Høyres håndbok HØYRES HÅNDBOK 2008 STORTINGSSESJONEN NR 2. I serien Høyres Bibliotek er tidligere utkommet:

Transkript

1 I serien Høyres Bibliotek er tidligere utkommet: 1/99 Høyres landsmøte /99 Høyres Håndbok /99 Forlengs inn i fremtiden 1/00 Høyres Håndbok /01 Høyres Håndbok /02 Høyres Håndbok /03 Høyres Håndbok /04 Høyres Håndbok /05 Høyres Håndbok /06 Høyres Håndbok /07 Høyres Håndbok 2007 HØYRES HÅNDBOK 2008 Høyres håndbok 2008 STORTINGSSESJONEN Høyres Hovedorganisasjon Stortingsgaten 20 Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Tlf Faks politikk@hoyre.no NR 2. NR Frihet Ansvar Mangfold

2 HØYRES HÅNDBOK 2008 Høyres håndbok 2008 er et politisk oppslagsverk. Den er strukturert for å hjelpe leseren med å finne raskt frem til de ulike hendelsene som har preget norsk politikk det siste året, med vekt på det som er skjedd på Stortinget. Utgaven for år 2008 tar for seg vesentlige saker og begivenheter av politisk interesse fra og med juli 2007 til og med juni 2008, inkludert valgkampen og kommune- og fylkestingsvalget Kapitlene er ordnet etter temaområde, slik oversikten på side 2 og 3 viser. Bak i boken finnes det et stikkordregister. Kildehenvisninger finnes ved slutten av hvert kapittel. Redaksjonen for Høyres håndbok 2008 har bestått av rådgiverne i Høyres stortingsgruppe: Lars Andreas Lunde (redaktør) Nina Ledsten (redaksjonssekretær) Allon Groth Amund Drønen Ringdal Anita Sundal Skjøstad Anniken Hauglie Astrid Arnslett Audun Halvorsen Birgitte Jordahl Lisland Christina Wist Eirik Kollerøy Hans Kristian Hogsnes Ingrid Paulsen Julie Christiansen Kristin Holm Paal Pedersen Terje Strøm Thor Kleppen Sættem Torbjørn Sølsnes

3 KAPITTELINNDELING De politiske partier 1. Høyre s Arbeiderpartiet s Fremskrittspartiet s Kristelig Folkeparti s Senterpartiet s Venstre s Sosialistisk Venstreparti s. 22 Den parlamentariske situasjon 1. Den parlamentariske situasjon s Stortingets kontroll med regjering og forvaltning s Grunnlovsforslag s. 43 Familie-, helse- og sosialpolitikk 1. Barn og familie s Helsepolitikk s Eldrepolitikk s Funksjonshemmede s Sosialpolitikk s Trygd s Alkohol- og narkotikapolitikk s Forbrukerpolitikk og likestilling s. 91 Kultur, media og utdanning 1. Skolepolitikk s Høyere utdannelse og forskning s Kulturoppgavene s Mediepolitikk s. 107 Kirken 1. Kirken s. 111

4 Forsvars- og utenrikspolitikk 1. Europapolitikk s Forsvaret, sikkerhetspolitikk og NATO s Utenrikspolitikk s Utviklingspolitikk s. 128 Kommuner og samferdsel 1. Fylker og kommuner s Høyrepolitikk i kommunene - eksempler s Boligpolitikk s Transport og kommunikasjon s Samer og nasjonale minoriteter s. 169 Lov, rett og flyktningepolitikk 1. Rettsvern s Personvern s Innvandring og integrering s. 182 Næringspolitikk 1. Næringspolitikk s Fiskeripolitikk s Landbrukspolitikk s Skipsfart s. 210 Energi- og miljøpolitikk 1. Energi - elektrisk kraft s Olje og gass s Miljø s. 227 Økonomisk politikk 1. Hovedlinjer i den økonomiske politikken s Statsbudsjettet s Skatter og avgifter s Pensjonsreform s Finansnæringen s Eierskap i norsk næringsliv s Konkurransepolitikk s Arbeidsmarkedet s Modernisering av offentlig sektor s. 297

5 D E P O L I T I S K E PA RT I E R HØYRE Muligheter for alle For Høyre var det viktig å understreke at valget høsten 2007 var et lokalvalg. Et lokalvalg handler om å velge mellom ulike lokale løsninger og ulike lokale kandidater. Høyre hadde dyktige og profilerte kandidater i landets kommuner og fylker. Å markedsføre disse bidro til at valget ble et lokalvalg, og til en god oppslutning for Høyre. Høyres fremste politiske mål er å legge til rette for at alle mennesker får muligheter til å utvikle sine evner, til å utnytte sitt potensial og til å leve et liv de finner meningsfylt. Mangfoldet blant menneskene i Norge er vår største ressurs. I mangfoldet kan vi utvikle fellesskap, velferd og et varmt samfunn. Det forutsetter at vi respekterer menneskers mulighet til å være seg selv, til å treffe sine egne valg, til å utnytte sine egenskaper og muligheter og til å ta ansvar for seg og sine. Derfor bygger Høyre sin politikk på tillit til det enkelte mennesket. Derfor vil Høyre gi muligheter for alle. Valget av politiske hovedsaker for valgkampen ble tatt ut fra en ambisjon om at hele partiet fra lokalforeningen til partiledelsen skulle markedsføre sakene offensivt og intenst gjennom hele valgkampen. Med dette opplegget fikk partiet og budskapet en større gjennomslagskraft i massemediene og blant velgerne. Hovedsaker i valgkampen For et parti som mener at gode samfunn skapes nedenfra er det selvsagt å være tydelig på at lokale utfordringer krever lokale løsninger, og at det lokale budskapet fra den lokale Høyreforeningen derfor er viktigst. Dette betydde imidlertid ikke at Høyre ikke skulle velge ut noen sentrale hovedsaker og ha et sentralt hovedbudskap. Det ble i valg av sentralt budskap lagt vekt på å ha rom for, og understreke betydningen av, lokale forskjeller. For å kunne underbygge ulike lokale hovedbudskap ble det besluttet å velge hovedsaker som dekker de viktigste utfordringene vi møter i byer og andre lokalsamfunn. 4

