MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Innledningsvis blir det orientering om økonomi og KOSTRA-tall. Det blir også kort orientering om grafisk profil. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 26/10 08/805 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 27/10 08/133 NYE VEDTEKTER - EIENDOMSSKATT 28/10 09/2747 DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER NY HAVNE- OG FARVANNSLOV - IKRAFTREDELSE /10 08/75 OMSTILLINGSSTATUS 30/10 10/8 REFERATLISTA 31/10 10/821 EVENTUELT Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Kristine Tveit formannskapssekretær

2 Sak 26/10 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 08/805 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/10 Formannskapet Forslag 1 Finansiering av forbindelsesvei fra industriområdene på Bø - Knutsen (KrF) Forslag 2 Anbudskonkurranse - offentlig tjenestepensjon - Endresen (FrP) Forslag 3 Støttemidler ved bruk av tøybleier - Hop (Ap) Side 2 av 20

3 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Finansiering av forbindelsesvei fra industriområdene på Bø - Knutsen (KrF) Med dagens reguleringsvedtak har vi nå en helhetlig og god plan for området som omfatter Bø-krysset og industriområdene Bø Øst og Bø Vest. Gjennom Haugalandspakken er Bø-krysset finansiert, men ikke veien som skal forbinde de 2 industriområdene og gi Bø Vest en sikker og god tilgang til hovedveien. Karmøy kommune bes derfor arbeide aktivt slik at også nevnte forbindelsesvei kan finne sin finansielle løsning. Forslag 2 Anbudskonkurranse - offentlig tjenestepensjon - Endresen (FrP) Karmøy kommune bør til enhver tid sikre seg optimale vilkår fra ulike tjenesteleverandører. For å sikre at vi har den beste leverandøren av offentlig tjenestepensjon gjennomføres det anbudskonkurranse høsten Rådmanenn gis fullmakt til å engasjere frittstående pensjonsrådgiver for gjennomføring av konkurransen. I henhold til Pensjonskontoret sin anbefaling foreslås det primært at kommunestyret vedtar tildelingskriterier. Vi foreslår derfor at Pensjonskontorets kriterier legges tilgrunn i sin helhet: Oppdragsgiver foretar tildeling på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest gunstige, jf FOA 22-2(1).* Følgende kriterier legges til grunn: Forsikringsteknisk del (Personrisiko) 45 % - Premieutjevningsfellesskap 10 % - Pensjonskostnad 10 % - Forsikringsbart/ikke-forsikringsbart 10 % - Likviditet 40% - Kapitalbinding 10% - Administrasjon 10% - Service og rådgivning 10% Kapitalforvaltning 45 % - Kapitalforvaltningspremie for portefølje 10 % - Avkastning/risikoforhold for portefølje 10 % - Samfunnsansvar for portefølje 10 % - Service og rådgivning 15% - Tilbyders forvaltningskompetanse, soliditet og risikostyring 30 % - Tilbyders selskapsform og egenkapitalbetjening 25 % Side 3 av 20

4 Annet 10% - HMS 5% - Lån ansatte 5 % Sekundært vedrørende tildelingskriterier: Det foreslås at rådmannen sammen med pensjonsrådgiver setter opp tildelingskriterier, og at beslutning rundt endelige kriterier delegeres til formannskapet. * FOA = Forskrift for offentlige anskaffelser. Forslag 3 Støttemidler ved bruk av tøybleier - Hop (Ap) Formannskapet bes se på muligheten for å finne støttemidler til familier som ønsker å benytte tøybleier til sine barn. Tøybleier er mest miljøvennlig hvis du vasker riktig: En stor britisk studie fra 2008 sammenligner miljøbelastningen fra tøybleier og papirbleier. Noen av konklusjonene fra rapporten er som følger: - Et barn bruker i snitt 3796 bleier fram til 2 ½ års alder. - Bleiene veier i snitt 147 kilo i tørr tilstand. Inkludert avføring veier de 874 kilo. - I utgangspunktet gir tøybleier og papirbleier omtrent like stort miljøbelastning. Men tøybleiene kommer klart best ut fra sammenligningen hvis man: - Vasker med full maskin på 60 grader - Bruker tørkesnor i stedet for tørketrommel, spesielt utenom fyringssesongen - Bruker tøybleier på flere barn - Gjennomfører man alle disse tiltakene, blir klimagassutslippene fra bruk av tøybleier omtrent 40 prosent lavere enn utslippene ved bruk av papirbleier. Det er 69 kommuner som i dag opererer med slike støtteordninger. Side 4 av 20

