HØYRES HÅNDBOK Redaksjonen for Høyres håndbok 2009 har bestått av rådgiverne i Høyres stortingsgruppe:

Transkript

1 HØYRES HÅNDBOK 2009 Høyres håndbok 2009 er et politisk oppslagsverk. Den er strukturert for å hjelpe leseren med å finne raskt frem til de ulike hendelsene som har preget norsk politikk det siste året, med vekt på det som er skjedd på Stortinget. Utgaven for år 2009 tar for seg vesentlige saker og begivenheter av politisk interesse fra og med juli 2008 til og med juni Kapitlene er ordnet etter temaområde, slik oversikten på side 2 og 3 viser. Bak i boken finnes det et stikkordregister. Kildehenvisninger finnes ved slutten av hvert kapittel. Redaksjonen for Høyres håndbok 2009 har bestått av rådgiverne i Høyres stortingsgruppe: Lars Andreas Lunde (redaktør) Nina Ledsten (redaksjonssekretær) Anita Sundal Skjøstad Anniken Hauglie Audun Halvorsen Birgitte Jordahl Lisland Fredrik Gierløff Gard Olav Gabrielsen Hans Kristian Thorbjørnsen Ingvild Stub Kathrine Pernille Olsen Kjersti Omejer Kristin Holm Maren Malthe-Sørensen Paal Pedersen Terje Strøm Thor Kleppen Sættem Torbjørn Sølsnes

2 KAPITTELINNDELING De politiske partier 1. Høyre s Arbeiderpartiet s Fremskrittspartiet s Kristelig Folkeparti s Senterpartiet s Venstre s Sosialistisk Venstreparti s. 20 Den parlamentariske situasjon 1. Den parlamentariske situasjon s Stortingets kontroll med regjering og forvaltning s Grunnlovsforslag s. 33 Familie-, helse- og sosialpolitikk 1. Barn og familie s Helsepolitikk s Omsorgspolitikk s Sosialpolitikk s Trygd s Alkohol- og narkotikapolitikk s Forbrukerpolitikk og likestilling s. 75 Kultur, media og utdanning 1. Skolepolitikk s Høyere utdanning og forskning s Kulturoppgavene s Mediepolitikk s. 91 Kirken 1. Kirken s. 95 Forsvars- og utenrikspolitikk 1. Europapolitikk s Nordområdene s Forsvaret, sikkerhetspolitikk og NATO s. 104

3 4. Utenrikspolitikk s Utviklingspolitikk s. 116 Kommuner og samferdsel 1. Fylker og kommuner s Høyrepolitikk i kommunene - eksempler s Boligpolitikk s Transport og kommunikasjon s Samer og nasjonale minoriteter s. 158 Lov, rett og flyktningepolitikk 1. Rettsvern s Personvern s Innvandring og integrering s. 177 Næringspolitikk 1. Næringspolitikk s Fiskeripolitikk s Landbrukspolitikk s Skipsfart s. 205 Energi- og miljøpolitikk 1. Energi - elektrisk kraft s Olje og gass s Miljø s. 221 Økonomisk politikk 1. Hovedlinjer i den økonomiske politikken s Statsbudsjettet s Skatter og avgifter s Pensjonsreform s Finansnæringen s Eierskap i norsk næringsliv s Konkurransepolitikk s Arbeidsmarkedet s Modernisering av offentlig sektor s. 295

4 DE POLITISKE PARTIER HØYRE Muligheter for alle Høyre fremste politiske mål er å legge til rette for at alle mennesker får muligheter til å utvikle sine evner, til å utnytte sitt potensial og til å leve et liv de finner meningsfylt. Mangfoldet blant menneskene i landet er vår største ressurs, og det er i mangfoldet vi kan utvikle felleskap, velferd og et varmt samfunn. Det forutsetter at vi respekterer menneskers mulighet til å være seg selv, til å treffe egne valg, og til å ta ansvar for seg og sine. Derfor bygger Høyre sin politikk på tillit til det enkelte mennesket, og derfor vil Høyre ha muligheter for alle. Borgerlig samarbeid Gjennom året har media hatt mye fokus på borgerlig samarbeid, og hvem Høyre vil foretrekke å samarbeide med i en eventuell regjering etter valget. De rødgrønne partiene har kjørt hardt på at det er kaos og usikkerhet på borgerlig side, mens Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti og Venstre på hver sin side utelukker hverandre. Høyre har samarbeidet begge veier, og la blant annet fram innspill til Regjeringens krisepakke i januar sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I denne var det to hovedkrav: at Regjeringen måtte hjelpe bedriftene i privat sektor som er rammet av finanskrise og økonomiske nedgangstider, og at Regjeringen nå må benytte situasjonen til å følge opp og forsterke kliaforliket. Dette ble av mediene oppfattet som at Høyre beveget seg nærmere Kristelig Folkeparti og Venstre, siden Fremskrittspartiet ikke var en del av samarbeidet. 1 Høyre har hele tiden gjentatt at partiet ikke stenger noen dører, og at det er velgerne som avgjør. Dette så først ut til å feste seg i media etter landmøtetalen i mai. 2 Høyres landsmøte Høyres landsmøte ble avholdt mai 2009, med meget stor stemning og kampvilje til tross for labre meningsmålinger. På landsmøtet ble nytt stortingsvalgsprogram for perioden vedtatt. 4

5 Høyres hovedsaker i valgkampen er: Skatt Lavere skatteregning både for arbeidsplassene og den enkelte. Skole Kunnskapssatsing for fremtiden. Samferdsel Flere, bedre og tryggere veier. I tillegg vedtok landsmøtet uttalelser og resolusjoner på følgende tema: Norge styrket ut av krisen. Høyre støtter styrkene i Afghanistan. Et klart ja til oljeleting i nord. Privat eierskap gir verdiskapning, statskapitalisme gir samrøre. Høyre med egen politisk TV-reklame Våren 2009, etter en klar dom i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, var Høyre det første partiet som trosset forbudet mot politisk TV-reklame. 3 Den lokale tv-kanalen TV-Aftenbladet ble de første til å sende Høyres reklamefilm om helsekøer. I alt valgte femten lokale tv-stasjoner å sende reklamen. Til tross for advarsel fra Medietilsynet valgte seks av kanalene å sende reklamen flere ganger (se kapittel «Mediepolitikk»). 4 Oppslutning på meningsmålingene Til tross for at startskuddet for Høyres valgkamp gikk allerede 8. september 2008, med nybrottsarbeid i valgkampsammenheng i følge forskerne, 5 har partiet vært i jevn nedgang på meningsmålingene det siste året. Tøffe økonomiske tider med fokus på politikk som folk har tillit til at Høyre mestrer, har ikke gitt nevneverdig gevinst på målingene. Partiet lakk som en sil utover våren, spesielt til Fremskrittspartiet. Et sterkt fokus på spørsmål knyttet til innvandring har vært problematisk. I april så det ut til at nedgangen stanset. Rollen som den sterkeste kritikeren av statens lite profesjonelle eierskap i Røkke-saken (se kapittel Eierskap i norsk næringsliv ) kunne se ut til å gi en liten gevinst. Gjennomsnittet for mai viste en viss fremgang, med en oppslutning på rundt 14 pst. 6 Kilder januar mai mars april Aftenposten, 15. august

