Region sør, mal for SRO (Styring, Regulering, Overvåking) av tunneler.

Transkript

1 Region sør, mal for SRO (Styring, Regulering, Overvåking) av tunneler. Versjon (rettet noen skrivefeil og uklarheter) Dato, godkjent: Kjell Inge Davik (sign) 1

2 Innhold Tema Side Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere 3 Funksjoner programmert i PLS og SCADA. 3 Taggnavn/Struktur 3 Generelle krav PLS: 3 Nødstyrepanel 4 Objekter tilknyttet tunnel 6 Generelle krav SCADA 8 Signalplaner 9 Bruk av retninger/stedsnavn. 11 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. 12 2

3 Vedtatte protokoller/kommunikasjonsbærere Prosessgrensesnittet skal benyttes så langt det lar seg gjennomføre for dialog mellom PLS og HMI. Der hvor funksjonsbeskrivelsen ikke dekkes, kan eget objekt etableres, avklares med byggherre. OPC skal benyttes som kommunikasjonsprotokoll. Versjonsavhengighet må konkret avklares mot SCADA versjonen. TFM (Tverr Faglig Merkesystem) skal legges til grunn, se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Funksjoner programmert i PLS og SCADA. Generelt skal alle statuser vise sann tilstand ute i felten. Rutiner for å lese status skal lages slik at de er uavhengig av kommando, med unntak av kommando feilet. Normalt skal alle nødstyreplaner ligge lokalt. Trafikkplaner som er forriglet mot andre tunneler må ligge i overordnet system. Arbeidsvarslingsplaner skal normalt ligge på overordnet system. Det vil være nødvendig å avklare hva som skal ligge lokalt og hva som skal ligge sentralt for hvert enkelt prosjekt. Taggnavn/Struktur Taggnavn TFM skal ligge til grunn for både planlegging, tegning, kabelmerking og taggnavn samt egne koder (Fylkesnr. Stedskode, pluss prosessgrensesnittet, osv.) Se vedlegg 1, «Taggbeskrivelse». Generelle krav PLS: Ved nettpåslag/nettutfall, initialisering, selvtestrutiner og lignende fastlagte sekvenser, må ingen utganger kunne bli aktivisert slik at utilsiktede styringer utføres. Systemet skal starte opp igjen automatisk uten inngrep fra operatør. Oppstarten skal være kontrollert. All informasjon til operatør skal være på NORSK. Utstyr, funksjoner og programmeringsmetoder for PLS skal tilfredsstille IEC Part 1, 2 og 3. All applikasjons Software skal generelt utformes strukturert og med utfyllende kommentartekster slik at andre programmerere raskt skal kunne få innsikt i hva de enkelte programsekvenser er, uten å lese programkoden. Oppbyggingen av programvare skal være objekt orientert. Ved programmering skal PC kunne benyttes direkte tilkoblet PLS. PLS skal også kunne programmeres fra hvilken som helst node på nettverket. 3

4 Konfigurering/programmering skal etter at anlegget er satt i drift, kunne utføres av byggherre uten assistanse av leverandør. Byggherren skal ha tilgang til programvare og kildekode, dvs. ingen programvare skal passord beskyttes. Programmering av systemet skal skje med "høynivåspråk" og logiske elementer, ved hjelp av blokker eller funksjonsplaner. I PLS-programmene skal alle tags, signal og delprogram påføres beskrivende tekst. Aktivering av utganger skal holde på posisjonen så lenge logikk tilsier at gjeldende objekt skal være på. Dvs. utgang skal kunne verifiseres på LED diode og være målbar så lenge kommando er gjeldende. Trigging av utgang med puls godkjennes ikke. Etter programmering/installasjon skal PLS ha minst 30 % ledig kapasitet (Internminne, utvidingsmuligheter mv.) Nødstyrepanel jmf Hb 021, Funksjonsbeskrivelse Nødstyrepanel Funksjoner (hva som kan styres) fra Nødstyrepanel avklares gjennom beredskapsplan. Nødstyrepanel og styring fra VTS er likeverdige. Dette betyr at begge kan utføre styre kommandoer uavhengig av hverandre. Status skal vises på både nødstyrepanel og SCADA. Programmering i SRO skjer ved at nødstyrepanel og SCADA er likeverdig, siste kommando gjelder. Kommandoer nødstyrepanel: Funksjonalitet avklares gjennom Beredskapsplan. Steng tunnelløp: Denne kommandoen vil stenge tunnelløpet. Røde vekselblinkere slås på, eventuelt tilhørende hastighets- og trafikkregulerende skilt aktiveres, evakueringslysene tenner, alt lys i tunnel tennes og bom senkes etter 5 til 10 sekunder. Åpne tunnelløp: Kommandoen åpner tunnelløpet. Bom heves, røde vekselblinkere slukkes og skilter snur tilbake til normal posisjon. Lys og vifter settes i auto og evakueringslys slukkes. Bom opp / Bom ned: Disse kommandoene hever og senker bommen uten at røde vekselblinkere slukkes. Kommandoene skal ikke være aktive før etter at Steng tunnelløp kommando er gitt fra NS eller VTS. Vifter i Auto: Kun status informasjon Vifter Av: Stopper vifter. Vifter mot NN: Starter vifter i ønsket blåseretning 4

