Breiangen Vest vannområde Lokal tiltaksanalyse

Transkript

1 Breiangen Vest vannområde Lokal tiltaksanalyse Versjon nr:

2 1 Forord Den lokale tiltaksanalysen skal belyse de største miljøutfordringene i vannområdet, beskrive miljøtilstanden, brukerinteressene og komme med forslag til tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for å nå god økologisk tilstand for vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet. Tiltaksanalysen vil være et viktig faglig innspill til vannregionmyndigheten (VRM) og vannregionutvalget (VRU) når den regionale vannforvaltningsplanen for vannregion Vest-Viken skal skrives. Arbeidet med lokal tiltaksanalyse blitt gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Buskerud Fylkeskommune. Prosessen har blitt gjennomført med deltagelse fra statlige og kommunale myndigheter og sentral aktører samt med politisk deltakelse fra kommunene i vannområdet. Kontaktpersoner fra kommunene: Sande kommune:bjørn Elnan, Drammen kommune:helle Egeberg Vari, Holmestrand kommune:bodo Havelberg. Re kommune: Sverre Dahl Horten kommune: Tore Lund Kontaktpersonene fra sektormyndighetene: Statens Vegvesen: Lene Jacobsen, Renate Sigurdsen NVE: Kjell Carm Kontaktpersonene fra Fylkesmannen i Buskerud: Gunnar Kleven(miljøavdeling) Hilde Marianne Lien (landbruksavdeling) Fra Rambøll: Harriet de Ruiter, oppdragsleder Lise Irene Karlsen, medarbeider Sted og dato Navn/ funksjon Leder av styringsgruppen for vannområdet 2

3 Innhold 1 Forord Sammendrag Innledning Om vannområdet Beskrivelse av vannområdet Oppsummering av vesentligste spørsmål / utfordringer i vannområdet Miljøtilstand og miljøutfordringer Miljøtilstand Elvevannforekomster Innsjøer Kystvann Samlet oversikt over påvirkningene Andre påvirkninger Andre miljøutfordringer Kvalitet på vanningsvann Arter truet av utryddelse Arealpress utbygging i strandsoner Fremmede arter Brukerinteresser Jordbruk Fiskeinteresser Øvrig friluftsliv (bading og båtliv) Resipient for renseanlegg Drikkevann Industri Erosjonssikring Biologisk mangfold Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Risiko for ikke å nå miljømålet innen

4 6.2 Utviklingstrekk i vannområdet Forurensningsregnskap og avlastningsbehov Forurensningsregnskap Sandevassdraget Holmestrand Holm Selvik Tiltaksområder Avlastningsbehov Tiltaksområder Avlastningsbehov tiltaksområder Forslag til tiltak Potensialet for tiltak Små avløpsanlegg Landbruk Samlet effekt tiltak innen landbruk og avløp Fysiske påvirkninger/fiskevandringehinder Forurensning med miljøgifter Problemkartlegging Prioriteringer Innsjøvannforekomster Vannforekomster som er påvirket av sur nedbør Svensedammen (Drammen) Elvevannforekomster Tiltaksområde Sandeelva i Drammen Tiltaksområde Sandeelva i Sande Tiltaksområde Bekkestranda Tiltaksområde Holmestrand, Helland, Frebergsvik Sjøskogen bekkefelt (Holmestrand) Kystvann Sandebukta Breiangen Vest Pågående tiltak og vedtatte tiltak oversikt

5 8.6.1 Avløp Landbrukstiltak Elveløpserosjon og leirskred Gyrodactylus Sjøørretprosjektet Langtransportert forurensning Forebyggende tiltak Kost/ effektvurdering av tiltak Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Ordforklaringer Referanser Vedlegg

6 2 Sammendrag Etter vannforskriften er tiltaksanalyse en vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for at målet om «god økologisk og kjemisk tilstand» skal nås for vannforekomstene. Lokal tiltaksanalyse for vannområdet er gjennomført gjennom involvering av kommuner, grunneierforeninger og regionale sektormyndigheter. Viktigste utfordringer De viktigste utfordringene i vannområde Breiangen Vest er (Vesentlige spørsmål, 2012) : Avrenning fra jordbruksproduksjon Tilførsel av næringsstoffer og bakterier fra avløp Lakseparasitten Gyrodaktylus salaris Miljøgiftspredning fra avfallsdeponier, gruvevirksomhet, industriforurensning og havneområder Elveløpserosjon og leirskred Tilstand Vannforekomstene i vannområde Breiangen Vest er klassifisert etter økologisk tilstand. Kjemisk tilstand (miljøgifter) er kun klassifisert i kystvannforekomstene. Data om kjemisk tilstand mangler for elve- og innsjøvannforekomster. Cirka halvparten av vannforekomstene oppnår ikke god økølogisk tilstand. Svært mange av vannforekomstene er satt i antatt tilstand da datagrunnlaget for karakteriseringen har manglet overvåkingsdata. Miljøtilstanden moderat eller dårligere skyldes oftest forurensning fra spredte avløp og landbruk og gjelder nedre delene av Sandevassdraget, bekkene rundt Sandebukta og vannforekomstene sør for Holmestrand. Brukerinteresser Viktige brukerinteresser er jordbruk, fiskeinteresser, friluftsliv og biologisk mangfold. Det ligger viktige jordbruksområder innenfor vannområdet og i disse områdene er bruken av vann til jordvanning en betydelig brukerinteresse. I vannområdet ligger 25 sjøørretførende bekker med sidebekker og fritidsfiske etter sjøørret er en viktig brukerinteresse. Langs sjøen er det mange badeplasser og i Sande og Holmestrand er det etablert småbåthavner og marinaer for fritidsbåter. Vannforekomstene i vannområdet har stor betydning for biologisk mangfold. Omtrent hele kysstripa og indre del av Sandebukta er det registrert viktige naturtyper. Sandeelva er også registrert som viktig naturtype, da elva utgjør en del av Vestfolds viktigste gyteområder for laks og sjøørret. Det gjelder også for sidebekkene Leirelva, Tollerudelva og Vesleelva. I deler av Sandevassdraget er det påvist elvemulsing. Tiltak Det ble arrangert temamøter for disse temaene der kontaktpersoner fra sektorene innenfor de ulike temaene diskuterte realismen og gjennomførbarheten av ulike tiltak. Tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og avløp og avlastningsbehov I tiltaksanalysen har vi konsentrert oss om områdene som er betydelig påvirktet av tilførsler av næringsstoffer fra avløp og landbruk. Det gjelder tiltaksområdet Sandevassdraget, Bekkestranda 6

7 (området på østsiden av Sandebukta) og området rundt Tangenbekken og Frebergsvik (sør for Holmestrand). Avlastningsberegninger og vurderinger for disse tiltaksområdene viser at det er et behov for avlastning av fosfortilførsler for Sandevassdraget og tiltaksområde Tangenbekken, Frebergsvik. For disse tiltaksområdene er det foreslått tiltakspakker for å oppfylle avlastningsbehovene. Det er foreslått tiltak innenfor landbruk og avløp (små renseanlegg) og effektene av tiltakene er tallfestet og det er angitt verdier for kost/nytte. Kost/nytte tallene(angir kostnad i kr pr kg totalfosfor fjernet) viser at landbrukstiltak er mere kostnadseffektive enn avløpstiltak, men det er flere faktorer en ikke får inkludert i disse kost/nytte beregningene. På grunn av manglende måledata var det ikke mulig å beregne et avlastningsbehov for tiltaksområde Bekkestranda. For dette tiltaksområde anbefalles nærmere undersøkelser for å kunne avklare tiltaksbehovet. Forurensning fra miljøgifter Når det gjelder forurensning med miljøgifter ble det foreslått tiltak for å redusere risiko for utslipp av miljøgifter fra Lindum AS mot Leirelva. Ellers ble det foreslått overvåking av noen nedlagte deponier (Ås og Grytebekken i Sandevassdraget) og oppfølging av tiltak for opprydding av gamle synder (Fellekjøpet og Hydro Aluminium i Holmestrand). I tillegg ble det foreslått problemkartlegging av miljøgifter i kystområdene med fokus på havn- og tidligere industriområder i Selvikområdet og Holmestrand. Fysiske påvirkninger I temamøtet med kommunene, Fylkesmannen og Statens vegvesen ble det vurdert i hvilke vannforekomster det er relevant med tiltak. I tillegg ble det levert innspill fra Sjøørretprosjektet i Vestfold. Ellers er det flere steder der det trenges en nærmere vurdering/utredning. Problemkartlegging Vurdering av tilstanden for vannforekomstene i vannområdet er i de fleste tilfeller basert på faglige vurderinger og eldre måledata. I vannforekomster der det antas at miljømålene ikke nås er det derfor foreslått nærmere problemkartlegging og overvåking som tiltak. Det gjelder for eksempel eutrofieringstilstanden av tiltaksområdene, avlastningsbehovet for næringsstoffer for kystvannforekomstene, tallfesting av størrelse av intern erosjon (sedimenter, fosfor) og utredning av muligheter for erosjonsforebyggende tiltak i vassdraget. Det er også foreslått kartlegging av forurensnings tilstand i Sandevassdraget med hensyn til gammel gruvevirksomhet på Konnerud og Sande (Rinden) og biologiske undersøkelser i sjøørretbekker. Virkemidler Landbrukstiltak igjennom SMIL og RMP er avhengig av at grunneier søker om tilskudd. For å få satt tiltakene foreslått i tiltaksanalysen ut i livet er miljøprogram på gardsnivå, bondens miljøplan, det beste verktøyet. Oppgradering av små avløpsanlegg innebærer at kommunene må få på plass verktøy til å gjennomføre dette arbeidet. For Øvre Eiker er dette allerede gjennomført gjennom interkommunalt samarbeid om arbeidet med små avløpsanlegg. Når det gjelder industri er pålegg fra forurensningsmyndigheten Fylkesmann/Miljødirektoratet det viktigste. 7

8 3 Innledning Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) trådte i kraft Denne er kommet på plass som følge av EUs vanndirektiv. Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vassdraget. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Dette skal gjøres for alle vannforekomster i Norge. Tiltaksanalysen danner grunnlag for tiltaksprogrammet for vannregion Vest-Viken. En oppsummering av tiltaksprogrammet skal innarbeides i forvaltningsplanen. Forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregionen vil bli sendt på høring Forvaltningsplanen med tiltaksprogram vedtas av berørte fylkeskommuner i regionen i Forvaltningsplanen vil bli gjeldende fra 2016 etter godkjenning i Stortinget ved Kongelig resolusjon. Arbeidet i vannområdet er et faglig innspill til vannregionmyndigheten. Hovedarenaen for politiske innspill blir i vannregionutvalget (VRU), der fylkesmannsembeter, fylkeskommuner, kommunene, sektormyndigheter er representert, og gjennom høring og behandlingen i fylkeskommunene. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas i 2015 og målene for vannkvalitet skal være nådd innen Sektorene skal følge opp hvordan miljømålene skal nås, hva som skal prioriteres hvor og når, innen de tidsfrister som følger av vannforskriften for å nå miljømålene. Den lokale tiltaksanalysen er gjennomført etter steg-for-steg veileder utarbeidet av Vannregionmyndigheten (VRM). Arbeidet med den lokale tiltaksanalysen har blitt gjennomført gjennom involvering av kommuner, sentrale aktører og regionale sektormyndigheter. Arbeidet med lokal tiltaksanalyse for Breiangen Vest vannområde har vært gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Buskerud Fylkeskommune. Oppstartsmøte for arbeidet ble arrangert , med representanter fra fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene og mattilsynet til stede. På dette møtet ble framdriftsplan presentert og det ble gjennomført en avklaring av de viktigste utfordringene i vannområdet. Det ble enighet om å jobbe videre med tre temaer: landbruk, forurensning fra miljøgifter fra avfallsplasser/gammel gruvevirksomhet/deponier og avløp/spredt avløp. Videre ble det arrangert temamøter for disse temaene der kontaktpersoner fra sektorene innenfor de ulike temaene diskuterte realismen og gjennomførbarheten av ulike tiltak. Innenfor landbruk ble det arrangert et møte med grunneierforeningene i vannområdet for å diskutere forslagene til tiltak. Åpent møte for vannområdet med informasjon om arbeidet med vannforskriften og tiltaksanalyse ble arrangert den i Sande. 8

9 4 Om vannområdet Vannområdet Breiangen Vest tilhører vannregion Vest-Viken. Vannområdet har et areal på 337 km 2 og er inndelt i 74 vannforekomster; hvorav 58 elvevannforekomster, 14 innsjøvannforekomster, 2 kystvannforekomster og 0 grunnvannsforekomst. 4.1 Beskrivelse av vannområdet Vannområdet Breiangen Vest tilhører kommunene Sande, Svelvik, Hof, Holmestrand, Re og Horten i Vestfold fylke og kommunene Drammen og Nedre Eiker i Buskerud fylke. Vannområdet grenser i vest til vannområdene Eikeren og Aulivassdraget, i nord og øst til Drammenselva, og i sør til Horten-Larvik vannområde (fig. 1). Figur 1 Kart over Breiangen Vest vannområde Sandevassdraget Hovedvassdraget i Breiangen Vest er Sandeelva. Sandevassdragets nedbørfelt ligger syd for Drammen på grensen mellom Buskerud og Vestfold. Nedbørfeltets totalareal er 193 km 2. Hovedelva Bremsa/Sandeelva har sin begynnelse like vest for Bremsetjern på Konnerud, oppe på åsene rett syd for Drammen. Elva renner gjennom Konnerud, Skoger og Sande, og har sitt utløp i sjøen (Sandebukta) 9

10 like syd for Sande sentrum. De viktigste sideelver er Verkenselva, Gryta, Leirelva og Vesleelva. De høyereliggende deler av nedbørfeltet er skogsområder, med relativt mye bebyggelse i Verkenselvas nedbørfelt (bydelen Konnerud i Drammen), mens Skoger og Sandedalen er jordbruksområder med en del mindre tettbebyggelser samt noe spredt bebyggelse (BUVA, 2003). Dyrka mark er konsentrert langs hovedløpet og utgjør cirka 25% av arealet i Sande og 13% av arealet som ligger i Buskerud. For hele nedbørsfeltet gjelder at cirka 63% av dyrka mark arealet benyttes til korndyrking og 27% er gras. I Sande kommune dyrkes det i tillegg en del grønnsaker og poteter. Det er moderat med husdyrhold i nedbørfeltet. Geologisk sett er nedbørfeltet meget sammensatt med en blanding av permiske vulkanbergarter og sedimentære bergarter fra kambrosilur-perioden. Løsmassene i området er sterkt påvirket av forholdene under avslutningen av siste istid. I skogsområdene er det et tynt bunnmorenedekke, mens Verkenselvas dal og Sandedalen har et tykt løsmassedekke, hovedsakelig marine leiravsetninger. Ved Gran skjærer elva gjennom Sandetrinnet (sml. Ås-Skitrinnet). Syd for dette er dalbunnen meget jevn med ytterst svakt fall. Ovenfor Sandetrinnet er dalbunnen mer ujevn med ravinering ned mot elvene. Den marine grense er ca 200 m.o.h. Nedbørsfeltet har en høy leirdekningsgrad (39%) som gjør at Sandevassdrag har relativ høye fosforkonsentrasjoner. For leirpåvirkete vassdrag benyttes høyere klassegrenser for fosfor. Øvrige vannforekomster Bekker Langs Sandebukta ligger en del mindre bekker og bekkefelt. I dette område er det mye spredt bebyggelse og på østsiden finnes spredte områder med dyrket mark. En del av disse bekkene er viktige gytebekker for sjøørret, for eksempel Selvikelva og Sandoelva. Sør for Holmestrand ligger Tangenbekken og bekkefeltet rundt Frebergsvik (Re og Horten kommune). Tangenbekken ligger i et ravinelandskap og er en viktig gytebekk for sjøørret. Området sør for Holmestrand er etter Sandevasdraget det største landbruksområdet i vannområdet. Cirka 80% av arealet benyttes til korndyrking og det er moderat med husdyr i nedbørfeltet. Innsjøer I skogsområdene innenfor vannområdet ligger mange innsjøer og tjern. Noen av disse vannforekomstene er større enn 0,5 km2 og er derved en vannforekomst. De fleste av de små innsjøene er definert som en del av et bekkefelt. En del innsjøer er påvirket av sur nedbør. Ellers er de fleste innsjøene i Breiangen Vest lite berørt av menneskelig aktivitet som har negativ innvirkning på vannkvaliteten. Svensedammen på Konnerud er derimot sterkt påvirket av eldre gruvevirksomhet. Kystvannforekomster Vannområdet omfatter kystvannforekomstene Sandebukta og Breiangen Vest, som har samme navn som vannområdet (se figuren under). Sandebukta er sterkt påvirket av tilførsler av partikler fra Sandeelva. Sandebukta har ingen terskler og har et godt strømsystem som fornyer bukta med vann fra sjøområdene utenfor. Vannforekomst Breiangen Vest påvirkes av både tilførsler av Drammensfjorden og Sandebukta. I hele kyststripa og indre del av Sandebukta er det viktige naturtyper. Mange av områdene består av bløtbunn, og strandsoner med bløt mudder. Mange av disse områdene er også voksested for ålegrasenger, som er en art på rødlista. I Sande og Holmestrand er det etablert småbåthavner og marinaer for fritidsbåter. Holmestrand har i tillegg en 10