6 Høyre gikk til valg på følgende hovedsaker: 1. Kunnskap i skolen 2. Kvalitet i omsorgen 3. Trygge lokalsamfunn Valgresultatet Høyre fikk et valgresultat på landsbasis ved valgene til kommunestyrene på 19,3 pst. Dette var en fremgang på 1,1 prosentpoeng i forhold til kommunestyrevalget i Ved fylkestingsvalget fikk Høyre et resultat på landsbasis på 18,8 pst., hvilket var en fremgang på 0,9 prosentpoeng i forhold til fylkestingsvalget i På landsbasis gjorde Høyre dermed et bedre valg både til kommunestyrer og fylkesting enn i Resultatet var også betydelig bedre enn stortingsvalget i Høyre fikk ved valget 1627 kommunestyrerepresentanter. Det er 74 flere enn i Etter konstitueringene i fylkesting og kommunestyrer 2007 fikk Høyre 80 ordførere, 2 byrådsledere, 6 fylkesordførere, 55 varaordførere og 1 fylkesvaraordfører. 42 pst. av landets innbyggere bor i en kommune med ordfører eller byrådsleder fra Høyre. Høyre fikk ved kommunestyrevalget høyest oppslutning i Akershus, tett fulgt av Buskerud, Vestfold, Oslo og Rogaland. Størst fremgang hadde Høyre i Vestfold, med 8,5 prosentpoeng i forhold til 2003-valget. Høyre gjenerobret plassen som nest største parti ved fylkestingsvalget fra Fremskrittspartiet, selv om kun 4455 stemmer skilte partiene på landsbasis. Høyre gikk frem i alle fylker, med unntak av Finnmark, Møre og Romsdal og Sør- Trøndelag. Størst fremgang hadde Høyre i Vestfold (+4,8 prosentpoeng) og Rogaland (+2,2 prosentpoeng). Høyres landsmøte Høyres landsmøte ble avholdt siste helgen i april På landsmøtet ble nytt prinsipprogram vedtatt, i tillegg til uttalelser og resolusjoner på følgende tema: Frafall i skolen gir tapte muligheter Økt selvråderett mindre statlig overstyring Et sterkt forsvar for fremtiden Fjern arveavgiften Norge trenger en klimavennlig og nytenkende samferdselspolitikk 5

7 D E P O L I T I S K E PA RT I E R ARBEIDERPARTIET Kommune- og fylkestingsvalget 2007 Arbeiderpartiet gjorde i september 2007 et av sine aller dårligste lokalvalg i nyere tid. Partiet gikk ved kommunevalget likevel frem fra 27,5 pst. i 2003 til 29,6 pst. Fremgangen må sees i sammenheng med at Sosialistisk Venstreparti i praksis ble halvert fra 2003 til Arbeiderpartiet gjorde det dessuten svakere i lokalvalget enn i stortingsvalget i 2005, hvor det fikk en oppslutning på 32,7 pst. 1 Arbeiderpartiet gikk til valg med slagordet Alle skal med. Partiet definerte eldreomsorg, heldagsskole, lokalt klimaansvar og flere heltidsstillinger og mindre deltid som sine fire hovedsaker. 2 Arbeiderpartiet forsøkte å gjenta det retorisk og ideologisk betonte budskapet fra stortingsvalget i 2005 om at kampen sto mellom velferd og skattelette. Partisekretær Martin Kolberg slo dessuten fast at lokalvalget skulle være en folkeavstemning over det rødgrønne regjeringsprosjektet. Strategien og retorikken lyktes i langt mindre grad enn to år tidligere (se Høyres håndbok 2006). Arbeiderpartiet fikk etter valget 179 ordførere, 113 varaordførere og 8 fylkesordførere. Partiet hadde på sitt landsmøte gjort det klart at målet var å erobre makten i storbyene. 3 Dette målet ble ikke nådd. Arbeiderpartiet klarte verken å vinne Oslo, Bergen, Stavanger eller Drammen, men beholdt makten i Trondheim etter et meget godt valg der. 37 pst. av Norges befolkning bor nå i en kommune styrt av en Apordfører. 4 Oppslutning på meningsmålingene Gjennom høsten 2007 lå Arbeiderpartiets oppslutning på i overkant av 30 pst., mens den gjennomsnittlige oppslutningen på meningsmålingene fra desember og utover våren lå under 30 pst. De siste målingene før sommeren 2008 viste imidlertid et markert (og på noen målinger dramatisk) fall for partiet, og det fikk i juni en gjennomsnittlig oppslutning på 26,4 pst. 5 6 Utviklingen må bl.a. ses i sammenheng med generell uro rundt Regjeringen, bytte av statsråder, sterk kritikk for håndteringen av spørsmålet om bygging av et nytt sykehotell ved Radiumhospitalet, en uryddig prosess knyttet til utnevnelsen av

8 nytt barneombud, økte bensinpriser, en stigende rente og et generelt inntrykk av at Regjeringen har sviktet i forhold til sine valgløfter. 6 Landsmøtet På Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo april 2007 ble Jens Stoltenberg (Oslo) gjenvalgt som leder, Helga Pedersen (Finnmark) ble valgt til ny nestleder og Martin Kolberg (Buskerud) gjenvalgt som partisekretær. 7 Partiets neste landsmøte avholdes i Oslo april Hill-Marta Solberg (Nordland) er parlamentarisk leder og Olav Akselsen (Hordaland) parlamentarisk nestleder. Politisk utvikling Arbeiderpartiets programarbeid ledes av nestleder Helga Pedersen. Foreløpig har partiet fått mest oppmerksomhet for programkomiteens vurderinger om skatt (at økte skatter bare vil ramme folk flest), at matmomsen bør økes til samme nivå som for andre varer og at barnetrygden bør behovsprøves. 8 Media har lagt merke til at en rekke sentrale politikere som regnes som Stoltenbergs nærmeste støttespillere av ulike grunner er på vei ut av politikken. Karl Erik Schjøtt-Pedersen (Finnmark) er i dag statssekretær og stabssjef ved Statsministerens kontor, og har takket nei til renominasjon til Stortinget. I Stortinget har både parlamentarisk leder Hill-Marta Solberg (Nordland) og parlamentarisk nestleder Olav Akselsen (Hordaland) gitt samme beskjed til sine fylkespartier. Solberg skal bli fylkesmann i Nordland ved utløpet av valgperioden. Også Sylvia Brustad (Hedmark), Bjarne Håkon Hanssen (Nord-Trøndelag) og Karita Bekkemellem (Møre og Romsdal) regnes som viktige støttespillere for Stoltenberg. Både Brustad og Bekkemellem har takket nei til renominasjon, mens Hanssen teller på knappene. 9 Med motsatt fortegn ser det ut som om utenriksminister Jonas Gahr Støre (Oslo) kan være på vei inn på Stortinget, skjønt det fortsatt er en stund til nominasjonen finner sted. Aftenposten Aften har beskrevet dette som en kamp mellom venstreog høyresiden i Oslo Arbeiderparti, og at et forslag på Gahr Støre kan vekke til live sterke motkrefter i fylkespartiet. 10 7

