VEDLEGG. Oversikt over %- Porbruk CYBER og DEC (l.halvar) CYBER DEC MAT-NAT. Informatikk (lavere og h^yere ) Fysikk/Kjemi Rest Mat-nat

Transkript

1 VEDLEGG Oversikt over %- Porbruk CYBER og DEC (l.halvar) CYBER DEC MAT-NAT /^v\ Informatikk (lavere og h^yere ) Fysikk/Kjemi Rest Mat-nat Z 5^ SV HP JUS 0DONT0LOGI MEDISIN UB ADB-avdelingen EDB-sentret Eksterne '>.b

2 VEDLEGG Oversikt over %- Porbruk CYBER og DEC (l.halvar) CYBER DEC HAT-NAT s*iz\, Informatikk Pysikk/Kjemi Rest Mat-nat (lavere og h0yere ) SV HP JUS ODONTOLOGI MEDISIN UB S*S\, ADB-avdelingen EDB-sentret Eksterne

3 VEDLEGG II Dette inneholder vurdering av behov hos endel brukergrupper ved UiO, utarbeidet av utvalgets medlemmer (og andre). II" 1 II 2 II 3 II 4 II 5 II 6 II 7 Institutt for Informatikk (B.Kirkerud) Resten av MAT.NAT. (B.Klewe) Samfunnsvitenskapelig fakultet (H. J. Bakke) Historisk - Pilsosfisk fakultet (I. Fonnes) ADB-avdelingen (S. Sandbo) Universitetsbiblioteket (H. M. Pagerli) Alternative datanett-lp'sninger (A. Lunde). r

4 Institutt for Informatikk. Universitetet i Oslo. Krav/0nsker til databehandlingskapasitet ved Instituttet i begynnelsen av 80-arene. I. Lavere grads undervisning. Instituttet gir en rekke kurser i databehandling. De fleste av disse forutsetter at studentene benytter datamaskin ganske intenst. Idag dekkes dette dels ved bruk av 1 5 terminaler S*K tilknyttet DEC10, dels ved batch-kj0ringer. I 1. kvartal 77 (f0r vi enda hadde fatt sa mange som 15 terminaler) ble det kj0rt ialt jobber fra terminal og 2300 batch-jobber. Antallet terminaler er klart for lite i forhold til behovet fra studentene, samtidig som den intense bruk av terminalene (de er alle aa godt som kontinuerlig tilkoblet i vanlig arbeidstid) f0rer til at PiiCIO gir svaert darlig respons-tid i lange perioder. f"*. Instituttet v1.1 lortsatt basere det vesentlige av lavere grads undervisning pa br'uk av interaktive terminaler, da vi mener dette gir klare pedagogiske fordeler. For a kunne gj0re dette pa en forsvarlige mate, ma terminal-kapasiteten utvides vesentlig, ihvertfall til det dobbelte av dagens antall. Erfaringer fra universiteter i utlandet tyder pa antallet terminaler burde vare enda langt h0yere. Vi har falgende krav til en "undervisnings-maskin" for lavere grad: - Minst 32 interaktive terminaler Mbyte diskplass. - Linjeskriver. - Stabilt operativsystem, Editor. - Fortran, Simula.

5 II. H0yere grads undervisning, forskning. Instituttet har idag 168 registrete hovedfag-studenter. De fleste av disse f01ger kurs og arbeider med oppgaver hvor tildels intenes og volumin0s bruk av datamaskin forutsettes. Instituttet har videre i underkant av 30 ansatte, med et varierende behov for databehandlings-kapasitet. Idag dekkes behovet fra ansatte og hovedfag-studenter dels ved 5 interaktive terminaler, dels ved batch-kj0ringer ved /"i\ DEC10, dels ved kj0ringer pa andre anlegg (RBK, Samskipnadens maskin, RUNIT), og dels ved bruk av instituttets mikromaskinanlegg. I 1. kvartal 77 ble det ved DEC10 kj0rt ialt 5900 interaktive jobber og 200 batch-jobber. Ogsa her er tilgjengelig kapasitet klart for liten. Vi har f01gende krav/0nsker til databehandlings-kapasitet: - Minst 15 terminaler. Noen av disse b0r vaere grafiske. - God tilgang til. forskjellige maskintyper. - Variert tilbud av software. /"fes

6 Fra Bernt Klewe, Kjemisk Institutt Til Utvalget (for vurdering av en distribuert dekning av EDB-behov) yri3e-mat i NAT^faku2tet._Behoy_fgr_tallknu En fakultetskomite har nylig vurdert fakultetets EDB-bruk i dag og sokt h anslci behovet for slike tjenester frem til midten av 1980-a>ene, basert ph den navaerende buds jettsi tuas jon. I det folgende vil det bli henvist til denne innstilling (A). Fremtidig terminalbehov vil ikke her bli naermere omtalt, og bare rene ^ beregningsoppgaver blir vurdert med henblikk ph en mulig "tallknuser"-l0sning. I dag utfores langt de fleste rene beregningsoppgaver pa" CYBER % av universitetets andel av antall avregningstimer ble i 1976 brukt av denne brukergruppe (A, tabell 3), med i alt oppdrag og 76 % av CPU. Allerede antall oppdrag tilsier at det,1 angt fra bare er tunge beregningsoppgaver som utfares, og at mange oppdrag like gjerne kunne kjores ps DEC 10 eller mindre anlegg. Den begrensete kapasitet ph CD 3300 og anskaffelsen av FYSKEM-terminalen f0rte til at svaert mange, spesielt pi nedre Blindern, overfgrte alle sine beregninger til CYBER 74. (Forholdet mellom CPU-bruk og antall oppdrag evt. avregningsenheter vil indikere /^is om en brukergruppe fordelaktig kunne henvises til en alternativ maskin. Brukerne matte kunne kreve noenlunde tilsvarende tilbud som de har i dag, noe som ikke kan la seg realisere med navaerende belegg ph DEC 10.) Eksempelvis fordelte oppdragenes regnetid for Geofysisk Institutt for forste kvartal 1977 som folger: 7 7 #<1 min. 1 min. < 18 % <5 min. 4 %} 5 min. og lengste oppdrag 100 min. Fakul tetskomi teen venter en lineaer svakt stigende utvikling na> det gjelder behov for tyngre regnekraft, og mener at det ogsl er behov for & l0se st0rre beregningsoppgaver der kapasiteten ved CYBER ikke er tiistrekkelig (A side 18), uten at dette behov er anslstt (A side 14), Det er en rekke fellestrekk for bruken av CYBER 74 for alle fakultetets institutter (- Informatikk). ProgrammeringssprSket er nesten utelukkende FORTRAN; evt. med noen indre l0kker skrevet i maskinsprsk. Oppdragene er basert ph satsvis kjoring. St0rre