11 trafikkhavn og i havneområdet finnes det også en del industri. Midt i Breiangen Vest ligger Langøya som brukes som deponi for forurensede masser. Sandebukta Breiangen Vest Figur 2: Oversikt over kystvannforekomstene 4.2 Oppsummering av vesentligste spørsmål / utfordringer i vannområdet De viktigste utfordringene i vannområde Breiangen Vest er (Vannregion Vestviken, 2013): Tilførsel av næringsstoffer og bakterier fra avløp Selv om tilstanden i vassdrag har blitt sterkt forbedret etter at tettbebyggelsene har blitt avkloakkert er det fortsatt betydelige tilførsler av næringsstoffer til vannforekomster i vannområdet. Det finnes mange gamle små private avløpsanlegg i vannområdet med dårlig renseeffekt som lokalt forurenser vann og vassdrag. I den nordlige delen av vannområdet påvirkes vassdrag av lekkasjer og overløp fra kommunalt ledningsnett, og pumpestasjoner, spesielt ved kraftige nedbørsepisoder. Slike utslipp kan også bidra til høye konsentrasjoner av tarmbakterier som begrenser vannforekomstenes egnethet til bruk som vanningsvann eller badevann. I Sande kommune er det kommunale ledningsnettet av nyere dato (kommunen har i perioden fra 2001 kontinuerlig jobbet med utbedring og separering av avløpsnettet i området) så i denne delen av vannområdet skal påvirkningen være redusert til et minimum. Avrenning fra jordbruksproduksjon Målet for norsk landbruks- og matpolitikken er å produsere 20% mer norsk mat innen 20 år. Tap av jordpartikler og næringsstoffer er en bieffekt av produksjonen og kan bidra til å endre de akvatiske økosystemene blant annet ved tilslamming av bunnarealer og økt algevekst (eutrofiering). Særlig vil dette ha negativ effekt på bunndyrfauna og elvemusling, gyteområders kvalitet og plankton- samfunnenes sammensetning. Avrenningen av jord og næringsstoffer bidrar også til å redusere kvaliteten på den dyrka jorda. Landbrukssektoren jobber aktivt med 11

12 miljøtiltak for å redusere erosjon. I Sandevassdraget i Vestfold ligger i dag for eksempel cirka 52% av kornarealet i stubb. For å kunne oppnå god miljøtilstand er det i Sandevassdraget og flere andre vassdrag i vannområdet likevel behov for ekstra miljøtiltak. Figur 3: Jordarbeiding medfører tap av jordpartikler (Foto: Guttorm Christensen) Miljøgiftspredning fra avfallsdeponier, gruvevirksomhet, industriforurensning og havneområder I vannområdet ligger en del deponier som kan påvirke vassdrag med miljøgifter gjennom sigevannet. Dette er særlig aktuelt ved Lindum AS der det har vært episoder med fiskedød på grunn av overløp fra sigevann til Leirelva. For å minske risiko/omfang av overløpsdriften ved Lindum har Drammen kommune i de siste årene gjennomført betydelige tiltak. Sandevassdraget påvirkes i tillegg av tilførsler av tungmetaller fra gammel gruvevirksomhet på Konnerud. Langs sjøen, særlig ved Sande og Holmestrand, har det gjennom tidene vært en del industrivirksomheter. Et gjennomgående problem ved mange av de gamle industriområdene er at det har sluppet ut forurensninger til jord, luft og vann over tid. Dette finner vi i dag igjen i form av forurenset grunn på land, og forurensede sedimenter på elv- og sjøbunn. I tillegg ligger det langs kysten flere (småbåt)havner som påvirker med miljøgifter. Figur 4: Forurensning med miljøgifter kan lede til fiskedød, fra Leirelva (Foto: Bjørn Elnan 12

13 Lakseparasitten Gyrodaktylus salaris Sandevassdraggt er infisert av lakseparasitten Gyrodactilus salaris. Parasitten ble første gang påvist i vassdraget august 2003 og har stor formering- og smitteevne. På grunn av Gyrodactylus er det ikke lenger rekruttering av laks i Sandevassdraget. Det er en viss spredningsfare fra Sandevassdraget og videre til Numedalslågen. Numedalslågen er et nasjonalt laskevassdrag og er det viktigste laksevassdraget i Sør-Norge. Elveløpserosjon og leirskred Sandevassdraget er utsatt for elveløpserosjon og leirskred. Det gjelder også for en del andre vannforekomster i vannområdet, for eksempel Tangenbekken. Undersøkelser som ble gjennomført for vannområde Aulivassdraget viste at elveløperosjon kan utgjøre en betydelig del av partikkeltransporten i leirepåvirkete vassdrag. Langs deler av Sandeelva er det kvikkleireområder. NVE i samarbeid med Sande kommune jobber med planlegging av tiltak mot leirskred nord for Sande sentrum. Ved gjennomføring av sikringstiltak er det viktig å ta hensyn til biologiske verdier i vassdraget. 13

14 5 Miljøtilstand og miljøutfordringer Kart over miljøtilstand i vannforekomstene i vannområdet er vist i figur 5. Verkenselva Steinsbekken Bremsa Leirelva Sandeelva Vesleelva Bekkestranda Sandoelva Sandebukta Breiangen Vest Tangenbekken Figur 5: Kart over miljøtilstand i vannforekomstene i Sandeelvavannområde. Svært god (blå), god (grønn), moderat (gul), dårlig (oransje), svært dårlig (rød), (Vann-nett/saksbehandler) 5.1 Miljøtilstand Tilstandsvurderingen og risikovurderingen er hentet fra vann-nett. Vann-nett er en åpen innsynsløsning der all informasjon er tilgjengelig for allmennheten. Vann-nett er i konstant bevegelse og vil etter hvert som ny kunnskap tilkommer, endre seg. Det finnes også applikasjoner i denne databasen, hvor en kan ta ut statistikker og rapporter. For utfyllende informasjon om tilstands- og risikovurdering for hver vannforekomst, besøk 14

15 For alle vannforekomster er det minst to standardmiljømål som skal innfris. For alle naturlige overflatevannforekomster er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand. God økologisk tilstand er definert som «akseptabelt avvik fra naturtilstanden» for de biologiske elementene samt for de fysisk-kjemiske og hydromorfologiske støtteparameterne. Kjemisk tilstand gjelder miljøgifter (prioriterte stoffer). For å oppnå miljømålet god kjemisk tilstand skal utslippet av de prioriterte stoffene reduseres eller opphøre slik at det oppnås konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger nær bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer (Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009). Antatt tilstand er satt for vannforekomster der datagrunnlaget for karakteriseringen har manglet overvåkingsdata. Data om kjemisk tilstand mangler fore elve- og innsjøvannforekomstene, og om vannforekomstene ligger an til å nå målet om «god kjemisk tilstand» innen 2021 er ikke definert Elvevannforekomster Økologisk tilstand Figur 6: Økologisk tilstand i alle elvevannforekomstene i vannområdet (per ) Figur 6 viser økologisk tilstand i elvevannforekomstene til Breiangen Vest vannområde per Svært mange av vannforekomstene er satt i antatt tilstand da datagrunnlaget for klassifiseringen har manglet overvåkingsdata. Tilførsler av næringsstoffer er den viktigste årsaken i vannområdet som gjør at vannforekomster ikke oppnår god økologisk miljøtilstand. Når det gjelder Sandevassdraget har Sandelva moderat tilstand med hensyn på næringsstoffer i den øvre delen (inkludert nedre dela av Bremsa) og dårlig tilstand i den nedre delen (moderat tilstand for 15

16 begroingsalger). Tilførselsbekkene i Drammen kommune, Steinsbekken og Verkenselva har henholdsvis dårlig og moderat tilstand for næringsstoffer mens Leirelva (Drammen og Sande kommuner) har svært dårlig tilstand på grunn av høye fosforverdier. Vesleelva som renner inn i Sandeelva rett før utløpet i Sandebukta har moderat tilstand med hensyn på næringsstoffer og begroingsalger. Også Sandoelva, som renner ut på østsiden av Sandebukta, har moderat tilstand med hensyn til begroingsalger. Når de gjelder området sør for Holmestrand har det blitt påvist høye fosforverdier i Tangenbekken (moderat tilstand). Elvene som ligger i skogsområdene i de øvre delene av vannområdet er antatt å ha god tilstand med unntak av Bremsa øvre bekkefelt som er påvirket av sur nedbør. Miljøtilstanden er moderat eller dårligere i vannforekomstene som ligger i befolka områder. Miljøtilstanden moderat eller dårligere kan skyldes forurensning fra spredte og kommunale avløp, landbruk, utslipp fra industri, eller fysiske påvirkninger som bekkelukkinger eller fiskevandringshinder. 16

17 5.1.2 Innsjøer Økologisk tilstand Figuren under viser økologisk tilstand i innsjøvannforekomstene. Innsjøene er satt i antatt god tilstand med unntak av Svensedammen (Konnerudområde, Drammen) som er påvirket av avrenning fra tidligere gruvedrift og Bekkevatnet (i nedbørsfeltet til Sandoelva, Sande) som er påvirket av sur nedbør. Figur 7: Økologisk tilstand i alle innsjøvannforekomstene i vannområdet (per ) Kystvann Økologisk tilstand Figur 8: Økologisk tilstand i alle kystvannforekomstene i vannområdet (per ) 17

18 Figur 9 viser økologisk tilstand av kystvannforekomster. Vannforekomst Sandebukta har antatt moderat tilstand og vannforekomst Breiangen-Vest har antatt god tilstand. Datagrunnlaget her er tarmbakterier (svært dårlig), klorofyllmålinger (god tilstand), i tillegg til fysisk-kjemiske støtteparametere (totalfosfor moderat). I 2009 ble Sandebukta undersøkt med utvidet fotografering langs dybdegradienter i Samtlige stasjoner i Sandebukta viste gode eller meget gode forhold i sedimentene. Når det gjelder Breiangen Vest viste tilstandsklassen for totalnitrogen i 2011 en tilbakegang til moderat tilstand. Dette henger mest sannsynlig sammen med forholdene inne i Drammensfjorden og transport fra denne ut i Breiangen (NIVA ). Sedimentprofil undersøkelser (SPI) i perioden viser god tilstand, men på utvidet stasjonsnettverk i 2010 viste fem stasjoner moderat tilstand. Bunnfaunaundersøkelser i form av ulike indekser viser god tilstand (NIVA ). Konsentrasjonen av krom og kobber (dårlig tilstand på parametertilstand) gjør at vannforekomstens økologiske tilstand har blitt satt til god og ikke svært god, som flere biologiske indekser tilsier (karakteriseringsdokumentet Ytre Oslofjord, 2012) Kjemisk tilstand Figuren under viser kjemisk tilstand i kystvannet. Kjemisk tilstand er klassifisert som god for begge kystvannforekomstene. Rundt Holmestrand by er det påtruffet miljøgifter, blant annet TBT. Figur 9: Kjemisk tilstand i kystvannforekomster i vannområdet (per ) 18

19 5.2 Samlet oversikt over påvirkningene Tabell 1: De vesentligste påvirkningene i vannområdet Påvirkning Årsak Omfang Effekt av Påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) Forurensning Avrenning fra spredt avløp Gjelder hele vannområdet Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Kommuner Avrenning fra landbruk Gjelder Sandevassdraget og området sør for Holmestrand (Tangenbekken,Frebe rgsvik) Tilførsel av næringssalter, organisk materiale (eutrofiering) og tilførsel av bakterier Kommuner, landbrukssektor en Avrenning fra søppelfyllinger Gjelder Lindum i Drammen, 2 nedlagte deponier i Sande (Ås, Grytebekken), deponi Felleskjøpet i Holmestrand og noen fyllinger fra nedlagt industri langs kysten Tilførsel av næringssalter og miljøgifter Kommuner Utslipp fra industri og renseanlegg Det er 3 renseanlegg og 1 industrianlegg med direkte utslipp til overflatevann Tilførsel av næringssalter og miljøgifter Kommuner og industrien Biologisk påvirkning Gyrodactylus Gjelder Sandevassdraget Nedgang i tettheter av laksunger og laks Miljødirektorate t, mattilsynet, fiskeinteressene 19

20 5.3 Andre påvirkninger Tabell 2: Andre påvirkninger i vannområdet Påvirkning Årsak Omfang Effekt av Påvirkningene Samfunnssektor (drivkraft) Forurensning Avrenning fra veier Gjelder vassdrag langs E18, Gamle Sørlandske og Fylkesvei 319 Spredning av miljøgifter og salt Statens vegvesen Langtransportert forurensning Sur nedbør Gjelder noen vann i skogsområder i Drammen, Sande og Svelvik Sure vann og fiskedød, endret artssammensetning Miljødirektoratet, Fylkesmannen Biologisk påvirkning Fremmede arter Vasspest i Stordammen Fortrenger stedegne arter, endrer artssammensetningen, og kan føre med seg smittestoffer Fylkesmannen, miljødirektoratet, fiskeridirektoratet 20