9 Professor Frank Aarebrot, som også er medlem av Arbeiderpartiet, har hevdet at partiet har et mannskapsproblem : De Arbeiderparti-politikerne som markerer seg utad, markerer seg i altfor ulike retninger. Det partiet mangler, er en stemme som høyt og tydelig sier hva som er Arbeiderpartiets politikk. Partisekretær Martin Kolberg har avvist dette, og mener bl.a han selv bidrar sterkt til å profilere partiet. 11 Da Helga Pedersen overtok som nestleder på partiets landsmøte i 2007, ble hun umiddelbart omtalt som partiets kronprinsesse. Forventningene var store, men ser ikke ut til å ha blitt innfridd. Media har bemerket at det er rart at en person som forventes å nå toppen ikke har fått et tyngre departement enn Fiskeridepartementet (noe som ble ytterligere aktualisert i forbindelse med ommøbleringen av Regjeringen i juni 2008). Pedersen har heller ikke oppnådd toppkarakterer som statsråd, og har som leder av partiets programarbeid opplevd til dels sterk kritikk. En undersøkelse utført av TNS Gallup viste at bare en av fire velgere som har gjort seg opp en mening tror de rødgrønne vil lykkes med å vinne stortingsvalget i På spørsmål om hvordan Arbeiderpartiet skal snu denne situasjonen, svarte statsminister Jens Stoltenberg: Det samme som vi gjorde i 2005, nemlig å vise til at det er tydelige og klare forskjeller i norsk politikk. De som tror på fellesskap, de som tror på rettferdig fordeling, må stemme på oss. De som er mindre opptatt av fellesskap, de kan stemme på de andre. 13 De rødgrønne partilederne har avvist å svare på hva som skjer dersom regjeringspartiene ikke oppnår flertall i neste valg. Jeg aksepterer at politiske kommentatorer og andre spekulerer i det, men vi spekulerer ikke i noen plan B, uttalte Jens Stoltenberg, og henviste til at det var de borgerlige partiene som måtte avklare hva slags regjering et ikke-sosialistisk flertall ville gi. 14 Partisekretær Martin Kolberg har sagt at partiet må forberede seg på den lengste og tøffeste valgkampen i moderne norsk politisk historie, og samtidig avvist at situasjonen innebærer noen krise for Arbeiderpartiet. Han har dessuten sagt at Trondheim er partiets fyrtårn og et glimrende eksempel på hvordan en by bør styres, og at byen derfor skal bidra til å sikre partiet valgseieren også i Forholdet til LO Forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO var svært kjølig under den såkalte 8

10 Valla-saken vinteren og våren 2007 (se Høyres håndbok 2007). Siden den tid har imidlertid forholdet bedret seg betraktelig. Maktforholdene oppleves som mer jevnbyrdige, og LO har klart markert vilje til å arbeide hardt for å sikre en fortsatt rødgrønn regjering. 16 Forholdet mellom LO-leder Roar Flåthen og statsministeren beskrives som langt bedre enn hva det var mellom Gerd-Liv Valla og Stoltenberg. 17 Dårligere ble det ikke da Regjeringen etter sterkt press fra LO valgte å gå bort fra sine primærstandpunkter i spørsmålet om Avtalefestet Pensjon (AFP) (se kapittel Pensjonsreform ). 18 LO har dessuten satt i gang den lange valgkampen for å sikre en fortsatt rødgrønn regjering. 19 Arbeiderpartiet og LO har i fellesskap gått til angrep på de borgerlige partiene for standpunkter man mistenker Fremskrittspartiet for å ha. Aftenposten har på lederplass advart mot denne strategien: Vi har forståelse for at Stoltenberg føler behov for å foreta en grenseoppgang mot Fremskrittspartiet. Både han og LO-leder Roar Flåthen har gode poenger når de peker på at Fremskrittspartiet ønsker å fjerne de kollektive tariffavtalene og gjøre alle til minstepensjonister. Men de er ikke troverdige når de forsøker å ta Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til inntekt for den samme politikken. 20 Kilder Aftenposten og Stavanger Aftenblad 13. juni Dagbladet 27. april og Aftenposten 25. august Ordfoerere; 10/ maalings_database 6 Dagbladet 27. mai 2008; Bergens Tidende 9. juni 2008; NTB 17. juni 2008; VG 20. juni 2008; Aftenposten 21. juni Stavanger Aftenblad 29. mars 2008; Dagsrevyen 28. juni Dagens Næringsliv 16. juni 2008; VG 21. juni 2008; Bergens Tidende 22. juni Aftenposten Aften 16. juni og 18. juni Klassekampen 7. juni 2008; Dagens Næringsliv 14. juni TV2 11. juni TV2 11. juni VG 12. mars Adresseavisen 9 mai 2008; Dagens Næringsliv 14. juni Dagsavisen og Dagens Næringsliv 20. mai Stavanger Aftenblad 12. april 2007; Aftenpostens A-magasinet 11. januar Dagbladet 31. januar 2008; VG 1. februar 2008; Dagens Næringsliv 5. februar og 6. februar 20008; Dagbladet 3. april Dagsavisen 22. mai Aftenposten 21. mai 2008; Dagsavisen 12. juni

11 D E P O L I T I S K E PA RT I E R FREMSKRITTSPARTIET Valgkampen Fremskrittspartiet gikk til valg på hovedsakene valgfrihet og fellesskap. Partiet oppnådde det beste valgresultatet noensinne med en oppslutning på 17,5 pst. ved kommunevalget og 18,5 pst. ved fylkestingsvalget. Dette var en økning på henholdsvis 1,1 prosentpoeng i kommunestyrevalget og 0,6 prosentpoeng i fylkestingsvalget. I alt økte partiet sin representasjon i kommunestyrene med 169 representanter til 1462, og med 13 representanter i fylkestingene til Valgkampen 2007 startet med hovedfokus på Siv Jensens kamp mot Jens Stoltenberg. Det var mange som spådde at dette kom til å bli en kamp mellom disse to. Men da stemmene ble talt opp valgnatten, hadde ikke Fremskrittspartiet klart sitt mål om å bli større enn Høyre. 2 Dette var valgkampen hvor mediene begynte å fokusere på Fremskrittspartiets politikk med et litt mer kritisk blikk enn tidligere. En kommentator analyserte valgkampen slik: Når Fremskrittspartiet de siste ukene gikk tilbake og Høyre fram, ligger forklaringen sannsynligvis i partienes politikk, ikke på personplanet. Ved at Arbeiderpartiet gjorde Fremskrittspartiet til sin hovedmotstander, og mediene fulgte opp med sine Siv og Jens - dueller, fikk Siv Jensen en lissepasning. Hun klarte seg godt i de mange duellene, men Fremskrittspartiet fikk kjørt seg på de politiske løsningene de forfekter. 3 Carl I. Hagen med bok Høsten 2007 skrev Carl I. Hagen nok en gang sine memoarer. 5 De to mest omtalte sakene i boken må sies å være at han der innrømmer at Siv Jensen visste om detaljene i Søviknessaken (se Høyres håndbok 2001) mye tidligere enn det hun tidligere har hevdet og omtalen av sin kones sjalusi når det gjaldt Siv Jensen som ung og vakker kvinne som skulle samarbeide tett med ham. 4 I boken bruker Carl I. Hagen mye plass på beskrivelser av sine politiske motstandere. Noen av personkarakteristikkene var at Kjell Magne Bondevik er en "SV-er i kamuflasje", Inge Lønning er "arrogant og påståelig" og TV2s Oddvar Stenstrøm er en "Høyre-yppersteprest, en drittsekk mot meg og andre fra Fremskrittspartiet". 10