7 / %* datamengder/programsystemer leses fra og/eller lagres ph magnettape/platelager. De tunge beregningsoppgavene er krevende mht. hukommelse og masselager og omfatter ofte matriseoperasjoner. For langt de fleste oppgaver er gjerne store imidlertid CYBER's primaerhukommelse ti Istrekkel i g. En oppsummering over storbrukere basert pa foresporsler til faggruppene viser f0lgende oppgavetyper: Fysiske fag. Innen molekylfysikk er spektroskopiske beregninger CM-krevende og bestsr i stor grad av matriseoppsetning og inversjon. Produksjonskj0ringer for molekylberegninger er meget tidog masselagerkrevende med tallrike matriseinversjoner. Elementaerpartikkelfysikkgruppen benytter ofte programsystemer utviklet i CERN. Primaerdata, som kommer fra CERN, kan for et forsek bests av opptil 100 magnetband (2400 fot med 800 bpi). Beregningene er dataprosessering med mye output. Kjernefysikkberegninger bestar i stor grad av oppse^ting og diagonalisering av matriser. Ordlengden er ikke vesentlig, og for langt de fleste beregninger er CYBER's CM tiistrekkelig. Visse programmer skreyet for CDC 7600 vil bare kunne tilpasses ph en stormaskin uten modifikasjoner. Kjemiske fag. For teoretisk kjemi er produksjonsberegninger meget ressurskrevende, kfr. molekylfysikk. Innen r0ntgen- og elektrondiffraksjon (strukturkjemi) benytter store brukergrupper felles programsystemer. Bortsett fra noen tidkrevende matriseberegninger, er det mange korte, ikke spesielt CM-krevende jobber med relativt mye output. Store datamengder og programsystemer ligger pa platelager. Kjernekjemi benytter i stor grad CERN-programmer, og visse beregninger utfores pa CDC 7600 i CERN. Rutinekjoringer i gammaspektroskopi er tid- og CM-krevende. Geo-fag og matematiske fag. Store brukere er dynamikere og avd. for mekanikk. De tidkrevende jobbene bestir av numeriske l0sninger av differensialligninger, de er CM-krevende og det er n0dvendig med ordlengder ph minst 48 bits. Det er 0nskelig med enkel adgang til lesning av forskjellige typer datatapes, samt h ha tilgang til plotter og skikkelige plotterutiner. En N0RD10/50 vil kunne dekke den overveiende del av tunge beregninc oppgaver. 0m maskinen plasseres desentralt, b0r den ogsa kunnb virke som terminalkonsentrator. I tillegg b0r N0RD10 kunne brukes til editering og smsberegninger. F0lgende konfigurasjon tenkes a kunne dekke det tilbud CYBER 74 gir i dag: N0RD 10/50,begge ph 256K, kortleser (600 pr min) linjeskriver (600 pr min, store typer), 2 stk 9 tr bandstasjoner, 2 stk 250 Mb platestasjoner, diskett og terminaltiiknytninger. For a fa mulighet til plotting og for h 0ke kapasiteten vil f0lgende anskaffelser vaere aktuelle: N0RD 50, Versatec printer/plotter. Lesing av 7 tr magnettape b0r gjpres ps DEC 10. Minimumsl0sningen vil gi st0rre CM, men ingen kapasitets0kning i forhold til dagens CYBER-kvote. Det er imidlertid rimelig h vente;raskere operasjonstider og mulighet for st0rre sentralhukommelse de narmeste *r.

8 NOTAT til UIVALGET POR DISTRIBUERT DATABEHANDLING fra BAKKE Vedrgrende krav til et lokalt dataanlegg for Sv-fakultetet A Pa grunn av ferien har det ikke vaert mulig a sammenkalle Kontaktutvalget for Pellestjenesten til mate far i neste uke, sa dette notat star for min egen regning. Ved SV-fakultetet (medregnet INAS) kjeres det pa arsbasis gjennomsnittlig ca. 50 jobber daglig pa RBK og DEC-10. Av disse bruker grovt regnet 60-70^ DDPP, ca. 15$ SPSS og resten er enten programutvikling eller kail pa endel andre relativt store programaysterner. Det produseres relativt mye linjeskrivjeroutput. Mange brukere har ogsa forholdsvis store datafiler. Et anlegg for slik bruk b0r derfor ha mye hukonunelse, gode swappingsegenskaper og en god del masselager. Magnetband er i jevnlig bruk, og en forventer ogsa aket bruk av plotter i forbindelse med endel av NSD's prosjekter. Pr. i dag er det tatt i bruk 6 smaterminaler. Ytterligere 5 er planlagt innen 1980, og enda 5 er planlagt i de neste 2-3 ar. En konfigurasjon som vil dekke SV's behov i starten av arene blir da; HARDWARE 1 NORD 10/S med 256 K hukommelse Mbyte disk 1 Magnetbandstasjon, 9 spors 1 Kortleser 1 Linjeskriver, minst 600 1pm 12 Terminalinterfacer fra start, og 4 " " senere

9 - 2 - Floppy disk (?) 1 Plotter Calcomp. SOPTWARE DDPP SPSS IMSL r* GPGS Stabilt operativsystem FORTRAN SIMULA EDITOR En regner med etterhanden selv a konvertere andre mindre pakker som TSP, ECTA, SCAMMO, MULTIVARIATE etc. NSD og kommunedatabanken NSD i Oslo synes dessverre na a vasre inne i en nedtrappingsperiode, og det eksisterer planer om a redusere NSD her til kun en stilling, som heller ikke skal vasre programmeringskyndig. En kan derfor neppe regne med hjelp fra NSD til en omlegging av Kommunedatabanken og GETBAM. I tilfelle en klarer dette ved egne krefter eller konsulenthjelp, regner en at den vil oppta ca. 50 Mbyte tegn. Hans J. Bakke 4< 0Jir\ J Q^LAN^

10 Blindern, VEDLEGG II.il EDB i begynnelsen av 80-ara Noen forel0pige antagelser om HF-brukernes behov. 1. Maskinutstyr. a) Behov for stort masselager til redigering, s0king o.l. i store datamasser. HP alene b0r ha adgang til flere hundre millioner tegn fast tilkoblet. Dessuten store scratch-arealer. b) Adgang til a skrive inn data i betydelige mengder direkte fra terminal», (Altsa kapasitet og terminaltilknytninger). HP b0r vel ha terminaler i begynnelsen av 80-ara (kanskje mer). cl Adgang til spesielt innut-utstyr, som optisk leseutstyr (beh0ver ikke n0dvendigvis vaere pa Blindern). d) Adgang til spesielt output-utstyr f.eks. mikrokort-utstyr (ikke n0dvendigvis pa Blindern). Utstyr for plotting av spesielle tegn er 0nskelig pa stedet (dette kj0per vi i ar). e) Kapasitet til a kjtfre store informasjonssystemer. Det er mulig at en tilstrekkelig rask prosessor (diverse ganger CYBER-7 i l) vil redusere behovet for kompliserte 30kersystemer (som krever mye ekstra masselagerplass). «2. Programvarer. a) Avansert og fleksibel teksteditor (SOS med mange tilleggsopsjoner). Muligheter for a. kunne pavirke videre utvikling av den editor man far, er sterkt 0nskelig. b) Avansert og utbredt databasesystem. c) Fleksibelt, kompatibelt og lett handterlig filsystem, programmer for filmanipulering pa disk og tape. d) Fleksible og raske sorteringsrutiner, kallbare fra brukerprogrammer. e) Tegnsett pa h0yde med full ASCII b0r vaere standard, sma og store bokstaver, norske tegn og vanlige skrivemaskintegn b0r vaere standard og kunne brukes fra alle programmeringssprak.