21 5.4 Andre miljøutfordringer Kvalitet på vanningsvann Klassifiseringen av egnethet for jordvanning stiller strenge krav til hygienisk vannkvalitet. Egnethet for jordvanning er klassifisert ut fra de hygieniske aspektene, og grensen for tarmbakterier er svært lav. Vannet som er ikke egnet skal etter SFTs veileder (SFT, 1997) ikke brukes på noen typer vekster. Til og med 2008 har egnetheten for jordvanning i Sandevassdraget blitt overvåket på oppdrag fra Sande kommune (Eurofins, 2008). Det viste seg at det er særlig bakterieinnholdet som setter begrensninger for bruk av vannet til jordvanning. Vannet ble klassifisert som ikke egnet til jordvanning ved de fleste prøvestasjonene. Etter 2008 har Sande kommune gjennomført mange tiltak på avløpsnettet (fornying og separering). Det forventes at kvaliteten har blitt forbedret når det gjelder konsentrasjon av tarmbakterier i Sandeelva. Nye data og overvåking trengs for å se resultater av dette Arter truet av utryddelse I Sandevassdrag er det registrert elvemusling i Tollerudelva og Vesleelva. Utfordringer for å bevare bestandene av elvemusling er vannkvalitet, tilslamming av elva som følge av erosjon og tetthet av ørret som mellomvert i muslingens livssyklus Arealpress utbygging i strandsoner I Sandebukta og langs hele kysten i vannområdet ligger gruntvannsområder, som er viktige leveområder for dyr, planter og gyte- og oppvekstområder for fisk. Utbygging i standsonen medfører tap av disse leveområder Fremmede arter I Oslofjordområdet er der registrert 28 fremmede marine arter av makroalger og invertebrater. Mange av dem er høyrisikoarter som er en trussel mot biologisk mangfold og et problem for en bærekraftig utnyttelse av naturlige resurser. Det gjelder for eksempel stillehavsøsters, kinesisk ullhåndskrabbe, amerikansk lobemanet, amerikansk hummer, tøffelsnegl og gjelvtang (Niva, 2010). Klimatiske forhold er en viktig faktor for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur og kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. 5.5 Brukerinteresser Jordbruk Det ligger store jordbruksområder innenfor vannområdet. Vannet har betydning både som vannkilde og som resipient for landbruket. Bruken av vann til jordvanning er en betydelig brukerinteresse i områder med landbruksproduksjon. Det finnes ulike krav til vannkvalitet (SFT, 1994), avhengig av om vannet skal brukes til vanning av for eksempel korn, poteter eller frukt og bær. Jordvanning forekommer spesielt i Vesleelva og nedre delen av Sandeelva. Det høye bakterieinnholdet og vanskene det skaper for bruk av vannet til jordvanning representerer en typisk brukerkonflikt i jordbruksområder med spredt bosetting Fiskeinteresser Det ligger om lag 25 sjøørretførende bekker med sidebekker i vannområdet. Fritidsfiske etter sjøørret er viktig i Vestfold. Sandevassdraget er i tillegg lakseførende. Viktige sjøøretbekker er 21

22 Sandevassdraget med flere sidebekker, Selvikelva, Pettersbekken, Sandoelva, Rovebekken og Tangenbekken. Gjennom sjøørretprosjektet legges det ned et stort arbeid fra jeger og fiskeforeningen (NJFF) i å øke kunnskapen om sjøørret i Vestfold og å gjennomføre tiltak for å øke produksjon av sjøørret i Vestfold. Den viktigste forutsetningen for fritidsfiske er at det finnes et ressursgrunnlag for fisket og at de kjemiske og fysiske forhold er gode nok for reproduksjon og oppvekst. Godt samarbeid med grunneiere er viktig for å kunne utvikle både landbruket og forholdene i bekkene på en best mulig måte. Figur 10: sjøørret er en av de viktigste sportfiskene i Vestfold (foto: Frode Andersen) Øvrig friluftsliv (bading og båtliv) Vann i bekker, tjern, elv og fjord er viktig som opplevelses- og rekreasjonsarena, og blir derfor brukt aktivt hele året av mange til ulike former for naturopplevelse og friluftsliv. Langs sjøen er det mange badeplasser, både offentlig tilrettelagte og strender av mer privat karakter. I tillegg er det noen badeplasser ved innsjøer (for eks Stordammen og Suluvann). Badevannskvaliteten ved badeplasser i Vestfold overvåkes av Miljørettet helsevern Vestfold, mens i Buskerud (Drammen) badeplassene overvåkes av Drammen kommune. Badeplassene i vannområdet har overveiende god tilstand. I Sande og Holmestrand er det etablert småbåthavner og marinaer for fritidsbåter Resipient for renseanlegg Det ligger 3 kommunale renseanlegg i vannområdet. 2 renseanlegg har utslipp av renset avløpsvann til fjorden og ett til ferskvann, se tabellen under. De største tilførslene av urenset avløpsvann i forbindelse med kommunalt avløp kommer fra lekkasjer fra kommunalt ledningsnett, og overløp fra pumpestasjoner og avløpsrenseanlegg ved store vannmengder. Mye fremmedvann inn på nettet fører til problemer for renseanleggene, slik at vann, for eksempel ved store nedbørsmengder må kjøres i overløp (urenset ut i vassdraget)før renseanlegget. I Sande kommune er avløpsnettet separert, slik at overvannet fra tak og tette flater føres bort i egen ledning, og ikke til renseanlegget sammen med avløpsvannet. Store nedbørsmengder vil derfor ikke overbelaste 22

23 avløpsnettet/renseanleggene på samme måte som for områder der det er fellessystem og overvann går i samme ledning som avløpsvannet. Tabell 3: Kommunale renseanlegg i vannområdet. Talla er hentet fra Norske utslipp. Renseanlegg Kommune Tilknytning Resipient Renseeffektkr Utslippstillatelse (ant pe) av fosfor (%) Lersbryggen Sande 8400 Sandebukta 90% FmVe Holmestrand Holmestrand Breiangenvest Nykirke Horten 1999 Frebergsvik bekkefelt 90% FmVe % Horten kommune er myndighet I deler av vannområdet er det spredt bosetting og vassdragene er resipient for mange små private avløpsanlegg. Kvaliteten på disse anleggene varierer og det ligger store utfordringer i oppgradering av små avløpsanlegg for å oppnå tilfredsstillende rensing. Figuren under viser et kart over alle registrerte små avløpsanlegg i nedbørsfeltet til Sandevassdraget. Registrerte utedoer er ikke inkludert i kartet. Figur 11: registrerte små avløpsanlegg i nedbørsfeltet til Sandevassdraget (kilde:registreringer gjort av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen) Drikkevann Kommunale drikkevannskilder i vannområdet er Blindevann, Borgenlangevann og Røysjø. For å beskytte drikkevannskildene er det for Røysjø og Blindevann egne regler som forbyr virksomhet som 23

24 kan forurense kildene og deres tilløpsbekker. Det er f.eks. forbudt å bade i drikkevannskildene eller i andre vann og bekker i drikkevannskildenes nedbørsfelt. Det finnes i tillegg private drikkevannskilder i området. Dette er ofte i samme områder som det finnes små private avløpsanlegg. Dersom små avløpsanlegg ikke oppfyller krav til rensing er det fare for at forurensning fra avløpsanlegg kan føre til dårlig drikkevannskvalitet i de lokale drikkevannskildene. Tarmbakterier fra avløp kan føre til sykdomsutbrudd ved forurensning av drikkevannskilder Industri Det er 2 anlegg med direkte utslipp til vann. Det gjelder HydroAluminium i Holmestrand og NOAHs avfallshåndteringsanlegg på Langøya. Utslippene fra disse 2 anlegg er regulert gjennom utslippstillatelser gitt av Miljødirektoratet Erosjonssikring Deler av Sandevassdraget er sterkt utsatt for erosjon og leirskred og det er derfor viktig med sikringstiltak. NVE jobber med planlegging av tiltak mot leirskred nord for Sande sentrum Biologisk mangfold Vannforekomstene i vannområdet har stor betydning for biologisk mangfold. Omtrent i hele kyststripa og indre del av Sandebukta er det registrert viktige naturtyper. Mange av områdene består av bløtbunn, og strandsoner med bløtmudder. Mange av disse områdene er også voksested for ålegrasenger, som er en art på rødlista. Sandeelva er også registrert som viktig naturtype, da elva utgjør en av Vestfolds viktigste gyteområder for laks og sjøørret. Det gjelder også for sidebekkene Leirelva, Tollerudelva og Vesleelva. Kantskogen langs elvestrekningen fra Sandebukta til Fostvedt er registrert i Naturbase som svært viktig or-askeskog. Som beskrevet under er det i deler av Sandevassdraget påvist elvemusling. Figur 12: Kart over viktige naturtyper i vannområdet (vises i grønnfarge) 24

25 6 Vannforekomster i risiko og miljømål for disse 6.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Figur 13 viser oversikt over vannforekomster satt i risiko for ikke å nå miljømålet innen Økologisk tilstand og miljømål vises i tabell 4 for elvevannforekomster, tabell 5 for innsjøvannforekomstene og tabell 6 for kystvannforekomster. Stordammen Svensedammen Verkenselva Steinsbekken Vesle Øyvannet Bremsa Rudsbekken Leirelva Sandeelva Pettersbekken Vesleelva Bekkestranda Sandoelva og bekkevatnet Ødegården bekkefelt Dypedalsbekken Skjervikbekken Sandebukta Sjøskogen bekkefelt Breiangen Vest Tangenbekken Frebergvik bekkefelt Figur 13: Kartframstilling av Breiangen Vest vannområde med vannforekomstene i risiko (rød) og ingen risiko (grønn), (Vann-nett/saksbehandler). 25

26 Tabell 4: Elvevannforekomster i risiko med tilstandsvurdering og miljømål (GØT; god økologisk tilstand) Vannforekomst Kommune Risikovurderinvurdering Tilstands- Miljømål Bekk mellom Stordammen og Svensedammen Drammen Risiko Moderat GØT Verkenselva Drammen Risiko Dårlig GØT Bremsa nedre Drammen Risiko Moderat GØT Bremsa øvre bekkefelt Drammen Risiko* Moderat GØT Leirelva Drammen/Sande Risiko Svært dårlig GØT Bremsa nedre bekkefelt Drammen/Sande Risiko Moderat GØT Steinsbekken Drammen/Sande Risiko Moderat GØT Steinsbekken bekkefelt Drammen/Sande Risiko Dårlig GØT Leirelva, bekkefelt vest Drammen/Sande Risiko Moderat GØT Sandeelva Vestfold øvre del Sande Risiko Moderat GØT Vesle Øyvann, utløpsbekk Sande Risiko* Moderat GØT Sandeelva bekkefelt sørøst Sande Risiko Moderat GØT Sandeelva øvre bekkefelt Sande Risiko Moderat GØT Fossbekken m.fl. Sande Risiko Svært dårlig GØT Rudsbekken Sande Risiko Moderat GØT Sandeelva nedre, Vestfold Sande Risiko Moderat GØT Vesleelva Sande Risiko Moderat GØT Vesleelva bekkefelt Sande Risiko Moderat GØT Skjervikbekken Sande Risiko Moderat GØT Ødegården bekkefelt Sande Risiko Moderat GØT Pettersbekken Sande Risiko Moderat GØT Bekkestranda bekkefelt Sande Risiko Moderat GØT Sandoelva Sande Risiko Moderat GØT Dypedalsbekken m.fl Sande Risiko Moderat GØT Sjøskogen bekkefelt Holmestrand Risiko Moderat GØT Store basseng med innløpsbekk Holmestrand Risiko Moderat GØT Tangenbekken/ Hellandelva Re/Horten Risiko Moderat GØT Frebergsvik bekkefelt Re/Horten Risiko Moderat GØT *Kun sur nedbør er årsak til risiko Tabell 5: Innsjøvannforekomster i risiko med tilstandsvurdering og miljømål (GØT; god økologisk tilstand), Vannforekomst Kommune Risikovurderinvurdering Tilstands- Miljømål Svensedammen Drammen Risiko Svært dårlig GØT Bekkevatnet Sande Risiko* Dårlig GØT *Kun sur nedbør er årsak til risiko Tabell 6: kystvannforekomster i risiko med tilstandsvurdering og miljømål (GØT; god økologisk tilstand) Vannforekomst Kommune Risikovurderinvurdering Tilstands- Miljømål Sandebukta Sande/Holmestrand/Re Risiko Moderat GØT 26

27 6.2 Utviklingstrekk i vannområdet Klima, nedbør og flom Klimaendringer vil føre til høyere temperaturer, økt nedbør, lengre vekstsesong, og kortere og mildere vintrer. Ekstreme nedbørmengder gir økt vannføring og gir i tillegg overbelastning av avløpsnettet (ved separatsystem blir kun overvannsystemet påvirket). Hyppige større flommer vil erodere større mengder næringssalter og andre partikler ut i vann og vassdrag, og forsterker det naturlige tilførselsbidraget av næringsstoffer. Klimaendringer fører til endret artsinventar, nye arter etablerer seg og andre forsvinner. Klimatiske forhold er den viktigste faktoren for at fremmede arter skal klare å etablere seg i norsk natur og kan gi store konsekvenser for innvandringsmulighetene til nye fremmede arter, samt sprednings- og etableringsmuligheter for de fremmede arter vi allerede har i landet. 27

28 7 Forurensningsregnskap og avlastningsbehov 7.1 Forurensningsregnskap Forurensningsregnskap er en teoretisk beregning av næringsstoffer fra naturlige og menneskeskapte kilder i et nedbørfelt. Regnskapet tar utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra Fylkesmannen og kommuner, samt analyser av offentlige datasett I regi av Fylkesmannen i Vestfold ble det utarbeidet et forurensningsregnskap for Vestfold i 2011 (Fylkesmannen i Vestfold, 2011). Forurensningsregnskapet omfatter 3 nedbørsområder som inngår i Breiangen Vest vannområde: Sandeelva Vestfold, Holm-Selvik og Holmestrand (Figur 14). Dette forurensningsregnskapet har blitt oppdatert av Bioforsk i 2013 gjennom beregninger fra Agricat modellen. De nye beregningene viser at det er høyere tilførsler fra jordbruket enn i det gamle forurensningsregnskapet. De oppdaterte tallene tar også hensyn til minsteavrenningen fra jordbruket (avrenning fra jordbruk som gjenstår også etter tiltak). De tre tiltaksområdene som beskrives videre i tiltaksanalysen begrenser seg til delene av disse nedbørfeltene som er betydelig påvirket av tilførsler av næringsstoffer fra avløp og landbruk. For Sandeelva i Buskerud ble det utarbeidet et forurensningsregnskap i 2013 (Sweco, Forurensningsregnskapet fore vannområdene og kommunene i Buskerud). Figur 14: Nedbørsområder i Breiangen Vest vannområde (markert med rødt) i forurensningsregnskap fra Fylkesmannen i Vestfold Sandevassdraget Sandevassdraget ligger i både Vestfold og Buskerud. Figur 15 viser en samlet kildefordeling for hele vassdraget. Tallene for arealavrenning av fosfor i Buskerud sitt regnskap er forholdsvis lave sammenlignet med beregningene fra Agricat for delen av vassdraget som ligger i Vestfold. Det antas 28

29 at arealavrenningen som ble beregnet for Sandevassdraget i Vestfold også er representativ for delen som ligger i Buskerud og figuren er basert på disse tallene. 7 % 6 % Befolkning Jordbruk 87 % Naturlig Figur 15: Kildefordeling fosfor for Sandevassdraget Sandevassdraget i Vestfold Oppdatert forurensningsregnskap for Sandevassdraget i Vestfold er vist i tabell 7 og figur 16. Tallene for total fosfor er oppdatert gjennom beregninger fra Agricat. Avrenning fra jordbruk er den største kilden til både nitrogen og totalfosfor. Tabell 7: Kildefordeling fosfor og nitrogen for Sandevassdraget i Vestfold Kilde Total fosfor (Kg/år) Total nitrogen (Kg/år) Naturlig Jordbruk Minsteavrenning fra jordbruk (etter tiltak) 5238 Befolkning Total fosfor Total nitrogen Befolkning 5 % Naturlig 3 % Befolkning 6 % Naturlig 13 % Jordbruk 92 % Jordbruk 81 % Figur 16: Kildefordeling total fosfor og nitrogen for Sandevassdraget i Vestfold Sandevassdraget i Buskerud Figur 17 viser forurensningsregnskap for Sandevassdraget i Buskerud (Sweco, 2013). For total fosfor og nitrogen er avrenning fra jordbruk den største kilden. 29

