Prosjekt: Rehabilitering av Oddernes- og Baneheitunellen

Transkript

1 Vedlegg D2.4 Prosjekt: Rehabilitering av Oddernes- og Baneheitunellen Kommune: Kristiansand Region sør Prosjektavdelingen

2 Statens vegvesen Region sør D2-4 Rehabilitering av E18 Oddernes- og Baneheitunnelen D2.4 Vedlegg Innhold D2-4.1 Eksempel på trekkekum kort D2-4.2 Funksjonstest elektro og automasjon tunnel D2-4.3 Region sør, mal for SRO D2-4.4 Beredskapsplan Oddernestunnelen D2-4.4 Beredskapsplan Baneheitunnelen Maldokument, bygging, versjon

3 KUMSKJEMA Eier: Kabler inn sørfra, Kum : Kabler inn nordfra, kum : Statens vegvesen 1 stk jordtråd SSV 1 stk jordtråd SSV Vegreferanse / Dato : 3x40mm oransje tr.rør SSV 3x40mm oransje tr.rør SSV 9_EV18: HP / mm rødt tr.rør SSV 110mm rødt tr.rør SSV NVDB/Plania ID): mm rødt tr.rør SSV 75mm rødt tr.rør SSV Funksjon Materiale 3x40mm grønn tr.rør CanalDigital 3x40mm grønn tr.rør CanalDigital Trekkekum BTG 40mm grønn tr.rør CanalDigital 40mm grønn tr.rør CanalDigital Materiale, lokk Støpejern 2x40mm blå/svart tr.rør TDC 2x40mm blå/svart tr.rør TDC Beskrivelse: Novasplitt tr.rør Telenor Novasplitt tr.rør Telenor 2 Lokk 3x40mm gult tr.rør Telenor 3x40mm gult tr.rør Telenor Beliggenhet: 40mm gult tr.rør Telenor 40mm gult tr.rør Telenor I fortau 3 stk 50 par kabler Telenor 3 stk 50 par kabler Telenor X koordinat ,13 4 stk 100 par kabler Telenor 4 stk 100 par kabler Telenor Y koordinat ,45 Kotehøyde lokk: 45,84 Kommentar : Kotehøyde ledning: SVV 110mm rødt fra kum , er ledig. Byggehøyde, kum: Merking:

4 KUMSKJEMA ENTREPRENØR: Eier: Rør ut sørover, til kum1 Statens vegvesen Beskrivelse : Innhold : Eier : Vegreferanse : 4stk eks Ø110 gult tr.rør Lavspent, 25mm Telenor 9_EV18: HP stk 2x40mm blå tr.rør TDC Kum ID (nr.): NR 5 3x40mm gult tr.rør Ledig Telenor Funksjon 110mm rødt tr.rør Ledig SSV Trekkekum BTG Beskrivelse: 2 Lokk Rør ut øtover til kum 4 Beliggenhet: Beskrivelse : Eier : I fortau 3x40mm oransj SSV X koordinat ,13 110mm rødt tr.rør SSV Y koordinat ,45 Kotehøyde lokk: 45,84 Kotehøyde ledning: Kommentarer : Byggehøyde, kum: Merking:

5 Prosessbeskrivelse: Funksjonstest elektro og automasjon tunnel. Dato: 17. august 2010 Innledning: Prosessbeskrivelsen beskriver 3 trinn: 1. Leverandøren tester og dokumenterer sin egen leveranse 2. Byggherren gjennomfører en aksepttest av leveransen 3. Stabilitetstest og opplæring I forhold til tunnelens kompleksitet skal det i god tid før oppstart av tester gjøres nødvendige avklaringer, slik at det er en omforent forståelse av arbeidet, samt avklare hvilke tester, dokumentasjoner og godkjenninger som skal skje. Konkurransegrunnlaget skal ivareta nødvendige tidsfrister. 1. Entreprenørens egentest. Prosjektleder (byggherre) skal spesielt vurdere tidsbehovet for denne testen. Leverandørens egentest skjer uten assistanse fra byggherre. Byggherren kan om nødvendig delta som observatør i denne testen. 1.1 Krav før testen starter: Alle tunnelens installasjoner i.h.t kontrakt bør være ferdig oppkoblet og programmert fram til sluttbruker (skjermsystem for VTS) før testing starter. 1.2 Krav til gjennomføring: Entreprenøren skal teste at alle funksjoner fungere etter sin hensikt samt at alle enkeltsignaler fremkommer som forutsatt. Se eksempel i Vedlegg Gjennomføringen skal ikke påvirke eksisterende aktive styrings- og overvåkingssystemer på VTS. 1.3 Krav til dokumentasjon: Alle tester skal dokumenteres med dato og klokkeslett samt resultat (signert av utførende). Se eksempel i vedlegg All testdokumentasjon skal leveres byggherren. 2. Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Byggherren skal utnevne en person med nødvendig kompetanse som har ansvar for å gjennomføre testen på en uhildet måte.

6 2.1 Krav før testen starter: Entreprenørens egentest skal være gjennomført Dokumentasjon av entreprenørens egentest skal foreligge Det skal ikke pågå arbeider i anlegget som kan påvirke denne testen Beredskapsplanen for tunnelen i drift, med beskrivelse av anleggets funksjoner, skal foreligge. 2.2 Krav til gjennomføring Entreprenør skal delta i testen Entreprenør skal bistå slik at utstyrets funksjoner kan testes VTS skal stille nødvendige ressurser til disposisjon for de deler av testen som berører dem Minimum 10 % (tilfeldig utvalg) av enkeltobjekter fra entreprenørens egentest skal kontrolleres ende til ende. Dersom det ikke oppnås tilfredsstillende resultater skal videre testing avbrytes All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal testes 100 % Det skal gjennomføres belastningstest (alle installasjoner på fullt i en time) Trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal testes 100 % Det skal simuleres feil i anlegget. Status skal fremkomme som forventet i anlegget og i skjermsystemet på VTS. Se eksempel i Vedlegg Komponentfeil skal feilrettes innen SAT avsluttes Dersom det avdekkes sikkerhetskritiske funksjonsfeil skal SAT stanses, et omforent opplegg for feilretting og retesting avklares, før en går videre. Hvis enighet ikke oppnåes, skal SAT avbrytes Dersom det oppdages feil/mangler som ikke samsvarer med entreprenørens egenkontrollrapport, har byggherre rett til å kreve leverandørens egentest gjennomført på nytt. 2.3 Krav til godkjenning: All sikkerhetsutrustning, jfr. Hb 021 Vegtunneler, skal fungere 100 % etter sin hensikt All trafikk- og andre reguleringsfunksjoner skal fungere 100 % som beskrevet. 2.4 Krav til dokumentasjon: Byggherrens utnevnte fagperson skal dokumentere gjennomførte tester med dato og klokkeslett samt resultat. Se eksempel i Vedlegg 2.

7 3. Stabilitetstest og opplæring (UAT, User Acceptance Test). 3.1 Krav før testen starter: Godkjent SAT foreligger 3.2 Krav til gjennomføring: Det skal settes av minimum 14 dager til gjennomføring Perioden kan ikke legges til åpenbare ferie/friperioder Opplæring av redningsetater, etatens eget personell, vedlikeholdspersonell og vaktoperatører (jfr. Hb 269) Beredskapsøvelse avholdes Stabilitetsvurdering av anlegget. 3.3 Krav til godkjenning: Gjennomført beredskapsøvelse, rapport skal foreligge. Se eksempel i Vedlegg Det skal foreligge en bekreftelse på gjennomført opplæring av vaktoperatører på VTS. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg 3 Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan Det skal foreligge en beskrivelse av gjennomført opplæring for redningsetater. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder ) Det skal foreligge en beskrivelse for gjennomført opplæring av etatens eget personell og vedlikeholdspersonell. (Ansvarlig for gjennomføring: Prosjektleder) Tilfredsstillende stabilitet. (Ansvarlig for godkjenning: Seksjonsleder for VTS). Se eksempel i Vedlegg Krav til dokumentasjon Prosjektlederen samler all dokumentasjon fra testing, inklusiv godkjenninger, som underlag for søknad om sikkerhetsgodkjenning i henhold til Hb 269.

8 Eksempel Vedlegg 1. Leverandørens egentest. Eksempel på detaljeringsnivå for test av enkeltobjekter etter prosessgrensesnittet: Benyttes et annet prosessgrensesnitt må testprosedyre tilpasses. Brannskap med PLS, eller distribuert IO Består normalt av 3 objekter Objekt 1 brannskap, objekt 10 kommunikasjon og objekt 52 skap. Objekt 1 brannskap test følgende. Status Status Bit Maske Høy Lav 0 1 Dør åpen Dør lukket 1 2 Dør Blokkert Dør Frigitt 2 4 Telefonrør av Telefonrør på 3 8 Brannslokningsapparat fjernet Brannslokningsapparat satt på plass 4 16 Brannslokningsapparat Blokkert Brannslokningsapparat Frigitt 5 32 Telefonrør Blokkert Telefonrør Frigitt 6 64 Feil på telefon Telefon OK Feil på telefon Blokkert Feil på telefon Frigitt Kommando Bit Maske Høy 0 1 Blokker alarm for dør åpen 1 2 Frigi alarm for dør åpen 2 4 Blokker alarm for brannslokningsapparat 3 8 Frigi alarm for brannslokningsapparat 4 16 Blokker alarm for telefonrør av 5 32 Frigi alarm for telefonrør av 6 64 Blokker alarm for feil på telefon Frigi alarm for feil på telefon Signer objekt som ok dersom alt er ok.