12 Han høvler over en rekke politiske motstandere og alle mediefolk, men kommer også med noen positive bemerkninger. Jens Stoltenberg omtales i rosende ordelag, og Tom Thoresen beskrives som "en meget god komitékollega gjennom mange år". 5 Borgelig samarbeid eller ikke Venstres leder Lars Sponheim startet debatten om hvordan en eventuell borgelig regjering skulle se ut etter valget 2009 da han rett etter kommunevalget høsten 2007 sa at han heller ville støtte en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet enn en borgelig regjering med Fremskrittspartiet. 6 Fremskrittspartiets formann Siv Jensen svarte i romjulen 2007 med å true med en ren Fremskrittspartiregjering etter valget Dette fikk kommentatorer til å stille spørsmålstegn med om Fremskrittspartiet virkelig ville i regjering og om Siv Jensen var så samlende som hun fremstod i starten av sin lederperiode. En kommentator skrev: Hva er det egentlig som skjer med Siv Jensen? Hun skulle jo bli lederen som førte Fremskrittspartiet inn i et borgerlig samarbeid. Carl I. Hagen hadde gjort partiet sitt stort, men isolert. Siv Jensen derimot, var lederen som skulle bygge broer og etablere samarbeid og koalisjoner. Slik skulle Siv Jensen bære Carl I. Hagens gamle drøm det siste stykket fram mot målet: Regjeringsmakt. I stedet er Siv Jensen i ferd med å føre partiet tilbake til start. Forsøkene på samarbeid har falt til jorden. Siv Jensen har brukt det siste året til å erte på seg de som skulle være hennes venner. Nå er det kommet så langt at hun prøver å true dem med en ren Fremskrittspartiregjering. Men det er ikke mange som blir skremt av det. For en Fremskrittspartiregjering på ytterste høyre fløy må enten gå rett på et nederlag og bli kastet - eller svelge unna kameler i et tempo vi aldri har sett maken til her i landet. Siv Jensens utspill var selvsagt manna fra himmelen for Fremskrittspartivelgere som er lei «rotet» med andre borgerlige partier. Men Fremskrittspartilederen driver populisme og dobbeltkommunikasjon når hun i Dagsavisen er sitert på at «en Fremskrittspartiregjering kan sitte lenge. Vi er rede til å få gjennomført vår politikk». En Fremskrittspartiregjering som vil sitte lenge, må bli enda rundere i kantene en Bondeviks sentrumsregjering var på sitt aller rundeste. 8 Fremskrittspartiets landsmøte Under Fremskrittspartiets landsmøte våren 2008 ble følgende uttalelser vedtatt: Stopp statlig overstyring av lokaldemokratiet 11

13 Økt sikkerhet for våre soldater i og etter utenriksoppdrag Revisjonsplikt for små foretak. Partiformann Siv Jensen gikk i landsmøtetalen til frontalangrep på alle kritikerne som slakter Fremskrittspartiets forslag til løsninger på viktige velferdsområder. Det er ikke lettvint å gå inn for en lovfestet rett til sykehjemsplass. Det er ikke lettvint å ønske en helsereform der helseinstitusjonene får betalt etter hva og hvor mange de behandler. Det er ikke lettvint eller uansvarlig å ville opprette et infrastrukturfond eller å gå inn for skatte- og avgiftslettelser sånn at folk kan leve av egen inntekt og klare seg selv. Det er ikke for lettvint å la folk få makten over sine egne liv. Fremskrittspartiet ønsker i større grad å overflødiggjøre politikerne, sa Jensen. 9 Siv Jensen tok også opp hansken i forhold til et borgelig regjeringssamarbeid. Fremskrittspartiet vil ikke lenger støtte en regjering vi ikke er en del av, sa hun, mens landsmøtesalen responderte med stående applaus. Fremskrittspartiets formann langet i talen sin ut mot Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som hun hevdet at hadde gjort det til en sport å stille krav til Fremskrittspartiet. Hun reagerte sterkt på uttalelser fra Høyre-politikere der Fremskrittspartiet ble bedt om å praktisere en større grad av selvransakelse for å bli "bedt med på fest." 10 Kamp mot bompenger Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte en resolusjon som tydeliggjorde at partiet er en sterk motstander av alle former for bompenger. Dette vakte reaksjoner hos en del av partiets lokalpolitikere som viste til lokal handlefrihet. Tidligere Ørstaordfører fra Fremskrittspartiet sa det slik: Vi er motstandere av bompenger, men vi må ha lokalt skjønn. Jeg tror mange på landsmøtet ikke er klar over at vi betaler bompenger på ferjer. Videre at vi til nå har sagt ja til bompenger der det finnes gratis omkjøringsvei. Jeg mener landsmøtet her gikk for langt. 11 Kilder NTB 13. august Ukeavisen Ledelse 11. september Carl I. Hagen: Ærlig talt: memoarer ; Cappelen VG 31. oktober VG nett 1. oktober NTB 27. desember Nationen 31. desember Sunnmørsposten 5. mai

14 D E P O L I T I S K E PA RT I E R KRISTELIG FOLKEPARTI Kommune- og fylkestingsvalget 2007 I lokalvalgkampen høsten 2007 satset Kristelig Folkeparti på to velkjente slagord: Trygg oppvekst og Bedre alderdom. Partileder Dagfinn Høybråten uttalte om forventninger til valgresultatet at han trodde på 7 pst., håpet på 8 pst. og drømte om 10 pst. 1 Da resultatet forelå etter valget 10. september fikk Kristelig Folkeparti en oppslutning på 6,4 pst. Valgresultatet var med andre ord dårligere enn det partilederen selv hadde forventet og det var langt igjen til drømmen. Etter at Dagfinn Høybråten overtok som partileder i 2004 har Kristelig Folkeparti igjen fått et stempel som mørkemenn, og har mistet noe av den mer brede appellen som den rødvinsdrikkende Valgerd Svarstad Haugland hadde. Både under selve valgkampen og den første tiden etterpå, før situasjonen i mange kommuner var avklart, var Kristelig Folkeparti en ettertraktet samarbeidspartner. Mange av partiets saker druknet i en til dels sterk debatt om partiets valg av side. I Oslo utelukket ikke byrådslederkandidaten fra Arbeiderpartiet at de rødgrønne ville invitere Kristelig Folkeparti inn i et byrådssamarbeid, og det var særlig i Bergen og Oslo fokus på forhandlingene om ordfører og byrådsmakt. Både i Bergen og Oslo stod forholdet til Fremskrittspartiet sentralt. I Oslo valgte Kristelig Folkeparti å støtte et mindretallsbyråd utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, men ville ikke selv sitte i byråd sammen med Fremskrittspartiet. I Bergen valgte derimot Kristelig Folkeparti å danne et flertallsbyråd sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. 2 Oppslutning på meningsmålingene Kristelig Folkeparti har ligget nesten bemerkelsesverdig stabilt og lavt på et gjennomsnitt av de største meningsmålingsinstituttene gjennom året, fra oktober til mai var laveste oppslutning 5,9 pst. og høyeste 7 pst. Det betyr at partiet ligger rundt resultatet fra kommunevalget da Kristelig Folkeparti fikk en oppslutning på 6,4 pst. Politisk balansegang I forbindelse med Kristelig Folkepartis lansering av forslaget til stortingsvalgpro- 13