11 ADB-AVDELINGEN AD-26/77 SS/SE Blindern, 2. august 1977 NOTAT 4 OMLEGGING AV DATASYSTEMER VED UTSKIPTNING AV STUDENTSAM- SKIPNADENS EDB-ANLEGG, CDC 3170 < 1, Studentsamskipnaden regner na ikke med at deres EDB-anlegg har ^ tilatrekkelig kapasitet til a dekke behovet etter 1. juli Dette skyldes hovedsakelig forbudet mot nattarbeid som tradte i kraft 1. juli 1977, og som medf0rer at driftstiden ma redu- seres fra ca. 22 kronkr til ca. 16 kroner i d0gnet fra 1. juli y^s 2. Studentsamskipnaden har i brev til universitetet den 17. juni 197i- tilbudt seg a utvide den navaerenae avtale til a dekke ADB-avdelingens behov fullt ut ogsa i 1379, 1980 og 1981, forutsatt at CDC 3170-anlegget oenoldes. Dette synes na urealistisk, og anlegget vil nelier ikke uten st0rre utviaelser kunne dekke de kj0revolum so.:: allerede er avtalt for perioden til Studentsamskipnaden har derfor forespurc Control Data Norway A/S (CDC) om betingelsene for en utskiftning av anlegget til en CYBER 171 i 10pet av Control Data er bedt om a inkludere konvertering av samtlige brukerprogramraer i sitt tilbud. Det vil vaere aktuelt a vurdere ogsa andre leverandarer dersom en slik utskiftning viser seg'a kunne realiseres. h. Studentsamskipnadens styre har nedsatt et eget ED3-utvalg som skal vurdere samskipnadens behov for EDB-tjenester i kommende 10-ars periode og forhandle med universitetet, WAVF og eventuelle andre samarbeidspartnere om eventuelle langsiktige fellesljisninger. Et

12 - 2 -,'^^fflh, spesielt problem i denne forbindelse er det at Universitetsforlaget ogsa vurderer a benytte Porlagssentralens EDB-systeraer. Dette kan redusere samskipnadens interne kapasitetsbehov med opp til 50#. Det er forelapig usikkert nar dette vil bli avklaret, men for 0vrig vil utvalgets konklusjoner antakelig kunne foreligge tidlig i h0stsemestret. ADB-avdelingen vil forelapig basere sin planlegging pa at samskipnaden vil vare interessert i et langsiktig samarbeid. Vi ahtar at konkrete forhandlinger om 0konomiske betingelser m.v. ved et slikt samarbeid kan innledes ca. 1. oktober d.a. pa grunnlag av utvalgets forel0pige konklusjoner. I siste instans avhenger dette selvsagt ogsa av Studentsamskipnadens styre. 5. I denne situasjonen mi. ADB-avdelingen forberede seg pa at det kan bli aktuelt & matte legge om bs.de 10nns- og personalsystemet og studentregistreringssystemet til et annet anlegg i 10pet av arene Det endelige tidspunktet ma fastsettes i forbindelse med forhandlingene med Studentsamskipnaden og en eventuell leverand0r om utskiftningen av anlegget, og eventuelt innen 1. januar Dette betyr at universitetet da ma ta standpunkt til den fremtidige maskintilknytningen for de administrative clatasystemene. Dette er ogsa avgj0rende for Jtucientsa:.-.skipnadens egen planleg- ^ ging, hvis universitetets ^atasystemer overf0res til andre dataanlegg, vil kapasitetsproblemene vea CDC 3170 langt pa vei kunne unngas. Universitetets standpunkt b0r derfor tas sa snart som mulig ogsa av denne grunn. 7. Det foreligger flere alternativer til fortsatt bruk av Studentsamskipnadens EDb-anlegg. De mest aktuelle vil vesre: a) Kj0p av maskintid fra Statens driftssentral for administrativ databehandling. b) Bruk av universitetets lokale EDB-anlegg, DEC-10. c) Bruk av et nytt RDK-anlegg. d) Anskaffelse av et eller flere egne smaanlegg.

13 -' '* i -,> -'", --'-**»^*, '^-'*"«S«WBa*fc%sWi8fctt«*';*i!,\-.j.:....,., i, j;,.-.,.., ADB-avdelingen har i sitt notat av 10. februar 1977 (AD-7/77) til utvalget til h. vurdere administrasjonens og universitetsbibliotekets tilgang til EDB-kapasitet forelapig konkludert med at Studentsamskipnaden synes a vaere det mest interessante alternativet, forutsatt at kostnadene ikke blir vesentlig h0yere enn andre alternativer. 8. Med hensyn til alternativene a-d forari,' synes det hi. videre -! klart at: ^ a) Prisene ved Statens driftssentral ligger ca. dobbelt sa h0yt som den pris universitetet i dag betaler hos Studentsamskipnaden for sammenlignbare oppgaver. b) Bruk av DEC-10 anlegget vil kreve vesentlige utvidelser av dette, siden kapasiteten der allerede er vanskelig. Kapasitetsproblemene ved DEC-10 (og RBK's CYBER 7*0 vil antakelig bli enda st0rre fram mot 1980/8jf. Det kan derfor ikke vaere spesielt fordelaktig a flytte de administrative datasystemene over dit i denne perioden. c) Et nytt RBK-anlegg kan tidligst tas i bruk ca. 1980/81. * 'J. fr.7.., - Medregnet a^atid ved onleggmg av datasystemene vil eae&c Vv da tidligst kunne ta dette anlegget i bruk ca. 1. januar Skulle dette bli aktuelt, ma det likevel finnes -^ midlertidige 10sninger ved andre anlegg i perioden d) En vurdering av bruken av mindre egne anlegg (av typen NORD-10 eller tilsvarende) gj0res for tiden i en komite nedsatt av EDB-styret son et alternativ til nytt RBKanlegg. For den administrative bruken tas det ikke sikte pa noen detaljert vurdering, av dette alternativet dersom det ikke kostnadsmessig skulle vise seg a ha vesentlige fordeler. 9. En spesiell fordel ved bruk av Statens driftssentral kan veere at det der vil vaere enkelt a fa tilgang til statlige fellessystemer, spesielt innen personal- og 0konomiforvaltning. Pore- 10pig er det bare Statens 10nns- og personalsystem (SLP) som