30 Figur 17: Kildefordeling Sandevassdraget i Buskerud (SWECO, 2013) Holmestrand Oppdatert forurensningsregnskap for nedbørfelt Holmestrand i Vestfold er vist i tabell 8 og figur 18. Tallene for total fosfor er oppdatert gjennom beregninger fra Agricat. Avrenning fra jordbruk er den største kilden til både nitrogen og totalfosfor for nedbørfelt Holmestrand. Tabell 8: Kildefordeling fosfor og nitrogen for nedbørfelt Holmestrand Kilde Total fosfor (Kg/år) Total nitrogen (Kg/år) Naturlig Jordbruk Minsteavrenning fra jordbruk (etter tiltak) 1544 Befolkning

31 Total fosfor Naturlig 2 % Total nitrogen Naturlig 3 % Befolkning 21 % Jordbruk 77 % Befolkning 39 % Jordbruk 58 % Figur 18: Kildefordeling total fosfor og nitrogen for nedbørfelt Holmestrand Holm Selvik Oppdatert forurensningsregnskap for nedbørfelt Holm Selvik er vist i tabell 9 og figur 19. Tall er hentet fra Forurensningsregnskap for Vestfold (Fylkesmannen i Vestfold, 2011) og er for total fosfor oppdatert gjennom beregninger fra Agricat. Det er lite landbruk i dette tiltaksområde. Avrenning fra jordbruk er likevel den største kilden til total fosfor. Tabell 9: Kildefordeling fosfor og nitrogen for nedbørfelt Holm Selvik Kilde Total fosfor (Kg/år) Total nitrogen (Kg/år) Naturlig Jordbruk Minsteavrenning fra jordbruk (etter tiltak) Befolkning Total fosfor Total nitrogen Befolkning 29 % Naturlig 16 % Befolkning 48 % Naturlig 19 % Jordbruk 55 % Jordbruk 33 % Figur 19: Kildefordeling total fosfor og nitrogen for nedbørfelt Holm Selvik 31

32 7.1.4 Tiltaksområder I tiltaksanalysen har vi konsentrert oss om områdene som er betydelig påvirket av tilførsler av næringsstoffer fra avløp og landbruk. Det gjelder Sandevasdraget, området rundt Tangenbekken og Frebergsvik (sør for Holmestrand) og Bekkestranda (området på østsiden av Sandebukta). Tiltaksområde Sandevassdraget Gjelder hele nedbørsfeltet til Sandevassdraget. Omfatter følgende vannforekomster i risiko (figur 20): Stubberud bekkefelt Bekk mellom Stordammen og Svensedammen Leirelva Leirelva bekkefelt vest Bremsa nedre Bremsa nedre bekkefelt Steinsbekken Steinsbekken bekkefelt Sandeelva Vestfold øvre del Vesle Øyvann, utløpsbekk Sandeelva bekkefelt sørøst Sandeelva øvre bekkefelt Fossbekken Rudsbekken Skjervikbekken Ødegården bekkefelt Sandeelva nedre, Vestfold Vesleelva Vesleelva bekkefelt Pettersbekken Figur 20: Tiltaksområde Sandevassdraget I (tiltaksoversikt Sandevassdrag i Drammen) og (tiltaksoversikt Sandevassdrag i Sande) finnes det et detaljert kart av tiltaksområdet med vannforekomster. Tiltaksområde Bekkestranda Omfatter følgende vannforekomster i risiko (figur 21): Sandoelva Dypedalsbekken Bekkestranda bekkefelt Hagasandbekken I (tiltaksoversikt for tiltaksområde Bekkestranda) finnes det et detaljert kart av tiltaksområdet med vannforekomster. 32

33 Figur 21: Tiltaksområde Bekkestranda Tiltaksområde Holmestrand, Tangenbekken og Frebergsvik Omfatter følgende vannforekomster i risiko (figur 22): Tangenbekken Frebergsvik bekkefelt Figur 22: Tiltaksområde Holmestrand Tangenbekken og Frebergsvik I finnes det et detaljert kart av tiltaksområdet med vannforekomster. 33

34 7.2 Avlastningsbehov Et avlastningsbehov beskriver hvor mye næringsstofftilførsler en må redusere for å oppnå et ønsket miljømål, hva som er avviket mellom nåværende situasjon og ønsket situasjon. Avlastningsbehovet er beregnet etter Vannregion Vest-Vikens beregningsmal for avlastningsbehov og er beregnet ut i fra parameteren total fosfor. Fosfor er det begrensende næringsstoffet for plante- og algevekst i ferskvann. Total fosfor består av partikulært og løst fosfor. Det er løst fosfor (fosfat) som er den biotilgjengelige delen av fosforet, dvs det plantene tar opp og bruker direkte, men total fosfor er allikevel parameteren som er standard i beregninger av avlastningsbehov og kost-effekt beregninger for tiltakene. Grunnlag for beregning av avlastningsbehov har vært: Vannanalyser fra tatt i regi av kommunene og Fylkesmannen i Vestfold Beregningsformler om fosforbelastning og respons, vannkvalitet og beregning av fosforbelastning fra NIVA-rapporter (NIVA, 1987 og NIVA, 1988) Data om areal, størrelse på nedbørfelt, dybde og årsavrenning hentet fra NIVA-rapporter og NVEatlas. Øvre akseptable fosforkonsentrasjon etter vannforskriftens grenseverdier For kystvann er i tillegg til fosfor også nitrogen viktig for alge/plantevekst. På oppdrag fra Ytre Oslofjord utredes størrelse av avlastningsbehovet for kystvannet Tiltaksområder I tiltaksanalysen har vi konsentrert oss om områdene som er betydelig påvirket av tilførsler fra næringssalter fra avløp og landbruk. Det gjelder Sandevasdraget, området rundt Tangenbekken og Frebergsvik (sør for Holmestrand) og Holmestranda (området på østsiden av Sandebukta) Avlastningsbehov tiltaksområder Tabellen under viser avlastningsbehovet for fosfor for de forskjellige tiltaksområdene. Avlastningsbehovet for Sandevassdraget er basert på måledata fra vannforekomsten som ligger nederst i vassdraget (Sandeelva nedre) og gjelder hovedsakelig perioden Det er få måledata for perioden etter For tiltaksområde Holmestrand, Tangenbekken, Frebergsvik er avlastningsbehovet basert på måledata for Tangenbekken ( ). Det ble antatt at Tangenbekkens kvalitet også er representativ for bekkefeltet til Frebergsvik. Ved beregning av avlastningsbehovet ble ekstreme verdier ikke tatt med. For tiltaksområde Bekkestranda er det ingen måledata for fosfor og det var det derfor ikke mulig å beregne et avlastningsbehov. Tabell 10: Beregnet avlastningsbehov fosfortilførsler Breiangen Vest vannområde, tiltaksområder Vannforekomst Midlere fosforkonsentrasjon (ug/l) Miljømål Avlastningsbehov (Kg P/år) GØT Sandevassdraget Tangenbekken, Frebergsvik

35 8 Forslag til tiltak 8.1 Potensialet for tiltak Små avløpsanlegg Små avløpsanlegg som ikke fungerer godt nok forurenser vann og vassdrag med næringsstoffer og bakterier. Kommunestyrene i GVD kommunene har vedtatt tre lokale forskrifter som, i tillegg til forurensningsforskriften, gir et felles regelverk for hvordan oppgavene innenfor arbeidet med små avløpsanlegg håndteres. Gjennom arbeidet til tilsynet har prosessen med opprydding i små avløpsanlegg kommet i gang i alle kommunene og alle små avløpsanlegg har blitt registrert. Tilsynet arbeider videre med å følge opp anlegg som ikke overholder krav satt i forskriftene. Overordnet mål er at alle små renseanlegg skal tilfredsstille rensekrav som tilsvarer 90 % renseeffekt for totalfosfor og organisk stoff og et krav til tarmbakterier i utløpsvannet (direkte utslipp til vann) på < 1000 stk/100 ml. Tiltaksanalysen gir et forslag for vannforekomster der opprydding bør prioriteres og fokuserer på tiltaksområdene som er beskrevet i kapittel 7. Tabellen under viser tall på potensialet i tiltaksområdet ved oppgradering av små avløpsanlegg. Potensialet for oppgradering av små avløpsanlegg i vannområdet vises i tabell 11. Det har blitt tatt hensyn til anlegg som vil bli sanert gjennom tilkobling til offentlig nett. I kartleggingen er svært mange anlegg registrert som type slamavskiller. Dette er gamle anlegg der vannet går gjennom en slamavskiller (synkekum) for så videre å slippes ut til grunn eller vassdrag. Renseeffekten for fosfor i disse anleggene er lav (5 % renseeffekt er benyttet i beregningene). I tiltakstabellen er det satt opp beregnet antall kg for hvor mye totalfosfor det er teoretisk mulig å fjerne gjennom å oppgradere alle små avløpsanlegg til 90% renseeffekt for fosfor som tilsvarer krav til utslipp satt i lokal forskrift. Noen av anlegga kan ha direkte utslipp til vann, noe som medfører lavere enn beregnet renseeffekt og noen av anlegga kan ha utslipp til grunn som er godt egnet til infiltrasjon og på denne måten naturlig rense avløpsvannet godt. Dersom informasjon om dette ikke var kjent, ble det antatt at 50 % av alle anlegg har utslipp til vassdrag. 35

36 Tabell 11: Potensialet for tiltak innenfor små avløpsanlegg i tiltaksområdene Tiltaksområde Type enkeltløsning Antall eiendom tilknyttet Antall personer (p.e.) Utslipp kg (kg P/år) Utslipp som skal fjernes gjennom planlagt sanering (kgp/år) Sandevassdraget Slamavskiller i Sande Tett tank Mini ra Sandfilter 1 2,4 0,1 Synkekum 2 4,8 2,5 Utedo Sum Sandevassdraget Slamavskiller i Drammen Tett tank Mini ra ,8 Infiltrasjonsanlegg 2 4,8 0,1 Utedo Sum Tangenbekken, Slamavskiller Frebergsvik Tett tank Mini ra ,5 Utedo 2 4,8 0 Ukjent (hytter)* 98 78,4 20,6 Sum Bekkestranda Slamavskiller ,3 Tett tank Mini ra ,3 Utedo Sum *Antas at en hytte tilsvarer 0.8 p.e. og at 50% ab hyttene har slamavskiller som renseløsning og 50% utedo Mulig å fjerne med oppgradering(kg P/år) Landbruk Tiltakspotensialet ble utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold og er basert på en pakke av tiltak som ble foreslått i temamøtene med landbrukskontorene og Fylkesmannen og som i tillegg ble diskutert i et eget møte med landbrukssektoren. For Buskerud ble tiltakspotensialet utarbeidet i samråd med Fylkesmannen i Buskerud. Regionalt miljøprogram (RMP) for jordbruket i Vestfold og regionalt miljøprogram for jordbruket i Buskerud danner grunnlaget for de valgte tiltakene. Tiltak som krever engangsinvesteringer gis gjennom SMIL-ordningen (tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket). Tiltakene satt opp i tiltakstabellen er et forslag til tiltak det spesielt bør jobbes videre med. Ved valg av type tiltak og definering av ambisjonsnivået ble det tatt hensyn til faktorer som veksttype, erosjonsklasser, jordsmonn og miljøtiltak som allerede gjennomføres i et område. I denne fasen har tiltakene ikke blitt planlagt i detalj med nøyaktig geografisk plassering, detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år Det kan finnes flere relevante tiltak og muligheter som også kan inkluderes videre i prosessen eller erstatte foreslåtte tiltak dersom de har samme effekt. Bondens miljøplan og tett samarbeid med Landbruksrådgivningen blir helt sentralt for å lykkes med å få satt ut i live riktige tiltak. 36

37 Tiltaksbeskrivelse Utsatt jordbearbeiding på kornareal i klasse 3 og 4: Erosjon ved at jord og næringsstoffer renner av jordene og blir tilført vassdragene er den største forurensningskilden fra jordbruket. Erosjon fra et areal avhenger av jordtype, dyrkningsmetode, helningsforhold samt nedbørs- og avrenningsforhold. Vegetasjonsdekket er en viktig erosjonsdempende faktor. Dette gjelder spesielt i vinterhalvåret og under snøsmeltingen da avrenningsforholdene øker erosjonen. Ved pløying av jorda om høsten blir jorda veldig utsatt for avrenning. Ved å la jorda ligge i stubb høst og vinter og vente med å pløye til våren (= utsatt jordbearbeiding) kan mye av denne avrenningen unngås, spesielt for de bratteste områdene (erosjonsklasse 3 og 4). En slik omlegging kan være utfordrende for enkelte grunneiere, da det fører til at mer arbeid må utføres om våren (det skal både pløyes og sås). I tillegg er det problem at det brukes mere plantevernmidler for å redusere ugras og også at faren for soppgifter (mykotoksiner) i kornet øke. De siste årene har det også vært tendenser til at det har blitt mere nedbør på vår/sommerstid, og dette kan gjøre det vanskelig å komme ut på jordene, samt at erosjonen i denne perioden også øker. Dersom en kjører ut på jorda med tunge maskiner når den ikke er lagelig (dvs det er for fuktig) fører dette til pakking av jord og dårlig jordstruktur. I områder der det er stiv leire er det ikke egnet med vårpløying, fordi denne jordarten holder godt på vannet, og bruker lang tid på å tørke opp. For disse områdene er pløying og jordbearbeiding på tvers av fallretningen (kvotepløying) et godt alternativ som også gir redusert tap av jord og næringsstoffer (Bioforsk, 2011). Vegetasjonssoner mot vassdrag: Reduserer tilførsel av næringsstoffer og plantevernmidler ved hjelp av et belte med tett markvegetasjon (gras/urter) i kantsonen ned mot vassdrag. For å motta produksjonstilskudd er det satt krav til 2 meter vegetasjonssone mot vassdrag. Forslag til tiltak innebærer en økning av vegetasjonssonen til bredde mellom 5 til 10 meter avhengig av helningsforhold og avrenningsfare på jordet. Grasdekte vannveier: Grasdekte vannveier er vegetasjonssoner i søkk og forsenkninger på jordet der overflatevann samler seg og hvor erosjonen kan bli spesielt stor. Dette er i kombinasjon med kummer på de riktige stedene er et godt tiltak. Grasdekte vannveier inne på jordet gir større påvirkning av rasjonell drift for bonden, og bør gis en bedre tilskuddssats enn vegetasjonssoner langs vassdrag. Redusert fosforgjødsling etter nye normer: Nye reduserte gjødselnormer ble innført gjennom bondens gjødselsplan for korn, gras, potet og grønnsaker i 2007/2008. Fosforgjødsling etter de nye normene for korndyrking vil kunne føre til halvering av fosfortilførslene (NILF, 2013). Ny gjødselpraksis vil på lang sikt kunne redusere fosforinnholdet i jorda og medføre mindre fosfor i avrenningen. Målet for tiltaket er redusert gjødsling uten avlingstap. Det er fortsatt et potensial for reduksjon i kg fosfor tilført gjennom gjødsling ved økt fokus på nye gjødselnormer. Tiltaket gjelder redusering av PAL-tallene til 10. Etablere fangdam: Fangdammer er konstruerte dammer som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler. Hydrotekniske tiltak: Gjelder tekniske tiltak som regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon. 37