15 gram for , foreslo partiet en kraftig økning i kontantstøtten. Kristelig Folkepartis langsiktige mål er at kontantstøtten alltid skal utgjøre 50 pst. av driftskostnaden ved en barnehageplass. 3 Under presentasjonen av programforslaget slo ledelsen fast at Kristelig Folkeparti ikke kan samarbeide med partier som sier nei til kontantstøtte eller som går inn for å redusere u-hjelpen. 4 Programmet var ellers i hovedsak gjenkjennelig Kristelig Folkeparti-politikk med vekt på familie og bistand. Om skatt sier forslaget at Kristelig Folkeparti vil prioritere gode velferdsordninger for alle fremfor store generelle skattelettelser. Vi vil ha skatte- og avgiftsinntektene til det offentlige om lag på dagens nivå. 5 I en kommentar i Dagbladet omtalte Stein Aabø forslaget til program som et politisk program som er skapt for et parti som ønsker å være på vippen. 6 Kristelig Folkeparti har av media og andre politikere gjennom det siste året blitt tolket til å ville støtte en regjering enten det er utgått fra Høyre eller fra Arbeiderpartiet. Mens Fremskrittspartiets leder Siv Jensen kalte Kristelig Folkepartis skatteforslag et knefall for Jens Stoltenberg og ba partiet bestemme seg for om de er borgerlige eller sosialistiske, 7 sa nestleder for Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell at et svekket Sosialistisk Venstreparti betyr mer makt til Høybråten og Kristelig Folkepartis verdier. Senterpartiets Ola Borten Moe uttalte at han trodde sentrumsalternativet kunne komme tilbake etter valgte neste år. 8 Kristelig Folkeparti selv har en klar interesse av denne politiske balansegangen for å oppnå flertall for flest mulig av sine saker. Samtidig som det for velgerne kan fremstå som uklart i hvilken retning Kristelig Folkeparti vil samarbeide etter neste valg, sier partileder Dagfinn Høybråten at Kristelig Folkeparti ikke vil være et støtteparti for de rødgrønne i Kilder august september april april april april mars april

16 D E P O L I T I S K E PA RT I E R SENTERPARTIET Kommune- og fylkestingsvalget 2007 Senterpartiets valgkamp ble av valgforsker Anders Todal Jensen betegnet som å havne i skyggen av Arbeiderpartiet, men partiet nådde ut til sine kjernevelgere og valgkampen var bra gjennomført. 1 Partiet forsøkte under hele valgkampen å rette fokus mot en påstått bedret kommuneøkonomi, utbygging av mobil- og bredbåndsnettet og satsing på reiselivet, særlig i Nord Norge. Partiet lyktes bare delvis med dette. Ved kommunestyrevalget 10. september fikk Senterpartiet en oppslutning på 8 pst. Det var omtrent samme oppslutning som ved kommunevalget fire år tidligere, og en fremgang på 1,5 prosentpoeng fra stortingsvalget i Oppslutning på meningsmålingene Etter kommune- og fylkestingsvalget har partiet slitt på meningsmålingene i forhold til stortingsvalget, og lå på våren 2008 på mellom 5,5 og 6,5 pst. oppslutning. På en enkeltmåling i juli 2008 kom partiet under sperregrensen. Partiet gjør det vanligvis bedre ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. I motsetning til sin regjeringskollega Sosialistisk Venstreparti, har Senterpartiet klart å bevare den rødgrønne regjeringen som et positivt prosjekt for partiet. Riktignok har også Senterpartiet slitt med oppslutningen på meningsmålingene, men partiets tillitsvalgte har vært klare og tydelige på at det er gjennom regjeringssamarbeid man oppnår resultater. For velgerne har dette åpenbart ikke vært nok, og en viktig grunn til at partiet har slitt med oppslutningen på meningsmålingene er nok uoppfylte forventninger, særlig på områdene miljø og kommunal. Statsrådsskifter Senterpartiet har byttet ut flere av sine statsråder det siste året i en regjering som har hatt hyppigere bytte av statsråder enn vi har vært vant til. Det første byttet kom i september 2007 da olje- og energiminister Odd Roger Enoksen måtte 15

17 vike plassen for partileder Åslaug Haga. Kilder ga til VG uttrykk for at det var stor misnøye med Enoksens mangel på handlekraft både i fagbevegelsen og på Stortinget, og at Enoksen motarbeidet mange av forslagene fra miljøvernministeren når det gjaldt fornybar energi. 2 Ny kommunalminister etter Åslaug Haga ble Magnhild Meltveit Kleppa. Kleppa kom fra vervet som parlamentarisk leder for Senterpartiet, og Lars Peder Brekk overtok dette vervet. I april varslet Åslaug Haga at hun ikke kom til å stille til gjenvalg som partileder. Hun ville heller ikke ta gjenvalg til en ny periode på Stortinget. Årets mektigste gikk Magasinet KK kåret Senterpartiets leder, Åslaug Haga, til årets mektigste kvinne i Juryens begrunnelse var at Haga, som olje- og energiminister, var statsråd for den viktigste inntektskilden i Norge. 3 Men allerede på dette tidspunkt hadde Haga høstet mye kritikk for håndteringen av en rekke saker (se Høyres Håndbok 2007). I løpet av våren 2008 kom det frem en rekke saker som i beste fall kan betegnes som klønete håndtert av Haga. Haga evnet til å begynne med å dempe en begynnende kritikk ved å legge seg flat. Etter hvert som det ble satt søkelys på flere ulike saker som Haga hadde hatt en noe uheldig hånd med, ville det å legge seg flat ikke kunne resultert i noe annet enn en sterkt svekket statsråd og partileder. På tross av Hagas bekymring da det ble klart at flere og flere stilte spørsmål ved hennes integritet, var det nettopp hennes omgang med fakta og hennes sannferdighet det måtte bli stilt spørsmålstegn ved. Det er ikke tillitvekkende når noen statsråd eller ikke stiller seg slik at å legge seg flat, skal rydde opp eller ja, jeg gjorde en feil er fraser som må gjentas i flere ulike saker over kort tid. I april ble det kjent at avgått direktør for Enova, Eli Arnstad, fikk konsulentoppdrag for olje- og energidepartementet. Arnstad sluttet i Enova i november 2007 etter påstander om mobbing og trakassering av medarbeidere. 4 Da avtalen ble kjent ble det klart at Olje- og energidepartementet hadde brutt reglene om offentlige anskaffelser, og det ble stilt spørsmål ved Hagas rolle knyttet til engasjementet av partifellen Arnstad. I den forbindelse 16

