PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: , Telefax:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02"

Transkript

1 PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: , Telefax: BESTANDIGE BETONGKAIER DEL 1: Anbefalte kravspesifikasjoner for nye havnekonstruksjoner i betong 3. Utgave 2009

2 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 2 av 26 FORORD TIL FØRSTE UTGAVE I april 2002 ble det arrangert et seminar ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU i Trondheim om Bestandighet, drift og vedlikehold av betongkaier. Arrangør var Norsk Havneingeniørforening sammen med Institutt for bygningsmateriallære ved NTNU. Bakgrunnen for dette seminaret var de store drifts- og vedlikeholdsproblemer på betongkaier som havnebransjen har strevd med gjennom mange år. Selv på relativt nye betongkaier langs norskekysten foregår det en relativt hurtig og ukontrollert saltinntrengning fra sjøvann som trenger inn i betongen og forårsaker armeringskorrosjon. Etter noen år blir konstruksjonenes tilstand pga armeringskorrosjon et vanskelig kontrollerbart problem både økonomisk og sikkerhetsmessig. Kostbare reparasjoner av slike betongkaier representerer en stor økonomisk belastning på begrensede drifts- og vedlikeholdsbudsjetter. Seminaret i Trondheim ble arrangert for å diskutere hva som kan gjøres for å oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon i nye havnekonstruksjoner i betong. Som innledere til diskusjon på seminaret var det invitert representanter både fra myndigheter, byggherrer, rådgivende ingeniører, entreprenører og diverse spesialfirmaer innen bransjen. Seminaret ble avsluttet ved at det i regi av Norsk Havneingeniørforening ble nedsatt et teknisk utvalg. Dette utvalget fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til nye kravspesifikasjoner og praktiske retningslinjer for å kunne oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon i nye havnekonstruksjoner i betong. Som et ledd i arbeidet til Teknisk Utvalg ble det i samarbeid med Norsk Betongforening arrangert et kurs i Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner på Kursdagene ved NTNU i januar I løpet av de senere år har det både nasjonalt og internasjonalt vært gjennomført et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid både på levetids- og bestandighetsprosjektering av betongkonstruksjoner, og mye av dette arbeidet har spesielt vært gjennomført for å oppnå en bedre kontroll på saltinntrengning og armeringskorrosjon i betongkonstruksjoner i marine miljø. På bakgrunn av dette har det i løpet av de senere år også blitt gjennomført levetids- og bestandighetsprosjektering av en rekke nye betongkonstruksjoner hvor det har vært stilt spesielle krav til sikkerhet, bestandighet og levealder. Ved å arrangere et kurs i levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner var det et ønske om å få oppsummert en del av de eksisterende erfaringer på området. Dette kunne dermed bidra til å framskaffe et bedre teknisk underlag for prosjektering og utførelse av mer bestandige og funksjonsdyktige betongkonstruksjoner i norske havner. Etter at kurset Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner ble avsluttet i januar 2003, gikk de aller fleste av foreleserne på kurset med på å revidere og oppgradere sine manuskripter slik at det også ble mulig å få utgitt kurskompendiet som en publikasjon i regi av Norsk Betongforening [1]. Samtidig ble Institutt for konstruksjonsteknikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU engasjert til å utarbeide et forslag til praktiske retningslinjer for å kunne gjennomføre en bestandighetsprosjektering og funksjonsbasert kvalitetskontroll av nye havnekonstruksjoner i betong [2]. I løpet av den perioden som Teknisk Utvalg var i arbeid ble det i 2003 introdusert en ny revidert norsk betongstandard med skjerpede krav til betongkonstruksjoners bestandighet [3]. Også denne standarden stiller imidlertid fortsatt bestandighetskrav som bare er basert på noen

3 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 3 av 26 beskrivende minimumskrav til hvorledes betongen skal sammensettes og betongarbeidene utføres. Da slike bestandighetskrav verken er entydige eller lar seg etterpøve og kontrollere i løpet av byggeperioden, blir nye havnekonstruksjoner i betong derfor fortsatt overlevert byggherren uten noen dokumentasjon av at spesifiserte bestandighetskrav er blitt oppnådd. Samtidig viser omfattende erfaringer at svært mange av de bestandighetsproblemer som oppstår etter noen år kan tilbakeføres til mangelfull kvalitetskontroll og problemer i byggeperioden. Det er derfor stadig flere byggherrer som er villig til å investere noe ekstra utover de minimumskrav til bestandighet som er angitt i eksisterende betongstandarder for å oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon. Ved å stille noen tilleggskrav til konstruksjonens bestandighet basert på en bestandighetsprosjektering er det mulig å spesifisere noen bestandighetskrav som både lar seg etterprøve og kontrollere i løpet av byggeperioden. Derved blir det mulig både å få korrigert eventuelle avvik underveis og få dokumentert at den spesifiserte bestandighet blir oppnådd i løpet av byggeperioden. For byggherren bør det være viktig å få en slik dokumentasjon før konstruksjonen formelt blir overtatt. Samtidig bør det også være viktig å få informasjon om hvorledes den nye konstruksjon senere bør driftes og vedlikeholdes i bruksperioden. Dette er bakgrunnen for de kravspesifikasjoner som er anbefalt i det etterfølgende. Det er imidlertid en forutsetning at dette bare skal være noen supplerende kvalitetskrav utover de minimumskrav til bestandighet som er angitt i norske betongstandarder [3-5]. De anbefalte kravspesifikasjoner er videre ment å være retningsgivende både for offentlige og private byggherrer ved bestilling av nye havnekonstruksjoner i betong hvor sikkerhet, bestandighet og levealder er av stor og spesiell viktighet. Det tekniske utvalget som ble nedsatt av Norsk Havneingeniørforening har bestått av følgende medlemmer: - Tore Lundestad, Teknisk sjef, Borg Havn IKS (formann) - Odd E. Gjørv, Professor, Dr.techn., NTNU (sekretær) - Børre Berntsen, Ingeniør, Oslo Havn KF - Tor A. Bjerkli, Havneingeniør, Bergen og Omland Havnevesen - Trygve Isaksen, Sivilingeniør, Norconsult AS - Roar Johansen, Sjefingeniør, Kystdirektoratet - Olav Lahus, Dr.ing., Kystdirektoratet 1) - Vemund Årskog, Sivilingeniør, Høgskolen i Ålesund 1) Utleid til Kystdirektoratet fra Dr.Ing. A. Aas-Jakobsen AS fram til Oslo, 10. desember, 2004 Tore Lundestad Norsk Havneingeniørforening, formann FORORD TIL ANDRE UTGAVE Etter at de foreliggende kravspesifikasjoner og praktiske retningslinjer for en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon ble utarbeidet i 2004, har begge de aktuelle

4 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 4 av 26 dokumenter både vært ute på høring og vært utprøvd på flere nye kommersielle utbygningsprosjekter. Samtidig har det nye prosjekteringsgrunnlaget vært presentert på en rekke nasjonale og internasjonale faglige møter og konferanser. Basert på alle de tilbakemeldinger som er mottatt og de praktiske erfaringer som er hittil er oppnådd, har begge de aktuelle dokumenter nå blitt oppgradert og justert i form av nye reviderte utgaver [6,7]. Fredrikstad, 28. mars, 2007 Tore Lundestad Norsk Havneingeniørforening, formann FORORD TIL TREDJE UTGAVE Etter at Norsk Havneingeniørforenings anbefalinger og praktiske retningslinjer har vært anvendt på enda flere nye utbygningsprosjekter, er også en del av disse erfaringene nå blitt innarbeidet i de tredje reviderte utgaver både av foreliggende kravspesifikasjoner og praktiske retningslinjer [8]. Samtidig er alle erfaringene nå også oppsummert og publisert i form av en mer detaljert publikasjon for det internasjonale fagmiljø [9]. For alle de utbygningsprosjektene hvor våre anbefalinger har vært anvendt har det vist seg at den gjennomførte bestandighetsprosjektering med den etterfølgende, funksjonsbaserte kvalitetskontroll av alle betongarbeider har vært av avgjørende betydning for å oppnå en bedre og mer kontrollert byggverkskvalitet. Den økte fokus på kvalitetskontroll og dokumentasjon av oppnådd bestandighet og byggverkskvalitet har også i seg selv vist seg å ha en høyst positiv effekt på kvaliteten av de utførte betongarbeider. Da mange av de bestandighetsproblemer som ofte oppstår etter noen år kan tilbakeføres til mangelfull kvalitetskontroll og problemer i byggeperioden, har det vært meget viktig for byggherren å få en best mulig dokumentasjon av at spesifiserte bestandighetskrav er blitt oppfylt før den aktuelle konstruksjon formelt er blitt overtatt fra entreprenøren. Til slutt vil vi få takke både Oslo Havn KF og Tjuvholmen KS for at vi har fått lov til å publisere resultater og erfaringer fra den gjennomførte bestandighetsprosjektering med den etterfølgende kvalitetskontroll av alle betongarbeider på noen av deres nye utbygningsprosjekter i Oslo havneområde. Oslo, 15. april, 2009 Tore Lundestad/Roar Johansen PIANC Norge/ Norsk Havneingeniørforening