9 Eksempel Vedlegg 2 Byggherrens aksepttest (SAT, Site Acceptance Test) Tidsforbruket til SAT vil være svært avhengig av kompleksiteten i anlegget og kvaliteten på entreprenørens egentest. Tidsforbruket må derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. Eksempler på objekter/funksjoner som testes: Alarmer Alarmtekster Blokkeringer Parametere Styringer Status informasjon Funksjoner Belastingstest (alle installasjoner på fullt i en time). Nødstasjoner: Telefonen kobler opp mot VTS Lydkvalitet på telefon Alarm på dør Alarm ved fjerning av et og et brannapparat Alarm på telefon i bruk Blokkering av alarmene over Ledelys tennes når brannslukker fjernes, ITV med AID Visuell dekning i anlegget Alarmer som bestilt Kraftforsyning til nødstasjoner Kontrollere at annenhver nødstasjon er forsynt fra ulike kurser Hva med kommunikasjon? (Ring, bus, stjerne) Alarm ved sikring utkoblet Bommer Senkes / heves lokalt Senkes / heves fra NS-panel Senkes / heves fra VTS Informasjon om bommens stilling på VTS er riktig Bom skal ikke kunne senkes / heves uten at røde stoppsignal er tent Bildetektor forhindrer senking av bom

10 Røde stoppblinksignal Skal blinke 5-10 sekunder før bom kan senkes Skal blinke så lenge bom ikke er oppe Indikasjon på VTS er riktig Alarm ved defekt lyskilde Kjørefeltsignaler Visuell kontroll at riktig symbol vises Indikasjon på VTS er riktig Sjekke grønn grønn konflikt når kjørefeltsignaler er montert rygg mot rygg Variable skilt / variable hastighetsskilt Indikasjon på VTS er riktig Kunne styre skilt til alle definerte posisjoner fra VTS og lokalt Alarm dersom styrt posisjon ikke oppnås Ventilatorer Riktig dreieretning Alarm dersom ventilator ikke starter Alarm ved utløst overbelastningsvern / effektbryter CO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer NO-målere Sjekkes med testgass (2 konsentrasjoner) Kontroller skalering Kontroller alarmer Ventilasjonsstyring Alle trinn kan styres fra VTS Ventilasjon kan styres fra NS-panel Ventilasjon trinn styrt av CO (4-20mA transmitter benyttes) Ventilasjon trinn styrt av NO (4-20mA transmitter benyttes) Alarm dersom ønsket ventilasjonsnivå ikke oppnås.

11 Lysstyring Alle trinn kan styres fra VTS Lys kan styres fra NS-panel Lys trinn styrt av LUX måler Alarm dersom ønsket lystrinn ikke oppnås LUX-målere Sjekkes med lysnivå Kontroller skalering Kontroller alarmer Pumpestasjon Det må utarbeides detaljert testprosedyre avhengig av stasjonens oppbygging Riktig dreieretningen til pumpene Start og stopp organene virker etter hensikten Pumper testes ved å tømme fullt pumpemagasin, startes med høyeste startnivå. Alle alarmer som f.eks høyt nivå, lavt nivå og kritisk høyt nivå Alle alarmer og funksjoner til VTS Ferdigprogrammerte reguleringer (Trafikkplaner) Disse testes i henhold til plan,er. Testen utføres fra VTS og NS-panel dersom panelene benytter planer. Hurtigstengning/Nødstengning Brannsteng Etablering av omkjøring Stengning av kjørefelt Toveisregulering (Tunnelklasse E og F) Overgang mellom planer og samtidige planer Bruk av NS-panel (kontrollpanel/betjeningspanel) Nødstyrepanel skal virke i henhold til kravspesifikasjon. Ved overleveringer av styring mellom VTS og NS-panel(Lokal/Auto) skal anlegget ikke endre status. Objekter som er styrt skal beholde sin tilstand og bare den som mottar retten til styring skal kunne operere disse. Nødkommunikasjon og kringkastingsanlegg Statens vegvesen kontrollerer kringkastingsanlegget. Det vil si at vi har distribusjon av radiokanaler og at innsnakk og FM-gulblink fra VTS og nødstyrepanel virker. Nødkommunikasjonen må testes og godkjennes av redningsetatene.

12 PLS Switch Router VOIP gateway Distribuert I/O (alle elektroniske komponenter) Utstyret gjøres spenningsløst i min. 30 sek før spenning settes på igjen. Utstyret skal ikke miste konfigurasjon og programmer UPS Hovedbryter til fordeling legges ut Tunnelen stenges med hurtigstengning Kontroller prioritert utstyr fortsatt er i drift Minimum 1 times drift UPS kjøres inntil den kobler ut Hovedbryter legges inn Frostporter Alle funksjoner og sikkerhetsanordninger testes

13 Eksempel Vedlegg 3 Styrings- og overvåkingsanlegg. Vegnr. xxxxx Tunnelnavn xxxxxxxxxx Vegtrafikksentralen xxxxx bekrefter: Det er gjennomført nødvendig opplæring av operatørene. Opplæringen har bestått av: Gjennomgått skjermsystem Gjort seg kjent med tunnelen Gjennomgått beredskapsplan xxxxxxx Det er gjennomført tilfredsstillende stabilitetstest i perioden xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx Sted/dato Vegtrafikksentralen

14 Eksempel Vedlegg Rapport Øvelse nr 1 Beredskapsøvelse OPS Grimstad Kristiansand Brattheitunnelen Øvelsen ble avholdt i Brattheitunnelen på ny E18 mellom Lillesand og Kristiansand den Tunnelen ligger ca. km fra brannstasjonen (KBR) i Kristiansand og ca. km fra (KBR) avdelingen i Lillesand. Tunnelen er: (opplysninger om tunnelen + tekn. utru.) Scenario: Alarm gikk: (hendelsesforløp/handling) Merknader/avvik: Forbedringer/endringer/vurderinger: (bør gjøres/skal utbedres umiddelbart/kan vurderes) Må innarbeides/endres i innsatsplaner for: AMK/Brannvesenet/Politiet/VTS Beredskapsplan: (endringer/justering, entreprenører/annet) Plan for oppfølging: frister/ansvar Oppsummering/analyse: Logg/rapporter: Uttalelse fra regionens sikkerhetskontrollør:

15 Region sør, mal for SRO (Styring, Regulering, Overvåking) av tunneler. Versjon (tilføyelse protokoll standard) Dato, godkjent: Kjell Inge Davik (sign) 1

16 Innhold Tema Side Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere 3 Funksjoner programmert i PLS og SCADA. 3 Taggnavn/Struktur 3 Generelle krav PLS: 3 Nødstyrepanel 4 Objekter tilknyttet tunnel 6 Generelle krav SCADA 8 Signalplaner 9 Bruk av retninger/stedsnavn. 11 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. 12 2

17 Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere. Kommunikasjon PLS PLS og PLS distribuert IO skal utføres via TCP/IP Unicast. Protokollkonvertere aksepteres ikke. Prosessgrensesnittet skal benyttes så langt det lar seg gjennomføre for dialog mellom PLS og HMI. Der hvor funksjonsbeskrivelsen ikke dekkes, kan eget objekt etableres, avklares med byggherre. OPC skal benyttes som kommunikasjonsprotokoll. Versjonsavhengighet må konkret avklares mot SCADA versjonen. TFM (Tverr Faglig Merkesystem) skal legges til grunn, se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Funksjoner programmert i PLS og SCADA. Generelt skal alle statuser vise sann tilstand ute i felten. Rutiner for å lese status skal lages slik at de er uavhengig av kommando, med unntak av kommando feilet. Normalt skal alle nødstyreplaner ligge lokalt. Trafikkplaner som er forriglet mot andre tunneler må ligge i overordnet system. Arbeidsvarslingsplaner skal normalt ligge på overordnet system. Det vil være nødvendig å avklare hva som skal ligge lokalt og hva som skal ligge sentralt for hvert enkelt prosjekt. Taggnavn/Struktur Taggnavn TFM skal ligge til grunn for både planlegging, tegning, kabelmerking og taggnavn samt egne koder (Fylkesnr. Stedskode, pluss prosessgrensesnittet, osv.) Se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Generelle krav PLS: Ved nettpåslag/nettutfall, initialisering, selvtestrutiner og lignende fastlagte sekvenser, må ingen utganger kunne bli aktivisert slik at utilsiktede styringer utføres. Systemet skal starte opp igjen automatisk uten inngrep fra operatør. Oppstarten skal være kontrollert. All informasjon til operatør skal være på NORSK. Utstyr, funksjoner og programmeringsmetoder for PLS skal tilfredsstille IEC Part 1, 2 og 3. All applikasjons Software skal generelt utformes strukturert og med utfyllende kommentartekster slik at andre programmerere raskt skal kunne få innsikt i hva de enkelte programsekvenser er, uten å lese programkoden. Oppbyggingen av programvare skal være objekt orientert. 3