14 - h - har konkret interesse i denne sammenheng. Dette systemet kan imidlertid i sin navaerende utforming ikke dekke alle de personalog budsjettadministrative rutiner som universitetets 10nns- og personalsystem dekker. En bearbeiding og oralegging av SLP kan vaere et alternativ til en omlegging av universitetets eget system. Med unntak av de momenter som en slik vurdering kan bringe fram, synes det ikke mulig a tillegge bruken ;av fellessystemer noen bestemt vekt i forbindelse med valget av raaskintilknytning. Universitetet vil under enhver omstendighet ha en rekke egne systemer i drift og fellessystemene vil ogsa kunne tilpasses andre anlegg enn DriftsavSeAngefte-* /"Wfty 10. Utgangspunktet for vurderingen av universitetets bruk av et nytt anlegg hos Studentsamskipnaden, b0r etter ovenstaende vaere de planlagte kj0revolumer for alle de administrative systemene. Ved den konkrete vurdering av omleggingen av de enkelte datasystemene, kan mulighetene for bruk av fellessystemer trekkes inn, og eventuelle konsekvenser for kapasitetsutbyggingen vurderes. Dette tilsier at planleggingen av utskiftningen ikke knyttes til altfor bestemte kapasiteustall i utgangspunktet. For 0vrig synes ingen av ae anare alternativene a by pa apenbare fordeler saiamenlignet med et fortsatt samarbeid.~-.ea Stuuentsanskipnacen. etter avuelingens oppfatnir._, ~iv vi a-:r;'or fortsatt ha dette satnarbeidet som hovedalternativ, og L.asere de konkrete forbe- redelsene til omleggingen pa -ette. f * 11. I ADB-avdelingens brev til ur.iversitetscirekt0ren av 6. mai 197^ er det anslatt at en omlegging av de ai-:tuelle datasystemene vil kreve mellom 10 og 15 arsverk, og at det vil ta avdelingen mellom 3 og 5 ar a gjennomf0re et slikt aroeid uten 0kt bemanning. Siden dengang er dessuten driftsoppgavene i avdelingen 0kt merkbart, bl.a. pa grunn av igangsettingen av regnskapssystemet. En forutsetning for at en omlegging skal kunne gjennomf0res vesentlig raskere enn dette, ma derfor vare at det skaffes tilstrekkelig ekstra programmer-ingshjelp i overgangsperioden. Den sikreste formen vil da vaere at vesentlige deler av omleggingen inngar i Data3enteret3 kontrakt med en ny maskinleverand0r, slik at leveran-

15 .«-?.t.flflw«ab«wirti^«ft*w-«ai.i;i;-.-''2-.vx,'»y^.*«' : ',w-..:,...'...ifrt d0ren star ansvarlig for at det ikke oppstar uventede probleraer, og eventuelt for a holde CDC 3170 i drift sa lenge det da blir n0dvendig. V*"^, 15.. Pa bakgrunn av denne situasjonen, b0r avdelingen snarest mulig utarbeide en plan for omlegging av datasystemene til et nytt anlegg hos Studentsamskipnaden. En slik plan ma utarbeides i naert samarbeidmed Datasenteret og den ; leverand0r som skal ha ansvaret for en eventuell utskiftning. Bade av hensyn til selve raaskinanskaffelsen og omleggingsarbeidet mi det ogsa vurderes hvilke nye krav universitetet vil stille til administrative datasysteraer i irene etter omleggingen. Ikke minst viktig er sp0rsmilet om direkte tilgang til dataregistrene fra terminaler. Bade dette sp0rsmalet og andre forbedringer som 0nskes av brukerne av systemene, b0r tas med i vurderingene. Det b0r derfor snarest mulig rettes en henvendelse til dagens brukere av studentregistreringssystemet, personal- og 10nnssystemet (og eventuelt regnskapssystemet) om de problemer og 0nsker disse har. Henvendelsene b0r onfatte sp0rsmal om: a) Konkrete problemer og mangier som merkes ved bruken av registrene (inklusive informasjon, driftsopplegg og systemtekniske sp0rsm.il). b) pnsker og krav om bedre tjenester. S^SK, c) Forenkling av arbeidsrutiner eller saksbehandling ved bruk av terminaler. 13. Den viktigste ulempen ved en forholdsvis rask utskiftning av CDC 3170 anlegget er utvilsomt at vi vil fa liten eller ingen tid til vurdere alternative, fremtidige systeml0sninger, bruk av fellessystemer KUV. Dette tilsier at vi i det videre planleggingsarbeidet sa langt det er mulig s0ker a utsette bade beslutningene om og selve utskiftningen av CDC 3170, eventuelt med en viss risiko for a matte leie tilleggsutstyr e.l. hvis dette kan 10se kapasitetsproblemene i et begrenset tidsrom. Dette kan eventuelt gi noe bedre tid til h. gjennomf0re alternative vurderinger f0r en beslutning ma fattes.

16 - 6 - f&ss, 14. For ADB-avdelingens budsjettarbeid, betyr studentsamskipnadens tidsplan (jfr. bl.a. pkt.3-5 foran) at forhandlingene om de 0konomiske betingelsene f.o.m. 1979, og eventuelt delvis for 1978, vanskelig vil kunne gjennoraf0res f0r i oktober mined, og eventuelt ikke vaere endelig avsluttet f0r i desember eller januar. Dette kan vanskeliggj0re en forsvarlig budsjettbehandling i universitetets organer. En avtale av dette omfang mi ogsi forelegges Radet for databehandling i staten'til uttalelse f0r den inngis. Det er sannsynlig at ridet vil ha en del bemerkninger til de vurderinger som foretas av universitetet, og saerlig en mer langsiktig avtale kan det vaere vanskelig i fa behandlet ferdig pi kort tid. Heller ikke overfor Ridet synes det mulig a ta opp saken formelt f0r de 0konomiske betingelsene. er klarlagt naermere med Studentsamskipnaden. 15. De konkrete oppgavene som ma f01ges opp de naermeste ukene, omfatter da: a) Vurdering av kapasitetsutnyttelsen og utbygningsraulighetene ved CDC 3170 (utfpres novedsakelig av SIO Datasenter). b) Vurdere et konkret utskii'tningsalternativ med tilh0rende plan for omlegging av uatasystcmer.e (utfpres i samarbeid mellom SIO Datasenter, ADb-avuelingen» og andre av Datasenterets brukere). /"! S c) Orientering til ADB-avuelingens brukere, som grunnlag for brukersynspunkter (jfr. prit. 12 foran). d) Forel0pige aiskusjoner oj vurderinger av fremtidige system- 10sninger (sa langt tiden rekker). Stein Sandbo