5 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 5 av 26 SAMMENDRAG Langs norskekysten finnes flere hundre store og små havner, og det eksisterer mer en havnekonstruksjoner i form av ulike typer kaier, hvorav mesteparten er laget i betong. Våre havnekonstruksjoner utgjør derfor en meget betydelig og viktig del av norsk maritim infrastruktur. Selv om både prosjektering og produksjon av betongkaier er blitt betydelig forbedret i løpet av de senere år, foregår det fortsatt en lite oversiktlig og ukontrollert saltinntrengning med etterfølgende armeringskorrosjon på relativt nye betongkonstruksjoner langs norskekysten. For å oppnå en økt og mer kontrollert bestandighet, blir det i det foreliggende dokument anbefalt å gjennomføre en bestandighetsprosjektering. Basert på en slik prosjektering blir det anbefalt å stille noen supplerende kravspesifikasjoner utover de minimumskrav til bestandighet som er angitt i eksisterende norske betongstandarder (Del 1). For alle betongkonstruksjoner vil både oppnådd byggverkskvalitet og aktuelle miljøbelastninger alltid vise store variasjoner. I utsatte miljø vil enhver svakhet i konstruksjonen utvikle bestandighetsproblemer uavhengig av hva slags spesifikasjoner og delmaterialer som har vært anvendt. For bedre å kunne ta hensyn til alle disse variasjoner er det foreslåtte prosjekteringsgrunnlag derfor basert på sannsynlighetsanalyser. Omfattende erfaringer viser at svært mange av de bestandighetsproblemer som ofte oppstår etter noen år også kan tilbakeføres til mangelfull kvalitetskontroll og problemer i byggeperioden. Det er derfor også anbefalt at det gjennomføres en funksjonsbasert kvalitetskontroll av alle betongarbeider som både gjør det mulig å få korrigert eventuelle avvik undervegs og samtidig få dokumentert at de spesifiserte bestandighetskrav blir oppnådd i løpet av byggeperioden. I forbindelse med prosjektering av nye betongkonstruksjoner i utsatte miljø er det heller ikke vanlig praksis å gi byggherren noen informasjon og anbefalinger om hvorledes konstruksjonene senere bør driftes og vedlikeholdes. Etter en del år blir derfor mange byggherrer ofte sittende igjen med til dels alvorlige drifts- og vedlikeholdsproblemer. En langt framskredet armeringskorrosjon representerer ikke bare en stor økonomisk belastning men etter hvert også en stor og vanskelig kontrollerbar sikkerhetsrisiko. Det er derfor også anbefalt noen generelle retningslinjer som gjør det mulig å gi byggherren en drifts- og vedlikeholdsplan for hvorledes den ferdige konstruksjon senere bør driftes og vedlikeholdes i bruksperioden. De anbefalte kravspesifikasjoner vil gi nye havnekonstruksjoner i betong en vesentlig bedre sikkerhet mot armeringskorrosjon enn hva som tidligere har vært teknisk og økonomisk mulig. Det tekniske grunnlaget for å kunne tilfredsstille de anbefalte kravspesifikasjoner foreligger som praktiske retningslinjer i et eget dokument (Del 2). Da havnens primæroppgave er å sørge for trygge og gode liggeplasser for skip samt en effektiv omlasting av varer, vil ikke havneadministrasjonen nødvendigvis ha noen spesiell byggeteknisk kompetanse. Det er derfor meget viktig at havnevesenet eller andre kaieiere ivaretar sin byggherrefunksjon på en mest mulig profesjonell måte. Det er imidlertid stadig flere byggherrer som villig til å investere noe ekstra for å oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon utover det som er angitt som minimumskrav i norske standarder. Omfattende erfaringer viser at dette både er en god investering og forvaltning på sikt. Det er dette som er bakgrunnen for at PIANC Norge/Norsk Havneingeniørforening i dette dokument har framlagt de anbefalte kravspesifikasjoner for å oppnå mer bestandige betongkaier i norske havner. Dette bør være spesielt viktig for nye havnekonstruksjoner hvor sikkerhet, bestandighet og levealder er av stor betydning.

6 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 6 av 26 1 INNLEDNING Selv om både prosjektering og produksjon av betongkaier langs norskekysten er blitt betydelig forbedret i løpet av de senere år, viser det seg at det fortsatt foregår en ukontrollert saltinntrengning med etterfølgende armeringskorrosjon på relativt nye havnekonstruksjoner i betong [1,8-10]. Selv om Turistskipskaia (figur 1) i Trondheim i 1993 både var prosjektert og utført etter de bestandighetskrav som var angitt i gjeldende norske betongstandarder [12,13], ble det her påvist armeringskorrosjon allerede etter en driftsperiode på ca. 8 år. Det samme ble observert for havnekonstruksjonene på Tjeldbergodden som ble bygget i perioden [11,14]. Figur 1. For Turistskipskaia (1993) i Trondheim ble det observert en høy saltinntrengning og armeringskorrosjon i løpet av en driftsperiode på ca. 8 år [10]. For betongkonstruksjoner i marine miljø er det flere typer nedbrytningsprosesser så som både frostnedbrytning og alkaliereaksjoner som også kan skape bestandighetsproblemer. For nye betongkonstruksjoner er slike nedbrytningsprosesser mye enklere å forebygge ved å følge eksisterende forskrifter og prosedyrer. Det er derfor ikke nedbrytning av selve betongen som er den største utfordringen men en ukontrollert saltinntrengning med etterfølgende armeringskorrosjon. For betongkonstruksjoner i saltholdige miljø er det kloridbasert armeringskorrosjon som representerer det store problemet for drift og vedlikehold. Et dekke av armert betong i en åpen havnekonstruksjon blir ofte ekstremt eksponert for saltpåkjenning og dermed utsatt for armeringskorrosjon (figur 2 og 3). Erfaringene viser at en høy saltinntrengning kan forekomme allerede under byggeperioden før betongen har rukket å oppnå en tilstrekkelig herdning og tetthet. Således ble det påvist en høy saltinntrengning i betongen allerede i byggeperioden for Nye Filipstadkaia (2002) i Oslo [15]. En slik tidlig saltinntrengning kan forekomme ved spesielt høye vannstander under byggeperioden, eller når betongarbeidene utføres under røffe og kalde værforhold som vi normalt har langs norskekysten i store deler av året. Dårlige herdeforhold i vinterhalvåret gjør betongen også vesentlig mer sårbar for saltinntrengning enn i sommerhalvåret.

7 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 7 av 26 Figur 2. Turistskipskaia (1993) i Trondheim i dårlig vær. Figur 3. Havnekonstruksjoner blir ofte eksponert for ekstra høye vannstander.

8 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 8 av 26 Figur 4. For Nye Filipstadkaia i Oslo (2002) ble det observert en høy saltinntrengning i betongen allerede under byggeperioden [15]. For mange havnekonstruksjoner i betong vil det i en driftsfase ofte ikke bli gjort noe før det har utviklet seg et til dels avansert stadium av synlige korrosjonsskader (figur 5). Reparasjoner på et slikt stadium vil da både være teknisk kompliserte og uforholdsmessig kostbare i forhold til å gjennomføre en regelmessig tilstandskontroll og forebyggende vedlikehold. For mange konstruksjoner representerer en langt framskredet armeringskorrosjon ikke bare en stor økonomisk belastning men også en stor og vanskelig kontrollerbar sikkerhetsrisiko. Det er byggherren selv som sitter med det sikkerhetsmessige ansvaret, og det er ingen offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for ettersyn og godkjenning av slike konstruksjoner. Figur 5. Betongkai med redusert lastkapasitet og sikkerhet på grunn av armeringskorrosjon [16].

9 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 9 av 26 I løpet av de siste 30 år har det vært gjennomført en rekke omfattende feltundersøkelser både på betongkaier og betongbruer langs norskekysten, og disse har alle vist at saltinntrengning og armeringskorrosjon representerer et stort og alvorlig problem for slike konstruksjoners sikkerhet og økonomi [9]. I løpet av de siste 30 år har norske betongstandarder derfor blitt revidert en rekke ganger slik at både prosjektering og produksjon av nye betongkaier etter hvert er blitt bedre. På tross av dette har omfattende feltundersøkelser i ettertid vist at det fortsatt har foregått en ukontrollert saltinntrengning med etterfølgende armeringskorrosjon i løpet av relativt få år. Da det i 2003 kom enda noen nye reviderte betongstandarder med strengere krav til bestandighet av betongkonstruksjoner i marine miljø [3-5], var disse nye bestandighetskravene ikke noe vesentlig strengere eller forskjellig fra det som ble anbefalt og spesifisert for de første betongplattformene i Nordsjøen i begynnelsen i 1970-årene [17-19]. For disse betongplattformene ble det imidlertid bare spesifisert en levealder på år, og for flere av disse konstruksjonene har det senere blitt påvist en til dels høy saltinntrengning (figur 6). For enkelte av disse konstruksjonene har dette også medført armeringskorrosjon og til dels meget kostbare reparasjoner [21]. For flere av betongkonstruksjonene i Nordsjøen har det senere også blitt aktuelt å forlenge den opprinnelig spesifiserte levealder, og for disse konstruksjonene har det derfor blitt gjennomført ekstra og kostbare beskyttelsestiltak for å bremse hastigheten av den videre kloridinntrengning. 0,35 Kloridkonsentrasjon Chloride concentration (% (% Cl av as betongvekt) weight of concrete) 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 elevation: Nivå +14, m m elevation: Nivå + 7, m m elevation: Nivå -11, m m Distance Avstand fra from eksponert the exposed overflate surface (mm) (mm) Figur 6. Observert kloridinntrengning i Brent B Plattformen (1975) etter ca. 20 års eksponering [20]. For alle betongplattformene i Nordsjøen ble det gjennomført en mer omfattende kvalitetskontroll av alle betongarbeider enn det som ellers er vanlig for landbaserte konstruksjoner. På tross av dette kan mesteparten av de bestandighetsproblemene som er observert i ettertid tilbakeføres til mangelfull kvalitetskontroll og problemer i byggeperioden [22]. Også for disse konstruksjonene var bestandighetskravene bare basert på noen beskrivende minimumskrav til hvorledes betongen skulle sammensettes og betongarbeidene utføres. Da slike bestandighetskrav verken er entydige eller lar seg etterprøve og kontrollere, ble også disse konstruksjonene overlevert byggherren uten noen dokumentasjon av at de