6 DE POLITISKE PARTIER ARBEIDERPARTIET Det rødgrønne regjeringssamarbeidet Regjeringen har fått sterk kritikk for håndteringen av en rekke saker, blant annet i den såkalte hijab-debatten vinteren 2009, krisen i NAV, anklager om samrøre med finansmannen Kjell Inge Røkke i den såkalte Aker-saken og at en rekke løfter ikke er blitt innfridd. 1 Det er likevel en utbredt oppfatning at Arbeiderpartiet har tjent på den såkalte finanskrisen og at Regjeringen har håndtert denne på en ryddig og god måte store norske finansreserver har sikret at krisen har rammet Norge i merkbart mindre grad enn de fleste andre land. Alle de tre rødgrønne partiene går til valg på et fortsatt regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Både Jens Stoltenberg og de øvrige avviser dessuten å snakke om noen plan B, altså hva som skjer om de tre partiene ikke får flertall i Stortinget. Jeg aksepterer at politiske kommentatorer og andre spekulerer i det, men vi spekulerer ikke i noen plan B, har Jens Stoltenberg uttalt. 2 Aftenposten kommenterte dette på følgende måte: Hva om skjer hvis flertallet går tapt uten at opposisjonen samler seg om en alternativ regjering, er det bare statsråder fra forrige århundre som snakker høyt om. Men hvis det ikke lenger er grunnlag for en rødgrønn regjering, kan resultatet lett bli det som flertallet av disse veteranene mener at Ap bør danne mindretallsregjering alene. 3 Forholdet til LO LO avholdt sin kongress i Oslo mai Medias vurdering var at venstresiden kom styrket ut av kongressen, og henviste blant annet til valget av ny ledelse. Fagforbundets mektige leder, Jan Davidsen, fikk byttet ut to personer han mislikte med to som var trygt plassert på venstresiden. Klassekampen skrev at med Gerd Kristiansen og Tor Arne Solbakken som nestledere vil offentlig sektor styrke sin stilling i LO. 4 LO legger opp til en kraftfull valgkamp mot de borgerlige partiene. I 2005 brukte 6

7 LO samlet over 20 mill. kr på valgkamp mot den daværende Bondevik II-regjeringen, og lite tyder på at innsatsen blir mindre i Aldri har LO vært så rundhåndet med valgkampstøtten som i år, skrev Klassekampen etter LO-kongressen i mai. 5 I tillegg ble det gjort et vedtak med klar brodd mot EU, motstanderne av oljeutvinning kunne notere seg for en seier og det ble åpnet for muligheten for boikott av Israel. Heming Olaussen i Nei til EU uttalte: Dette er et gjennombrudd for å løfte denne saken på dagsorden. Med LOs tyngde vil ikke Arbeiderpartiet kunne overse kravet om en evaluering av EØS-avtalen. Også Arne Byrkjeflot fra partiet Rødt var godt fornøyd med kongressen. Nå er LO per definisjon imot tjenestedirektivet, sa han. 6 En meningsmåling utført for LO i februar 2009 viste at 49 pst. av medlemmene i organisasjonen ville stemt Arbeiderpartiet dersom det var stortingsvalg. Ved valget i 2005 stemte 51 pst. på Arbeiderpartiet. Fremskrittspartiet ville fått 21 pst. (mot 26 pst. sommeren 2008), Høyre og Sosialistisk Venstreparti 8 pst., og Senterpartiet 3,5 pst. 7 Arbeiderpartiets landsmøte På Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo april 2009 ble Jens Stoltenberg (Oslo) gjenvalgt som leder og Helga Pedersen (Finnmark) gjenvalgt som nestleder. Martin Kolberg (Buskerud) gikk av etter 9 år som partisekretær. Til ny partisekretær ble valgt Raymond Johansen (Oslo). 8 Arbeiderpartiets hovedsaker i den kommende valgkampen er arbeid til alle, helse og eldre, utdanning og miljø og klima. 9 Budskapet fra Arbeiderpartiets landsmøte var at partiet er best i stand til å styre Norge i en situasjon med økende arbeidsledighet og økonomiske utfordringer. Partileder Jens Stoltenberg sa at målet er at Norge skal komme ut av den økonomiske krisen med den laveste arbeidsledigheten i Europa. 10 Landsmøtet vedtok, mot ledelsens vilje, et mer forpliktende vedtak om at tannhelsen skal inngå som en del av det offentlige helsetilbudet. 11 Ledelsen opplevde også et lite opprør i spørsmålet om finansiering av veiprosjekter, der det ble vedtatt å bruke såkalt prosjektfinansiering for å sikre full og langsiktig finansiering 7

8 av veiutbygging. 12 Landsmøtet vedtok også at fylkeskommunene må få mer penger når de overtar ansvaret for store deler av riksveinettet fra staten. 13 Programkomiteen hadde dessuten lagt frem et forslag om at spørsmålet om å åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen skulle utsettes til forvaltningsplanen legges frem i Dette standpunktet ble kritisert blant annet av Høyre, som på sitt landsmøte gjorde et mer positivt vedtak. 14 Et stort mindretall (102 av 299 delegater) stemte dessuten for en svært restriktiv holdning til petroleumsaktivitet i disse havområdene. 15 Oppslutning på meningsmålingene Sommeren 2008 hadde Arbeiderpartiet en oppslutning helt nede på 26 pst. i gjennomsnitt på meningsmålingene. Det kan henge sammen med at meningsmålingene på det tidspunkt var preget av at Regjeringen og flere enkeltstatsråder var utsatt for til dels sterk kritikk (se Høyres håndbok 2008). Utover høsten tok oppslutningen seg merkbart opp, og nådde i februar 2009 hele 34,2 pst. Våren og forsommeren 2009 har oppslutningen ligger på nivå med oppslutningen i stortingsvalget 2005, hvor Arbeiderpartiet fikk 32,7 pst. 16 Kilder 1 VG 22. juni VG 12. mars Aftenposten 22. april Klassekampen 15. og 16. mai 2009; VG 16. mai Aftenposten 17. august 2008; Klassekampen 16. mai 2009; Presse/Bevilgninger/ Valgkampbevilgninger NTB 15. mai Nettavisen 18. februar; Kommunal Rapport 19. februar Politikken/Hovedsakene og Bergens Tidende 23. april NTB 18. april Aftenposten og Bergens Tidende 22. april; Dagbladet og Adresseavisen 23. april Aftenposten 23. april Kommunal Rapport 22. april Dagsnytt og Politisk kvarter 7. april Klassekampen 22.april 2009; Harstad Tidende 6. mai valgstatistikk 8

