Komiteens innstilling: Usikker om det fremdeles er aktuelt, dersom det er det, innstilles det vedtatt.

Transkript

1 Endringsforslag andre saker Budsjett: B1: Forslagsstiller: Kvinnherad SV Type: Tillegg Tekst: Post reise fylkesstyret blir endret til kr Komiteens innstilling: vedtas B2: Forslagsstiller: Sund SV Type: Tillegg Tekst: Årsmøtet 2017 i Hordaland SV ynskjer å støtte Mahamud økonomisk i ankesaka med kr 1000 til rettsprosessen. Komiteens innstilling: Usikker om det fremdeles er aktuelt, dersom det er det, innstilles det vedtatt. B3: Forslagsstiller: Olav Væhle Hauge Type: merknad Tekst: Innføra ei fast ordning for overføring frå lokallag til fylkeslaget [Referents merknad: uklart hvor forslaget skal vedtas, budsjett, handlingsplan?. Red.kom må vurdere dette] Komiteens innstilling: oversendes fylkesstyret som et intensjonsforslag. LANDSMØTE LM1: Forslagsstiller: Bergen SV Dokument: Hovedkrav Sted: Punkt 2 Type: erstatt Tekst: 2. Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved a ga fra olje til nullutslipp. Om verden skal klare a løse klimaproblemene ma store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Vi vil sørge for at sa rbare og verdifulle omra der som Lofoten, Vestera len, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og ua pnede deler pa norsk sokkel forblir uten petroleumsvirksomhet. For å redusere klimautslippene kreves en storstilt satsing på kollektivtransport, staten må dekke 75% av store kollektivinvesteringer og øke overføringene til drift av kollektivtransporten. Det må koste mer å forurense, avgifter på karbonutslipp må økes kraftig og gradvis i løpet av perioden slik at driftoffavgiftene er 10kr høyere i 2021 enn i Økte karbonavgifter må kobles med en tilbakebetaling som sikrer sosialt rettferdig fordeling av byrden ved klimatiltak. Komiteens innstilling: avvises

2 LM2: Forslagsstiller: Bergen SV Dokument: hovedkrav Sted: Punkt 3 Type: erstatt Tekst: 3. Vi vil ha en antirasistisk flyktninge- og asylpolitikk Det foregår en urovekkende bevegelse bort fra internasjonal solidaritet og tilbake til nasjonalismens snevre, ekskluderende løsninger, hvor flerkulturelle fellesskap med vilje brytes ned. Ingen steder ser vi dette så tydelig som i flyktninge- og asylpolitikken. Derfor vil SV at barns beste alltid skal gå foran såkalte innvandringsregulerende hensyn i asylsaker, at ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere oppheves, at dagens praksis for aldersvurderinger stanses, og at alle enslige mindreårige asylsøkere som befinner seg i Norge når disse nye regelendringene trer i kraft får permanent opphold i landet. LM3: Forslagsstiller: Bergen SV Type: tillegg Tekst: 5. Vi vil ta kampen mot løsarbeidersamfunnet Utryggheten i arbeidslivet øker når stadig flere ansettes midlertidig eller på faste kontrakter uten lønn mellom oppdrag. Dette gir folk utrygge liv, svekker fagbevegelsen og øker arbeidsgivermakten på bekostning av arbeidsfolk. SV vil styrke retten til fast ansettelse i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Vi vil avskaffe muligheten til å ansette på løsarbeiderkontrakter uten lønnsgaranti. SV vil bekjempe utbredelsen av vikarbyråer ved å endre arbeidsmiljøloven slik at det kreves både tariffavtale og skriftlig avtale med tillitsvalgte for å at arbeidsgiver skal ha anledning til å foreta innleie fra bemanningsforetak. LM4: Forslagsstiller: Bergen SV Sted: Maktkrav Type: rekkefølge Tekst: Rekkefølgen endres slik at den blir som følger 1. Kamp mot ulikhet, 2. Antirasistisk asylpolitikk, 3. Punkt om klima og miljø, 4. profittfri velferd, 5. evt. Andre krav. LM5: Forslagsstiller: Bergen SV Type: Legg til

