst vill gressløk Allium schoenoprasum. 12 SN - 3/2010

13 Sopp skal ideelt sett plukkes i tørrvær, men dette gjelder ikke for bergenserne, lærte jeg i Bergen sist høst! Grovrens soppen i skogen. Skjær vekk alt som er markspist. Kast all sopp som tydelig avviker fra det normale; det være seg form, konsistens, smak eller lukt. Sett soppkorgen i skyggen av et tre når du plukker i varmt solskinn, sopp må ha det mest mulig kjølig. Oppbevar aldri ferdigplukket sopp i bagasjerommet i en solvarm bil lagre den heller på skyggefull plass utenfor bilen mens du plukker videre. Super rensemetode hjemme: Spre alt utover på et stort badehåndkle, da faller rusk og rask av og småkryp piler vekk. Er soppen blitt våt av regnvær, legger du også et håndkle over fangsten, klapper varsomt over det hele, og snart har du ren og tørr nok sopp. Oppbevaring av fersk sopp Ideell lagringstemperatur for fersk sopp er 2-5 C. Fersk sopp skal ikke vaskes, til nød en rask skylling. Generelt bør sopp spises innen et døgn eller to etter plukking, avhengig av soppart, tilstand, håndtering og oppbevaringsmåte. BEHANDLING OG KONSERVERING AV SOPP Rå sopp inneholder stoffer som kan være skadelige for mennesker. Sopp som skal spises må derfor behandles først. For noen arter holder det med å steke eller koke soppen, for andre trengs avkoking. Avkoking (forvelling) Kok sopp i rikelig med vann i noen minutter, hell så av vannet og skyll soppen i rent vann før den tas i bruk. Kast kokevannet. Fremgangsmåten brukes overfor de arter som må avkokes for å kunne spises. Konsultér soppbøkene! Du kan redusere mengden av radioaktivt cecium med opptil 90 % ved avkoking i 5 minutter. Sammenkoking Skjær soppen i biter og legg i tørr kjele over middels varm plate. Dersom soppen er meget tørr, sleng i litt vann så den ikke svir seg fast i kjelen. Soppen avgir snart sin egen væske og får syde i dette til det meste er kokt inn. Soppen er nå klar for videre tillaging, eller kan fryses ned, med eller uten væske. Sopp kan oppbevares tørket, hermetisert, dypfryst, melkesyrnet, saltet og lagt ned på olje, under fettlokk osv. Holdbarheten varierer fra noen uker til flere år. Riktig tørket sopp holder seg god og spiselig i 10 år dersom den oppbevares i tett emballasje, mørkt og helst kjølig. Men selv i romtemperatur holder den seg bra noen år, men blir litt besk. Fig. 7. Blomsterpyntet ellevill urtesuppe. Fig. 8. Soppkorgen min. Fig. 9. Grønn ifcokasse. SN - 3/

14 Tørking av sopp Tørking er den enkleste og rimeligste måten å ta vare på soppen på. Luft- og soltørking passer best i varmt, tørt klima på andre breddegrader. Best resultat fås med et elektrisk tørkeapparat. Børst soppene rene for jord. Tynnkjøttet sopp, som traktkantarell, tørkes hele eller flerres i to. Husk å fjerne mosedotten nederst på stilken hvis du ikke har gjort det i skogen. Små kantareller tørkes hele (fig. 11), mens de store kløves i to eller fire. Massive arter som steinsopp (fig. 12) deles i halv centimeter tykke skiver. Ikke skjær tynnere, da fliser det seg lett. Skjær av stilken og skiv den på langs. Behold rørlaget på undersiden av hatten og skjær den i skiver. Er hatten veldig stor, deles den i to før den skives opp. Legg ett lag sopp på tørkebrettene du bruker, enten det skal i stekeovn eller på tørkeapparat. Flere lag på hverandre tørker dårlig, og man kan risikere at det begynner å gjære eller råtne i stedet for å tørke. Ideell tørketemperatur for sopp er C, og ikke over 50 C. Ferdigtørket sopp skal ha en mest mulig sprø, kjeksaktig konsistens. Tørking av sopp som metode ble for øvrig grundig behandlet i artikkelen Tørre saker i nr Frysing av sammenkokt sopp Frys ned flatpakket sopp, da er lett å brekke av en bit når du trenger sopp straks og ikke kan vente på at en tjukk sopp-isklump skal tine. Flatpakket sopp vil si å klappe ut soppmassen i plastpose, fryse inn på noe flatt, for eksempel en fjøl, og lagre i stabler etterpå. Råfrysing av sopp Holdbarheten på råfryst sopp er begrenset ett år for steinsopp, noen måneder for kantareller. Til råfrysing skal du bruke kun perfekt sopp i ungt utviklingsstadium. Eldre og bløte sopper blir vonde. Harde, lekre, renbørstede steinsopp med hvitt rørlag, ikke gult eller grønt, fryser du ned hele, eller delt i to hvis soppen er stor. Bruk vanlige fryseposer. Steinsopp kan også deles i 1 cm tykke skiver på langs og enkeltfryses, slik at skivene kan paneres og stekes straks de tas ut av fryseren. VIKTIG: Råfryst sopp skal ikke tines før tilberedning. Legg soppen i panne og gryte i fryst/halvtint tilstand. Tiner den helt blir den tung å håndtere og uappetittlig å se på, og smaken blir mindre god. Salting av sopp Jeg viser til Terhi Pousis artikkel om skarpe risker til mat i nr. 3/2007. Rødbrun pepperriske som er saltet, utvannet og tilberedt på ymse vis kan jeg knapt leve uten! Fig. 10. Verdens beste soppbørste av sisal. Fig. 11. Kantareller Chantarellus cibarius på tørka. Fig. 12. Super å-tørke-steinsopp Boletus edulis. 14 SN - 3/2010