38 Tiltakspotensial Tabellene under gir et estimat for tiltakspotensialet for de 2 tiltaksområdene. For Vestfold ble effektene av tiltak estimert med Agricatmodellen for Vestfold (Bioforsk, 2013) og utarbeidet av Fylkesmannen i Vestfold, se vedlegg 1. For delen av Sandevassdraget som ligger i Buskerud foreligger det ikke en Agricatmodell, men ble antatt at effektene av tiltak er like store som i Vestfold. Tabell 12: Tiltakspotensial for landbruk tiltaksområde Sandevassdraget Tiltak Omfang Effekt (kg P/år) Sandevassdrag i Vestfold Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og daa 374 Vegetasjonssoner 5 km 245 Redusert fosforgjødsling etter nye normer 20% (av potensialet) 176 Fangdammer 2 60 Andre hydrotekniske tiltak 20% (av potensialet) 276 Ekstraordinær avrenning husdyrhold 100% 136 Sandevassdrag i Buskerud Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og daa 124 Vegetasjonssoner 1,5 km 73,5 Grasdekte vannveier 1,5 km 73,5 Redusert fosforgjødsling etter nye normer 20% (av potensialet) 67 Fangdammer 3 90 Andre hydrotekniske tiltak 20% (av potensialet) 105 Sum 1800 Tabell 13: Tiltakspotensial for landbruk tiltaksområde Holmestrand, Helland, Frebergsvik Tiltak Omfang Effekt (kg P/år) Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og daa 104 Vegetasjonssoner 2 km 49 Redusert fosforgjødsling etter nye normer 50% (av potensialet) 56 Andre hydrotekniske tiltak 30% (av potensialet) 113 Ekstraordinær avrenning husdyrhold 100% (av potensialet) 50 Sum Samlet effekt tiltak innen landbruk og avløp Tabell 14 viser den samlete effekten av foreslåtte landbruks- og avløpstiltak i tiltaksområdene. Tabell 14: Samlet eeffekt tiltak innen landbruk og avløp Tiltaksområde Avlastningsbehov (kg P/år) Tiltakspotensial landbruk (kg P/år) Planlagt sanering spredt avløp (kg P/år) Sandevassdrag Holmestrand, Helland, Frebergsvik Tiltakspotensial avløp (kg P/år) 38

39 For tiltaksområde Sandevassdraget var avlastningbehovet på 2435 kg totalfosfor pr år. I tiltakspakken blir det foreslått tiltak med en effekt på til sammen 2045 kg fosfor per år, mens det realiseres 271 kg reduksjon gjennom pågående tiltak (planlagt sanering av spredt avløp). For Tangenbekken er estimert avlastningsbehov 566 kg P/år og er det foreslått tiltak med en effekt på til sammen 509 kg fosfor pr år Fysiske påvirkninger/fiskevandringehinder I temamøtet med kommunene, Fylkesmannen og Statens vegvesen ble det vurdert i hvilke vannforekomster det er relevant med tiltak. I tillegg ble det levert innspill fra Sjøørretprosjektet i Vestfold (ved Guttorm Christensen). Ett fiskevandringshinder i Steinsbekken (Drammen) kan utredes gjennom enkle tiktak. Ellers er det flere steder der det trenges en nærmere vurdering/utredning Forurensning med miljøgifter Når det gjelder forurensning med miljøgifter ble det foreslått tiltak for å redusere risiko for utslipp fra miljøgifter fra Lindum AS mot Leirelva. Ellers ble det foreslått overvåking av noen nedlagte deponier (Ås og Grytebekken i Sandevassdraget) og oppfølging av tiltak som opprydding av gamle synder (Fellekjøpet og Hydro Aluminium i Holmestrand). I tillegg ble det foreslått problemkartlegging av miljøgifter i kystområdene med fokus på havn- og tidligere industriområder i Selvikområdet og Holmestrand Problemkartlegging Vurdering av tilstanden for vannforekomstene i vannområdet er i de fleste tilfeller basert på faglige vurderinger og eldre måledata. I vannforekomster der det antas at miljømålene ikke nås er det derfor foreslått nærmere problemkartlegging og overvåking som tiltak. Det gjelder for eksempel eutrofieringstilstanden av tiltaksområdene, avlastningsbehovet for næringsstoffer for kystvannforekomstene, tallfesting av størrelse av intern erosjon (sedimenter, fosfor) og utredning av muligheter for erosjonsforebyggende tiltak i vassdraget. Det er også foreslått kartlegging av forurensnings tilstand i Sandevassdraget med hensyn til gammel gruvevirksomhet på Konnerud og Sande (Rinden) og biologiske undersøkelser i sjøørretbekker. 8.2 Prioriteringer Alle foreslåtte tiltak gjennomføres i denne planperioden (innen 2021). Prioriteringer gjøres etter følgende skala: 1 høy, 2 middels, 3 lav, 4 tiltak er utsatt til etter Prioriteringene for Breiangen Vest vannområde omfatter ingen tiltak i kategori 3 (lav) eller 4 (tiltak er utsatt til etter 2021). Høyeste prioritet blir gitt til tiltak som har varig effekt (for eksempel hydrotekniske tiltak i landbruket og tiltak innen avløp), høy effekt på løst fosfat (for eksempel oppgradering av små avløpsanlegg), eller direkte påvirkning på brukerinteresser (for eksempel oppfølging badeforbud). Problemkartlegging for avklaring av tilstand og tiltaksbehov er gitt høyeste prioritet, både for eutrofiering og miljøgifter. I prosessen har flere tiltak blitt vurdert som ikke har blitt tatt med på lista, det er derfor ikke noen foreslåtte tiltak som er satt opp med lav prioritet. 39

40 8.3 Innsjøvannforekomster Vannforekomster som er påvirket av sur nedbør Gjelder følgende vannforekomster: Bekkevatnet (Sandovassdraget, Sande) Miljømål: GØT Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Oppfølging av kalkingstiltak (overvåking forsuringsstatus) Effekt 1-3 Kost/ effekt Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Avklaring tiltaksbehov Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold Svensedammen (Drammen) Miljømål: GØT Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Kartlegging forurensnings tilstand gammel gruvevirksomhet på Konnerud Effekt 1-3 Kost/ effekt Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Avklaring tiltaksbehov Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold 40

41 8.4 Elvevannforekomster Tiltaksområde Sandeelva i Drammen 41

42 Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): Stubberud bekkefelt: spredt avløp, bekk mellom Stordamen og Svensedammen: avrenning fra byer/tettsteder, gruver, Verkenselva: avrenning fra fulldyrket mark, spredt bebyggelse, gruver, Leirelva: avrenning fra fulldyrket mark, Bremsa nedre og bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, Steinsbekken: avrenning fra fulldyrket mark, Steinsbekken og bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, bekkelukking, avrenning fra transport/infrastruktur, Leirelva bekkefelt vest: avrenning fra fulldyrket mark, Miljømål: GØT Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi OVERVÅKNING Tiltaksovervåking økologisk tilstand (næringsstoffer, begroingsalger, bunnfauna) og bakterietilstand AVLØP Oppgradering av små avløpsanlegg Kartlegging av små avløpsanlegg med direkte utslipp til vassdrag Avklaring tiltaksbehov og evaluering tiltak Redusere tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier. Med hensyn til prioritering av oppgradering Oppgradering av alle små avløpsanlegg til 90 % renseeffekt for fosfor, Stubberud bekkefelt (dårlig tilstand begroingsalger) bør prioriteres Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Drammen kommune, Fylkesmannen i Vestfold kg P/år Grunneier/ Tilsynet for små avløpsanlegg Tilsynet for små avløpsanlegg 42

43 Tiltak for å redusere overløpsdrift ved Stillerud pumpestasjon Redusere forurensning til Leirelva UTSLIPP FRA FORURENSEDE LOKALITETER Lindum - utredning Redusere forurensning til Leirelva av alternativer for eliminering av Bakke pumpestasjon Kartlegging Avklaring tiltaksbehov forurensnings tilstand Sandevassdraget med hensyn til gammel gruvevirksomhet på Konnerud og Sande (Rinden) UTSLIPP FRA TRANSPORT/INFRASTRUKTUR Avløpstilførselen til Stillerud pumpestasjon er større enn ønskelig i forhold til tilgjengelig pumpekapasitet og kapasitet på pumpeledning fra stasjonen. Det er 2 hovedtilnærminger for å bedre/løse denne situasjonen: 1. Bygge ny pumpestasjon og pumpeledning som erstatter eller supplerer eksisterende pumpestasjon. 2. Separeringstiltak og LOD-tiltak for å redusere fremmedvannmengdene til stasjonen. Utredningen vedr. disse alternativene pågår. Ved driftsstans eller store vannmengder vil sigevannet fra Lindum bli presset ut i overløp direkte til Lerpebekken (Leirelva). Det har allerede blitt gjort betydelige tiltak for å minske risiko/omfang av overløpsdrift. Leirelva er en sårbar resipient og derfor er eliminering likevel ønskelig. Gjelder overvåking av tungmetaller (sink, kobber, nikkel,bly) i Svensedammen, Verkenselva og Sandeelva Drammen kommune Drammen kommune Drammen kommune, Sande kommune 43

44 Problemkartlegging overvannshåndterin g E18 ved Rudsbekken Oppfølging tiltak som SVV gjennomfører for å forebygge avrenning til vassdrag langs E18 Reduserer avrenning og forurensning Reduserer avrenning og forurensning Statens Vegvesen Gjelder Salt smart prosjekt Statens Vegvesen LANDBRUK Økt areal utsatt jordbearbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning 100 daa - 124kg P/år Grunneier/ Drammen kommune Pløying på tvers av fallretning på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning For jordarter som ikke egner seg til vårpløying, bør kombineres med grasdekte vannveier og vendeteiger i stubb - Stor 1 Grunneier/ Drammen kommune Vegetasjonssoner mot vassdrag/grasdekte vannveier Reduserer avrenning og forurensning 1,5 km - 74 kg P/år Grunneier/ Drammen kommune 44

45 Grasdekte vannveier Redusert fosforgjødsling etter nye normer Etablere fangdam Hydrotekniske tiltak Utredning muligheter av miljøtiltak på gårdsnivå EROSJON Reduserer avrenning og forurensning Redusere tilførsler av næringsstoffer Redusere tilførsler av næringsstoffer, redusere partikkeltransport Regulere og kontrollere avrenning og erosjon, redusere partikkeltransport Økt fokus på og oppfølging av Bondens miljøplan. Stimulere til tiltak. Oversikt over muligheter. 1,5 km - 74 kg P/år Redusere PAL til et gjennomsnitt på 10 ( 20% av potensialet) 2 fangdammer i Sande, 3 fangdammer i Drammen Målet er å redusere fosfortilførsel fra erosjon i utsatte punkter med 20% av potensialet. - 67kg P/år - 90 kg P/år kg P/år Grunneier/ Drammen kommune 0 1 Grunneier/ Drammen kommune Grunneier/ Drammen kommune Grunneier/ Drammen kommune Grunneier/ Drammen kommune, Landbruksrådgiving Skjøtsel av bekk og elvekanter Tallfeste størrelse av intern erosjon (sedimenter, fosfor) og utrede muligheter for erosjonsforebyggen de tiltak i vassdraget Hindre erosjon og utrasinger Gir informasjon om tiltakspotensiale når det gjelder partikkel- og fosfortilførsler fra intern erosjon FISKEVANDRINGSHINDER/BIOTOPFORBEDRENDE TILTAK/SJØØRRET I regi av Sande Elveeierlag har det blitt utarbeidet en skjøtselsplan for Sandevassdraget. - Middels - 1 Grunneier/ Drammen kommune Drammen kommune, Fylkesmannen i Vestfold, NVE Nærmere vurdering 2 Økt oppvandring og reproduksjon av elveørret En nærmere vurdering ble anbefalt i Statens vegvesen sin rapport om Statens vegvesen 45

46 fiskevandringshindr e i bekkefeltet til Verkenselva Utbedring av fiskevandringshinde r Steinsbekken ( R) der Fv33 krysser Jarlbergveien Nærmere vurdering bekkeåpning av en sidebekk til Verkenselva ved (Verkenselva bekkefelt) Befaring og elfiske flere sjøørretbekker SUR NEDBØR Oppfølging av kalkingstiltak (overvåking forsuringsstatus) Økt oppvandring og reproduksjon av elveørret Økt oppvandring og reproduksjon av elveørret tiltaksvurdering for utbedring av fiskevandringshinder i Buskerud. Gjelder 2 kulverter under Fv33 Blir anbefalt som tiltak i Statens vegvesen sin rapport om fiskevandringshinder i Buskerud. Kan utbedres gjennom enkle tiltak. Blir anbefalt som tiltak i Statens vegvesen sin rapport om fiskevandringshinder i Buskerud Statens vegvesen Statens vegvesen Avklaring tiltaksbehov Gjelder Leirelva Sjøørretprosjektet/ NJFF Avklaring tiltaksbehov Gjelder Bremsa øvre bekkefelt, Bremsa nedre bekkefelt (ikke satt i risiko) Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold FREMMEDE ARTER Gyrodactylus, henvises til handlingsplanen Miljødirektotatet *For landbrukstiltak er kost/effekt oppgitt etter tall fra fylkesmannen i Vestfold (vedlegg 3 kost-effekt heftet fra Hilde Marianne), for små avløpsanlegg er beregningene gjort etter vannportalens beregningsstøtte. 46

47 8.4.2 Tiltaksområde Sandeelva i Sande Bremsa nedre Rudsbekken Ødegården bekkefelt 47

48 Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): Bremsa nedre og bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, Steinsbekken: avrenning fra fulldyrket mark, Steinsbekken og bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, bekkelukking, avrenning fra transport/infrastruktur, Leirelva bekkefelt vest: avrenning fra fulldyrket mark, Sandeelva Vestfold øvre del: avrenning fra fulldyrket mark, Vesle Øyvann, utløpsbekk: sur nedbør, Sandelva bekkefelt sørøst: avrenning fra byer/tettsteder, avrenning fra transport/infrastruktur, spredt bebyggelse, sur nedbør, Sandeelva øvre bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, Fossbekken: avrenning fra fulldyrket mark, Rudsbekken: avrenning fra fulldyrket mark, Skjervikbekken: avrenning fra fulldyrket mark, spredt bebyggelse, Ødegården bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, spredt bebyggelse, Sandeelva nedre, Vestfold: avrenning fra fulldyrket mark, gruver, spredt bebyggelse, gyrodactylus salaris, Vesleelva og bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, spredt bebyggelse, Pettersbekken: dammer Miljømål: GØT Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi OVERVÅKNING Tiltaksovervåking økologisk tilstand (næringsstoffer, begroingsalger, bunnfauna) og bakterietilstand AVLØP Oppgradering av små avløpsanlegg Kartlegging av små avløpsanlegg med direkte utslipp til vassdrag Avklaring tiltaksbehov, evaluering av tiltak Redusere tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier. Med hensyn til prioritering av oppgradering UTSLIPP FRA FORURENSEDE LOKALITETER Oppgradering av alle små avløpsanlegg til 90 % renseeffekt for fosfor, Stubberud bekkefelt (dårlig tilstand begroingsalger) og Steinsbekken (dårlig tilstand tarmbakterier) bør prioriteres Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Sande kommune, Drammen kommune, Fylkesmannen i Vestfold kgp/år Grunneier/ Tilsynet for små avløpsanlegg Tilsynet for små avløpsanlegg 48

49 Kartlegging Avklaring tiltaksbehov forurensnings tilstand Sandevassdraget med hensyn til gammel gruvevirksomhet på Konnerud og Sande (Rinden) Problemkartlegging gamle synder Fossbekken Problemkartlegging Avklaring tiltaksbehov nedlagte søppelfyllinger (overvåking sigevann) Problemkartlegging skraphandelvirksom het i nedbørfeltet til Skjervikbekken UTSLIPP FRA TRANSPORT/INFRASTRUKTUR Problemkartlegging overvannshåndterin g E18 ved Rudsbekken Oppfølging tiltak som SVV gjennomfører for å forebygge avrenning til vassdrag langs E18 Gjelder overvåking av tungmetaller (sink, kobber, nikkel,bly) i Svensedammen, Verkenselva og Sandeelva Drammen kommune, Sande kommune Avklaring tiltaksbehov Gjelder industriområdet ved Foss mølle Sande kommune Reduserer avrenning og forurensning Reduserer avrenning og forurensning Gjelder deponier Ås (utslipp til Tollerudelva) og Grytebekken (utslipp til Gryta) Det bør undersøkes om virksomhetene tilfører forurensning Gjelder Salt smart prosjekt og oppfølging renseeffekt av rensedammer Sande kommune Sande kommune Statens Vegvesen Statens Vegvesen 49