18 Ved programmering skal PC kunne benyttes direkte tilkoblet PLS. PLS skal også kunne programmeres fra hvilken som helst node på nettverket. Konfigurering/programmering skal etter at anlegget er satt i drift, kunne utføres av byggherre uten assistanse av leverandør. Byggherren skal ha tilgang til programvare og kildekode, dvs. ingen programvare skal passord beskyttes. Programmering av systemet skal skje med "høynivåspråk" og logiske elementer, ved hjelp av blokker eller funksjonsplaner. I PLS-programmene skal alle tags, signal og delprogram påføres beskrivende tekst. Aktivering av utganger skal holde på posisjonen så lenge logikk tilsier at gjeldende objekt skal være på. Dvs. utgang skal kunne verifiseres på LED diode og være målbar så lenge kommando er gjeldende. Trigging av utgang med puls godkjennes ikke. Etter programmering/installasjon skal PLS ha minst 30 % ledig kapasitet (Internminne, utvidingsmuligheter mv.) Nødstyrepanel jmf Hb 021, Funksjonsbeskrivelse Nødstyrepanel Funksjoner (hva som kan styres) fra Nødstyrepanel avklares gjennom beredskapsplan. Nødstyrepanel og styring fra VTS er likeverdige. Dette betyr at begge kan utføre styre kommandoer uavhengig av hverandre. Status skal vises på både nødstyrepanel og SCADA. Programmering i SRO skjer ved at nødstyrepanel og SCADA er likeverdig, siste kommando gjelder. Kommandoer nødstyrepanel: Funksjonalitet avklares gjennom Beredskapsplan. Steng tunnelløp: Denne kommandoen vil stenge tunnelløpet. Røde vekselblinkere slås på, eventuelt tilhørende hastighets- og trafikkregulerende skilt aktiveres, evakueringslysene tenner, alt lys i tunnel tennes og bom senkes etter 5 til 10 sekunder. Åpne tunnelløp: Kommandoen åpner tunnelløpet. Bom heves, røde vekselblinkere slukkes og skilter snur tilbake til normal posisjon. Lys og vifter settes i auto og evakueringslys slukkes. Bom opp / Bom ned: Disse kommandoene hever og senker bommen uten at røde vekselblinkere slukkes. Kommandoene skal ikke være aktive før etter at Steng tunnelløp kommando er gitt fra NS eller VTS. Vifter i Auto: Kun status informasjon Vifter Av: Stopper vifter. Vifter mot NN: Starter vifter i ønsket blåseretning 4

19 Brannventilasjon: Normalt vil vifter starter opp iht. beredskapsplan. For to-løps tunneler vil normalt blåseretningen til begge løp settes til fartsretningen til det løpet man aktiverer brannventilasjon for. For ett-løps tunneler starter ventilasjonen etter forhåndsbestemt retning. Betjeningsknapper: Alle betjeningsknapper skal være impulsknapper utstyrt med lys. Det skal benyttes LED lamper med høy lysintensitet. Lysene skal indikere status til kommando og tilstand. Når man betjener en kommandoknapp skal denne begynne å blinke og så lyse fast når kommando er utført. Nødstyrepanel utforming Panelet kan ha en utforming tilnærmet lik figuren under. 5

20 Objekter tilknyttet tunnel Bom - rødt stoppblink Detektorforsterker Signal fra detektorforsterker skal kobles som normalt lukket (NC). Det vil si at signalet skal være høyt så lenge det ikke er belegg på detektor. Sløyfen skal overvåkes hele døgnet. Det vil si at dersom vi ikke har aktivitet over et tidsrom skal vi ha alarm, feil på detektorsløyfe. Lengden på tidsrommet er avhengig av trafikken på stedet. Har detektorforsterkeren signal for feil på sløyfe skal dette benyttes. Bommens bevegelse ved belegg Får man belegg ved senkning av bom skal bom bevegelsen stoppes og bommen bli stående. Når belegget fjernes skal bommen fortsette å gå ned. Melding om belegg gjøres i henhold til prosessgrensesnitt. Ved å blokkere alarmen «belegg» skal det være mulig å senke bommen. Skal bommen senkes med blokkert belegg skal bittet styrt fra VTS benyttes. Når belegg er blokkert skal bommen ikke godta steng kommando fra planstyringer. Forrigling bom rød vekselblink Bommen skal ha forrigling mot rød vekselblink. Rød veksel blink skal være aktivert inntil bom er i oppeposisjon. Det er utgangen for rød vekselblink som er kriteriet for forriglingen. Det skal signaleres med røde vekselblink i 5 10 sekunder før bom arm går ned. Dersom bommen skulle gå ut av oppe posisjon utilsiktet skal det genereres en posisjonsfeil. Endebrytere for posisjon av bom arm. Endebrytere for posisjon skal være normalt lukket (NC). Signalet blir da lavt når bommen er i posisjon. Bommer styrt av plan Bommer som er styrt av plan skal kunne heves senkes fra VTS. Når bommen settes i «Auto» etter styring skal bommen posisjon beholdes. Bom fundament Bommer skal monteres på svingskive med brytebolt. Dette underletter for feilsøking og test da man kan dreie bommen 90 grader og låses slik at den kan kjøres uten å stoppe trafikken. Rødt stoppblinksignal jmf Hb 021, 6.3 Forrigling: Bom skal forrigles mot rødt stoppblinksignal Rekkefølge: Lys aktiveres bom aktiveres etter 8-10 sek. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Nødstasjon jmf Hb 021, Bryter dør Bryter nødtelefon Bryter brannslukker Vifter Tilbakemelding på bruk av servicebryter 6

21 Støvfunksjon (stopp etter XX min) Enkeltstyring Ledelys Funksjoner beskrevet HB FM skilt (Serviceskilt 601 Radiokanal) Start ved oppstart inn snakk, slår seg av automatisk etter xx min. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Lys målere (LUX/Luminans) Benyttes for styring av belysning i tunneler og dagsoner samt til trinning av variable LED skilt. m.m. 7

22 Generelle krav SCADA Alarmer Alarmer skal trigges iht logikk gitt for det enkelte objekt uten unødige forsinkelser. Alarmtekst hentes fra Prosessgrensesnittet. Alarmliste Nye alarmer skal ligge øverst i lista. Lista skal kunne sorteres på alarmnivåer. For overordnet alarmliste (flere objekter) skal flere sorteringsmuligheter være tilgjengelig, tunnel, strekning, objekttype mfl.. Alarmnivåer Det skal etableres 3 alarmnivåer (Rød, Gul og Grønn) pluss en oversikt over blokkerte alarmer (Lilla) samt en oversikt over enkeltobjekter styrt manuelt (Blå). De 2 høyeste nivåene (Rød og Gul) overvåkes og kvitteres av VTS, pluss blokkerte alarmer og styrt manuelt. Teknisk personell overvåker og kvitterer Grønne alarmer. Både VTS og Teknisk personell skal ha lesetilgang på alle alarmnivåer og oversikter. Rød: alle alarmer som påvirker funksjoner tilknyttet sikkerhetsutrustning (Jmf Hb 021) eller feil som påvirker liv, helse eller store materielle skader. Eks: kommunikasjonsfeil til tunnel, sikringer/funksjonalitet tilknyttet: Bom, rødt stoppsignal, AID (deteksjon), Nødstasjon med innhold, mørk tunnel, grupper av ventilatorer. Gul: Resten, mulige eksempler: Brytere på Nødstasjon med innhold, belysning, variable skilt, kommunikasjonsfeil til trafikkreguleringsutstyr, ITV. Grønn: drifts- og eller status alarmer som ikke påvirker styring/regulering fra VTS. Noen mulige eksempler: Vindmåler, varmekabler, verdifeil på lux målere, Skal ikke trigge lyd/lys. Blå: Enkeltobjekter styrt manuelt (VTS/på anlegget) skal markeres med Blå ramme rundt aktuelt objekt. Disse skal synliggjøres i alarmlista. Skal ikke trigge lyd/lys og være selvkvitterende. Alle alarmer skal kunne blokkeres. Aktiv blokkering gir Lilla ramme rundt aktuelt objekt i HMI Blokkerte alarmer skal fortsatt være gruppert i sitt opprinnelige nivå (Nivå 1,2,3) men endre farge til Lilla. Blokkering skal normalt skje gjennom Prosessgrensesnittet, men for enkelte alarmer må dette skje i SCADA. HMI, alle alarmer skal visualiseres i skjermbilde med rød ramme. Det skal være kvitteringsfunksjon der skriftfont endres fra uthevet til normal. Objekter som blir berørt av kommunikasjons feil skal markeres med Rødt kryss oppe i objektets høyre hjørne. Lys/Lyd Alarmlyd skal trigges i 5 sek. for så å gå over på lyssignal som lyser fast inntil kvittert. 8

23 Nettvakt Nettvakt på inntaket (overspenning, underspenning og fasefeil) gjøres tilgjengelig i HMI. Logging All logging foretas i HMI Det skal være mulig å logge alle analoge/digitale verdier for nærmere relevant analyse. Analoge data logges hvert minutt. Omfang avklares for hvert enkelt prosjekt. Døgnmaksverdier skal være tilgjengelig i HMI. Utførte kommandoer fra SCADA og NS skal logges og lagres i 14 dager. Signalplaner jmf Hb 021, Signalplaner skal avklares tidlig gjennom Senario beskrivelser i beredskapsplan. Alle signalplaner skal forrigles på en slik måte at utilsiktet styring av objekter ikke skal kunne forekomme. 1-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 1.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 2. Trafikkstyring, Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold, Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt (eks: Brannplan, Nødsteng, Planlagt stengning, Arbeidsvarsling plan, omkjøringsplan,er med flere) funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 9

24 2-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 6.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen/begge løp inklusiv ramper med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon (merk: begge løp skal ventileres i samme retning) i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på. Dersom det er kjørefeltsignal skal Rødt kryss aktiviseres for stengte løp funksjonalitet: Styrt fra VTS/NS 2. Trafikkstyring Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen (begge løp med ramper ved stor ulykke, ett løp ved mindre ulykke) med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på i stngte løp), Ledelys på i stengte løp funksjonalitet: Aktivert fra VTS/NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt. (Brannplan,er, Nødsteng for hvert løp, Arbeidsvarslingsplan,er, Feltstengningsplan,er, Hastighetsreguleringsplan,er, 2- vegs trafikk i ett løp, Omkjøringsplaner med flere) 3.2. funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 10

