MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 62/16 16/2 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre 63/16 11/2574 Revidering av økonomireglementet 64/16 11/530 Eiendomsskatt fra næringseiendommer - retningslinjer for disponering 65/16 15/879 Høring - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt 66/16 16/264 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 67/16 15/550 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum 68/16 15/978 Kommunal planstrategi /16 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status

2 70/16 15/860 Interpellasjon til kommunestyret 17.november 2016 Middag ca. kl Klæbu, ordfører

3 Sak 62/16 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 62/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 23

4 Sak 63/16 Revidering av økonomireglementet Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 63/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å endre gjeldende økonomireglement, slik at det blir i henhold til vedlagte forslag. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å endre gjeldende økonomireglement, slik at det blir i henhold til vedlagte forslag. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nytt økonomireglement, der endringer fra gjeldende dokument er avmerket med skravering. Saksopplysninger I gjeldende økonomireglement, kapittel 13 står det at reglementet inntil videre skal revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Siste revidering fant sted i Forslag til endringer fra gjeldende reglement er anmerket med skravering. Det er ikke lagt opp til en omfattende revidering av reglementet i denne omgang. Her gjengis hvilke endringer som foreslås: a) Det foreslås en endring i hvilke tidspunkter det utarbeides Økonomirapporter på, både til kommunestyret, og administativt. Se side 2,10 og 13. I dag lages det Økonomirapporter til kommunestyret pr 31.3, 30.5 og Det foreslås at dette gjøres på tertialbasis, dvs pr 30.4, 31.8 og (foreløpig regnskap som fremlegges i mars). Side 4 av 23

5 Sak 63/16 Tilsvarende at intern økonomioppfølging skjer annenhver måned, pr februar, april, juni, august, oktober og desember. Bakgrunnen for dette er at det er mer standard prosedyre og enten ha kvartals- eller tertialregnskap, og at det er bedre å ha kvalitet i rapporteringen enn kvantitet. Det gir god mening at Klæbu i likhet med andre mindre kommuner lager tertialregnskap, og ikke kvartalsregnskap. I så fall vil det lages intern økonomioppfølging annenhver måned, der kommunestyret får rapportering hver fjerde måned. Kommunestyret vil også få en «tidlig-rapport» over hele året i mars, og ikke måtte vente til juni. Jeg tror økonomioppfølgingen vil bli minst like god ved dette opplegget som dagens opplegg. b) Frister i forbindelse med budsjettprosessen er noe justert (side 3). c) Oversikten over hvilke enheter det rapporteres på er oppdatert. Det gjøres oppmerksom på at det for 2017 er opprettet fire nye enheter for å sikre bedre oppfølging / forberede integrasjonen med Trondheim; 122 Personal (utskilt fra 110/120), 125 IKT (utskilt fra 110/120), 214 Tanem Barnehage (utskilt fra 221 Tanem Oppvekstsenter) og 280 Flyktningetjenesten (utskilt fra 299 Felles Oppvekst). d) Økt fullmakt til Formannskapet om å omprioritere i investeringsbudsjettet (fra 0,5 til 1,0 mill kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 7. e) Endringer i formulering om «tiltakslista» i forhold til hva som eventuelt skal inngå. Side 10. f) Presisering av at samme person ikke kan attestere og anvise en utbetaling (side 13). g) Økt fullmakt til Rådmannen til å endre betingelser og avskrive tap på fordringer (fra kr til kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 23/24. h) Oppdatering i retningslinjer for Startlån i forhold til hvordan denne ordningen har utviklet seg de siste årene (side 31-33). Vurdering Det vurderes at punkt a-c ovenfor vil bidra til en bedre økonomistyring i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen direkte økonomiske konsekvenser. Side 5 av 23

6 Sak 64/16 Eiendomsskatt fra næringseiendommer - retningslinjer for disponering Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 64/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling 1) Kommunestyret vedtar at 1 c i vedtekter for bruk og forvaltning av næringsfondet, vedtatt , endres til: «Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». 2) Kommunestyret viser til at næringsfondet pr har en fondskapital som ligger kr ,- over det som er fondets vedtaksfestede grunnkapital, og at tilsagn om støtte for 2016 ligger innenfor det som er forventet avkastning. På den bakgrunn vedtar kommunestyret at fondet ikke tilføres ekstra midler fra eiendomsskatt på øvrig næring for årene 2016 og Kommunestyret vil vurdere dette på nytt i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for Formannskapet behandling : Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende endringsforslag: Pkt 1 i innstillingen 1c i vedtekter: «Kommunestyret i Klæbu skal i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». Ved votering over Bjønnes forslag mot innstillingen pkt 1, ble innstillingen pkt 1 vedtatt med 6 mot 1 (V) stemme. Ved votering ble innstillingens pkt 2 vedtatt med 6 mot 1 (V) stemme. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar at 1 c i vedtekter for bruk og forvaltning av næringsfondet, vedtatt , endres til: «Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». Side 6 av 23

7 Sak 64/16 2) Kommunestyret viser til at næringsfondet pr har en fondskapital som ligger kr ,- over det som er fondets vedtaksfestede grunnkapital, og at tilsagn om støtte for 2016 ligger innenfor det som er forventet avkastning. På den bakgrunn vedtar kommunestyret at fondet ikke tilføres ekstra midler fra eiendomsskatt på øvrig næring for årene 2016 og Kommunestyret vil vurdere dette på nytt i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for SAKSUTREDNING Saksopplysninger I tilknytning til behandlingen av økonomirapport 3 for 2016 er rådmannen bedt om å legge fram en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men at det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldende for Den delen av vedtaket i k-sak 61/10 som det vises til, hadde denne ordlyd: «For budsjettåret 2011 benyttes kommunens inntekter fra øvrig næring til etablering og drift av næringsforum under stiftelse. Eiendomsskatten anses i denne sammenheng å erstatte et nødvendig bidrag fra næringsorganisasjonene til samme formål». Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og kommunens årlige driftstilskudd ble fastsatt til kr ,-. I forbindelse med etableringen av NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen), avdeling Klæbu, behandlet kommunestyret i møte , sak 45/14, spørsmålet om driftstilskudd til foreningen. Kommunestyret vedtok å gi foreningen årlig driftstilskudd med kr ,- i fire år. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at den årlige støtten til Klæbu Næringsforum AS ble redusert fra kr ,- til kr ,-. I saken er det under rådmannens vurdering anført følgende: «Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til kr ,- etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte til NIT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende overføres næringsfondet. For årene er det kun for 2015 at det er overført midler fra eiendomsskatt fra øvrig næring til næringsfondet. Under behandlingen av økonomirapport 2 for 2015 vedtok kommunestyret en overføring på kr ,-. Kommunens næringsfond er pr på kr ,-. Vedtektene gir anledning til å disponere fondsmidler ned til fondets grunnkapital på kr ,-, men som hovedregel er det fondets årlige avkastning som skal nyttes til tilskudd og eventuelle lån. De siste årene har den årlige avkastningen (konsesjonsavgifter med tillegg av renter) ligget i størrelsesorden kr. Side 7 av 23

8 Sak 64/16 For 2016 er det gitt tilsagn om støtte på i alt kr, hvilket er godt innenfor rammen av forventet avkastning. Inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer varierer fra år til år. For 2016 er det utskrevet skatt på til sammen kr ,-. Gjennom vedtak i k-sak 45/14 er kommunen forpliktet til utbetaling av driftstilskudd til NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS på til sammen kr ,- pr. år til og med Fra og med 2019 vil driftstilskuddet bare gjelde Klæbu Næringsforum AS med kr ,-. Vurdering Størrelsen på utskrevet eiendomsskatt på øvrig næring vil variere fra år til år. På den bakgrunn vil rådmannen tilrå at eventuelle ekstra avsetninger til næringsfondet blir vurdert i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett. Rådmannen foreslår at vedtektene for næringsfondet, 1 c, endres slik at dette blir vedtektsfestet som retningslinje. Eiendomsskatt fra øvrig næring er frie inntekter. I en situasjon der kommunen styrer mot driftsunderskudd for 2016, og utsiktene for 2017 er usikre, vil rådmannen frarå at frie inntekter blir overført til bundet fond (næringsfondet). Begrunnet i så vel formelle som reelle hensyn er det rådmannens anbefaling at det ikke overføres ekstra midler til næringsfondet for 2016 og Rådmannen mener det er viktig at næringsfondet til enhver tid har en akseptabel størrelse. Fondets status medio oktober 2016 tilsier etter rådmannens oppfatning at kommunen, fram til , vil ha tilstrekkelige økonomiske virkemidler for å utøve en næringspolitikk på dagens nivå. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover det som er anført. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 8 av 23

9 Sak 65/16 Høring - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 65/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune er inne i en prosess der kommunen fra vil være en del av Trondheim kommune. Kommunestyret legger til grunn at det kriminalforebyggende arbeidet, etter sammenslåingen, vil ha en form som er i overenstemmelse med politisamarbeidet i Trondheim kommune. Fram til sammenslåingen er det kommunestyrets uttrykte ønske at politikontakten får et særskilt ansvar for å følge opp lokalsamfunnet gjennom møter med kommunens ledelse, aktiv deltakelse i kommunens kriminalforebyggende arbeid og jevnlige besøk på skoler i møter med rektorer, lærere, elever og foreldre. 2. Kommunestyret registrerer at Klæbu kommune etter at reformen er iverksatt, vil bli betjent fra politistasjonen på Heimdal. Med utgangspunkt i avstand og responstid, er det kommunestyrets oppfatning at dette vil være en god og akseptabel løsning. 3. Kommunestyret understreker behovet for at politikontakten går inn i den strategiske rollen som lensmannen tidligere har hatt opp mot kommunen, blant annet som medlem av politirådet og som deltaker i kommunens kriseledelse når det har vært nødvendig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Brev av tilrådning tjenestestruktur 2. Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Saksopplysninger Trøndelag politidistrikt ønsker tilbakemelding fra kommunene i Trøndelagsfylkene i forbindelse med Nærpolitireformen. De ber om innspill og tilbakemelding på konkrete forslag til ny lokal struktur i Trøndelag politidistrikt. Klæbu kommune har vært en aktiv «SLT-kommune» siden september (SLT står for Samordnede Lokale kriminalforebyggende Tiltak). SLT-arbeidet har vær organisert med en styringsgruppe som består av lensmann, ordfører og Side 9 av 23

10 Sak 65/16 rådmann. I tillegg har det vært arbeidsgruppe som primært består av enhetsledere med relevante ansvarsområder. I noen tilfeller har andre ansatte med arbeidsområder som berører målgruppen deltatt. Lensmann eller annen representant fra politiet har også deltatt i dette forumet. SLT-arbeidet har vært ledet av koordinator, som har hatt ansvar for gjennomføring av møter både i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Koordinator har hatt ansvar for å følge opp, etterspørre resultater og rapportere på kommunes SLT-arbeid. Gjennom strukturert og systematisk arbeid med kriminalforebyggende tiltak i kommunen er det oppnådd gode resultater. Statistikker viser synkende kriminalitet i lokalsamfunnet i de senere år. Med bakgrunn i de resultater som er oppnådd og det konstruktive samarbeidet som er etablert, er det for Klæbu kommune viktig at det kriminalforebyggende arbeidet videreføres. Vurdering Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu kommune fra vil være sammenslått med Trondheim kommune, og at organisering av operative tjenester og det kriminalforebyggende arbeidet da vil være tilpasset strukturene i den nye kommunen. Fram til sammenslåingstidspunktet blir det viktig å videreføre det kriminalforebyggende arbeidet. Rådmannen konstaterer at det så langt er oppnådd gode resultater, og rådmannen har derfor funnet det riktig å framheve dette i forslaget til høringsuttalelse. Når det gjelder den operative delen, mener rådmannen at lokalsamfunnet får et minst like godt tilbud etter at reformen er gjennomført og Klæbu betjenes fra Heimdal politistasjon. Rådmannen legger da avgjørende vekt på den korte responstiden, men også at politistasjonen vil gi en langt bedre operativ tyngde enn et lokalt lensmannskontor. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser. Side 10 av 23

11 Sak 66/16 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/16 Kommunestyret /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel /16 Kommunestyret /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Utvalg for miljøs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Tas bort fra 5c i forskriften «I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15.april 15.september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen». Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Omforent forslag til endring: Tas bort fra 5c i forskriften «I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15.april 15.september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen». Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak Saken utsettes og oversendes utvalg for miljø. Kommunestyret behandling : Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: «Klæbu kommunestyre vedtar å innføre samme forskrifter som Trondheim kommune». Medlem Astrid Grendstad (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Under 5 Unntak fra forbudet Nytt pkt. e) Viltstelltiltak som f.eks. lyngbrenning». Side 11 av 23

12 Sak 66/16 Medlem Paal Christian Bjønnes (V) og Reidar Sether (AP) fremmet følgende endringsforslag: Under 5 Unntak fra forbudet c) «kaffebål, sankthansbål og liknende bestående av rent trevirke tillates etter gjeldende nasjonalt regelverk». Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes og oversendes utvalg for miljø». Ved votering ble Bjønnes utsettelsesforslag vedtatt med 15 mot 8 (AP) stemmer. Utvalg for miljøs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Side 12 av 23

13 Sak 66/16 Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke». 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Side 13 av 23

14 Sak 66/16 Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: Side 14 av 23

15 Sak 66/16 -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling. Side 15 av 23

16 Sak 67/16 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Rådmannens innstilling basert på formannskapets vedtak Kommunestyret vil ut fra innholdet i den framlagte rapporten peke på følgende utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted: a.. b. 2. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars. Som medlemmer i gruppen oppnevnes følgende: 3. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Høringsfristen settes til 1. mars. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Formannskapets sak 116/16, møte Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger Med bakgrunn i tidligere vedtak i formannskapet har Rambøll utarbeidet en analyse av sentrum se vedlegg 2. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av erfaringer de siste 15 år. Formannskapet behandlet rapporten i møte og fattet følgende vedtak, jf. vedlegg 1: Side 16 av 23

17 Sak 67/16 1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim. 5. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 6. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 7. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Vurdering Rådmannen har avgitt innstilling i saken tidligere, og formannskapet har fattet et vedtak som inneholder anbefalinger og grunnlag for kommunestyrets behandling. Rådmannen har ut fra dette utformet en innstilling som kan være utgangspunkt for behandlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Under formannskapets behandling ble det bedt om et overslag for de utgifter som prosessen fram til 1. mars vil medføre. Rådmannen har tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger: Det oppnevnes en arbeidsgruppe med 5 medlemmer. Det gjennomføres 5-6 møter, derav 3 arbeidsgruppemøter, minst 2 møter med interessenter, eventuelt åpent møte. De fleste møter gjennomføres på kveldstid, og antas i liten grad å medføre utgifter til dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Møtegodtgjørelse er kr 680,- pr. medlem pr. møte. Sekretærbistand fra administrasjonen anslås til i alt 40 timer. Dette vil medføre behov for tilsvarende innleie av bistand til andre oppgaver. Arbeidet gjennomføres med faglig støtte fra Rambøll, og anslås til timer. Kostnadsoverslag: Møtegodtgjørelse, ev. andre møteutgifter kr pr. møte kr Sekretærbistand kr Bistand fra Rambøll kr Sum kr Det antas at utgiftene vil fordele seg med ca. kr i 2016 og i Side 17 av 23

18 Sak 68/16 Kommunal planstrategi Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 68/16 Kommunestyret /16 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 forslag til planstrategi, dat , med følgende endringer av kap. 8: Nytt punkt under kommunedelplaner og temaplaner:«kulturminneplan» Formannskapet behandling : Sent innkomne høringsuttalelser fra MDG og Vegvesenet ble delt ut i møtet. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 forslag til planstrategi, dat , med følgende endringer av kap. 8: Nytt punkt under kommunedelplaner og temaplaner: «Kulturminneplan» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune, dat Uttalelser Saksopplysninger Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune ble behandlet av formannskapet i møte Her ble det fattet vedtak om offentlig ettersyn, og at forslaget skulle sendes Side 18 av 23

19 Sak 68/16 på høring til statlige og regionale organer og til nabokommuner. Saken legges nå fram med sikte på vedtak i kommunestyret, jf. forslaget i vedlegg 1 og innkomne uttalelser i vedlegg 2. Her skal også nevnes at rådmannen la fram følgende vurdering i saksframlegget til formannskapet : «Avklaringen av spørsmålet om kommunesammenslåing er avgjørende for hvordan kommunens planstrategi bør innrettes. Det har derfor ikke vært mulig å legge fram et forslag tidligere. Rådmannen vil ikke anbefale at det settes i gang et eget arbeid med kommuneplan i perioden. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vedtaket om kommunesammenslåing og intensjonsavtalen, samt begrensede egne ressurser. Tilpasninger med tanke på å forene strategier for de to kommunene bør ha oppmerksomhet. Rådmannen ser derfor positivt på Trondheim kommunes forslag om å prioritere ny samfunnsdel som omfatter begge kommunene. Fokus for Klæbu kommune bør ellers være å forberede og gjennomføre kommunesammenslåingen, og videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til 2020.» Videre skal nevnes at formannskapet ved sin behandling ga følgende uttalelse og innspill til Trondheim kommunes forslag til planstrategi: «Formannskapet støtter Trondheim kommunes forslag om å utarbeide en felles kommuneplans samfunnsdel. Med grunnlag i intensjonsavtalen, og som innspill til Trondheim kommunes planstrategi, vil formannskapet framheve følgende konkrete oppgaver som særlig viktige for Klæbu: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet» Gjennomgang av uttalelser Det foreligger 4 uttalelser til forslaget til planstrategi for Klæbu kommune: 1. Direktoratet for mineralforvaltning, brev av ingen kommentarer 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Forum for Natur og Friluftsliv, brev av Fylkesmannen, brev av Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer: Sør-Trøndelag fylkeskommune mener at planstrategien tar opp og svarer ut de viktigste utfordringene i Klæbu de nærmeste årene, men uttaler at den kunne ha vært tydeligere på utfordringer innen folkehelse. Som regional kulturminnemyndighet ser de stor nytte av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner, og anbefaler at dette utvides til å ta med seg også Klæbu, seinest ved kommunesammenslåingen i 2020, og at Klæbu etter hvert omfattes av Trondheims kulturminneplan. Side 19 av 23