3 Tekst: Forbud mot atomvåpen Norge skal delta aktivt internasjonalt for å komme frem til et forbud mot atomvåpen. LM6: Forslagsstiller: Bergen SV Type: erstatt Sted: Maktkrav, linje Tekst: «Et utkast til avtale om samarbeid skal vedtas av SVs landsstyre» Endres til «Det endelige utkastet til avtale om samarbeid skal vedtas av SVs landsstyre». LM7: Forslagsstiller: Kjartan Haugsnes Type: tillegg Sted: 6 krav Tekst: I tillegg til våre nasjonale hovedkrav vil SV legge avgjørende vekt på at et nytt flertall står opp for internasjonal solidaritet. En kvinnefiendtlig og rasistisk høyreside vinner fram internasjonalt. Et nytt flertall skal ta stilling; for frihet, for likestilling, for menneskerettigheter - mot rasisme, mot krig, mot undertrykking. Norge skal ta et solidarisk ansvar for verdens flyktninger og særskilt; kvinners rett til liv og frihet. Internasjonal rett er nå satt i spill. I en verden der andre rike land snur ryggen til internasjonale avtaler og rett, skal Norge stille opp for solidaritet, likestilling, menneskerettigheter og mennesker på flukt. Komiteens innstilling: vedtas LM8: Forslagsstiller: Tom Skauge Type: Tillegg Sted: SVs maktkrav Tekst: Forslag til Bergen sv blir vedtatt. Tilleggsforslag: Norge skal ikke støtte det farlige rakettskjoldet. Komiteens innstilling: avvises LM9: Forslagsstiller: Mikkel Gruner Type: Helhetlig endringsforslag til kapittel

4 Sted: Tekst: Helhetlig endringsforslag til arbeidsprogrammets kapittel om Innvandring og integrering Antirasisme og human asylpolitikk Den globale verdensorden er rasistisk innrettet. Dette er dels et resultat av kolonialismens og imperialismens utplyndring, dels av gamle ideologiske forestillinger om etnisk og kulturelt homogene nasjoner som noe naturlig eller ønskelig. Selv om den klassiske rasebiologiens begreper ikke lenger har samme utbredelse, videreføres den rasistiske logikken gjennom diffuse forestillinger om etnisitet, kultur og religion som noe negativt definert. Høyreekstreme, rasistiske og fascistiske organisasjoner og partier har vokst seg sterkere i Europa de siste tiårene, med en ekskluderende rasisme som kommer til uttrykk gjennom diskriminering, trakassering, forfølgelse og direkte mishandling. Rasismen skapes og opprettholdes i samspill med andre maktstrukturer. Et arbeidsmarked som holder grupper arbeidsløse, eller tvinger et mindretall til å selge sitt arbeid på betydelig dårligere vilkår, gjør det lettere for kapitalmakten å sette alle arbeidstakere under press. Vi må anerkjenne at det også finnes rasistiske strukturer i det norske samfunnet. Urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske mindretall skilles ut som annerledes, mindreverdige og underordnet det norske «vi». I Norge, som i resten av Europa, har rasistiske strukturer gitt klassesamfunnet en tydelig inndeling etter etniske skillelinjer. Å bygge et godt samfunn handler ikke om å få enkeltindivider til å tilpasse seg flertallet og passe inn. Et godt samfunn skaper vi ved å gi folk mulighet til å være seg selv, og ved å vektlegge felleskap fremfor forskjeller. Fordi våre verdier og vårt menneskesyn påvirkes av de normene som kommer til uttrykk gjennom utenriks- og asylpolitikk er også arbeidet for en human asylpolitikk et antirasistisk arbeid. Antisemittisme, islamofobi og religionsfrihet Til ulike tider har rasismen rettet seg mot forskjellige grupper. I dag fokuserer høyreekstreme grupper mest på mennesker som betraktes som muslimer. Islamofobi er den sterkeste motoren i høyreekstrem ideologi, og den presenteres ofte som «islamkritikk». Ideene disse bevegelsene representerer er dypt antidemokratiske, og egnet til å skape redsel blant både etnisk norske, muslimer og mennesker som har sitt opphav fra overveiende muslimske land. Det er ideer som kan omsettes i vold, som i terrorangrepet ved regjeringskvartalet og på Utøya i For et antirasistisk parti er det en sentral oppgave å bekjempe islamofobi, og forsvare muslimers selvsagte status som likeverdige borgere med en trygg plass i det norske samfunnet. Det er likevel viktig å påpeke at islamofobien ikke har ført til avviklingen av andre former for rasisme. Vi ser i dag en økning av både islamofobi og antisemittisme, og også rasisme og fordommer rettet mot mennesker av afrikansk opprinnelse og romfolk. Ettersom en del av vår tids rasisme forkler seg som religionskritikk finnes det en risiko for at den får fotfeste i grupper som tradisjonelt har kritisert religionens innflytelse i samfunnet, også på venstresiden. Vår oppgave er ikke å kritisere religion. Det er ikke tilfellet at kristendom, jødedom eller islam automatisk medfører reaksjonære forestillinger. Det finnes både historiske og samtidige eksempler på at venstresiden har samarbeidet med religiøse krefter for f.eks. sosial rettferdighet eller en human asylpolitikk.