5 Sak 27/10 NYE VEDTEKTER - EIENDOMSSKATT Saksbehandler: Bjarte Helgeland Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 08/133 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Vedtekter for taksering til eiendomsskatt av faste eiendommer i Karmøy kommune, vedtatt av Karmøy kommunestyre oppheves. Kommunens skattetakstnemnd og overskattetakstnemnd for eiendomsskatt legges ned. 2. Karmøy kommunestyre vedtar det fremlagte forslag til nye eiendomsskattevedtekter for Karmøy kommune, datert Det opprettes en sakkyndig takstnemnd og en sakkyndig overtakstnemnd. 3. Sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd skal begge bestå av tre medlemmer, jf. 1-1 i det fremlagte forslag til vedtekter. Karmøy kommunestyre gir formannskapet fullmakt til å velge leder, nestleder og medlem av henholdsvis sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd, samt ett personlig varamedlem for hvert av nemndenes medlemmer. 4. Karmøy kommunestyre fastsetter møtegodtgjørelse for møte i sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd. 5. Nye vedtekter trer i kraft med umiddelbar virkning. Valgperioden for sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd skal jf. vedtektenes 1-1 følge kommunestyreperioden. Som en overgangsordning velges medlemmer til sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd for perioden ut inneværende kommunestyreperiode. 6. Eventuelle økte totale kostnader som følge av endret organisering av det takseringsmessige arbeidet dekkes innenfor kommunens årlig vedtatte driftsbudsjett. Side 5 av 20

6 Sammendrag av saken: Rådmannen legger frem forslag til nye eiendomsskattevedtekter for Karmøy kommune. De nye vedtektene medfører en endret organisering av det takseringsmessige arbeidet. Det fremlagte forslaget til vedtekter er i tråd med anbefalinger fra sentrale myndigheter, og er ellers tilpasset dagsaktuelle problemstillinger på en rasjonell og hensiktsmessig måte. Utarbeidelse av nye vedtekter og fremming av nærværende sak til formannskapet og kommunestyret følger som ledd i prosessen med gjennomføring av en alminnelig omtaksering av eiendom i Karmøy kommune, jf. tidligere vedtak i Karmøy kommunestyre. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Det er vanlig at en kommune, til bruk ved blant annet taksering av eiendom for eiendomsskatteformål, jf. eiendomsskatteloven 33/ byskatteloven 4 og 5, vedtar såkalte eiendomsskattevedtekter. Disse skal blant annet sikre forsvarlig saksbehandling og at likebehandlingshensyn ivaretas. Gjeldende eiendomsskattevedtekter for Karmøy kommune har vært uendret siden Med bakgrunn i lovendringer foretatt siden dette tidspunktet, etablert rettspraksis samt generelle anbefalinger fra de sentrale myndigheter, ser rådmannen behov for at det etableres nye eiendomsskattevedtekter. Den forestående alminnelige omtaksering i kommunen aktualiserer saken ytterligere. Problemanalyse Den største praktiske endringen i forhold til de gjeldende vedtekter vil være en endret organisering av det takseringsmessige arbeidet. Eiendomsskatteloven 33/ byskatteloven 4 gir anvisning på to alternative fremgangsmåter ved taksering for eiendomsskatteformål; 1) I henhold til første ledd kan taksering foretas av særskilt oppnevnte takstmenn. 2) Etter alternativet i bestemmelsens annet ledd kan kommunen gjøre bruk av en sakkyndig nemnd til å ansette skatteverdien på grunnlag av forslag fra ansatte besiktigelsesmenn. Dagens eiendomsskattevedtekter i Karmøy tar utgangspunkt i de bestemmelser som følger av alternativ 1). Kommunestyret velger i dag en takstnemnd og en overtakstnemnd som selv befarer og avhjemler takst på de respektive eiendommer i kommunen. Ved en slik ordning faller alt det praktiske arbeidet direkte på dem som er valgt til vervet. Dette er et meget omfattende arbeid, men har gjennom tiden vært hovedregelen for hvorledes et slikt arbeid etter loven skal organiseres. I stedet for å oppnevne henholdsvis takstmenn/ overtakstmenn til fullt og helt å forestå alt arbeid i tilknytning til befaring og taksering av eiendom i kommunen, kan kommunestyret i Side 6 av 20