18 ville Haga ikke uttale seg om hvem som tok initiativ til å hyre Arnstad eller hvilken rolle hun selv hadde i prosessen, og hun uttalte at hun ikke hadde diskutert verken kontrakt eller innhold i kontrakten med Eli Arnstad. 5 Noe senere, i et brev fra Haga til Stortingets kontroll og konstitusjonskomite, kom det frem at det man har klarlagt ved en nærmere gjennomgang av hendelsesforløpet er at jeg i et møte om internbudsjettet stilte et åpent spørsmål om Arnstads kompetanse kunne være relevant for departementets behov. 6 I januar i 2007 gikk Haga ut og ga uforbeholden støtte til Tromsø som OLby. I en dokumentar på NRK i januar uttalte Marvin Wiseth i søkerkomiteen for Trondheim som OL-by at det er ingen tvil om at kampanjen vår falt sammen etter Hagas utspill. 7 Haga fikk etter sitt utspill sterk kritikk for ikke å la idretten selv, på fritt grunnlag, få komme med sin innstilling før politikerne skulle avgjøre en eventuell garanti. Søkerkomiteene i Trondheim og Oslo følte seg lurt etter Hagas utspill og dette ble til dels bekreftet i NRKs dokumentar Bak lukkede dører. I programmet fortalte Haga at hun ikke informerte noen om at hun ville komme med en støtteerklæring til Tromsø på et så tidlig stadium. Litt senere fremkom det at hun overfor regjeringskollegiet gjorde det klart at jeg kom til å gå ut å klargjøre Senterpartiets syn. 8 I avslutningen av stortingssesjonen dukket de såkalte byggesakene opp. Det dreide seg om tre saker hvor det åpenbart ble gjort feil i Hagas behandling av byggesaker på egen eiendom. Hver for seg er ikke disse sakene store, og ville sannsynligvis normalt sett ikke fått særlig oppmerksomhet. Men som en fortsettelse av de tidligere sakene valgte Haga også denne gangen å endre forklaring underveis. Hukommelsen hennes syntes å endre seg etter hvert som nye fakta ble fremlagt, og til slutt stod ikke annet igjen enn en oppfatning av at Haga nok en gang var noe tilfeldig i sin omgang med sannheten. 10. juni slo VG opp at bryggen på Hagas og ektemannens hytte i Nordfjord var ulovlig oppført. De påfølgende dagene kom det frem at ministeren hadde leid ut et stabbur på sin boligeiendom i Ås som var ulovlig oppført, og som ikke var godkjent til utleie. Videre kom det frem at Haga var usikker på om det var betalt skatt av leieinntektene, og at alle papirene ikke var ordnet når det gjaldt et tilbygg på Hagas bolig. 9 Når det gjaldt bryggen, skyldte stats- 17

19 råden på ektemannen og beklaget saken. Om stabburet sa Haga at det var utleid fra 2002, mens det senere kom frem at det i alle fall var leid ut fra Strandsone og skatt er begge områder Hagas egen regjering med innlevelse og indignasjon har satt på sakskartet. Hagas erfaring og posisjon burde tilsi at hun visste at det eneste hun kunne gjøre var å legge alle kort på bordet umiddelbart. Kanskje så ikke Haga selv det som for andre begynte å bli et mønster av først uklare, og så sene innrømmelser, og kanskje håpet hun derfor at byggesakene ville miste offentlighetens interesse. Haga var selvforskyldt drevet fra skanse til skanse, hun gjorde det eneste rette og det eneste mulige da hun tirsdag bestemte seg for å gå av som statsråd juni avholdt Åslaug Haga en pressekonferanse der hun gjorde det klart at hun gikk av som statsråd og som partileder med umiddelbar virkning. Avgangen ble begrunnet med hennes helsetilstand. 11 Hagas avgang skapte tvil om arverekkefølgen i partiet. 1. nestleder i partiet har vært Lars Peder Brekk, men det har lenge vært klart at partiets 2. nestleder, Liv Signe Navarsete, var klar favoritt til å overta etter Haga når hun etter planen skulle ha gått av som partilder i I en relativt omfattende rokering i Regjeringen 20. juni ble Brekk utnevnt til landbruksminister, mens sittende landbruksminister Terje Riis-Johansen overtok som olje- og energiminister etter Haga. Senterpartiets landsstyremøte vedtok 25. juni at partiet skal avholde ekstraordinært landsmøte i september for formelt å velge ny ledelse. Som partiets 1. nestleder vil Brekk fungere som partileder inntil partiet har avholdt det ekstraordinære landsmøtet. Kilder september september januar november april april februar juni juni juni juni

20 D E P O L I T I S K E PA RT I E R VENSTRE Kommune- og fylkestingsvalget 2007 Innledningen til Venstres valgkamp for kommune- og fylkestingsvalget høsten 2007 ble preget av Utlendingsnemndas (UNE) reaksjoner på kritikk av asylpolitikken fra Venstres 2. nestleder Olaf Thommessen. Thommessen kritiserte en rekke ganger UNE s behandling av klagesakene til afghanere som skulle sendes tilbake til hjemlandet. Sjefen for UNE kalte Thommessens uttalelser for en torpedering av en asylpolitikk Venstre hadde velsignet i Stortinget. 1 Etter at det lenge hadde vært åpenbart at forholdet mellom Venstres leder Lars Sponheim og nestleder Olaf Thommessen ikke var det beste, ble Venstres svar til UNE oppfattet som ny kritikk av Thommessen. Av øvrige politiske saker Venstre var opptatt av i valgkampen, trakk de særlig frem skole- og utdanningspolitikken. Ved kommunevalget 10. september 2007 fikk Venstre en oppslutning på 5,9 pst. Dette var en fremgang på 2,0 pst. i forhold til kommunevalget i Særlig gjorde Venstre et godt valg i Oslo, der partiet mer enn doblet sin oppslutning, fra 4,1 pst. i 2003 til 8,7 pst. i Ved fylketingsvalget fikk Venstre en oppslutning på landsbasis på 5,6 pst., en fremgang på 1,9 pst. fra fylkestingsvalget i Under valgkampen var det et betydelig fokus på hvilke samarbeidsforhold Venstre ville inngå etter valget. Særlig var det spenning knyttet til Oslo og Bergen der Venstre lå an til å komme på vippen. Partileder Lars Sponheim var i valgkampen tydelig på at partiet ikke vil bidra til et mørkeblått byråd noen steder. 2 Da resultatet av kommunevalget forelå viste det seg at Venstre kom i vippeposisjon i Oslo, mens det i Bergen ble flertall for Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, uten Venstre. I Oslo var det tøffe forhandlinger om byråd, ordfører, varaordfører og øvrige nøkkelposisjoner i bystyret. Forhandlingene endte med at Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti, støttet et mindretallsbyråd utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, at Høyre fikk ordføreren og Kristelig Folkeparti varaordføreren i Oslo, mens Venstre fikk lederen av byutviklingskomiteen. 19