50 LANDBRUK Økt areal utsatt jordbearbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning 300 daa mer i Sande - 374kg P/år Grunneier/Sande kommune Pløying på tvers av fallretning på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning For jordarter som ikke egner seg til vårpløying, bør kombineres med grasdekte vannveier og vendeteiger i stubb - Stor 1 Grunneier/Sande kommune Vegetasjonssoner mot vassdrag/grasdekte vannveier Redusert fosforgjødsling etter nye normer Etablere fangdam Hydrotekniske tiltak Utredning muligheter av miljøtiltak på gårdsnivå Reduserer avrenning og forurensning Redusere tilførsler av næringsstoffer Redusere tilførsler av næringsstoffer, redusere partikkeltransport Regulere og kontrollere avrenning og erosjon, redusere partikkeltransport Økt fokus på og oppfølging av Bondens miljøplan. Stimulere til tiltak. Oversikt over muligheter. 5 km mer i Vestfold kg P/år Redusere PAL til et gjennomsnitt på 10 (20% av potensialet) kg P/år 2 fangdammer - 60 kg P/år Målet er å redusere fosfortilførsel fra erosjon i utsatte punkter med 20% av potensialet kg P/år Grunneier/Sande kommune 0 1 Grunneier/Sande kommune Grunneier/Sande kommune Grunneier/Sande kommune Grunneier/Sande kommune, Landbruksrådgiving 50

51 Tiltak mot punktutslipp EROSJON Skjøtsel av bekk og elvekanter Oppfølging planlagte sikringstiltak mot leirskred langs Sandeelva Tallfeste størrelse av intern erosjon (sedimenter, fosfor) og utrede muligheter for erosjonsforebyggen de tiltak i vassdraget Redusere tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier Hindre erosjon og utrasinger Vedlikehold av gjødselkummer og forurensning fra utegående dyr langs vassdrag (100% av potensialet) I regi av Sande Elveeierlag har det blitt utarbeidet en skjøtselsplan for Sandevassdraget kg P/år Grunneier/Sande kommune - Middels - 1 Grunneier/Sande kommune Ivareta biologisk mangfold Gjelder området nord for Sande sentrum NVE/Sande kommune, Fylkesmannen Gir informasjon om tiltakspotensiale når det gjelder partikkel- og fosfortilførsler fra intern erosjon FISKEVANDRINGSHINDER/BIOTOPFORBEDRENDE TILTAK/SJØØRRET Fylkesmannen i Vestfold, NVE, Sande kommune, Drammen kommune Problemkartlegging vandringshinder i Leirelva (Lysdalsbekken) Problemkartlegging fiskevandringshinde r Skjervikbekken ( R) Befaring og elfiske flere sjøørretbekker Økt oppvandring og reproduksjon av sjøørret Økt oppvandring og reproduksjon av sjøørret Avklaring tiltaksbehov Gjelder stikkrenne i Lysdalsbekken Sjøørretprosjektet/ NJFF Gjelder vannforekomster Tollerudbekken (yngelregistrering, begroingsalger), Rudsbekken, Leirelva, Leirelva øvre bekkefelt (Askenbekken, Statens vegvesen/jernbane verket Sjøørretprosjektet/ NJFF 51

52 Biologiske undersøkelser og elfiske i sjøørretbekker der det har blitt gjennomført tiltak SUR NEDBØR Oppfølging av kalkingstiltak (overvåking forsuringsstatus) Evaluering av gjennomførte og pågående tiltak Avklaring tiltaksbehov Lysdalsbekken, Rinden), Sandelva bekkefelt sørøst (Heimdalsbekken), Fossbekken, Vesleelva bekkefelt (flere bekker, bl. annet Løvåsbekken, Teienbekken), Gilhusbekken, Verdalsbekken), Skjervikbekken Gjelder Selvikelva (elfiske), Tollerudbekken (yngelregistrering og begroingsalgeundersøkelser) og Pettersbekken (elfiske og bunndyr- eller begroingsalgeundersøkelser) Vesle Øyvann(ikke satt i risiko), tilhører vannforekomst Sandeelva bekkefelt sørøst Sjøørretprosjektet/ NJFF Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold FREMMEDE ARTER Gyrodactylus, henvises til handlingsplanen Miljødirektotatet *For landbrukstiltak er kost/effekt oppgitt etter tall fra fylkesmannen i Vestfold (vedlegg 3 kost-effekt heftet fra Hilde Marianne), for små avløpsanlegg er beregningene gjort etter vannportalens beregningsstøtte. 52

53 8.4.3 Tiltaksområde Bekkestranda Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): Sandoelva avrenning fra fulldyrket mark, spredt avløp, Dypedalsbekken: spredt avløp, Bekkestranda bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark Hagasandbekken: avrenning fra fulldyrket mark, spredt avløp 53

54 Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Problemkartlegging økologisk tilstand (næringsstoffer, begroingsalger) Problemkartlegging avlastningsbehov landbruk Befaring og elfiske flere sjøørretbekker Avklaring tiltaksbehov Avklaring tiltaksbehov Avklaring tiltaksbehov Begroingsalgeprøver for Sandoelva viser moderat tilstand, det er ingen data registrert for de andre bekkene i tiltaksområdet. Det trengs bedre datagrunnlag for å kunne definere et avlastningsbehov. Det må utredes nærmere om det er relevant med landbrukstiltak da dyrka areal kun utgjør 8% av arealet. Det bør i tilleg utredes om det er relevant med tiltak innen spredt avløp dersom en stor del av anleggene i tiltaksområdet skal kobles på offentlig nett. Gjelder vannforekomster Sandoelva, Dypedalsbekken og Hagasandbekken Effekt 1-3 Kost/ effekt Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold, Sande kommune Sjøørretprosjektet/ NJFF 54

55 8.4.4 Tiltaksområde Holmestrand, Helland, Frebergsvik 55

56 Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): Tangenbekken: avrenning fra fulldyrket mark, avrenning fra spredt bebyggelse, avrenning fra transport/infrastruktur (utbygging av jernbanen) Frebergsvik bekkefelt: avrenning fra fulldyrket mark, avløp fra spredt bebyggelse, renseanlegg (ved Nykirke) Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi OVERVÅKNING Problemkartlegging eutrofieringsstatus (næringsstoffer, begroingsalger i Frebergsvik bekkefelt Tiltaksovervåking økologisk tilstand (næringsstoffer, begroingsalger, bunnfauna) og bakterietilstand AVLØP Oppgradering av små avløpsanlegg Resipientovervåking (næringsstoffer, begroingsalger) Nykirke renseanlegg Avklaring av tiltaksbehov, ingen data registrert for Frebergsvik bekkefelt. Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Fylkesmannen i Vestfold, Horten kommune Evaluering av tiltak Fylkesmannen i Vestfold Redusere tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier. Avklaring tiltaksbehov/ivareta tilstand Oppgradering av alle små avløpsanlegg til 90 % renseeffekt for fosfor Gjelder bekken ved Falkensteinveien (Frebergsvik bekkefelt) kg P/år Grunneier/ Re kommune, Horten kommune Horten kommune AVRENNING FRA TRANSPORT/INFRASTRUKTUR 56

57 Oppfølging av påvirkninger fra nybygging jernbaneparsell mellom Holm- Holmestrand- Nykirke LANDBRUK Jernbaneparsellen krysser nedbørsfelt til Tangenbekken. I regi av jernbaneverket overvåkes vannkvaliteten i Tangenbekken Jernbaneverket/Fyl kesmannen i Vestfold Økt areal utsatt jordbearbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning 100 daa mer kg P/år Grunneier/Re kommune, Horten kommune Pløying på tvers av fallretning på kornareal i klasse 3 og 4 Reduserer avrenning og forurensning For jordarter som ikke egner seg til vårpløying, bør kombineres med grasdekte vannveier og vendeteiger i stubb - Middels 1 Grunneier/Re kommune, Horten kommune Vegetasjonssoner mot vassdrag Redusert fosforgjødsling etter nye normer Hydrotekniske tiltak Utredning muligheter av miljøtiltak på Reduserer avrenning og forurensning Redusere tilførsler av næringsstoffer Regulere og kontrollere avrenning og erosjon, redusere partikkeltransport (med hensyn til elvemusling) Økt fokus på og oppfølging av Bondens miljøplan. Stimulere til tiltak. Oversikt over muligheter. 2 km mer - 49 kg P/år Redusere PAL til et gjennomsnitt PAL 10 (50% av potensialet) Målet er å redusere fosfortilførsel fra erosjon i utsatte punkter med 30% - 56 kg P/år kg P/år Grunneier/Re kommune, Horten kommune 0 1 Grunneier/Re kommune, Horten kommune Grunneier/Re kommune, Horten kommune Grunneier/Re kommune, Horten kommune 57

58 gårdsnivå Tiltak mot punktutslipp Redusere tilførsler av næringsstoffer og tarmbakterier Vedlikehold av gjødselkummer og forurensning fra utegående dyr langs vassdrag (100% av potensialet) - 50 kg P/år Grunneier/Re kommune, Horten kommune BIOLOGISK MANGFOLD Befaring og elfiske sjøørretbekker Avklaring tiltaksbehov Gjelder Tangenbekken Sjøørretprosjektet/ NJFF *For landbrukstiltak er kost/effekt oppgitt etter tall fra fylkesmannen i Vestfold (se vedlegg 3), for små avløpsanlegg er beregningene gjort etter vannportalens beregningsstøtte Sjøskogen bekkefelt (Holmestrand) Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Problemkartlegging økologisk tilstand (næringsstoffer, begroingsalger, tarmbakterier) Avklaring tiltaksbehov Problemkartlegging er ønskelig i forbindelse med episoder med overløp fra pumpestasjon i boligområde på Kleiverød Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Holmestrand kommune/fylkesm annen 58

59 8.5 Kystvann Sandebukta Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): utslipp fra renseanlegg (Lersbryggen og Holmestrand), utslipp fra industri (HydroAluminium), avrenning fra fulldyrket mark, avrenning fra nedlagt industri (Sande Paper Mill, Sande tresliperi), spredt avløp, påvirkning av tilførsel leirpartikler, småbåthavner i Holmestrand by og Selvikområdet) Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Vurdering av avlastningsbehov for tilførsel av næringssalter Problemkartlegging av forurensning i sedimenter og biota (fisk og blåskjell) Avklaring tiltaksbehov Avklaring tiltaksbehov I regi av vannområde Ytre Oslofjord gjennomføres det en vurdering av avlastningsbehovet for tilførsel av fosfor og nitrogen Fokus på havn- og (gamle) industriområder (Selvikområde Sande, Holmestrand) Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet Vannområde Ytre Oslofjord Fylkesmannen i Vestfold Utredning av muligheter for miljøsertifisering (blått flagg) av småbåthavner Oppfølging av utslippstillatelse Nordisk Aluminium og vurdering om det er behov for resipientovervåking Redusere utslipp av miljøgifter og næringsstoffer Gjelder småbåthavn NJB, Bjerkøya, Sandviken i Sande. Småbåthavn Småbåthavn Holmestrand har allerede blå flagg status Eier/Sande kommune Ivareta tilstand i resipienten Miljødirektoratet 59

60 Oppfølging av gjennomførte tiltak grunnforurensningsl okalitet Felleskjøpet sør Oppfølging av tiltak grunnforurensningsl okalitet Hydro Aluminium AS valseverket Ivareta tilstand i resipienten Ivareta tilstand i resipienten Det har blitt gjennomført tiltak i form av tildekking på det gamle deponiet. Det er krav om overvåking i resipienten for å vurdere behov for supplerende tiltak.. Av grunnforurensningsdatabasen framgår at denne lokaliteten er oppført med påvirkningsgrad 3, som betyr ikke akseptabel forurensning og behov for tiltak (THC og PAH-forurensning) Holmestrand kommune/fylkesmannen i Vestfold Miljødirektoratet Breiangen Vest Relevante påvirkninger (stor eller moderat påvirkningsgrad): Utslipp fra industri (NOAH )Langøya Forslag til tiltak Hensikt Kommentar Nåverdi Oppfølging utslippstillatelse Langøya Avklaring tiltaksbehov Overvåkes av NIVA, resultatene indikerer en god miljøtilstand i området. Effekt 1-3 Kost/ effekt* Prioritet 1-3 Eier/ sektormyndighet NOAH/miljødirektora tet 60

61 8.6 Pågående tiltak og vedtatte tiltak oversikt Avløp Kommunalt Som beskrevet under brukerinteresser og drikkevann er hovedutfordringen for vann- og avløpstjenestene i Drammensregionen drikkevann, overvann og avløpsvann på avveie. Utette vannog avløpsledninger fører til forurensningstilførsler til vann og vassdrag. I regi av Godt Vann Drammensregionen er det laget en felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen (Godt Vann Drammensregionen, 2010). I vannområdet er kommunene Sande, Nedre Eiker, Drammen og Svelvik med i dette samarbeidet. I felles hovedplanen er det blant annet satt opp en strategi for å redusere lekkasjetap i vannledningsnettet og å iverksette systematiske tiltak for å rette opp feilkoblinger, utlekking/innlekking og å redusere overløpsutslippet fra avløpsnettet. Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen er godt forankret og innarbeidet i de kommunale budsjettene og kommunene arbeider fortløpende med å separere avløpsnett (i kloakk og overvann) og oppretting av feilkoblinger og lekkasjer. Dette er viktige tiltak for å redusere antall overløp og å begrense mengden fremmedvann til renseanleggene. De enkelte kommunene har også sine egne hovedplaner for avløp som også omfatter tiltak og handlingsplaner. Tiltak innenfor avløpsnett og separering er pågående tiltak, og det er derfor ikke tatt med som ekstra tiltak i tiltaksanalysen. Når det gjelder spesifikke tiltak jobber Drammen og Sande kommune med utredninger av alternativer for å redusere antall overløp ved Stillerud pumpestasjon. For å redusere utslipp fra Lindum (overløpsproblemer ved Bakke pumpestasjon) har det i de siste årene blitt gjort betydelige tiltak for å minske risiko/omfang av overløpsdrift. Lersbryggen renseanlegg i Sande kommune skal overføres til Holmestrand renseanlegg. I både Sande og Drammen er det for en del små avløpsanlegg planer for tilknytting til offentlig nett. I Drammen gjelder det 18 eiendommer, de fleste sentralt på Konnerud. Figur 23 til og med figur 25 viser små avløpsanleggene i Sande kommune som skal tilknyttes offentlig avløpsnettet Små avløpsanlegg Kommunene i Drammensregionen (Nedre Eiker, Drammen, Sande og Svelvik kommune i vannområdet) har et interkommunalt samarbeid om oppfølging av små avløpsrenseanlegg og har et felles tilsynskontor (tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen) som arbeider med disse oppgavene. Kommunestyrene i alle kommunene har vedtatt tre lokale forskrifter som, i tillegg til forurensningsforskriften, gir et felles regelverk for hvordan oppgavene innenfor arbeidet med små avløpsanlegg håndteres. Gjennom arbeidet til tilsynet har prosessen med opprydding i små avløpsanlegg kommet i gang i alle kommunene og alle små avløpsanlegg har blitt registrert. Tilsynet arbeider videre med å følge opp anlegg som ikke overholder krav satt i forskriftene. Overordnet mål er at alle små renseanlegg skal tilfredsstille rensekrav som tilsvarer 90 % renseeffekt for totalfosfor og organisk stoff og et krav til tarmbakterier i utløpsvannet på < 1000 stk/100 ml. 61