20 Sak 68/16 Kommentar Folkehelse er nevnt i dokumentet, og er også tema i gjeldende kommuneplan. Etter rådmannens oppfatning bør føringer omkring dette og andre viktige hensyn klarlegges i arbeidet med ny kommuneplans samfunnsdel i samarbeid med Trondheim kommune. Når det gjelder kulturminneplan, er dette er et arbeid som er i gang, og som vil resultere i en egen plan for Klæbu. Denne bør derfor nevnes blant kommunedelplaner og temaplaner i planstrategiens kap. 8. På lik linje med andre planer må denne innpasses og integreres i den nye kommunens planverk fra Forum for Natur og Friluftsliv tar opp betydningen av å koble friluftsliv og folkehelse, og at det bør være et klart fokus på forebygging. Å kartlegge, bevare og opparbeide attraktive frilufts- og turområder er ifølge FNF et viktig folkehelsetiltak. Uttalelsen tar videre opp bl.a. følgende: Hensyn til nærturområder og grøntdrag/grønnkorridorer må tas i ulike planer. Det bør utarbeides grønnplaner for tettsteder. Kan det være en idé med en egen delplan for bevaring og forvaltning av natur- og friluftslivsområder? Bærekraft bør ligge til grunn for alle planer som berører natur og miljø, boforhold, bruk av arealer osv. Uttalelsen inneholder en del innspill i mer konkret retning knyttet til adkomst til natur- og friluftsområder, kollektivtransport og gang/sykkel, vannforekomster, sikring av friluftslivsområder, klima- og energivennlige løsninger, frivillig medvirkning til tilrettelegging og vedlikehold m.m. Kommentar Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har med andre ord ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Som nevnt under fylkeskommunens uttalelse vil dette bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel. På den annen side er natur- og miljøhensyn uansett sentrale tema i en stor del av kommunens planlegging. Rådmannen vil ellers være forsiktig med å ta initiativ til omfattende nye planprosesser med et langsiktig perspektiv. Dette vil ikke være særlig meningsfylt i overgangsperioden mot kommunesammenslåing, i tillegg til at det vil være vanskelig å prioritere ressurser til dette. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tar først og fremst opp følgende i sin uttalelse: De minner om at planstrategien er en mulighet for kommunen til å prioritere og rydde i plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet. Kommunen bør i planarbeidet bl.a. ha fokus på en årlig utarbeiding av tilstandsrapport for grunnskolen med drøfting i kommunestyret, ruspolitisk handlingsplan med innsats på rusfrie arenaer og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge, og mottak og bosetting av flyktninger. Det anbefales at revidering av ROS-analysen gjøres i samråd med Trondheim kommune, og det pekes på at kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan. Planlagt revidering av kommunens helhetlige ROS-analyse og beredskapsplan kan med fordel synliggjøres i planstrategien. Det er naturlig å bruke planstrategien til å fastsette føringer for arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplaner, og hvordan ROS-analysene, beredskapsplanene og andre planer skal henge sammen. Side 20 av 23

21 Sak 68/16 Det forventes at kommunene tar hensyn til nye klimautfordringer og at fremtidens klimautfordringer blir vurdert i kommunenes videre planarbeid. Kommentar Rådmannen mener de tema som Fylkesmannen tar opp er berørt i planstrategien. Opplistingen av temaplaner er basert på en gjennomgang i kommunen, og vurderes som planoppgaver det er nødvendig å ha fokus på i perioden Den overordnede ROS-analysen ble sist revidert i 2015, og kommunens beredskapsplaner er revidert samme år. Rådmannen har vært i kontakt med Trondheim kommune om dette temaet. Trondheim kommune planlegger å gjennomføre en revisjon av sin overordnede ROS-analyse i 2017, og det vil være naturlig at kommunene samarbeider om en felles analyse. Det er ikke tatt en endelig beslutning om dette. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen anbefaler at framlagt forslag til planstrategi vedtas, med den endring at kulturminneplan tas med som et punkt under kommunedelplaner og temaplaner. Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Dette vil bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel og etter hvert andre planoppgaver i samarbeid med Trondheim kommune. Side 21 av 23

22 Sak 69/16 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering om status for arbeidet med sammenslåing til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret fikk i sak 59/16 en orientering om status for arbeidet med sammenslåingen av Trondheim og Klæbu kommuner. I saken ble det henvist til et felles formannskapsmøte den Dette møtet vil være avholdt når kommunestyret har møte den Ordføreren vil gi en orientering fra felles formannskapsmøte. Agendaen for felles formannskapsmøte (med forbehold om endringer) 1. Status sammenslåingsprosess 2. Politisk organisering, - prosessen og tidsplan for den saken som må vedtas på ett senere tidspunkt. 3. Politiske dagmøter. 4. Fellesnemnd, drøfting og avklaring 5. Økonomiske rammer for prosessen framover 6. Møteplan milepælsplan for Evt. felles kommunestyresamling? I tilfelle hvor og når? 8. Stedsutvikling Klæbu sentrum Side 22 av 23

23 Sak 70/16 Interpellasjon til kommunestyret 17.november 2016 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 70/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Interpellasjon fra Pål Sture Nilsen (AP): «Sikring av et tryggere arbeidsliv gir bedre velferd for innbyggerne våre». Side 23 av 23

24 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/2-21 Referat og meldinger, formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

25 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 16/ DS BYG 120/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Nerland Prosjektutvikling Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Byggesak gnr 39/214 - Flatheimvegen - nytt bygg 13/ DS BYG 121/16 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Agraff AS Søknad innvilget Rammetillatelse - endring 16/ DS DEL 113/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets Fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/41 - Finnmyrvn 1b 16/ DS DEL 114/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/11 Krokvegen 12 c 16/ DS DEL 115/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/36 Finnmyrvegen 13 16/ DS DEL 116/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr 21/444/32 - Ordfører Johan Nerviks veg 7 16/ DS DEL 118/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - gnr21/444/15 - Finnmyrvn 9

26 16/ DS DEL 119/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - Delingssak - gnr 21/444/24 - Ordfører Johan Nerviksveg 1 16/ DS DEL 122/16 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Opplysningsvesenets fond Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingssak - Rekvisisjon av deling/oppmåling Finnmyrvegen 3C gnr 21/444/40 Side 2

27 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ RÅD/STAB/STØ/SLI /16 KonSek Midt-Norge IKS Protokoll fra representantskapsmøte Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS / RÅD/STAB/STØ/SLI /16 Eva J Bekkavik Kontrollutvalgets møteprotokoll

28 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 145 &00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Revidering av økonomireglementet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å endre gjeldende økonomireglement, slik at det blir i henhold til vedlagte forslag. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til nytt økonomireglement, der endringer fra gjeldende dokument er avmerket med skravering. Saksopplysninger I gjeldende økonomireglement, kapittel 13 står det at reglementet inntil videre skal revideres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Siste revidering fant sted i Forslag til endringer fra gjeldende reglement er anmerket med skravering. Det er ikke lagt opp til en omfattende revidering av reglementet i denne omgang. Her gjengis hvilke endringer som foreslås: a) Det foreslås en endring i hvilke tidspunkter det utarbeides Økonomirapporter på, både til kommunestyret, og administativt. Se side 2,10 og 13. I dag lages det Økonomirapporter til kommunestyret pr 31.3, 30.5 og Det foreslås at dette gjøres på tertialbasis, dvs pr 30.4, 31.8 og (foreløpig regnskap som fremlegges i mars). Tilsvarende at intern økonomioppfølging skjer annenhver måned, pr februar, april, juni, august, oktober og desember. Bakgrunnen for dette er at det er mer standard prosedyre og enten ha kvartals- eller tertialregnskap, og at det er bedre å ha kvalitet i rapporteringen enn kvantitet. Det gir god mening at Klæbu i likhet med andre mindre kommuner lager tertialregnskap, og ikke kvartalsregnskap. I så fall vil det lages intern økonomioppfølging annenhver måned, der kommunestyret får rapportering hver fjerde måned. Kommunestyret vil også få en «tidlig-rapport» over hele året i mars, og ikke måtte vente til juni. Jeg tror økonomioppfølgingen vil bli minst like god ved dette opplegget som dagens opplegg. b) Frister i forbindelse med budsjettprosessen er noe justert (side 3). c) Oversikten over hvilke enheter det rapporteres på er oppdatert. Det gjøres oppmerksom på at det for 2017 er opprettet fire nye enheter for å sikre bedre oppfølging / forberede integrasjonen med Trondheim; 122 Personal (utskilt fra 110/120), 125 IKT (utskilt fra 110/120), 214 Tanem Barnehage (utskilt fra 221 Tanem Oppvekstsenter) og 280 Flyktningetjenesten (utskilt fra 299 Felles Oppvekst).

29 d) Økt fullmakt til Formannskapet om å omprioritere i investeringsbudsjettet (fra 0,5 til 1,0 mill kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 7. e) Endringer i formulering om «tiltakslista» i forhold til hva som eventuelt skal inngå. Side 10. f) Presisering av at samme person ikke kan attestere og anvise en utbetaling (side 13). g) Økt fullmakt til Rådmannen til å endre betingelser og avskrive tap på fordringer (fra kr til kr som følge av inflasjon siden 2010). Side 23/24. h) Oppdatering i retningslinjer for Startlån i forhold til hvordan denne ordningen har utviklet seg de siste årene (side 31-33). Vurdering Det vurderes at punkt a-c ovenfor vil bidra til en bedre økonomistyring i kommunen. Økonomiske og administrative konsekvenser Ingen direkte økonomiske konsekvenser.

30 ØKONOMIREGLEMENT FOR KLÆBU KOMMUNE Vedtatt siste gang i kommunestyremøte GENERELT OM ØKONOMIREGLEMENTET Bakgrunn Lov om kommuner og fylkeskommuner av med tilhørende forskrifter av desember 2000 bærer preg av at staten oppfordrer kommunene til å drive mål- og rammestyring. Stortinget vedtok endringer i kommuneloven i juni 2000, og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har med bakgrunn i lovendringene fastsatt nye forskrifter på økonomiområdet: Forskrift om årsbudsjett - jfr kommuneloven 46 Forskrift om årsregnskap og årsberetning - jfr kommuneloven 48 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner - jfr kommuneloven 49 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier - jfr kommuneloven 51 De nye reglene er mer rammepreget enn de forrige og det er derfor nødvendig for kommunene å fastsette ytterligere regler på økonomiområdet i et eget økonomireglement. Formål Formålet med økonomireglementet er: Å beskrive kommunens økonomi og regnskapssystem Å bidra til en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i kommunen Å bidra til en bedre økonomistyring Å gi de folkevalgte et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag Å dokumentere noen viktige økonomirutiner Økonomireglementet er bygget opp med budsjett- og regnskapsteori sammen med fremgangsmåter (rutiner) for hvordan vi løser de viktigste spørsmålene i vår egen økonomiforvaltning. Økonomireglementet er bygget opp med NKKs normalreglement som grunnlag og tilpasset vår kommunes spesielle behov. 2. UTARBEIDELSE, FORDELING, BEHANDLING, DISPONERING OG OPPFØLGING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2.1 Kommunens plan- og økonomisystem Det kommunale økonomisystemet består av 5 hovedelementer: 1

31 1. Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel 2. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan 3. Årsbudsjettet 4. Økonomirapporter 5. Årsregnskap, årsberetning, årsmelding og nasjonal rapportering Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp langsiktige utfordringer, mål og strategier. Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Samfunnsdelen og arealdelen har et 12 års perspektiv, og revideres hvert fjerde år, dvs. i hver kommunestyreperiode. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel har et 4 års perspektiv og rulleres hvert år. Økonomiplanen utarbeides slik at den tilfredsstiller kravene til handlingsprogram og disse dokumentene blir dermed identiske. Dokumentet betegnes heretter som økonomiplan. Årsbudsjettet er identisk med første året i økonomiplanen. Prioriteringene i kommuneplanens langsiktige del konkretiseres i økonomiplanen og årsbudsjettet. Økonomiplanen og årsbudsjettet behandles parallelt med vedtak i kommunestyret i desember. I løpet av året er det to hoved-rapporteringer til kommunestyret, per 30.april og per 31.august. Her foretas det en grundig gjennomgang av regnskapet i forhold til budsjettet. Rapportene legges først fram i formannskapet før behandling i kommunestyret. I bestemmelsene om fullmakter i budsjettsaker fremgår formannskapets og rådmannens fullmakter til å regulere budsjettet i løpet av året. I forbindelse med økonomirapportene foretas det budsjettreguleringer etter behov både i de folkevalgte organer og administrativt. Kommunen er pålagt å avgi løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteproduksjon til bruk i nasjonale informasjonssystemer, jfr kommuneloven 49 og forskrift om rapportering. For videre prosedyre se kapittel 6.4. Kommunestyret er pålagt å behandle årsregnskapet innen 1 juli det påfølgende år, jfr kommuneloven 48 og regnskapsforskriften 10. For videre prosedyre se kapittel 5. Rådmannen skal utarbeide årsberetning ihht kommuneloven 48. For videre prosedyre se kapittel Årsbudsjett og økonomiplan FORMÅL Formålet med utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan er å realisere målsetninger fastsatt i kommuneplanens langsiktige del, planlegge nye tiltak og føre kontroll med kommunens ressurstilgang og ressursbruk. Budsjettarbeidet vil også avdekke kommunens ressurser og tilgang på ressurser og gi informasjon om virkningene av fortsatt drift på dagens nivå. ANVENDELSESOMRÅDE I henhold til kommuneloven 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Økonomiplanen inneholder all virksomhet som omfattes av kommunen som juridisk person. Økonomiplanen skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige virksomhet. Sektorplaner 2

32 skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i økonomiplanen, jfr kommuneloven 44, nr 5. Økonomiplan og årsbudsjett danner grunnlaget for kommunens økonomistyring. ANSVAR Ansvaret for å utarbeide en helhetlig økonomiplan/årsbudsjett ligger hos rådmannen. Formannskapet har ansvaret for å utarbeide en innstilling til kommunestyret i økonomiplan- og årsbudsjettsakene Utarbeidelse Kommuneplanens langsiktige del benyttes som grunnlag for utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg benyttes følgende: Sektorplaner Konsekvensjustert budsjett Årsregnskap Årsmelding Evaluering av drift og vedtatte mål Nasjonal rapportering Kommuneøkonomiproposisjonen Forslag til Statsbudsjett Øvrige statlige styringssignaler Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten i økonomiplanperioden utarbeider rådmannen en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett vises konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktiviteter gjennom hele perioden. I tillegg er sektorplaner, politiske vedtak gjennom året, og de investeringer som kommunestyret har vedtatt ved forrige rullering av økonomiplanen, lagt inn. På grunnlag av ovenstående bestemmer rådmannen resultatenhetens foreløpige netto rammer Økonomiplanen og årsbudsjettet Rådmannen sender i juni ut budsjettrundskriv for utarbeidelse av økonomiplanen og årsbudsjettet med vedtak i desember. Tidsplanen for arbeidet fremstilles slik: Rundskriv fra rådmannen Administrativ behandling i enheter og rådmannens stab Frist enheter og rådmannens stab Forslag til statsbudsjett legges fram Rådmannens forslag presenteres Politisk behandling Utvalgenes uttalelse til formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyre Kommunestyrets vedtak juni juni, august og september 30.september ca. 10.oktober Ultimo oktober november Ultimo november ca. 30.november Medio november 3

33 Økonomiplanen skal: gjelde for fire år angi hvilken retning kommunen tenker å gå i fremtiden danne grunnlaget for årsbudsjettet følge opp og videreføre satsingsområder som er trukket opp i kommuneplanens langsiktige del og sentrale vedtak som er gjort Enhetene utarbeider sine forslag til økonomiplan og årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester. Forslag til øknomiplanens år 2 til 4 skal imidlertid utformes som en netto ramme. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen. Årsbudsjettet skal: utgjøre år 1 i økonomiplanen og gjelde for ett år bygge på prioriteringer i økonomiplanen være bevilgningsdokument, dvs. at vedtatt budsjett angir hvilke netto rammer kommunestyret har bevilget til kommunens tjenesteområder det kommende året. Netto rammene er bindende i budsjettåret inntil kommunestyret vedtar eventuelle endringer. Enhetene utarbeider sine forslag til årsbudsjett på kontonivå innenfor sine respektive tjenester etter gjeldende budsjettforskrifter. Det skal knyttes kommentarer til bevilgningene i form av angitte mål og premisser på de områder dette anses nødvendig for å klargjøre hva en vil oppnå med bevilgningen Oppstilling og fordeling Økonomiplanen og årsbudsjettet skal utarbeides etter en fastsatt mal. De skal bygge på regnskap for det foregående året som korrigeres for: Forventede endringer i perioden (ny virksomhet o.l.) Målsettinger for enhetenes virksomhet Resultater som forventes nådd i planperioden Endringer i stillinger (nye/omgjøringer/reduksjoner) Kommunestyret skal vedta driftsbudsjettet på tjenesteområder og investeringsbudsjettet pr. prosjekt, med unntak av investeringer innen vann og avløp som kan vedtas som rammeinvesteringer. I henhold til kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk og settes opp på en oversiktlig måte. Kommunestyret bestemmer selv hvordan økonomiplanen skal fremstilles. Økonomiplanen skal vedtas på netto tjenesteområde på lik linje med budsjettet. Kommunen opererer med følgende tjenesteområder: 0. Kommunens felles inntekter og utgifter (Fellesområdet) 1. Rådmann og felles stabsområder 2. Kultur og oppvekst 3. Helse og omsorg 4. Eiendom og kommunalteknikk Innenfor hvert tjenesteområde sorterer flere ansvar og tjenester fastsatt i den interne kontoplanen. Fra og med 2017 benyttes følgende underinndeling av tjenesteområdene: 4

34 Ansvarsnr Ansvarsbeskrivelse Rådmannen Kultur og oppvekst Helse og omsorg 110 RÅDMANNEN 120 ØKONOMI / LØNN 121 POST & ARKIV 122 PERSONAL 125 IKT 140 POLITISKE ORGANER 210 SLETTEN BARNEHAGE 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 214 TANEM BARNEHAGE 220 SØRBORGEN SKOLE 221 TANEM SKOLE 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 280 FLYKTNINGETJENESTEN 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 320 HJEMMETJENESTEN 327 KLÆBU SYKEHJEM 330 HELSE- OG FAMILIETJENESTEN 340 NAV 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 400 KJØKKENENHETEN Eiendom og kommunalteknikk 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 422 EIENDOMSKONTORET 460 DOV BYGG OG EIENDOM 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 480 DOV RENHOLDERE 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE Fellesformål 100 FELLESFORMÅL I tilfeller hvor kommunestyret vedtar en innsparing for et tjenesteområde, skal denne så langt mulig spesifiseres. 5

35 2.2.3 Behandling Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til kommunelovens 44 og 45, og budsjettforskriften 3, 4 og Disposisjonsfullmakter i budsjettsaker (budsjettreglement) Kommunestyret vedtar nettorammer pr tjenesteområde (jf ). Dette medfører at man gjennom budsjettrapportene gjennom året må periodisere budsjettet for å kunne vurdere om nettorammen på et gitt tidspunkt er overskredet eller om man er innenfor de vedtatte bevilgninger. Dersom det periodiserte budsjettet på tjenestenivå viser en overskridelse i forhold til vedtatt budsjett, må rådmannen vurdere om overskridelsene er av en slik art at det er fare for at kommunestyrets bevilgning på årsbasis ikke er tilstrekkelig. Kan ikke overskridelsen, etter rådmannens vurdering, pr dato dekkes inn i løpet av året legger rådmannen fram sak om tilleggsbevilgning til kommunestyret med tilhørende inndekning. ANVENDELSESOMRÅDE Prosedyren for disposisjonsfullmakter i budsjettsaker skal benyttes når Nettorammen fra kommunestyret skal fordeles Det skal foretas budsjettendringer i løpet av året ANSVAR Rådmannen har overfor kommunestyret og formannskapet ansvar for at budsjettreglementet følges. Enhetsledere har tilsvarende ansvar overfor rådmannen at reglementet blir fulgt i egen enhet. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Budsjettreglementet kommer til anvendelse når det er nødvendig å endre kommunestyrets vedtatte årsbudsjett. Rådmannen legger fram for formannskapet sak om budsjettendringer på alle tjenesteområder. Formannskapet innstiller deretter overfor kommunestyret Kommunestyrets kompetanse Drift: Kommunestyret skal fatte vedtak i årsbudsjettsaken ihht kommuneloven 45 og budsjettforskriften 4. Kommunestyret skal selv vedta et budsjett satt opp ihht gjeldende mal for tjenesteområdene. Av budsjettvedtaket skal nettobevilgning pr tjenesteområde fremgå og tjenesteområdene er sammensatt av flere ansvar og tjenester ihht den interne kontoplanen. Kommunestyret skal i tilknytning til den økonomiske rammen gi mål og premisser for tildelingen, jfr kommuneloven 45, nr 4. Mål og premisser skal utarbeides i den grad de er nødvendige for å klargjøre hva kommunestyret ønsker å oppnå med bevilgningen. Kommunestyret selv skal foreta budsjettjusteringer dersom bevilgningen til et tjenesteområde er overskredet. Investering: Kommunestyret skal vedta investeringsbudsjettet pr. prosjekt med unntak av investeringer innen vann og avløp som kan vedtas som rammeinvesteringer. Kommunestyret selv skal foreta endringer i investeringsbudsjettet på samme nivå som dette ble vedtatt på budsjettstadiet. 6