15 Tid for nypesyltetøy En fin tur i høstsola og posen full av lekre, gylne nyper dette er den søte del av prosjektet. Så kommer den sure: rense nyper. I godt lag rundt kjøkkenbordet eller med et hyggelig program på radio er det bare å sette i gang. Sortér nypene: de myke i en haug for seg de kommer vi tilbake til. De faste og friske i en annen haug de skal renses. Redskap: en liten skarp kniv og en teskje. Skjær vekk toppen av de faste og friske nypene hvor restene av blomsten sitter, og del dem på langs i to eller tre båter. Bruk teskjeen til å fjerne lusene. De rensede nypene går i én kasserolle. De myke nypene renses ikke for lus, men blomsterrestene i toppen fjernes. Legg disse i en annen kasserolle og fyll på vann til det står over nypene. Kok i ca 20 minutter. Hell massen i en sikt over kasserollen med de rensede nypene og gni massen med en tresleiv eller liknende slik at pureen siler ned. Skyll massen med mer vann og fyll på slik at vannet står over de rensede nypene. Tilsett en slump sukker, men ikke for mye! Kokes i ca 20 minutter. Fylles i små plastbokser og settes i fryseren. Kan også fylles i glass, men nypesyltetøy har lett for å mugne hvis det ikke er helt sterilt. Så er det bare å hente fram denne delikatessen SN - 3/2010 utpå vinteren en gang når det er behov for en C-vitaminbombe eller litt ekstra oppmuntrende syltetøy til frokosten. Roser Tornebusker, klunger, kjubetodn, nyperoser, villroser navnet varierer fra sted til sted, og buskene vokser i det meste av landet, selv ganske høyt til fjells. Hvor mange ville arter vi har, er ikke lett å fastslå. I ulike floraer varierer antallet fra sju til 16 arter. Blant disse er forvillete hageroser regnet med. Artsbestemmelse kan være vanskelig fordi noen av våre ville roser i steinnypegruppa har et komplisert arvemønster. Det vanlige i naturen er at avkommet arver like mange kromosomer fra sitt hannlige som fra sitt hunnlige opphav. Men slik er det ikke hos disse rosene. De får sju kromosomer fra far og fra mor. Dertil kommer hybridisering, selvpollinering og innavl som kan føre til at det dannes lokale raser som skiller seg fra forekomstene i nabodistriktet. Om sommeren er buskene et vakkert syn med sine rosa, duftende blomster. Vakkert er det også når høsten kommer og de gyllenrøde fruktene pynter opp. Tja frukter? I botanikken omtales nype som en falsk frukt. Dette fordi den krukkeformete, kjøttfulle beholderen VESLA VETLESEN (tekst og foto) - 15

16 Fig. 1. Kjøttnype Rosa dumalis er vanlig på Østlandet og er en favoritt til syltetøy. ikke er dannet av fruktblader, men av den oppsvulmete blomsterbunnen. Inne i nypen ligger de harde, hvite nøttefruktene omgitt av hår som stikker og klør hvis en får dem mellom fingrene eller andre steder med tynn hud. Alle nyper er spiselige, og det er derfor ikke nødvendig å foreta en vanskelig artsbestemmelse før vi plukker dem. Men trollnype Rosa pimpinellifolia går vi forbi uten å plukke. Disse brunsvarte nypene passer ikke i syltetøy. Arten er imidlertid ganske sjelden og forekommer stort sett på Sørvestlandet. Rynkerose R. rugosa har store, runde nyper som blir tidlig myke. Da egner de seg best til å presse puré av. Arten har havnet på svartelista over uønskete planter fordi den sprer seg fra hager til strandsoner og veikanter og er blitt en trussel mot våre hjemlige vekster. Men nypene dens er likevel velkomne i gryta. (Om rynkerose hadde Anne Merethe Mathisen og Reidar Haugan en artikkel i sopp og nyttevekster nr. 4/2008). Av villrosene er kjøttnype R. dumalis (fig. 1) blant de vanligste særlig i Østlandsområdet. Den har store, avlange nyper som holder seg faste og fine utover høsten og som egner seg godt til å lage syltetøy av. Også steinnype R. canina, som er mer utbredt sør- og vestpå, har gode nyper, men de er mindre enn kjøttnypene. Begge disse og nærstående arter finnes nordover til Trøndelag. Hårete, myke nyper er ikke så fristende å rense og sylte, men fullt anvendelige til å presse puré av. Bustnype R. mollis hører til denne kategorien. Den er vanlig i den sørlige delen av landet og går nord til Troms. Kanelrose R. majalis fortjener også omtale, selv om nypene hos denne arten er små. Dette er en lav, liten busk med brune (kanelbrune!) greiner. Allerede i maijuni kan den være i blomst. Nypene modnes tidlig, og de er søte og gode. Kanelrose er vanlig i Osloregionen, mer spredt på Sør- og Vestlandet, og er den eneste av våre ville arter som vokser i Finnmark. Den går også høyt til fjells moh. i Jotunheimen. 16 SN - 3/2010