5 Vi ønsker et samfunn der alle står fritt til å utøve tro og livssyn, og der det finnes en levende dialog om religion. Det norske samfunnet skal være livssynsåpent. Samtidig står vi fast på retten til å kritisere de kreftene som i religionens navn ønsker å føre samfunnet i konservativ retning eller innskrenke kvinners eller LHBT+-personers rettigheter. SV vil: Bekjempe rasisme, antisemittisme og islamofobi. Stå solidarisk sammen med våre urfolk, nasjonale minoriteter og nye etniske mindretall Kjempe for at alle har like rettigheter til å være en del av samfunnet, og like forutsetninger for å ta del i retten til bosted, utdanning og arbeid Styrke og håndheve rasismeparagrafen Styrke redaktøransvaret for hatefulle ytringer Utvikle et målrettet program mot hatefulle ytringer Arbeide for en god og konstruktiv offentlig samtale Forsterke og håndheve dagens lovgivning mot hatkriminalitet, samtidig som vi motsetter oss et forbud mot rasistiske organisasjoner eller partier, så lenge de holder seg innenfor lovens grenser for ytringsog forsamlingsfrihet. Motarbeide ekstreme bevegelser Kutte statsstøtten til Human Rights Service Asyl- og flyktningepolitikk Det norske samfunnet er stabilt og sikkert for de fleste av oss som bor her, i sterk motsetning til områder der folk må flykte fra krig, urettferdighet og forfølgelse. De som kommer til Norge og søker om asyl, skal få en human, rettssikker, individuell og rask behandling av sin søknad. Vi skal føre en asylpolitikk som skal være solidarisk, sikre folks rettssikkerhet, og som følger prinsippene i menneskerettighetskonvensjonene. En god asylpolitikk krever godt internasjonalt samarbeid, og de europeiske landene må gå sammen om å sikre en rettferdig fordeling av flyktninger. Det internasjonale storsamfunnet må også gå sammen om å bidra til en verden hvor færre mennesker drives på flukt. Norge må forsterke fredsarbeidet, det humanitære arbeidet, klimainnsatsen og bistanden. SV vil: Verne om folkeretten. Kjempe for en rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk. Opprette et felles europeisk asyl- og kvotesystem med forpliktende ansvarsfordeling, som skal fungere parallelt med FNs høykommissær for flyktningers kvotesystem. Opprette et ombud for flyktninger og asylsøkere. Arbeide for at Norge skal ratifisere FNs konvensjon om migranters rettigheter. Arbeide for å føre en asylpraksis som er i tråd med anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Øke antall kvoteflyktninger Norge tar imot. Opprette en amnestiordning for ofre for menneskehandel i Norge. Gi flere asylsøkere mulighet til å forklare seg muntlig til dem som avgjør saken ved klagebehandling. Fjerne treårsregelen for rett til permanent opphold. Treårsregelen bør erstattes med et system som ikke gjør kvinner sårbare for overgrep og utnytting. En ventetid før det er mulig å søke om permanent opphold fratar den som er kommet til Norge gjennom ekteskap retten til å bli her om skilsmisse tas ut innen tre år etter giftermålet. Sikre kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden i asylsaker og familiegjenforeningssaker skal normalt ikke gå over 6 måneder. Vurdere å opprette en egen særdomstol for utlendingssaker til erstatning for Utlendingsnemnda. Fjerne krav som gjelder familiegjenforening. Det skal ikke være krav til verken inntekt eller botid for å etablere en familie eller for å gjenforenes med nærmeste familie. Det skal være en grunnleggende rettighet å kunne gjenforenes med sin nærmeste familie. At det opprettes en basis av asylmottaksplasser som dekker det som i hovedregelen er antallet