36 2.3.2 Begrensinger i fullmaktsbestemmelsene Fullmakten etter dette reglement er begrenset til budsjettsaker som ikke omfatter: Tiltak som antas å påføre kommunen økonomiske forpliktelser utover økonomiplanens rammer Tiltak som strider mot de mål, premisser og prioriteringer som er lagt til grunn for kommunestyrets vedtak Fullmakter til formannskapet Med de begrensninger som følger av ovenstående samt budsjettforskriftene, gjelder følgende fullmakter: A. Formannskapet gis fullmakt til i driftsbudsjettet innenfor tjenesteområde 1-4 å endre netto bevilgning mellom enhetene innenfor samme tjenesteområde. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt B. Formannskapet gis fullmakt til å foreta endringer i investeringsbudsjettet når slik endring gjelder økning i bevilgning til et prosjekt og dekning skjer ved at bevilgning til et annet prosjekt reduseres tilsvarende. Beløpsgrense for slik omprioritering er kr ,-. Forutsetningen er at netto ramme vedtatt av kommunestyre ikke overskrides. For øvrig gjelder de begrensninger som følger av pkt Fullmakter til utvalgene Det legges ikke opp til at utvalgene skal ha økonomiske fullmakter, hvilket begrunnes i at formannskapet sammen med kommunestyret skal ha et helhetlig ansvar for økonomistyringen. Eventuelle fullmakter til å disponere konkrete driftsmidler til utredninger fastsettes av kommunestyret Fullmakter til rådmannen Rådmannen skal, på bakgrunn av kommunestyrets budsjettvedtak, sette opp et endelig budsjett på driftssiden fordelt på ansvar, tjenester og art med tilhørende hovedoversikter. Tilsvarende gjøres for investeringsbudsjettet. Dette skal gjøres innen 15. januar i budsjettåret. Rådmannen gis fullmakt til å flytte ressurser mellom enheter innfor samme tjenesteområde dersom dette ikke endrer tjenesteområdets netto ramme vedtatt av kommunestyre, og dersom dette ikke strider med de mål kommunestyre har fastsatt for hvert tjenesteområde i både budsjett og økonomiplan. Rådmannen gis fullmakt til å overføre ubrukte bevilgninger i investeringsbudsjettet til neste budsjettår, såfremt prosjektet ikke er avsluttet eller at forutsetningene for budsjettet er vesentlig endret. Prosjektenes totalbudsjett kan ikke endres. Rådmannen får fullmakt til å disponere avsatt ramme for lønnsoppgjøret, og foreta nødvendige budsjettendringer etter at virkningene av årets lønnsoppgjør er kjent Oppfølging av budsjett Det kan ikke foretas endring av inneværende års budsjett etter 31.12, jfr budsjettforskriften 15. 7

37 3. ØKONOMIMODELLEN/-SYSTEMET OG KONTOPLANEN 3.1 ØKONOMIMODELLEN OG ØKONOMISYSTEMET Økonomisystemet Økonomistyring er bl.a å ha kontroll over verdiskapningen og pengestrømmene slik at ressursene utnyttes så effektivt som mulig. For å bedre økonomistyringen har kommunen utarbeidet hensiktsmessige økonomimodeller som benyttes i et økonomisystem. Et økonomisystem består hovedsakelig av følgende moduler: Hovedregnskap/budsjett Lønns og personalsystem Fakturering I tillegg er det en rekke fagsystemer som benyttes av kommunens ulike enheter. Disse systemene avgir data til en eller flere av de tre hovedmodulene som utgjør økonomisystemet. I den løpende økonomistyring er spesialsystemene et viktig supplement for effektiv håndtering av data til økonomisystemet. Økonomimodellen (kontostrengen) styrer "input" i økonomisystemet. Klæbu kommune bruker Visma som økonomi- og faktureringssystem, og som lønnssystem. Det er hovedsakelig tjenestene (hva som gjøres/skal gjøres) og ansvar (måten tingene gjøres på) som påvirker ressursinnsatsen (utgifts- og inntektstyper) og dermed også muligheten for å skape resultater og realisere målene. Det er derfor logisk å bygge opp økonomimodellen med basis i: Konto (ressursbruk - inntekts og utgiftstyper) Ansvar (hvem som har budsjettansvar) Tjeneste (hva som gjøres/hvilke typer tjenester som utføres) Prosjekt (benyttes av enheter blant annet ved kontroll av øremerkede tilskudd, og i investeringsregnskapet ved behov for en ytterligere inndeling) Prosjektart (kan benyttes i samband med prosjekt hvis behov for en detaljert spesifikasjon) Konto ansvar tjeneste er obligatorisk ved alle disposisjoner i drifts- og investeringsregnskapet. Prosjekt og prosjektart er frivillig å bruke. Hovedinndelingen av regnskap og budsjett En kommune må inndele regnskap og budsjett i følgende deler: ÅRSREGNSKAP / BUDSJETT Driftsregnskap / budsjett + Investeringsregnskap / budsjett = Bevilgningsregnskap / budsjett Balanseregnskap Bevilgningsregnskap/budsjett (drifts og investeringsregnskapet) vil benytte flere dimensjoner - f.eks.: konto-ansvar-tjeneste-prosjekt. Balansen benytter kun kontodimensjonen. Skille mellom drift og investering på kontonivå skjer gjennom første siffer (3=investeringsdelen og 1=driftsdelen). 8

38 Eksempel på byggeklosser i en økonomimodell : ANSVAR Ansvar defineres som den instans/person som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes (hvem har ansvar for ressursbruk/inntekter-måten tingene gjøres på). Ansvarsdimensjonen viser organiseringen av virksomheten og dermed hvem som har ansvaret for de enkelte ledd i ansvarskjeden. KONTO Ressurs/inntektstype (hva slags utgift/inntekt - lønn, utstyr, salgsinntekter mv) -Beløp, kvantum -Budsjett pr måned, år, flere år tilbake/fremover (HP) -Regnskap pr måned, år, flere år tilbake. TJENESTE Tjeneste skal vise hvorfor vi har disse utgiftene/inntektene og hva som gjøres/skal gjøres (hvilke tjenester inntekter/utgifter kan henføres til). Tjenestestrukturen viser de ting som er aktuelle å utføre for å realisere målene. Innenfor de ulike dimensjoner er det egne kontoplaner, dvs f.eks. en kontoplan for ansvar, konto, tjeneste og prosjekt, som i spørring og rapportering kobles sammen for lettere å presentere økonomisk informasjon. I økonomisystemet kan det legges opp til konteringsregler som effektiviserer input og kontrollfunksjonene i det daglige bruk. Administrativ styring og oppfølgning vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. Eksempel på registreringsnivå for drift og investering: Med registreringsnivå forstås den kontospesifikasjon (kontostreng) som benyttes ved anvisning av regninger og lønn for registrering i datasystemene. DRIFT Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Siffer 2-4 er Kostra-art. 5. siffer er ytterligere spesifisering i forhold til Kostra. Eks Lønn faste stillinger (Drift under Kostra-art 010) ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Eks. 110 Rådmannen TJENESTE 9

39 Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter til innbyggerne. Eks Grunnskole INVESTERING Kontostrengen består av følgende komponenter: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Prosjektart (valgfritt) (valgfritt) 5 siffer 3 siffer 4 siffer 4 siffer 3 siffer KONTO Konto beskriver type ressursinnsats som benyttes (hovedgrupper av inntekter og utgifter). Konto er bygget opp etter samme mal som Kostra-art. Første siffer er kontoklasse (0 for investeringer). ANSVAR Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Rådmannen har alltid budsjettansvaret innenfor investeringsregnskapet. Eks. 110 Rådmannen TJENESTE Tjeneste beskriver hvilket investeringsprosjekt som gjennomføres. Alle investerings-prosjekter får et eget tjenestenummer i regnskapet, unntatt rammebevilgningen til vann og avløp. Eks Hesteskoen barnehage Forholdet til Nasjonal rapportering (KOSTRA) Målet med KOSTRA er å koble sammen tjenesteproduksjonsdata (type tjenester, antall produserte enheter, personellinnsats-årsverk/timer, brukere mv.) med økonomidata (utgifter og inntekter p.r. funksjon). Sammenstillingen vil gi informasjon om prioritet, produktivitet og dekningsgrader i forhold til kommunens ulike brukergrupper. Gjennom denne rapporteringen produseres nøkkeltall i tre nivåer. Nøkkeltallene er relevante for kommunens egen styring. Rapporteringen av økonomidata baseres på arter og funksjoner iht. en egen rapporteringsforskrift. Kommunens økonomimodell må ta hensyn til rapporteringskravene i KOSTRA. Klæbu kommune henter rapporteringsdata direkte ut fra kontodimensjonen og tjenestedimensjonen i økonomisystemet, som er koblet opp imot riktige arts- og funksjonsnummer i Kostra Intern rapportering Det er utarbeidet egne maler for økonomirapporter i web-modulen til Visma. Enhetene bruker disse og gir annenhver måned tilbakemelding til rådmannen på status. Rapportene danner grunnlaget for rådmannens økonomirapportering til enhetsledere, formannskap og kommunestyre. Kommunestyret kan be om at det utarbeides en egen tiltaksliste over forhold som en viss budsjettmessig konsekvens. Det rapporteres i så fall på status per tiltak, parallelt med økonomirapporten. 10

40 3.1.4 Endringer i kontoplanen Når behov for endringer i kontoplanen oppstår skal endringene sendes regnskapsleder for godkjenning og utføring. Endringer kan gjelde endring/sletting av eksisterende konti eller opprettelse av nye i både driftsbudsjett/regnskap, investeringsbudsjett/regnskap og balanse. 11

41 4. SYSTEMER FOR KJØP OG SALG AV VARER OG TJENESTER. Alle kommunale innkjøp skal skje i henhold til gjeldende lover og regler samt inngåtte samarbeidsavtaler. En oversikt over disse får man ved å henvende seg til økonomikontoret. Alt kommunalt salg og fakturering av dette skal skje i henhold til gjeldende lover og regler på området samt interne rutiner som er utarbeidet. En oversikt over de interne rutinene får man ved å henvende seg til økonomikontoret. 4.1 Kontroll ved varemottak attestasjon - anvisning Regelverket omhandler varemottak, attestasjon og anvisning uavhengig av om varen er innkjøpt gjennom tradisjonelle kanaler eller via E-handelsløsninger Varemottak Ved varemottak skal følgende kontrolleres: signatur på ordreseddel/faktura at kravspesifikasjon er fulgt kvantitet (at leveringen stemmer med bestillingen) faktura (levert til rett tid og rett sted, pris stemmer med avtale, rabatt er korrekt, betalingsdato, faktura dato, betalingsbetingelser) Dersom leveransen lider av vesentlige mangler eller feil, skal leverandøren umiddelbart gis skriftlig beskjed om dette Utregningskontroll Bare originalfakturaer skal brukes som regnskapsbilag. Dersom det er umulig å bruke originalfaktura, kan kopi benyttes med påskrift om at denne erstatter originalen - og påført årsaken til at kopi må benyttes. Faktura kontrolleres mot følgeseddel eller rekvisisjonsblankett, når slik foreligger. Dersom faktura mangler spesifikasjon må ordreseddel alltid heftes ved fakturaen. I de tilfeller hvor det foreligger avtale om kjøp, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og kontrolleres at rabatter og forfallsdato er i henhold til avtale. I tilfeller hvor særskilt avtale om kjøp ikke foreligger, skal det foretas priskontroll og utregningskontroll - og vurderes om pris, rabatt, betalingstid m.v. synes rimelige og innenfor de vanlige betingelser kommunen stiller ved kjøp av varer. Ved feil i fakturaen skal det uten opphold tas kontakt med leverandør slik at feilen rettes gjennom kreditnota eller ny korrigert faktura Attestasjon Den som attesterer har ansvar for at pris er riktig, at eventuell rabatt og forfallsdato er i henhold til avtale, og at utregningskontroll i tråd med pkt er foretatt. Attestasjon innebærer også en bekreftelse av at fakturaen/varen ikke er betalt/behandlet tidligere. Den som attesterer, må forsikre seg om at det er budsjettmessig dekning for beløpet, og at det for øvrig er sikkert grunnlag for å anbefale utbetaling. Feilaktige innkjøp og utbetalinger som skyldes grov uaktsomhet fra den som attesterer, vil kunne medføre økonomisk ansvar. 12

42 4.1.4 Anvisning Generelt om anvisning Før utbetaling skjer skal det foreligge anvisning. Anvisningen skal vise utbetaling av et bestemt beløp, og angi riktig kontostreng samt korrekt momskode og momskompensasjonskode. Anvisningen gis til økonomikontoret for hvert beløp som skal utbetales. Faste lønninger, andre uforanderlige årsutgifter og renter og avdrag på kommunens gjeld kan utbetales etter såkalte «stående anvisninger», dvs. anvisninger som gjelder til annen ordre gis. Samme person kan ikke både attestere og anvise samme utbetaling. Rådmannens anvisningsmyndighet Rådmannen er av kommunestyret gitt anvisningsmyndighet for hele den kommunale forvaltning. Rådmannen kan foreta intern delegering av sin anvisningsmyndighet. Det vises her til eget reglement for delegasjon. Anvisningsmyndigheten skal gis skriftlig med kopi til økonomisjef og revisor. Det skal fremgå hvem som har anvisningsmyndighet, på hvilke ansvar og tjenester samt signaturprøve. Utøvelse av anvisningsmyndighet Anvisningsmyndighet og budsjettansvar følger samme stilling. Anvisningsmyndighet kan trekkes tilbake av den som har delegert myndigheten. Ordfører anviser utbetalinger til rådmannen. Rådmannen anviser utbetalinger til ordføreren. Den som har anvisningsmyndighet kan ikke anvise egne regninger, eller for familiemedlemmer. Anvisningsmyndighet kan ikke overdras eller delegeres til økonomisjef og/eller regnskapsansvarlig. Feilaktige anvisninger kan medføre økonomisk ansvar for anviseren. Det skal alltid være kjent hvem som kan opptre som stedfortreder i ferie og ved fravær med rett til anvisning i henhold til delegert fullmakt. Bruk av anvisningsmyndighet Før utbetaling utføres skal følgende betingelser påses: at det foreligger gyldig vedtak om bevilgning at det finnes dekning for beløpet at den fakturerte vare eller tjeneste er mottatt i henhold til bestillingen at forskriftene for regnskapsføring følges at anvisningen skjer uten unødig opphold 4.2 Utgående fakturaer Generelt om fakturering. Fakturering skal så langt mulig skje maskinelt via økonomisystemet. Dersom krav likevel av ulike årsaker må faktureres manuelt skal kopi av kravet sendes økonomikontoret for å sikre videre oppfølging av kravet. Maskinell fakturering All maskinell fakturering skal skje via økonomisystemet. Vi har følgende arbeidsdeling mellom enhetene og økonomikontoret: Enhetene: Alle grunnlag/meldinger som ligger til grunn for fakturering behandles og oppbevares på den 13

43 enkelte enhet. Det skal arkiveres systematisk og oppbevares i 10 år. Grunnlagene arkiveres hos de enheter som fakturerer. Dersom kravet faller bort grunnet feil ved regningen (navn, adresse, beløp, osv) skal skriftlig melding om dette sendes økonomikontoret. Meldingen skal grunngis samt anvises av den som har anvisningsmyndighet. Kontering skal angis ansvar, art, tjeneste, osv. Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. Økonomikontoret: Det faktureres fra økonomikontoret når grunnlagene fra enhetene foreligger. Fakturajournal tas ut og arkiveres. OCR-innbetalinger blir innhentet og bokført daglig. Manuelle innbetalinger bokføres løpende etter hvert som vi mottar bilag fra banken/kassen. Alle inntekter blir bokført i det fakturaene sendes ut til kunden. Resultatenhetene sine inntektsposter er derfor oppdatert til enhver tid. Alle endringer i fakturagrunnlag etc. skal dokumenteres skriftlig. 14

44 5 REGNSKAPSPRINSIPP OG ÅRSAVSLUTNING 5.1 Årsregnskapet Kommunene er pålagt å utarbeide årsregnskap og årsberetning for sin virksomhet ihht kommuneloven 48. Årsregnskapet består av flere dokumenter som benevnes slik: 1. Bevilgningsregnskap som består av drift- og investeringsregnskap 2. Balanseregnskap 3. Økonomiske oversikter, jfr regnskapsforskriften 4. Noter 5. Årsberetning 6. Nasjonal rapportering (KOSTRA) Regnskapsleder har ansvar for dokumentene som inngår i punkt 1-4 og 6. Rådmannen har ansvar for årsberetningen. 5.2 Grunnleggende regnskapsprinsipp Anordningsprinsippet Definisjon ifølge regnskapsforskriften 7: "Alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i bevilgningsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når regnskapene avsluttes." Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter og inntekter skal henføres og bokføres på riktig år, uavhengig av om inn eller utbetaling er foretatt. Sentralt i periodiseringen av utgifter er om varer/tjenester er mottatt av kommunen og for inntekter om varer/tjenester er levert fra kommunen til kundene. For vurdering av om varen/tjenesten er levert/mottatt er det av betydning om det har funnet sted en overgang av risiko og kontroll til mottager (kommunen eller kunden) Finansielt orientert regnskap Inntekter og utgifter i kommunal sammenheng er finansielt orientert, dvs det er anskaffelsen av varer, tjenester og produksjonsmidler, samt finansieringen av dette, som er det sentrale Bruttoføring Regnskapet skal føres brutto. Det skal ikke gjøres fradrag for tilhørende inntekter til utgiftspostene. I praksis vil dette innebære at alle utgifter/utbetalinger må vises med sine fulle beløp. Tilsvarende for inntekter/innbetalinger. Eksempel: Refusjon av sykepenger inntektsføres i kommunene som en egen inntektsart og kan ikke redusere lønnsutgiftene All tilgang og bruk av midler All tilgang av og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsbudsjettet/regnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt. 15