25 Bruk av retninger/stedsnavn. Retninger. Prinsippet for tunneler E 18: Kristiansand (sør), Oslo (nord), For E 39: Kristiansand (sør), Stavanger (nord), Tunneler som ligger øst/vest på øvrige veger: XX (øst), YY (vest), ellers XX (sør), YY (nord) Stedsnavn Primært skal fjernnavn brukes. Skjermbilder skal normalt orienteres med nord og vest på venstre side av PC skjerm. Retningen for orientering av skjermbilder snur ved Arendal. Tunneler syd for Arendal orienteres skjermbildet slik at skjermbildet orineters med vest på høyre side av PC skjerm. E 134 Vest for Drammen venstre. Viktig at orienteringen av skjermbilder avklares mot VTS. Retningsbeskrivelse Fra, Mot, Til, Nord, Sør, Vest, Øst osv. skal ikke brukes på oversiktsbilder. Her skal det kun brukes stedsnavn (fjernnavn xx) ved inn og utkjøring. Kommandoord: Eks: Blåseretning: Mot xx Blåseretning Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Blåseretning Rampe Fra Hovedløp/Stedsnavn Mot xx Steng Retning mot xx Steng begge retninger Steng Rampe mot xx Steng Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Følgende tegninger (Husk at disse kan være orientert annerledes enn det HMI bildene skal orienteres) vil hjelpe til å lokalisere diverse installasjoner samt hjelpe til med å utforme HMI bildene: L-tegninger (Skiltplaner) B-Tegninger (Ferdigvegs tegninger) Signallister Topologi SRO Oversikt SRO fordelinger Nødstyrepanel HMI VTS Det skal leveres skjermbilder av NS panelet på HMI som er så like som mulig utformingen i NS. Skjermbildet skal kun vise den status som indikeringene til NS har. Samkjøring HMI og NS Funksjonene til NS finnes også i HMI. Normalt vil det befinne seg et NS på hver side av en tunnel. Disse panelene skal vise lik status og skal ha samme kommandonivå. Det vil si at kommando status skal være lik det panelet som sist ble betjent. Det som vises i NS skal gjenspeiles i HMI. HMI og NS skal vise utført/utførende kommando uavhengig av hvem som har aktivert kommandoen. 11

26 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. For underliggende bilder, se vedlegg 2, Underliggende bilder, Kartmeny Eksempel bilde Hovedmeny Vest Agder. 12

27 Eksempel oversiktsbilde: Topp-/Bunntekst Eksempel: 13

28 Skrolling Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å etablere skroll funksjon som muliggjør skrolling gjennom flere prosjekt langs vegruten. Innhold og funksjonalitet må avklares nærmere med VTS. Eksempler kan være: Trafikkregulerende skilt Røde vekselblink Bommer Tekniske rom Utendørs fordelinger Analoge temperatur sensorer LED Fareskilt Nedtrekksmeny for hvert snitt for styring av hastighet Dersom tunnellstyre bildene implementeres i et skroll bilde skal det vurderes nærmere innhold. Eksempel på skrolling: 14

29 Eksempel bilde Styring trafikk: 15

30 Valg muligheter og filter regler for nedtrekksmenyene fremkommer av egen trafikkplan beskrivelse. 16

31 Kommunikasjonsbilde Alle objekter som har IP adresse skal vises i kommunikasjonsbilde,er. Antall og fordeling må avklares for hvert prosjekt. Alle forbindelser, ring og stjerne, tegnes på bildet. Nodens navn/plassering og IP adresse skal fremgå over node. Ved normalstatus vises noden i grønn farge. Ved feil/alarm på node markeres denne i rødt. Eksempel kommunikasjonsbilde: Feil som skal varsles/markeres er minimum: Feil på node Brudd på fiberring Kommunikasjonsfeil mot node Feil på port 17

32 Eksempel Alarmoversikt (Inneholder feil i beskrivende tekst): 18

33 Beredskapsplan for tunneler Spesiell del Oddernestunnelen Region sør Vest-Agder vegavdeling

34

35 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Innholdsfortegnelse BEREDSKAPSPLAN, DEL S1. OPPLYSNINGER OM ODDERNESTUNNELEN PLASSERING TEKNISKE DATA DRENERING OG AVLØP EVAKUERINGSMULIGHETER STENGING OG OMKJØRING... 4 S2 SIKKERHETSUTRUSTNING NØDSTRØM (UPS) VENTILASJON BELYSNING KAMERAOVERVÅKING NØDSTASJONER UTSTYR FOR NØDETATENE Nødstyreskap Brannvann Kommandoplass (KO) Forventet utrykningstid Samband... 8 S3 INNSATS VED HENDELSER DRIFTSSTANS OG FEIL PÅ TEKNISK UTSTYR TRAFIKKULYKKE (MED PERSONSKADE) BRANN ELLER BRANNFARE UHELL MED FARLIG GODS HAVARI/DRIFTSSTANS (IKKE PERSONSKADE) LEKKASJER, LØSE GJENSTANDER STRØMUTFALL FJERNING AV BRANNSLUKKINGSAPPARAT VEDLEGG 1: OMKJØRINGSRUTER VEDLEGG 3: AKSJONSPLAN FOR VTS INFORMASJON OM TUNNELEN VEDLEGG 4: INFORMASJON OM NØDSTYRESKAP VEDLEGG 5: DISTRIBUSJONSLISTE Oddernestunnelen 2 av 20

36 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S1. Opplysninger om Oddernestunnelen 1.1 Plassering Tunnelen ligger på E18 mellom Bjørndalssletta og Otra, øst for Kristiansand sentrum. Tunnelen har 2 løp med 2 kjørefelt i hvert løp. Utenfor hver tunnelportal er det planskilte kryss. Krysset øst for tunnelen, på Bjørndalssletta, forbinder Lund og HIA (Gimle) med E18. Krysset vest for tunnelen, Torridalskrysset, forbinder Lund og Torridalsvegen (mot Vennesla) med E18 Nærmeste brannstasjon/amk/nærmeste politistasjon eller lensmannskontor er lokalisert nært ved anlegget. 1.2 Tekniske data GPS-posisjonene til nødstyreskapene utenfor portalene: X: xxxx Y: yyyy Kjørebanebredden er ca 3,5m. Det er skulder på begge sider med bredde ca 70 cm Tunnel Lengde 1050 Antall løp 2 Tverrsnitt T9 (firkantprofil) Tunnelklasse E Restriksjonsklasse (ADR) A (ingen) Nødutganger/ Tverrforbindelser 4 Høydebegrensning 4,6 ÅDT Fartsgrense 70 Antall nødstasjoner med komplett utrustning 22 Antall brannskap 20 Antall brannapparater 84 CO-måler 2 NO-måler 2 Siktmåler Ingen Vindmåler Ingen Havarinisjer 2 (1 i hvert løp) Snunisjer Ingen Antall ITV 46 Antall AID For tiden ute av drift Bommer 4 Antall rød vekselblink 10 Kjørefeltsignaler 74 Dimensjonerende brannventilasjon 20 MW, midlere lufthastighet 3 m/s Slokkevann Hydrant i havarinisje UPS (kapasitet) 60 minutt Oddernestunnelen 3 av 20

37 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Oljeutskiller (kapasitet) Pumper (kapasitet) Ingen 6 stk 1.3 Drenering og avløp Tunnelløpene har ensidig tverrfall med kantstein på begge sider av kjørebanen. Kummer og sluk er plassert ved laveste kantstein med innbyrdes avstand på ca. 60 m. Hver tredje kum er sandfang, ellers er det inspeksjonskummer. Tunnelen har høybrekk på midten og fall inn fra begge munninger. I hver ende litt innenfor portalen er det lavbrekk. Tunnelen utstyrt med 2 pumpestasjoner. Pumpene styres normalt helautomatisk av nivåbrytere. Pumpestasjonen i øst pumper normalt rent vann ut i Prestebekken. Vann som kommer fra overvannsluker i tunnelen betegnes som skittent og pumpes gjennom tunnelen og over til pumpestasjon i vest og herfra ut i Otra. Skittent vann går først i sedimenteringsbasseng før det pumpes ut. Pumpesumpen har et reservevolum som skal være nok til å ta imot utslipp fra en normal tankbil. Ved melding om forurensning ligger det rutiner at pumper skal stoppes. Ved totalt pumpehavari i øst vil det gå meget raskt å fylle stasjonen da det er stor innlekkasje og ikke vesentlig reservekapasitet. Innlekkasjen i øst er ca. 750m3/døgnet. I vest er det liten innlekkasje. Begge pumpestasjoner er tilkoblet nødstrømsaggregater. Det medfører at et lengre strømbrudd ikke vil være kritisk. 1.4 Evakueringsmuligheter Evakuering bygger på selvbergingsprinsippet. Normalt vil evakuering foregi vi tunnelåpning som i dette tilfelle er rømningsveg. For øvrig er det 4 nødutganger mellom løpene. Disse er skiltet med nødutgang (skiltnr 570.1). I løpet av våren 2012 vil det bli montert skilt som viser retning og avstand til nærmeste nødutgang. 1.5 Stenging og omkjøring Tunnelen har følgende stengeutstyr: Tunnelen stenges ved hjelp av bommer og stopplys. Omkjøring via Kristiansand sentrum. Manuell omskilting må utføres av driftsentreprenør. Omkjøringslenken er ikke lang, men tillegg i reisetid kan bli meget stort dersom stengning skjer på uheldig tidspunkt.. Oddernestunnelen 4 av 20