7 tråd med ovennevnte alternatv 2) oppnevne en sakkyndig nemnd/ sakkyndig overtakstnemnd til å ansette skatteverdien på grunnlag av forslag fra ansatte besiktelsesmenn. Dette siste alternativet ble inntatt i byskatteloven ved endringslov 17. juni 1966 nr. 26, og var tidligere å betrakte som en unntaksbestemmelse som før iverksetting krevde departementets samtykke. Det sistnevnte forholdet falt imidlertid bort gjennom Stortingets vedtak i Ot.prp. nr. 1 ( ). De to alternative måtene å organisere arbeidet på er derfor i dag etter loven å anse som likeverdige. Rådmannen legger i denne saken frem forslag til nye eiendomsskattevedtekter som er basert på bruk av ordning etter ovennevnte alternativ 2). De aller fleste kommuner som i dag gjennomfører en alminnelig taksering eller annet større arbeid jf. byskatteloven 4, organiserer arbeidet med utgangspunkt i bruk av sakkyndig takstnemnd/ sakkyndig overtakstnemnd. Den enkelte eiendom blir besiktiget og vurdert etter kriterier fastsatt av kommunens sakkyndige takstnemnd. Innhentede data blir så forelagt den samme nemnden som påser at egne vedtatte retningslinjer for taksering er fulgt samt avhjemler takst. Nemnden vil ved behov for ytterligere informasjon også ved selvsyn ha mulighet for å besiktige den enkelte eiendom. I tillegg gir dagens IT-systemer en rekke muligheter for å fremskaffe aktuell informasjon som sakkyndig takstnemnd kan nytte ved avhjemling av den aktuelle eiendomsskattetakst. En endret nemndsstruktur vil således ikke innskrenke de politisk valgte medlemmenes kompetanse i takseringsarbeidet, men vil åpne opp for at en større del av det praktiske arbeidet, herunder befaring/ innhenting av informasjon om den enkelte eiendom, kan uføres av andre enn nemndens egne medlemmer. En omlegging av nemndsstrukturen vil antas å bidra til større organisatorisk fleksibilitet i det takseringsmessige arbeidet. Dette blant annet ved at en større del av det praktiske arbeidet kan utføres av andre enn nemdens egne medlemmer. Samtidig vil en sakkyndig takstnemnd/ sakkyndig overtakstnemnd i samme grad som tidligere lede og føre kontroll med det takseringsmessige arbeidet den politiske kontroll vil således ikke bli berørt ved endringen. Andre opplysninger Det fremlagte forslag til nye eiendomsskattevedtekter tar utgangspunkt i mal utarbeidet av Finansdepartementet. Kommunenes Sentralforbund anbefaler bruk av denne malen. De nye vedtektene for eiendomsskatt i Karmøy kommune vil således være i tråd med de siste anbefalinger fra sentrale myndigheter, samt ha sterke likhetstrekk med de vedtekter som er gjeldende i mange andre av landets kommuner. Valgperioden for valg til sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd skal følge kommunestyreperioden, jf. 1-1 i det fremlagte forslag til vedtekter. Rådmannen ser det som hensiktsmessig at nye vedtekter, herunder opprettelse av sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd trer i kraft snarest. Rådmannen legger i det fremlagte forslag til vedtak derfor opp til at medlemmer til sakkyndig nemnd og sakkyndig overtakstnemnd som en overgangsordning velges for perioden ut inneværende kommunestyreperiode. Økonomi Endring av nemndsstruktur fra dagens ordning til bruk av henholdsvis sakkyndig takstnemnd/ sakkyndig overtakstnemnd vil medføre bruk av besiktigelsesmenn for befaring og innhenting av informasjon til bruk for sakkyndig takstnemnd ved avhjemling av takst. Side 7 av 20

8 Kostnadene vil et normalår utgjøre i størrelsesorden en 20 % stilling. Det forutsettes at det avsettes budsjettmidler til dette arbeidet fra og med år Rådmannen legger ellers i sitt forslag til vedtak opp til at kommunestyret vurderer og fastsetter møtegodtgjørelse for møter i sakkyndig takstnemnd og sakkyndig overtakstnemnd i forbindelse med opprettelse av de to nemnder. Konklusjon Rådmannen mener det fremlagte forslag til nye eiendomsskattevedtekter på en god måte vil ivareta hensyn til forsvarlig saksbehandling og skattyters rettssikkerthet. Samtidig er det fremlagte forslag til vedtekter i samsvar med eiendomsskattelovens bestemmelser og tilgrensende regelverk, samt allment anerkjent praksis. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 20