45 5.2.5 God kommunal regnskapsskikk Regnskapsføringen skal innrettes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. God kommunal regnskapsskikk vil være i kontinuerlig utvikling i regi av foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som vil utvikle standarder/normer innenfor regnskapsområdet. Kommunale regnskapsstandarder gitt av foreningen har rettslig virkning for kommunens regnskapsføring Vurderingsregler i balansen Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler vurderes til virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost og skal gjøres til gjenstand for avskrivninger som følge av slit og elde. Avskrivningene gis ikke resultateffekt i driftsregnskapet. Nedskrivning gjennomføres ved varig verdifall Regnskapsloven og løsbladforskriftene Løsbladforskriftene gjelder for kommunene jfr regnskapsforskriftens 2. Kommunene er unntatt bestemmelsene om regnskapsperioder, jfr 4-3 og ansvar jfr 6-1. Den nye regnskapslovens kapitel 2 vedrørende registrering og dokumentasjon mv., gjelder også for kommunene fra 1. januar 2002 for den delen av kommunen som leverer mva-oppgave med hjemmel i mva-loven og næringsoppgave med hjemmel i ligningsloven Merverdiavgift Lov om merverdiavgift gjelder i prinsippet også for kommunene. Imidlertid er det spesialbestemmelser for kommunene i lov om merverdiavgift 11. Kommunene ses på som en avgiftsmessig enhet, unntatt de virksomheter som er avgiftspliktig etter MVAL Disse skal behandles som andre i forhold til resten av kommunen, dvs skal håndteres som eksterne enheter i forhold til kommunen (rettssubjektet), til tross for at de juridisk sett er en del av kommunen. Dette utløser beregning av merverdiavgift ved omsetning mellom virksomheter i samme kommune (og eventuelt fradragsrett for de som har det). Merverdiavgift på omsetning av alle varer unntatt fast eiendom. Merverdiavgift på omsetning av de tjenester som loven anviser. Kommunen kan ha fradrag for inngående mva. for enheter/tjenesteområder som driver avgiftspliktig virksomhet Merverdiavgiftskompensasjon Fra og med 2004 ble det vedtatt en ny lov om momskompensasjon for kommuner. Kommunen får nå tilbake tilnærmet all moms som blir betalt. Unntak er områder innenfor kommunen som faller inn under den ordinære loven om merverdiavgift, samt moms knyttet til utgifter som ikke defineres som til eget bruk (f.eks ved utleie av kommunale eiendommer til andre). Momskompensasjonen blir inntektsført på den enheten som har utgiftsført momsen ved betaling av faktura. 5.3 Regnskapsavslutningen, strykninger og tidsfrister Regnskapsavslutningen Forberedelsene til regnskapsavslutningen starter med at økonomikontoret sender ut en tidsplan til enhetene i slutten av november. I denne arbeidsplanen fastsettes bestemte datoer med utgangspunkt i 16

46 de ulike fristene som er omtalt nedenfor. Det fastsettes frister for følgende aktiviteter: Innlevering av anviste fakturaer/regninger Refusjonskrav Omposteringsbilag Overføring av ubrukte midler til neste år Budsjettkorrigeringer Lønn 13. kjøring Kostra-rapportering Fristene tilpasses interne frister hvert år. Revisjonsberetning fra forrige års regnskap gjennomgås for å sikre at alle merknader er tatt hensyn til. Løpende revisjonsmerknader kontrolleres og sjekkes mot årets regnskap. Det må foretas en kontroll på at alle budsjettkorrigeringer vedtatt i året er ført Rådmannens fullmakter i forbindelse med regnskapsavslutningen I henhold til forskrifter for kommunale budsjetter og regnskaper skal det gjennomføres enkelte tiltak i regnskapet avhengig av om regnskapet blir gjort opp med et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk. Noen av disse tiltakene kan gjøres administrativt, mens andre tiltak kun kan gjøres etter politisk behandling og vedtak. Av hensyn til fristen for regnskapsavleggelsen, ønsker rådmannen å trekke opp noen retningslinjer og prinsipper som skal følges i forbindelse med regnskapsavslutningen. Dette for at rådmannen skal få forhåndsfullmakt til å gjennomføre disse tiltakene. Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i driftsregnskapet: Ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) skal det foretas strykninger av overføringer og avsetninger i den grad det er nødvendig for å redusere, eventuelt unngå underskudd. Unntatt fra strykningsbestemmelsene er avsetninger begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller bindende avtale er reservert særskilte formål. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre følgende strykninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og eventuelle tidligere avsetninger brukes for å redusere formålets underskudd. 2. Overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet strykes 3. Avsetninger til disposisjonsfond strykes 4. Inndekking av tidligere års underskudd strykes. I tilfelle nr 4 blir aktuelt får rådmannen fullmakt til å bruke tidligere avsatte midler på disposisjonsfondet til å dekke inn tidligere års underskudd. Ved delvis strykninger gis rådmannen fullmakt til å prioritere hvilke avsetninger i driftsregnskapet som helt eller delvis skal strykes og hvilke utgifter i investeringsregnskapet som skal prioriteres finansiert ved overføringer fra drift. Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i driftsregnskapet Ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på driftsregnskapet får rådmannen fullmakt til å gjennomføre følgende avsetninger i prioritert rekkefølge: 1. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) fra tidligere år dekkes inn 2. Eventuelt regnskapsmessig merforbruk på investeringsregnskapet dekkes inn gjennom å 17

47 overføre driftsmidler til investeringsregnskapet 3. Enheter som går med overskudd får ta med seg overskuddet begrenset opp til 3 % av nettobudsjettet til neste driftsår (gjennom avsetninger til egne disposisjonsfond) i tråd med vedtatt handlingsprogram 4. Eventuelle tilskudd tiltenkt spesielle formål avregnes og avsettes egne fond 5. Eventuelle overskudd etter at pkt 1-4 er gjennomført avsettes til disposisjonsfond Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Underskudd på enkeltprosjekter reduseres ved å overføre budsjetterte, ikke-disponerte midler fra driftsregnskapet (forutsatt overskudd på driftsregnskapet) 2. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å redusere forutsatte avsetninger fra salg av eiendommer og andre anleggsmidler 3. Et eventuelt underskudd utover dette reduseres ved å overføre budsjettert, ikke-disponert bruk av ubundne fond (først kapitalfond, deretter disposisjonsfond) 4. Hvis pkt. 1-3 ikke er tilstrekkelig dekkes underskuddet ved bruk av kommunens kapitalfond Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) investeringsregnskapet Rådmannen får følgende fullmakter ved et eventuelt regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på investeringsregnskapet i prioritert rekkefølge: 1. Overskudd vedrørende startlån avsettes til kapitalfondet 2. Overskudd vedrørende øvrige investeringsprosjekter avsettes de fond som tidligere er bygd opp av samme prosjekt 3. Ubrukte midler til ikke ferdigstilte prosjekter overføres neste år Er investeringsregnskapet fremdeles i ubalanse skal merutgiften føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges fram. En netto merinntekt skal føres opp til inntekt på investeringsbudsjettet i det året regnskapet legges fram Regnskapsavleggelse Regnskapsleder leverer ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen innen 15. februar i året etter regnskapsåret, jf. Regnskapsforskriften 10. Fra samme tidspunkt er regnskapet offentlig. Regnskapet underskrives av rådmannen og regnskapsleder. Rådmannen har ansvaret for å utarbeide årsberetningen. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret før 1. juli. Formannskapet skal innstille til kommunestyret i regnskapssaken. Kontrollutvalget skal også behandle regnskapet og utarbeide desisjonsforslag til kommunestyret. Kopi av desisjonsforslaget skal sendes formannskapet slik at dette er kjent med deres behandling av regnskapet Forslag til aktiviteter ved avslutning av årsregnskapet Økonomikontoret utarbeider en detaljert liste (interne rutiner) over hvilke aktiviteter som inngår ved avslutningen av årsregnskapet. 18

48 6 RAPPORTERING 6.1 Periodisk rapportering I løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Økonomirapport per 30.april 2. Økonomirapport per 31.august 3. Økonomirapport per 31.desember (foreløpig versjon) 4. Årsregnskapet behandles innen 1. juli. I økonomirapportene skal det framgå om virksomheten holdes innenfor de vedtatte budsjettrammer. Dersom det ikke er tilfelle, må det settes i verk tiltak for å gjenvinne budsjettbalansen. Ansvar: Økonomisjef 6.2 Årsberetning Årsberetningen skal utarbeides i henhold til kommunelovens 48 nr.5. Årsberetningen skal behandles sammen med årsregnskapet og innen 1. juli året etter. Årsberetningen utarbeides av rådmannen. Hovedvekten i årsberetningen legges på økonomiske analyser og vesentlige økonomiske forhold. Årsberetningen skal i tillegg inneholde: Opplysninger om forhold som ikke fremgår av regnskapet Informasjon om kommunens tjenesteyting Forhold som er viktig for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten Forhold vedrørende usikkerhet om regnskapet Ekstraordinære forhold Viktige begivenheter inntrådt etter regnskapsårets utløp Andre forhold av vesentlig betydning Likestillingsarbeid i kommunen Diskriminering Tiltak for å sikre en høy etisk standard Ansvar: Rådmannen 6.3 Årsmelding Årsmeldingen skal utarbeides av rådmannen i nært samarbeid med enhetene. Årsmeldingen skal behandles sammen med årsregnskapet og årsberetningen innen 1. juli året etter. Hovedvekten legges på å sammenligne oppnådde resultater med målene i økonomiplanen. I tillegg legges det vekt på å vurdere utviklingen i kommunen over tid (tidsserieanalyser, bruk av Kostra-nøkkeltall der disse er tilgjengelige). Ansvar: Rådmannen 6.4 Nasjonal rapportering Nasjonal rapportering (Kostra-rapportering) omfatter elektronisk rapportering til SSB av 1. Regnskap 2. Data fra fagsystemene Sosial og Barnevern 3. Tjenesterapportering (elektroniske skjemaer/fra fagsystemer) Rapporteringsfrist er 15. januar og 15. februar. 19

49 Regnskapsleder skal ha oversikt over de verktøy som SSB stiller til disposisjon for kommunene og sørge for riktig bruk av siste versjon av kvalitetskontrollene. I tillegg til den årlige rapporteringen skal regnskapstall rapporteres til SSB per kvartal, med frist 20. i måneden etter kvartalets utløp. Ansvar: Regnskapsleder 7 DIVERSE BESTEMMELSER REGNSKAPET 7.1 Retningslinjer for avskriving av fordringer Reglement for avsetning til og avskrivning av konstaterte tap på krav, sletting av krav samt endring av låne- og betalingsbetingelser. FORMÅL Forskriftene innehar ingen bestemmelser om fordringer. Fordringene bør imidlertid være gjenstand for vurdering som en naturlig del av den løpende økonomiforvaltningen. De gamle forskriftene hadde følgende bestemmelser om fordringene: " For at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal denne gjennomgås årlig. Fordringer kan avskrives i bevilgningsregnskapet uten at det er gjennomført tvangsinnfordring for å kunne konstatere om fordringen er erholdelig. Det må utarbeides retningslinjer for når fordringen skal kunne avskrives i balanseregnskapet. Det må derfor i budsjettet føres opp en anslagsbevilgning for kortsiktige fordringer som gjennom året forventes avskrevet." ANVENDELSESOMRÅDE Dette reglement omfatter retningslinjer for når det skal foretas avsetninger til tap på krav, når krav skal avskrives fordi de antas å være uerholdelige/konstaterte tap, og når krav skal avskrives fordi de kan eller må slettes. I tillegg omfatter reglementet retningslinjer for endring av betalings- og lånebetingelser. Reglementet omfatter ikke skattekrav. ANSVAR Rådmannen har overfor formannskap og kommunestyre ansvar for at prosedyren følges. Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRING Defininsjoner: Fordring (krav) En kortsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling innen 1 år. Eksempel på kortsiktig fordring er eiendomsavgifter, renter og avdrag på utlån, husleie og opphold i barnehage. En langsiktig fordring er et krav som forfaller til betaling etter 1 år eller mer. Eksempel på langsiktig 20

50 fordring er hovedstol på lån. Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet. Dette innebærer at de kommunale krav føres som inntekt i resultatregnskapet og som fordring i balanseregnskapet inntil kravet er betalt. Misligholdte fordringer En fordring anses som misligholdt når den ikke betales som avtalt. perioden "forfall + 60 dager" er overskredet. Et grovt mislighold oppstår når Tapsavsetning Dette er en avsetning som gjøres for å dekke forventede tap på krav slik at fordringsmassen blir mest mulig reell. Endring av låne- og betalingsbetingelser Når debitor ikke er i stand til å betale et krav i henhold til avtale, kan det avtales endringer i låne- og betalingsbetingelser. Endring av betalingsbetingelser omfatter endring av låneform, betalingstidspunkt og hvordan betaling skal skje. Endring av lånebetingelser omfatter i tillegg også endring av sikkerhet, rente samt tilbakebetalingstid. Konstaterte tap på krav Et krav vil være konstatert som tapt eksempelvis når utleggsforretning ikke har ført frem, ved rettskraftig dom, eller ved at kommunen har gitt avkall på hele eller deler av kravet. Sletting skal foretas på konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, eksempelvis etter avsluttet konkursbehandling (ikke privatpersoner), ved tapt rettssak eller ved gjeldsettergivelse Saksgang og ansvarfordeling i innfordringsarbeidet Innledning De kommunale krav kan deles i to hovedgrupper: 1. De offentligrettslige krav hvor grunnlaget for å ta betaling er hjemlet i lov. Eksempler på offentligrettslige krav er vann- og kloakkavgifter og renovasjonsgebyr. 2. De privatrettslige krav som bygger på et avtalerettslig grunnlag. Eksempler på privat- rettslig krav er oppholdsavgift, husleier, foreldrebetaling i barnehager, egenbetaling for hjemmetjenester og utlån Saksgang ved innfordring av kommunale krav Rådmannens delegasjonsmyndighet forutsetter at innfordringen er utført i henhold til retningslinjer i dette reglement. Rådmannen legger opp til at saksgangen ved innfordringen av kommunale krav skal følge retningslinjer og bestemmelser i Inkassoforskriften av med senere endringer. Innfordringen vil variere noe avhengig av type krav og tvangsgrunnlag. Kommunens innfordring av krav kan skje ved bruk av ekstern inkassator Ansvars- og arbeidsdeling i innfordringsarbeidet Økonomikontoret skal på vegne av rådmannen koordinere og kvalitetssikre alt innfordringsarbeid i kommunen og rapportere om status. Det legges opp til følgende administrative ansvarsdeling: Fakturerende enhet har ansvaret for: 21

51 korrekt fakturagrunnlag rapportering til økonomikontoret Økonomikontoret har ansvaret for: en effektiv innfordring av alle misligholdte krav å endre betalingsbetingelser når innfordring er iverksatt å foreta tapsavsetninger og avskrivninger av konstaterte tap inngå avtaler om delvis sletting av gjeld etter avtale med fakturerende enhet rapportering til fakturerende enhet Retningslinjer for tapsavsetning, avskrivning av konstaterte tap og sletting Retningslinjer for tapsavsetninger Tapsavsetning skal foretas når et krav er grovt misligholdt og skal gjenspeile den del av kravet som er tapsutsatt. Størrelsen på tapsavsetningen vil således avhenge av antatt verdi av kravets sikkerhet. Når det gjelder utlån, skal også antatt verdi av debitor sin tilbakebetalingsevne tas med i vurderingen. I tillegg skal det budsjetteres med en skjønnsmessig tapsavsetning til dekning av fremtidige tap på krav på den del av fordringsmassen som ennå ikke er identifisert som tapsutsatt. Avsetningens størrelse baseres på erfaringstall for de ulike typer krav, antatt verdi av sikkerhet og evt. tilbakebetalingsevne Retningslinjer for avskrivning av konstaterte tap Forutsatt at inkasso er forsøkt, skal krav konstateres som tapt og avskrives når: konkurs-/dødsbobehandling er avsluttet akkord er stadfestet foreldelse er inntrådt utleggsforretning ikke har ført fram ved tapt rettsavgjørelse/dom er rettskraftig gjeld ettergis (utenomrettslig gjeldsordning eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven) adresse er ukjent/utvandret (utskrift fra folkeregisteret evt. returpost) eventuelle sikkerheter er realisert og debitor ikke har økonomisk evne til å betjene restkravet For krav som ikke behandles som inkassosak, men hvor det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, kan beløp inntil kr 5 000,- per krav avskrives som konstatert tap. Avskrivning av konstaterte tap innebærer ikke nødvendigvis at videre innfordring av kravet avsluttes. Avskrivning innebærer at man i regnskapet anser kravet som tapt, ved at tapet utgiftsføres i resultatregnskapet og at balanseposten kortsiktige fordringer reduseres tilsvarende. Som hovedregel skal tapet føres på den tjenesten inntekten tidligere er ført. Eventuelle senere innbetalinger på konstaterte tap, føres som inntekt i resultatregnskapet på den tjeneste tapet tidligere er ført. Den videre innfordring av kravet avhenger av tvangsgrunnlaget, og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen. Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen fremdeles har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langtidsovervåking etter nærmere retningslinjer. Dette med henblikk på at debitors økonomiske situasjon kan endres over tid. 22

52 Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt, skal og må slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette Retningslinjer for endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting av deler av krav. Som hovedregel skal normal inkassoprosedyre iverksettes. Når debitor har kortvarige eller mer omfattende økonomiske problemer, kan det inngås avtale om endring av låne- og betalingsbetingelser. Forutsetningen er at avtalen ikke skal være bedre for debitor enn det som vurderes som nødvendig for å inndrive kravet. Hvis avtale om endring av låne- eller betalingsbetingelser ikke overholdes eller kontakt med debitor ikke oppnås, skal inkassoprosedyre iverksettes dersom ikke særskilte grunner taler imot. Det forutsettes skriftlig søknad og svar. Søkeren skal som hovedregel, levere dokumentasjon på inntekter, utgifter, formue, gjeld og utskrift av ligning. Det kan inngås følgende avtaler om endring av betalings- og lånebetingelser og delvis sletting av krav: For fordringer eksklusive utlån: 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. 2. For krav oversendt inkasso, kan det inngås akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , forutsatt at dette forventes å gi en bedre dekning av kravet enn man ellers kunne oppnå. For boliglån og sosiallån 1. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 2 år. 2. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). 3. Betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. 4. Innvilge avdragsfrihet i inntil 3 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt 1 over. 5. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån Delegasjon Fordringer eksklusive utlån Rådmannen gis fullmakt til å: 1. Avskrive konstaterte tap på krav når: inkasso er forsøkt uten resultat akkord er stadfestet kravet er foreldet utleggsforretning ikke har ført fram debitor har fått en gjeldsordning utenfor eller innenfor gjeldsordningsloven debitor er konkurs, død eller utvandret debitors adresse er ukjent i mer enn 2 år inkasso ikke er forsøkt, men det etter gitte kriterier er overveiende sannsynlig at inkasso vil gi negativt resultat, begrenset til kr ,- pr. krav. 23