9 DE POLITISKE PARTIER FREMSKRITTSPARTIET Partiets søken mot regjeringsmakt Fremskrittspartiet har et uttalt mål om at partiet søker regjeringsmakt høsten 2009, men sier samtidig klart at de ikke støtter en regjering de ikke selv er en del av. 1 Dette åpner for at partiet kan støtte en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet foran en borgerlig mindretallsregjering. Til tross for ønske om makt og at de er nest største parti på meningsmålingene, har partiet ikke fått vedtatt ett eneste av sine 61 representantforslag i Stortinget det siste året. I 85 pst. av sakene har de ikke oppnådd støtte for sine forslag fra noen andre partier. 2 I april trådte Fremskrittspartiets to byråder ut av byrådssamarbeidet i Bergen. De kunne ikke være med på en søknad fra Bergen om økte bompengesatser for å finansiere samferdselspakken for Bergen. Den sentrale partiledelsen ville ikke gi anledning til å bryte partiets kategoriske landsmøtevedtak fra året før. Generalsekretær Geir Mo uttalte også at partiet foreslo og utsette saken til etter valget. Denne uttalelsen tyder på Fremskrittspartiet kan være mot bompenger i april, og for i oktober av valgtaktiske årsaker. Saken bygger ikke opp om inntrykket partiet prøver å skape av å ønske regjeringsmakt. De er lite villige til å kompromisse og ta ansvar der de har posisjon. 3 Snik-islamisering I slutten av februar, i kjølvannet av hijabdiskusjonen (se kapittel Rettsvern ) og krav fra islamske grupper om egen undervisning og om egen mat i norske fengsler, advarte Siv Jensen mot det hun kalte snik-islamiseringen av Norge. Hun hevdet samfunnet var for ettergivende overfor særkrav fra muslimer I en tale til Fremskrittspartiets landsstyre sa Jensen: Virkeligheten er at man nå er i ferd med å tillate en form for snik-islamisering av dette samfunnet, og det må vi sette en stopper for. Hvis Fremskrittspartiet får lov til å fornye Norge, så er det norsk lov, norske regler og norsk styresett som skal ligge i grunn for alt vi gjør, og vi kommer ikke til å tillate særkrav fra noen enkeltgrupperinger i dette samfunnet. For gjør vi det, så kan også Oslo og andre store byer i Norge nærme seg de tilstan- 9

10 dene som vi nå ser i Malmø, hvor uttrykningspersonell ikke tør å kjøre inn i enkelte bydeler, hvor sharialovene har overtatt fullstendig og hvor svensk lov er satt til side. 4 Høyres stortingsrepresentant Inge Lønning kommenterte påstandene slik: Når Jensen forsikrer at Fremskrittspartiet vil styre på grunnlag av norsk lov, så sier hun jo noe som er selvinnlysende, og som alle politiske partier selvfølgelig vil komme til å si. [ ] Det å trekke opp et scenario med sharialover i Norge, det må jo sies å være.rimelig fantasifullt. 5 VG skrev på lederplass: Talen hun holdt på Fremskrittspartiets landsstyremøte i helgen, var en saus av fremmedfrykt, påstander og beskyldninger. Ikke helt uventet, men like fullt ondsinnet og nedlatende. Bare kort tid etter at Jensen selv advarte mot økende antisemittisme i Norge, gjør hun selv det hun da anklaget andre for. Hun peker ut en hel gruppe, og tillegger dem meninger, standpunkter og en strategi. Det er en uredelig form for politisk argumentasjon. I tillegg gir den næring til fremmedfrykt og rasisme. Det vil selvfølgelig Siv Jensen avvise, men det er like fullt resultatet. 6 Til Dagbladet uttalte Malmøs politimester, Ulf Sempert, at han ikke kjente seg igjen i Jensens beskrivelse, og at svensk lov naturligvis gjelder også i bydelen Rosengård. 7 Etter krav om konkrete eksempler på snik-islamisering, la Fremskrittspartiet frem en liste med 13 eksempler de mente underbygget påstanden. Partiet påsto blant annet at Erna Solberg som kommunalminister i 2003 hadde tatt til orde for shariaråd i Norge. 8 Solberg avviste påstanden kategorisk: Det har aldri vært på tale å ha noe juridisk shariaråd i Norge. [ ] Det ble i min tid som kommunalminister reist en diskusjon om hvordan vi får en norsk skilsmisse til å bli reelt akseptert i hjemlandet for muslimske kvinner. Derfor var det en diskusjon om et muslimsk meglingsorgan kunne hjelpe de kvinnene som opplevde problemer med å få skilsmisse i opprinnelsesland. Denne ideen la jeg imidlertid død, og forslaget ble aldri fremmet, sa hun. 9 Høyres Per-Kristian Foss advarte sterkt mot den debattformen Fremskrittspartiet 10

11 hadde valgt, og han beskrev den på følgende måte: Det Siv Jensen reiste, er ikke en integreringsdebatt. Tvert imot grupperer hun mennesker; muslimer mot ikkemuslimer dem mot oss. I Aftenposten skrev Foss: Etter min kritikk har Frp samlet en liste som de hevder beviser at det foregår en snik-islamisering av Norge. På en nokså tynn liste har de bl.a tatt med et forslag om egen imamutdanning, et ønske fra muslimske taxisjåfører om bønnerom og et forslag om alkoholfrie dager på utesteder. Hva er fellesnevneren for både disse og andre beviser? Jo, at forslagene kommer fra noen få enkeltpersoner ofte bare én. Man kunne laget en like skremmende liste basert på forslag fra enkelte kristne miljøer, fra knallharde sosialister og f.eks fra enkeltpersoner i Frp. Det er fullt mulig å være norsk og samtidig ønske seg mat tilberedt i tråd med religiøse tradisjoner. Religionsfrihet er jo en verdi som står sterkt i Norge også hos Frp, håper jeg. 10 Fremskrittspartiets landsmøte Endelig er det vår tur! Endelig er det vår tur til å snakke om Fremskrittspartiet, sa Siv Jensen da hun erklærte Fremskrittspartiets landsmøte for åpnet i mai. 11 Siv Jensen fridde i sin landsmøtetale til kvinnene, og snakket kvinnekamp og lik lønn for likt arbeid. Dette er imidlertid ikke nevnt i programmet, noe som førte til at Sykepleierforbundet gikk ut og advarte mot å stemme Fremskrittspartiet. 12 Hun trakk frem spesielt fem kvinner, og ved å omtale utfordringene disse kvinnene sliter med, kom Jensen inn på en rekke av partiets velkjente kjernesaker. Den økonomiske krisen ble så vidt nevnt. Alle politikere har et ansvar for å prate krisen ned og ikke opp. Jobben vår er å sørge for at alle som har den gode ideen tør å realisere den. Det er i nedgangstider man kan skape grunnlaget for noe nytt. Da må vi hjelpe dem med å fjerne meningsløst byråkrati og forordninger som skaper bryderi. Det er i disse tider vi skal så for å høste. Da må vi lete etter muligheter og de ligger rett foran øynene våre, sa Jensen. 13 De andre partilederne ble ikke nevnt. Siv Jensen gjentok også at partiet er klar for regjeringsmakt, og at de er villige til å forhandle med andre om dette. Frp skal ikke i regjering for taburettenes eller limousinenes skyld. Vi skal i regjering for å gjennomføre vår politikk, slik at vi får hjulpet alle disse hverdagsheltene jeg har 11