21 Oppslutning på meningsmålingene Venstre har etter kommune- og fylkestingsvalget i september 2007 ligget over valgresultatet på 5,9 pst. I oktober 2007 hadde oppslutningen økt til 6,9 pst. på gjennomsnittet av meningsmålingene. I mai 2008 lå gjennomsnittlig oppslutning på 6,2 pst. Nestleder i hardt vær nok en gang Høsten 2007 ble det kjent at Venstres 2. nestleder, Olaf Thommessen, hadde brukt midler fra morens minnefond til blant annet å betale restskatt. Etter møter med partiets leder og generalsekretær besluttet Thommessen seg for å ta permisjon fra vervet som nestleder i partiet. 3 Partilederen ønsket ikke å kommentere Thommessens valg november ble det klart at Thommessen ikke ville stille til gjenvalg på partiets landsmøte våren Thommessens egen begrunnelse for å trekke seg var dimensjonene denne saken fikk i media 6 og av hensyn til alle lokale tillitsmenn som jobber hardt for partiet hele tiden. 7 Gjennom de siste årene har det vært åpenbart at forholdet mellom partiets leder og nestleder Thommessen ikke har vært helt godt. Ved gjentatte anledninger har Sponheim vært skarp i sine utfall mot nestlederen, noe som sannsynligvis har bidratt til å lette Thommessens beslutning om å trekke seg. Landsmøte med mest politikk Venstres landsmøte i april hadde blant annet valg av nytt sentralstyre på sakskartet, i tillegg til at det vedtok en rekke uttalelser. For første gang på lenge var opptakten til landsmøtet og selve landsmøtet preget av annet enn lederstrid og samarbeidsproblemer. Det var ingen reelle utfordrere til den sittende lederen, og 2. nestleder Olaf Thommessen hadde varslet at han ikke stilte opp igjen. Situasjonen må ha fortonet seg som bortimot idyllisk for landsmøtedelegatene som denne gangen kunne konsentrere seg om politikk. Landsmøtets fokus på politikk resulterte i hele 9 uttalelser, derav et krav om en mer liberal innvandringspolitikk og flere uttalelser om ulike miljøspørsmål og en oppfordring til Regjeringen om å handle nå når det gjelder bekjempelse av vold og overgrep. 8 Partiets 1. nestleder, Trine Skei Grande, pekte på at skole, miljø og sosiale spørsmål blir de viktigste sakene for partiet frem mot valget i Som ny 2. nestleder i partiet valgte landsmøtet Venstres gruppeleder i bystyret i 20

22 Oslo, Ola Elvestuen. 10 Elvestuen oppfattes som en kronprins som nok er tiltenkt flere oppgaver i partiet i årene som kommer, selv om Sponheim ved flere anledninger har pekt på Trine Skei Grande som sin etterfølger når han går av en gang i neste stortingsperiode. 11 Etter 47 år som aktiv politiker har Oslos stortingsrepresentant Odd Einar Dørum varslet at han ikke stiller til gjenvalg til Stortinget i Dørum har vært partileder, samferdselsminister og justisminister. Dørum åpner på denne måten døren for at Elvestuen skal få en mulighet til å komme på Stortinget i neste stortingsperiode. Det vanskelige samarbeidet Under Lars Sponheims ledelse har Venstre sakte, men sikkert, klatret over sperregrensen og har i 2008 over tid ligget stabilt rundt 6 pst. Det, tross alt, lille partiet har en i dobbel forstand stor leder. Sponheim evner mer enn de fleste partiledere å komme i medias søkelys med sine uforfalskede og klare meldinger. Journalistene synes å elske hans korte, bastante formuleringer hvor innholdet gjerne har vært sagt før eller kanskje ikke i utgangspunktet er noe de ville lagt vekt på. Også når det gjelder ulike regjeringskonstellasjoner har Sponheim til tider vært slagferdig. I forbindelse med Venstres landsmøte åpnet han døren på gløtt for en blågrønn regjering som inkluderer Senterpartiet; Senterpartiet leverer god sentrumspolitikk fra Regjeringen på mange områder i dag. Jeg vil ikke utelukke noen fra et regjeringssamarbeid etter valget i Det siste står i sterk kontrast til partiets mange uttalelser om at det er utelukket for partiet med et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet etter valget I dette spørsmålet stilte Sponheim ultimatum: Jeg går av som partileder hvis Venstreorganisasjonen skulle ønske å gå i regjering med Fremskrittspartiet eller støtte en regjering med Fremskrittspartiet, har han uttalt. 14 Kilder juli september november november november november november april april april april juni april april

23 D E P O L I T I S K E PA RT I E R SOSIALISTISK VENSTREPARTI Kommunevalget 2007 Kommune- og fylkestingsvalget i september 2007 var det dårligste for Sosialistisk Venstreparti på lenge. Partiet halverte oppslutningen fra kommunevalget i 2003, og fikk en oppslutning på 6,1 pst. 1 Allerede da valgdagsmålingen kom uttalte partiets nestleder Audun Lysbakken at Sosialistisk Venstreparti ikke hadde maktet å få satt miljø og skole, som var partiets to viktigste saksområder, på dagsordenen. Han mente videre at valgresultatet var et tap for miljøsaken og kampen mot fattigdom. 2 I etterkant av valget gikk blant annet stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo ut og kritiserte sine egne for å ha for svake statsråder i Regjeringen. Han uttalte at noe av det viktigste for Sosialistisk Venstreparti var gjennomslag innen utdanning og miljø. Han mente at folk ikke lenger gjenkjente partiet på disse kjerneområdene, og at konsekvensen av dette var at henholdsvis Øystein Djupedal og Helen Bjørnøy burde gå av. 3 På partiets landsstyremøte etter valget avviste imidlertid partileder Kristin Halvorsen at det var enkeltpersoner som måtte ta skylden for det dårlige valgresultatet, og sa at ingen liker et parti som ikke er kameratslige når det stormer rundt det. I tillegg tok hun sterk selvkritikk og mente at partiledelsen må bli flinkere til å oppmuntre sin egen organisasjon for å vinne tilbake velgerne til valget i Utskifting av statsråder Sosialistisk Venstreparti fikk da de gikk inn i den rødgrønne regjeringen statsrådpostene på sine to antatt beste områder, kunnskap og miljø. Utover høsten 2007 ble det klart at etter et elendig lokalvalg måtte det komme rokkeringer i regjeringskabalen. Ekspertene uttalte at de trodde statsminister Jens Stoltenberg kom til å kvitte seg med miljøvernminister Helen Bjørnøy og kunnskapsminister Øystein Djupedal som statsråder. 5 Øystein Djupedal hadde av mange blitt kritisert for ikke å inneha den kunnskapen han trengte for å gjøre en god statsrådsjobb, og han ble av Forskerforbundet bare kalt barnehageminister som et uttrykk for manglende engasjement for skolen og høyskolenivået. 7 Øystein Djupedal selv uttalte rett i etterkant av kommunevalget at han satt trygt som statsråd oktober 2007 var det slutt for de to statsrådene. Kunnskapsminister Øystein Djupedal ble erstattet av Tora Aasland som forskningsminister og Sosialistisk 22