53 2. Øke tilbakebetalingstiden med inntil 1 år for krav uten tvangsgrunnlag, og tilsvarende tvangsgrunnlagets varighet for krav med tvangsgrunnlag. 3. For krav som behandles som inkassosak, inngå akkordløsning eller avtale om delvis sletting av krav, maksimalt 50 % av beløpet begrenset oppad til kr , Boliglån og sosiallån Rådmannen gis fullmakt til å: Øke tilbakebetalingstiden med inntil 3 år. Endre låneform (eksempelvis fra serielån til annuitetslån). Gi betalingsutsettelse for en termin i inntil 1 år. Innvilge avdragsfrihet i inntil 5 år. Dersom dette også vil innebære forlengelse av tilbakebetalingstiden, gjelder punkt I over. Slette forfalt restanse inntil kr ,- og restgjeld begrenset oppad til kr ,- pr. lån. Avskrivning av konstaterte tap på krav, endring av låne- og betalingsbetingelser og sletting utover det som er nevnt over, avgjøres av formannskapet. 7.2 Retninglinjer for aktivering av eiendeler I følge regnskapsforskriften 3 skal visse type inntekter og disponeringen av disse bokføres i investeringsregnskapet. Utgifter til anskaffelse av varige driftsmidler, som er ført i investeringsregnskapet, skal aktiveres under kapittel i balanseregnskapet. Hensikten med aktivering er: å gi et riktigst mulig uttrykk for verdien av kommunens eiendeler i balansen og dermed et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital, og å danne grunnlag for ordinære avskrivninger i balansen Eiendeler, til eget bruk, med en økonomisk levetid på minst 3 år og anskaffelseskostnad på minimum kr ,- føres i investeringsregnskapet og aktiveres. Varige driftsmidler skal aktiveres til anskaffelseskost, herunder utgifter til forbedringer. Aktivering av investeringsprosjektene foretas når i forbindelse med regnskapsavslutningen. 7.3 Retningslinjer for avskrivning av eiendeler De aktiverte verdiene av varige driftsmidler skal være gjenstand for ordinære avskrivninger i balansen. I tillegg foretas kalkulatoriske avskrivninger (uten resultateffekt) i driftsregnskapet. Hensikten med avskrivninger er å redusere verdien av driftsmidlene som følge av slitasje, elde o.l., for dermed å få et mest mulig korrekt forhold mellom eiendeler og bokført egenkapital. Avskrivningene gjøres med like beløp årlig, fordelt over eiendommens forventede økonomiske levetid. I følge regnskapsforskriften skal følgende avskrivningstider legges til grunn: EDB-utstyr 5 år 24

54 Maskiner, transportmidler 10 år Inventar og utstyr 10 år VAR, pumpeanlegg, renseanlegg 20 år Parkeringsplasser,trafikklys, brannbil 20 år Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller 40 år Veger, ledningsnett (VA) 40 år Forr.bygg, lagerbygg, adm.bygg, aldershjem, institusjoner, kulturbygg 50 år Kirker, brannstasjoner 50 år Dersom verdien åpenbart forringes raskere en angitt i tabellen over skal virkelig levetid brukes. Når det skjer skal dette kommenteres særskilt i note til regnskapet. Tomter, boligfelt, industriområder og jordbruks- og skogbruksområder er ikke gjenstand for avskrivninger. Den aktiverte verdien reduseres etterhvert som salg skjer. 7.4 Regler for innbetalinger Alle innbetalinger til kommunen skal skje til bankkonto. Innbetalingene skjer i hovedsak på betalingsdokument (faktura/bankgiro) utstedt av kommunen. Elektroniske innbetalinger må kunne identifiseres, dvs KID felt må benyttes. Det skal foreligge instruks for alle kontantkasser (se pkt. 7.6), godkjent av økonomisjefen. Alle som mottar kontant betaling har ansvar for at betalingen behandles etter gjeldende instruks. Utbetalingsanvisninger og sjekker som kommer i posten skal uten opphold leveres økonomikontoret. Økonomikontoret fører verdipostjournal for slike innbetalinger. Utbetalingsanvisninger og sjekker til kommunen skal ikke kunne utbetales kontant, men godskrives bankkonto. 7.5 Regler for utbetalinger Utbetalinger foretas av økonomikontoret. Før utbetaling skjer skal det foreligge en anvisning, dvs. en utbetalingsordre fra den som har anvisningsmyndighet, jf. kap. 4.1 i økonomireglementet. Utbetaling av lønn skjer èn gang pr. måned. Frist for levering av lønnsbilag er 20. i måneden før utbetaling, dersom ikke særskilt frist er meldt på forhånd. Ved avslutning av regnskapsåret gjelder egen frist, jf. kap. 5.3 i økonomireglementet. Utbetaling av forskudd på lønn skal skje unntaksvis, jf. kommunens personalhåndbok. Hovedregelen er at reiseregninger utbetales sammen med ordinær lønn. Ved utbetaling av reiseforskudd skal anviste reiseregninger i ettertid leveres personalkontoret. Dersom dette ikke skjer blir det foretatt trekk i lønn. Mangelfullt utfylte reiseregninger skal returneres til vedkommende ansatt, eller anvisende enhet. Ved gjentatte feil utfylte reiseregninger vil utbetalingen føres som trekkpliktig ytelse. Utlegg som ikke går over lønningssystemet, refunderes over bank på grunnlag av anvist bilag. 25

55 7.6 Regler for kontantkasse Økonomisjefen kan i særlige tilfeller innvilge rett til kontantkasse. Kontantkasse skal bare brukes til mindre innkjøp når kredittkjøp ikke er mulig eller naturlig, eller som vekslepenger på steder med småoppdrag og småtjenester som det kreves vederlag for. Følgende skal ivaretas særskilt: Det utpekes ansvarlig person for hver kontantkasse. Det skal foreligge kvitterte bilag for hvert beløp som er utbetalt fra kontantkassen. Kvitterte bilag oversendes for attestering og anvisning før utbetalt beløp blir refundert kontantkassen. Kassen skal til enhver tid være ajourført og kontanter og bilag skal til sammen utgjøre tildelt beløp i kontantkasse. Kassen skal til enhver tid være tilgjengelig for kontroll fra økonomikontoret og revisjonen. 8 REGLEMENT FOR INVESTERINGSPROSJEKTER 8.1 Formål Reglementet gir retningslinjer for enhetlig behandling og styring av investeringsprosjekter i kommunen. Rådmannen skal legge reglementet til grunn for kommunens investerings - og anleggsprosjekter uansett organisering av det politiske og administrative apparat opprettet for å håndtere prosjektet. Instruksens beskrivelse av saksutredningen angår først og fremst byggesaker, men skal også benyttes så langt det er praktisk også for alle andre typer investeringer. Det henvises i denne forbindelse spesielt til bestemmelsene om hva som skal foreligge av økonomiske data før bygging/investering iverksettes. 8.2 Definisjoner Regnskapsstandard KRS nr 4 legges til grunn for avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Investeringer gjelder anskaffelse av eiendeler som er bestemt til varig eie og bruk og som er av vesentlig verdi. Videre er påkostning på eksisterende varige driftsmidler, som er av varig og vesentlig verdi, definert som investering. Med varig menes en økonomisk levetid på minst tre (3) år. Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kroner. Vanligvis vil investeringene ligge innenfor kategoriene: Bygg Inventar og utstyr inkl. IKT -investeringer, maskiner og kjøretøy Anlegg - herunder også park- og idrettsanlegg Investeringer innenfor vei, vann og avløp Kjøp og salg av finansielle anleggsmidler Alle investeringer budsjetteres og regnskapsføres i investeringsbudsjettet/regnskapet. 8.3 Forholdet til kommunens plansystem Investeringer fremmes gjennom rådmannen i forbindelse med den årlige rullering av handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett. Arbeidet med forprosjekt og detaljprosjektering skal følge utviklingen i handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett. Bevilgning til forprosjekt skal være inntatt i årsbudsjett før planlegging igangsettes. Endelig investeringsramme inntas i årsbudsjettet når forprosjektet er avsluttet og klart for 26

56 anbudsinnhenting. Bygging igangsettes i budsjettåret. Bare i rene unntakstilfelle skal investeringsprosjekter kunne fremmes utenom denne rutinen. I så fall gjelder egen rutine for saksgang - se nedenfor. 8.4 Investeringsprosjekter utenom handlingsprogram m/økonomiplan /årsbudsjett Dersom det viser seg nødvendig å fremme forslag om investeringer utenom den vanlige planleggingsprosess, skal behovsutredningen fremmes gjennom rådmannen, som avgjør om saken skal fremmes for formannskap og kommunestyre. I de tilfeller hvor kostnader til forprosjekt påløper før bevilgning til forprosjekteringen foreligger (hastesak), føres kostnadene i driftsregnskapet. For investeringsforslag som realiseres foretas det regnskapsmessig ompostering til investeringsregnskapet når bevilgning foreligger. Ansvarlig for ompostering er den samme som er ansvarlig for kostnadsføring av forprosjekt. 8.5 Initiativ Den enkelte enhet har ansvaret for å ta initiativ og redegjøre for behov, lokalisering og prioritering, og utarbeider i den forbindelse en samlet behovsutredning. Behovsutredningen skal, i den utstrekning den er relevant; inneholde: Behovsanalyse/statistisk materiale. Funksjonsbeskrivelser og romprogram med antatt netto arealbehov. Forslag til lokalisering Kostnadsramme. Driftskonsekvenser. Eventuelle andre rammebetingelser. I samarbeid med kommunens fagkompetanse vurderer enheten om det enkelte arealbehov bør søkes realisert ved ombygging, tilbygg eller nybygg, eventuelt som del av et større byggeprosjekt. 8.6 Forslag til bevilgning Alle investeringer må vedtas av kommunestyret. Bevilgningsforslaget skal inneholde: 1. Totalbevilgning for hele prosjektet basert på et realistisk kostnadsoverslag. Netto bevilgning aksepteres ikke- dvs. at eventuelle tilskudd og gaver også skal innarbeides. Uforutsette tilskudd og gaver kan ikke brukes til å øke investeringsrammen uten kommunestyrets godkjennelse. 2. Fullstendig finansiering. 3. Ved lånefinansiering utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett (enkeltsaker) må løpetid angis samt eventuell avdragsfri periode. 4. I bevilgningssaken skal det skilles mellom bygninger/tomtekostnader/fast utstyr etc. og inventar/maskiner/transportmidler etc. Summen av disser postene utgjør investeringens totalbevilgning. 5. Fremdriftsplan og likviditet. For alle enkeltinvesteringer skal det i bevilgningsvedtaket oppgis antatt fremdriftsplan med anslag for periodiserte utbetalinger. 6. Ved alle bevilgningssaker må driftsmessige konsekvenser oppgis. For bevilgningssaker utenom handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett må også finansiering, herunder økte renter og avdrag oppgis. 27

57 8.7 Vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett Når kommunestyret har vedtatt handlingsprogram m/økonomiplan/årsbudsjett kan arbeidet med forprosjekt settes i gang for de investeringer som har fått bevilgning. Investeringer som bare er oppført i handlingsprogram m/økonomiplan har ikke bevilgning. Bevilgning har kun investeringer som inngår i vedtatt årsbudsjett. For investeringer som går over flere budsjettår er det bare gitt bevilgning i forbindelse med de enkelte årsbudsjetter. Dersom fremdrift skulle gå raskere enn planlagt må det søkes tilleggsbevilgning i det angjeldende år. 8.8 Administrasjon Den enhet i kommunen som er byggherre/eier av investeringen (driftsansvar) har ansvaret for at den økonomiske styring og finansiering er i orden. I den grad det er nødvendig innhentes faglig bistand. Eier av investeringen er ansvarlig for fremdrift, rapportering og utarbeidelse av sluttregnskap. Også for spesielle byggeutvalg gjelder instruksen, samt for inventar og utstyr, maskiner, transportmidler og anleggsmessige investeringer, så langt det er praktisk mulig. Avvik fra budsjett, framdriftsplan på prosjekt osv. rapporteres omgående til rådmannen. Ubrukte deler av bevilgningen til prosjekter som ikke ferdigstilles i løpet av budsjettåret, overføres det påfølgende år, såfremt forutsetningene for prosjektet ikke er endret. 8.9 Større byggeprosjekter Forprosjekt Når bevilgning til forprosjekt foreligger utarbeides forslag til spesifisert byggeprogram (byggeprosjekt) og kostnadsoverslag. På bakgrunn av spesifisert byggeprogram og kostnadsoverslag skal det (eventuelt): Engasjeres arkitekt og konsulenter Alternativt tas stilling til andre prosjekteringsmåter (arkitektkonkurranse, prosjektkonkurranse.m.v.) Opprettes prosjektgruppe. Gruppen skal bestå av representanter fra rådmannen, den berørte enhet, representanter for de tillitsvalgte og brukere. Det endelige materialet til forprosjektet skal omfatte: Saksfremstilling Forprosjekttegninger, vanligvis i målestokk 1:100 Beskrivelse av bygningsmessige standard og tekniske installasjoner. Kostnadsoverslag på grunnlag av erfaringstall, fremlagt i henhold til gjeldende kontoplan. Kostnadsoverslag skal omfatte eventuelle tomtekostnader/gebyrer, inventar, utomhusanlegg, antatt prisstigning i planleggings-/byggeperioden, byggelånsrenter, samt beløp til kunstnerisk utsmykking. Budsjett for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV -budsjett) etter ferdigstillelse Fremdriftsplan for den videre prosjektering og bygging. 28

58 8.9.2 Godkjenning av forprosjekt Forprosjekt fremmes for politisk godkjenning. Rådmannen har ansvar for å utrede valg av entrepriseform. Denne utredningen skal ligge som en del av saksutredningen til politisk godkjenning. Når forprosjekt er vedtatt og hele prosjektet ligger innenfor kostnadsrammen vedtatt av kommunestyret kan detaljprosjekteringen igangsettes. Dersom kommunestyrets vedtatte bevilgningsramme er for lav, må saken igjen forelegges kommunestyret fortrinnsvis gjennom oppdatering ved neste rullering av økonomiplan/årsbudsjett. Før saken da fremmes for kommunestyret skal prosjektet søkes realisert innenfor opprinnelig kostnadsramme ved tilpasninger Detaljprosjektering Detaljprosjektering kan igangsettes når forprosjekt og kostnadsramme er godkjent. Det må påses at: Byggetillatelse innhentes, herunder alle nødvendige godkjennelser fra offentlige myndigheter. Nødvendige anbud, i henhold til lov om offentlige anskaffelser, på de planlagte arbeider innhentes, og på dette grunnlag justere kostnadsoverslag og fremdriftsplan. Ved avvik mellom vedtatt kostnadsramme i forprosjekt og etter anbud fremmes saken til kommunestyret for ny behandling Byggestart Når investeringsprosjektet er vedtatt i årsbudsjett og kostnadsoverslaget ligger innenfor vedtatt ramme, kan arbeidet settes i gang og byggeleder eventuelt engasjeres. De enkelte deler av arbeidet skal heller ikke igangsettes før kontrakter med entreprenører og leverandører er inngått. Egen utbetalingsplan oversendes til økonomikontoret, som kommunens sentrale regnskapsenhet Oppfølging i byggetiden Det skal påses at byggearbeidene utføres innenfor bevilgningsrammen, samt at byggeregnskapet til enhver tid gir full oversikt Prosjektregnskap Det skal utarbeides prosjektregnskap for alle større investeringer. Bevilgning som skal dekke flere investeringer med eget prosjektnummer bør budsjetteres på det enkelte prosjekt, slik at samsvar mellom budsjett og regnskap oppnås. Prosjektregnskap skal jevnlig fremlegges for aktuelt politisk organ. Alle investeringsprosjekter gjennomgås i forbindelse med den løpende rapportering jfr. kravene til rapportering i regnskapsforskriften. For fullførte investeringer skal det foretas en regnskapsmessig avslutning - se ellers under sluttregnskap Tilleggsbevilgning Utvidelsen av kostnadsrammen må forelegges kommunestyret før totalbevilgningen overskrides. Dersom overskridelse av vedtatt kostnadsramme kan forventes, utarbeider rådmannen sak om dette, med finansieringsforslag, til politisk behandling. Rådmannen kan stoppe investeringen om nødvendig inntil politisk behandling er sluttført. 29

59 8.9.8 Overtakelse/Overlevering Investeringsprosjektet skal først overleveres i bruksferdig stand. Det må utarbeides byggdokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold for byggeprosjekter Sluttregnskap Det skal utarbeides sluttregnskap som behandles av kommunestyret. For byggeprosjekter fremmes sluttregnskapet for politisk behandling senest ett år etter at overtakelsesforretningen har funnet sted. Det er rådmannen som har ansvaret for at sluttregnskap utarbeides og fremlegges for kommunestyret. Sluttregnskapet skal inneholde forslag til vedtak mht. å dekke inn overskridelse eller å disponere eventuell overfinansiering. Finansiering av eventuelle overskridelser må vedtas av kommunestyret. 9 RETNINGSLINJER INVENTARPROTOKOLL 9.1 Generelle bestemmelser Følgende forhold skal vektlegges ved vurderingen om en gjenstand skal registreres eller ikke: Gjenstanden kan ha en vesentlig verdi (enten i kroner eller egen affeksjonsverdi) Gjenstanden kan være lett omsettelig Gjenstanden kan være kritisk for enhetens/den ansattes daglige drift Gjenstanden kan være kritisk for kommunens drift Massevare eller eksklusiv gjenstand (dvs om kommunen har mange tilsvarende gjenstander eller utelukkende en eller noen få eksemplarer) Gulv- og veggfaste gjenstander skal ikke registreres. Alt som kan defineres som forbruksvarer skal ikke registreres. Det bør samtidig vurderes om gjenstanden skal forsikres som et eget objekt (verdigjenstandsforsikring). Det er den enkelte enhet som disponerer lokalene som har ansvar for å gjøre disse vurderingene og gjennomføre registreringen. Registrering og forvaltning av inventar/utstyr skal skje i henhold til nedenstående retningslinjer. 9.2 Registrering Registreringsmåter Registreringen skal foregå ved utfylling av registreringsskjema, eller med tilsvarende dokumentasjon (f.eks foto, video) Gjenstand for registrering Inventar og utstyr som skal registreres deles inn i følgende grupper: Gruppe 1: Tekniske apparater, inkl. medisinske apparater, verktøy, maskiner Gruppe 2: Kontormaskiner (PC, skriver, kopimaskin, makuleringsmaskin osv.) Gruppe 3: Kunstverk, gaver eller andre verdifulle gjenstander som eies av kommunen. Gruppe 4: Kontormøbler 30

60 9.2.3 Innholdet i registreringen Ved nyanskaffelser skal følgende opplysninger registreres: type gjenstand dato for anskaffelse anskaffelsesbeløp bilag-/fakturanr. hvem som har ansvaret for gjenstanden(enhet/stilling/person) Registrering av tidligere anskaffelser tilpasses punktene over så langt det er hensiktsmessig. For kunstverk må verkets art, kunstnerens navn, verkets tittel, mål og eventuelt registreringsnummer fremgå. I tillegg skal alle kunstverk dokumenteres gjennom fotografering. Fortegnelsen må i alle tilfelle innrettes slik at oppfølging og kontroll kan skje raskt og effektivt Ansvarlig for registreringen Det formelle ansvar tilligger leder for den enkelte enhet. Ansvaret for utstyret tilligger den enkelte medarbeider hvor utstyret forefinnes Spesielle tiltak ved flytting og salg av utstyr Ved flytting skal det treffes tiltak for å hindre at noe kommer bort, samt at overflødig utstyr blir oppbevart betryggende Kassasjon Den enkelte enhet har ansvaret for kassasjon av utstyr som ikke kan benyttes, jf. også reglementets kapittel 12 om salg og avhending av kommunale eiendeler Kontroll Det skal legges til rette for at kontroll kan gjennomføres på en enkel og smidig måte. 10 Retningslinjer for tildeling av startlån i Klæbu kommune 10.1 Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den (Forskrift om startlån fra Husbanken 1). Startlån kan gis til: - Anskaffelse av bolig, til topp- eller fullfinansiering - Refinansiering av dyre lån for å beholde bolig - Utbedring og tilpasning av bolig Startlån kan benyttes til finansiering av bolig ved: Nyetablering Reetablering etter samlivsbrudd, sykdom eller lignende Utbedring Refinansiering 31