17 Tang, tare og alger som mat nytt og spennende eller tapt kunnskap? Vi er tilbake i Rogaland i år Vikinggutten Håkon og mora Frøydis er nede ved sjøen for å hente sauene. Det har vært en hard vinter som har tært på mat- og fôrlageret. Frøydis kan endelig sende sauene ned til fjæra for å beite nå på våren. Hun vet at sauene har godt av plantene som vokser i fjæra, og at dette gir sauekjøttet en ekstra god smak. Håkon ser også dette og spør mora om de også kan spise plantene. Frøydis forteller at plantene som vokser i fjæra stort sett brukes som ekstra mat til husdyra, men at hun bruker noen av dem i maten. Det er godt kjent at vikingene brukte ulike makroalger i sitt kosthold, blant annet søl Palmaria palmata (fig. 1). Var det vikingene som oppdaget nytten av algene? Sannsynligvis er bruken av tang og tare enda eldre, men vi vet at vikingene brukte tang for å spe på matlageret, og at de tygget på tang på sine tokter. I Østen har makroalger blitt utnyttet til mat i tusenvis av år, og for eksempel i Japan har behovet vært så stort at man har hatt en tangindustri (dyrking) så langt tilbake som i 14. og 15. århundre. Dette er en tradisjon som er holdt ved like helt fram til i dag. Opp gjennom historien har tang og tare hatt mange anvendelsesområder, og tre stikkord som kan nevnes i så måte er jordforbedring, aske og alginat. Jordforbedring Historisk sett har tang og tare vært brukt som gjødselressurs av SN - 3/2010 Fig. 1. Søl Palmaria palmata. kystbefolkningen. Drivtang, spesielt grisetang, og tare ble samlet i strandsonen, eller den ble høstet fersk. Den ble enten spredd direkte på åker og eng eller kompostert/ lagret med husdyrgjødsel eller torv. Aske På 1700-tallet begynte noen bønder å brenne tare. Asken fra taren ble kalt svartsalt og ble brukt til å fremstille soda (natriumkarbonat) som igjen ble brukt i produksjonen av glass. Dette ble en verdifull ekstrainntekt for bøndene. Tidlig på 1800-tallet ble det oppdaget at tareaske kunne brukes til å fremstille jod, noe som satte ny fart i tarebrenningen. Det var helst på høsten etter at dyrene var tatt hjem fra marka at tarebrenningen foregikk. Taren ble kjørt opp med hest og kjerre og lagt utover marka til tørk. Etter et par dager ble taren snudd, og etter ei uke var den ferdig tørket. Til slutt ble taren brent og asken samlet opp i striesekker. Sankingen av tare ble til slutt så omfattende at den måtte reguleres, og bøndene fikk derfor tarerett i strandsonen. KJERSTI MYHRE (tekst og foto) - Alginat I dag er fremdeles tare en handelsvare, og den samles inn i regulerte soner av taretrålingsfartøy. Alginatet i tarebladene er rikt på ulike stoffer som blant annet brukes til tekstiltrykking og farmasøytiske produkter. Den norske stortaren Laminaria hyperborea har en 17

18 Fig. 2. Remtang Himanthalia elongata. Fig. 3. Havsalat Ulva lactuca. Fig. 4. Fjærehinne Porphyra sp. unik kvalitet i verdenssammenheng. Algefiber er et restprodukt fra alginatproduksjon som kan være aktuelt som gjødsel, fôrtilskudd til griser og mink, eller til byggematerialer. Hvor vokser så de forskjellige algene? Kysten på Vestlandet har en meget lang kystlinje med ferskt og relativt kaldt vann. Kysten her har rundt 300 forskjellige arter av det vi kaller makroalger. Dette er alger hvor de fleste er store og fastsittende og vil for de fleste se ut som planter i sjøen. Det er de også, men ikke planter i den forstand vi er vant til på land. Makroalgene har fotosyntese som landplanter, men de har ikke røtter som suger vann og næring fra jorden. Makroalgene deles i grønnalger, brunalger og rødalger. Grønnalgene vokser grunnest øverst i fjæra, så kommer hovedandelen av brunalgene fra øverst i tidevannssonen ned til et par meter under lavvann. Rødalgene utnytter lyset best og har derfor funnet sin plass dypest og mørkest av alle algene. Det er forskjell på eksponert kyst og beskyttet strand også. På eksponert kyst finner vi alger som har kraftige festeorganer og som er mer hardføre. Eksempler på sådanne er butare Alaria esculenta og stortare. På stortarestilkene er det et eget lite samfunn av alger og dyr. Her finner vi mange av de flotteste rødalgene vi har, som for eksempel eikeving Phycodrys rubens, fagerving Delesseria sanguinea og søl. Litt lenger opp i tidevannssonen finner vi de ulike tangartene. Her finner vi sagtang Fucus serratus, blæretang F. vesiculosus og ofte sauetang Pelvetia canaliculata, som sauen liker å beite på. Øverst oppe i en slik kystsone finner vi også remtang Himanthalia elongata (fig. 2), også kalt knapptang, og også slektingen til nori, som brukes i sushi, som i Norge heter fjærehinne Porphyra sp. I en beskyttet bukt finner vi gjerne store enger med grisetang Ascophyllum nodosum i tidevannssonen, og litt ned i vannet finner vi ofte havsalat Ulva lactuca (fig. 3) med sin karakteristiske knallgrønne farge. Tilbake til Frøydis og Håkon. De er ferdige i fjæra for i dag. De har hentet sauene og fått dem i hus. Samtidig har de samlet med seg en del grisetang som de skal fôre husdyra med nå frem til årets nye fôr er på plass. Frøydis har også funnet havsalat og ferske tarestilker med søl som hun vil bruke i dagens suppe nå som det er tynt med grønnsaker. Mer enn år seinere samles Jærsoppen på Tungenes utenfor Stavanger til en tur i fjæra. Temaet i dag er mat i fjæra, spesielt bruk av tang og tare. Denne gangen er det Kjersti og Lars Martin som går sammen i fjæra, ikke fordi de trenger å samle mat (den kjøpes som oftest på super n ), men fordi de er ute for å lære bort og for å lære noe nytt. I dag har nemlig Jærsoppen også fått besøk av en dame fra Japan som skal fortelle om og vise sine tradisjoner med maten fra havet. Det er rundt 20 interesserte og ivrige rogalendinger som har dukket opp i den iskalde nordvest-vinden. Det første spørsmålet er som alltid kan vi spise alt vi finner? Svaret er at ja, i 18 SN - 3/2010