9 DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER NY HAVNE- OG FARVANNSLOV - IKRAFTREDELSE Saksbehandler: Kjell B. Gilje Arkiv: P01 Arkivsaksnr.: 09/2747 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 33/10 Hovedutvalg teknisk /10 Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Sak 28/10 I medhold av Lov om havner og farvann av , jf. Lov av om interkommunale selskaper, delegerer Karmøy kommune sitt ansvar og sin myndighet til Karmsund interkommunale havnevesen (IKS). Det ansvar og den myndighet som delegeres skal forvaltes i samsvar med KIH sin selskapsvedtekt 3. Delegasjonen i henhold til dette vedtaket gjelder fra ved ikrafttredelse av den nye havne- og farvannslov og inntil den blir opphevet ved lovendring eller nytt vedtak i kommunestyret. Etter dette vil 3 i selskapsvedtekten for Karmsund Interkommunale Havnevesen ha slik ordlyd: Selskapets formål er å planlegge, utbygge og drive havner, samt å trygge ferdselen, på vegne av de kommuner som er deltakere, jfr. 4, og ivareta disse kommuners oppgaver, rettigheter og forpliktelser i samsvar med den til enhver tid gjeldende havne og farvannslovgivning, jf. I dag til Lov 19. april 2009 nr 19, om havner og farvann m.v., med tilhørende forskrifter (heretter kalt havneloven). Det skal arbeides for økt miljøvennlig sjøtransport, effektiv og samordnet kommunikasjon, tilrettelegge for og medvirke til næringsutvikling i samarbeid med næringslivet, brukerne og transportutøverne. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 33/10 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 9 av 20

10 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) trådde i kraft 1. januar Loven endrer bl.a. ansvarsforholdet mellom stat og kommune, og definerer statlige veier på sjøen. Kommunene vil som følge av den nye loven få ansvar for kontroll med farvannet og sjøsikkerheten innenfor kommunale sjøgrenser. Det kommunale selvstyret i havne- og farvannssaker blir styrket, og kommunene vil få større frihet til å organisere havnedriften slik at havnene kan utvikles til effektive transportknutepunkt. Den nye loven sikter på å øke sjøtransportens konkurranseevne med frakt av gods på vei. Et nytt system av hoved- og bileder setter definerte grenser for de statlige sjøveiene langs norskekysten. Staten beholder ansvar og myndighet for sjøveier som går gjennom kommunens sjøområde. Staten beholder også ansvaret for drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner innenfor kommunale sjøgrenser. Den nye lovens avvikling av kommunale havneavgifter, med unntak anløpsavgiften, åpner for alminnelig prising i den enkelte havn. Myndighetsutøvelse etter havne- og farvannsloven: Havne- og farvannsloven legger forvaltningsansvar og myndighet til henholdsvis departementet (Fiskeri- og kystdepartementet) og kommunen. Utgangspunktet er at departementet har forvaltningsansvar og myndighet etter loven, med mindre noe annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, jf. 7, 1. ledd. Kommunen er gitt forvaltningsansvar og myndighet "innenfor området hvor kommunen har planmyndighet etter plan- og bygningsloven", jf. 9, 1. ledd. Dette kalles "kommunens sjøområde" og omfatter området innenfor 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen. Fra dette er det gjort unntak for hovedleder og bileder som fastsatt i farledsforskriften. Her har departementet forvaltningsansvaret og myndigheten, jf. 7, 1. ledd. Fiskeri- og kystdepartementet har delegert mesteparten av sin myndighet til å fatte enkeltvedtak etter havne- og farvannsloven til Kystverket. Det følger av hver enkelt bestemmelse i loven hvem som har myndigheten og ansvaret etter den. Loven bruker noen steder begrepet "myndigheten etter loven". Man må da gå til 7 og 9, jf. farledsforskriften, som beskrevet over, for å finne hvem som har myndigheten i farvannet. Loven legger også myndighet og ansvar direkte til enten departementet eller kommunen. I tillegg kan bestemmelsen selv angi nærmere kriterier for avgjørelsen av hvem som har myndigheten, se f.eks. 27 som angir at også et tiltaks plassering eller virkning får avgjørende betydning for hvem som har myndigheten. I henhold til lovens 10 kan kommunens myndighet delegeres videre til interkommunalt samarbeid eller IKS: 10. Delegasjon av kommunens myndighet Myndighet som etter denne loven tilligger kommunen, kan delegeres til interkommunalt samarbeid, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), og til selskap etablert i henhold til lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at en nærmere bestemt del av kommunens myndighet etter denne loven kan delegeres til private. Karmsund Havnevesen har i brev datert anmodet den enkelte medlemskommune i havnesamarbeidet om å fatte delegeringsvedtak: Side 10 av 20