61 Høy prioritet under tildeling gis unge som skal etablere seg for første gang, barnefamilier, funksjonshemmede og andre økonomisk vanskeligstilte husstander, med liten eller ingen egenkapital Krav til bolig Boligen skal være nøktern og ha rimelig størrelse og pris i forhold til husstandens størrelse og inntekt. Boliger med standard som vesentlig overstiger husbankstandard finansieres ikke/gjelder også refinansiering Krav til inntekt Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån eller tilstrekkelig lånebeløp i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving og det skal legges vekt på om søkeren: - forventes å ha langvarig boligfinansieringsproblemer (ca 5 års varighet) - har benyttet muligheter for sparing - har evne til å betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold Kommunen kan uavhengig av om søker har langvarige boligfinansieringsproblemer eller benyttet sparemuligheter, gi lån i tilfeller der: - søkere har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer og behov for å sikre en trygg, god og stabil bosituasjon innen kort tid - husstanden har problemer med å dekke boutgiftene og refinansiering med startlån kan bidra til at husstanden kan bli boende. Refinansiering kan omfatte alle typer lån, men ikke overstige boligens verdi. - Lånet bidrar til bedre utnyttelse av kommunale boliger - Boligsituasjonen hindrer mulighetene for å opprettholde et arbeidsforhold eller hindrer utviklingen av det lokale næringslivet (Forskrift om startlån fra Husbanken 3) Av finansavtaleloven fremgår det at kredittgiver/lånegiver har plikt til å vurdere forbrukerens/søkers kredittverdighet. Nødvendige opplysninger om søkers økonomi skal innhentes via kredittsjekk, evnt. skattekontor. Startlån er behovsprøvd, og det er derfor satt øvre retningsgivende brutto inntektsgrenser for å komme i betraktning, som følger: Kr i brutto inntekt per 1-persons husstand Kr i brutto inntekt per øvrige husstander Husstanden må ha en fast inntekt som etter skjønn/vurdering er tilstrekkelig til å betjene boutgifter når standard livsoppholdsnorm legges til grunn. Søkere som har leilighet eller bolig å selge, som gir stor egenkapital, vil ikke bli prioritert Låneutmåling Dersom søker ikke får lån i annen bank, kan kommunen gi fullfinansiering til kjøp, utbedring, tilpasning eller refinansiering av bolig. Forutsetningen er at søker er i målgruppen for startlån og har betjeningsevne. Startlånet kan finansiere inntil 100 prosent av kjøpesum, utbedringskostnader og omkostninger. Dersom lånesøker kvalifiserer for startlån og det er behov for finansiering utover det beløpet søker har betjeningsevne til, forutsettes det at denne blir finansiert med egenkapital og/eller tilskudd. Dersom 32

62 lånesøker ikke har betjeningsevne, må søknaden avslås. Låneutmålingen vil variere avhengig av behov. Startlånet gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. For særlig vanskeligstilte kan kommunen i spesielle tilfeller innvilge boligtilskudd i tillegg til startlån Lånebetingelser Samme vilkår som for Husbankens lån til kommunen med tillegg av 0,25 prosentpoeng til dekning av administrasjonskostnader. Rente- og avdragssatsene kan endres hva tid som helst, etter vedtak i Stortinget. Låntaker betaler et etableringsgebyr på 1 % av lånebeløpet, minimum kr 500, maks kr Månedlige termingebyr etter gjeldende sats. Selges boligen må lånet innfris. Dersom søker ikke får lån i annen bank, kan kommunen gi fullfinansiering til kjøp, utbedring, tilpasning eller refinansiering av bolig. Forutsetningen er at søker er i målgruppen for startlån og har betjeningsevne. Startlånet kan finansiere inntil 100 prosent av kjøpesum, utbedringskostnader og omkostninger. Dersom lånesøker kvalifiserer for startlån og det er behov for finansiering utover det beløpet søker har betjeningsevne til, forutsettes det at denne blir finansiert med egenkapital og/eller tilskudd. Dersom lånesøker ikke har betjeningsevne, må søknaden avslås Vilkår for refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom andre økonomiske tiltak og/eller lånemuligheter i ordinær bank er prøvd og det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen Sikkerhet for lånet Som sikkerhet krever kommunen pant i låntakerens eiendom, innenfor kjøpesum/lånetakst Klageadgang Kommunalt vedtak om tildeling/utmåling/avslag, kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. 11 Retningslinjer for tildeling av boligtilskudd i Klæbu kommune 11.1 Hvem kan få boligtilskudd Boligtilskudd kan innvilges til: 33

63 Funksjonshemmede uten nødvendige økonomiske midler Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav inntekt og uten nødvendige økonomiske midler 11.2 Hva kan det gis boligtilskudd til Boligtilskudd kan gis til: Kjøp av ny/brukt bolig Spesialtilpasning i ny bolig Utbedring/tilpasning i brukt bolig Oppføring av garasje for funksjonshemmede 11.3 Behovsprøving Tilskudd kan gis etter en vurdering både av søkers behov for bolig eller tilpasning/utbedring av bolig, og husstandens samlede økonomi. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt/formue til å kunne betjene alternativ finansiering, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller redusert Tilskuddsutmåling Størrelsen på tilskuddet vurderes i hver enkelt sak, avhengig av inntektsnivå, alternative finansieringsmuligheter og boligbehov. Hovedregel ved kjøp: Tilskuddet kan utgjøre inntil kr Hovedregel ved tilpasning/utbedring av bolig: Størrelsen på tilskuddet gis ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger Krav til sikkerhet Boligtilskudd til kjøp av ny/brukt bolig skal sikres ved pant i bolig. Tilskuddsbeløpet blir nedskrevet med 10 % per fullført år etter utbetalingen Betingelser Tilskuddsmottaker bærer alle omkostninger forbundet med tilskuddsavtalen Klageadgang Vedtak om boligtilskudd kan påklages til kommunens klagenemnd Oppdatering/endringer Oppdatering/endringer av retningslinjer skjer i tråd med endringer i Husbankens regelverk for ordningen. 12 Retningslinjer for salg og avhending av kommunale anleggsmidler Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer som skal gjelde for alt salg og avhending av kommunale anleggsmidler: Omfang 34

64 Disse retningslinjene gjelder for alt salg og avhending av kommunale bygg, boliger, anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller, biler, aksjer, diverse inventar og utstyr. Formål Forutsigbarhet høy troverdighet sikre like vilkår for aktuelle interessenter. Bygg og boliger Formannskapet vedtar hvilke bygg og boliger som skal selges iht. årsplan fra kommunestyret. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget innenfor rammen av formannskapets vedtak. Takst utført av offentlig godkjent takstmann Megler Konkurranse Eventuell eierskifteforsikring Anlegg, eiendommer, tomteområder, tomter, parseller Rådmannen får fullmakt til å selge/bortfeste areal som følge av vedtatte planer for anleggs- og utbyggingsvirksomhet., jf. kommunens delegasjonsreglement. Salg av arealer til næringsformål og boligfelt skal vedtas av formannskapet. Takst/verdivurdering/refusjonskostnader (selvkost) Megler vurderes i hvert tilfelle Hensyn til nabointeresser Konkurranse Biler, diverse inventar og utstyr Rådmannen får fullmakt til å vedta og gjennomføre salg Annonsering av biler Intern annonsering av inventar og utstyr Aksjer Formannskapet får fullmakt til å vedta salg av aksjer. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salg av aksjer innenfor rammen av formannskapets vedtak. Salg etter forhandlinger Ved vesentlige aksjeposter skal det foretas en verdivurdering Unntaksregler Retningslinjene ovenfor kan unntaksvis fravikes dersom særskilte forhold skulle tilsi dette. 13 Oppdatering/endring av økonomireglementet Kommunens økonomireglement revideres inntil videre årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen om høsten. Mellom hver hovedrevidering, kan det enkelte delreglementet endres dersom forutsetningene for det enkelte reglement endres vesentlig. Rådmannen får fullmakt til å foreta endringer i økonomiregelverket av administrativ art, teknisk karakter, og mindre endringer som en følge av statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. Endringer av prinsipiell karakter skal behandles politisk. Rådmannen gis fullmakt til å tilpasse vedtatt økonomireglement til gjeldende politiske delegasjonsreglement. Formannskapet får fullmakt til å foreta endringer av mindre vesentlig karakter, basert på statlige føringer og endringer i sentrale forskrifter. 35

65 Kommunestyret skal vedta endringer av prinsipiell karakter. 36

66 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 252 U00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Eiendomsskatt fra næringseiendommer retningslinjer for disponering Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar at 1 c i vedtekter for bruk og forvaltning av næringsfondet, vedtatt , endres til: «Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett». 2) Kommunestyret viser til at næringsfondet pr har en fondskapital som ligger kr ,- over det som er fondets vedtaksfestede grunnkapital, og at tilsagn om støtte for 2016 ligger innenfor det som er forventet avkastning. På den bakgrunn vedtar kommunestyret at fondet ikke tilføres ekstra midler fra eiendomsskatt på øvrig næring for årene 2016 og Kommunestyret vil vurdere dette på nytt i forbindelse med behandlingen av årsbudsjettet for SAKSUTREDNING Saksopplysninger I tilknytning til behandlingen av økonomirapport 3 for 2016 er rådmannen bedt om å legge fram en sak der det fastsettes retningslinjer for disponering av inntekter fra eiendomsskatt på næringseiendom. Bakgrunnen for dette er at vedtaket i kommunestyrets sak 61/10 kan ha vært ment å være en slik retningslinje, men at det viser seg at dette vedtaket kun var gjeldende for Den delen av vedtaket i k-sak 61/10 som det vises til, hadde denne ordlyd: «For budsjettåret 2011 benyttes kommunens inntekter fra øvrig næring til etablering og drift av næringsforum under stiftelse. Eiendomsskatten anses i denne sammenheng å erstatte et nødvendig bidrag fra næringsorganisasjonene til samme formål». Klæbu Næringsforum AS ble stiftet , og kommunens årlige driftstilskudd ble fastsatt til kr ,-. I forbindelse med etableringen av NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen), avdeling Klæbu, behandlet kommunestyret i møte , sak 45/14, spørsmålet om driftstilskudd til foreningen. Kommunestyret vedtok å gi foreningen årlig driftstilskudd med kr ,- i fire år. Vedtaket ble gjort under forutsetning av at den årlige støtten til Klæbu Næringsforum AS ble redusert fra kr ,- til kr ,-. I saken er det under rådmannens vurdering anført følgende: «Det ble ved innføring av eiendomsskatt på øvrig næringsliv høsten 2010 vedtatt at den del av den nye skatten som ikke ble benyttet til driftsstøtte til Klæbu Næringsforum AS skulle inngå i kommunens næringsfond. Selv om driftsstøtten til Klæbu Næringsforum AS reduseres til kr ,- etter ovennevnte modell så øker kommunens utgifter ved at det gis driftsstøtte

67 til NIT Klæbu med Etter rådmannens syn er det derfor rimelig at den del av eiendomsskatten på øvrig næring som er overskytende overføres næringsfondet. For årene er det kun for 2015 at det er overført midler fra eiendomsskatt fra øvrig næring til næringsfondet. Under behandlingen av økonomirapport 2 for 2015 vedtok kommunestyret en overføring på kr ,-. Kommunens næringsfond er pr på kr ,-. Vedtektene gir anledning til å disponere fondsmidler ned til fondets grunnkapital på kr ,-, men som hovedregel er det fondets årlige avkastning som skal nyttes til tilskudd og eventuelle lån. De siste årene har den årlige avkastningen (konsesjonsavgifter med tillegg av renter) ligget i størrelsesorden kr. For 2016 er det gitt tilsagn om støtte på i alt kr, hvilket er godt innenfor rammen av forventet avkastning. Inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer varierer fra år til år. For 2016 er det utskrevet skatt på til sammen kr ,-. Gjennom vedtak i k-sak 45/14 er kommunen forpliktet til utbetaling av driftstilskudd til NIT Klæbu og Klæbu Næringsforum AS på til sammen kr ,- pr. år til og med Fra og med 2019 vil driftstilskuddet bare gjelde Klæbu Næringsforum AS med kr ,-. Vurdering Størrelsen på utskrevet eiendomsskatt på øvrig næring vil variere fra år til år. På den bakgrunn vil rådmannen tilrå at eventuelle ekstra avsetninger til næringsfondet blir vurdert i tilknytning til behandlingen av det enkelte årsbudsjett. Rådmannen foreslår at vedtektene for næringsfondet, 1 c, endres slik at dette blir vedtektsfestet som retningslinje. Eiendomsskatt fra øvrig næring er frie inntekter. I en situasjon der kommunen styrer mot driftsunderskudd for 2016, og utsiktene for 2017 er usikre, vil rådmannen frarå at frie inntekter blir overført til bundet fond (næringsfondet). Begrunnet i så vel formelle som reelle hensyn er det rådmannens anbefaling at det ikke overføres ekstra midler til næringsfondet for 2016 og Rådmannen mener det er viktig at næringsfondet til enhver tid har en akseptabel størrelse. Fondets status medio oktober 2016 tilsier etter rådmannens oppfatning at kommunen, fram til , vil ha tilstrekkelige økonomiske virkemidler for å utøve en næringspolitikk på dagens nivå. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser utover det som er anført. Saken har ingen administrative konsekvenser.

68 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: X31 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/879-7 Høring - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder - Trøndelag politidistrikt Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune er inne i en prosess der kommunen fra vil være en del av Trondheim kommune. Kommunestyret legger til grunn at det kriminalforebyggende arbeidet, etter sammenslåingen, vil ha en form som er i overenstemmelse med politisamarbeidet i Trondheim kommune. Fram til sammenslåingen er det kommunestyrets uttrykte ønske at politikontakten får et særskilt ansvar for å følge opp lokalsamfunnet gjennom møter med kommunens ledelse, aktiv deltakelse i kommunens kriminalforebyggende arbeid og jevnlige besøk på skoler i møter med rektorer, lærere, elever og foreldre. 2. Kommunestyret registrerer at Klæbu kommune etter at reformen er iverksatt, vil bli betjent fra politistasjonen på Heimdal. Med utgangspunkt i avstand og responstid, er det kommunestyrets oppfatning at dette vil være en god og akseptabel løsning. 3. Kommunestyret understreker behovet for at politikontakten går inn i den strategiske rollen som lensmannen tidligere har hatt opp mot kommunen, blant annet som medlem av politirådet og som deltaker i kommunens kriseledelse når det har vært nødvendig. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Brev av tilrådning tjenestestruktur 2. Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Saksopplysninger Trøndelag politidistrikt ønsker tilbakemelding fra kommunene i Trøndelagsfylkene i forbindelse med Nærpolitireformen. De ber om innspill og tilbakemelding på konkrete forslag til ny lokal struktur i Trøndelag politidistrikt. Klæbu kommune har vært en aktiv «SLT-kommune» siden september (SLT står for Samordnede Lokale kriminalforebyggende Tiltak). SLT-arbeidet har vær organisert med en styringsgruppe som består av lensmann, ordfører og rådmann. I tillegg har det vært arbeidsgruppe som primært består av enhetsledere med relevante ansvarsområder. I noen tilfeller har andre ansatte med arbeidsområder som berører målgruppen deltatt. Lensmann eller annen representant fra politiet har også deltatt i dette

69 forumet. SLT-arbeidet har vært ledet av koordinator, som har hatt ansvar for gjennomføring av møter både i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Koordinator har hatt ansvar for å følge opp, etterspørre resultater og rapportere på kommunes SLT-arbeid. Gjennom strukturert og systematisk arbeid med kriminalforebyggende tiltak i kommunen er det oppnådd gode resultater. Statistikker viser synkende kriminalitet i lokalsamfunnet i de senere år. Med bakgrunn i de resultater som er oppnådd og det konstruktive samarbeidet som er etablert, er det for Klæbu kommune viktig at det kriminalforebyggende arbeidet videreføres. Vurdering Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu kommune fra vil være sammenslått med Trondheim kommune, og at organisering av operative tjenester og det kriminalforebyggende arbeidet da vil være tilpasset strukturene i den nye kommunen. Fram til sammenslåingstidspunktet blir det viktig å videreføre det kriminalforebyggende arbeidet. Rådmannen konstaterer at det så langt er oppnådd gode resultater, og rådmannen har derfor funnet det riktig å framheve dette i forslaget til høringsuttalelse. Når det gjelder den operative delen, mener rådmannen at lokalsamfunnet får et minst like godt tilbud etter at reformen er gjennomført og Klæbu betjenes fra Heimdal politistasjon. Rådmannen legger da avgjørende vekt på den korte responstiden, men også at politistasjonen vil gi en langt bedre operativ tyngde enn et lokalt lensmannskontor. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen administrative eller økonomiske konsekvenser.

70

71

72

73 Trøndelag politidistrikt Tilrådning - Effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Versjon 1.0 Prosjektnummer/dokumentreferanse: <Prosjektnummer og/eller dokumentreferanse>

74 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 2 av 39 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Tjenesteenhetenes oppgaver Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Avgrensninger og avhengigheter Tilnærming og organisering Grunnlag Forankring Videre prosess Oppsummering Dagens situasjon Dagens organisering Faktaopplysninger Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Responstid Kriminalitetsbildet Behov og erfaringer med dagens organisering Driftsenhet Nord Driftsenhet Midt Driftsenhet Sør Region Region Region Region Vurdering av alternativer Alternative tjenestestedsstrukturer Alternativ Alternativ Analyse av de aktuelle alternativene Alternativ Alternativ Risiko- og sårbarhetsvurdering Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Oppsummering - forslag Tjenestetilbudet til innbyggerne Politikontakten Politiarbeid på stedet Etterforskningsløftet Geografiske driftsenheter Krav til geografiske driftsenheter Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur...39

75 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 3 av 39 1 Sammendrag Stortinget har vedtatt en reduksjon av antall politidistrikt. Trøndelag politidistrikt er etablert og politimesteren i Trøndelag skal utvikle et forslag til lokal tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur. Stortinget har lagt føringer for prosess for gjennomføring av vurderingen av lokal struktur og innholdet i politidistriktets lokale struktur. Dette dokumentet foreslår endringer i Trøndelag politidistrikts tjenesteenhets- og tjenestestedsstruktur og det skisseres to alternative forslag til lokal struktur. De alternative forslagene bygger på: Kunnskap og erfaringer fra dagens struktur Politiske målsettinger og føringer i Nærpolitireformen De oppgavene og det ansvaret som er lagt til tjenesteenheter og tjenestesteder Innspill fra kommuner, ansatte og ledere i Trøndelag politidistrikt. Alternativ 1 - bestående av 7 tjenesteenheter og 13 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Alternativ 2 bestående av 7 tjenesteenheter og 16 tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne.