12 snakket om for dere i dag, sa hun. 14 Landsmøtet vedtok å skifte tittelen formann til leder. 15 Partiet ble det første i landet som gikk inn for aktiv dødshjelp. 16 Media oppsummerte at Siv Jensen var styrket og at partiet sto mer samlet nå en noen gang. 17 Oppslutning på meningsmålingene Gjennom sommeren og tidlig høst 2008 hadde Fremskrittspartiet en voldsom framgang, og lå i september på 29,9, hele 8 prosentpoeng over jubelvalget i Partiet tiltrekker seg velgere fra alle de andre partiene, samtidig som lojaliteten hos egne velgere er stor og nesten ingen forlater partiet. Sommeren 2008 har sågar enkeltmålinger vist at Fremskrittspartiet sammen med Høyre kunne ligge an til å kapre et knapt borgerlig flertall alene. Utover høsten, når finanskrisen for alvor slo inn, slo det ut i form av en viss nedgang på meningsmålingene for Fremskrittspartiet. Dette kan også forklares med at partiet lå kunstig høyt sommeren Mange av velgerne de mistet gikk tilbake til Arbeiderpartiet i de usikre økonomiske tidene. Partiets nedtur varte imidlertid ikke lenge, og i januar så det ut til at bunnen var nådd med 23,2 pst. I februar fikk partiet ny drahjelp i debatter om hijab, blasfemi og snik-islamisering, og stabiliserte seg utover våren på pst. oppslutning. 18 Kilder mai mai Dagens Næringsliv 30. april Dagsrevyen og TV2 21. februar Dagsrevyen 21. februar VG 23. februar Dagbladet 22. februar =Article.publicShow;ID=43596; Stavanger Aftenblad 26. februar Aftenposten 3. mars mai juni mai mai mai mai mai

13 DE POLITISKE PARTIER KRISTELIG FOLKEPARTI Borgerlig samarbeid Høyre har det siste året samarbeidet godt med Kristelig Folkeparti. Blant annet la Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre frem felles krav til Regjeringens krisepakke i januar, der særlig klimatiltak ble vektlagt. Pressekonferansen der kravene ble presentert ble i mediene oppfattet som at Høyre beveget seg nærmere Kristelig Folkeparti og Venstre, ettersom Fremskrittspartiet ikke var med. 1 Kristelig Folkeparti vedtok på sitt landsmøte i april/mai å utelukke et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Det var flere delegater på Kristelig Folkepartis landsmøte som i forkant hadde varslet en mer positiv holdning til Fremskrittspartiet, 2 men de tapte mot et overveldende flertall. 3 En rekke av de rødgrønnes verdisaker har vært svært provoserende i forhold til Kristelig Folkepartis verdisyn. Eksempler på dette er kristen formålsparagraf i skolen og barnehagen, den nye ekteskapsloven, angrepene på religiøse skoler og uklarhet om kontantstøttens fremtid. Et Kristelig Folkeparti på vippen vil kreve at Sosialistisk Venstreparti går ut av regjering men at de fortsatt kan forhandle med Arbeiderpartiet i en mindretallsregjering, slik de gjorde under Gro Harlem Brundtlands mindretallsregjeringer. Således kan Kristelig Folkeparti, i likhet med Venstre, ikke garantere at ikke-sosialistisk flertall gir ikke-sosialistisk regjering. Kristelig Folkepartis landsmøte Landsmøtet i Kristelig Folkeparti gjenvalgte partiledelsen med Dagfinn Høybråten, Dagrun Eriksen og Inger-Lise Hansen. Landsmøtet gjorde flere dyre vedtak, slik som forlengelse av foreldrepermisjonen som vil koste minst 1 mrd. kr, og 3-4 mrd. kr på bedre offentlig støtte til tannhelse. I tillegg ønsket partiet å øke bistandsmålet til 1,4 pst. av BNI (brutto nasjonalinntekt). Aftenposten ga en presis ingress: "Livskvalitet kan ikke kjøpes for penger, påpeker KrFs politikere, som likevel lover nye milliardbeløp til norske familier." 4 Det ligger en ironi i at svaret på en materialistisk verdikrise ligger i tradisjonell utgiftspolitikk. 13

14 I spørsmålet om varig vern av Lofoten og Vesterålen vant ikke tilhengerne av dette frem på Kristelig Folkepartis landsmøte, men partiet endte med et vedtak om vern i neste stortingsperiode. Partileder Dagfinn Høybråten var i media klar på at mange av partiets landsmøtevedtak gjør dem avhengige av inntekter fra olje- og gassektoren i flere tiår fremover. 5 Hovedsaker i valgkampen Dagfinn Høybråten har utpekt Sosialistisk Venstreparti som partiets hovedmotstander i valgkampen. 6 Ser man på valgsakene partiet ser ut til å stake ut, virker det som et naturlig valg. Kristelig Folkeparti står fortsatt på fattigdomsbekjempelse i Norge og internasjonalt og miljø som viktige saker. Dagfinn Høybråten har sågar foreslått en egen klimaminister. 7 Dette er også områder der Sosialistisk Venstreparti forsøker å profilere seg. Samtidig står valgfrihet, familiepolitikk og verdispørsmål sentralt. Fortsatt er det familiepolitikken som er blant de sterkeste kortene, og kampen står blant annet om å styrke kontantstøtten. Partiet vedtok i programmet at de ønsket omkamp om felles ekteskapslov. Dette er tradisjonelle saker for Kristelig Folkeparti, og det er usikkert om Høybråten vil klare å løfte partiet opp til høydene det hadde under Valgerd Svarstad Haugland, da partiet forsøkte å skaffe en bredere profil. Oppslutning på meningsmålingene Ved stortingsvalget i 2005 fikk Kristelig Folkeparti en oppslutning på 6,8 pst. Dette var partiets svakeste siden annen verdenskrig. Partileder Dagfinn Høybråten har uttalt at for å være fornøyd med 2009-valget må Kristelig Folkeparti oppleve solid fremgang fra sist, og i desember 2008 hevdet han at Kristelig Folkeparti på sikt var på vei mot 10 pst.. 8 Ser vi på snittet av meningsmålinger siste år er resultatene for Kristelig Folkeparti heller magre gitt Høybråtens ambisjoner. Det mest påtakelige er den relativt stabile utvikling, med unntak av et hopp i november. Kilder 1 NTB 15. januar Vårt Land 17. april NTB 30. april Aftenposten 30. april Stavanger Aftenblad 4. mai Dagsavisen 24. juni NTB 24. januar Dagsavisen 31. desember