11 I medhold av Lov om havner og farvann av , jf. Lov av om interkommunale selskaper, delegerer ******* kommune sitt ansvar og sin myndighet til Karmsund interkommunale havnevesen (IKS). Det ansvar og den myndighet som delegeres skal forvaltes i samsvar med KIH sin selskapsvedtekt 3. Delegasjonen i henhold til dette vedtaket gjelder fra ved ikrafttredelse av den nye havne- og farvannslov og inntil den blir opphevet ved lovendring eller nytt vedtak i kommunestyret. Etter dette vil 3 i selskapsvedtekten for Karmsund Interkommunale Havnevesen ha slik ordlyd: Selskapets formål er å planlegge, utbygge og drive havner, samt å trygge ferdselen, på vegne av de kommuner som er deltakere, jfr. 4, og ivareta disse kommuners oppgaver, rettigheter og forpliktelser i samsvar med den til enhver tid gjeldende havne og farvannslovgivning, jf. I dag til Lov 19. april 2009 nr 19, om havner og farvann m.v., med tilhørende forskrifter (heretter kalt havneloven). Det skal arbeides for økt miljøvennlig sjøtransport, effektiv og samordnet kommunikasjon, tilrettelegge for og medvirke til næringsutvikling i samarbeid med næringslivet, brukerne og transportutøverne. Karmsund havnevesen arbeider dessuten med tilpasning av virksomheten etter den nye loven. Bl.a. er det i forbindelse med at havnedistriktene er opphevet og erstattet med uttrykket kommunenes sjøområder foretatt en tilpasning av ordensforskriften til den nye loven. Ordensforskriften passerte havnerådet i møte den og er oversendt Lovdata for kunngjøring. Det er ingen materielle endringer i forskriften. Rådmannens vurdering Rådmannen finner det riktig og fornuftig at kommunens ansvar etter den nye havne- og farvannsloven delegeres til Karmsund Interkommunale havnevesen (KIH). Kommunen har ikke lenger ansatte med kompetanse innen dette fagfeltet samt utstyr til å utøve slikt arbeid. På den annen side vil rådmannen understreke at det er hele kommunens ansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven som delegeres til KIH (jfr. 10 i loven). Rådmannen henviser til den nye loven der KIH etter delegasjon fra kommunen vil få ansvar for kontroll med farvannet og sjøsikkerheten innenfor kommunale sjøgrenser. Rådmannen viser også til KIH sin egen vedtekt der det fremgår at selskapets formål er å planlegge, utbygge og drive havner, samt å trygge ferdselen. For Karmøy kommune er det viktig at KIH også engasjerer seg i spørsmål som angår både større og mindre havner/kaier med rutebåttrafikk og annen virksomhet. Rådmannen viser også til at den nye loven avvikler kommunale havneavgifter, med unntak av anløpsavgiften, og åpner for alminnelig prising i den enkelte havn. Rådmannen forutsetter at også dette vil bli administrert av KIH gjennom delegeringsvedtaket. Side 11 av 20

12 Vedlegg: 1. Brev fra Karmsund Havnevesen datert Lov nr. 19: Lov om havner og farvann.. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 20

13 Sak 29/10 OMSTILLINGSSTATUS Saksbehandler: Pål Nygård Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 08/75 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/10 Formannskapet Forslag til vedtak: Karmøy formannskap viser til saksutredningen og ber rådmannen påbegynne omstillingsprosessen i henhold til saksfremstillingen i saken. Omstillingsprosessen og rulleringen av kommunens strategisk næringsplan (saknr. 2/10) vedtatt i formannskapet 12. januar 2010 skal ses i sammenheng. Nødvendige midler vil bli innarbeidet i budsjettet for 2011 og kommende økonomiplanperiode. I 2010 finansieres arbeidet av midler i næringssjefens budsjett og bevilgede midler fra staten (Kommunal- og regionaldepartementet) og Rogaland fylkeskommune. Side 13 av 20