6 asylsøkere til Norge. At alt opphold i landet får lik betydning ved vurdering av humanitært opphold, også det som er regnet som ulovlig. Gi papirløse og ureturnerbare asylsøkere lik rett til helsehjelp som andre asylsøkere. Åpne for asylsøknader fremmet fra tredjeland. Endre regelverket slik at det blir mulig å reagere på overtredelse av utlendingsloven på andre måter enn ved utvisning og innreiseforbud. Arbeide for at det ved vurderingen av søknad fra LHBT+-personer som risikerer forfølgelse i sitt hjemland tas hensyn til den reelle risikosituasjonen og ikke kun til i hvilken grad landets diskriminerende straffelover håndheves. Arbeide for at utlendingsmyndighetene bygger opp spesialkompetanse om særlig sårbare grupper, slik som homofile og barn og kvinner, som ofte utsettes for brutal behandling i fluktsituasjoner, og at det er særlig kompetanse om seksuelle overgrep. Innføre regulariseringsordning for irregulære migranter som gjør det mulig for papirløse som ikke kan returneres å ha rett til arbeid, utdanning og bolig, og tilgang til helse- og velferdsordninger. Barn på flukt Vi har et særlig ansvar for å gi trygghet og gode rammer til barn på flukt. Asylsøknader som involverer barn må prioriteres. Barn som kommer raskt i gang med å lære norsk og starte i barnehage og på skole, vil ha bedre forutsetninger. SV vil jobbe for at de enslige mindreårige asylsøkerne skal få tryggheten og rettighetene alle barn trenger. SV vil: Styrke den barnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden. Alle barn under 18 skal ha rett på skoleundervisning, også mens de venter på at asylsaken blir behandlet. Gjennomføre systematisk kartlegging og evaluering av barns levekår på mottak. Ha rett til barnehageplass til alle barn. Sikre at barn i asylmottak under skolealder får rett til barnehageplass. Sikre etterforskning og oppfølging når barn forsvinner fra asylmottak. Styrke hensynet til barnets beste. Barnets beste skal alltid gå foran innvandringsregulerende hensyn. Vi skal jobbe for at Barnekonvensjonen i praksis veier tyngre i vurderingen av barns beste. Oppheve midlertidig opphold. Trenger du beskyttelse skal du få fast opphold. Ha en egen saksbehandlingsgaranti for barn for å sørge for særlig rask og trygg behandling av saker som involverer barn. At flyktningkonvensjonen endres for å ivareta barns rettigheter bedre og arbeide for en tilleggsprotokoll om klimaflyktninger og internt fordrevne flyktninger slik at klimaflyktninger kan få opphold på humanitært grunnlag. At barn som er potensielle ofre for menneskehandel sikres bedre rettigheter. Barnevernet, asylmottaksarbeidere og oppsøkende tjenester må ha kompetanse til å identifisere barn som er potensielle ofre for menneskehandel og det må innføres en amnestiordning for disse barna. Sikre at alle barn i Norge som har bruk for bistand fra barnevernet får den nødvendige hjelpen og omsorgen de har krav på etter lov om barneverntjenester, uavhengig av oppholdsstatus i Norge. Dette betyr at også alle enslige mindreårige asylsøkere skal ha krav på den samme graden av omsorg fra barnevernet som norske barn. Styrke den flerkulturelle kompetansen hos barnevernet og rekruttere flere fosterhjem blant minoriteter fra ulike kulturer. Styrke arbeidet med å identifisere statsløse og gi dem rettighetene som følger av FNkonvensjonen om statsløses stilling. Innføre tilsyn med tvangsreturer i tråd med forpliktelser i EUs returdirektiv. Ikke fengsle barn. Norske myndigheter må sikre at barn ikke interneres og utsettes for frihetsberøvelse i lukkede mottak i strid med barnekonvensjonens artikkel 37. Integrering, kvalifisering og utdannelse Integrering er ikke, som det ofte framstilles av andre partier og i media, en kulturkrig mellom tolerante og intolerante kulturer. En integreringspolitikk som fungerer er lokal, hverdagslig, og handler mindre om kultur og religion enn