15 DE POLITISKE PARTIER SENTERPARTIET Ny partileder Da Åslaug Hagas 19. juni 2008 gikk av både som partileder og statsråd med umiddelbar virkning (se Høyres håndbok 2008), var det i en periode usikkerhet om arverekkefølgen i Senterpartiet. 1. nestleder Lars Peder Brekk fungerte som leder frem til partiet avholdt ekstraordinært landsmøte i september Der ble samferdselsminister og 2. nestleder Liv Signe Navarsete valgt til partiets leder. Lars Peder Brekk fortsatte som 1. nestleder. Venstredreining Da Senterpartiet i 2005 gikk til valg på et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, var det et stort skritt for partiet. 1 Fire år senere har kursendringen bred oppslutning i partiet. Senterpartiet har også tatt opp i seg mye av den sentrale Arbeiderpartiretorikken rundt det rødgrønne regjeringsprosjektet. Særlig var dette tydelig i Navarsetes 1. maitale der hun definerte høyresiden som valgets fiende. 2 Senterpartiet har blitt kritisert av Venstre for å gå vekk fra sentrumsidealet om å kunne samarbeide både mot høyre og venstre i politikken. Blasfemisaken Vi i Sp er gode til å få gjennomslag har Liv Signe Navarsete sagt. 3 Blasfemisaken tidlig i 2009 gjorde dette klart. I forbindelse med oppdateringen av straffeloven ønsket Regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen, men innarbeide den i 185 om hatefulle ytringer. I praksis ville det blitt å reaktivere en sovende paragraf. Dette kom som en følge av hestehandling internt i Regjeringen, og ville gi Senterpartiet en sårt trengt verdipolitisk seier. Navarsete la ikke skjul på dette: Vi har tapt mange verdisaker i denne regjeringen. Jeg står godt med at vi har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne, skrev Senterpartiet i en pressemelding. 4 Denne ordlyden ble senere dementert, og lydklippet som kunne bekreftet replikken ble fjernet fra Senterpartiets nettsider. Navarsete har dog hevdet at justisministeren var arkitekten bak forslaget. 5 Det var ingen tvil om at det på Stortinget blant representantene var et flertall mot lovforslaget. Det samme gjaldt i folket for øvrig. Det var Arbeiderpartiets 15

16 binding av sin egen stortingsgruppe som kunne tvunget forslaget gjennom. Etter sterkt press bestemte Navarsete seg til slutt for å gi opp men uten at statsministeren var orientert. 6 Bernt Aardal har uttalt at partiets tabbe i blasfemisaken forklarer at partiet falt under sperregrensen på DNs februarmåling, hvor de fikk 3,5 pst. 7 Senterpartiets landsmøte På Senterpartiets landsmøte i april ble Trygve Slagsvold Vedum fra Hedmark valgt som ny 2. nestleder, mens Lars Peder Brekk og Liv Signe Navarsete ble gjenvalgt som henholdsvis 1. nestleder og leder. Senterpartiets tidligere kampsak om å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, som de ikke fikk gjennomslag for under Soria Moria-forhandlingene, er fjernet fra det nye partiprogrammet. Senterpartiet vedtok på landsmøtet å si nei til oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i neste fireårsperiode. En av de viktige sakene for Senterpartiet før stortingsvalget 2005, regionreform, er nå lagt til side etter at fylkeskommunene har fått færre nye oppgaver enn det Senterpartiet hadde ønsket seg. 8 Fornybar energi Liv Signe Navarsete har varslet at økt satsing på fornybar energi skal bli en hovedsak for Senterpartiet i valgkampen, og at dette vil være et av partiets viktigste satsningsområder i eventuelle nye Soria Moria-forhandlinger. Navarsete har varslet at en slik satsning skal være i størrelsesorden 6 8 mrd. kr. 9 Samtidig har partiet fått kritikk for, gjennom fire år, å ha hatt hele tre statsråder i Olje- og energidepartementet samtidig som utbyggingen av fornybar energi i Norge delvis har stoppet opp. Kommuneøkonomi ikke vinner likevel Å styrke kommuneøkonomien kunne i valgkampen 2005 tidvis virke som den viktigste oppgaven for en rødgrønn regjering, særlig om man lyttet til Senterpartiet. Derfor har det ligget mye prestisje i deres kommunesatsning. På vårparten av 2009 har det kommet flere presseoppslag som sprekker myten om at de rødgrønne har reddet kommuneøkonomien. Tall fra 16

17 Statistisk Sentralbyrå (Kostra) viser at netto driftsresultat for kommunene i 2008 var minus 0,1 pst. et tall som ble høyere takket være Høyre-styrte Oslos positive resultat. 10 Resultatet er dårligere enn det har vært noen gang tidligere. 11 Senterpartiets egen ordfører i Tolga, Erling Aas-Eng, omtalte Regjeringens kommuneproposisjon på følgende måte: Vi har store utfordringer som ikke dekkes opp på langt nær av dette. 12 Oppslutning på meningsmålingene Senterpartiet sliter, i likhet med Sosialistisk Venstreparti, med illojale velgere. Bare halvparten av de som stemte på Senterpartiet i 2005 akter å gjøre det samme i Svake resultater for Senterpartiet (og Sosialistisk Venstreparti) vil være en trussel mot en fortsatt rødgrønn regjering. Én ting er avhengighet av Senterpartiets mandater for å sikre et knapt flertall. En annen er at et valg der Arbeiderpartiet gjør det svært sterkt, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går tilbake kan gjøre et samarbeid vanskelig. Senterpartiet har ligget ganske stabilt når man ser på snittet av meningsmålinger. Bekymringsverdig for dem er det likevel når enkeltmålinger plasserer dem under den kritiske sperregrensen, slik DNs februarmåling gjorde. Samtidig har Senterpartiet tradisjon for å gjøre det bedre i valget enn målingene indikerer. Det ligger også en ironi i at partiet med Ta hele landet i bruk som slagord primært er populært i noen få deler av landet. 14 Kilder 1 Klassekampen 28. mars Dagsavisen 2. mai VG 24. mars Vårt Land 4. februar Aftenposten 5. februar Aftenposten 5. februar Nationen 20. februar Aftenposten 26. mars Nationen 31. mars Kommunal Rapport 16. mars 2009; Kommunal Rapport 1. april Nationen 16. mai Nationen 9. juni Minerva.as 17