14 SAKSFRAMSTILLING Grunnlaget for den statlige omstillingssatsingen ble lagt i Buvikutvalget (1983). Fra 1987 ble omstillings- og nyskapingsbevilgningen en ordinær bevilgning på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. I 2003 overtok fylkeskommunene ansvaret for omstillingsarbeidet gjennom den nye Ansvarsreformen. Omstillings- og nyskapingsbevilgningen ble med virkning fra 2003 lagt inn i Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunen skal tildele nye områder omstillingsstatus samt fastlegge antall år området har status. Innovasjon Norge, og tidligere Distriktenes Utbyggingsfond og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, har siden 1992 hatt ansvaret for kvalitetssikring og oppfølging av omstillingsområdene. Den 18. mars 2010 fattet Regional- og kulturutvalget (Rogaland fylkeskommune) i sak 0014/10 følgende enstemmige vedtak: Regional- og kulturutvalget godkjenner at Karmøy kommune blir omstillingskommune. Utvalget forutsetter at Haugaland Veskt IKS blir invitert med i arbeidet og at utviklingstiltak i regi av prosjektet også kan legges i andre kommuner i regionen enn i Karmøy. I bakgrunn for saken står følgende: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har tidligere definert omstillingskommuner/ regioner. Med virkning fra 2010 er ansvaret for å definere omstillingskommuner/regioner overført til fylkeskommunene. Ordningen med omstillingsstatus innebærer at det blir øremerket økonomiske midler til kommunen/ regionen som skal nyttes til tilretteleggende tiltak i kommunen/regionen. Omstillingsprosessen består av følgende faser: 1. Avklaringsfasen: Konsekvensanalyse gjennomføres for å avklare grunnlag for eventuell omstillingsstatus. 2. Strategi- og forankringsfasen: Strategisk plan for omstilling utarbeides som grunnlag for årlige handlingsplaner. Mål og strategier forankres i kommune, næringsliv og befolkning. 3. Gjennomføringsfasen: Kommunen søker om godkjenning av planene og om midler til gjennomføring av tiltakene. Gjennomføringsperioden er normalt på 6 år. Foreliggende spørsmål om omstillingsstatus for Karmøy/Haugaland ble reist av fylkeskommunen som svar på en administrativ henvendelse fra KRD tidlig på høsten Utgangspunktet var da situasjonen på Karmøy/Haugalandet med redusert drift ved Hydro Karmøy, konkursen i Karmsund Maritime og nedlegging av Norturas anlegg på Nordheim. Hadde ansvaret for å definere omstillingskommuner/regioner fortsatt ligget hos KRD, ville KRD innvilget omstillingsstatus for Karmøy/ Haugalandet, parallelt med at det ble bevilget økonomiske midler. Nå forutsettes det at fylkeskommunen foretar slik godkjenning. Side 14 av 20