17 A JV'-av-Isli :: * «ID-7/77. S3/1T, N O T A T Til Utval.tet til a vurdere administrasjonens og universitetsbibliotelcets tilgang til EDB-kapasitet. MASKIllEAPASITET TIL ADMINISTRATIV DATABSHANDLING PRA 1979, 1. Innlednin.?. *" ' ' ' I dette notatet skisseres det et opplegg for vurderingen av laaskintidsbehovene for administrativ databehandling fra 1979 av. Vurderingene her cr rent forelflpige, og skal gi grunnlag for en dr0fting av de hensyn som bar trekke3 inn i vurder ins ene, og et grunnlag for det konkrete planleggingsarbeidet. 2. Tils.ien?c2i~ rcaskinkariasitet i da.t. Maskintidsbehovet for re^iiskapssys tenet dekke3 ved RBIC's CYBJ'.t 74 anlci/3. Dette krever na vel 100 systemtiner arlir;, ogi"? presenter or 7-0/; av universitetets bruk av CYBDR-anl enroot. Betaling for denne bruken utrvjor ca. kr pr, ar etter interne timepriser ved universitetet, dvs. at kostnadene totalt for universitetet kan ansiis til ca, kr ,- pr. ar. De ovrige datacyster.iene er dekket medraaskinkapasitetved Studentsair.skir-naaens CD 3170 anlegg ut 1970, og representcrer i dag ca. 1/3 av belastningen ra\ dette anlegget. Dette er noe mindre enn Studcntsaraskicnadcns egen bruk av anlegget. Arli?:e kostnader her er ca. kr Kontrakten med Studentsamskipnaden dekker ikke maskintidsbehovet fullt ut fra 1. januar Enten ma derfor en del kjaringer overfores til andre anlegg fra dette tidspunkt, eller det mi forhandles med atu'iontsnjnskipnxuten om en utvidelse av avtalcn. Betingelsene for en slik utvidelso cr unikre, siden dette kan medfftre behov for a utvidc anleggets kapasitet ytterligere.

18 -i i I 3. Fremtidig behov for maskinkapasitet. 3.1 Studentrc/ristrerinr;en. 4h^»\ Studentregistrene utgjar i dag ca. halvparten av ADB-avdelingens kjsringer pa CD Fram til ca regner vi med at driftsformen for registrene ikke vil endres vesentlig. Det foregar imidlertid en kontinuerlig videreutvikling av registreringssystemet for & dekke flere registreringsfuhksjoner og for a integrere de ulike delregistrene i systemet. Gjennoingaende regner vi med ca *^ arlig velcst i kjorevolumene fram til 1980, p.g.a.: Storre, og mer integrert database som krever mer maskintid. - Utvidet bruksomr2.de p.g.a. flere registreringsfunksjoner (bl.a. eksamensrutiner) og flere brukere. - 0kning i antall studenter i registrene. En del tekniske effcktivic-.vringstiltak kan eventuelt motvirke endel av ekningen i kapasitetsbehovet. Havarende kontrakt med studentsamskir-naden er antakelig tilstrekkelig for studentregiotreringsbehovcne ut 1980, men denne utloper da, slik at ingen maskinkapasitet er sikret fra 19B1 av. /SUN Pra 1930 antar vi at det er aktuelt a vurdere om studentregistrene skal l:unne benyttes fra terminaler, og at det innen 1982/83 vil vare nodvendig a legge om registrene pa grunn av skifte av maskinutrustning. Vi ma da regne med ytterligere en kraftig vekst i behovet for maskinkapasitet, ssrlig massela~-.r og behandlingskapasitet pa dagtid. 3.2 Lanns- or. nersonalsvetcraet.»^^ *"Ml..IIP I! IMl mm*! I ^ ^ l i a^ «^ Dette systemet utgjar noe over 1/3 av kjoringene pa CD Dersom kontrakten mod studensamskipnaden utvides fra 1979, regner vi heller ikke for dette systemet med noen vesentlig endring i driftsformen for Vi'dereutviklingen av systemet gjelder saerlig nye rutiner for ulike budsjettformal (bl.a. ledige gasjer or, ovcrnikt over time!! enn et norsonalo, nye personaladministrative behov (f.rks. i forbindelsemed valgenc) og ri(tlnr:r i fo?: hi. 1!'? rl.ro m?'l r "! 7?.'!:<!ru-frr TO ) OT l'ort v iadro, ei "ilrfrr

19 ' \ f», maskintidsforbruket, som vi kan ansli til ca. 1C# arlig naerme3te 5-4 irene. Omlegging av dette systemet vil bli aktuelt ved et maskinskifte, og da antakelig med sikte pi terminal-muligheter som ytterligere kan effektivisere de personaladministrative rutinene. For.onnsheregningsdelen av systemet kunne det ogsi vaere aktuelt i vurdere & ta i bruk Rasjonaliseringsdirektoratets SLP-system. Forelopig mangier dette si. mange av de bruksmuligheter som er aktuellc ved universitetet at dette neppe er aktuelt. For maskintidsbehovct behover heller ikke dette sporsmalet vaore si viktig, si lenge vi i alle tilfelle forutsetter at alle systemene bor sarnies pi ett EDB-anlegg. Vi forutsetter derfor etter ovenctiende at ogsi dette systemet vil kreve vesentlig okning i maskinkapasiteten etter 1980/82. Imidlertid kan det al!l erode fra 1979 av bli vanskelighetcr red kapasiteten hos studentsomskipnarlen, og v&r kontrakt sikrer oss ikkercaskintidtil i holde dette systemet i drift etter l.janvrr de W^ffl^V 3.3 R e ~ns-:p oi.n yrtemot. Regnskapssysternet kjeres pi CYP/JR 74 ved Regneanleg~et Blindern- Kjeller. Det aktuelle mnskintidsbehovet er av samme storrelresorden som for de to tidligere nevnte systemene (anslagsvis 1/3-1/2 av kjoringene ved CD 3170). EDB-sentret regner med kapasitotsproblemer ved dette anlegget i irene , dvs. inntil en ny maskin anskaf 103. Dette kan fortsatt gjsrc det vanskelig a overholde onskede leveringstider i travle perioder. Den lave driftsstabilitetcn ved CYBER74-anlegget cr ogsa et problem r->r, kan forsterkc kapasi tctsproblemcne. Hvis kapasitctrproblomcnc ved an!>or~ct loses tilfredsstillev]c, kan systemet antakelig holder- i drift i sin nivecrende form fram til 1903/04 da dot ant.-:; at QllVMi 74 vil bli tatt ut av drift. Allorcdc i dr-.': har kvor.turot, innl:;innnavdolin r :cn og budsjottsoksjonon ved Univorsi l.etsilire 1.:toreria koutor uttrykt V:lare onrskcr om til r.an."t.i1. iw-nskans'lata fra terminal. Det er usikkert o:;t a tilfrc Crr, til 1 en'j" L-ormin.vVi n»nin ' kan etam or- :