18 DE POLITISKE PARTIER VENSTRE Borgerlig samarbeid Høyre og Venstre har hatt et godt samarbeid i året som er gått. Blant annet var samarbeidet mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om krav til Regjeringens krisepakke i januar 2009 viktig. Av mange i media ble den felles pressekonferansen ansett som at Fremskrittspartiet ble skjøvet vekk. 1 Det er først og fremst forholdet til Fremskrittspartiet som for Venstre ødelegger mulighetene for bred borgerlig samling. Partileder Lars Sponheim har pekt på Fremskrittspartiets størrelse som et av problemene knyttet til ikke-sosialistisk samling. 2 Sponheim, som i 2005 kunne si at Fremskrittspartiet er et stuerent parti, 3 hevdet høsten 2007 at han ville heller ha Jens enn Jensen 4 som statsminister. Høsten 2008 dro han på personlig fisketur med Jens Stoltenberg men insisterte på at politikk ikke ble diskutert. 5 Siden da har det vært stadig krassere angrep på Fremskrittspartiet, som kulminerte med at han i mai 2009 kalte partiet høyreekstremt. 6 Sponheim har uttalt at Venstre vil felle Siv og Erna, 7 og er helt kontant i avvisningen av å støtte en regjering der Femskrittspartiet deltar. I 2009 fikk han et landsmøtevedtak som støtter den linjen. Men, som DN påpekte i en leder: Hvis [Venstre, KrF og FrP] vil ha en ny regjering, må de også være villige til å bidra til at landet kan få det. 8 Etter Høyres landsmøte anklaget Sponheim Høyre for å ha gått mer i retning av det høyrepopulistiske FrP og la til at det skuffer meg. 9 På forsommeren uttrykte Sponheim igjen skuffelse over at han opplevde Høyre for å nærme seg Fremskrittspartiet, både i forhold til innvandringspolitikken og den økonomiske politikken. 10 Det er tydelig at Venstre oppfatter det som en potensiell velgernisje å kapre eksisterende og potensielle Høyrevelgere som er skeptiske til Fremskrittspartiet. Venstre garanterer ikke at et ikke-sosialistisk flertall vil gi ikke-sosialistisk regjering. Tvert i mot uttalte Sponheim i april at førstevalget, et regjeringssamarbeid mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremstod som urealistisk, og at hans plan B var å samarbeide med en mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet. Men Venstre vil kreve at Sosialistisk Venstreparti går ut av regjering for å inngå budsjettforlik med Arbeiderpartiet. 11 Et slikt samarbeid vil få frem det beste i Ap, uttalte Sponheim

19 Venstres landsmøte Miljø, kunnskap og fornying ble på Venstres landsmøte pekt ut som partiets hovedsaker. 13 Under fornying ligger også at partiet ønsker en større velferdsreform, der en mengde oppgaver skal overføres til kommunene. Partiet vedtok å åpne for kommunesammenslåinger for å få til dette. 14 Venstres landsmøte gikk lengre enn både Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i sin motstand mot oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Partiet stiller et ultimatum om dette i forkant av eventuelle regjeringsforhandlinger. EU-saken Det knappe nei-flertallet i Venstre så på landsmøtet ut til å ville snu til et jaflertall, men i mars vedtok landsstyret en formulering som styrte unna EU-debatt. Formuleringen ble vedtatt av landsmøtet, men en merkbar endring i partiet skjedde når Sponheim gikk langt i å markere seg selv som ja-mann i sin tale, og uttalte at han var 95 pst. sikker på at det blir ja neste gang. 15 Oppslutningen på meningsmålingene Selv om Venstre for det meste har ligget på et snitt over 5 pst. på meningsmålingene, så har enkeltmålinger tidvis falt under 4 pst. 16 Det er verdt å huske at selv om de eksakte tallene er uklare, var det klare tegn på at taktisk stemmegivning var viktig for Venstres resultat i stortingsvalget 2005 på 5,5 pst. Tross en svak nedadgående trend har Venstre ligget relativt stabilt det siste året. 17 Kilder 1 Dagsavisen 16. januar 2009; Dagbladet 18. januar 2009; Aftenposten 16. januar DN, 15. mai VG, 16. juni DN, 21. januar VG, 11. august DN, 23. mai VG 14. august DN 22. april Klassekampen 11. mai NRK P2 Politisk Kvarter 16. juni Stavanger Aftenblad, 23. april VG 25. april lm2009/20279/ 14 NTB 21. april 2009; Nationen 23. april 2009; Kommunal Rapport 27. april lm2009/20279/; Kommunal Rapport 27. april Dagbladet 25. april

20 DE POLITISKE PARTIER SOSIALISTISK VENSTREPARTI Gaza-konflikten Sosialistisk Venstre parti var høyt på banen med å fordømme Israel under Gaza konflikten i desember/januar (se kapittel Utenrikspolitikk ). Nestleder Audun Lysbakken ville kalle hjem Norges ambassadør til Israel i protest. 1 Partiet ville også hente de norske soldatene i Afghanistan og plassere dem på Gazastripen i stedet. 2 Finansminister Kristin Halvorsen på sin side ba etikkrådet for pensjonsfondet om å gjennomgå om det var noen israelske eller andre selskaper som bidro til okkupasjonen i Gaza. 3 Sosialistisk Venstrepartis landsmøte I sin tale til Sosialistisk Venstrepartis landsmøte i april lovte Kristin Halvorsen at partiet skulle blankpusse profilen sin slik at velgerne vet hvor de har dem hen. En av de viktigste markeringssakene innad i Regjeringen vil være nei til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, men at det ikke vil bli stilt et ultimatum overfor Arbeiderpartiet. Hjemkalling av norske soldater fra Afghanistan blir et annet viktig SV- krav i nye regjeringsforhandlinger. 4 Halvorsen gikk også rett i strupen på markedsfundamentalistene. Hun mener det er mangelen på styring av markedskreftene som er årsaken til finanskrisen. Markedsfundamentalismen har spilt fallitt. Vi står nå ved et tidsskille, og det er opp til oss å meisle ut veien videre. Finanskrisen er for markedsfundamentalismen det murens fall var for kommunismen. 5 Landsmøtet i Sosialistisk Venstreparti vedtok at pedagogiske og religiøse alternativer til den offentlige skolen skal avvikles på sikt. Dette ble vedtatt mot ledelsens stemmer. Vedtaket er ifølge eksperter i strid med menneskerettighetene. Solhjell hadde store forklaringsproblemer i etterkant, og understreket at vedtaket ikke betyr at Sosialistisk Venstreparti sier nei til Steinerskoler og andre pedagogiske alternativ, men at det skal skje innenfor offentlige rammer. 6 I det påfølgende landsstyremøtet ble det imidlertid tydeliggjort at Sosialistisk Venstreparti står fast på friskoleloven, men vil begrense religiøse privatskoler. 7 Inn i nye regjeringsforhandlinger vil Sosialistisk Venstreparti fokusere på miljø, 20