15 Omstillingsstatus innbærer også at Innovasjon Norge stiller ressurser til disposisjon i form av prosjektveiledere og konsulenter fra sin sentrale stab. I sin vurdering i saken skriver Fylkesrådmannen: Situasjonen på Karmøy er spesiell. I løpet av 2009: - Ble Karmsund Maritime slått konkurs - Hydro Karmøy besluttet å legge ned Søderberganlegget (redusere aktiviteten) - Nortura besluttet å legge ned anlegget på Nordheim (avvikles i løpet av1.halvår 2010). Dette betyr at mange ansatte har mistet arbeidet. Det er behov for å prioritere arbeidet med å etablere ny aktivitet/nye arbeidsplasser. Dette vil være hovedaktiviteten i et omstillingsprosjekt. Selv om det er virksomheter på Karmøy som er direkte rammet, er nedslagsfeltet hele regionen. Mange av de ansatte som mister arbeidet er bosatt i andre kommuner enn Karmøy. Et omstillingsprosjekt bør derfor ha hele regionen som nedslagsfelt, men med vekt på Karmøy kommune. Økonomisk har staten (KRD) bidradd med kr 4 mill til omstillingsarbeidet i Det må forventes at staten også bidrar kommende år. For 2010 antas kr 4 mill å være tilstrekkelig for å komme i gang med arbeidet. Sannsynligvis vil det være behov for større bevilgninger kommende år og da kan det være aktuelt å utfordre både kommunen, regionen og fylkeskommunen til å bidra sammen med omstillingsmidler fra KRD. I sin konklusjon skriver Fylkesrådmannen: Fylkesrådmannen vil tilrå at Karmøy kommune og Haugalandet blir tildelt omstillingsstatus. Etter fylkesrådmannens syn bør omstillingsarbeidet være et kommunalt prosjekt i regi av Karmøy kommune, med regional forankring. I praksis betyr det at prosjektet legges til Karmøy kommune, at Haugaland Vekst IKS inviteres med og at tiltak også kan legges til andre kommuner i regionen dersom det er hensiktsmessig. Gjennomføring og organisering av omstillingsprosessen Innovasjon Norge har som mangeårig kvalitetssikrer og veileder i omstillingsprosesser etter hvert opparbeidet seg et stort erfaringsgrunnlag og er i dag et nasjonalt kompetansesenter for regionalt omstillingsarbeid. En av Innovasjon Norges viktigste oppgaver er å bidra til at omstillingen blir strukturert og at man nyttiggjør seg erfaringer, metoder og verktøy som er utviklet gjennom prosessene. Innovasjon Norge har utarbeidet en rekke verktøy og maler som kan benyttes i omstillingsarbeidets forskjellige faser. Innovasjon Norge har utarbeidet en kvalitetssikringshåndbok for oppfølging og styring av prosjektporteføljen og budsjett. Videre har Innovasjon Norge utviklet tjenester/verktøy som kan benyttes i en eller flere av fasene. Omstillingsprosessen vil bli organisert og gjennomført i tråd med Innovasjon Norges beskrivelser. Innovasjon Norge vil ha ansvar for kvalitetssikring og oppfølging av omstillingsarbeidet. Side 15 av 20

16 Næringslivet skal i størst mulig grad være representert. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge skal være observatører under hele prosessen. Ansvarsområder Fylkeskommunen vurderer behovet for en ekstraordinær satsing ut fra helhetlige regionale vurderinger. Midlene til slik ekstraordinær innsats tas fra de regionale utviklingsmidler som Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) tildeler fylkeskommunene. KRD fordeler de regionale utviklingsmidler ut fra objektive kriteria (demografisk struktur, næringsstruktur, geografisk virkeområde, levekår, arbeidsledighet osv.). Fylkeskommunen har således en sentral rolle både med å fastsette kriterier for omstillingsstatus, krav til arbeidsform, resultater, organisering, mv. Videre er det fylkeskommunen som stiller krav til gjennomføring/måloppnåelse og rapportering gjennom årlige tildelingsbrev. Dersom fylkeskommunen gir en kommune/region status som omstillingsområde vil Innovasjon Norge kunne få rollen som veileder, kvalitetssikrer og rådgiver i omstillingsprosessen på vegne av fylkeskommunen. Det er omstillingskommunen som har eierskapet til omstillingsarbeidet og har ansvaret for søknad, mottaker av omstillingsmidler og får resultatet av omstillingsprosessen. Videre er det som regel kommunestyret som vedtar den strategiske omstillingsplan, fastsetter organisasjonsform og evaluerer fremdriften i arbeidet. Lokalt næringsliv er den primære målgruppen for omstillingsarbeidet. Faser i omstillingsarbeidet I sak 0014/10 i Regional- og kulturutvalget (Rogaland fylkeskommune) beskrives tre faser i omstillingsprosessen. Her er ikke avslutningsfasen tatt med. Innovasjon Norge deler omstillingsprosessen inn i fire faser: - Avklaringsfasen Formålet med denne fasen er å dokumentere den aktuelle eller forventede nærings- og sysselsettingsmessige situasjonen for det aktuelle området. Fylkeskommunen gjennomfører en samfunnsmessig konsekvensanalyse som skal avklare om området tilfredsstiller kravene til status og samtidig avdekke særskilte utfordringer som bør følges opp i det videre strategiske arbeidet. - Strategi- og forankringsfasen Området har fått omstillingsstatus og midler fra fylkeskommunen til å utarbeide en strategisk utviklingsplan, der langsiktige mål og strategier skal legge grunnlaget for årlige handlingsplaner. I denne fasen skal en få på plass en omstillingsorganisasjon med styre. Fylkeskommunen gir normalt Innovasjon Norge i oppdrag å kvalitetssikre omstillingsprosessen. - Gjennomføringsfasen Denne fasen starter når den strategiske planen har vært gjennom nødvendig lokal behandling og er godkjent av fylkeskommunen. Nå skal den strategiske planen iverksettes gjennom konkrete prosjekter/tiltak. Det er et lokalt ansvar å gjennomføre omstillingsarbeidet. Side 16 av 20