19 utgangspunktet er alle algene spiselige, men det er verdt å merke seg at alger er tungt fordøyelig og at noen av dem også har en viss lakserende effekt. Dette gjelder for eksempel sagtang og blæretang. Forberedelser til tur Det er ikke krevende å samle mat i fjæra, men det er likevel ting som er verdt å tenke gjennom og å ta med seg for å få en bedre opplevelse samt et bedre resultat av høstingen. Først og fremst kan det være en god idé å planlegge turen etter når det er lavvann. På den måten kommer vi lettere til algene som vokser noe ned i vannet. I tillegg er det viktig å tenke på hvor turen skal gå. Det er dessverre slik at sjøen på mange steder er forurenset, og det sier seg selv at dette er steder som bør unngås.. Tegn på forurensning kan blant annet ses på algeveksten. Der det er mye tramgrønske, havsalat og pollpryd, kan det være et utslipp av næringsstoffer i form av avløp. Anbefalingen blir å bruke øynene og unngå utslippsledninger og båthavner. Av utstyr må man i hvert fall ha høye gummistøvler. Dersom du finner ut at dette er noe du vil holde på med mye, kan det være greit å investere i et par vadere, men vær da forsiktig når været ikke er helt på topp. Det kan være greit å være flere sammen og at én fungerer som linemann. For å få tak i algene som vokser langt ut er det nødvendig med en grovtagget jernrive og poser/isbokser å samle algene i. Hvis du er blant dem som, i tillegg til å samle mat i fjæra, også vil se hvordan livet under overflaten er, må du gå til innkjøp av en dykkemaske. For ikke å fryse må du da også ha en våtdrakt. Dette kan bli en investering for de fleste, men til gjengjeld har du da mulighet til virkelig å utforske de øverste meterne av havet (se Lars Martin på side 52). Tilbereding og bruk Alger kan fraktes i posene eller boksene hjem. Sortér og rens algene (skyll dem i rent, kaldt vann). Skal du ikke bruke dem med en gang, kan du oppbevare dem 1-2 dager i kjøleskapet. For lang tids oppbevaring kan tang og tare fryses etter en kort forvelling (kokes 2-3 minutter for så å avkjøle raskt i kaldt vann). Tørking av alger har blitt brukt langt tilbake i tiden. Algene kan tørkes i sol og vind for så å legges i tett emballasje. Man kan også bruke et mattørkeapparat. Tørkede alger har lang oppbevaringstid og bløtes kun en halv time i vann før bruk. Tørkede alger kan også knuses og brukes som smakstilsetning i fiskesuppe, ris eller som krydder til annen sjømat. Tilbake til Jærsoppens tur på Tungenes hvor vi nå er i gang med å lage mat på stormkjøkken. Junko Mudaster fra Japan er godt i gang med i tilberede dagens måltid. På menyen i dag står det salat med søl og havsalat, misosuppe med butare, samt kobbunger og albueskjell dampet i hvitløksmør. Som kraft til suppen denne dagen jukset vi litt, men som kraftbase kan man varme opp vann med tørket tare (stortare eller fingertare Laminaria digitata) til kokepunktet. Kraften kan brukes som base til for eksempel makrellsuppe. På Tungenes brukte vi butarens midtstilk i suppen. Etter en tid i ferskvann kan også bladene brukes i matlagingen. Disse kan for eksempel legges rundt fiskestykker før damping i aluminiumsfolie. Dette bringer oss rett videre til fjærehinne (fig. 4) som er en nær slektning av algen som i Japan kalles nori og brukes rundt maki (sushi). Vi ser at helsekostbutikkene i dag er fulle av kosttilskudd som inneholder alger og andre ingredienser fra havet. I tillegg ser vi at såkalte innvandrerbutikker har produkter fra havet til matlaging som er nye for oss. Med dagens økende fokus på helse og kosthold er dette en raskt voksende industri. Makroalger regnes som helsevennlig kost, rik på vitaminer og mineraler, fattig på fett og proteiner. Men er dette et nytt og uutforsket område, eller er det bare tapt kunnskap for oss i Norge? SN - 3/

20 Mine favoritter Tyttebær Vaccinium vitis-idaea. Foto: Oliver Smith. TYTTEBÆR Tyttebæra er min favoritt som jeg plukker hver høst på mitt hemmelige tyttebærsted, sier Marit Reiersen. Bæra plukkes for hånd. Når tyttebæra er plukket er det hjem for å rense. Jeg liker best å rense bæra om kveldene når det begynner å mørkne ute og lysene er på inne. Da får jeg en egen høstlig stemning som minner meg om barndommen. Det jeg ikke rører og spiser med det samme fryser jeg, både hel og rørt. Jeg koker aldri tyttebæra fordi jeg synes den da mister noe av den gode smaken. Rårørt tyttebær spiser jeg til kjøttretter, stekt fisk og fiskekaker. Med litt vaniljesukker blir den kjempegod på brød. Av tyttebæra får en også nydelig trollkrem, og så er den kjempegod å ha i eller ved siden av kaker. Marit Reiersen (Troms). Ingvild Austarheim (Oslo). Foto: Linda Shade. GAUKSYRE Gauksyren er helt suveren, sier Ingvild Austarheim. Den er lett å finne, smaker fantastisk og passer til det meste i salaten, på fisk, og som dekor på kaker. Både blomstene og bladene kan brukes. Gauksyre kan dessverre ikke kokes, fryses eller lagres på en god måte uten at smaken eller utseende forringes. Denne bruker jeg kun i sesongen mai til juni. Så her er det ikke noen behov for stell. Gauksyre Oxalis acetosella. Foto: Rolv Hjelmstad. 20 SN - 3/2010