10 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 10 av 26 spesifiserte bestandighetskrav var blitt oppnådd i løpet av byggeperioden. Erfaringene fra Nordsjøen bare bekrefter de generelle og omfattende erfaringer som finnes med alle betongkonstruksjoner i utsatte miljø. Det har derfor lenge vært behov for å spesifisere noen bestandighetskrav som både lar seg etterprøve og kontrollere i løpet av byggeperioden. I det etterfølgende er det anbefalt noen kravspesifikasjoner som gjør det mulig å etterprøve og kontrollere de spesifiserte bestandighetskrav. Derved blir det også mulig å få korrigert eventuelle avvik i løpet av byggeperioden og samtidig framskaffe en dokumentasjon på at de spesifiserte bestandighetskrav blir oppfylt før konstruksjonen formelt blir overlevert byggherren. Selv om heller ikke de kravspesifikasjoner som her er anbefalt gjør det mulig å gi noen garantert bestandighet og levealder, vil disse kravspesifikasjoner gi nye havnekonstruksjoner i betong en vesentlig bedre og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon enn hva som hittil har vært teknisk og økonomisk mulig. For alle betongkonstruksjoner vil både oppnådd byggverkskvalitet og aktuelle miljøbelastninger alltid vise store variasjoner og spredning. Derfor er det overordnede bestandighetskrav i det etterfølgende basert på at sannsynligheten for armeringskorrosjon ikke skal overskride en gitt verdi i løpet av en spesifisert bruksperiode. Det er samtidig forutsatt at alle de kravspesifikasjoner som er anbefalt i det etterfølgende bare skal være noen supplerende kravspesifikasjoner utover de minimumskrav til bestandighet som er angitt i eksisterende betongstandarder. 2 KRAVSPESIFIKASJONER i) Sannsynlighet for armeringskorrosjon Som et overordnet kvalitetskrav til bestandigheten av nye havnekonstruksjoner i betong skal det spesifiseres en bruksperiode på minst 100 år før sannsynligheten for armeringskorrosjon vil overskride en øvre grense på 10 %. Basert på det prosjekteringsgrunnlaget som er beskrevet i de praktiske retningslinjer for bestandighetsprosjektering er det mulig å spesifisere en kombinasjon av betongkvalitet og betongoverdekning som vil kunne gi en bruksperiode på opptil 150 år med den spesifiserte sikkerhet mot armeringskorrosjon [8]. Å angi en sannsynlighet for armeringskorrosjon utover en slik bruksperiode er verken gyldig eller relevant basert på det eksisterende teoretiske grunnlag. For spesifiserte bruksperioder på mer enn 150 år må bestandigheten derfor ytterligere sikres med ekstra strategier og beskyttelsestiltak. Å spesifisere en øvre sannsynlighet på 10 % for påbegynt skadeutvikling er imidlertid i overensstemmelse med norsk standard for pålitelighet av konstruksjoner [23]. I det eksisterende prosjekteringsgrunnlag skal kravet til betongkvalitet baseres på betongens motstandsevne mot kloridinntrengning (kloriddiffusivitet). Betongens kloriddiffusivitet er en meget viktig materialegenskap som gjenspeiler betongens evne til å holde kloridene ute i et fuktig, kloridholdig miljø. Betongens kloriddiffusivitet som kan være høyst forskjellig for forskjellige typer betong som alle oppfyller det samme krav til betongens masseforhold, er en materialegenskap som både lar seg etterprøve og kontrollere i løpet av byggeperioden [8]. Selv om betongens kloriddiffusivitet kan bestemmes etter flere forskjellige

11 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 11 av 26 prøvningsmetoder, er dette prosjekteringsgrunnlaget basert på den såkalte RCM-metoden [24]. For den aktuelle konstruksjon blir det derfor de oppnådde kontrollverdier for kloriddiffusivitet og betongoverdekning i løpet av byggeperioden som blir avgjørende for å få dokumentert samsvar med det spesifiserte kvalitetskrav til konstruksjonens bestandighet. ii) Ekstra strategier og beskyttelsestiltak Hvis det ikke er mulig å oppnå den spesifiserte bruksperiode slik som definert ovenfor, eller hvis det skulle være ønskelig å spesifisere en bruksperiode på mer enn 150 år, skal det anvendes ekstra strategier og beskyttelsestiltak. I en tidlig prosjekteringsfase kan det noen ganger vise seg å være vanskelig å oppnå den spesifiserte bruksperiode basert på lokale forhold og tilgjengelighet av aktuelle betongkvaliteter. For enkelte konstruksjoner kan det også være aktuelt å spesifisere en bruksperiode utover 150 år eller det kan være aktuelt å sikre konstruksjonen mot en tidlig sjøvannseksponering. For alle slike tilfeller er det flere ekstra strategier og beskyttelsestiltak som kan benyttes [8]. Å erstatte en del av det vanlige armeringsstålet med rustfri armering i de mest utsatte deler av konstruksjonen har vist seg både å være et meget enkelt, sikkert og robust alternativ. En delvis erstatning av armeringsstålet med ikke-metalliske fiberkompositter kan også være aktuelt hvis slike materialer er tilgjengelig. Vanlig armeringsstål kan også fortsatt brukes men da i kombinasjon med katodisk forebygging eller forberedelse til en slik beskyttelse. Når en katodisk forebygging skal igangsettes før de første kloridene har rukket å komme inn til armeringsstålet og igangsatt en armeringskorrosjon, krever dette imidlertid en meget nøye overvåkning av inntrengningshastigheten for klorider. En slik overvåkning representerer derfor en stor utfordring for byggherren i konstruksjonens driftsfase. Det kan også være aktuelt bare å bremse inntrengningshastigheten av klorider enten ved å gjøre betongen mer vannavstøtende ved bruk av spesielle tilsetningsstoffer til den ferske betongen eller ved å påføre konstruksjonen en overflatebeskyttelse som enten kan være en vannavstøtende overflateimpregnering eller et belegg. En overflatebeskyttelse av betongen vil også kreve et visst omfang av vedlikehold i driftsfasen. Hvis en slik overflatebeskyttelse blir påført allerede i en tidlig fase umiddelbart etter at forskallingen er fjernet, vil det samtidig være mulig å oppnå en bedre inntrengning av overflateimpregneringen eller eventuelt en bedre heft mot underlaget for belegget. Dermed blir det også mulig å oppnå en ekstra sikkerhet mot tidlig saltinntrengning før betongen har rukket å oppnå en tilstrekkelig modenhet og tetthet. iii) Oppnådd byggverkskvalitet I løpet av byggeperioden skal det gjennomføres en funksjonsbasert kvalitetskontroll av alle betongarbeider som gjør det mulig å få dokumentert samsvar med den spesifiserte bestandighet. I tillegg skal det framskaffes en dokumentasjon av både oppnådd bestandighet på byggeplass og konstruksjonens potensielle bestandighet. Omfattende erfaringer viser at mange av de bestandighetsproblemer som ofte oppstår etter noen år kan tilbakeføres til mangelfull kvalitetskontroll og problemer i byggeperioden. Derfor er det viktig å få gjennomført en funksjonsbasert kvalitetskontroll av alle betongarbeider for å framskaffe en dokumentasjon på at spesifiserte kvalitetskrav til konstruksjonens bestandighet blir oppnådd i løpet av byggeperioden. I praksis omfatter dette en fortløpende