76 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 4 av 39 Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. 2 Innledning 2.1. Bakgrunn og formål Politiske målene til Nærpolitireformen, jfr. St.prp.nr. 61 ( ) Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig Som har kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer Mål for lokal struktur, jfr. Stortingets behandling: Politidistriktenes lokale struktur skal legge til rette for et nærpoliti som er operativt og synlig, med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelige og tilstede i nærmiljøene. Hensikten med å etablere geografiske driftsenheter vil i tillegg til mer enhetlig organisering, være å bidra til å skape en god polititjeneste lokalt selv på steder med større variasjoner i kapasiteten ved de enkelte tjenestestedene. Dette bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og økt fleksibilitet lokalt til å løse politiets oppgaver. Effektivisering av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Styringsgruppa for PNP Trøndelag vedtok følgende mandat for arbeidet med den lokale strukturen i Trøndelag politidistrikt: Politiets samfunnsoppdrag skal ligge til grunn for hvordan Trøndelag politidistrikt utvikles. Politiloven 1 gir politiet følgende samfunnsoppdrag:

77 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 5 av 39 «Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig». Trøndelag politidistrikt skal utvikles slik at samfunnsoppdraget blir utført på en bedre måte enn de to tidligere politidistriktene ville klart. Vi skal utvikle et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Distriktet skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsningen av samfunnsoppdraget og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Den lokale strukturen skal bidra til: Sikre et lokalt forankret politi God og lik kvalitet på polititjenestene Sikre et godt grunnlag for samhandling mellom politi og samfunn Støtte til utvikling av nye arbeidsmetoder Vurderingskriterier for effektivisering av lokal struktur Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier, basert på målene for nærpolitireformen, kravene og føringer som er gitt for tjenesteenheter og tjenestesteder og de geografiske driftsenhetene. Hensynet til: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Forslag om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Med "tjenesteenhet" menes lensmannsdistrikt eller politistasjonsdistrikt. Med "tjenestested" menes lokasjon hvor politiet yter tjeneste til publikum (kontorsted). Med effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder menes konkret: Ny inndeling i lensmanns- og politistasjonsdistrikter Sammenslåing eller avvikling av lensmannskontorer eller politistasjoner Det følger av Politiloven 16 annet ledd at politidistriktene skal inndeles i lensmanns- og politistasjonsdistrikter. Myndigheten til inndeling i lensmannsdistrikter, namsfogddistrikter og politistasjonsdistrikter er delegert til Politidirektoratet ved Justisog beredskapsdepartementets brev av 18. februar 2016.

78 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 6 av Tjenesteenhetenes oppgaver Tjenesteenhetene skal i vareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Tjenesteenhetene må ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver. Tjenestestedene skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene Kvalitetskrav til tjenesteenhetene Tjenesteenhetene skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Tjenesteenhetene har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst én dag i uken Tjenestestedene lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested 2.2 Avgrensninger og avhengigheter Trøndelag politidistrikts lokale struktur vil være avhengig av de oppgaver og det ansvaret som tjenesteenhetene er tillagt og innholdet og oppgavene som hvert enkelt tjenestested skal ivareta. Oppgaver, ansvar og dimensjonering av funksjonelle enheter er avhengig av hvilke oppgaver tjenestesteder og tjenesteenheter er i stand til å ivareta Tilnærming og organisering Trøndelag politidistrikt sitt hovedfokus når det gjelder gjennomføringen av strukturdelen av Nærpolitireformen er å utvikle en struktur som sikrer best mulig grunnlag for å arbeide opp mot politiets samfunnsoppdrag, og at vi når de politiske målsettingene for nærpolitireformen. Vi mener vi har valgt en strategi og en prosess som sikrer best mulig involvering og medvirkning, både internt og eksternt, innenfor de tidsrammene vi har Grunnlag Politimesteren presenterte medio juni 2016 et utkast til en framtidig geografisk struktur for Trøndelag politidistrikt. Dette er et utkast som bygger på medvirkning og utredninger i begge de to tidligere distriktene som nå utgjør Trøndelag politidistrikt. Utkastet skulle danne grunnlag for en prosess som sikrer og gir mulighet for medvirkning og påvirkning fra alle kommuner i Trøndelag, andre interesserte og alle ansatte i Trøndelag politidistrikt.

79 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 7 av 39 Innspill fra kommuner og andre interessenter, møter med en lang rekke kommunestyrer og formannskap og innspill fra egne ansatte via workshops, andre innspill og gjennom tillitsvalgte og vernetjenesten, danner grunnlaget for forslaget som nå legges fram Forankring Etter at Trøndelag politidistrikt ble etablert har Politimesteren hatt en omfattende prosess med lokale politiske miljøer. Hovedfokuset har vært politiets samfunnsoppdrag, de politiske målsettingene i Nærpolitireformen og hvordan Trøndelag politidistrikt i framtiden skal kunne løse samfunnsoppdraget. Det å gå ut på et tidlig tidspunkt med et utkast til framtidig struktur ble forankret hos KS-styret i både Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag gjennom egne møter med begge styrene. Det kan også nevnes at begge styrene i KS har oppnevnt representanter til styringsgruppen. Prosessen er også godt forankret i politidistriktets ledergruppe og i en utvidet ledergruppe der alle lokale lensmenn deltar Videre prosess Nedenfor er skissert planen for involvering av blant annet kommunene i Trøndelag når det gjelder framtidig struktur for Trøndelag politidistrikt: Start Slutt Gjennomføringsplan organisasjonsløpet on to Utkast til gjennomføringsplan presenteres i styringsgruppen PNP on on Utarbeide grunnlag tjenestestruktur for presentasjon i ledergruppa on on Presentere grunnlaget for tjenestestruktur i ledergruppen to to Informasjon og medvirkning internt i TPD fr ma Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Nord-Trøndelag on on Infomøte ordførere, rådmenn og lensmenn i Sør-Trøndelag fr fr Forslaget ut i kommunene for innspill fr fr Besøke kommuner etter invitasjon ma ma Utarbeide forslag med innspill internt og fra kommunene fr ma Styringsgruppemøte fr fr Ledermøte ma ma Møte i styringsgruppen Fr Fr Work-shop internt i politidistriktet/risiko og sårbarhetsanalyse ma fr Høringskonferanser ma ti Møte i styringsgruppen Ma Ma Høringsforslag ut på høring ma ma Endelig forslag til tjenestestruktur/gde utarbeidet ma ma Forslag behandles i ledergruppen ma ma Forslag behandles i styringsgruppen ma ma IDF- behandling av forslag ma ma Forslag sendes til POD for videre behandling to to

80 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 8 av Oppsummering Trøndelag politidistrikt ønsker å utvikle en struktur som gjør distriktet best i stand til å løse samfunnsoppdraget og nå de politiske målene for Nærpolitireformen Prosessen skal være innenfor de rammer som er vedtatt og gitt føringer for. 3 Dagens situasjon 3.1 Dagens organisering Trøndelag politidistrikt består av tidligere Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag politidistrikter. Ved sammenslåingen av de to politidistriktene hadde de en noe forskjellig organisasjonsmodell. Nord-Trøndelag politidistrikt var organisert i tre geografiske driftsenheter med totalt 18 lensmannskontorer og en politistasjon. Sør-Trøndelag politidistrikt besto av 16 lensmannskontorer og to politistasjoner. Disse enhetene var inndelt i fire geografiske samarbeidsregioner. Etter at Fosen lensmannsdistrikt ble etablert i 2013 har distriktet bestått av tre samarbeidsregioner. 3.2 Faktaopplysninger Status Trøndelag politidistrikt Tidligere Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikter hadde ved etableringen av Trøndelag politidistrikt en noe ulik organisasjonsmodell, herunder styringsmodell, leder- og fullmaktstruktur. Nord-Trøndelag politidistrikt var inndelt i tre geografiske driftsenheter bestående av et antall lensmannskontorer og politistasjoner. I Sør-Trøndelag politidistrikt var hvert lensmannskontor og politistasjon en selvstendig driftsenhet, med en inndeling i samarbeidsregioner, som hver for seg besto av flere driftsenheter (lensmannskontor eller politistasjon). De fleste fagmiljøene hadde en organisatorisk plassering i driftsenhetene, med en faglig forankring i funksjonell enhet. Sør-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster som i all hovedsak støtter opp om Trondheim som fremvoksende storby, andre endringer er av vesentlig mindre karakter. Nord-Trøndelag fylke har et bosettingsmønster med fem bysentra hvor innbyggerne i hovedsak er samlet. Dette påvirker struktur, samt plassering av kapasitet og kompetanse i Trøndelag politidistrikt. Økonomi Budsjettramme for 2016 er 754 mill. (534 og 220). En videreføring av denne rammen vil kreve betydelig effektivisering av kostnadsstruktur og arbeidsprosesser om forventede resultater skal etableres. Økningen i antall politiansatte og nye arbeidsmetoder mv. krever at investeringer gjennomføres før effektene på sikt kan høstes. EBA/Materiell/anskaffelser Trøndelag har et høyt antall leiekontrakter som understøtter tilstedeværelsen. De fleste kontraktene har lav kostnad. Begge distriktene har gjennomført store investeringer på verneutstyr og gjennomfører i henhold til forventet utskiftingstakt.

81 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 9 av 39 Nord-Trøndelag har ikke klart å prioritere anskaffelser av kjøretøy i tilstrekkelig grad i henhold til utskiftingstakt. Dette har hatt konsekvenser for kvaliteten på administrative kjøretøy og tjenestebiler til små lensmannskontor, kvaliteten på beredskapskjøretøy er forsøkt opprettholdt. Sør-Trøndelag har prioritert å gjennomføre anskaffelser av kjøretøy og har en høyere kvalitet på kjøretøyene. Avsetninger 2016 for anskaffelser av kjøretøy i Trøndelag er historisk lavt med 8,3 mill. For å opprettholde en bærekraftig organisasjon med tilstrekkelig årlig utskifting bør disse investeringene for Trøndelag ligge på over 20 mill. I det følgende beskrives dagens situasjonsbilde for de geografiske driftsenhetene og samarbeidsregionene hver for seg. Beskrivelsen bygger på innspill fra driftsenhetsledere og regionledere Driftsenhet Nord (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Nord består av lensmannsdistriktene Bindal, Bjørnør, Flatanger, Grong, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos og Fosnes, Nærøy og Vikna, Overhalla og Snåsa med lensmannen i Namsos og Fosnes som driftsenhetsleder. De tre største kontorene (Namsos, Nærøy og Grong) har åpent for publikum på hverdager kl Som utgangspunkt har de i tillegg langåpent en dag i uka. Øvrige tjenestesteder er åpnet etter ressurs og behov, alt fra to til fem dager i uka. Noe som fører til lite forutsigbarhet for publikum. Det er generelt store avstander i Namdalen. Fra Bindal og Leka har de fleste en reisetid på ca. en time til Nærøy. Fra Røyrvik til Grong er gjennomsnittlig reiseavstand ca. 100 km, med en reisetid på ca. en og en halv time. Det samme gjelder fra Osen og Flatanger til Namsos. Fra Namsos til Steinkjer er det 74 km med en reisetid på en time og ti minutter. Det er i dag en passkiosk ved henholdsvis Nærøy, Grong og Namsos. Driftsenhet Nord har helkontinuerlig beredskap med utgangspunkt fra Namsos og Fosnes lensmannskontor. På grunn av ressurssituasjonene er det kun en patrulje på vakt i driftsenheten på natt fra mandag til fredag. I tillegg er det vakt og beredskap med utgangspunkt i Nærøy som dekker dag og ettermiddag fra mandag til fredag og hele døgnet på helg i en kombinasjon av aktivtjeneste og beredskapsvakt. I Indre Namdal dekker ansatte ved Grong og Lierne noen dagsett, noen ettermiddager og ofte i kjernetid helg. I tillegg deltar ansatte fra kontorer i Indre Namdal i døgnkontinuerlig tjeneste sammen med Namsos. Ut fra innbyggernes forventninger og etatens egen oppfatning er vaktberedskapen for dårlig på de tidspunktene av døgnet det er bare en patrulje i driftsenheten. Flere distriktovergripende funksjoner for tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt er plassert ved driftsenhet Nord. Det er sivil ressurs ved samtlige lensmannskontor med unntak av Namdalseid.

82 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 10 av 39 Generelt er det god samhandling md de andre driftsenhetene i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt både når det gjelder innsatsledelse, IP3-bemanning (mannskaper med spesiell operativ kompetanse), arrest og forskjellige andre funksjoner. Det er etablert politiråd i samtlige kommuner i driftsenheten. I Midtre Namdal er det i tillegg felles politiråd to ganger i året for Overhalla, Høylandet, Namsos, Fosnes Namdalseid og Flatanger. I tillegg er det minst ett møte i året hvor driftsenhetsleder møter samtlige ordførere i Namdal regionråd Driftsenhet Midt (Nord-Trøndelag) Driftsenhet Midt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Leksvik og Inderøy, Levanger, Steinkjer, Verdal og Verran med lensmannen i Levanger som driftsenhetsleder. Ved Steinkjer politistasjon og politiets lokaler på Verdal, hvor lensmannen i Verdal og lensmannen i Levanger har vært samlokalisert fra juni 2014, er det åpent for publikum på hverdager kl Det er åpnet for publikum i Verran og Leksvik og Inderøy som hovedregel en gang i uka etter avtale. Åpningstidene fremgår på politiet.no. Eksempler på kjøreavstander innenfor driftsenhet Midt: Avstand fra Langstein til Verdal: 62,3 km. 1 time kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand fra Åsen til Verdal: 51,6 km. 50 min. kjøretid. (kortere til Stjørdal) Avstand Verdal til Steinkjer: 31,8 km. 30 min. kjøretid. Vanvikan til Steinkjer: 104, 6 km. 1 time og 37 min. kjøretid. (kortere til Fosen) Verrastranda til Steinkjer: 58,7 km. 1 time kjøretid. Gaulstad til Steinkjer: 36,5 km. 40 min. kjøretid. Avstand Levanger til Verdal: 12 km. 15 min. kjøretid. Det er i dag to passkiosker ved henholdsvis Steinkjer og Verdal. Det er base for vakt- og patruljetjenesten på Steinkjer og Verdal. Dette er et bevisst valg ut fra demografi. De tre byene Steinkjer, Levanger og Verdal har til sammen ca innbyggere. I tillegg er alle tre studentbyer med mange studenter som bor på hybel. Intensjonen er å ha to patruljer aktiv til en hver tid i uke dager og dagtid helg. I kjernetid helg er intensjonen å ha fire aktive patruljer med innsatsledelse/arbeidsledelse til en hver tid. Lav bemanning og arresttjeneste gjør at dette ikke lar seg gjøre i perioder. Med beskrevet intensjonsbemanning vil det være mulig å dekke ansvarsområdet til driftsenheten med tilfredsstillende responstid. Er for tiden alt for sårbare med hensyn til ressurs for å dekke arrestfunksjonen. Sivil ressurs i Steinkjer, Verdal/Levanger og Leksvik. Passkiosk med bookingsystem i Steinkjer og Verdal. Etterforskerressurs er samlet på Steinkjer og Verdal/Levanger. Politistasjonssjef og lensmann følger opp mange saker som utfordrer tryggheten i lokalsamfunnet, ofte sammen med etterforskere. Det er arrest i Steinkjer som brukes av norddelen av Trøndelag politidistrikt for kortvarige opphold. Sentralarresten i Trondheim brukes i de tilfeller det er snakk om langvarige opphold, og at det anses mest hensiktsmessig ut fra totalvurdering og

83 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 11 av 39 ressursutnyttelse. Mannskaper fra vakt- og patruljesystemet utfører arresttjenesten, på dagtid i samarbeid med etterforskere. Det er utviklet en fleksibilitet mellom funksjonene sivil og forvaltning, etterforskning og vakt- og patruljetjenesten som er en suksess. Vi har fortsatt en del å gå på i forhold til å få med hele laget på denne tenkingen. Alle medarbeidere blir utfordret på å se den totale leveransen til samfunnet under ett. Funksjonslederne kan til enhver tid disponere mannskapene ut fra de utfordringer vi har. Ansvar- og fullmakter mellom politistasjonssjef/lensmenn og funksjonsleder er svært godt innarbeidet. Tjenestekontoret er også en viktig aktør i forhold til at den totale ressursen blir best mulig utnyttet til enhver tid. Primæroppgavene ligger fast i de ulike funksjonene, men fleksibilitet mellom funksjonene gjør at det til enhver tid er rom for å ta et tak der det er behov. Et eksempel på det er at vakt- og patruljestyrken utfører forkynnelser, sivil ressurs og etterforskere samarbeider om å hjelpe sårbare personer. Alle kommuner har etablert velfungerende politiråd. Politistasjonssjef og lensmenn møter i politiråd samen med SLT-koordinator i kommunene. Vi har ukentlige møtepunkt med de viktigste samarbeidsaktørene som SLT-koordinator, barnevern, NAV, rustjenesten, ungdomskontakter med flere, og jevnlige møtepunkt med andre samarbeidsaktører. Møtepunktene med asylmottak er hyppige både på det jevne og i forhold til spesielle utfordringer. Det er et bevisst valg det at politistasjonssjef/lensmenn bruker mye tid på nettverksbygging og relasjonsbygging i forhold til samhandling for å skape trygge lokalsamfunn. I de største kommunene har politistasjonssjef/lensmenn flere aktører som samhandler med samarbeidsaktører/samfunnsaktører Driftsenhet Sør (Nord-Trøndelag) (Værnesregionen) Driftsenhet Sør i tidligere Nord-Trøndelag politidistrikt besto av lensmannskontorene Frosta, Meråker og Stjørdal. Fra ble ansatte ved Malvik lensmannskontor innlemmet i driftsenhet Sør sin organisering og lederstruktur. I tillegg er det vaktsamarbeid med Selbu og Tydal lensmannskontor, som tilhører samarbeidsregion 1 i tidligere Sør-Trøndelag. Lensmannen i Stjørdal er driftsenhetsleder. Lensmannen i Stjørdal er også konstituert lensmann i Malvik, og Lensmannen i Selbu og Tydal er konstituert lensmann i Meråker. Ressurssituasjonen gir utfordringer med hensyn til åpningstid for publikum ved noen av tjenestestedene. Stjørdal lensmannskontor har åpent for publikum på hverdager. Frosta lensmannskontor har egen lensmann som holder kontoret åpent for publikum på hverdager. I og med at det er samme lensmann som bestyrer flere kontor, har de øvrige kontorene i Værnesregionen redusert åpningstid. Meråker har åpnet to dager i uka, mens Malvik og Selbu og Tydal har åpent tre dager i uka. Alle kontorene i Værnes regionen ligger innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Stjørdal. Politiet i Værnesregionen har siden 1995 arbeidet etter prinsippet om vaktsamarbeid mellom flere lensmannskontorer, da Stjørdal og Meråker etablerte et samarbeid med felles oppmøtested på Stjørdal. Etter hvert gikk også Frosta og Selbu og Tydal inn i dette samarbeidet, og fra 2015 ble også Malvik innlemmet i samarbeidet. Værnesregionen er

84 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 12 av 39 organisert i fire funksjoner: Vakt og patrulje, etterforskning, grensekontroll/trondheim lufthavn, samt sivil/forvaltningsfunksjonen. Alle operative mannskaper utfører turnusarbeid som innebærer vakt hver tredje helg. I tillegg er helgevaktene styrket opp med annet operativt mannskap/etterforskere som arbeider hver tredje helg, men som ikke deltar i operativ tjeneste. Trondheim lufthavn genererer mange arbeidsoppgaver, og til tross for at det er både politiansatte og sivile grensekontrollører som har lufthavntjeneste som sin primæroppgave, må ansatte på funksjon Vakt og patrulje dekke opp på pass- /sikkerhetskontroller når fast ansatte på grensekontroll ikke er på jobb. I helgene og på kveld/natt utgjør dette en betydelig arbeidsmengde for ansatte på vakt- og patrulje seksjonen. Driftsenheten samhandler for å gi en best mulig publikumsservice i pass-sesongen. Det settes opp en arbeidsplan hvor alle sivilt ansatte jobber en lørdag og holder lengre åpent på ukedager. De ansatte på Malvik og i Selbu møter da på Stjørdal lensmannskontor. Samarbeidet i SLT-modellen er ulik i de 6 kommunene. De siste to årene har det blitt gjennomført interkommunale politiråd for de seks kommunene i Værnesregionen. En arena som er egnet for å samkjøre lokalforebyggende tiltak på tvers av kommunegrensene, samt viktig arena i reformarbeidet. Politirådene er ulikt utviklet i de seks kommunene. Spennet går fra Stjørdal som har et bredt sammensatt politiråd med næringsliv, ungdomsråd, kommunens jurist, ordfører, rådmann, SLT-koordinator, lensmann, etatssjef oppvekst, til Malvik som får sitt første politiråd igangsatt i Stjørdal har en 3 nivå modell med politiråd som strategisk arena, SLT-fora som tiltaksarena, og STYK møter der man diskuterer konkrete personer/utfordringer. Av andre samarbeidsarenaer kan nevnes faste månedlige møter i Stjørdal kommune sin kriseledelse, systematisert samarbeid med henholdsvis barnevern, barnevernsinstitusjoner og asylmottak. Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten ved Trondheim lufthavn ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Organiseringen og ressursene til rådighet skaper utfordringer tilknyttet kompetanse i kontrollsituasjonen. Førstelinjekontroller uten mannskap med riktig kompetanse kan defineres som "ingen reell kontroll" Region 1 (Sør-Trøndelag) Region 1 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmanns- og politistasjonsdistriktene Heimdal, Klæbu, Melhus og Sentrum. Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannskontorer samarbeider under benevnelsen Stasjon Sør, noe som har sammenheng med at det er igangsatt et byggeprosjekt for å samle de tre enhetene under samme tak. De tre kontorene har en kjøreavstand på minutter mellom seg. Heimdal politistasjon har åpent for publikum alle hverdager mellom 0800 og Det samme har Melhus lensmannskontor, mens Klæbu lensmannskontor har åpent for publikum tirsdag og onsdag. Det er i dag kriminalvakt både på Heimdal og Melhus.