20 1 t ved RBK p.g.a. behovet for permanent masselager, kapasitetsproblcmcne og lav driftsstabilitet. Dersom en slik losning lar seg etablere ved RBK, kan vi regne med noe lenger levetid for dette systemet enn for de to foregftende. I motsatt fall vil disse behovene kunne kreve en losning for Andre systemer. Ved siden av de tre storre systemene foran, har ADB-avdelingen en rekke mindre systemer i drift og under utvikling. Dette gjelder: - Felles hjelpesystemer for koder, programdokumentasjon m.v. - Utstyr- og inventarre^ister - Adrenseregister for TTytt fra Universitetet i Oslo - Prognosemodell for studenttall - ValgoppsJorspror;ram Innen 1980 kan det orrsi bli aktuelt med flere andre mindre systemer, bl.a. et rora- og bygnin.^sregister og flere adresseregistre. Haskintidsbehovct for disse systemene er lite samnenlignet :iad de tre systemene foran, ansla.?;svis ca. 10',' av ADB-avdelingens totale kjorin::er. Dot mi regnes rr.ed lignende vekst i bruken som for de ovrinc systemene, anslagsvis 10-20;^ pr. &r fram til 1980, bl.a. pi grunn av nye rutiner som settes i drift. 3,5 Samlet behov [or rr^kirka-asitet etter ca. 1980/62. Primsrt onskcr ADB-avdelingen na a sarnie drift en av alle Cr. administrative datasystemene ved ett anlegg. Dette gir et enklere dri floppier;, gjor det onklere A overf ore data mellom systemene o;: utarboido felles rapportor og sparer programmering av en rekke spcsialrutiner vcrl flere anlegg. Det er ogsi vanskelig ft opprottholch: tils Irekkelig korr.petanse pi "bruk av flere ulike an] ory; irmenfor don bor;ronsede stab ADB-avdclin -r.-n disponeror. Dette vil derfor uh^jorc en merkbar merkostnad ved bim-.k av flere nnler,";. ForOolcno vi.0 floro nvi eg;; er hovedr;akc.lig at utskiftning av nnlrr f r;ene da vil Vov :;T, e til fors 1 : jelliro

21 ' i i f / tider, slik at overgangsproblemene ved maskinskifter "blir mindre konsentrert, og at utviklingen av nye systemer hele tiden kan legges til det nyeste anlegget for i sikre dem si lang levetid som mulig. Disse fordelene oppveier etter var oppfatning ikke ulempene, ssrlig ikke hvis det anlegg som benyttes sikres en lengre levetid enn det som har vsrt vanlig ved universitetet. Planleggingen av den fremtidige maskintilknytningen bor derfor ni ta sikte pi i finne en permanent losning ved ett anlegg senest i lepet av 1980/82 siden hide CYBSR 74 og CD 3170 da mi antas i bli tatt ut av bruk i lopet av kort tid. I tillegg mi det finnes overgangslosninger delvis fra 1. januar 1979 og eventuelt fra 1. fc januar 1981 for oppgavene ved CD f*v rf$t!!\ For perioden synes det rimelig i legge til grunn at oppgavene fortsatt vil vokse ut over dagens nivi, at en vesentlig del av oppgavene skal loses via terminaler, og at det vil vaore rasjonelt i benytte mer standardiserte programmerings- og databasesystemer som vil kreve vesentlig mer maskinkapasitet erm dagens systemer. ITed de voluner og vekstrater som er antydet foran for de enkelte systemene, mi det derfor tas sikte pa at. maskintidsforbruket vil eke fra dagens nivi, som utgjor ca. i CD 3170, til ca. 1/1 CD 3170 i Siden en storre del av oppgavene antas lost i kontortiden, vil dette alene kreve storre kapasitet enn det studentsamskipnaden disponerer i dag (f.eks. 1{- CD 3170), og mod minst 500 mill, tern datalager tilgjengelig for terminalbrukerne. Kapasiteten bor ogsi. vare videre utbyggbar i perioden uten skifte av programsystemer.

22 ADB-avdelingen As)-17/77 Blindern, 3. mai IHS/LHV Avdelingens forbruk av maskinressurser i Databehandlingsoppravene i 1976 ble i all hovedsak utfert ved universitetets gamle lokalanlegg, CD 5300, studentsamskipnadens anlegg, CD 3170, og ved RBK-anlegget, CYBER-74. Hovedtyngden av oppgavene ble flyttet fra CD 3300 til CD 3170 i juni-76. De falgende oversikter er basert pi tilgjengelige forbruksoversikter fra installasjonene. 1. Bruk av CD (Januar-mai). >"Ste^ Ressurs Antall kjarte jobber Antall disk/tape-mont. Antall 1000 kort Antall 1000 linjer Aksess-timer, ant. Sanal-timer, ant. CPU-timer, ant. System-enheter, ant. Studentsysteraene pers.-syst. og Loans- og Pelles-syst, annet ' Totalt Drdinar Sio-pris, kr. Intern avregning, kr

23 2. 2. Bruk av CD (Mai-desember). y$ft^ Ressurs Antall kjarte jobber Antall disk/tape-mont. Antall 1000 kort Antall 1000 linjer *) Aksess-timer, ant. ' Kanal-timer, ant. CPU-timer, ant. Systemtimer, ant. Student- Lanns- og systemenepers.-syst Pelles-syst, og annet Totalt Ordinacr Sio-pris, kr *) Anslatt timetall. EDB-senterets oversikt over bruken av CD 3300 er nayaktige og er derfor anvendt direkte i tabell 1. Fra studentsamskipnaden foreligger ikke tilsvarende oversikter, og derfor er minedssammendragene anvendt som grunnlag for beregningene. For minedene mai og juni foreligger heller ikke manedssaminendrag, og forbruket i disse minedene er derfor beregnet pi "basis av forbruket den 0vrige del av aret.

24 BY: Aic see sti :??..5-,.;..,..-v - t.'v.> :> '!(V' < 5. -ia..'.'"'-i '.* ii...'" '"*" =. ^.-JLiJ '. - -* ' ' -'. ->'". ;' i > -af" '... '" % # ' *!_ *** f$ffl$^\ Ovk' ; /-6 «Di.yk-D*?-.a-,,..-; *...* ViV -.'!. : - v."4;-.:i;.. # -.-$,.., Og -V c) r» ^ f< S$? -:

25 vir avtale ville medfare en pris pi pa. kr Avdelingens totale mengde.kjereoppdrag i 1976 ville ved bare kjaring pi CD 3170 ha kostet ca. kr. 900,000, ivhenhold til den avtale vi har.med studentsamskipnaden. a Ingvar Simonsen. /i«w>\

26 Notat til utvalget for distribuert databehandling fra Hans Martin Fagerli, UB Presisering av en basiskonfigurasjon for en UB-maskin i et distribuert % system. NORD 10 med 128 (256?) K ord /^ik M byte disker 1 9-track W langsom kortleser mellomstor (hastighet) linjeskriver terminaler FORTRAN + databasesystem 's ND databasesystem er ikke vurdert av oss, men slike systemer er av stor interesse for don type EDB vi driver med. Under forutsctnin^r av at bevilining blir gitt vil UB allerede i 1978 anskaffe en NORD 10 med 32 K og interface for 4 terminaler som terminalmaskin fra UB,Brammensveien mot DEC, Blindern. UB har i beitilling 1 diskdrive til DEC, men denne anskaffelsen ensker vi forelapig ikke k se i sammenheng med en distribuert lesning for UB. ^<«8v