17 - Avslutningsfasen Området skal nå drive utviklingsarbeid, uten ekstra midler fra det offentlige. Tanker rundt hvordan utviklingsarbeidet skal organiseres og drives etter omstillingsperioden bør starte allerede tidlig i gjennomføringsfasen, slik at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser å forholde seg til. Strategi- og forankringsfasen Når et område har fått omstillingsstatus, skal det utarbeides en strategisk plan for omstillingsarbeidet der langsiktige mål og strategier skal legge grunnlaget for årlige handlingsplaner. Formålet med strategi- og forankringsfasen er å - avdekke områdets sterke/svake sider, muligheter og trusler - definere og forankre en felles plattform for operativ handling - definere økonomiske rammer og ansvar - gi de ansvarlige et nødvendig mandat I strategi- og forankringsfasen dannes fundamentet for omstillingsprosessen. Viktige oppgaver er: - identifisere og mobilisere lokalt næringsliv, kommunen og ressursmiljøer i et forpliktende samarbeid, skape engasjement og entusiasme for omstillingsarbeidet - strategisk utviklingsanalyse (mulighetsanalyse) - utarbeide en strategisk plan og en handlingsplan med forslag til prosjektspesifikasjoner - vurdere og anbefale organisasjonsform, styre og administrasjon Rådmannens kommentarer/konklusjon Den overordnede målsettingen med omstillingen er å bidra til å styrke næringsgrunnlaget gjennom etablering av lønnsomme arbeidsplasser og økt verdiskaping slik at området får en mer robust og variert næringsstruktur med sysselsettingsmuligheter for både kvinner og menn. I tillegg skal arbeidet bidra til å styrke næringsutviklingsevnen i løpet av omtillingsperioden. Innovasjon Norge har på vegne av fylkeskommunen ansvaret for kvalitetssikringen gjennom å være rådgiver, pådriver og oppfølger av omstillingsarbeidet. Omstillingsprosessen vil bli gjennomført og organisert i tråd med Innovasjon Norges arbeidsmodell for omstillingsarbeid bestående av prosesser og en rekke tjenester. Innovasjon Norge vil ha ansvar for kvalitetssikring og oppfølging av omstillingsarbeidet. Næringslivet skal i størst mulig grad være representert. Den 12. januar 2010 vedtok formannskapet i saksnr. 2/10 å rullere kommunens strategiske næringsplan. Rådmannen mener det er naturlig å se disse sakene i sammenheng. Rådmannen vil på bakgrunn av ovenstående foreslå å gjennomføre omstillings- og nyskapningsarbeidet i henhold til saksutredningen og at rulleringen av kommunens strategiske næringsplan ses i sammenheng med omstillingsprosessen. Side 17 av 20

18 Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 18 av 20

19 Sak 30/10 REFERATLISTA Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/8 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/10 Formannskapet Skatteinngang formue- og inntektsskatt februar Karmøy kommune omstillingsstatus, vedtak i Regional- og kulturutvalget Svar til Omega Plan-Consult AS i forbindelse m/boligfeltutbygging for A:Utvik AS, øst for Norheimvegen og nord for Spannavegen 4. Videreutvikling av samarbeidet i Haugalandrådet - drøftingsnotat 5. KS- Konsekvenser av lovendring 6. KS Styrevedtak fra Hovedstyrets marsmøte Protokoll fra møte i Interkommunalt utvalg idrettssektoren, 1. mars Årsmelding salgs- og skjenkesaker i Karmøy kommune Skriv fra Norsk fosterhjemsforening Ta vare på fosterbarna 10. Søknad om midler til Casa Rogaland SOS-Barnebyer 11. Katastrofehjelp til jordskjelvrammede Dichato, Chile, søknad om økonomisk støtte. 12. Søknad om midler, i forbindelse med profilering av sild til unge og eldre på Haugalandet, fra Kokkenes Mesterlaug Haugalander Side 19 av 20

20 Sak 31/10 EVENTUELT Saksbehandler: Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/821 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/10 Formannskapet Side 20 av 20