12 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 12 av 26 kvalitetskontroll både av betongens kloriddiffusivitet og oppnådde betongoverdekninger slik som beskrevet i de praktiske retningslinjer [8]. Da oppnådd bestandighet basert på kontroll av små laboratorieprøver etter 28 døgn kan være nokså forskjellig fra oppnådd bestandighet i konstruksjon, skal det også framskaffes en tilleggsdokumentasjon av oppnådd bestandighet på byggeplass [8]. Både spesifisert bestandighet basert på små laboratorieprøver etter 28 døgn og oppnådd bestandighet på byggeplass i løpet av byggeperioden er imidlertid basert på en ufullstendig herdning og utvikling av betongens kloriddiffusivitet. Det skal derfor også framskaffes en tilleggsdokumentasjon av konstruksjonens potensielle bestandighet basert på en mer fullstendig herdning slik som også beskrevet i de praktiske retningslinjer [8]. iv) Tilstandskontroll og forebyggende vedlikehold Som en del av bestandighetsprosjekteringen skal det utarbeides en detaljert drifts- og vedlikeholdsplan for hvorledes den virkelige kloridinntrengning i konstruksjonens bruksperiode både skal registreres og kontrolleres. Selv om de strengeste krav til konstruksjonens bestandighet både blir spesifisert og oppnådd i løpet av byggeperioden, viser all erfaring at det under de miljø- og klimaforhold som vi har langs norskekysten alltid vil forekomme en viss kloridinntrengning i konstruksjonens bruksperiode og kanskje allerede i løpet av konstruksjonens byggeperiode. Hastigheten av den aktuelle kloridinntrengning kan imidlertid variere fra konstruksjon til konstruksjon. I praksis er det derfor bare en regelmessig kontroll og overvåkning av den virkelige kloridinntrengning i konstruksjons bruksperiode kombinert med effektive beskyttelsestiltak som kan gi konstruksjonen en mer kontrollert bestandighet og levealder. Det er derfor også en viktig del av bestandighetsprosjekteringen at det allerede i en tidlig prosjekteringsfase utarbeides en drifts- og vedlikeholdsplan. En slik plan skal beskrive hvorledes den virkelige saltinntrengning i konstruksjonen både skal registreres og kontrolleres [8]. 3 BYGGHERRENS ROLLE I Norge er det ca. 100 kommuner som har eget havnestyre, og av disse har 57 et organisert havnevesen. Langs norskekysten finnes det flere hundre store og små havner, og det eksisterer mer en havnekonstruksjoner i form av ulike typer kaier, hvorav mesteparten er laget i betong. Våre havnekonstruksjoner utgjør derfor en meget betydelig og viktig del av norsk maritim infrastruktur. De 57 organiserte havnene i Norge har for tiden til sammen ca. 680 ansatte, dvs. gjennomsnittlig 12 ansatte pr. havn. Trekker vi ut de 10 største havnene, sitter vi igjen med 47 havner og ca. 250 ansatte, dvs. gjennomsnittlig fem ansatte pr. havn. Med andre ord er norske havner med enkelte unntak ikke bemannet til å sitte med noen spesiell byggeteknisk kompetanse. Det er imidlertid meget viktig at havnen ivaretar sin byggherrefunksjon på en mest mulig profesjonell måte. Det er byggherren som er ansvarlig for selve anskaffelsen, og svært ofte viser det seg at selve anskaffelsesprosessen er mye viktigere en det man tror. For offentlige anskaffelser må byggherren være klar over at det finnes en forskrift som begrenser byggherrens mulighet til å fravike eksisterende norske standarder som er tilpasset europeiske tekniske spesifikasjoner i form av såkalte NS-EN dokumenter [25]. Byggherren kan likevel stille noen tilleggskrav for den aktuelle konstruksjon utover de minimumskrav som er angitt norske standarder så lenge

13 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 13 av 26 disse kravene ikke diskriminerer tilbyderne i anskaffelsessammenheng. Det er imidlertid viktig å skille mellom avvik fra standardens krav og krav som kommer i tillegg til standardens krav. Det å fravike norske standarder som er tilpasset europeiske tekniske spesifikasjoner er imidlertid bare et problem så lenge byggherren stiller det samme funksjonelle ytelses- eller funksjonskrav som betongstandarden er ment å dekke. Når norske betongstandarder bare er ment å dekke en bruksperiode på opptil 100 år, kan derfor også offentlige byggherrer stille strengere bestandighetskrav hvor den spesifiserte bruksperiode er ment å dekke en periode på minst 100 år. Valg av strategi for anskaffelsesform så som bruk av anbud eller tilbud, åpen eller lukket, i eller utenfor EØS, er også ofte svært avgjørende for det produktet man ønsker å anskaffe. Uten å ha nødvendig teknisk kompetanse vil imidlertid noen overordnede funksjonskrav gjøre selve anskaffelsesprosessen mye enklere. Ved bestilling av en ny havnekonstruksjon i betong vil derfor noen enkle funksjonskrav til konstruksjonens bestandighet og driftssikkerhet både gjøre det enklere å bestille og få vurdert sluttkvaliteten av det produkt som blir mottatt. For en byggherre bør det imidlertid være viktig å kreve en dokumentasjon på at den spesifiserte bestandighet er blitt oppfylt før konstruksjonen formelt blir overtatt. Samtidig bør det være viktig for byggherren å kreve en drifts- og vedlikeholdsplan som viser hvorledes den nye konstruksjon senere bør driftes og vedlikeholdes i bruksperioden. Ved prosjektering av nye konstruksjoner blir også miljøaspektet stadig viktigere. Allerede i utgangspunktet bør det derfor være viktig å investere noe ekstra for å oppnå en økt sikkerhet mot armeringskorrosjon i forhold til å bruke store ekstraressurser til vedlikehold og reparasjoner på et senere stadium. Dette vil ikke bare gi en større økonomisk gevinst over tid men også representere en bedre miljø- og ressursforvaltning [9]. I utgangspunktet er det relativt små ekstraressurser som kreves for å oppnå en økt sikkerhet mot armeringskorrosjon sammenlignet med den ressursbruk som ellers er nødvendig for å gjenopprette sikkerhet og funksjonsdyktighet av konstruksjonen på et senere stadium. Både for offentlige og private byggherrer blir derfor hovedoppgaven primært å definere hva som skal bygges, for eksempel en ny kaikonstruksjon med gitt lengde kaifront og vanndybde i tillegg til visse bruksfunksjoner. Samtidig bør det være viktig å spesifisere en gitt bruksperiode som har en tilstrekkelig sikkerhet mot armeringskorrosjon. Når byggeperioden er over, bør det også være viktig å forlange en dokumentasjon på at den spesifiserte bestandighet er blitt oppnådd og at det samtidig foreligger en drifts- og vedlikeholdsplan som viser hvorledes konstruksjonen senere bør driftes og vedlikeholdes. Utover slike hovedkrav, vil det være konsulenten som bistår og ivaretar byggherrens interesser i løpet av den videre byggeprosess og som sørger for at byggherrens kravspesifikasjoner blir oppnådd i løpet av byggeperioden. 4 KONSULENTENS ROLLE Som kjent stiller Plan- og bygningsloven (PBL) krav til alle aktørene i byggeprosessen fra byggherre (tiltakshaver) til entreprenør og kontrollerende instans. Selv om enkelte byggherrer selv sitter med byggeteknisk kompetanse, har få personer i havnene ansvarsrett etter PBL og er uansett nødt til å bruke en konsulent med ansvarsrett som sin representant. Konsulenten blir derfor en nøkkelperson som også må ha den kompetanse som en offentlig byggherre skal besitte for å kunne gjennomføre hele anskaffelsesprosessen. Det hviler derfor et betydelig ansvar på konsulenten når vedkommende påtar seg en slik oppgave. Prosjektering av havnekonstruksjoner i betong er et spesialfelt hvor relativ få konsulenter sitter inne med bred

14 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 14 av 26 og lang erfaring. Hvis byggherren skal ha en tilstrekkelig sikkerhet for at det blir valgt en best mulig teknisk og økonomisk løsning for et nytt utbygningsprosjekt, må byggherren være nøye i sitt valg av konsulent og kreve at vedkommende konsulent har inngående kompetanse og erfaring innenfor fagfeltet. For å oppnå en økt sikkerhet mot armeringskorrosjon utover de minimumskrav til bestandighet som er angitt i eksisterende betongstandarder, er det viktig for byggherren å kreve at konsulenten har tilstrekkelig erfaring og kompetanse på bestandighetsprosjektering av betongkonstruksjoner. Hvis konsulenten skal kunne bistå byggherren med tekniske tjenester utover standardens minimumskrav til bestandighet, må byggherren også være villig til betale noe ekstra for dette. Omfattende erfaringer viser imidlertid at en ekstra investering for å oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon både er en meget god investering og byggherreforvaltning på sikt [1,9]. Da både konstruksjonens viktighet og forholdene i den enkelte havn vil kunne variere svært mye fra ett utbygningsprosjekt til et annet, bør konsulenten kunne gjennomføre en bestandighetsprosjektering som er tilpasset det enkelte prosjekt. Det er først da det blir mulig for konsulenten å kunne framlegge for byggherren alternative tekniske og økonomiske konsekvenser ved valg av alternative strategier og tekniske løsninger. Det er først da det også blir mulig å kunne tilby byggherren en dokumentasjon på at den spesifiserte bestandighet blir oppnådd i løpet av byggeperioden og at det til slutt foreligger en drifts- og vedlikeholdsplan som angir hvorledes konstruksjonen senere bør driftes og vedlikeholdes. 5 ENTREPRENØRENS ROLLE Kravene til entreprenørens kvalifikasjoner settes gjennom anskaffelsen og kan langt på vei styres av byggherre og konsulent. Det er viktig å sette krav til erfaring fra tidligere bygging av tilsvarende konstruksjoner. Enhver type av konstruksjoner har sin særegenhet som krever spesiell kompetanse. Som regel skal imidlertid entreprenøren bare utføre det som blir definert og spesifisert av konsulenten. Etter gjeldende standarder og vanlig byggepraksis blir kravet til en betongkonstruksjons bestandighet bare spesifisert på basis av hvorledes betongen skal sammensettes og betongarbeidene utføres. For at byggherren skal kunne motta en dokumentasjon på at den spesifiserte bestandighet blir oppnådd i løpet av byggeperioden, må konsulenten imidlertid foreskrive at det blir gjennomført en funksjonsbasert kvalitetskontroll av alle betongarbeider slik som beskrevet i de praktiske retningslinjer [8]. For å sikre at en slik supplerende kvalitetskontroll blir gjennomført utover den kvalitetskontroll som kreves i norske betongstandarder, må entreprenøren samtidig innarbeide de nødvendige tilleggsprosedyrer og rutiner for dette i sitt interne system for kvalitetssikring og kvalitetskontroll. 6 PRAKTISKE ANVENDELSER 6.1 Generelt I løpet av de senere år har det skjedd en meget hurtig internasjonal utvikling på levetids- og bestandighetsprosjektering av betongkonstruksjoner i utsatte miljø [9,26-28]. Også her i Norge har det vært gjennomført bestandighetsprosjektering av flere nye betongkonstruksjoner hvor sikkerhet, bestandighet og levealder har vært av stor og spesiell viktighet. I begynnelsen