7 om økonomi og sosial utjevning. Det finnes kulturelle forskjeller, men manglende tilgang til likeverdig utdanning, arbeid og bosted er og forblir de største hindrene for god integrering. Integrering er en felles prosess som handler om hva vi som samfunn gjør for å ta i mot de som nettopp har kommet til landet, og legge til rette for at de kan bli aktive deltakere i vårt fellesskap. I et politisk landskap der alle partier snakker om integrering som et negativt definert problem må vi minne oss selv og andre på at integrering er noe positivt. SV vil: Innføre midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere. Åpne for at asylsøkere, så raskt søknaden er registrert, skal kunne søke om arbeidstillatelse og få innvilget det, også før asylintervju. Arbeide for å styrke språkopplæringen til asylsøkere i mottak. Ha rask bosetting. Det må være en tidsfrist for bosetting av flyktninger som har fått opphold, og staten må sørge for at dette er tilstrekkelig finansiert. Flyktningene skal være rettferdig fordelt mellom kommuner med bakgrunn i tidligere bosetting, innbyggerantall og kommuneøkonomi. Åpne for selvbosetting utenfor pressområder. En avtalt selvbosetting med en kommune kan sørge for at bosetting går raskere enn en fordeling fra staten. Det bør også være et mål at bosetting skjer i den kommunen hvor mottaket ligger eller i områder hvor det er mulig å få jobb. At staten skal bidra med midler til områdeløft for å bedre integrering og levekår i byer og tettsteder med særlige utfordringer. Hovedmålet for slike satsinger bør ikke være integrering alene, men også bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprusting, bedre livskvalitet og bedre levekår. At kommunene forplikter seg til å støtte og ha et godt samarbeid med frivillig sektor innen integrering. Gjøre det mulig å likestille gifte forsørgere med partner på ukjent sted med enslige forsørgere. Mange er gifte med partner på ukjent sted og derfor i realiteten enslige forsørgere i Norge, uten at de har rett på trygdeytelser som for eksempel overgangsstønad, bidragsforskudd og utvidet barnetrygd som andre. Innføre mentorordninger og målrettede ordninger som gir innvandrere og asylsøkere hjelp til jobbsøking. Sikre flere praksisplasser og god oppfølging. Bedriftene skal ikke kunne ha flere praktikanter etter hverandre i samme stilling over lengre tid. Det bør også satses på arbeidstreningstiltak rettet spesifikt mot minoritetskvinner. Kommunesektoren skal forplikte seg til å legge til rette for praksisplasser for minoritetskvinner, og fast ansettelse dersom praksisperioden er vellykket. Kjempe for at minoritetskvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn sikres selvstendige rettigheter og økonomisk frihet. At ordningen med å kalle inn minst en kvalifisert søker med minoritetsbakgrunn til intervju bør utvides til å gjelde private mellomstore og store bedrifter. Den flerkulturelle kompetansen hos rådgivere ved videregående skoler bør styrkes. Bruke kvotering som virkemiddel når det er nødvendig for å sikre like muligheter i arbeidslivet. At alle offentlige etater og private bedrifter av en viss størrelse må utarbeide en tiltaksplan for rekrutering av minoriteter. Styrke og videreutvikle introduksjonsprogrammet. Vi vil styrke ordningens fokus på tiltak tilpasset hver enkelt deltaker. Vi vil at ordningen ved behov kan utvides over flere år ved behov for å oppnå kvalifisering for de med spesielle utfordringer. Gjøre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap fleksibel slik at det blir mulig å gjennomføre opplæringen i sammenheng med arbeid eller utdanning, og at tilskuddet til opplæringen økes. Utvikle og styrke høgskole- og universitetsbaserte norskkurs for personer med høyere utdanning, for å knytte norskopplæringen mer opp til den utdanningen personen allerede har. Arbeide for at regelverket for godkjennelse av utdannelser gjøres enklere. Vi vil at utdanning fra andre land lettere kan godkjennes i Norge, og vil innføre kvalifikasjonspass for flyktninger før godkjennelse. Kartlegge kompetansen hos flyktninger, asylsøkere og personer på familiegjenforening raskest mulig etter ankomst. Vi vil ha flere tilbud om kompletterende utdanning i høyere utdanning og i videregående skole. At familiegjenforente skal få gratis eller rimelig tilbud om norskopplæring. At norskopplæringen for voksne innvandrere skal skje på nynorsk i nynorskkommuner. [Redaksjonelt: Hele underkapitlet om arbeidsinnvandring flyttes til hovedkapitlet om arbeidsliv]