62 Figur 23: Små avløpsanlegg som skal tilknyttes i Sande, Sandevassdrag nord Figur 24: Små avløpsanlegg som skal tilknyttes i Sande, Sandevassdrag sør 62

63 Figur 25: Små avløpsanlegg som skal tilknyttes i Sande, Sandebukta Landbrukstiltak Ved landbrukskontorene pågår det kontinuerlig arbeid med miljøplaner og miljøtilskudd. Landbrukskontorene veileder dessuten bøndene mht. gjødselplaner, miljøplaner m.m. Gjennom de regionale miljøprogrammene (RMP) og midler til særskilte miljøtiltak i landbruket (SMIL) kan landbruksforvaltningen på kommune- og fylkesnivå styre de tilgjengelige virkemidlene i eksisterende tilskuddsordninger mer målrettet mot miljøtiltak langs de vannforekomstene der det er avdekket at landbruket har negativ påvirkning Elveløpserosjon og leirskred For å redusere erosjon langs elvekantene har det i regi av Sande elveeierlaget blitt utarbeidet en skjøtselsplan for kantsonen i Sandvassdraget (Naturplan, 2008). Sande kommune har utarbeidet en områdetiltaksplan for erosjon i punkter og linjer. NVE jobber med planlegging av sikringstiltak mot leirskred for området rundt Sande sentrum Gyrodactylus For å hindre videre spredning til andre elver, gjennom føres det informasjonstiltak og streng kontroll med utsetting av fisk, settefiskanlegg og oppdrettsvirksomhet. Miljødirektoratet jobber med en handlingsplan der tiltakene for Drammensregionen (Drammenselva og Sandevassdrag) vil bli beskrevet. Det blir for eksempel en grundig overvåking av total utbredelse og eventuelle overlevingsmuligheter i sjøområdet. I tillegg skal mulige tiltak vurderes Sjøørretprosjektet Det overordnete målet for prosjektet er: Øke kunnskapen om sjøørret i Vestfold Oppdatere status for sjøørretbekker i Vestfold Økt informasjon og bevisstgjøring om verdi av sjøørretvassdrag 63

64 Gjennomføring av tiltak for å øke produksjon av sjøørret i Vestfold I flere bekker i vannområdet har det blitt gjennomført habitatforbedrende tiltak. Det gjelder for eksempel etablering av fisketrapper / terskler i Tollerudelva, utlegging av gytegrus i Selvikelva og Leireelva, samt fjerning av vandringshinder i Pettersbekken, Selvikelva og Bufjellbekken Langtransportert forurensning I nedbørfeltene tilhørende vannforekomster Bremsa øvre bekkefelt, Bremsa nedre bekkefelt, Vesle Øyvann og Sandeelva bekkefelt sørøst blir i regi av Fylkesmannen i Buskerud flere vann kalket. 8.7 Forebyggende tiltak Når det gjelder forebyggende tiltak er utredning av muligheter for miljøsertifisering (blått flagg) av småbåthavner vurdert som et relevant tiltak. 64

65 9 Kost/ effektvurdering av tiltak For de foreslåtte tiltakene som har tallfestet kost/effekt i kr/kg er det landbrukstiltakene som har de laveste kostnadene pr kg totalfosfor fjernet (tabell 15). Tiltaket redusert fosforgjødsling er et vinnvinntiltak der målet er redusert gjødsling uten avlingstap kost/effekt = 0 kr /kg fosfor. De andre tallfestede landbrukstiltaka er også «billige» sammenlignet med kost/effekt for oppgradering av små avløpsanlegg som er på kr pr kg. Som tidligere nevnt under kapittel 7.2 inneholder urenset avløpsvann som regel en høyere andel biotilgjengelig fosfor (løst fosfat) enn avrenning fra landbruket. Tiltak mot kloakkutslipp er dermed mer effektive i forhold til å redusere eutrofiering enn landbrukstiltak mot arealavrenning. Dette er ikke hensyntatt i beregningene. Tabell 15: Rangering av tiltakene der det er oppgitt kost/effekt i kr/kg P Tiltak Kost /effekt Redusert fosforgjødsling 0 Kr/kg Vegetasjonssoner mot vassdrag 100 Redusert jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og Tiltak mot punktutslipp 300 Hydrotekninske tiltak 300 Etablere fangdam 400 Oppgradering av små avløpsanlegg 7280 Overordna mål for landbruket er i henhold til Stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk fra 2011 å øke produksjonen, samtidig som forurensning fra jordbruket skal reduseres. Det er et mål at landbruket skal opprettholdes og at produksjonen skal økes. Forurensningen som kommer fra landbruket er noe vi må leve med, men som så godt det lar seg gjøre bør reduseres til et minimum. Forurensning fra små avløpsanlegg som ikke fungerer godt nok er noe vi kan unngå, uten samfunnsøkonomiske tap. Denne forurensningen er helt unødvendig, og her handler det om å overholde forurensningsforskriften. Oppgradering av små avløpsanlegg er derfor gitt høy prioritet. I kost/effekt beregningene for små avløpsanlegg er det anslått en investeringskostnad pr anlegg på kr, og anslåtte driftskostnader er satt til kr pr år. Antatt levetid på anlegg er satt til 20 år. Til sammenligning er det viktig å huske på at det koster å bli kvitt avløpet, også for de som er påkoblet kommunalt nett. 65

66 10 Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Landbruk Sektoransvaret for jordbrukstiltak ligger i hovedsak hos jordbruksmyndighetene ved Landbruksdepartementet og Fylkesmannens landbruksavdeling. Aktuelle forskrifter: - Gjødselvarer av organisk opphav - Gjødselplanlegging - Produksjonstilskudd i landbruket ( 8 miljøkrav) - Miljøplan - Forskrift for plantevernmidler SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket, investeringstilskudd som er overlatt til enkeltkommunene for distribuering. Hver kommune har egen kommunal tiltaksstrategi. RMP Regionalt miljøprogram, kommuner forvalter årlig tilskudd for landbruksforetak. Alle skogeiere som vil levere tømmer gjennom skogeierorganisasjonene skal ha godkjent miljøregistrering/skogbruksplan. Skogeierorganisasjonene har videre en miljøsertifisering som gjør at det blir stilt krav til tømmerdrifter og skogkultur (levende skog standarden). Landbrukstiltak gjennom SMIL og RMP er avhengig av at grunneier søker om tilskudd. For å få satt tiltakene foreslått i tiltaksanalysen ut i livet er miljøprogram på gardsnivå - bondens miljøplan det beste verktøyet. Bondens miljøplan gjelder alle foretak som mottar produksjonstilskudd i jordbruket og er et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon av miljøtiltak knyttet til jordbruksdrifta. Bondens miljøplan består av to trinn. Trinn 1 gjelder for alle som mottar produksjonstilskudd og er en forutsetning for å motta tilskuddet uavkortet. Trinn 2 er ikke tilknyttet produksjonstilskudd men kan være et vilkår ved søknader om andre tilskudd i jordbruket. Kommunene og fylkesmannen har i fellesskap best forutsetning for å lage ordninger tilpassa de regionale og lokale utfordringene. Miljømålene i de Nasjonale og Regionale miljøprogrammene skal gjenspeiles i kommunale strategier, slik at bonden ser sin miljøplan som en vesentlig del av den totale miljøsatsingen. For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, er det viktig at tiltaksstrategiene og RMP ses i sammenheng. For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak lokalt, er det viktig at tiltaksstrategiene og RMP ses i sammenheng. Avløp Forurensningsloven og forurensningsforskriften. Kommunen er forurensningsmyndighet. 51 kan den som forurenser bli pålagt å få utført undersøkelser og kartlegge årsaker og aktuelle mottiltak. 48 kommunen skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjonen og med utslipp fra enkeltkilder. Hovedplan VA for kommunene. Politisk styrende dokument for avløpssektoren Plan og bygningsloven, pålegg tilknyttinger Industri Pålegg fra forurensningsmyndigheten Fylkesmann/Miljødirektoratet 66

67 11 Ordforklaringer Maks ½ side lages av VRM lik i alle vo-dokumenter 12 Referanser Arbeidsgruppe miljøtiltak under Direktoratsgruppen, Supplerende forklaring til Veileder i arbeidet med miljøtiltak versjon 1.0, 2007, Tiltaksanalyse Steg-for-steg. Bioforsk, 2011: Effekten av jordbearbeiding på fosfortap. Sammenstilling av resultater fra nordiske forsøk. Bechmann, M., Kværnø, S., Skøien, S. et al. Vol. 6 Nr Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, 2009: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01:2009. Eurofins, Overvåkning av Sandevassdraget i Rukke, N. Alstad. Fylkesmannen i Vestfold, 2011: Forurensningsregnskap for Vestfold, Simonsen, L. Godt Vann Drammensregionen, 2010: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen Holmestrand kommune, 2009: Hovedplan avløp, Hovedrapport Utkast. Laboratorium for ferskvannøkologi og innlandsfiske: Vurdering av økologisk tilstand og forhold for fisk i bekk ved Kopstad og Tangenbekken, Horten kommune. Saltveit, S.J., Henning Pavels. Multiconsult, Fiskevandring og problematiske kulverter ved 40 krysningspunkter på veinettet i Buskerud, tiltaksvurdering og skisser. Naturplan, Effekter av husdyrhold på vannkvaliteten i Sandevassdraget. Naturplan, Områdetiltak Sandevassdraget Sande kommune. Erosjon i punkter og linjer, beregning av flateerosjon. Naturplan, 2008: Skjøtselplan for kantsonen isandevassdraget Naturfaglige konsulenttjenester, 2012: Elvemusling i Tollerudelva. Sandaas, K. og J.Enerud. NILF, Bioforsk. Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge, kost-effekt vurderinger, NILF-rapport NIVA, Bioforsk, NINA, Forslag til miljømål og klassegrenser for fysisk-kjemiske parametere i innsjøer og elver, og egnehet for brukerinteresser. NIVA rapport L:NR: NIVA, 2005: Poreca, forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, samt vegavrenning til Kjeksrudbekkene og Brekkebekken. NIVA rapport LNR

68 NIVA, 1998: Vannforurensning fra nedlagte gruver. E.R. Iversen. NIVA, Overvåking NOAH Landøya Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt marinbiologiske registreringer. NIVA rapport LNR NIVA, Vurdering av fortsatt kalkingsbehov i kalkede innsjøer i Vestfold. Austnes, K., Øyvind Garmo. NIVA, Begroingsundersøkelser på 27 lokaliteter i Vestfold, NIVA-Notat nr. N-21/13. NIVA, Overvåking av Ytre Oslofjord i årsrapport. Rapport L.NR NVE 2013: Aulivassdraget i Vestfold sedimentbudsjett, elveløperosjon, M.Xu, M.Elster. Rambøll, Drammen kommune, overvåkning av lokale vassdrag i Drammen kommune, 2011 Statens vegvesen, 2012: Sluttrapport for etatsprogrammet Salt SMART. Sivertsen, Å. Statens vegvesens rapporter Nr 92. Mars Statens vegvesen, 2011: Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud. Oppfølging av EUs vanndirektiv og Vannforskriften i Vest-Viken vannregion. August SWECO, 2013: Forurensningsregnskap for Buskerud. Grootjans, K., Prieur, N.C. og F. Løset. SWECO, Kartlegging av biologisk mangfold i Sanddeelva. F.R Graven, Heimstad, R. Ytre Oslofjord. Karakterisering av vannforekomstene i regi av Prosjekt Ytre Oslofjord. Vannregion Vest-Viken, 2013: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, Breiangen Vest Vannområde. Vannregion Vest-Viken, 2013: Høringsrapport Vesentlige vanforvaltningsspørsmål. 13 Vedlegg Vedlegg 1: Vannområde Breiangen Vest (Vestfold) Tiltaksanalyse landbruk. Fylkesmannen i Vestfold Vedlegg 2: Vannområde Breiangen Vest (Buskerud) Tiltaksanalyse landbruk. Vedlegg 3: Kostnadseffektivitet for landbrukstiltak. Fylkesmannen i Vestfold. 68

69 Vedlegg 1 Tiltaksanalyse landbruk tiltaksområder i Vestfold

70 SANDEELVA - tot. areal: 110 km 2 Jordbruksdrift (Grunnlagstall fra forurensingsregnskapet, PT + RMP 2008) DYRKA AREAL Totalt - ca daa (25 % av tot.areal) Oppsummert 63 % av dyrka areal i nedbørfeltet benyttes til korndyrking 25 % er gras 13 % er potet og grønnsaker Vekstfordeling i dekar: Flerårig eng 6462 Innmarksbeite 562 Potet 1405 Grønnsaker 2809 Høstkorn pløyd 4214 Høstpløyd korn mm 6181 Korn mm utsatt jordarbeiding 6743 Dyrka jord Erosjonsrisiko Erosjon kg jord/daa dekar Klasse 1 < Klasse Klasse Klasse 4 > Leirdekningsgrad 39 % for hele nedbørfeltet Dette er derfor et leirvassdrag med naturlig «høy» fosfortilstand og erosjonsutsatte vannløp. HUSDYRHOLD Oppsummert Det er moderat med husdyrhold i nedbørfeltet. Melkeku: 200, ungdyr 850 Slaktegris: 200 Kyllinger: , verpehøner Bruk av husdyrgjødsel kan påvirke vannmiljøet lokalt. Gjødsellagere har middels god tilstand. Noe spesielle tap fra utegående ammekuer, ungdyr og hest. 20 % av husdyrgjødsla spres om høsten. UTKAST

71 Sandeelva Kilde: Agricat Bioforsk 2013 Kilder og effekter av tiltak Potensial basert på faktisk drift 2008 Tiltaksplan Fosfor kg Omfang Fosfor per enhet Omfang Fosfor kg Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse 3 og dekar 1, dekar 374 Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse dekar 0,183 0 dekar 0 Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse dekar 0,075 0 dekar 0 Effekt av 6 m vegetasjonssone langs alle bekker og elver ,4 km 49,0 5,0 km 245 Effekt av P-AL over 10 reduseres til Erosjon i utsatte punkter, fårer og bekkeløp Ekstraordinær avrenning husdyrhold Minste avrenning fra jordbruket (etter tiltak) Befolkning 759 Naturlig 491 Sum tilførsler UTKAST

72 Tiltak - Sandeelva Miljøtilpasset jordarbeiding Mest aktuelt tiltak: Utsatt jordarbeiding i korn, oljefrø, åkerbønner, konserveserter mm: Fra høstpløying til vårpløying (åkeren ligger i stubb om vinteren) Status dekar korn mm vårpløyes ( 52 %) (Gj.sn. for Vestfold er 47 %) dekar vårkorn mm høstpløyes (Kilde : Forurensingsregnskapet 2010) Forslag: Høstkorn, poteter og grønnsaker jordarbeides som i dag. Bakgrunn: Målet om økt matproduksjon og Vestfold sin egnethet for dyrking av matkorn, potet og grønnsaker Tiltak i høstkorn, grønnsaker og potet er mer kostbare enn i vårkorn Ambisjon Erosjonsklasse 3 og daa mer Erosjonsklasse 1 og 2 0 daa mer Tiltak mot punktutslipp Vedlikeholde gjødselkummer Hindre tråkk og forurensing fra utegående dyr langs vassdrag Potensial: Se Agricat 136 kg P/år UTKAST

73 Tiltak - Sandeelva Vegetasjonssoner Overgangssoner mellom jordbruksmark og vassdrag -aktuelt tiltak i både korn, oljefrø, åkerbønner, potet og grønnsaker Status: Sande kommune: ca meter Fangdammer Konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler Status: Antall fangdammer: Ambisjon: Anlegge 2 fangdammer Ambisjon: 000 meter mer UTKAST