15 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 15 av 26 var dette bare basert på retningslinjer og resultater fra det europeiske forskningsprosjektet DuraCrete [26], men etter hvert som det ble oppnådd praktiske erfaringer med en slik prosjektering, ble prosjekteringsgrunnlaget forenklet og videreutviklet til et mer brukervennlig og praktisk opplegg slik det nå foreligger som anbefalinger og praktiske retningslinjer fra PIANC Norge/Norsk Havneingeniørforening [8]. I det etterfølgende er det gitt noen typiske resultater og erfaringer fra anvendelser av det aktuelle prosjekteringsgrunnlag med etterfølgende kvalitetskontroll på noen aktuelle utbygningsprosjekter i Oslo havneområde. Ett av disse utbygningsprosjektene var det første utbygningstrinnet av den nye Containerterminal Sjursøya, mens de andre konstruksjonene utgjør deler av det nye byutviklingsprosjektet som for tiden er under utførelse på Nye Tjuvholmen. Som et referanseprosjekt er en dokumentasjon av oppnådd byggverkskvalitet for Nye Filipstadkaia i Oslo også kort beskrevet. For denne havnekonstruksjon var bestandigheten bare spesifisert etter gjeldende standardkrav og byggepraksis. 6.2 Nye Filipstadkaia, Oslo (2002) Nye Filipstadkaia i Oslo er en typisk norsk havnekonstruksjon som består av et åpent kaidekke av betong på betongfylte stålrørspeler (figur 4). Konstruksjonen som har en kaifront på 144 m, ble bygget i to byggetrinn og sto ferdig i Da denne konstruksjon ble bygget i en periode før de foreliggende anbefalinger og retningslinjer fra Norsk Havneingeniørforening forelå, ble spesifisert bestandighet her bare basert på eksisterende standardkrav og byggepraksis for en bruksperiode på 100 år. Like etter at de aktuelle byggearbeider ble igangsatt, ønsket byggherren (Oslo Havn KF) at alle betongarbeider skulle kontrolleres etter de samme praktiske retningslinjer som senere skulle danne grunnlaget for de foreliggende anbefalinger og retningslinjer fra Norsk Havneingeniørforening. Selv om det på dette tidspunkt ikke var utviklet noen prosedyrer for en fortløpende kvalitetskontroll av betongens kloriddiffusivitet, ønsket byggherren likevel å få en best mulig dokumentasjon av oppnådd bestandighet og byggverkskvalitet i løpet av byggeperioden. Oppnådd bestandighet For å få et best mulig utgangspunkt for prøvning og vurdering av den anvendte betongkvalitet, ble det i en tidlig fase av betongarbeidene utstøpt et separat uarmert betongelement på byggeplass med krav om at både utforming, utstøpning og etterbehandling skulle være så representativt som mulig for den aktuelle konstruksjon. Dette ble gjort for å skåne den aktuelle konstruksjon for altfor mange uttatte borkjerner. I løpet av byggeperioden ble det likevel tatt ut et visst omfang av borkjerner fra den aktuelle konstruksjon etter forskjellig alder der hvor dette var mulig uten å svekke konstruksjonen. Alle uttatte borkjerner både fra det separat utstøpte betongelement og fra den aktuelle konstruksjon ble umiddelbart etter uttak sendt til laboratorium for å bestemme utviklingen av betongens kloriddiffusivitet under mest mulig realistiske forhold på byggeplass. Fra samme betongleveranse som ble brukt for det utstøpte betongelement ble det også utstøpt en rekke betongprøver som dagen etter ble sendt til laboratorium hvor de ble holdt vannlagret inntil prøvning. Formålet med dette var å bestemme utviklingen av betongens kloriddiffusivitet under mer kontrollerte forhold i laboratorium. I løpet av byggeperioden ble det for hvert støpeavsnitt også gjennomført et visst omfang av kontrollmålinger av oppnådde betongoverdekninger etter at betongen var plassert i forskallingen.

16 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 16 av 26 Basert på en oppnådd kloriddiffusivitet i laboratorium etter 28 døgn og kontrollverdier for oppnådd betongoverdekning, ble det gjennomført en bestandighetsanalyse med resultater som vist i figur 7. Som det framgår av denne figur ble det her oppnådd en bruksperiode på ca. 30 år før sannsynligheten for armeringskorrosjon ville overskride 10 %. 60 Sannsynlighet for korrosjon (%) Driftsperiode (år) Figur 7. Sannsynlighet for armeringskorrosjon i løpet av bruksperioden. Bestandighet på byggeplass For å få dokumentert oppnådd bestandighet på byggeplass ble det gjennomført en ny bestandighetsanalyse basert på oppnådde kontrollverdier for kloriddiffusivitet på byggeplass i løpet av byggeperioden kombinert med oppnådde kontrollverdier for betongoverdekning. Her ble det oppnådd en sannsynlighet for armeringskorrosjon på ca. 80 % etter en bruksperiode på 100 år. Potensiell bestandighet For å få dokumentert konstruksjonens potensielle bestandighet ble det gjennomført enda en ny bestandighetsanalyse basert på oppnådd kloriddiffusivitet i laboratorium etter 180 døgn kombinert med oppnådde kontrollverdier for betongoverdekning. Her ble det oppnådd en sannsynlighet for armeringskorrosjon på ca. 60 % etter en bruksperiode på 100 år. Basert på alle oppnådde sannsynlighetsverdier for armeringskorrosjon indikerer eksisterende erfaringer at det må forventes et relativt høyt framtidig vedlikeholdsnivå for å opprettholde den aktuelle konstruksjons funksjonsdyktighet over en bruksperiode på 100 år. 6.3 Containerterminal Sjursøya, Oslo (2007) I løpet av perioden fra januar 2005 til juni 2007 ble det første utbygningstrinnet av den nye Containerterminal Sjursøya i Oslo gjennomført. Selve kaikonstruksjonen som har en