5 Brannventilasjon: Normalt vil vifter starter opp iht. beredskapsplan. For to-løps tunneler vil normalt blåseretningen til begge løp settes til fartsretningen til det løpet man aktiverer brannventilasjon for. For ett-løps tunneler starter ventilasjonen etter forhåndsbestemt retning. Betjeningsknapper: Alle betjeningsknapper skal være impulsknapper utstyrt med lys. Det skal benyttes LED lamper med høy lysintensitet. Lysene skal indikere status til kommando og tilstand. Når man betjener en kommandoknapp skal denne begynne å blinke og så lyse fast når kommando er utført. Nødstyrepanel utforming Panelet kan ha en utforming tilnærmet lik figuren under. 5

6 Objekter tilknyttet tunnel Bom - rødt stoppblink Detektorforsterker Signal fra detektorforsterker skal kobles som normalt lukket (NC). Det vil si at signalet skal være høyt så lenge det ikke er belegg på detektor. Sløyfen skal overvåkes hele døgnet. Det vil si at dersom vi ikke har aktivitet over et tidsrom skal vi ha alarm, feil på detektorsløyfe. Lengden på tidsrommet er avhengig av trafikken på stedet. Har detektorforsterkeren signal for feil på sløyfe skal dette benyttes. Bommens bevegelse ved belegg Får man belegg ved senkning av bom skal bom bevegelsen stoppes og bommen bli stående. Når belegget fjernes skal bommen fortsette å gå ned. Melding om belegg gjøres i henhold til prosessgrensesnitt. Ved å blokkere alarmen «belegg» skal det være mulig å senke bommen. Skal bommen senkes med blokkert belegg skal bittet styrt fra VTS benyttes. Når belegg er blokkert skal bommen ikke godta steng kommando fra planstyringer. Forrigling bom rød vekselblink Bommen skal ha forrigling mot rød vekselblink. Rød veksel blink skal være aktivert inntil bom er i oppeposisjon. Det er utgangen for rød vekselblink som er kriteriet for forriglingen. Det skal signaleres med røde vekselblink i 5 10 sekunder før bom arm går ned. Dersom bommen skulle gå ut av oppe posisjon utilsiktet skal det genereres en posisjonsfeil. Endebrytere for posisjon av bom arm. Endebrytere for posisjon skal være normalt lukket (NC). Signalet blir da lavt når bommen er i posisjon. Bommer styrt av plan Bommer som er styrt av plan skal kunne heves senkes fra VTS. Når bommen settes i «Auto» etter styring skal bommen posisjon beholdes. Bom fundament Bommer skal monteres på svingskive med brytebolt. Dette underletter for feilsøking og test da man kan dreie bommen 90 grader og låses slik at den kan kjøres uten å stoppe trafikken. Rødt stoppblinksignal jmf Hb 021, 6.3 Forrigling: Bom skal forrigles mot rødt stoppblinksignal Rekkefølge: Lys aktiveres bom aktiveres etter 8-10 sek. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Nødstasjon jmf Hb 021, Bryter dør Bryter nødtelefon Bryter brannslukker Vifter Tilbakemelding på bruk av servicebryter Støvfunksjon (stopp etter XX min) Enkeltstyring 6

7 Ledelys Funksjoner beskrevet HB FM skilt (Serviceskilt 601 Radiokanal) Start ved oppstart inn snakk, slår seg av automatisk etter xx min. Benytter objekt 26 i Prosessgrensesnittet Lys målere (LUX/Luminans) Benyttes for styring av belysning i tunneler og dagsoner samt til trinning av variable LED skilt. m.m. 7