74 Tiltak Sandeelva Hydrotekniske tiltak Tekniske tiltak som regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon Gjennomførte tiltak - pågått siden 80-tallet År Tiltak Antall Kostnad, kr 2010 Tekniske tiltak Tekniske tiltak Tekniske tiltak Tekniske tiltak pr. 6.nov Sum Potensial Erosjon i utsatte punkter mm se Agricat 2013 = kg P/år Målet er å redusere med 20 % = 275 kg P/år Gjødslingsplanlegging Redusert gjødsling etter nye normer Potensial Agricat - redusere PAL til 10 = 880 kg P/år Gj.sn. virkning 20 % /år = ca. 176 kg P/år Gj.sn. P-AL er 13,5 UTKAST

75 Tiltakspakke jordbruk Sandeelva (Vestfold) (tiltak i tillegg til pågående miljøtiltak) Utkast avlastning ca kg fosfor Tiltak Omfang Effekt kg P Kosteffekt kr/kg P Total Kostnad kr/år Anleggskostnad kr Levetid år Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 0 dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 1 0 dekar Vegetasjonssoner 5,0 km Redusert fosforgjødsling etter nye normer Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Sum Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år UTKAST

76 Holmestrand mm - tot. areal: 71 km 2 Jordbruksdrift (Grunnlagstall fra forurensingsregnskapet, PT + RMP 2008) DYRKA AREAL Totalt - ca daa (15 % av tot.areal) Oppsummert 78 % av dyrka areal i nedbørfeltet benyttes til korndyrking 15 % er gras 7 % er grønnsaker og potet Vekstfordeling i dekar: Flerårig eng 1459 Innmarksbeite 104 Potet 313 Grønnsaker 417 Høstkorn pløyd 1251 Høstpløyd korn mm 3752 Korn mm utsatt jordarbeiding 3231 Dyrka jord HUSDYRHOLD Oppsummert Det er moderat med husdyrhold i nedbørfeltet. Melkeku 100, ungdyr 125 Slaktegris 370, purker 80 Kyllinger , verpehøner Bruk av husdyrgjødsel kan påvirke vannmiljøet lokalt. Gjødsellagere har middels tilstand Lite spesielle tap fra utegående ammekuer, ungdyr og hest 25 % av husdyrgjødsla spres om høsten. Erosjonsrisiko Erosjon kg jord/daa dekar Klasse 1 < Klasse Klasse Klasse 4 > Leirdekningsgrad 27 % for hele nedbørfeltet UTKAST PR HML - FMLA 1

77 Holmestrand Helland Frebergsvik Kilde: Agricat Bioforsk 2013 Kilder og effekter av tiltak Potensial basert på faktisk drift 2008 Tiltaksplan Fosfor kg Omfang Fosfor per enhet Omfang Fosfor kg Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse 3 og dekar 1, dekar 208 Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse dekar 0,183 0 dekar 0 Effekt av utsatt jordarbeiding på resten av kornarealet klasse dekar 0,068 0 dekar 0 Effekt av 6 m vegetasjonssone langs alle bekker og elver ,1 km 24,5 2,0 km 49 Effekt av P-AL over 10 reduseres til Erosjon i utsatte punkter, fårer og bekkeløp* Ekstraordinær avrenning husdyrhold Minste avrenning fra jordbruket (etter tiltak) Befolkning Naturlig 107 Sum tilførsler UTKAST PR HML - FMLA 2

78 Tiltak Holmestrand, Helland, Frebergsvik Miljøtilpasset jordarbeiding Mest aktuelt tiltak: Utsatt jordarbeiding i korn, oljefrø, åkerbønner, konserveserter mm: Fra høstpløying til vårpløying (åkeren ligger i stubb om vinteren) Status dekar korn mm vårpløyes ( 46 %) (Gj.sn. for Vestfold er 47 %) dekar vårkorn mm høstpløyes (Kilde : Forurensingsregnskapet 2010) Forslag: Høstkorn, poteter og grønnsaker jordarbeides som i dag. Bakgrunn: Målet om økt matproduksjon og Vestfold sin egnethet for dyrking av matkorn, potet og grønnsaker Tiltak i høstkorn, grønnsaker og potet er mer kostbare enn i vårkorn Ambisjon Erosjonsklasse 3 og daa mer Erosjonsklasse 1 og 2 0 daa mer Tiltak mot punktutslipp Vedlikeholde gjødselkummer Hindre tråkk og forurensing fra utegående dyr langs vassdrag Potensial: Se Agricat 50 kg P/år UTKAST PR HML - FMLA 3

79 Tiltak Holmestrand, Helland, Frebergsvik Vegetasjonssoner Fangdammer Overgangssoner mellom jordbruksmark og vassdrag -aktuelt tiltak i både korn, oljefrø, åkerbønner, potet og grønnsaker Status: Holmestrand kommune: ca meter Ambisjon: meter mer Konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler Status: Antall fangdammer: 0 Potensial: Lite aktuelt med fangdam UTKAST PR HML - FMLA 4

80 Tiltak Holmestrand, Helland, Frebergsvik Hydrotekniske tiltak Tekniske tiltak som regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon Gjennomførte tiltak - pågått siden 80-tallet Potensial Erosjon i utsatte punkter mm se Agricat 2013 = 378 kg P/år Målet er å redusere med 20 % = 75 kg P/år Gjødslingsplanlegging Redusert gjødsling etter nye normer Potensial Agricat - redusere PAL til 10 = 113 kg P/år Gj.sn. virkning 20 % /år = ca. 20 kg P/år Gj.sn. P-AL er 11,4 UTKAST PR HML - FMLA 5

81 Tiltakspakke jordbruk (tillegg til pågående tiltak) Holmestrand Helland - Frebergsvik Utkast avlastning ca. 400 kg fosfor Tiltak Omfang Effekt kg P Kosteffekt kr/kg P Total kostnad kr/år Anleggskostnad kr Levetid år Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 0 dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 1 0 dekar Vegetasjonssoner 2,0 km Redusert fosforgjødsling etter nye normer Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Ekstraordinær avrenning husdyrhold Sum Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år UTKAST PR HML - FMLA 6

82 Vedlegg 2 Tiltaksanalyse landbruk tiltaksområder i Buskerud

83 SANDEELVA - tot. areal: 83 km 2 (Grunnlagstall fra forurensingsregnskapet, PT + RMP 2012) DYRKA AREAL Totalt - ca daa (13 % av tot.areal) Oppsummert 62 % av dyrka areal i nedbørfeltet benyttes til korndyrking 33 % er gras 1 % er potet og grønnsaker Vekstfordeling i dekar: Flerårig eng 1614 Innmarksbeite 460 Høstkorn pløyd 0 Høstpløyd korn mm 3080 Korn mm utsatt jordarbeiding 841 Grønsaker 58 Grovfor, erter og bønner 168 Øvrig 91 Dyrka jord (produksjonsdata) 6312 Erosjonsrisiko Erosjon kg jord/daa dekar Klasse 1 < Klasse Klasse Klasse 4 > Leirdekningsgrad 39 % for hele nedbørfeltet Dette er derfor et leirvassdrag med naturlig «høy» fosfortilstand og erosjonsutsatte vannløp. Jordbruksdrift i Buskerud HUSDYRHOLD Oppsummert Det er moderat med husdyrhold i nedbørfeltet. Melkeku: 91, ammekuer 44 Øvrig storfe: 233 Noe spesielle tap fra utegående ammekuer, ungdyr og hest. 20 % av husdyrgjødsla spres om høsten. Korn mm utsatt jordarbeiding 13 % Jordarbeiding og bruk av dyrka jorda i nedslagsfelt Sandeelva Buskerud Grønsaker 1 % Høstpløyd korn mm 49 % Grovfor, erter og bønner 3 % Øvrig 1 % Flerårig eng 26 % Innmarksbeite 7 % UTKAST HML - FMLA 1

84 Tiltak - Sandeelva Miljøtilpasset jordarbeiding Mest aktuelt tiltak: Utsatt jordarbeiding i korn, oljefrø, åkerbønner, konserveserter mm: Fra høstpløying til vårpløying (åkeren ligger i stubb om vinteren) Status 841 dekar korn mm vårpløyes ( 21 %) (418 daa i erosjonsklasse 3 og 4) (Gj.sn. for Vestfold er 47 %) 3080 dekar vårkorn mm høstpløyes (Kilde : Produksjonsdata- og RMP data) Forslag: Høstkorn, poteter og grønnsaker jordarbeides om høsten, som i dag. Ambisjon Erosjonsklasse 3 og daa mer Erosjonsklasse 2 0 daa mer? Bakgrunn: Målet om økt matproduksjon og Vestfold sin egnethet for dyrking av matkorn, potet og grønnsaker Tiltak i høstkorn, grønnsaker og potet er mer kostbare enn i vårkorn UTKAST HML - FMLA 2

85 Tiltak - Sandeelva Vegetasjonssoner/grasdekte vannveier Overgangssoner mellom jordbruksmark og vassdrag -aktuelt tiltak i både korn, oljefrø, åkerbønner, potet og grønnsaker Status: Drammen kommune: ca. 650 meter Fangdammer Konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler Status: Antall fangdammer: 2 Ambisjon: 3 Ambisjon: vegetasjonssoner: 1500 meter mer grasdekte vannveier: 1500 meter mer UTKAST HML - FMLA 3

86 Tiltak Sandeelva Hydrotekniske tiltak Tekniske tiltak som regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon Gjennomførte tiltak - pågått siden 80-tallet, Tiltak Antall Kostnad, kr 2010 Tekniske tiltak 2a3 2a Tekniske tiltak 2a Tekniske tiltak 2a Tekniske tiltak pr. 6.nov Sum Potensial Erosjon i utsatte punkter mm se Agricat 2013 = 528 kg P/år Målet er å redusere med 20 % = 105 kg P/år Gjødslingsplanlegging Redusert gjødsling etter nye normer/presisjonsgjødsling Potensial Agricat - redusere PAL til 10 = 880 kg P/år Gj.sn. virkning 20 % /år = ca. 67 kg P/år Gj.sn. P-AL er 13,5 UTKAST HML - FMLA 4

87 Tiltakspakke jordbruk Sandeelva i Buskerud Utkast avlastning ca. 500 kg fosfor Tiltak Omfang Effekt kg P Kosteffekt kr/kg P Kostnader kr/år Anleggskostnad kr Levetid år Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 2 0 dekar Utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 1 0 dekar Vegetasjonssoner 1,5 km Grasdekte vannveier 1,5 km Redusert fosforgjødsling etter nye normer 67 0 Fangdammer Andre hydrotekniske tiltak Sum 533 Tiltakene planlegges ikke i detalj med nøyaktig geografisk plassering i denne fasen. Detaljplanleggingen vil skje i gjennomføringsfasen år UTKAST HML - FMLA 5

88 Vedlegg 3 Tiltak landbruk_vestfold_kostnader og effekt

89 Melding til Stortinget Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords» - 2. des 2011

90 Miljøtilpasset jordarbeiding Kostnadseffektivitet - fra høstpløying til vårpløying = mer arbeid må utføres om våren Kostnader Redusert avling - Utsatt såtid - Ulagelig jord Økte kostnader til leid arbeid Økt bruk av plantevernmidler Regneverktøy EKSEMPEL 100 dekar legges om - eller 100 kg P skal fjernes Kost-effekt vårpløying sammenliknet med høstpløying: Erosjonsklasse Kr per kg redusert P Kg redusert P per dekar Areal dekar Areal dekar , , , , Kilde: NILF-RAPPORT Bearbeidet av FMLA Vestfold Kg redusert P Kg redusert P per dekar Tiltaksanalyser landbruk Fylkesmannen i Vestfold 2

91 Agricat 2013 (alt høstpløyd) Mindre høstpløying har allerede ført til kg/år redusert fosforavrenning i Vestfold!

92 Vegetasjonssoner Overgangssoner mellom jordbruksmark og vassdrag - aktuelt tiltak i både korn, oljefrø, åkerbønner, potet og grønnsaker Status for VESTFOLD: meter er anlagt (15, 5 mil) Effekt: ca kg P/år Eksempel: 1000 meter soner med 5 meter bredde anlegges Kost-effekt vegetasjonssone: Litt usikre tall enda!! Høstpløying, grønnsaker, potet Erosjonsklasse Lengde vegetasjonssone meter Kilde: NILF-RAPPORT Bearbeidet av FMLA Vestfold Utsatt jordarbeiding (vårpløying) Lengde vegetasjonssone meter Kr per kg redusert P Kg redusert P per løpemeter vegetasjonssone* Kg redusert P Kr per kg redusert P Kg redusert P per løpemeter vegetasjonssone* Kg redusert P , , , , , , , , Sum Forutsetninger: 5 m vegetasjonssone, regner verdien av grasavlingen ikke er større enn kostnadene med vegetasjonssonen (flomutsatt dårlig graskvalitet, vanskelig å høste osv.) Tiltaksanalyser landbruk Fylkesmannen i Vestfold 4

93 Fangdammer Konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler Status i Vestfold: 50 fangdammer er anlagt - renseeffekt 1000 kg P/år Eksempel 1 fangdam < 1 daa klasse 3 vårpløyd 500 daa nedslagsfelt = 20 kg P renset Kostnadseffektivitet: 400 kr/kg P Kilde: NILF-RAPPORT , bearbeidet av FMLA Vestfold Tre fangdamstørrelser: < 1 dekar, 1-3 dekar og > 3 dekar Vårkorn vårpløying Vårkorn høstpløying Erosjonsklasse Kr per kg redusert P Kg redusert P Kr per kg redusert P Kg redusert P < 1 dekar 1-3 dekar > 3 dekar per dekar < 1 dekar 1-3 dekar > 3 dekar per dekar , , , , , , , ,24 Tiltaksanalyser landbruk Fylkesmannen i Vestfold 5

94 Hydrotekniske tiltak Tekniske tiltak som regulerer og kontrollerer avrenning og erosjon Status: Hydrotekniske tiltak med kostnader på 5,4 mill kr gjennomføres hvert år i Vestfold. Potensial: Eksempel Borrevannet Annen erosjon se Agricat 2013 = 222 kg Målet er å redusere med 10 % eller 20 % Kostnadseffektivitet: 300 kr/kg P Kost-effekt hydrotekniske tiltak Annen Nedbørsfelt erosjon, kg P Andel hydrotekniske tiltak Kg redusert P Totalt Kr per kg redusert P Vedlikehold Anlegg Borrevannet % Borrevannet % Kilde: Tiltaksplan for Lågen 2009, Leif Simonsen. Bearbeidet av FMLA Vestfold Tiltaksanalyser landbruk Fylkesmannen i Vestfold 6

95 Fosforgjødsling Jordas innhold av fosfor er mange steder høy pga tidligere gjødslingspraksis (husdyrgjødsel og mineralgjødsel) Det meste av fosforet er bundet til jordpartikler. P-AL er verdien for tilgjengelig fosfor. Nye reduserte gjødselnormer er innført (bondens gjødselplan) for korn, gras, potet og grønnsaker (2007/2008) Gjødslingsplanlegging Bondens gjødselplan - basert på normene: Eks korn: P-AL 5-7 er optimalt balansegjødsling anbefales P-AL 8-13: redusert fosfortilførselen anbefales P-AL > 14: fosforgjødsling anbefales ikke Fosforgjødsling etter de nye normene for korndyrking vil kunne føre til halvering av fosfortilførselene. (NILF rapport ) Ny gjødselpraksis vil på lang sikt redusere fosforinnholdet i jorda og medføre mindre fosfor i avrenningen. Mål: Redusert gjødsling uten avlingstap Ny gjødselnormer følges ikke av alle enda det er potensial for reduksjon i kg P tilført Kostnadseffektivitet: 0 kr/kg P Tiltaksanalyser landbruk Fylkesmannen i Vestfold 7