8 Komiteens innstilling: oversendes delegasjonen. LM10: Forslagsstiller: Siri Fransson. Type: endring Sted: Tekst: 2237 Sikre tilgang på helsehjelp og behandling for kronikere. Vi vil gjeninnføre diagnoselisten for 2238 fri fysioterapi for å unngå at kronikere kan få en betydelig forverret helsesituasjon Mange kronisk syke har fra før svak økonomi og vil ikke klare å håndtere merkostnaden Det er et offentlig ansvar å jevne ut forskjeller, egenandeler må holdes nede og ikke økes. LM11: Forslagsstiller: Bergen SV. [Bemerkning fra referent: forslaget er sendt inn i et, men det virker fornuftig å splitte det opp og behandle de ulike S-forslagene som LM forslag. Det er da et spørsmål om hvem som er forslagsstiller som redaksjonskomiteen må ta stilling til]. Type: endring Sted: Mange ulike Tekst: Arbeidsprogrammet for stortingsperioden Oversendt fra Årsmøte Bergen SV Vedtak: Alle S forslag oversendes til styret. - Vedtatt S1: Generelt: AU: Arbeidsutvalget i Bergen SV gis fullmakt til å tilpasse endringsforslag vedtatt av årsmøtet i Bergen SV til eventuelle endringer som har blitt gjort i landsstyret sin innstilling til arbeidsprogram, så lenge meningsinnholdet i endringsforslaget blir ivaretatt. Komiteens innstilling: Ikke realitetsbehandlet S2: linje 659: Halvard Birkeland: Legg til «Kapitalismens krav om evig vekst er i ferd med å bli et kappløp etter de de siste ressursene. Dette vil gjøre planeten ubeboelig om det ikke stanses. Kampen for en bærekraftig utvikling berører helt grunnleggende maktforhold i samfunnet og må derfor være en helt sentral del av klassekampen i vår tid. En sosialistisk klima- og miljøpolitikk må utformes for å mobilisere breie lag av folket, ikke bare de spesielt interesserte. Det er nødvendig dersom kapitalismen som system skal erstattes av et sosialistisk, der naturens bærekraft og menneskenes økologiske livsgrunnlag i praksis får prioritet foran økonomiske hensyn.».

9 S3: linje 722: Halvard Birkeland: Legg til «Som et umiddelbart tiltak vil SV kreve at Norge i COP prosessen går inn for en stadig økende karbonavgift på internasjonal skipsfart og flytrafikk. Avgiftsinntektene skal gå til det Globale Sør. SV krever også at Norge i COP prosessen går inn for at alle land fjerner subsidier på utvinning av fossile ressurser, og innfører en nasjonal karbonavgift.» S4: Linje 712: Halvard Birkeland: Endre til «Utslipp av klimagasser i Norge må reduseres med 80 prosent innen 2030.» (Tidl. «minst 50 prosent»). S5: linje 736: Halvard Birkeland: Legg til «Det trengs en kraftig driver i hele økonomien for å oppnå så store kutt på så kort tid. Derfor går SV inn for å innføre karbonavgift til fordeling. Bare ved å gjøre karbon stadig dyrere kan Norge bli fossilfritt. Ved at avgiftsinntektene fordeles med et likt beløp til alle innbyggere, oppnår vi Robin Hoodeffekt, der forurenser betaler, mens alle får kompensert gjennomsnitts forbruk. Da blir klimatiltaket et radikalt omfordelingstiltak som spesielt premierer klimavennlig livsstil. Den stigende prisen vil sørge for at hver enkelt innbygger, næringslivet og det offentlige daglig må sette klima som et stadig viktigere hensyn, og spesielt når vi planlegger og investerer. Fordelingen av avgiftsinntektene gjør det mulig å heve avgiften så høyt at den vil få virkelig effekt. Fordelingen av avgiftsmidlene justeres geografisk slik at folk i grisgrente strøk blir kompensert godt over gjennomsnitt, ved at folk i sentrale strøk mottar noe under gjennomsnitt (f.eks. 95%). Det legges karbonavgift på importvarer. Refusjon gis påberegnet innbetalt karbonavgift på eksportvarer, men ikke mer enn at også eksportindustrien bliri stimulert til å legge om. SV går inn for rask utredning av lignende avgifter på ikke-fossile klimautslipp.». S6: Linje 137: Gabriel Steinsbekk: «barn i fattige familier» endres til «fattigdom i barnefamilier». S7: Linje 306: Gabriel Steinsbekk:

10 «Barnefattigdom» endres til «fattigdom i barnefamilier». S8: Linje 308: Gabriel Steinsbekk: «Barnefattigdom» endres til «fattigdom i barnefamilier». S9: Linje 276: Nytt kulepunkt under «Fattigdom og økonomisk ulikhet»: Gabriel Steinsbekk: «Innføre en nasjonal 80 %-regel for uføretrygdede og alderspensjonister, slik at disse gruppene skal beholde 80 % av ytelsene sine etter at boutgifter er betalt.». S10: Nytt avsnitt under «Ingen profitt på velferd», mellom linje 2135 og 2136: «SV ser med bekymring på en utvikling der private, ideelle aktører skal erstatte offentlige velferdstilbud. Skillet mellom hva som er ideell og hva som er kommersiell drift har blitt mer og mer utvisket, og et stort innslag av private aktører uansett om de er kommersielle eller ideelle gir dårligere grunnlag for demokratisk og helhetlig styring av tjenestetilbudet.». S11: Linje : Gabriel Steinsbekk: endres til: «Derfor mener SV at det først og fremst er det offentlige som skal stå for velferden i Norge. Private ideelle aktører kan ikke erstatte offentlig egenregi.». S12: Linje : Gabriel Steinsbekk: endres til «Avvikle anbudsordninger, bestiller/utfører-modeller, og andre styringssystemer tilpasset marked og konkurranse, i velferden.».

11 Komiteens innstilling: Oversendes S13: Nytt kulepunkt på linje 2142: Gabriel Steinsbekk: «Garantere tilstrekkelig finansiering av fremtidens velferdstjenester slik at faglighet og tilbud til alle sikres, og frivilligheten kan bevares som frivillighet.». S14: Nytt kulepunkt på linje 2591: Andreas Madsen Berg og Ingrid Haarstad Rekkavik: «Øke tilskuddsordningene til private eiere av fredede og verneverdige bygninger.». S15: linje 1189: Hilde Boberg: Nytt punkt "La flere lære tegnspråk ved å innføre tegnspråk som valgfag og fremmedspråk i ungdomsskolen." S16: linje 2236: Hilde Boberg: Nytt punkt "Etablere en ordning som sikrer tegnspråktolk tilgjengelig ved helseinstitusjoner som sykehus og legevakt hele døgnet." S17: linje 1591: Hilde Boberg: endre til: "(...) formidling av tegnspråktolker, utdanne flere tolker og opprette flere tolkestillinger". S18:. linje 1656: Jarle Brattespe: nytt kulepunkt «Innføre 6. februar som nasjonal helligdag, kristi himmelfartsdag blir ordinær virkedag.». Komiteens innstilling: avvises K1: Linje 1656: nytt kulepunkt:

12 Innføre 6. februar som nasjonal høytidsdag. S19: Linje : Jarle Brattespe: Endre til: I bymiljøavtalene skal staten støtte 75 prosent av store kollektivinvesteringer og i tillegg drift av kollektivtransport. LM12: Forslagsstiller: Lisbeth Helen Storebø Type: Nye punkter Sted: linje 1087 Tekst: Nye kulepunkter: - Ha seksuallundervisning inn i barnehagen - «en barndom uten vold» - Øke barnehagelæreren og andre barnehageansatte sin kompetanse på traumer. Vi vil styrke deres kunnskap om det å være på flukt, hvordan håndtere barn som er traumatisert fra krig og flukt. - Barnehageplass for alle. Dette skal inkludere barn uten oppholdstillatelse og barn av irregulære immigranter. Alle barn skal ha et likeverdig tilbud om barnehageplass. - Vil gjøre barnehageloven og rammeplanen for barnehager religions- og livssynsnøytral. LM13: Forslagsstiller: Eskild Hustvedt Type: Nytt punkt Sted: linje 1710 Tekst: Nytt kulepunkt: «Gå mot innføring av digitalt grenseforsvar uansett form og lagringstid. Overvåking og lagring av informasjon om all datatrafikk inn og ut av Norge utgjør en massiv trussel mot personvern og ytringsfrihet.» LM14: Forslagsstiller: Eskild Hustvedt Type: endring Sted: 1667 Tekst: Endre «15 år» til «18 år»