38 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S2 Sikkerhetsutrustning 2.1 Nødstrøm (UPS) Det skal leveres strøm fra UPS og batterier i minimum 60 min til: PLS (elektronisk styreenhet) Ledelys Nødtelefoner / kiosk lys / tverrslag SOS-skilt, skilt ved nødutgangene Radiosamband Trafikkskilt og kjørefeltsignaler Bommer, Rød vekselblink ITV (interne videokameraer) Lys i teknisk rom Det skal leveres strøm fra UPS og batterier i minimum 4timer til: Nødsamband TETRA (forventes installert i løpet av 2013) 2.2 Ventilasjon Tunnelene ventileres etter «langsluftingsprinsippet» med reversible aksialvifter. Til sammen er det montert 36 vifter i Oddernestunnelen. Tunnelen er ventilert med kjøreretningen. For brannventilasjon er viftene dimensjonert for en midlere lufthastighet på 3 m/s. Like utenfor tunnelåpningene kan luftforurensningen, i korte perioder, overskride anbefalte normer. Dette problemet anses likevel så lite at ekstra rensing av tunnelluft ikke blir gjennomført. Ventilasjonen er ikke tilknyttet nødstrømforsyning, men viftene får strømforsyning fra forskjellige fordelinger. Ventilasjonen styres normalt automatisk av flere CO/NO2-målere. En måler står midt i tunnelen og en ved utløpet. Ved overskridelse av grenseverdier ved utløpet vil alarmen gå, og VTS må ta stilling til om tunnelløpet skal stenges. Ventilasjonen kan også styres manuelt fra VTS, nødstyrepanelene og fra tavlefront. Brannventilasjon Ved varsling av brann, vil VTS ikke foreta endring av ventilasjonsretning. I tunneler med enveistrafikk vil ventilasjonsretning vil være den samme som trafikkretningen. VTS vil øke hastighet på vifter slik at lufthastighet i tunnel med brann blir maksimal. Det er utarbeidet egne planer for ventilasjonen på bakgrunn av hvor brannen oppstår. Oddernestunnelen 5 av 20

39 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Ved alle portaler er det styretablå. Om ønskelig kan derfor brannvesenet endre ventilasjonsretning straks de ankommer tunnelen. 2.3 Belysning Belysningen i tunnelene er delt opp i innkjøringssone, overgangssoner og en indre sone. Innkjørings- og overgangssonene er belyst med høytrykk natriumdamplamper med asymmetrisk lysfordeling (motlys) I hele tunnellengder er montert nattbelysning, tunnelarmatur med 58W lysrør. Luminansnivå er ca. 4 cd/m2 i begge løp på dagen og ca. 2 cd/m2 om natten. Hver fjerde lysrørarmatur er tilkoblet nødstrøm. 2.4 Kameraovervåking I tunnelen er det montert faste kameraer for overvåkning av trafikk og trafikkstyringsutstyr. Det er full dekning av tunnel og tunnelportaler. Monitorer i VTS vil kunne vise bilder fra samtlige kameraer i tunnelen. Hendelsesdeteksjon vil være i drift fra Nødstasjoner Tunnelen har nødstasjoner med nødtelefon og 2 stk. brannapparater for ca. hver 125m. I mellom disse kioskene finnes brannskap med 2 stk. brannapparater. Det vil si at det finnes brannapparater tilgjengelig for ca. hver 50 meter. 2.6 Utstyr for nødetatene Tunnelen er utstyrt med radio / redningskanaler med innsnakksmuligheter for å kunne nå publikum. Tunnelen er videre utstyrt med automatiske bommer, rødblinksignal, brannslukkingsapparater og nødtelefoner Nødstyreskap Ved hver portal er det montert nødstyreskap med styrepanel for stengning av tunnelen, styring av brannventilasjon og innsnakksmulighet. Her kan utrykningsetater ta kontroll over anlegget og styre bommer/stopplys og ventilasjon. Nødstyrepanelet overstyrer VTS. Informasjon om nødstyreskapet er gitt i vedlegg 4. Oddernestunnelen 6 av 20

40 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Brannvann Det er en hydrant på hver havarilomme midt i tunnelen. På østsiden er det lett tilgang på vann i Prestebekken. For øvrig baserer en seg på at brannvesenet medbringer vann Kommandoplass (KO) Utenfor vestre portal Forventet utrykningstid Forventet kjøretid under ordinære omstendigheter.: Politiet: 5 min Brannvesen: 2 min Ambulanse: 5 min Oddernestunnelen 7 av 20

41 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Samband I tunnelen er det: Kommunikasjon Frekvens Posisjon TX RX Sender i det fri Felles redningskanal Politiets kanal Odderøya Brannvesenets kanal Omvendte båt Helsevesenets kanal Odderøya Kringkasting Frekvens Sender i det fri NRK P Greipstad Kanal Greipstad P Greipstad Mobil GSM - Telenor GSM - NetCom Oddernestunnelen 8 av 20

42 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S3 Innsats ved hendelser 3.1 Driftsstans og feil på teknisk utstyr VTS varsler beredskapsvakta Beredskapsvakta rykker ut eller kaller ut aktuelt personell iht instruks. 3.2 Trafikkulykke (med personskade) Ved trafikkulykker skal tunnelen straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Stenger tunnelen med rødblink og bommer og setter på fullt lys. Varsler politiet Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Tar innsatsledelse Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Oddernestunnelen 9 av 20

43 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.3 Brann eller brannfare Ved brann eller brannfare skal tunnelen straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Iverksetter brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Varsler Brannvesenet Varsler politiet og AMK Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Tar innsatsledelse Avgjør når tunnelen kan åpnes igjen og melder fra til VTS om dette Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar Klarerer skadestedet før de andre nødetatene rykker inn i tunnel AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Entreprenør med driftsansvar Rydder opp i tunnelen Oddernestunnelen 10 av 20

44 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.4 Uhell med farlig gods VTS: Sjekker på kamera for å få en oversikt over situasjon. Iverksetter brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Stopper pumper Varsler Brannvesenet Varsler politiet og AMK NB! Ved fare for lekkasje med giftig eller eksplosiv gass, skal innsatsstyrken aldri gå inn mot trekkretninga selv om siktforholdene kan synes brukbare. Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Avgjør i samråd med brannvesenet når tunnelen kan åpnes igjen og melder VTS om dette Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar Gir tilbakemelding om stofftype (brannfarlig, eksplosiv, giftig etc.). Tar hånd om det farlige godset Klarerer skadestedet før de andre nødetatene rykker inn i tunnel AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Oddernestunnelen 11 av 20

45 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.5 Havari/driftsstans (ikke personskade) Ved havari/driftsstopp skal tunnelen/tunnelfeltet straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Vurderer om en kan klare seg med å stenge et felt ved kjørefeltsignaler. Stenger tunnelen om nødvendig med rødblink og bommer samt setter på fullt lys. Varsler politiet Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Rekvirerer evt bergningsbil for fjerning av kjøretøy Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen 3.6 Lekkasjer, løse gjenstander Ved lekkasjer eller løse gjenstander skal tunnelen vurderes stengt for trafikk. Ved utførelse av tiltak skal tunnelen/tunnelfeltet stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Vurderer om en kan klare seg med å stenge et felt ved kjørefeltsignaler. Stenger tunnelen om nødvendig med rødblink og bommer samt setter på fullt lys. Varsler entreprenør Varsler politiet Rekvirerer evt entreprenør for å utføre tiltak Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Gir tilbakemelding til VTS, som sørger for å iverksette tiltak Entreprenør med driftsansvar: Foretar opprydding eller nødvendige tiltak Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Oddernestunnelen 12 av 20

46 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.7 Strømutfall Ved strømutfall skal tunnelen stenges for trafikk. Ved utførelse av tiltak skal tunnelen stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. Etter at nødvendige tiltak er utført kan tunnelen eventuelt åpnes for trafikk selv uten at strømmen er kommet tilbake. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Stenger tunnelen med rødblink og bommer dersom verifisert strømutfall. Varsler politiet, brannvesen og AMK. (Ventilasjon har ikke nødstrømforsyning.) Rekvirerer entreprenør for å utføre tiltak Entreprenør med driftsansvar: Utfører nødvendige tiltak. Verifiserer at nødstrømsaggregater (2 stk) for pumper har startet og at sjekker hvor mye av belysningen som er ute av drift. Skilter ned hastighet til 50 km/t og setter opp skilt med mørk tunnel. Åpner for trafikk i tunnelen. Det må være personell på stedet ved begge portaler. Det må påses at det ikke blir stillestående kø i tunnelen. Trafikk må eventuelt holdes igjen på utsiden slik at trafikken flyter gjennom tunnelen. Ved totalt fravær av strøm må det også vurderes å stenge tunnelen eller benytte ledebil i de mest trafikkerte tider. Vegentreprenør melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes for normal trafikk igjen 3.8 Fjerning av brannslukkingsapparat Ved fjerning av brannslukkingsapparat skal tunnelen straks stenges for trafikk der det ikke finnes kamera som kan bekrefte at dette er en teknisk alarm. VTS: Får varsel og sjekker på kamera om det er situasjoner som tilsier at hendelsen krever stengning. Om nødvendig iverksettes brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Ledelys tennes. Varsler brannvesenet Åpner tunnelen etter verifisering fra brannvesenet Brannvesen: Rykker ut og verifiserer alarmen Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Entreprenør med driftsansvar: Elektroentreprenør erstatter evt. fjernet brannslukkingsapparat Oddernestunnelen 13 av 20