8 Generelle krav SCADA Alarmer Alarmer skal trigges iht logikk gitt for det enkelte objekt uten unødige forsinkelser. Alarmtekst hentes fra Prosessgrensesnittet. Alarmliste Nye alarmer skal ligge øverst i lista. Lista skal kunne sorteres på alarmnivåer. For overordnet alarmliste (flere objekter) skal flere sorteringsmuligheter være tilgjengelig, tunnel, strekning, objekttype mfl.. Alarmnivåer Det skal etableres 3 alarmnivåer (Rød, Gul og Grønn) pluss en oversikt over blokkerte alarmer (Lilla) samt en oversikt over enkeltobjekter styrt manuelt (Blå). De 2 høyeste nivåene (Rød og Gul) overvåkes og kvitteres av VTS, pluss blokkerte alarmer og styrt manuelt. Teknisk personell overvåker og kvitterer Grønne alarmer. Både VTS og Teknisk personell skal ha lesetilgang på alle alarmnivåer og oversikter. Rød: alle alarmer som påvirker funksjoner tilknyttet sikkerhetsutrustning (Jmf Hb 021) eller feil som påvirker liv, helse eller store materielle skader. Eks: kommunikasjonsfeil til tunnel, sikringer/funksjonalitet tilknyttet: Bom, rødt stoppsignal, AID (deteksjon), Nødstasjon med innhold, mørk tunnel, grupper av ventilatorer. Gul: Resten, mulige eksempler: Brytere på Nødstasjon med innhold, belysning, variable skilt, kommunikasjonsfeil til trafikkreguleringsutstyr, ITV. Grønn: drifts- og eller status alarmer som ikke påvirker styring/regulering fra VTS. Noen mulige eksempler: Vindmåler, varmekabler, verdifeil på lux målere, Skal ikke trigge lyd/lys. Blå: Enkeltobjekter styrt manuelt (VTS/på anlegget) skal markeres med Blå ramme rundt aktuelt objekt. Disse skal synliggjøres i alarmlista. Skal ikke trigge lyd/lys og være selvkvitterende. Alle alarmer skal kunne blokkeres. Aktiv blokkering gir Lilla ramme rundt aktuelt objekt i HMI Blokkerte alarmer skal fortsatt være gruppert i sitt opprinnelige nivå (Nivå 1,2,3) men endre farge til Lilla. Blokkering skal normalt skje gjennom Prosessgrensesnittet, men for enkelte alarmer må dette skje i SCADA. HMI, alle alarmer skal visualiseres i skjermbilde med rød ramme. Det skal være kvitteringsfunksjon der skriftfont endres fra uthevet til normal. Objekter som blir berørt av kommunikasjons feil skal markeres med Rødt kryss oppe i objektets høyre hjørne. Lys/Lyd Alarmlyd skal trigges i 5 sek. for så å gå over på lyssignal som lyser fast inntil kvittert. Nettvakt Nettvakt på inntaket (overspenning, underspenning og fasefeil) gjøres tilgjengelig i HMI. 8

9 Logging All logging foretas i HMI Det skal være mulig å logge alle analoge/digitale verdier for nærmere relevant analyse. Analoge data logges hvert minutt. Omfang avklares for hvert enkelt prosjekt. Døgnmaksverdier skal være tilgjengelig i HMI. Utførte kommandoer fra SCADA og NS skal logges og lagres i 14 dager. Signalplaner jmf Hb 021, Signalplaner skal avklares tidlig gjennom Senario beskrivelser i beredskapsplan. Alle signalplaner skal forrigles på en slik måte at utilsiktet styring av objekter ikke skal kunne forekomme. 1-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 1.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 2. Trafikkstyring, Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold, Stengning av hele tunnelen med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på funksjonalitet: Aktiveres fra VTS eller NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt (eks: Brannplan, Nødsteng, Planlagt stengning, Arbeidsvarsling plan, omkjøringsplan,er med flere) funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 9

10 2-løps tunnel 1. Brannstyring Brannplan 6.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen/begge løp inklusiv ramper med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av ventilasjon (merk: begge løp skal ventileres i samme retning) i henhold til beredskapsplan, Styring av belysning (Fullt lys på), Ledelys på. Dersom det er kjørefeltsignal skal Rødt kryss aktiviseres for stengte løp funksjonalitet: Styrt fra VTS/NS 2. Trafikkstyring Nødsteng (Ulykke) 2.1. Innhold: Stengning av hele tunnelen (begge løp med ramper ved stor ulykke, ett løp ved mindre ulykke) med aktuelle objekter (eks Rødt stoppsignal, bom,er, skilter o.l), Styring av belysning (Fullt lys på i stngte løp), Ledelys på i stengte løp funksjonalitet: Aktivert fra VTS/NS 3. Planstyring 3.1. Innhold, Omfang avklares i hvert enkelt prosjekt. (Brannplan,er, Nødsteng for hvert løp, Arbeidsvarslingsplan,er, Feltstengningsplan,er, Hastighetsreguleringsplan,er, 2- vegs trafikk i ett løp, Omkjøringsplaner med flere) 3.2. funksjonalitet: Aktuelle objekter/planer aktiveres fra VTS, objekter styres i riktig rekkefølge i forhold til regulering. 4. Styring av enkeltobjekter: I henhold til Prosessgrensesnittet. 5. Overgang mellom signalplaner: Alle overganger mellom signalplaner skal ikke medføre usikker tilstand. Styring av enkelt objekter skal forrigles til sikker tilstand. 6. Enkeltstyring av objekter ved planstyring. Objekter som er enkelt styrt under planstyring skal forbli i sin tilstand når objektet tas ut fra «Styrt fra VTS». Eksempel: Stenge plan aktivert (bom nede, skilter, vifter, ol) aktivert, bom kjørt/styrt opp fra VTS/NS, Bom settes i Auto og forblir i sin posisjon oppe til ny plan aktiveres. Objekter som er styrt fra VTS/NS og manuelt ute skal ikke bli påvirket av planstyring. 10