27 Notat til utvalget for distribuert databehandling fra Hans Martin Fagerli, UB Information retrieval fra bibliografiske databaser. Siden midten av 60-Arene har flere bibliotek og dokumentasjonssentraler tilbudt tjenester fra bibliografiske databaser, dvs at en kunne fa. laget oversikter over tidsskriftartikler innenfor ulike fag bade pa retrospektiv basis og som en fortlopende overvaking av nye artikler. (** Oppbygging av databasesystemer rundt disse databasene har vaert svsrt kostbart og Norge har i liten utstrekning deltatt i dette. For UB's vedkommende har anvendelse av EDB vart rettet mot andre omr&der, da ikke minst rasjonalisering av interne rutiner og katalogprod uks j on. Siden 1975 har imidlertid UB tilbudt en lignende tjeneste overfor en del av de vitenskapolige tjenestemenn pd HF, men da fra en database best&ende av opplysninger om nye engelskspr&klige baker. Fra far av vedlikeholdor 1 T B en database over norske baker. I de naermeste 5-10 ar kommer UB til a bygge ut dunne tjenesten til a omfatte norske tidsskriftartikler, rapporter, rundskriv fra dep. osv. Tilgang + il databaser over tidsskriftartikler kan skaffes ved a kontaktc netionforst&ende institusjoner: ' Teknikk/naturvitenskap: Atomfysikk: Medisin: Kjemi: Landbruksvitcnskap: NTH, biblioteket eller Kungliga tekniska hbgskolan i Stockholm (Biblioteket). NTH er under]everandar for KTHB og kjarer pa de samme databaser KTHB, Stockholm. Biblioteket pa IATOM kan gi opplysninger Biomedisinsk bibliotek,' UB i/s Datacentralen, Kbh ev. Danmarks tekniske Hayskole, Lyngby NLH, EDB-sentralen v/egil Eik Av disse er det bare MEDLINE-sentralen ved biomedisisnk bibliotek som opereres on-line. I tillegg ma. det nevnes at NSI har terminal til Lockheed-databasen i USA, og den dekke alle nevnte omra.de pluss f.eks sosialvitenskap og pedagogikk.

28 Nettsystemer i en distribuert l0sning. Foerlflpig versjon. Til: Fra: Utvalget for distribuert databehandling ved UiO Amund Lunde Hensikten med A kople maskinene sammen i et nett er: 1) A fh satsvise terminaler mot fremmede noder (RBK, DEC-10) 2) A kunne overfare filer til andre noder med bedre kapasitet eller spesielt (program- eller teknisk-) utstyr. 3) A konsentrere terminaltraffikken til fjernt beliggende noder -pa faerre overforingslinjer. NETTSYSTEMER. -De to aktuelle systemer er NORD nett og BHU nett. N^WD nett er utviklet av ND for kommunikasjon mellom SINTRAN noder. Det er ph en brukervennlifc mate vel integrert i operativsystemet. Det kan ikke kommunikere med ikke-sintkan noder. Det mangier et?en3kapen 1) over, dvs. at det ikke er mulig a legge en kortbunke i leseren, forsynt rned passende kontrollkort, oo; fa oppdraget utf^rt i en fremmed node. Det er pa det nsvaerende tidapunkt uklart hvordan dette kan lflses. Det er imidlertid mulig a" kjare f. eks. en HSBT simulator under SINTRAN pa egen linje mot en CYBER e.l., sammen med NORD nett OJ* uavhengig av dette. BRU nett er utviklet ved EDB sentret, UiO. Hovedm<5let har vaerta" lage et nett for kommunikasjon mellom ulike noder og utstyrstyper. Siden siktemalet er et annet enn for NORD nettet finnes intet brukervennlir kontrollsprak pa h0yt niva for BRU nettet per se, og bare rudimentaere sadanne i de noder som na er tilknyttet. Egenskap 1) over finnes mot CYBER, ikke mot DEC. De n<9dvendi«e "kroker" for 2) finnes, men ingen brukervennlige k<f*trollhjelpemidler. Slike er imidlertid planlagt for enkelte nbaetyper. Terminalkonsentrasjon «ar greitt mot CYBER, DEC og MOSS AMORAL. A utvikle en NORD-nett tilknytning i en BRU node er ansl&tt til 8 -' 16 msnedsverk. S3 lenge ND ikke endrer protokollene skulle det vaere forholdsvis lite vedlikeholdsarbeide med en slik modul, og den ville ligge i kun en node som vedlikeholderne antagelig ville h^.a god kontroil over. Utviklingen av en BRU nett modul under SINTRAN er ogsa" anslatt til manedsverk. Denne modulen ma knyttes til SINTRANs NORD nett kontrollsprak, eller det ma lages et eget kontrollsprcik. Modulen ma tilpasses nye versjoner av SINTRAN som installeres, noe som vil kreve endel vedlikeholdsarbeide. En fordel er at UiO ville ha god kontroll over produktet.

29 Vurderinger som ovenstsende vanskelig^j0res av at sms detaljer lypt i en nettimplementasjon kan kullkaste l0sninger basert pa et :iindre detaljert studium. Dette er et problem som alltld oppsta> i3r to ulike nett skal koples sammen. Estimater over itviklingsarbeld og problemer er derfor enda mindre sikre enn anlig i databehandlingssammenheng. itviklin^arbeidet synes a V3sre omtrent det samme ved de to 0sninger men vedlikeholdsarbeidet er st0rst for BRU under INTRAN. Det synes derfor mest nnerlic^ende a vel«e NORD nett med ilknytning til BRU nettet, forutsatt at problemet med satsvise erminaler kan avklare3 tilfredsstillende. INJEKAPASITET. asert ph erfaringer ved EDB-sentret synes f0lsende h Rjelde: Linjeskriver, 600 1/m krever 4800 b/s. Kortleser, 300 k/m krever 2400 b/s. e resterende 2100 b/s i en 9600 b/s linje skulle kunne drive ca. 5-3 interaktive terminaler (30 t/s). Mindre for skjermer hvor et gj0res hurtig gjennoms0kning av filer. w J*fi!ti\.