21 rettferdighet og velferd, kunnskap og mestring, likestilling og fred og solidaritet. 8 Statsrådene Kristin Halvorsen som partileder og finansminister fikk gjennom håndteringen av finanskrisen muligheten til å fremstå som solid og handlekraftig i urolige tider. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell fikk en tøff utfordring etter landsmøtevedtaket om å legge ned privatskoler, et forslag han var imot. I tillegg har han relansert en rekke av Høyres forslag som sine egne, blant annet inntakskrav for lærerstudenter, obligatorisk rektorutdanning og avskrivning av studielån ved fullført lærerutdanning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland fikk ikke gjennomslag for økte rammer til forskning, og milliardene hun lovte ble stanset av Regjeringen like før forskningsmeldingen gikk i trykken. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har hatt en utfordring i forhold til å være statsråd for to departement samtidig, mens fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys har vært meget lite synlig. Oppslutning på meningsmålingene Sosialistisk Venstreparti løftet seg i løpet av høsten fra 6,3 pst. til hele 7,8 pst. på gjennomsnittet av meningsmålingene i november. Partiet fikk et ganske overraskende løft i forbindelse med finanskrisen, der Halvorsen fikk fremstå som ansvarlig statskvinne. Denne effekten har imidlertid avtatt, og Sosialistisk Venstreparti har ikke klart å skape velgerentusiasme rundt sin regjeringsdeltakelse. Enkeltmålinger har vært oppe i 11 pst., men dette er et utslag av feilmarginer. Utover våren 2009 har partiet ligget stabilt lavt på 7 tallet i oppslutning, og har ikke løftet seg opp mot resultatene fra Kilder 1 NTB, 28. desember januar NA24, 5. januar mars mars NTB, 22. mars NTB, 4. mai

22 DEN PARLAMENTARISKE SITUASJONEN DEN PARLAMENTARISKE SITUASJON Finanskrise Høsten 2009 inntraff den såkalte finanskrisen. Den utløsende faktor var konkursen i den amerikanske finansgiganten Lehman Brothers i oktober. Krisen slo sterkt ut med kraftig nedgang på verdens børser, flere store selskaper behøvde statlig hjelp, mange land opplevde at boligmarkedet falt merkbart og frykten for en markert nedgang i verdensøkonomien var utbredt. Det ble snakket mye om faren for en resesjon, altså en nedgang i brutto nasjonalproduktet i minst to kvartaler på rad. Finanskrisen ble møtt med sterkt statlig engasjement i mange land, både i USA og i Europa. Også i Norge ble det vedtatt krisepakker som skulle sikre likviditeten i lånemarkedet og at økonomien og arbeidsledigheten ikke skulle ta av i gal retning. Høyre støttet Regjeringens forslag til krisepakker, men kritiserte samtidig Regjeringen for ikke å ha tatt situasjonen på alvor og for å ha ventet for lenge. 1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å samarbeide om innspill til Regjeringens krisepakke. Fremskrittspartiet klargjorde for sin del at partiet ikke ønsket å bidra med innspill til Regjeringen. 2 Alt i alt har Norge blitt relativt mildt rammet av finanskrisen og den etterfølgende nedgangen i verdensøkonomien. Høyre har brukt dette som eksempel på hvor viktig det er med en langsiktig, ansvarlig og helhetlig økonomisk politikk der de store petroleumsinntektene kan trygge norsk økonomi over tid. Aker-saken førte til mistillitsforslag mot næringsministeren Høyre mente, sammen med de øvrige opposisjonspartiene, at nærings- og handelsministeren hadde opptrådt sterkt kritikkverdig i den såkalte Aker-saken. Både fremgangsmåten og saksbehandlingen fra statsråden i forkant av transaksjonene i Aker-konsernet var mangelfull (se kapittel Eierskap i norsk næringsliv ). Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt høring 20. mai for å avklare næringsministerens håndtering av saken. På bakgrunn av det som kom frem under høringen fremmet Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mistillitsforslag mot nærings- og handelsminister Sylvia Brustad. Mistillitsforslaget fikk støtte fra Venstre, 22

23 som ikke selv er representert i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Mistillitsforslaget ble behandlet av Stortinget 18. juni, der det ble nedstemt med 87 mot 79 stemmer (se også kapittel Stortingets kontroll med regjering og forvaltning ). 3 Hijab og snik-islamisering I februar var det stor medieoppmerksomhet rundt en avgjørelse i Regjeringen om å tillate bruk av hijab i politiet. Beslutningen møtte kritikk både fra Høyre og flere andre. 4 Også en rekke rødgrønne politikere kritiserte beslutningen (se kapittel Rettsvern ). 5 Fremskrittspartiets leder Siv Jensen mente hijabdiskusjonen og andre saker, slik som krav fra islamske grupper om egen undervisning og om egen mat i norske fengsler, var utslag av det hun kalte snik-islamisering av det norske samfunnet. Hun trakk i en tale til partiets landsstyre frem bydelen Rosengård i den svenske byen Malmø som et skrekkeksempel. Hun hevdet at der var svensk lov blitt erstattet av muslimsk Sharia-lovgiving og at svensk politi knapt våger seg inn (se kapittel Fremskrittspartiet ). 6 Fremskrittspartiet fikk med sitt utspill sette agendaen i innvandringsspørsmålet i noen uker, en ideell sak for dem som ga uttelling på meningsmålingene. Samarbeidet på borgerlig side Etter den rødgrønne valgseieren i 2005 var det forventninger om at også de borgerlige partiene ville søke et tettere samarbeid for å bygge opp et felles regjeringsalternativ foran stortingsvalget VG skrev allerede sommeren 2005 at Lars Sponheim mener Frp har utviklet seg i riktig retning politisk over flere år, og han uttalte til samme avis: Jeg er villig til å samarbeide mye mer med FrP, men det må vokse frem naturlig. 7 Høyre-leder Erna Solberg gjorde det klart at Høyre gjerne ville samarbeide med alle de tre andre partiene på ikke-sosialistisk side, 8 og Høyres landsmøte 2006 vedtok at: Opposisjonspartiene må ha som felles mål å bytte ut dagens rød-grønne regjering med en ikke-sosialistisk regjering. [ ] Høyre vil jobbe for et tettere samarbeid i opposisjon, med mer dialog mellom de fire ikke-sosialistiske partiene på Stortinget. Også Fremskrittspartiet hadde uttrykt stor iver etter å utvikle det borgerlige 23