13 LM15: Forslagsstiller: Eskild Hustvedt Type: støtte av dissens Sted: Tekst: Foreslår at Hordaland SV går inn for å støtte dissens 8 i landsstyret si innstilling til arbeidsprogram. Komiteens innstilling: Delt innstilling. To er for dissensen (Aud Karin og Oddne), og to er mot (Marianne og Olav). LM16: Forslagsstiller: Eskild Hustvedt Type: tillegg Sted: etter linje 1194 Tekst: Nytt kulepunkt: Ta all religionsutøving ut av skolen. Den er en felles arena hvor barn og unge skal møtes uavhengig av bakgrunn, religionsutøving skal foregå utenom skoletiden. LM17: Forslagsstiller: Eskild Hustvedt Type: Strykning Sted: 39, [bemerkning fra referent, for meg vanskelig å forstå hvordan dette er linje 39, tror likevel meningen er klar]. Tekst: Setningen «Vår oppgave er ikke å kritisere religion.» strykes. LM18: Forslagsstiller: Jarle Brattespe Type: støtte Sted: Dissens 8, side 46 Tekst: Hordaland SV støttar dissens nr. 8 Komiteens innstilling: Anses ivaretatt i LM16 LM19: Forslagsstiller: Johanne Vaagland Type: tillegg

14 Sted: 1326 Tekst: Åpne opp for bruk av guttekvoter i profesjonsfag der gutter er klart underrepresentert. Komiteens innstilling: avvises til fordel for K2 K2: Type: tillegg Sted: 1326: Tekst: Åpne opp for kvotering av menn i profesjonsfag der menn er klart underrepresentert. LM20: Forslagsstiller: Hilde Boberg Type: endringsforslag. Linje: 1431 Forslag: endre fra både jenter og gutter til alle elever. LM21: Forslagsstiller: Hilde Boberg Type: tilleggsforslag. Linje: 1524 Forslag: nytt kulepunkt: At homofile menn skal få være blodgivere på lik linje med den øvrige befolkningen. SV vil ikke akseptere egen karantenetid for homofile. LM22: Forslagsstiller: Hilde Boberg Type: tilleggsforslag. Linje: 1687 Forslag: nytt kulepunkt: SV mener at så lenge forkynnelse i skoletiden ikke er lov skal det ikke være mulig for skoler å takke ja til å aktivt delta i skolegudstjenester i skoletiden LM23: Forslagsstiller: Hilde Boberg Type: tilleggforslag

15 Linje: 1687 Forslag: nytt kulepunkt: SV mener at så lenge forkynnelse i skoletiden ikke er lov skal alle skoler praktisere aktiv påmelding med reelt likeverdige tilbud dersom de skal delta i skolegudstjeneste i skoletiden. Arbeids- og organisasjonsplan HSV 2017 A1: Forslagsstiller: Kvinnherad SV Type: erstatning Sted: Tekst: Bidra til at alle lokallag bidrar med stands og andre aktiviteter ved å forplikte sentrale kandidater til å delta på et arrangement i alle lokallag i Hordaland. A2: Forslagsstiller: Kvinnherad SV Type: erstatning Sted: Tekst: Invitere andre partier med lignende målsettinger på fag- miljø og kvinnesaken, til å delta på en aktivitet i SV s regi.( Rødt og MDG). A3: Forslagsstiller: Kvinnherad SV Type: erstatning Sted: Tekst: Invitere andre partier som er like opptatt av fordeling, flyktningeproblematikken og miljø til å delta på en aktivitet i SV s regi.( Rødt). A4: Forslagsstiller: Hege Bjørnør Type: tillegg

16 Sted: linje 76 Tekst: Os og Fusa A5: Forslagsstiller: Olav Væhle Hauge Type: Grunnleggjande/språk Sted: Gjennomgående Tekst: Planen må skrivast på nynorsk