47 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 1: Omkjøringsruter Omkjøring ved hendelser vil normalt gå via Kristiansand sentrum. Dette kan imidlertid måtte endres avhengig av type hendelse og varighet på hendelsen. Det er laget egne omkjøringsplaner/skiltplaner for omkjøring via sentrum samt omkjøring på vegnett utenfor sentrum. Disse inneholder mye informasjon om skilting og vedlegges i første omgang ikke denne plan. Oddernestunnelen 14 av 20

48 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 2: Skisse av tunnelen/branntegning Oddernestunnelen 15 av 20

49 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 3: Aksjonsplan for VTS EV 18 ODDERNESTUNNELEN Ligger på E 18 mellom Bjørndalsletta og Otra, nordøst for Kristiansand sentrum. Omkjøringsruter: Østervegen, over Lundsbrua og gjennom sentrum. Informasjon om tunnelen Lengde 1050 meter Fri høyde 4,70 meter Tillat hastighet 70 km/t ÅDT Nødtelefoner 11 stk. med ca 100 meters avstand Brannslukningsapparater 22 stk. med ca 50 meters avstand. (2 i hver) CO målere 4 stk. Støvmåler Ingen Ventilasjon 36 vifter. Kamera 46 stk Havarilommer 2 stk. med fri høyde 4,60 m Pumpestasjon 2 stk. 1 ved brannstasjonen og 1 ved Bjørndalsletta Brannhydranter 1 på hver havarilomme Følgende funksjoner kan styres fra vegtrafikksentralen: Styring av rødblink Styring av bommer Styring av ITV Styring av vifter Styring av lys Styring av kjørefeltsignaler Innsnakk på FM - båndet Innsnakk på FM-bånd i tunnelen: Ring hemmelig telefonnummer (la det ringe 2 anger) Vent på pipetone Tast * FM-båndet er nå åpent, og klart for innsnakk. Avslutning av anrop Tast # # # # Oddernestunnelen 16 av 20

50 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Hendelse Aksjonsplan Varsling Brann bekreftet Brann ikke bekreftet (eks. brannapp. fjernet) Uhell med farlig gods Trafikkulykke Havari Strømbrudd Teknisk feil på utstyr * STENG TUNNEL NB!! Bruk ferdigdefinerte brannplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * SJEKK ITV - KAMERA NB!! Bruk ferdigdefinerte brannplaner * Dersom vi kan se på ITV at dette er en teknisk feil, skal tunnelen ikke stenges. Dersom vi ikke får verifisert dette via ITV, skal tunnelen stenges og brannvesen kontaktes. * Konferer med Kristiansand brannvesen * STENG TUNNEL/LØP NB!! Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Stopp pumper * Skaff info om godstype (4-sifret kode) * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * STENG TUNNEL/LØP NB!! Bruk ferdigdefinerte trafikksplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet Vurder stenging av den aktuelle tunneldelen/løp dersom trafikken blir hindret. Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner (kjørefeltsignaler) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * STENG TUNNEL Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner Dersom strømbruddet etter hvert fører til at tunnelen heller ikke kan overvåkes oppdateres brann og politi. Tunnelen åpnes når strømforsyning er ok Må vurderes i hvert tilfelle. Kommunikasjon/serverfeil: J.Ø. Pedersen 1. Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder Viking: Falken: Elektrovakt Byggeleder elektro Spesielle ting ved tunnelen/merknader: Brannvesenet avgjør i hvert enkelt tilfelle hvordan ventilasjonen skal gå. Skadestedsleder / fagleder brann angir angrepsveg for utrykningskjøretøy. Brannvernleder: Jan Øyvind Pedersen / Oddernestunnelen 17 av 20

51 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 4: Informasjon om nødstyreskap Nødstyreskapet er plassert i telefonkiosk utenfor hver tunnelportal I telefonkiosken er det plassert et skap med nødtelefon og 2 brannapparater. Bak øvre dør er nødstyreskapet. Skapet låses opp med nøkkel 2ET 1491 Oddernestunnelen 18 av 20

52 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Nødstyreskapet består av et bryterpanel for styring av tekniske installasjoner og mikrofoner for innsnakk på kringkasting og duplex redningskanal. Før en kan styre vifter og stopplys må en trykke på knappen AKTIVER Da blir skapet aktivert og en overtar kommando for tekniske installasjoner. Oddernestunnelen 19 av 20

53 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 5: Distribusjonsliste Disse får tilsendt ett eksemplar og er ansvarlig for oppdatering ved tilsendte revisjoner: Navn / Organisasjon 110-sentralen Antall eksemplarer Adresse Brannvesenet Parkv.8, 4808 Arendal sentralen Agder Politidistrikt, Serviceboks Kristiansand, (Tlf ) sentralen Sørlandet sykehus HF, Postboks 783, 4809 Arendal, (Tlf ) 1 Kristiansand Brannvesen Torridalsvegen 39, 4630 Kristiansand (Tlf ) 1 Vegtrafikksentralen (VTS) Statens vegvesen jan.grave@vegvesen.no 1 Tunnelforvalter Johan Mjåland 1 Sikkerhetskontrollør Dag Ødegård dag.odegard@vegvesen.no 1 Plasseres i teknisk rom 1 Elektroentreprenør Rullerer. Utleveres ny kontraktør ved oppstart 1 Driftsentreprenør Rullerer. Utleveres ny kontraktør ved oppstart 1 Senere utsendelser/revisjoner vil kun skje elektronisk såfremt vi ikke får tilbakemeldinger på at en ønsker den på papir. Oddernestunnelen 20 av 20

54 Statens vegvesen Region sør Postboks Arendal ISSN nummer

55 Beredskapsplan for tunneler Spesiell del Baneheitunnelen Region sør Vest-Agder vegavdeling

56

57 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Innholdsfortegnelse BEREDSKAPSPLAN, DEL S1. OPPLYSNINGER OM BANEHEITUNNELEN PLASSERING TEKNISKE DATA DRENERING OG AVLØP EVAKUERINGSMULIGHETER STENGING OG OMKJØRING... 5 S2 SIKKERHETSUTRUSTNING NØDSTRØM (UPS) VENTILASJON BELYSNING KAMERAOVERVÅKING NØDSTASJONER UTSTYR FOR NØDETATENE Nødstyreskap Brannvann Kommandoplass (KO) Forventet utrykningstid Samband... 9 S3 INNSATS VED HENDELSER DRIFTSSTANS OG FEIL PÅ TEKNISK UTSTYR TRAFIKKULYKKE (MED PERSONSKADE) BRANN ELLER BRANNFARE UHELL MED FARLIG GODS HAVARI/DRIFTSSTANS (IKKE PERSONSKADE) LEKKASJER, LØSE GJENSTANDER STRØMUTFALL FJERNING AV BRANNSLUKKINGSAPPARAT VEDLEGG 1: OMKJØRINGSRUTER VEDLEGG 3: AKSJONSPLAN FOR VTS INFORMASJON OM TUNNELEN VEDLEGG 4: INFORMASJON OM NØDSTYRESKAP VEDLEGG 5: DISTRIBUSJONSLISTE Baneheitunnelen 2 av 21

58 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S1. Opplysninger om Baneheitunnelen 1.1 Plassering Tunnelen ligger på E18 i Kristiansand kommune. Nærmeste brannstasjon/amk/nærmeste politistasjon eller lensmannskontor er lokalisert i Kristiansand, rett ved tunnelen. 1.2 Tekniske data GPS-posisjonene til nødstyreskapene utenfor portalene: X: xxxx Y: yyyy Hovedtunnelen for E18 består av to atskilte tunnelløp. Tunnelen fungerer derfor som to enveiskjørte tunneler, hver med en lengde på ca. 700m. Tunnelløpene er dimensjonert med to kjørefelt med kjørebanebredde 7m + 1m skulder på hver side. Pga ekstra felt i forbindelse på av-/påramper for kryss, har største delen av hvert tunnelløp likevel tre kjørefelter i hver retning. Bredde kjørebane er da 10,5 m + 0,75 m skulder på hver side samt kurveutvidelse. Hele tunnelen er utsprengt med bredde, b = 12 m dvs. tunnelprofil T12. I tillegg kommer kurveutvidelser som varierer mellom 0,3m og 0,6 m. Ekstra plass i tunnelen på strekninger med kun 2 felt er bl.a utnyttet til havarilommer. Av-/på- rampene i begge kryssene består av enveiskjørte tunneler. Tunnelprofil T8. Tunnel Lengde hovedløp 785 m Antall løp 2 hovedløp Tverrsnitt T12 hovedløp Tunnelklasse E Antall ramper 8 Lengde ramper 1429 Tverrsnitt ramper T8 Total tunnellengde ADR-klasse a (ingen) Nødutganger/ Tverrforbindelser 3 Høydebegrensning 4.6 m ÅDT Fartsgrense 60 Antall nødstasjoner fullt bestykket 24 Antall brannskap 21 Antall brannapparater 90 CO-måler 7 NO-måler 7 Siktmåler 0 Vindmåler 0 Havarinisjer 4 (2 i hvert hovedløp) Baneheitunnelen 3 av 21