17 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 17 av 26 kaifront på 650 m, består av et åpent kaidekke av betong på betongfylte stålrørspeler. I en tidlig prosjekteringsfase av denne nye havnekonstruksjon ble det avholdt et møte hos byggherren (Oslo Havn KF) for å diskutere hva som kunne gjøres for å oppnå en best mulig sikkerhet mot en framtidig armeringskorrosjon. Da både sikkerhet, bestandighet og levealder her var av stor og spesiell betydning, var byggherren interessert i å investere noe ekstra for å oppnå en økt og mer kontrollert sikkerhet mot armeringskorrosjon enn det som ellers ville være mulig bare basert på eksisterende betongstandarder og byggepraksis. På dette møtet ønsket byggherren at konstruksjonens bestandighet skulle prosjekteres og sikres etter de anbefalinger og retningslinjer for bestandige betongkaier som da nylig var utgitt av Norsk Havneingeniørforening [2,3]. Som et overordnet kvalitetskrav til konstruksjonens bestandighet ønsket byggherren samtidig at sannsynligheten for armeringskorrosjon ikke skulle overskride 10 % i løpet av en bruksperiode på minst 100 år. Spesifisert bestandighet Basert på det overordnede kvalitetskrav til konstruksjonens bestandighet slik som beskrevet ovenfor ble det gjennomført en innledende bestandighetsanalyse for å kunne spesifisere aktuelle krav til betongkvalitet (kloriddiffusivitet) og betongoverdekning. Denne bestandighetsanalysen viste at en betongkvalitet med en kloriddiffusivitet på D 28 5,0 x m 2 /s i kombinasjon med en nominell betongoverdekning på 90 ± 15 mm ville kunne tilfredsstille det spesifiserte krav til konstruksjonens bestandighet med god margin. Disse verdier for kloriddiffusivitet og betongoverdekning ble derfor spesifisert som aktuelle kvalitetskrav for den videre prosjektering og utbygning. Samsvar med spesifisert bestandighet For å imøtekomme det spesifiserte krav til betongens kloriddiffusivitet, ble det av entreprenøren gjennomført en utprøvning og dokumentasjon av tre forskjellige betongvarianter med et varierende innhold av flygeaske (FA) på 20, 40 og 60 % av vekt portlandsement. Det ble samtidig tilsatt 4 % silikastøv av sementvekt. Basert på resultatene fra dette valgte entreprenøren å bruke betongvarianten med 60 % FA. Selv om denne betongen hadde en noe høyere verdi for kloriddiffusivitet etter 28 døgn i forhold til hva som var spesifisert, viste det seg samtidig at denne betongen ga en meget god videreutvikling av kloriddiffusivitet. Denne betongtypen ble derfor akseptert for bruk i den aktuelle konstruksjon. En dokumentasjon av denne betongens frostbestandighet viste seg også å være tilfredsstillende. For å bestemme utviklingen av betongens kloriddiffusivitet under mest mulig realistiske forhold, ble det i en tidlig fase av alle betongarbeider utstøpt et uarmert betongelement på byggeplass med krav om at både utforming, utstøpning og etterbehandling skulle være så representativt som mulig for den aktuelle konstruksjon. Både fra dette betongelement og fra den aktuelle konstruksjon ble det i løpet av byggeperioden tatt ut en rekke borkjerner. Dette ble gjort for å dokumentere utviklingen av betongens kloriddiffusivitet under mest mulig realistiske forhold på byggeplass. Samtidig som plateelementet ble utstøpt på byggeplass, ble det fra samme betongleveranse også utstøpt en rekke betongprøver som dagen etter ble sendt til laboratorium for å etablere den nødvendige sammenheng mellom betongens kloriddiffusivitet og dens elektriske motstandsevne. Denne kalibreringskurven skulle i neste omgang brukes for den indirekte kvalitetskontroll av spesifisert kloriddiffusivitet basert på elektriske motstandsmålinger på alle betongprøver som ellers ble brukt for kontroll av spesifisert trykkfasthet [8]. I løpet av byggeperioden ble det også for hvert støpeavsnitt gjennomført omfattende kontrollmålinger

18 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 18 av 26 av oppnådde betongoverdekninger. På grunn av tett armering ble alle betongoverdekninger manuelt kontrollert på utstikkende armeringsstål i støpeskjøter (figur 8 og 9). Basert på resultatene fra alle kontrollmålinger ble det gjennomført en ny bestandighetsanalyse for å dokumentere oppnådd bestandighet. Dette viste en oppnådd sannsynlighet for armeringskorrosjon på ca. 5 % etter en bruksperiode på 100 år. Dermed var det spesifiserte kvalitetskrav til konstruksjonens bestandighet blitt oppnådd med god margin. Figur 8. Betongoverdekningen ble kontrollert på utstikkende armeringsstål i støpeskjøter. Figur 9. Betongdekket hadde en meget tett armering. Bestandighet på byggeplass Basert på oppnådde kontrollverdier for kloriddiffusivitet etter ca. ett år på byggeplass og oppnådde kontrollverdier for betongoverdekning ble det gjennomført en ny bestandighetsanalyse for å få dokumentert oppnådd bestandighet på byggeplass. Her ble det oppnådd en sannsynlighet for armeringskorrosjon på 0,6 % etter en bruksperiode på 100 år. Et slikt resultat indikerer at den oppnådde bestandighet på byggeplass i løpet av byggeperioden var meget god. Potensiell bestandighet Basert på oppnådd kloriddiffusivitet i laboratorium i løpet av ca. ett år kombinert med oppnådde kontrollverdier for betongoverdekning ble det gjennomført enda en ny bestandighetsanalyse for å få dokumentert den aktuelle konstruksjons potensielle bestandighet. Her ble det oppnådd en sannsynlighet for armeringskorrosjon på 0,01 % etter en bruksperiode på 100 år. Basert på eksisterende erfaringer indikerer dette at også konstruksjonens potensielle bestandighet var meget god.

19 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 19 av Nye Tjuvholmen, Oslo ( ) I forbindelse med den nye byutvikling som for tiden foregår på Nye Tjuvholmen i Oslo havneområde blir det bygd et stort antall betongkonstruksjoner som blir stående i sjøvann med varierende dybder på opptil ca. 20 m (figur 10). De fleste av disse betongkonstruksjonene som omfatter store parkeringsarealer, består delvis av tykke bunnplater som blir utstøpt på bunn i de mest grunne sjøområder og omgitt av vegger som blir stående eksponert i tidevannssonen og delvis av åpne betongdekker på betongfylte stålrørspeler i de dypere sjøområder. For de dypeste sjøområdene blir det produsert noen prefabrikkerte parkeringshus som først bygges i tørrdokk og deretter bukseres på plass og monteres neddykket slik som vist på figur 11. Figur 10. Oversikt over den nye byutvikling på Nye Tjuvholmen i Oslo havneområde.

20 Bestandige betongkaier Del 1: Anbefalte kravspesifikasjoner Side 20 av 26 Figur 11. Modell som viser ett av de prefabrikkerte parkeringshus som først bygges i tørrdokk og deretter monteres neddykket på Nye Tjuvholmen. I en tidlig prosjekteringsfase ble det også her avholdt et møte hos byggherren (Tjuvholmen KS) for å diskutere hva som kunne gjøres for å oppnå en best mulig sikkerhet mot armeringskorrosjon for alle de aktuelle betongkonstruksjoner. Disse betongkonstruksjonene skulle senere danne grunnlaget for en betydelig bygningsmasse med store investeringer. Også her ønsket byggherren at konstruksjonenes bestandighet skulle prosjekteres og kvalitetssikres etter Norsk Havneingeniørforenings anbefalinger og retningslinjer for nye havnekonstruksjoner i betong. Samtidig ønsket byggherren en bruksperiode for alle de aktuelle betongkonstruksjoner på 300 år. Spesifisert bestandighet Da det eksisterende teoretiske grunnlag for å kunne vurdere sannsynligheten for armeringskorrosjon etter en bruksperiode på 300 år verken er gyldig eller relevant, ble anvendelsen av alle bestandighetsanalyser her begrenset oppad til en bruksperiode på 150 år. En spesifisert bruksperiode utover dette måtte derfor sikres med ekstra strategier og beskyttelsestiltak slik som anbefalt i de foreliggende praktiske retningslinjer [8]. I utgangspunktet var det viktig å få spesifisert en kombinasjon av betongkvalitet og betongoverdekning som ville gi en så lav sannsynlighet for armeringskorrosjon som mulig etter en bruksperiode på 150 år og som heller ikke måtte overskride 10 %. Erfaringsmessig ville en betong basert på slaggsement i kombinasjon med silikastøv kunne gi en meget høy motstandsevne mot saltinntrengning [9,29]. Basert på erfaringer med en slik betong ble det derfor i utgangspunktet valgt en kloriddiffusivitet på D 28 = 2,0 x m 2 /s som inngangsparameter for en innledende bestandighetsanalyse. For denne analysen ble det også valgt en nominell betongoverdekning på 100 ± 10 mm. Som resultat av denne analysen ville det bli oppnådd en sannsynlighet for armeringskorrosjon i de mest utsatte deler av konstruksjonene på mindre enn 0,3 % etter en bruksperiode på 150 år. Disse

NORSK HAVNEINGENIØRFORENING

NORSK HAVNEINGENIØRFORENING PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Seminar: BESTANDIGE BETONGKAIER Bestandighetsprosjektering, kvalitetskontroll og dokumentasjon av oppnådd byggverkskvalitet Oslo, 29. og 30. oktober 2009 PROGRAM

Detaljer

PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02

PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 PIANC NORGE NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 BESTANDIGE BETONGKAIER DEL 2: Praktiske retningslinjer for bestandighetsprosjektering

Detaljer

BESTANDIGE BETONGKAIER

BESTANDIGE BETONGKAIER NORSK HAVNEINGENIØRFORENING Tilknyttet TEKNA, Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo, Telefon: 22 94 75 00, Telefax: 22 94 75 02 BESTANDIGE BETONGKAIER Praktiske retningslinjer for levetidsprosjektering av nye

Detaljer

DEN TEKNOLOGISKE HØGSKOLEN I NORD-NORGE. Bygg & Anleggslaboratoriet Ved: Boy-Arne Buyle

DEN TEKNOLOGISKE HØGSKOLEN I NORD-NORGE. Bygg & Anleggslaboratoriet Ved: Boy-Arne Buyle DEN TEKNOLOGISKE HØGSKOLEN I NORD-NORGE Bygg & Anleggslaboratoriet Ved: Boy-Arne Buyle Bachelor i ingeniørfag Bygg og industri Allmenn bygg Industriteknikk Mineral Elektro Elkraftteknikk Industriell elektronikk

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR Beregnings- og konstruksjonsregler Siri Fause Høgskolen i Østfold 1 NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner 6.utgave september 2003 Revisjonen

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Krav til kompetanse (3) Foreleser: Magne Maage

