Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Transkript

1 Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan

2 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati

3 Den parlamentariske styringskjeden Maktfordeling Parlamentarisme Regjering utøvende makt Hierarki Domstoler -uavhengige Parlament - lovgivende forsamling Valgordning Partisystem Meningsdannelse Folkesuverenitet - Velger sine representanter Det administrative apparat - Rettigheter

4 Flernivådemokratiet Statsmakten og det nasjonale demokratiet Det regionale nivået fylkeskommunen som demokratisk arena Kommunene det lokale folkestyret Stat og kommunesektor hierarki og partnerskap De politiske partiene som integrasjonsfaktor?

5 Den kommunal styringskjeden De folkevalgte Kommune-/bystyre Administrasjonen Forbereder og iverksetter vedtak Folket borgerne Velger sine representanter

6 Politiske styringsmodeller Formannskapsmodellen Forholdstallsprinsippet Det sentrale organ: formannskapet Kan ikke avsettes i perioden Ordføreren den sentrale politikere Opposisjonens integrert Parlamentarisk modell Flertallsprinsippet Det sentrale organ: byrådet/ fylkesrådet Mistillitsforslag og kabinettspørsmål Byrådsleder den sentrale Opposisjonen kritisk

7 Valginstitusjonen Partilister og lokale lister Persontillegg og «slengere» Valgoppgjøret: St. Lagues modifiserte metode (1.4, 3, 5, 7 osv. ) Personstemmene ved fylkestingsvalg (terskel på 8 %) Systemet et kompromiss mellom partiinnflytelse og velgerinnflytelse Ca innbyggere stiller til valg i 2015 Ca. 2.4 millioner avgir stemme Vel blir lokale folkevalgte for perioden

8 Hva bestemmer partivalget? Partilojalitet Sakene Personene

9 Velgerundersøkelser Rommetvedt (2015) sammenligner velgerundersøkelser fra 1991, 2003 og 2011 Sak betyr mer enn person og får økende betydning (44 %) Tillit til kandidater og ledere kommer dernest (27 %) og har avtagende betydning Tillit til partiet betyr tredje mest og har stabil tilslutning på 2000 tallet (24 23 %) Person betyr mer i kommunevalg enn i stortingsvalg og mer i små enn i store kommuner

10 Velgerundersøkelse 2003 Viktigste faktor i valg av partiliste 1. Allmenn tillit til partiet 40 % 2. Lokale saker 37 % 3. Personer på lista 13 % 4. Rikspolitiske saker 9 % Kilde: Lokalvalgundersøkelsen 2003

11 Hvilke saker? Velferdssaker helse og omsorg Skole Miljø Lokaliseringspørsmål og skolestruktur Noen av sakene er typiske nok preget av «delt ansvar» stat-kommune i flernivåstystemet

12 Valgresultater 2015 Valgdeltakelse: K-valg 59.9 % F-valg 55.6 % Parti K-valg 2015 Endr F-valg 2015 Endr Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Senterpartiet Venstre Kristelig Folkeparti Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Rødt Andre

13 Variasjon i det politiske Norge Oslo Ap (32 %) og H (31 %), MDG (12 %), FrP (6 %), SV (5 %), RV (5 %), Sp (0.6 %), Fi (0.4%), Piratpartiet (0.3%) - 16 lister Dovre Sp (55 %), Ap (24 %), Dovrelista (12 %), Høyre (8 %) 4 lister Os (Hordaland) FrP (39 %), Ap (19 %) Høyre (12 %) 9 lister Hamar Ap (34 %), BBL (27 %), H (11 %), PP (3 %) 11 lister Hammerfest AP (71 %), SV (10 %), H (9 %) MDG (2 %) 6 lister Fortsatt regionale politiske kulturer med innbyrdes stor variasjon

14 Valgdeltakelsen valgets taper? Laveste valgdeltakelse siden 2003 valget 4 av 10 sitter hjemme Valgdeltakelsen høyest 1963 (81 %), sank jevnt mellom 1979 (72.8) og 2003 (59 %) for stå å stige igjen til 64 i 2011 Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalgene har alltid vært under 60 %, nå rekordlavt med 55 %. Stor variasjon i valgdeltakelse mellom kommunene men ikke noe klart sentrum periferi mønster

15 Hvor representative er de folkevalgte? 38 % av kommunestyrerepresentantene var kvinner og 43 % av fylkestingsrepresentantene i % av ordførerne var kvinner Middelaldrende med bra inntekt og utdannelse overrepresentert Innvandrerbefolkningen underrepresentert bortsett fra i en 3 4 kommuner med høy andel innvandrere

16 Kampen om ordførermakten Vi er nå inne i forhandlingenes uke «hestehandlingens tid» Stadig færre kommuner der ett parti har flertall Uvanlige politiske konstellasjoner pleier å dukke opp i forkant av konstitueringen Ordførermakten etter Ap 153, H 119, Sp 87, KrF 17, FrP 11, V 6, SV 3, FL 10, LL 17 (+6) - H styrer den største befolkning, Ap og Sp det største arealet Fylkesordførere etter Ap 8, H 8, Sp 2

17 Vinnere og tapere De rødgrønne vant lokalvalget Særlig Sp men også et godt valg for Ap MDG fikk et lokalpolitisk gjennombrudd med mandater i de fleste kommuner de stilte liste Høyre valgets store taper falt tilbake til «normalt nivå» etter rekordvalget i 2011 FrP tilbake fra et lavt nivå sist V fra et høyt og KrF fra et lavt går begge tilbake R litt fram og SV litt tilbake

18 Fortolkninger av resultatet Seier ved ett valg, avløses av tap i det neste. «De stigende forventningers misnøye» Sp opptur i lys av periferiens reaksjon på kommunereform, politireform og den nye landbrukspolitikken MDG et nytt «politisk rom» + god organisering FrP flyktninge- og innvandringskortet traff ikke stemningen i befolkningen Sittende ordførere får (ofte) en tilleggsgevinst, avgang åpner for å prøve noe nytt

19 Virkinger rikspolitiske/lokalpolitiske Et mellomvalg foran Stortingsvalget i 2017 Erna Solbergs ambisjon om å gå til valg i 2017 med en koalisjon på fire partier har ikke blitt lettere Kommunereformen heller ikke blitt lettere med det politiske lederskapet som dannes lokalt MDG som lokalpolitisk aktør. Fortsatt uavhengig av blokkene? Miljøpolitikk i praksis