21 Rødbrun steinsopp Boletus pinophilus. Foto: Oliver Smith. RØDBRUN STEINSOPP Ristet grovbrød med hjemmelaget leverpostei og ei halv cm tykk skive med stekt steinsopp på toppen, er det beste jeg vet, betror Calle Thorsen oss. Og hos meg er steinsoppen som oftest rødbrun. For et par år siden oppdaget jeg at på furumoene rundt Elverum var det rikelig av arten. Fråtset noen dager og sørget også for at litt kunne oppbevares. I fjor var det svartår. Baderomsgulvet skal være dekket av sopp til tørking i lange perioder. Siden det er kamp om plassen i fryseren så forsøker jeg å hermetisere litt sopp, og å legge ned noe i olje. Disse glassene gjør seg godt ved siden av boksene med tørket sopp i matkjelleren. Det som ikke er av helt topp kvalitet skal jeg forsøke å lage steinsoppeliksir/soya av. Får jeg anledning så skal jeg i alle fall ikke gjøre meg avhengig av steinsoppår hver høst for å kunne nyte denne favoritten. Calle Thorsen (Hedmark). KREKLING Krekling er kanskje ikke min absolutte favoritt i skogen, men det er en vekst som folk ofte glemmer, og det burde man absolutt ikke gjøre, påstår Jan- Tore Egge. Krekling er veldig fin å bruke til granité eller til viltsaus (f.eks. til rype). Smaken av krekling kan sies å være som en litt vassen utgave av blåbær, men den har en bitterhet som renser opp i munnen, akkurat som tanniner i vin. Det gjør at krekling passer godt i en hvilerett, f.eks. ved større viltmiddager. Det Jan-Tore Egge (Oppland). Foto: Anne M. Egge er her jeg bruker den som granité. Granité er en vannis som er litt mer kornete enn sorbet. Kreklingen kokes med sukker og vann før den siles fra. Væsken avkjøles og fryses under litt omrøring. Når man lager saus, lar man bærene koke med i sausen en stund. Så siles de fra. Smak med jevne mellomrom, for hvis det koker for lenge kan smaken bli for bitter. Jeg lærte å sette pris på kreklingens egenskaper av Arne Brimi. Hans begrunnelse for å bruke krekling i rypesausen er at rypa spiser nettopp krekling. Bærene påvirker smaken av kjøttet, så kreklingsmak i sausen står godt til smaken av rypekjøttet. Men pass på så det ikke blir for mye bitterhet. Krekling Empetrum nigrum. Foto: Rolv Hjelmstad. SN - 3/

22 Mine favoritter Kantarell Chantarellus cibarius. Foto: Sofie Grøntvedt Railo. KANTARELL Det best jeg vet er når jeg kommer gjennom skogen og plutselig får øye på noe gult nede i lyngen. En kantarell! Og der er en til. Og enda en til! Det er jo et helt felt av kantareller. Hurra, roper Inger Grøntvedt! Allerede mens jeg plukker dem, begynner jeg å tenke på hvordan jeg gleder meg til å smake på dem når jeg kommer hjem. Helst nyter jeg dem stekt med bacon og litt smør. Mer trenger de ikke. Smaken kommer best til sin rett uten for mye annet. Men hjemmebakt brød hører til. Vel hjemme børster jeg dem, steker dem og setter dem rundt omkring på kjøkkenbenken til avkjøling. Jeg koser meg med synet og lukten som fyller kjøkkenet mitt. Det jeg ikke spiser samme kveld fryser jeg ned for å kunne unne meg flere slike stunder når vinteren kommer. Inger Grøntvedt (Sør- Trøndelag). Foto: Sofie Grøntvedt Railo. NØTTEKREMLE Smaken min endrer seg etter hvert, betror Anja Helgestad oss. For tiden er nøttekremle noe av det beste hun kan tenke seg. Til lammekjøtt eller fisk finnes det ikke mye som kan måle seg med stekte nøttekremler. Det som blir til overs fryser hun ned i egen kraft og oppbevarer det i melkekartonger. Praktisk og meget godt å ty til ved senere anledninger, avslutter hun. Anja Helgestad (Akershus). Nøttekremle Russula vesca. Foto: Per Marstad. 22 SN - 3/2010

23 Sjampinjong Agaricus sp. Foto: Wenche Eli Johansen. SJAMPINJONG Sjampinjonger står øverst på Wenche Eli Johansens favorittliste. Hun kutter dem opp i store flak og sprøsteker flakene i olje. Serveres med kaldt smør på toppen til rødt kjøtt helst hjortebiff. Dersom det blir noe til overs (men det skjer visst sjelden?), da inviterer hun gjester! Og kommer ingen (men det skjer visst aldri), så blir det å fryse resten av soppen i egen kraft. Wenche Eli Johansen (Møre og Romsdal). Foto: Svein Åge Johansen. BLÅBÆR Om jeg skal velge en favoritt blant høstens nyttevekster så må det bli blåbær, sier Inger Hvidsten. De smaker så godt, vokser stort sett overalt og er så anvendelig. I tillegg har de jo positive medisinske egenskaper. Det er synd at folk ikke plukker mer, og spesielt burde man huske på å få barna med ut både etter sopp og bær, selvfølgelig. Slike naturopplevelser husker man hele livet, og jeg ser jo selv hvordan barnebarna koser seg når de er med på tur. Stor stas er det selvfølgelig også når man kommer hjem og ungene kan kose seg med nyplukket blåbær med fløte og sukker. Vefsn kommune har et rikt bærterreng, og fra områdene rundt Luktvatnet har det for eksempel hendt at vi har fått med oss flere titalls kilo blåbær. Når det plukkes såpass mye så er det naturlig nok bærplukker som brukes. Av bærene blir det både saft, suppe og syltetøy. Det fine med å lage saft er at man ikke behøver å være så nøye med å rense som når man lager suppe eller syltetøy. Inger Hvidsten, (Nordland) med blåbær Vaccinium myrtillus og barnebarn. SN - 3/