59 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Snunisjer 0 Antall ITV 90 Antall AID 90 (klar 2013) Bommer 8 Antall rød vekselblink 15 Kjørefeltsignaler 48 Dimensjonerende brannventilasjon 5MW, men vil i de fleste tilfeller klare mer enn dette. Se egen Risikoanalyse som tar opp dette. Ubeskytta PE-skum 0 Slokkevann UPS (kapasitet) Oljeutskiller (kapasitet) Pumper (kapasitet) Brannkum ved portal på landsiden. 6 stk. I tillegg dieselaggregat for pumper. 4 stk 1.3 Drenering og avløp Tunnelløpene har ensidig tverrfall med kantstein på begge sider av kjørebanen. Kummer og sluk er plassert ved laveste kantstein med innbyrdes avstand på ca. 60 m. Hver tredje kum er sandfang, ellers er det inspeksjonskummer. Tunnelen har fall inn fra begge munninger, laveste punkt er ganske nær vestre åpning. I tverrforbindelsen lengst vest er tunnelen utstyrt med en pumpestasjon ved profil ca Pumpene styres normalt helautomatisk av nivåbrytere. Kan kjøres manuelt fra tavlefront i pumpestasjon samt fra VTS. Pumpestasjonen består av to deler. PS1A består av to pumper som pumper dreneringsvann (rent vann) på egen 90 mm ledning. PS1B består av to pumper som pumper overflatevann (vaskevann etc.) på en 160mm ledning. Overflatevann går først i sedimenteringsbasseng før det pumpes ut. Pumpesumpen har et basseng på 37 M3. I godt regnevær (dim. 2 års regn) vil dette gi en reservekapasitet på ca. 20 minutter om alle pumper stopper opp. Ved ekstremt regn (25 års) vil kapasiteten kun være 10 minutter Pumpestasjon har nødstrøm. Det medfører at et lengre strømbrudd ikke vil være kritisk med tanke på pumpene. I tillegg til pumpestasjonen beskrevet ovenfor er det en mindre stasjon utenfor Egsportalen. Denne har som oppgave å pumpe vaskevann inn på hovedledning. Alt utpumpet vann går til Otra. Her vil også eventuell forurensning gå om ikke pumper blir stoppet ved uhell som medfører forurensning. Baneheitunnelen 4 av 21

60 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 1.4 Evakueringsmuligheter Evakuering bygger på selvbergingsprinsippet. Normal rømningsveg vil være via tunnelportaler som fungerer som nødutganger. Det er i tillegg tre nødutganger mellom de to hovedløpene. Disse er skiltet med skilt I løpet av våren 2012 vil det bli montert skilt for hver 25m som viser avstand og retning til nødutganger. 1.5 Stenging og omkjøring Tunnelen har følgende stengeutstyr: Tunnelen stenges ved hjelp av bommer og stopplys. Omkjøring via Kristiansand sentrum. Manuell omskilting må utføres av driftsentreprenør. Omkjøringslenken er ikke lang, men tillegg i reisetid kan bli meget stort dersom stengning skjer på uheldig tidspunkt.. Se kart/skisse, vedlegg 1. Baneheitunnelen 5 av 21

61 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S2 Sikkerhetsutrustning 2.1 Nødstrøm (UPS) Det skal leveres strøm fra UPS og batterier i minimum 60 min til: PLS (elektronisk styreenhet) Ledelys Nødtelefoner / kiosk lys / tverrslag SOS-skilt, skilt ved nødutgangene Radiosamband Trafikkskilt og kjørefeltsignaler Bommer, Rød vekselblink ITV (interne videokameraer) Lys i teknisk rom Det er ikke nødstrøm på belysningsanlegget i tunnelen. Armaturer er imidlertid forsynt fra forskjellige sider av tunnelen og deler av anlegget vil således fungere såfremt ikke hele området rundt tunnelen blir strømløst. Det skal leveres strøm fra UPS og batterier i minimum 4timer til: Nødsamband TETRA TETRA er pr. i dag IKKE installert. Forventes installert i løpet av Ventilasjon Tunnelene ventileres etter «langsluftingsprinsippet» med reversible aksialvifter. Til sammen er det montert 24 vifter. Hovedtunnelene er ventilert med kjøreretningen. Friskluft tilføres via tunnelmunninger. Brukt luft slippes ut ved tunnelåpningene i vest, øst og mot Eg. For brannventilasjon er viftene dimensjonert for en midlere lufthastighet på 3 m/s. Like utenfor tunnelåpningene kan luftforurensningen, i korte perioder, overskride anbefalte normer. Dette problemet anses likevel så lite at ekstra rensing av tunnelluft ikke blir gjennomført. Ventilasjonen er ikke tilknyttet nødstrømforsyning, men viftene får strømforsyning fra begge ender av tunnelene. Ventilasjonen styres normalt automatisk av flere CO/NO2-målere. En måler står midt i tunnelen og en ved utløpet. Dersom grenseverdier overskrides vil alarmen gå, og VTS må ta stilling til om tunnelløpet skal stenges. Ventilasjonen kan også styres manuelt fra VTS, nødstyrepanelene og fra tavlefront.. Baneheitunnelen 6 av 21

62 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 2.3 Belysning Tunnelen har belysning i samsvar med dagens krav til belysning i vegtunneler. Tunnelen har flere soner. Innkjøringssone, overgangssoner og indre sone. nattlys. Innkjøringssonene og overgangssonene har 3 trinn. Disse styres automatisk av fotoceller som er montert ved tunnelmunningene. Indre son har kun ett trinn. Manuell styring av innkjøringssonene kan utføres fra nødstyrepanel ved hver portal. Ved brann i tunnelen skal belysningen settes på full styrke. I hele tunnellengder er montert nattbelysning, tunnelarmatur med 58W lysrør. Luminansnivå er ca. 4 cd/m2 i begge hovedløp og ca. 2 cd/m2 i alle ramper/tunneler forøvrig. 2.4 Kameraovervåking I tunnelen er det montert faste kameraer for overvåkning av trafikk og trafikkstyringsutstyr. I begynnelsen av 2013 vil ny hendelsesdeteksjon være klar i tunnelen. Monitorer i VTS vil kunne vise bilder fra samtlige kameraer i tunnelen. 2.5 Nødstasjoner Tunnelen har nødstasjoner med nødtelefon og 2 stk. brannapparater for ca. hver 100m i hovedløpene samt utenfor tunnelportalene. I mellom disse kioskene finnes brannskap med 2 stk. brannapparater. Det vil si at det finnes brannapparater tilgjengelig for ca. hver 50 meter i hovedløpene. Noe lenger avstand på rampene da disse har mindre trafikk. Baneheitunnelen 7 av 21

63 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 2.6 Utstyr for nødetatene Tunnelen er utstyrt med radio / redningskanaler med innsnakksmuligheter for å kunne nå publikum. Tunnelen er videre utstyrt med automatiske bommer, rødblinksignal, brannslukkingsapparater og nødtelefoner Nødstyreskap Ved hver portal er det montert nødstyreskap med styrepanel for stengning av tunnelen, styring av brannventilasjon og innsnakksmulighet. Her kan utrykningsetater ta kontroll over anlegget og styre bommer/stopplys og ventilasjon. Nødstyrepanelet overstyrer VTS. Informasjon om nødstyreskapet er gitt i vedlegg Brannvann Det er tre tverrforbindelser mellom hovedløpene. Her er det montert brannhydranter. Fra brannhydrantene er det lagt permanente rør ut til vegg i hovedløp. Det betyr at slanger kan kobles til utenfor tverrslag slik at brannsluse kan holdes stengt. En må imidlertid inn til hydrant for å sette på vannet. Det er VIKTIG å merke seg at det er en tappekran på røret ut til tunnelløp. Denne står normalt åpen for å hindre frost og må stenges ved bruk av hydrant. Det kan tas vann fra elv utenfor tunnelen på østsiden Kommandoplass (KO) Det er mulig å ha kommandoplass ved alle åpninger. Normalt oppmøteplass vil være på Oddernesbrua Forventet utrykningstid Forventet kjøretid under ordinære omstendigheter.: Politiet: 5 min Brannvesen: 2 min Ambulanse: 5 min Baneheitunnelen 8 av 21

64 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Samband I tunnelen er det: Kommunikasjon Frekvens Posisjon TX RX Sender i det fri Felles redningskanal Politiets kanal Odderøya Brannvesenets kanal Omvendte båt Helsevesenets kanal Odderøya Kringkasting Frekvens Sender i det fri NRK P Greipstad Kanal Greipstad P Greipstad Mobil GSM - Telenor GSM - NetCom Baneheitunnelen 9 av 21

65 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del S3 Innsats ved hendelser 3.1 Driftsstans og feil på teknisk utstyr VTS varsler beredskapsvakta/driftsentreprenør Beredskapsvakta rykker ut eller kaller ut aktuelt personell iht instruks. 3.2 Trafikkulykke (med personskade) Ved trafikkulykker skal tunnelen straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Stenger tunnelen med rødblink og bommer og setter på fullt lys. Varsler politiet Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Tar innsatsledelse Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Baneheitunnelen 10 av 21

66 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.3 Brann eller brannfare Ved brann eller brannfare skal tunnelen straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Iverksetter brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Varsler Brannvesenet Varsler politiet og AMK Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Tar innsatsledelse Avgjør når tunnelen kan åpnes igjen og melder fra til VTS om dette Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar Klarerer skadestedet før de andre nødetatene rykker inn i tunnel AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Entreprenør med driftssansvar Rydder opp i tunnelen Baneheitunnelen 11 av 21