11 Bruk av retninger/stedsnavn. Retninger. Prinsippet for tunneler E 18: Kristiansand (sør), Oslo (nord), For E 39: Kristiansand (sør), Stavanger (nord), Tunneler som ligger øst/vest på øvrige veger: XX (øst), YY (vest), ellers XX (sør), YY (nord) Stedsnavn Primært skal fjernnavn brukes. Skjermbilder skal normalt orienteres med nord og vest på venstre side av PC skjerm. Retningen for orientering av skjermbilder snur ved Arendal. Tunneler syd for Arendal orienteres skjermbildet slik at skjermbildet orineters med vest på høyre side av PC skjerm. E 134 Vest for Drammen venstre. Viktig at orienteringen av skjermbilder avklares mot VTS. Retningsbeskrivelse Fra, Mot, Til, Nord, Sør, Vest, Øst osv. skal ikke brukes på oversiktsbilder. Her skal det kun brukes stedsnavn (fjernnavn xx) ved inn og utkjøring. Kommandoord: Eks: Blåseretning: Mot xx Blåseretning Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Blåseretning Rampe Fra Hovedløp/Stedsnavn Mot xx Steng Retning mot xx Steng begge retninger Steng Rampe mot xx Steng Rampe Fra xx Mot Hovedløp/Stedsnavn Følgende tegninger (Husk at disse kan være orientert annerledes enn det HMI bildene skal orienteres) vil hjelpe til å lokalisere diverse installasjoner samt hjelpe til med å utforme HMI bildene: L-tegninger (Skiltplaner) B-Tegninger (Ferdigvegs tegninger) Signallister Topologi SRO Oversikt SRO fordelinger Nødstyrepanel HMI VTS Det skal leveres skjermbilder av NS panelet på HMI som er så like som mulig utformingen i NS. Skjermbildet skal kun vise den status som indikeringene til NS har. Samkjøring HMI og NS Funksjonene til NS finnes også i HMI. Normalt vil det befinne seg et NS på hver side av en tunnel. Disse panelene skal vise lik status og skal ha samme kommandonivå. Det vil si at kommando status skal være lik det panelet som sist ble betjent. Det som vises i NS skal gjenspeiles i HMI. HMI og NS skal vise utført/utførende kommando uavhengig av hvem som har aktivert kommandoen. 11

12 Eksempel på oversiktsbilder, underliggende bilder, symboler og funksjoner. For underliggende bilder, se vedlegg 2, Underliggende bilder, Kartmeny Eksempel bilde Hovedmeny Vest Agder. 12

13 Eksempel oversiktsbilde: Topp-/Bunntekst Eksempel: 13

14 Skrolling Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å etablere skroll funksjon som muliggjør skrolling gjennom flere prosjekt langs vegruten. Innhold og funksjonalitet må avklares nærmere med VTS. Eksempler kan være: Trafikkregulerende skilt Røde vekselblink Bommer Tekniske rom Utendørs fordelinger Analoge temperatur sensorer LED Fareskilt Nedtrekksmeny for hvert snitt for styring av hastighet Dersom tunnellstyre bildene implementeres i et skroll bilde skal det vurderes nærmere innhold. Eksempel på skrolling: 14

15 Eksempel bilde Styring trafikk: 15

16 Valg muligheter og filter regler for nedtrekksmenyene fremkommer av egen trafikkplan beskrivelse. 16

17 Kommunikasjonsbilde Alle objekter som har IP adresse skal vises i kommunikasjonsbilde,er. Antall og fordeling må avklares for hvert prosjekt. Alle forbindelser, ring og stjerne, tegnes på bildet. Nodens navn/plassering og IP adresse skal fremgå over node. Ved normalstatus vises noden i grønn farge. Ved feil/alarm på node markeres denne i rødt. Eksempel kommunikasjonsbilde: Feil som skal varsles/markeres er minimum: Feil på node Brudd på fiberring Kommunikasjonsfeil mot node Feil på port 17

18 Eksempel Alarmoversikt (Inneholder feil i beskrivende tekst): 18