24 Sopp til farging Farging med sopp hvorfor i all verden skal man drive med det? Det er jo så mye pent garn å få kjøpt. Det kan da ikke være noe vits i å lære seg å kjenne gode fargesopper, gå i skogen, plukke sopp, lage fargebad, farge garn osv? Jeg var da også fast bestemt på at dette skulle jeg ikke drive med, selv om flere gode soppvenner gjorde det. Men så en gang ble jeg spurt om å strikke en genser av soppfarget garn for en av disse vennene. Fig. 1. Rødskivekanelslørsopp Cortinarius semisanguineus. Foto: Kristin Vigander. Fig. 2. Fløyelspluggsopp Paxillus atrotomentosus. Foto: Oliver Smith. Strikkelønnen var soppfarget garn til eget bruk. Det var da jeg plutselig skjønte vitsen med hele prosessen. Garnet som er farget med sopp får så vakre farger, alle fargene kan brukes sammen, og fargene harmonerer på en helt spesiell måte som det syntetisk fargede garnet ikke gjør. Samtidig er dette en hobby som gjør at sesongen for soppsanking kan utvides betydelig. Når man da tar med fargingen, for ikke å snakke om strikkingen, kan man faktisk få soppgalskapen til å vare hele året. Sanking av fargesopp Når man skal nærme seg en slik hobby kan man glede seg over at man med sopp-plukking til farging, i motsetning til om man plukker til spising, ikke trenger å være 100 % sikker på hva man plukker. Det verste som kan skje er at garnet ikke får farge, men da kan man jo bare farge det om igjen. Det er imidlertid ikke vanskelig å lære seg noen gode fargesopper. Når man plukker sopp til farging er det heller ikke så nøye med kvaliteten som når man skal plukke til spising. Det er imidlertid viktig å legge fargesoppen for seg. Flere av fargesoppene er giftige. Mange arter Jeg kan ikke her gå inn på alle de forskjellige soppene som inneholder pigmenter som fester seg på ulike typer tekstiler, men noen få arter kan nevnes. For eksempel gir de modne, utvokste rørene på steinsopp Boletus edulis fin farge. Den er god som mat, men rørlaget er mindre lekkert. Sandsopp Suillus variegatus er også en utmerket fargesopp. Her spiser jeg de små og faste. De markspiste og litt bløte går til farging. Min yndlingssopp til farging er dog rødskivekanelslørsopp Cortinarius semisanguineus (fig. 1). På hjemmesiden til forbundets Forum for soppfargere (www.soppognyttevekster.no/default. aspx?id=1102), under Fargesopp og produkter, er det et bilde av mitt sjal som er farget med denne soppen. Her er det også beskrivelse av rødskivekanelslørsopp. En annen sopp jeg har lyst å anbefale er fløyelspluggsopp Paxillus atrotomentosus (fig. 2). Den gir vakre grønne farger på jernbeiset garn. Det er videre et utall av kjuker og andre hattsopper som gir flotte farger. Noen er svært vanlige og andre sjeldnere. MARGRETHE STEENBERG 24 - SN - 3/2010

25 Fig. 3. Ferdig soppfarvet garn. Foto: Inger Lagset Egeland. Oppbevaring Jeg pleier å tørke fargesoppene mine, men det går også fint an å fryse dem. Det avhenger av fryserkapasiteten. Min erfaring er at det fort blir for fullt i fryseren. Selvfølgelig kan man farge direkte med fersk sopp, men i soppsesongen er det ofte for travelt til å skulle farge i tillegg. Det er jo ofte slik at en sopptur gir både mat- og fargesopp. Da er det viktigst å få tatt vare på matsoppen først. Fargeprosessen Selve fargeprosessen er ikke vanskelig å lære seg, og i prinsippet koker man ut soppen i vann i omtrent en time. Deretter siles suppen og garnet farges en times tid. For at fargen skal feste seg bedre til garnet må dette beises på forhånd. Beisingen innebærer at garnet behandles med en oppløsning av metallsalt. Vi benytter aluminium (alun), tinn og jern. I tillegg benyttes saltene vinsten og glaubersalt. De ulike beisene gjør at samme sopp gir ulik farge eller fargenyanse. Kjemien bak er imidlertid ikke alltid like enkel. I ull og silke er det proteinet som tar opp fargepigmentene. Syntetiske fibre og bomull/lin krever spesialkunnskaper for at fargen skal sette seg og bli varig. For dem som ønsker å fordype seg henvises det til kurs som holdes med soppfarging som tema eller til litteratur om emnet. En forholdsvis nylig utkommet bok er for eksempel Färgsvampar & svampfärgning av Hjördis Lundmark og Hans Marklund (ISBN ). Denne boken tar opp de fleste sider ved soppfarging og er for øvrig anmeldt av Klaus Høiland i sopp og nyttevekster nr. 1/2010. Videre kan man finne mye informasjon ved å gå inn og søke på nettet. Jeg har hatt umåtelig stor glede av denne hobbyen. Det soppfargete garnet (fig. 3) er til stor strikkeinspirasjon når det henger der ferdig farget og minner meg om flotte soppturer og hyggelige soppvenner. Nye fargefrelste soppelskere ønskes herved velkommen i klubben! SN - 3/

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund sopp og nyttevekster årgang 6 - nummer 3/2010 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund AUGUST INNHOLD årgang 6 - nr. 3/2010 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20,

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012

Enkel innføring i sopp og sopplukking. Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Enkel innføring i sopp og sopplukking Godlia vinklubb Onsdag 12. september 2012 Om sopp En av de største organismegruppene, ca. 1,5 mill. arter i hele verden (anslag) 100 000 kjente for vitenskapen Fleste

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster

Lørdagsverksted 24. mai 2014. Ville vekster i byen. Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster Lørdagsverksted 24. mai 2014 Ville vekster i byen Her finner du oppskrifter og mange gode tips til sanking av ville vekster VELKOMMEN TIL DEN VILLE OG SPISELIGE BYEN Av faglig ansvarlig Andreas Viestad

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley

spiskammer Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley fra Naturens spiskammer E Anne Mæhlum, Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley 003 Innhold Forord 008 Sanking av ville vekster 010 Før du starter turen! 011 Om boken 013 Sankeutstyr og oppbevaring 014 Sankekalender

Detaljer

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp!

Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Utematkurs 4. november 2015 en liten jukselapp! Tekst: Bjørn Godal Foto: Maria Almli Bål til matlaging For å få et godt matlagingsbål trenger du god ved. Finkløyvd eller relativt tynn, tørr ved gjør at

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig Giftig Dødelig giftig TAKK! En takk til de som har gitt tillatelse til å bruke bildene: Kristin Vigander (http://www.kristvi.com/flora/)

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2011 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger, én medlemsforening mer enn

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen.

Bruk ledig tid til å plukke av alt fiskekjøttet, og samle dette i den store kjelen. Oppskrift og detaljert framgangsmåte Arnstein s fiskegrateng Det var nylig (jan. 09) tilbud (kr 59,90/kg) på fersk lofotskrei her jeg bor (Skien), og som den fiskeelskeren jeg er, kjøpte jeg 8 kg. De fleste

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Oppskrifter på fristende julegodteri

Oppskrifter på fristende julegodteri Brownies med karamell Oppskriften passer til ca. 6-8 personer Oppskrifter på fristende julegodteri 100 g mørk sjokolade 2 egg 2 dl sukker 1 dl hvetemel 1 dl kakaopulver 1 knivsodd salt 1/2 ts bakepulver

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner

HØS. Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner HØS inspirasjon Høst inn fra hagen Aktiviteter sammen med barna Plommer i bøtter og spann Forbered deg til våren! Din lokale gartner TA FOR DEG AV HØSTEN Sett deg ned i en blåbærtue og spis deg mett og

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Krydderurter minileksikon

Krydderurter minileksikon Krydderurter minileksikon Generelt om bruk av ferske urter Vær raus med krydderurtene så drar du nytte av alle de gode antioksidantene i tillegg til de mange spennende smakene. Bruk gjerne dobbel mengde

Detaljer

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013

NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 NYHETER SEPTEMBER 2013 N 03 2013 September Nyheter! Her finner du alle våre spennende nyheter i september. Vi håper du lar deg friste til å prøve nyhetene våre som vi tror både dere på kjøkkenet og spisegjestene

Detaljer

jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver

jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver jul Skap god stemning med pynt som smaker, og bakte gaver 2 Julen er nok den tiden på året da vi koser oss aller mest sammen med dem vi er glad i. Her finner du mange gode ideer til hyggelige aktiviteter

Detaljer

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com

Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com HOT DRINKS Møt vinteren med noe varmt i koppen marche-restaurants.com Ta med & lag selv Aromatisk te Te med appelsin og mynte Ingredienser til 1 tekopp: V appelsin 1 kvist frisk mynte 250 ml vann 1 ss

Detaljer

Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010

Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010 Hjemmelaget vin! Mette & Lars 2010 Hvordan gjør vi det? Plukk bær/frukt Rens Frys og tin Knus og tilsett gjær Press ut råsaften fra bærmassen Tilsett sukkervann Gjær og stikk om Tapp på flaske og lim på

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

HVORDAN BEVARE FERSKE URTER Noe så enkelt som ferske urter kan løfte matretten fra middelmådig tirsdagsmiddag til et gastronomisk høydepunkt.

HVORDAN BEVARE FERSKE URTER Noe så enkelt som ferske urter kan løfte matretten fra middelmådig tirsdagsmiddag til et gastronomisk høydepunkt. HVORDAN BEVARE FERSKE URTER Noe så enkelt som ferske urter kan løfte matretten fra middelmådig tirsdagsmiddag til et gastronomisk høydepunkt. For mange virker det dog både dyrt og bortkastet å kjøpe en

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Iskremmaskin IT015513. Bruksanvisning

Iskremmaskin IT015513. Bruksanvisning Iskremmaskin IT015513 Bruksanvisning Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Deler (Pic.01): 1. Hovedenhet 2. På-/Av-bryter (O/I) 3. Drivaksel 4. Gjennomsiktig lokk 5. Låseklemme

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl

Julemat. Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Julemat Med tips og oppskrifter av Edgar Ludl Økologisk frilandsgris smaken av norsk natur Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt Hans Runar og Gry Beate Knapstad, gründere av

Detaljer

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det

Godt kjøtt kan fort få en tragisk skjebne hvis det K J Ø T T P Å Så mye kjøtt skal du beregne Kjøtt uten bein...150-200 g/porsjon Kjøtt med litt bein...200-250 g/porsjon Kjøtt med mye bein...ca. 300 g/porsjon Merk at det er per porsjon og ikke per person.

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg

Vegetarbloggen.com. Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58. Jippi! Baking. uten egg Vegetarbloggen.com Mari Hult mari@nufsaid.no 95 11 57 58 Jippi! Baking uten egg Oslo Vegetarfestival 2012 Sitronkake Ingredienser Kakebunn Lemon curd Pynting og montering 3 sitroner 3,5 desiliter soyamelk

Detaljer

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ

150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ Oppskrift 42-49 150 OPPSKRIFTER FRA NESTLÉ 42 GRANATEPLE MORGENKICK 1 granateple 1 glass bringbærcultura 2 ss FITNESS Rens ut frøene fra granateplet og ha det i en bolle. Hell i bringebærcultura og topp

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest

Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest Behandling, bevaring og tilbereding av vilt, i felt og til fest Foredrag for Nordenfjeldske Fuglehund Klub 19.10.2010 Ole Andreas Underland Red NFK: Presentasjonen er forkortet og bearbeidet for å kunne

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Friske fristelser i NORGE

Friske fristelser i NORGE Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com * HVAM URTETID LIER SØR*/NORD HOLMESTRAND Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge VESTBY RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM

INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM ekte marsipan MANGE MULIGHETER 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. INSPIRASJON, OPPSKRIFTER OG TIPS FINNER DU PÅ WWW.ODENSE-MARSIPAN.COM 50% M A N D L E R Ekte marsipan, ekte nytelse. én marsipan