30 Vedlegg III Internt notat PRA: TIL: Arild Jansen Utvalget for distribuert databehandling ved UiO. y%* Utdrag fra vurdering av kapasitetsytelser for N0RD10, og NORD10/50, fra forskjellige kilder. A. Et sett av FORTRAN-programmer er kj0rt pa. en rekke anlegg, som enkelt-jobber. Disse jobbene var bade CPU og I/O-orientert Gjennomsnittstal1: CD660 0: NORD10/50 ' 1: 2.7 CD6600: NORD 10 -> 1: 13 (CORE ukjent) /*«^ De var godt forrv/iyd med brukervennlighet pa programvarene og kompatibilitet mellom Moi-d 10 og Nord 50. B. IPA/HALDEN De kj0rte en Nordl0/50 med 276 k 16 bits ord. Por enkeltprogrammer.som var kj0rt begge steder: CYBER 7'l : Nordl0/50 #~» 1:3 NORD 10/50: NordlO / 1:3-4 C. IPA. I forbindelse med anskaffelse av lokalanlegg ble Nord 10 og PRIME 300 vurdert. Deres resultater antyder:

31 - 2 - CYBER 74: NORD 10 A) Oversetting 1:10-13 B) Utf?5ring 1:16-18 D. RUNIT - U.T Ved innf0ring av priser pa Nord 10 ble sammenligninger mellom Nord 10 og UNIVAC 1108 utf0rt. Dette viste: NORD 10 : U 1108 i~> 1: 10 E. Norsk DATA A/S antyder for egen del i regnekapasitet CYBER 74 : Nord 10/50 <-> 1:3-7 Alle disse vurderinger gjelder satsvis bruk. Belastning ved "tung" interaktiv bruk (mer enn 15 terminaler) har vi forel0pig ikke resultater fra. Konklusjon. C* Det synes rimelig aanta at Nord 10/50 som tilsvarer ca 1/4 CYBER i regnekapasitet, og at Nord 10/S (med antall dobbelt hastighet av Nord 10) svarer til 1/10-1/15 CYBER ^ 1/4-1/5 DEC 10 under satsvis belastning.

32 Vedlegg III 2. Priser ph utstyr fra Norsk Data A/S. Prisene er oppgitt uforbindtlig av ND, og ma. ikke oppfattes som offisielle, endelige eller bindende. De er imidlertid brukt i utvalgets regneeksempler. Prisene er listepriser ekskl. mva og universitetsrabatt. Med en rabatt pa 15% og en mva. pa 20% blir prisene 2% h0yere enn oppgitt her. **\ Basiskonfigurasjoner: Nar ND konfigurerer et anlegg gar de ut fra en av en rekke basiskonfigurasjoner med fast pris. Disse har alle endel standardutstyr, nemlig: 1 diskett (brukes til innlesning av systemet) 4 terminalinnganger 1 konsollterminal DECwriter LA 36. f^\ Disse er ikke tatt med 1 oversikten nedenfor. Alle basiskonfigurasjonene har dessuten enten to piatestasjoner eller en platestasjon og en rnagnetbandstasjon. Disse er> imidlertid tatt med nedefor da detaljene varierer fra konfigurasjon til konfigurasjon. NORD-10/S, konfigurasjon 1331: kr. 64K sentralhukommelse, 2x66 M.t. platelager. NORD-10/S, konfigurasjon 1333: kr. 192 K sentralhukommelse, 2x66 M. t. platelager. NORD-10/S, konfigurasjon kr. 192K sentralhukommelse, 1^66 M.t. platelager, 1 rnagnetbandstasjon. Oppgis a kunne kj0res med 25~30 terminaler.

33 NORD-10/NORD-50, konfigurasjon 1430: kr. 128K sentralhukommelse (16 bits), 1*66 M.t. platelager^ en map;netbandstasj on NORD-I0/NORD-50, konfigurasjon 1431: kr. 128K sentralhukommelse (16 bits) 2^66 M.t. platelager Ekstra.. sentralhukommelse ft I Pra primo 78 kan moduler med 32K 16 bits ord elektronisk hukommelse leveres. Priser: Med paritetskontroll: kr. Med feilkorrigerende kode: kr. Dessuten kan nevnes: Nord-12, 16K, 1 terminalinngang koster kr. Nord-12, 8K, minipanel, 1 terminalinngang, 1 inngang for synkronmodem, koster kr-. 785OO. Mye brukt som RJE stasjon Strippet Nord-10, vanlig panel, for0vrig som ovenst., koster ,- Den mangier CPU-options og Memory Management enhet, men disse kan settes inn senere. Det er faste priser for ulike vanlige f* oppgraderinger. Pordelen med denne er utbyggbarhet. Nord-50 Ekstra sentralenhet koster ca kr. Platelager: Kontrollenhet kr. Stasjoner av forskjellige kapasiteter kan blandes pa. en kontrollenhet Stasj on, 33 Mill.tegn kr.( re/tegn) 66 " " kr.( re/tegn) 250 " " kr.(0. 1 0re/tegn)

34 Magnetbandstasj oner: Mange varianter finnes, men ikke syv spors. Disse ma. bestilles og har lang leveringstid. Noen typiske varianter er: Pormater, 800 og 1600 bpi: kr, Formater bare bare 1600 bpi 800 bpi " " (En formater er en slags kontrollenhet). Interface : " Uten DMA kontr. : " Det er n0dvendig med bade formater og interface, Stasjon, 800 og 1600 bpi, 75 ips: kr. 800 bpi, 45 ips: kr. Disketter (Floppy disk, datalefse): Interface + en stasjon: kr. Utbyggbar til 3 stasjoner, kr for hver av de to, /"** Linjeskrivere: Interface: kr. uansett skriver Skriver, 300 1pm " 600 1pm " 900 1pm " Norske typer: kr i tillegg. Alle ovenstaende har bare store bokstaver. Ekstra band, som evt. kan ha sma. bokstaver, koster kr Med sma bokstaver senkes hastigheten med 20%.

35 Kortlesere: Interface kr. uansett leser, Leser 385 kort/min kr 600 kort/min kr V» Versatec printer/plotter: Interface til kanal kr til I/O buss kr Plotter/printer linjer/min kr 500 linjer/min kr (Mere n0yaktig enn ovenstaende) Norske typer: Tillegg pa. kr Terminalinnganger: f Kan brukes med bade modem- og Str0msl0yfe grensesnitt, men ikke med alle typer modem. Enhet med en inngang: kr. Enhet med 4 innganger: kr. Tilkoblingsenhet for CALCOMP plottere CALCOMP 900 serien: CALCOMP 500 serien: kr kr.

36 dl Programsystemer: De fleste systemer av interesse er inkludert i kj0pesummen for det tekniske utstyret. SIBAS databasesystem: COBOL system: kr kr. Universitetet far SIMULA og PASCAL for NORD-10 gratis idet disse er 7 utviklet hos oss. Vedlikeholdspriser: n Standard vedlikeholdskontrakt av h0yeste klasse koster ca. 10% av kj0pesummen arlig. Dette inkluderer deler, og gir garantert 'up-time' Rabatter gis, avhengig av kontraktens st0rrelse. Vedlikehold av sentrale programsystemer er inkludert. For SIBAS og COBOL vil vedlikeholdet koste ca. 0.6% av kj0pesummen pr. mnd.