24 Venstrepartis nestleder Bård Vegard Solhjell som kunnskapsminister. Miljøvernminister Helen Bjørnøys saksområde ble overført til utviklingsminister Erik Solheim, som da ble en slags superminister i Regjeringen i form av å være både miljø- og utviklingsminister. 8 Djupedals opprør Våren 2008 kom Øystein Djupedal med flere kraftige angrep på Regjeringen som han selv tidligere hadde vært en del av. Han tok i maiutgaven av bladet Utdanning et flammende oppgjør med sitt eget parti og andre aktører som han mente ikke stilte opp for ham da det stormet for ham som statsråd. Han savnet støtte fra partileder Kristin Halvorsen og mente at han hadde advart henne på et tidligere tidspunkt: Jeg advarte Kristin Halvorsen om at vi kom til å få kritikk og tape titusener av stemmer til høyere utdanning. Da kritikken kom var det overraskende stille fra partiledelsen. Jeg ble tillagt et eneansvar jeg ikke hadde. 9 Utvikling på meningsmålingene og på renten Fra kommunevalget høsten 2007 og fram til juni 2008 har Sosialistisk Venstreparti hatt en oppslutning på gjennomsnittlig 6,9 pst. Det innebærer at de ikke har klart å løfte seg opp igjen etter valgresultatet på 6,5 pst. Etter at Kristin Halvorsen tok over som finansminister høsten 2005 har renten økt 14 ganger. Det har fått både økonomer og opposisjonen på Stortinget til å reagere. Det er mange forhold som påvirker renta og alle skjønte at den skulle opp fra det nivået den lå på da vi satt i regjering. Men Kristin Halvorsen har i høy grad medvirket til at vi nå har betydelig høyere rente enn ellers i Europa. Hun gjør for lite for å motvirke renteøkninger, uttalte Høyres finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner. 10 Kilder 1 VG 17. september VG Nett 10. september VG 18. september VG 17. september VG 17. september Nettavisen 11. september VG 12. september NTB 18. oktober Ukeavisen Ledelse 8. mai NTB 15. mai

25 D E N PA R L A M E N TA R I S K E S I T U A S J O N E N DEN PARLAMENTARISKE SITUASJON Utviklingen på meningsmålingene Perioden fra sommeren 2007 til våren 2008 har ikke gitt noen dramatiske endringer i de enkelte partiers oppslutning på gjennomsnittet av meningsmålingene. Med små utslag fra måned til måned har trenden vært at Arbeiderpartiet har blitt noe svekket, at Høyre har styrket seg og at Fremskrittspartiet etter en nedtur på høsten 2007 igjen ligger på et relativt høyt nivå. I tillegg er det verdt å merke seg at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre nå kappes om å være det største av de såkalte mellompartiene. Sosialistisk Venstreparti har siden høsten 2007 ligget under sitt valgresultat fra 2005, og tidvis også lavere enn ett eller flere av de tre mellompartiene. Både Høyre og Venstre gjorde gode lokalvalg i september Dette ser ut til å ha styrket begge partier. Mens Høyre våren 2007 gjennomgående lå på 15-tallet, har oppslutningen etter lokalvalgene i september ligget på 17- og 18-tallet. Venstre har tilsvarende gått fra 5-tallet til 6-tallet. Den mest dramatiske utviklingen kom først ved starten av sommeren 2008, da Ap gikk kraftig tilbake og Fremskrittspartiet oppnådde rekordmålinger. Det er grunn til å tro at dette henger sammen med flere vanskelige saker for Regjeringen og en reaksjon på høye drivstoffpriser. 1 H Ap RV SV Sp V KrF Frp Andre mai jun jul aug sep okt nov des jan feb mar na 24

26 apr na mai jun Gjennomsnittlig oppslutning ved stortingsvalgsmålinger hos Synovate, Opinion, TNS Gallup, Sentio-Norstat, Infact, Norsk Respons. Lokalvalgene i 2007 Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg utropte lokalvalgene i 2007 til en folkeavstemning om det rødgrønne prosjektet. Både Høyre og andre gikk i rette med denne oppfatningen og fastslo at det dreide seg om reelle valg til landets kommunestyrer og fylkesting. 2 Arbeiderpartiet lyktes uansett ikke med sin strategi, og valgresultatet ble meget skuffende for regjeringspartiene. 3 Arbeiderpartiet gikk riktignok frem fra 27,5 pst. til 29,6 pst. og Senterpartiet fra 7,9 pst. til 8,0 pst., men samtidig ble Sosialistisk Venstreparti halvert fra 12,4 pst. til 6,2 pst. 4 Samlet gikk de tre rødgrønne partiene tilbake fra 48,0 pst. i stortingsvalget 2005 til 43,8 pst. i kommunevalget Selv om en rekke målinger over tid viste at Høyre ville gjøre et brukbart lokalvalg, var medias beskrivelser i stor grad preget av den motsatte oppfatningen. Ved oppstarten av valgkampen meldte imidlertid både NRK og Aftenposten om fremgang for Høyre og at partiet var jevnstort med Fremskrittspartiet. 5 Før dette utviklingstrekket fikk gjennomslag i medias dekning, dukket imidlertid en annen helt spesiell og upolitisk sak opp. Dagens Næringsliv avdekket at Oslos ordfører, Per Ditlev-Simonsen, hadde en konto i Sveits som ikke var blitt oppgitt til norske skattemyndigheter. 6 Saken dominerte alle medier i en uke, og Ditlev-Simonsen valgte til slutt å trekke seg som ordfører. 7 Høyres leder uttalte i den forbindelse: Jeg synes det er veldig leit at et sånt flott politisk virke som Per har hatt ender i en sånn avgang. Jeg synes det er en klok beslutning nå, det hjelper partiet til å konsentrere seg om valgkampsakene våre [ ]. Jeg er glad for å ha en hedersmann som setter partiet foran egen situasjon [ ]. 8 25