Detaljer

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD NY EUROPEISK BETONGSTANDARD 2 Innledning 3 Hva er nytt? Egenskapsdefinert betong / foreskreven betong Hvordan skal betongen spesifiseres? Trykkfasthetsklasser 4 Eksponeringsklasser 6 Bestandighetsklasser

Detaljer

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB

Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB TEKNA NTNU: Kursdagene 2014 Fremtidens byggenæring 7. 8. januar 2014, Clarion Hotel & Congress Trondheim Kvalitetskontroll i alle ledd av byggeprosessen - Kontinuerlig funksjonskontroll, ITB Professor

Detaljer

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner Utgave 16jan.13 Oppdateringskurs i NORSK STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Arrangør: Oppdateringskurs i ny norsk standard NS-EN

Detaljer

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø

Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Levetidsprosjektering av betongkonstruksjoner i marint miljø Gro Markeset COIN- Concrete Innovation Centre SINTEF Betongforeningen, Universitetet i Stavanger, 18.11.08 Innhold: Generelt om bestandighet

Detaljer

Betongregelverk i Statens vegvesen

Betongregelverk i Statens vegvesen Betongregelverk i Statens vegvesen Normal N400 (185) Bruprosjektering Retningslinje R762 (HB 026) Prosesskode 2 Lise Bathen Statens vegvesen Vegdirektoratet Tunnel og Betong seksjonen Nytt nummereringssystem

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt Øystein Vennesland NTNU Tidligere Informasjonsdager Armeringskorrosjon har vært framme som tema flere ganger Senest i 2003 ved spørsmålet:

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Sikkerhet i byggefasen (5) Foreleser: Harald

Detaljer

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS (8) Geometriske toleranser Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann Kursnr 1111101 Tid: 31.01-02.02 2011 Sted: Vinger hotell, Kongsvinger Forelesere og komité: Sivilingeniør Teknologiavdelingen Teknisk sjef Sivilingeniør Bruseksjonen Sivilingeniør Lars Narvestad, Dr. ing

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Kva bør ein rådgivande ingeniør ha kunnskap

Detaljer

Kursnr: 1411556. Tid: 25. 27.11. 2014. Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Kursnr: 1411556. Tid: 25. 27.11. 2014. Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Kursnr: 1411556 Tid: 25. 27.11. 2014 Sted: Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen Forelesere og komité: Reidar Kompen, Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Lars Narvestad, Dr. ing A. Aas Jakobsen AS Knut

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv.

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014. Betongregelverk. relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012 2015 Fagdag 2014 Betongregelverk relatert til bestandighet. Betongbruer i et historisk perspektiv. Reidar Kompen Tunnel-og Betong seksjonen Vegdirektoratet Regelverket

Detaljer

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA)

DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Veiledere: Kjell Tore Fosså og Magne Maage (Skanska Norge ASA) DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Konstruksjon og Materialer - fordypning Bygg Forfatter: Qasim Ali Fagansvarlig: Kjell Tore Fosså Vårsemesteret, 2011

Detaljer

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav

(6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav (6) Kvalitetssikring av utførelsen som tilfredsstiller myndighetskrav Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Den eksakte levetidsmodellen

Den eksakte levetidsmodellen Den eksakte levetidsmodellen Gro Markeset, Dr. ing. Leder for COIN-prosjekt: OPERASJONELL LEVETIDSDESIGN For tidlig nedbrytning kan gi uønsket konsekvenser: Estetiske missfarging, oppsprekking og avskalling

Detaljer

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no Katodisk korrosjonsbeskyttelse Corroteam AS Etablert i 1983 Holder til i Mjøndalen v/drammen Hovedsatsningsområdet er katodisk beskyttelse med påtrykt strøm og offeranoder. Eiere: Strøm-Gundersen: 70%

Detaljer

KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR

KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR KVALITETS SIKRINGSSYSTEM FOR VOLCLAY SYSTEMET Revidert: 28.11.01 1/7 KVALITETSSIKRING 1.0 INNLEDNING 1.1 FORORD Cetco s (Tidl. Volclay) kvalitets sikringssystem (KS-system) gir brukerne av Volclay produkter

Detaljer

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika P-hus Sandvika Tett belegg Nye P-hus bør ha vanntette, frostsikre og slitesterke belegg på dekkene. Dette hindrer nedbrytning og reduserer vedlikeholdskostnadene med i størrelsesorden kr 50,- pr. m 2 pr.

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen NS-EN 13670 NS-EN 13670 erstatter NS 3465 som kom i 2003 NS 3465 var en norsk gjendiktning av pren13670, det blir

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Entrepriseformer (4) Foreleser: Pål Jacob Gjerp

Detaljer

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014

2014-03-03. Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Yngres Betongnettverk 27. februar 2014 Korleis har krava til bestandighet mhp krav til masseforhold og overdekning endra seg dei siste 100 åra? Kva konsekvensane har dette hatt? Kva er dei største suksessane

Detaljer

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen Hvordan utnytte Fagmodeller til NVDB-leveranse, i "nyeste" del av Bjørvikaprosjektet? Her følges krav fra Hb138 om å holde 3D fagmodellene oppdatert underveis i byggingen. Fagmodell-ansvarlig skal også

Detaljer

RADcon Scandinavia AS

RADcon Scandinavia AS Postboks 198 N-1330 Fornebu Telefon: (+47) 2213 4320 Telefax: (+47) 2213 4329 E- mail : radcon@rad.no Org.No. NO 966 204 672 mva Temahefte Basseng Presentert av Vannkanten badeanlegg Bergen Grottebadet

Detaljer

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER

BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER BONDEN I BYGGEFASEN -SUKSESSKRITERIER ENTREPRISEFORM, TILBUDSGRUNNLAG, KONTRAKT OG BYGGEFASE Galleriet i Steinkjer rådhus 26.06.2012 Vegar Brenne rådgiver landbruksbygg 1 Prosess Forprosjekt Strategiarbeid

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

(12) Entreprenørens kontrollomfang

(12) Entreprenørens kontrollomfang (12) Entreprenørens kontrollomfang Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 4 Produksjonsledelse 4.1 Forutsetninger

Detaljer

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget 5. 6. januar 2012 NTNU Bestandighet, krav til betongen og eigenskapar

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014. Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94

OSLO LUFTHAVN AS 31.01.2014. Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94 Kap.: 24 Fast bygginnredning Side 94 Postnr. Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav 24 Fast bygginnredning 24.200 Bygning, generelt 24.200.1 For materialer og arbeidets utførelse

Detaljer

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen

Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering. Advokat Roar R. Lillebergen Prosjekteringsledelse i praksis - myndighetshåndtering Advokat Roar R. Lillebergen Innledning Plan- og bygningsloven Krav til arbeidet som utføres Byggherreforskriften Krav til hvordan byggearbeider gjennomføres

Detaljer

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

Kursdagane ved NTNU, januar 2011. Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS. Kursdagane ved NTNU, januar 2011 1 Ny NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS Sentrale begrep om forskaling frå Forskalingshandboka 2 Hud Kontakt med

Detaljer

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014

Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Pelefundamentering NGF Tekna kurs april 2014 Veiledning gjennom det greske alfabetet regelverket Astri Eggen, NGI 19 1 Agenda Regelverket peler Viktig standarder og viktige punkt i standardene Eksempler

Detaljer

Privatarkiv nr.tek 60. Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann. Bakgrunn. Innhold

Privatarkiv nr.tek 60. Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann. Bakgrunn. Innhold Privatarkiv nr.tek 60 Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann Innkomstdato: 7/11/05 Giver: Odd E. Gjørv, Prof. em., Dr. Techn., Dr. ing. Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU Ordnet av: Ingunn Ø, nov 05-mars

Detaljer

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver.

DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. DIHVA og DISFVA Konferanse om Rammevilkår for VA - sektoren Prosjektgjennomføring, byggherrerådgiving, engasjement av rådgiver. Ole Johan Valle COWI Bergen 1 MARS 2015 DIHVA / DISFVA Hovudfokus: 1. Innledende

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006

Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006 NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

Geometriske toleranser

Geometriske toleranser Geometriske toleranser (11) Kursdagene i Trondheim 2013 Steinar Helland 1 Behandles i NS-EN 13670 + NA Geometriske toleranser med betydning for sikkerhet (kapittel 10) Geometriske toleranser uten direkte

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper Erfaringer fra betongleverandøren Øyvind Sæter og Berit G. Petersen 27. april 2010 2 Unicon i Norge 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus Ca.

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke

Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke Vardø kommune Tilstandsrapport for betongfasader ved Vardø kirke 2014-06-19 H01 2014-06-19 Tilstandsrapport Kristian Lauknes Jon Luke Svein-Are Hansen Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side?

Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Hvilke prossesser fører til gode branntekniske løsninger, sett fra entreprenørens side? Leif Madsen Bærheim NCC Construction AS 28. februar Storefjell Høyfjellshotell, Gol Introduksjon NCC Construction

Detaljer

Begreper og beskrivelser standarder 1504

Begreper og beskrivelser standarder 1504 Workshop byggutengrenser.no 15.Februar 2012 Slik kan betongoverflater etterbehandles Begreper og beskrivelser standarder 1504 Rådgivende ingeniør Jan Lindland, Stærk & Co. a.s NS-EN 1504 «Produkter og

Detaljer

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen

Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Anbefalt praksis over digitale leveranser i planfasen Mal som beskriver forslag til bestilling av modellbasert prosjektering Innholdsfortegnelse Innledning...3 1. Konkurransegrunnlag krav til 3D prosjektering...4

Detaljer

Sammendrag. Opplysninger om søker. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003859 Innsendt 19.06.