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Fem enkle puréoppskrifter for de minste. med mesterkokk Tom Sjöstedt. Alt for måltidet med Bambino

Fem enkle puréoppskrifter for de minste. med mesterkokk Tom Sjöstedt. Alt for måltidet med Bambino Fem enkle puréoppskrifter for de minste med mesterkokk Tom Sjöstedt Alt for måltidet med Bambino Wallenberger Kalvekjøttdeig, potet, fløte, erter 1. Skrell poteter og del i biter. Legg over i en kjele,

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet

periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter

MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER. Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter MULTI-COOKER -OPPSKRIFTER Gå til kitchenaid.eu for flere oppskrifter FRANSK KYLLINGGRYTE 4 skiver bacon, grovhakket 2 kyllingpølser 1 ss olivenolje 35 g hvetemel saltflak og nykvernet sort pepper til å

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM

Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com. marche-restaurants.com. Si at du liker Marché! facebook.com/marcherestaurantsnorge HVAM Friske fristelser i NORGE Du finner alle våre restauranter på: marche-restaurants.com! E G R O N V A K A EN SM lv Norge som Spesialiteter fra du kan lage se HVAM LIER SØR VESTBY HOLMESTRAND RYGGE ØST/VEST

Detaljer

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tradisjonell skreimølje ca. 1 kg fersk skrei/torsk i skiver 1 dl salt 2 l vann hel svart pepper Rogn 1 rogn av skrei/torsk, ca. 400 g 1 l vann 2 ss salt Lever ca.

Detaljer

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012

Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Årsberetning for Norges sopp- og nyttevekstforbund 2012 Generelt om forbundet Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som organiserer i alt 30 medlemsforeninger. Valdres sopp- og nyttevekstforening

Detaljer

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015

Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 Planleggingsdag ved Presttrøa barnehage 13. august 2015 I en barnehage der friluftsliv og uteaktivitet er en stor del av hverdagen, passer det godt med planleggingsdager ute i det fri. Presttrøa barnehage

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning Dampkoker FF-0401 Bruksanvisning Innholdsoversikt 1. Introduksjon om dampkokeren 2. Bruk 3. Rengjøring og vedlikehold 4. Tips og informasjon 5. Sikkerhetsanvisninger Tekniske data Modell: FF-0401 Inngangsspenning:

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14)

Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) Kylling med ananas og kokosris (Onsdag 17/9 14) ENKEL 20 40 MIN Ris kokt i kokosmelk får en deilig, eksotisk smak som passer godt til kylling. Stekt ananas med kokos setter prikken over i-en. 4 Porsjoner

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage Oppskriftshefte Internasjonal mat Kjøttdeig med grønnsaker (dobbel porsjon) 1 kg kjøttdeig 4 gulrøtter 1 purreløk 4 paprika (forskjellige farger) 1 stk løk 1

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Lag deilige retter med egg!

Lag deilige retter med egg! Vær med på å feire Verdens eggdag fredag 10. oktober: Lag deilige retter med egg! Egg i hele verden Egg spises over hele verden, i alle kulturer, i fattige såvel som i rike land. Egget gir menneskekroppen

Detaljer

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus

Smak & Eleganse. oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Smak & Eleganse oksesjysaus kyllingsjysaus svinesjysaus Kyllinglår med ris og ratatuolli 10 stk kyllinglår TORO Parboild Ris 65 g TORO kyllingsjysaus pastøs 1 l vann olivenolje 1 stk squash 1 stk aubergine

Detaljer

I april har vi Vi startet april på samme måte som vi avsluttet forrige måned med å lage påskepynt. Mange av barna var veldig engasjerte i denne prosessen, og de gikk ivrig i gang med å lage forskjellig

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken

BRUN DUNK. Slik reduserer du vond lukt om sommeren STAVANGER KOMMUNE. Dette skal ikke oppi den brune dunken. Dette skal oppi den brune dunken Du trenger ikke bruke bioposer til alt Tørt matavfall (brød, skorper ol.), potteplanter, blomster og hageavfall kan du kaste rett i den brune utedunken. Vått matavfall kan du pakke inn i avispapir før

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen

Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Uteskole om vannets kretsløp og insektene i skogen Hovin skole har unike muligheter for å ha undervisning utendørs. I vår var prosjektet Klima, Miljø og Livsstil sammen med 1. og 2. trinn på Kælahaugen,

Detaljer

ekte italiensk kjærlighet

ekte italiensk kjærlighet Gi hverdagen et lite dryss av ekte italiensk kjærlighet Den italienske kjærligheten. Du kjenner den når du lar en bit Reggiano smelte på tungen. Gjennom flere års lagring modnes osten og smaken kan fortone

Detaljer

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN

FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN FUSILLI MED BARILLA ARRABBIATASAUS, TORSK OG SVARTE OLIVEN 400 g Barilla Fusilli 400 g Barilla Arrabbiatasaus 200 g torsk 50 g svarte oliven uten sten en bunt persille, hakket olivenolje Kok opp vann i

Detaljer

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur EMNEKURS 18. april 2015 PRIMITIV MAT Kan være både avansert og enkelt Alternativer til pølse på pinne Mat på leir og tur Maten er fra 30 år i 1. Øyestad speidergruppe Even Spiggersoppe a la Skauholmen

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere

NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1. Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 1 Julemat for allergikere NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 2 2 NAAF oppskrifthefte jul 06 25-10-06 13:32 Side 3 Julen er en tid for å spise

Detaljer

MARSIPAN. FRISTELSER med tips, konfekt og lekre oppskrifter. www.odense-marcipan.com

MARSIPAN. FRISTELSER med tips, konfekt og lekre oppskrifter. www.odense-marcipan.com MARSIPAN FRISTELSER med tips, konfekt og lekre oppskrifter www.odense-marcipan.com ODENSE Ekte inneholder hele 50 % mandler og er perfekt til baking, desserter og konfekt. Forholdet mellom mandler og sukker

Detaljer