24 samarbeidet, men i praktisk politikk ble det vist liten vilje til å legge grunnlaget for et slikt samarbeid (se Høyres håndbok 2008). Siv Jensen fastslo dessuten at "Lars Sponheim må gjerne dagdrømme, men en regjering av Høyre, KrF og Venstre blir ikke til ved vår hjelp. 9 I desember 2008 oppfordret Venstre-leder Lars Sponheim og KrF-leder Dagfinn Høybråten Høyre til å ta et oppgjør med Fremskrittspartiet og å utarbeide et borgerlig regjeringsdokument i samarbeid med de to partiene. Det er ikke unaturlig om Erna Solberg blir statsminister i en ikke-sosialistisk regjering, fristet Høybråten. Høyre-leder Erna Solberg besvarte invitasjonen med at Høyre ikke bør være med på prosesser hvor vi skal skape avstand til Frp, og fastslo at det ikke er mulig å overse at Fremskrittspartiets velgere er nødvendige for å sikre en ny borgerlig regjering. Jeg er ikke åpen for å ekskludere andre. Det vil skade sjansen for en ny borgerlig regjering, fastslo hun. 10 I en tale til Høyres sentralstyre i januar 2009 sa Erna Solberg: Høyre har, som eneste parti, sagt at vi ønsker et bredest og tettest mulig borgerlig samarbeid. Når det nå synes vanskelig, så er det på tross av våre ønsker og vår innsats. [ ] Jeg har ikke lukket og vil ikke lukke døren for noe borgerlig parti. Vårt ønske om et bredt samarbeid ligger fast. Vi vil fortsette å jobbe for å skape politikk som samler og som kan trygge arbeidsplassene og utløse ny optimisme. 11 I etterkant av Fremskrittspartiets landsmøte i mai 2009 fastslo Lars Sponheim at Frp kommer ikke i regjering. De kan bare glemme det. Dette kommer til å ende med at det er de sjøl som må ta stilling. De må velge mellom oss eller Jens. Dagfinn Høybråten ville ikke kommentere Fremskrittspartiets landsmøte direkte, men kilder Dagsavisen snakket med fastslo at det for Høybråten ville være uaktuelt å bidra til at Fremskrittspartiet kom i regjering. Flere landsmøtevedtak ikke minst om ja til aktiv dødshjelp gjorde Kristelig Folkeparti sikrere i sin sak. 12 Etter Høyres landsmøte i mai 2009 fastslo Dagens Næringsliv på lederplass at Høyre er det eneste partiet som ikke tar forbehold i forhold til ønsket om å skifte ut Stoltenberg-regjeringen: Høyre kan gå i regjering både med Fremskrittspartiet 24

25 og med Venstre og Kristelig Folkeparti. Det blir dermed skivebom når enkelte, blant annet i næringslivet, beskylder Høyre for å være "ullent" i regjeringsspørsmålet, Høyre har gitt et klart svar. Det er verre med de andre ikke-sosialistiske partiene. Frp, Venstre og KrF sier alle at de går til valg på at landet må få en ny regjering og at Jens Stoltenberg skal skiftes ut som statsminister. Men det er usikkert om de vil holde løftene. [ ] Resultatet kan bli at Frp eller Venstre og KrF eller alle tre i praksis bidrar til fortsatt Stoltenberg-regjering selv om valget skulle gi borgerlig flertall. Høyre er faktisk det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen. 13 Regjeringen I juni 2009 oppsummerte Dagsavisen sin vurdering av Regjeringens innsats slik: Regjeringen er styrket av møtet med den økonomiske krisen. Men slett håndtering av problemsaker gjør at flere statsråder er nær ved å få strykkarakter i Dagsavisens karakterbok. Avisen vurderte Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Jonas Gahr Støre som regjeringens sterkeste medlemmer, mens det ellers stort sett ble gitt karakteren 2 og 3. De samme statsrådene kom best ut også hos Aftenposten og Dagbladet. 14 Utviklingen på meningsmålingene Fra sommeren 2008 til våren 2009 har Arbeiderpartiet blitt styrket og Høyre og Fremskrittspartiet svekket på meningsmålingene. Etter en svak periode sommeren 2008, har Arbeiderpartiet jevnt og trutt gått oppover, og i februar 2009 nådde partiet en topp med en gjennomsnittlig oppslutning på 34,2 pst. Fremskrittspartiet hadde for sin del en topp i august 2008, hvor gjennomsnittlig oppslutning var 30,8 pst. Utover høsten sank oppslutningen markert, en trend som ble ytterligere forsterket da den internasjonale finanskrisen slo inn. 15 På senvinteren 2009 lyktes imidlertid partiet å styrke sin oppslutning. Høyre ble kåret til vinner av lokalvalget i Dette ga partiet et løft også i forhold til spørsmålet om hvilket parti velgerne ville stemme på i et stortingsvalg. Utover høsten 2008 gikk imidlertid oppslutningen på meningsmålingene nedover, økte deretter noe da finanskrisen slo til, men svekket seg så markert utover vinteren Høyre har våren og forsommeren 2009 en oppslutning på nivå med valget i

26 SV A V KrF Sp H Frp mai 08 6,9 28,6 6,3 6,3 5,7 17,8 26,0 jun 08 6,7 26,0 5,8 6,1 5,2 18,0 29,0 aug 08 6,7 26,5 6,1 5,5 5,2 16,0 30,8 sep 08 6,5 29,0 5,8 5,6 5,0 15,5 29,6 okt 08 7,3 30,6 5,6 5,6 5,3 16,1 26,5 nov 08 7,6 31,3 5,6 6,6 5,5 16,4 24,2 des 08 7,8 30,7 5,5 6,3 5,7 17,4 23,7 jan 09 7,5 33,9 4,8 6,0 5,5 15,9 23,2 feb 09 7,1 34,2 6,0 6,0 4,9 15,1 24,1 mar 09 7,0 32,4 5,0 6,0 5,6 13,5 27,6 apr 09 7,1 32,5 4,9 6,0 5,8 14,1 27,0 mai 09 7,5 32,9 5,4 6,0 5,0 13,8 26,4 Gjennom hele stortingsperioden har oppslutningen om de borgerlige partiene vært større og i lange perioder mye større enn oppslutningen om de tre regjeringspartiene. Utviklingen fra sommeren 2008 og utover har redusert denne ledelsen, og det har vært rødgrønt flertall på noen enkeltmålinger, om enn ikke i gjennomsnitt for de samlede målingene i noen måned. Kilder og TV2 15. januar 2009; Innst.S.nr.310 ( ); St.forh. 18. juni Stavanger Aftenblad 23. og 24. januar; VG 10. og 11.februar 2009; Aftenposten og Dagbladet 20. februar VG, Adresseavisen og NTB 11. februar 2009; Adresseavisen 12. februar 2009; Dagbladet 15. februar NTB, 21. februar VG 16. juni Aftenposten 30. november 2005; VG 5. mai 2009; Dagbladet 1.oktober 2009; Aftenposten 9. november Bergens Tidende 9. januar NTB 14.desember Søndagsrevyen 18. januar 2009; felleskonferansen_09.pdf. 12 Dagsavisen 28. mai Dagens Næringsliv 11. mai VG 24. mai 2009; Dagsavisen 19.juni.2009; Aftenposten 23. juni 2009; Dagbladet 23. juni Dagbladet 28. oktober Aftenposten 11. september partibarometre