Sammendrag. Opplysninger om søker. Skjemainformasjon. Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003859 Innsendt 19.06. Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003859 Innsendt 19.06.2014 14:14:59 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norsk Utvalg for Betong

Detaljer

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset

Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset SINTEF Byggforsk ola skjølsvold Undersøkelse av borkjerner og bestemmelse av kloridprofiler tatt fra prøveblokker på Østmarkneset Resultater fra prøving etter 21,5 års eksponering Prosjektrapport 29 2008

Detaljer

Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk

Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk Kursdagene NTNU 2011: 6. og 7. januar Ny norsk standard NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse om rehabilitering av fergekai. Klager anførte at det forelå feil ved evalueringen av kvalifikasjonskravene og at

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

04 NO. Veiledning. Fukt

04 NO. Veiledning. Fukt 04 NO Veiledning Fukt Dinesens fuktveiledning Februar 2011 Viktig å vite før man legger tregulv Side 3 Side 4 Innhold Dinesens fuktveiledning Fukt og tregulv 6 Treets egenskaper 6 Luftfuktighet 6 Byggefukt

Detaljer

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF

NS-EN (7) 2011 13670: - 6. 7. 2011 - AF (7) Elementmontasje Kursdagene 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670: Utførelse av betongkonstruksjoner - konsekvenser og bruk av nytt regelverk 6. 7. januar 2011 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1 Referanse

Detaljer

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt

Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016. Av Selvaag Prosjekt Presentasjon for informasjonsmøte i Ullernbakken Boligsameie 1 mars 2016 Av Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt Selvaag Prosjekt er et entreprenørselskap heleid av Selvaag Gruppen. Rehabilitering av tidligere

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 9 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering I påvente av at det utkommer harmoniserte europeiske standarder på armeringsområdet, har Kontrollrådet sett det som nødvendig

Detaljer

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner.

Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Dam Langevann. Del 2: Reparasjoner av damplater og skader i reparasjoner. Viggo Jensen, dr techn. Norsk betong og tilslagslaboratorium AS Gerhard Kurszus, Vassdragsteknisk ansvarlig, Tyssefaldene / Statkraft

Detaljer

Armering i BIM ved T2 prosjektet

Armering i BIM ved T2 prosjektet BIM for byggeiere Armering i BIM ved T2 prosjektet Innlegg ved: Bjørnar Markussen, BIM koordinator Aas Jakobsen AS / T2U1 / Credits: T2 / Nordic Office of Architecture Sentralbygg vest Pir nord Pirrot

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

(R1) Betongrehabilitering metoder og utførelse MB/16jan13

(R1) Betongrehabilitering metoder og utførelse MB/16jan13 (R1) Betongrehabilitering metoder og utførelse MB/16jan13 Tirsdag 9. april fredag 12. april 2013 1. Omtale "(R1) - Betongrehabilitering - utførelse for produksjonsleder, kontrolleder, formann og bas" er

Detaljer

Et marked i utvikling, KB teknologi gjennom 20 år.

Et marked i utvikling, KB teknologi gjennom 20 år. Et marked i utvikling, KB teknologi igjennom 2 år Et marked i utvikling, KB teknologi gjennom 2 år. Sten H. Vælitalo Protector www.protector.no Et marked i utvikling, KB teknologi igjennom 2 år REHAB.

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Avviksbehandling...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 KRAV TIL KOMPETANSE...5 5 DOKUMENTHÅNDTERING...6

Detaljer

Klimatilpasning og fuktsikring

Klimatilpasning og fuktsikring Klimatilpasning og fuktsikring NKF-seminar Sandnes 29. mars 2007 Siv.ark. MNAL/PhD-student Cecilie Flyen Øyen 1 Klimatilpasning Hva er klima? Klimatilpasning - Klima 2000 Er klimatilpasning et kommunalt

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 19.06.2016 Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring Innledning Alle foretak som erklærer ansvarsrett eller søker om sentral

Detaljer

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord

Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Bransjenorm for ujusterte kledningsbord Innhold 1. Forord... 2 2. Omfang... 2 3. Normative referanser... 3 4. Måleregler... 3 4.1 Kvistmåling... 3 4.1.1 Flatsidekvist... 3 4.1.2 Bladkvist... 3 4.1.3 Hornkvist...

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI Miljøsaneringsbeskrivelse - Hvordan skal den utformes? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør Miljørådgiver COWI 1 TEK 10 Innhold i miljøsaneringsbeskrivelse 2 Miljøsaneringsbeskrivelse hva er egentlig hensikten?

Detaljer

Fotografier v. Erling G Baasen 3

Fotografier v. Erling G Baasen 3 Firmapresentasjon Høyer Finseth er med sine vel 90 medarbeidere en betydelig aktør innen bygningsteknisk prosjektering og rådgivning. Vi er et spesialisert rådgivende ingeniørselskap som gjennom godt samarbeid

Detaljer

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga

Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Reseptutvikling/dokumentasjonsprogram Sørenga Bernt Kristiansen AF Gruppen Norge AS Byggemetode TAKPLATE Støpt på mark og henger på slisseveggene Lengde: 18-24 m Bredde: 32-40 m. Tykkelse: 1,2 m, og vouter

Detaljer

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING

EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING EN SKADEFRI BYGGE- OG ANLEGGSNÆRING TILTAKSPLAN Oktober 2015 Alle skal komme trygt hjem fra byggeplassen Hvert år dør og skades arbeidstakere på norske bygge- og anleggsplasser. Derfor ble HMS-charteret

Detaljer

Halogenfrie, røyksvake og funksjonssikre kabler

Halogenfrie, røyksvake og funksjonssikre kabler ALSECURE Safety Sécurité Sicurezza Veiligheid Seguridad Sikkerhet Güvenlick ALSECURE Halogenfrie, røyksvake og funksjonssikre kabler Brannsikkerhet begynner med kabler Kabler representer mindre enn 0,5%

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

7 Rutinemal for kontrollforetak

7 Rutinemal for kontrollforetak 7 Rutinemal for kontrollforetak Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 7 Rutinemal for kontrollforetak Innledning Mange foretak vil bli involvert i arbeidet med uavhengig kontroll i tillegg

Detaljer

Intergrate. Intergrate rister støpes ved å kombinere kontinuerlige bunter av glassfiber (roving) med en varmeherdende

Intergrate. Intergrate rister støpes ved å kombinere kontinuerlige bunter av glassfiber (roving) med en varmeherdende Intergrate Intergrate rister støpes ved å kombinere kontinuerlige bunter av glassfiber (roving) med en varmeherdende resin i en støpeform. Våre støpte rister er elastiske, sterke og uten sidestykke i sin

Detaljer

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar

12-4. Ansvarlig utførendes ansvar 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.07.2016 12-4. Ansvarlig utførendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven 23-6 har ansvarlig utførende

Detaljer

OPPSUMMERING AV ÅRSMØTET I KRISTIANSAND 5. 8. JUNI 2008

OPPSUMMERING AV ÅRSMØTET I KRISTIANSAND 5. 8. JUNI 2008 OPPSUMMERING AV ÅRSMØTET I KRISTIANSAND 5. 8. JUNI 2008 NHIFs årsmøte 2008 ble arrangert i Kristiansand 5. 8. juni med Kristiansand Havn KF som vertskap. I alt deltok 18 av foreningens medlemmer med 11

Detaljer

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess

Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven, roller og prosess Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker, Kristiansand 31.8.2010 Trine Lill Johansen, leder tilsyn ved byggesakskontoret Universell utforming i tiltak som er omfattet av plan- og bygningsloven,

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1011352 Quality Grand Hotel, Gjøvik, 4. 8. oktober 2010 (A2) Videregående kurs i betongteknologi

Detaljer

Status på utgivelse av Eurokoder

Status på utgivelse av Eurokoder Nye Eurokoder. Status Ståldag 2008 Gunnar Solland, Det e Veritas Onsdag 29. oktober, Grand Hotel, Oslo Status på utgivelse av Eurokoder I det følgende vil status på de viktigste standardene vedrørende

Detaljer

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 (A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr. 1211302 Comfort Hotel Grand, Gjøvik, 6. 10. februar 2012 Kurs nr. 1211302 Tid: 6. 10.

Detaljer

Sparte kostnader med god kvalitet!

Sparte kostnader med god kvalitet! Sparte kostnader med god kvalitet! Hvilken nytte har det enkelte prosjekt av kvalitetsarbeid? Kjersti Kvalheim Dunham Vegdirektørens spalte i Vegen og vi: Systematisk og konsekvent Jeg forventer nå at

Detaljer

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KONTROLL AV TEKNISK REGELVERK OPPGRADERING HØYTTALERANLEGG BERGEN STASJON 000 Offisiell utgave 19.12.2012 TNT Rev Dato Utarbeidet av Godkjent av Forbedringsorientert kontroll

Detaljer