67 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.4 Uhell med farlig gods VTS: Sjekker på kamera for å få en oversikt over situasjon. Iverksetter brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Stopper pumper Varsler Brannvesenet Varsler politiet og AMK NB! Ved fare for lekkasje med giftig eller eksplosiv gass, skal innsatsstyrken aldri gå inn mot trekkretninga selv om siktforholdene kan synes brukbare. Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Avgjør i samråd med brannvesenet når tunnelen kan åpnes igjen og melder VTS om dette Brannvesen: Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til brannvesenet først Tar innsatsledelse dersom Brannvesenet er første nødetat på skadestedet, inntil politiet overtar Gir tilbakemelding om stofftype (brannfarlig, eksplosiv, giftig etc.). Tar hånd om det farlige godset Klarerer skadestedet før de andre nødetatene rykker inn i tunnel AMK Trippelvarsling Varsler VTS dersom meldingen kommer til AMK først Baneheitunnelen 12 av 21

68 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.5 Havari/driftsstans (ikke personskade) Ved havari/driftsstopp skal tunnelen straks stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Vurderer om en kan klare seg med å stenge et felt ved kjørefeltsignaler. Stenger tunnelen om nødvendig med rødblink og bommer samt setter på fullt lys. Varsler politiet Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Rekvirerer evt bergningsbil for fjerning av kjøretøy Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen 3.6 Lekkasjer, løse gjenstander Ved lekkasjer eller løse gjenstander skal tunnelen vurderes stengt for trafikk. Ved utførelse av tiltak skal tunnelen/tunnelfeltet stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Vurderer om en kan klare seg med å stenge et felt ved kjørefeltsignaler. Stenger tunnelen om nødvendig med rødblink og bommer samt setter på fullt lys. Varsler entreprenør Varsler politiet Rekvirerer evt entreprenør for å utføre tiltak Bruker innsnakk for å varsle trafikantene Politi: Varsler VTS dersom meldingen kommer til politiet først Gir tilbakemelding til VTS, som sørger for å iverksette tiltak Entreprenør med driftsansvar: Foretar opprydding eller nødvendige tiltak Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Baneheitunnelen 13 av 21

69 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del 3.7 Strømutfall Ved strømutfall skal tunnelen stenges for trafikk. Ved utførelse av tiltak skal tunnelen stenges for trafikk, for å unngå følgeulykker og lette arbeidet på skadestedet. Etter at nødvendige tiltak er utført kan tunnelen eventuelt åpnes for trafikk selv uten at strømmen er kommet tilbake. VTS: Får varsel og sjekker på kamera. Dersom alle fordelinger får strømutfall forsvinner belysningen i tunnelen. Stenger tunnelen med rødblink og bommer dersom verifisert strømutfall. Varsler politiet, brannvesen og AMK. (Ventilasjon har ikke nødstrømforsyning.) Rekvirerer entreprenør for å utføre tiltak Entreprenør med driftsansvar: Utfører nødvendige tiltak. Verifiserer at nødstrømsaggregat har startet og at sjekker hvor mye av belysningen som er ute av drift. Ved totalt fravær av strøm stenges ramper for innkjøring. Kun trafikk i hovedløp Skilter ned hastighet til 50 km/t og setter opp skilt med mørk tunnel. Åpner for trafikk i tunnelen. Det må være personell på stedet ved begge portaler. Det må påses at det ikke blir stillestående kø i tunnelen. Trafikk må eventuelt holdes igjen på utsiden slik at trafikken flyter gjennom tunnelen. Ved totalt fravær av strøm må det også vurderes å stenge tunnelen eller benytte ledebil i de mest trafikkerte tider. Vegentreprenør melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes for normal trafikk igjen 3.8 Fjerning av brannslukkingsapparat Ved fjerning av brannslukkingsapparat skal tunnelen straks stenges for trafikk der det ikke finnes kamera som kan bekrefte at dette er en teknisk alarm. VTS: Får varsel og sjekker på kamera om det er situasjoner som tilsier at hendelsen krever stengning. Om nødvendig iverksettes brannplan som innbefatter stengning av tunnel med rødblink og bommer, ventilasjon startes og fullt lys settes på. Ledelys tennes. Varsler brannvesenet Åpner tunnelen etter verifisering fra brannvesenet Brannvesen: Rykker ut og verifiserer alarmen Melder fra til VTS når tunnelen kan åpnes igjen Entreprenør med driftsansvar: Elektroentreprenør erstatter evt. fjernet brannslukkingsapparat Baneheitunnelen 14 av 21

70 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 1: Omkjøringsruter Omkjøring ved hendelser vil normalt gå via Kristiansand sentrum. Dette kan imidlertid måtte endres avhengig av type hendelse og varighet på hendelsen. Det er laget egne omkjøringsplaner/skiltplaner for omkjøring via sentrum samt omkjøring på vegnett utenfor sentrum. Nedenfor er vist enkleste omkjøring på eksisterende vegnett i sentrum. Omkjøringsrute vil være mellom Garnerløkka Fv.471 Lund torv - Torridalsvegen Baneheitunnelen 15 av 21

71 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 2: Skisse av tunnelen/branntegning Baneheitunnelen 16 av 21

72 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 3: Aksjonsplan for VTS EV 18 BANEHEITUNNELEN Ligger på E 18 mellom Otra og Gartnerløkka, nord for Kristiansand sentrum. Omkjøringsruter: Når begge tunnelløp stenges, må all trafikk ledes via gatesystemet i Kristiansand. Informasjon om tunnelen Lengde 700 m adskilte tunnelløp, hovedtunnel 250 m toveistrafikk fra sentrum retning vestg.løp 120 m toveistrafikk fra sentrum retning østg. løp 320 m toveistrafikk fra Eg til rampene Fri høyde 4,70 meter Tillat hastighet 60 km/t ÅDT hovedtunnel øst/vest ca ÅDT ramper - Kvadraturen ca ÅDT ramper Eg ca 5000 Nødtelefoner 25 stk. med ca 100 meters avstand Brannslukningsapparater 90stk. med ca 50 meters avstand. (2 i hver) CO målere 7 stk. Støvmåler 1 stk. Ventilasjon 24 vifter. Ventilasjonsretning er MED kjøreretning Kamera 90 stk i tunnel + 3 i daganlegg. Havarilommer 4 stk. med fri høyde 4,60 m Snulommer 1 stk. Pumpestasjon 1 stk. i vestenden av tunnelen. Brannhydranter 3 stk. En i hver tverrforbindelse Følgende funksjoner kan styres fra vegtrafikksentralen: Styring av rødblink Styring av bommer ITV styring Styring av vifter Styring av lys Styring av kjørefeltsignaler/skilt Innsnakk på FM - båndet Innsnakk på FM-bånd i tunnelen: Ring hemmelig telefonnummer Vent på pipetone Tast * FM-båndet er nå åpent, og klart for innsnakk. Avsluttning av anrop Tast # # # # Baneheitunnelen 17 av 21

73 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Hendelse Aksjonsplan Varsling Brann bekreftet * STENG TUNNEL NB!! Bruk ferdigdefinerte brannplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Brann ikke bekreftet (eks. brannapp. fjernet) Uhell med farlig gods Trafikkulykke Havari Strømbrudd Teknisk feil på utstyr Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * SJEKK ITV - KAMERA * Dersom vi kan se på ITV at dette er en teknisk feil, skal tunnelen ikke stenges. Dersom vi ikke får verifisert dette via ITV, skal tunnelen stenges og brannvesen kontaktes. * Konferer med Kristiansand brannvesen * STENG TUNNELDEL/LØP Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Stopp pumper * Stopp ventilasjon * Skaff info om godstype (4-sifret kode) * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * STENG TUNNELDEL/LØP Bruk ferdigdefinerte trafikk-styringsplaner * Sjekk kamera få info - videreformidl * Innsnakk på FM båndet (evakuering) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * Sjekk kamera få info - videreformidl * Vurder stenging av den aktuelle tunneldelen/løp dersom trafikken blir hindret. Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner (kjørefeltsignaler) Tunnelen åpnes etter beskjed fra politiet * STENG TUNNEL Bruk ferdigdefinerte trafikkplaner Dersom strømbruddet etter hvert fører til at tunnelen heller ikke kan overvåkes oppdateres brann og politi. Tunnelen åpnes når strømforsyning er ok Må vurderes i hvert tilfelle. Kommunikasjon/serverfeil: J.Ø. Pedersen 1. Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Brannvesenet i Agder Hemmelig nr: Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Internvarsling i Vest Agder 1. Politiet i Kristiansand Hemmelig nr: Viking: Falken: Eletrovakttelefon Byggeleder Elektrokontrakt Spesielle ting ved tunnelen/merknader: Brannvesenet avgjør i hvert enkelt tilfelle hvordan ventilasjonen skal gå. Skadestedsleder / fagleder brann angir angrepsveg for utrykningskjøretøy. Brannvernleder: Jan Øyvind Pedersen / Baneheitunnelen 18 av 21

74 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Vedlegg 4: Informasjon om nødstyreskap Nødstyreskapet er plassert i telefonkiosk utenfor hver tunnelportal. Noen steder i frittstående kiosk andre steder i plassbygget kiosk. Dette bildet er fra Gartnerløkka I telefonkiosken er det plassert et skap med nødtelefon og 2 brannapparater. Bak øvre dør er nødstyrepanelet. Skapet låses opp med nøkkel 2ET 1491 Baneheitunnelen 19 av 21

75 Beredskapsplan Del 2 Spesiell del Nødstyreskapet består av et bryterpanel for styring av tekniske installasjoner og mikrofoner for innsnakk på kringkasting og duplex redningskanal. Bildet til høyre er et eksempelbilde fra en annen tunnel. Før en kan styre vifter og stopplys må en trykke på knappen AKTIVER Da blir skapet aktivert og en overtar kommando for tekniske installasjoner. Nødstyrepanel i Baneheitunnelen: Baneheitunnelen 20 av 21