85 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 13 av 39 Alle kontorene i region 1 ligger godt innenfor en kjøreavstand til ytre kommunegrense på 45 minutter. Det er i dag to passkiosker ved Heimdal politistasjon og tre passkiosker ved Sentrum politistasjon. I tillegg til bemanning av egne enheter avgir Stasjon Sør to personer til bemanning av kriminalvakt ved Sentrum politistasjon hver helg. Heimdal, Melhus og Klæbu har helkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste og bemanner en patrulje hele døgnet. I tillegg har de mannskaper på oppstyrkerlister helg og natt. Det samarbeides med kommuner og andre lokale aktører ved alle enhetene, men med stor grad av ulikhet. Politiråd er etablert i samtlige kommuner. Det er ingen felles mal for samarbeidet med skoler, noe som fører til at det er noe tilfeldig hva som gjøres, og innsatsen rettes inn der det har oppstått problemer. Både stasjonssjefen ved Heimdal politistasjon og stasjonssjefen ved Sentrum politistasjon møter i politiråd i Trondheim. Det kunne med fordel ha vært en representant for politiet i dette rådet. Det er viktigere med kontakt med det utøvende ledd lokalt. Det oppleves litt for ofte at patruljer utgått fra Stasjon Sør trekkes inn mot Trondheim sentrum for å dekke beredskapen der som et supplement til Sentrum sine egne patruljer. Patruljene i de geografiske enhetene må primært drive sin tjeneste innenfor sitt område. Sentrum politistasjon Faggruppe bevilling Telefontid: Førerkort / våpen: onsdager kl. 13:00 til 15:00 Hittegods: Mandag og onsdag fra kl. 08:15 til 10:00 Åpningstider skranke: mandag-tirsdag- onsdag og fredag fra 08:15 til 14:45 Torsdag fra 15:00 til 18:00 Åpningstidene på tlf. /skranke fungerer bra slik den er i dag. Bedre informasjon på internett vedrørende avhenting av hittegods. Brukervennligheten på timebestilling pass er alt for dårlig. (mange tilbakemeldinger fra passkunder om dette) Taushetsplikten blir ikke ivaretatt da det ikke er avskjerming mellom hver enkelte passskranke. Utlendingsforvaltning Det er ett stort distrikt, med lang reisevei for mange av kundene. Alle booker en timeavtale, og møter til avtalt time. Dette fungerer godt med. Søker slipper ventetid for å bli ekspedert til avtalt time. Det må være ett godt tilbud også til de som bor i distriktet. Det er mange som trenger veiledning og har spørsmål. Åpningstid på telefonvakt på faggruppe Utlending er mandag torsdag Her er det kun en person som bemanner telefonen, og det blir for dårlig tilbud til publikum. Det er ikke nok medarbeidere til å betjene telefonvakt på en tilfredsstillende måte. Det er så mange andre oppgaver som skal betjenes, og da har det blitt kuttet i telefonvakt. Tilgjengelighet og åpningstid for publikum kan bli bedre, men da trengs det flere medarbeidere. Få medarbeidere over tid har resultert i lang ventetid på timeavtaler.

86 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 14 av 39 Etterforsking Kriminalvakta har 24/7 tjeneste, og skal registrere alle mottatte og avgitte anmeldelser og iverksette umiddelbar etterforsking i alle saker der etterforsking besluttes. Dette begrenses pr. dags dato i all hovedsak til å gjelde for Sør-Trøndelag. Kriminalvakta skal, i samråd med jourhavende jurist, foreta de riktige grep for å sikre at hendelser blir avdekket, og at de impliserte parter og åsted blir riktig ivaretatt. Kriminalvakta har ansvaret for etterforskingen av sakene inntil saken er avgjort, eller blir besluttet overført til andre enheter. Kriminalvakta har følgende oppgaver: Vurdere iverksettelse av etterforsking på bakgrunn av kunnskap om straffbare forhold Avhøre vitner, mistenkte/siktede Gjennomføre åstedsarbeid som følge av mottatte/avgitte anmeldelser Vurdere ransaking, beslag og pågripelse Mottak av anmeldelser Ta i mot henvendelser til kriminalvakta, enten direkte eller pr. telefon Ferdigstille saker så langt råd er Vurdere bistandsanmodninger Oppfølging av arrestanter i Sentralarresten Håndtere beslag etter gjeldende instruks Kriminalvakta fungerer i dag godt, selv om det fortsatt er forbedringsmuligheter. Vi mener det er viktig å videreføre kriminalvakta i en tilsvarende form i ny organisasjon og mener bestemt at det er formålseffektivt å prioritere etterforsking i initialfasen. Vi tror at styrkingen av Kriminalvakta og endringen i arbeidsprosesser har hatt en medvirkende årsak til reduksjon av restanser, saksbehandlingstid og økt oppklaring. Å ha en sterk kriminalvakt 24/7 er ressurskrevende, og dersom den i fremtiden skal dekke hele Trøndelag vil det være nødvendig at flere driftsenheter bidrar med ressurser. Foruten Kriminalvakt har vi i tillegg 5 spesialiserte team, hvor vi på flere områder har et distriktsovergripende ansvar, bla. annet på økonomi, miljø, IKT, voldtekt, organisert kriminalitet, dyrevelferd, menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. I tillegg bistår vi andre driftsenheter på anmodning. Vakt- og beredskapsordninger Det er seks divisjoner som dekker en 24/7 beredskap. I nær 90 % av vaktsettene er det en Ekko-patrulje (UEH-mannskaper), og det er god måloppnåelse på responstid. Hundetjenesten er etablert på stasjonen, og den yter bistand ved planlagte hendelser og ved akutte behov. Tidvis er det mange avgivelser og distriktsovergripende oppgaver med bl.a. transporter, fremstillinger og vakthold ved vakt- og beredskapsseksjonen. I daglig drift avtales bruk av ressurser mellom enheter på samme nivå i nærheten av hverandre, eksempelvis arrest, vakt og beredskap, operasjonssentral, kriminalvakt og etterforskning. Det brukes en del tid på å sy sammen dette. Vi har utstrakt samarbeid med sivile partnere hva angår bredtransporter, vakthold på arrangement, etc. Dette er aktiviteter som godt kunne ha vært koordinert eksempelvis fra et tjenestekontor. Samarbeid med kommune og andre lokale aktører Sentrum politistasjon har et meget godt samarbeid med Trondheim kommune, både på politisk, administrativt og utførende nivå. Det gjennomføres to politiråd i året, og har samarbeidsprosjekter på flere områder, bl.a.

87 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 15 av 39 Støttesenteret for kriminalitetsoffer Gjengangerteamet Vold i midtbyen Vold i nære relasjoner SLT-koordinator SARA Rus og bolig Unge voldsgjengangere Åpne rusmiljø Lokalt beredskapsråd Trafikk Byutvikling Arrangement Barn og familietjenesten Utekontakten Ansvarlig vertskap SNOK bekjempe narkotika i utelivet I tillegg er det samarbeid med en rekke andre aktører, som Skatt, NAV, Arbeidstilsynet, Tollvesenet, Utelivsbransjen, Næringsforeningen, Natteravnene mm Region 2 (Sør-Trøndelag) Region 2 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Frøya, Meldal, Orkdal og Agdenes og Skaun. Lensmannen i Skaun er også konstituert lensmann i Orkdal og Agdenes. Lensmannen i Hitra er også konstituert lensmann i Frøya. Orkdal og Agdenes og Hemne og Snillfjord har åpent for publikum på hverdager. Meldal har åpent mandag, onsdag og torsdag. Skaun har åpent tirsdag, onsdag og torsdag. Frøya lensmannskontor har åpent tirsdag og torsdag, mens Hitra lensmannskontor har åpent mandag, onsdag (til kl. 1700) og fredag. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter med noen unntak for ytre deler av Agdenes. Her nås derimot Brekstad innenfor 45 minutter. Det er i dag passkiosk ved Orkdal og Agdenes og Hitra. Det er etablert et vaktsamarbeid mellom Orkdal og Agdenes, Meldal, Skaun og Hemne og Snillfjord med en patrulje hele døgnet. Hitra og Frøya har et eget vaktsamarbeid som dekker deler av døgnet, men som i tillegg støtter seg på vaktsamarbeidet i Orkdalsregionen. Det er lensmannen i Orkdal og Agdenes som koordinerer det meste av tjenesteproduksjonen i samarbeidsregionen, og møter på vegne av de andre lensmennene i politimesterens ledergruppe. Både Meldal og Skaun har personell som ikke er operativt godkjent, og disse jobber hovedsakelig med etterforskning samtidig med at de holder eget tjenestestedåpent for publikum. Orkdal og Agdenes, Meldal og Skaun har felles etterforskningsleder. Hemne og Snillfjord har egen etterforskningsleder, mens Hitra og Frøya har en etterforskningsleder. Det meste av ressursen ved Skaun lensmannskontor er overflyttet ti Orkdal og Agdenes, og mesteparten av ressursen ved Frøya er overflyttet til Hitra.

88 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 16 av 39 Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Orkdal og Agdenes lensmannskontor. Oppgaver innenfor sivil rettspleie og forvaltningsoppgaver er fordelt mellom kontorene i regionen for å få utnyttet ressursen best mulig og saksbehandlingstiden så kort som mulig. Orkdal kommune er SLT-kommune og har etablert politiråd. Meldal og Skaun kommuner har ingen slik ordning, verken med SLT eller politiråd. Lensmannen i Hitra, som også er fungerende lensmann i Frøya, har tatt initiativ overfor de to kommunene med tanke på et felles politiråd, men felles politiråd er ennå ikke etablert. Hemne kommune har både politiråd og SLT-samarbeid Region 3 (Sør-Trøndelag) Region 3 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av lensmannsdistriktene Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu og Røros. Lensmannen i Røros er konstituert lensmann i Holtålen, og alt personell er overflyttet til Røros. Lensmannen i Rennebu er også konstituert lensmann i Oppdal. Region 3 har følgende åpningstider: Oppdal: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Røros: Mandag-tirsdag-torsdag-fredag (stengt onsdag) Midtre Gauldal: Mandag-tirsdag-onsdag-torsdag-fredag Holtålen: Lensmannen har kontordag onsdag Rennebu: Sporadisk åpnet for publikum/etter avtale i hovedsak ubetjent. Det er passkiosk ved Røros, Oppdal og Midtre Gauldal. Kjøreavstander: Midtre Gauldal til Røros er ca minutter (90 km) Røros til Holtålen ca. 35 min (40 km) Midtre Gauldal til Oppdal ca. 60 minutter (70 km) Rennebu midt i mellom ca. 30 min (35 km begge veier) Røros til Oppdal ca minutter (160 km) kjører da korteste vei via Tynset i Hedmark Alle mannskaper i regionen jobber på vakt- og beredskap. Vaktlisten bemannes per i dag med 21 IP4 mannskaper, hvorav 8 Røros, 5 Midtre Gauldal og 8 Oppdal (inkl. en betjent fra Rennebu). I tillegg bistår lensmennene ved Midtre Gauldal og Oppdal på vaktlista ved behov. Regionen har ingen dedikerte etterforsker/-ere på egen liste alle er generalister på samme vakt- og beredskapsliste. Dette gir dager i uken der et lensmannsdistrikt kan være uten operative mannskaper på jobb. Region 3 har en tilnærmet 24/7 vakt- og beredskapsliste med vakt hver tredje helg for mannskapet. Gjennom ukedagene er det ikke mannskaper på vakt kl (mandag-fredag) og ingen på vakt lørdag og søndag. Da dekkes beredskapen av øvrige ressurser i politidistriktet. Utrykningspolitiet har stedsplassert en patrulje i regionen som bemannes av to betjenter fra Oppdal lensmannskontor.

89 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 17 av 39 Det samarbeides internt på tvers av enhetene i spesielle etterforskningssaker, som for eksempel overgrepssaker mot barn. Det er også etablerte gode samarbeidsordninger innenfor sivile oppgaver. Det oppleves at det er et godt og adekvat samarbeid med de respektive kommuner, og en løpende dialog, både formelle og mindre formelle. Det er etablert politiråd i Røros og Midtre Gauldal. I Oppdal og Rennebu arbeides det med formell etablering av politiråd Region 4 (Sør-Trøndelag) (Fosen lensmannsdistrikt) Region 4 i tidligere Sør-Trøndelag politidistrikt består av Fosen lensmannsdistrikt med tjenestestedene Rissa, Ørland og Åfjord med driftsenhetsleder plassert i Ørland. Hovedkontoret på Brekstad og tjenestekontoret i Rissa har åpent for publikum hverdager mellom Tjenestekontoret i Åfjord har åpent for publikum en gang i uken mellom Det er passkiosk på Brekstad og i Rissa. Fosen har felles tjenesteliste for den operative politistyrken. Tjenestelista er satt opp med helkontinuerlig tjeneste, med unntak av tidsrommet fra kl på hverdager, hvor vakta dekkes opp med beredskapsvakt (hjemmevakt). Utrykningspolitiet har stedsplassert en egen patrulje på Fosen som bemannes av to betjenter fra Fosen lensmannsdistrikt. Alle tjenestestedene ligger i dag innenfor en kjøreavstand på 45 minutter. Mellom Brekstad og Åfjord er det 58 kilometer, mens det mellom Brekstad og Rissa er 70 kilometer. Mellom Rissa og Åfjord er det 54 kilometer. Det er nylig etablert et interkommunalt politiråd som følger Fosen regionråd sine grenser. Lensmannen på Fosen har ansvaret for fire av kommunene som inngår i dette politirådet Responstid Responstid blir kun målt på hasteoppdrag hvor det er behov for øyeblikkelig politibistand. Responstiden er den tiden det tar før politiet mottar melding om en hendelse til første enhet er fremme på stedet. Målingene blir generert automatisk gjennom data fra ICCS (Telefon og sambandssentralen på Operasjonssentralene), Nødnett, PO (politiets operative logg) og GPS montert i patruljebilene. Jfr. responstidsmålingene i PAL for PO (analyseverktøy for politiets operative logg) har det i løpet av årets 8 første måneder vært 471 hasteoppdrag i Trøndelag, 331 i Sør- Trøndelag (hvorav 2 i Hedmark) og 140 i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at vi i gjennomsnitt har 2 hasteoppdrag pr. døgn i politidistriktet. Det er målt responstid på 308 av de 471 hasteoppdragene, noe som utgjør 65 % av oppdragene. Responstidsmålingene viser at vi pr 31.8 er innenfor på 5 av de 6 kravene som stilles til responstid.

90 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 18 av 39 Responstidsmålinger Fordeling pr. vaktregion Region Antall Med målt Responstidsintervall Median 80 % Gj.snittlig Driftsenhet hasteoppdrag responstid responstid Reg ,1 72, ,9 Reg ,5-178, ,8 Reg ,4-91,7 25,8 52,8 34,9 Reg ,7 56, ,8 28,8 Sentrum ,8 66,8 7,5 11,5 9,5 Nord ,8 87,4 19,1 37,3 27,5 Midt ,9 93,3 10,7 23,4 17,7 Sør ,1 113,1 17,5 30,8 23, Kriminalitetsbildet I Trøndelag politidistrikt bor i overkant av innbyggere. Dette utgjør i underkant av 9 prosent av Norges befolkning. Distriktet utgjør 11 prosent av landarealet. Befolkningstettheten i distriktet er lav, og 58 prosent av befolkningen bor i Trondheimsregionen (Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun og Orkdal) og 14 prosent av befolkningen bor i Innherredskommunene Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Av distriktets 49 kommuner har 8 under 1000 innbyggere. Straffesakskjeden preges av at den registrerte kriminaliteten synker, samtidig som at kompleksiteten øker som følge av økte krav og nye metoder i straffesaksbehandlingen, økt mobilitet og at utvikling innen IKT-området gir nye muligheter til å begå kriminalitet. Antall registrerte lovbrudd i Trøndelag er redusert med 9 % prosent fra 2005 til 2015, fra i 2005 til i I Trøndelag har vi store miljøverdier og med det et ansvar for å ta vare på disse. Samtidig er mye av verdiskapningen basert på naturressurser. Dette vil kunne føre til konflikter. Alle trønderske kommuner har utfordringer med illegale rusmidler. Særlig gjelder dette cannabis og (met)amfetamin. Tilgangen til disse to stofftypene er høy i Trøndelag, mens tilgang og utbredelse av heroin og kokain er lavere. I de siste årene har utbredelsen av benzodiazepiner, NPS (nye psykoaktive stoffer) og syntetisk cannabis økt markant. Alkohol er katalysator for vold og mer enn halvparten av volden skjer natt til lørdag og natt til søndag. Trøndere under 18 år drikker seg oftere beruset enn ungdom i landet for øvrig. Mørketallene innenfor vold i nære i nære relasjoner er fortsatt for høy. Antall registrerte seksualforbrytelser har økt kraftig de siste årene. Økningen kommer av flere anmeldte overgrep mot barn, flere fildelingssaker og flere saker med krenkelser på nett. IKT-utviklingen i samfunnet i ferd med å endre seksuallovbruddsfeltet totalt. Den registrerte vinningskriminaliteten er redusert de siste årene. Grove tyverier er redusert med 24 prosent i løpet av de siste 5 år. En stadig større andel av vinningskriminalitet som rammer trøndere blir begått i utlandet eller via Internett. Knytningen mellom vinning og befolkningstetthet vil derfor reduseres de kommende år.

91 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 19 av 39 Vinning utgjør mer enn halvparten av all registrert kriminalitet i distriktet, men andelen er synkende. Antall saker knyttet til økonomisk kriminalitet øker. Bedragerier utgjør i 2016 nær 10 % av lovbruddene i distriktet Økt mobilitet og utvikling innen IKT vil føre til at organisert kriminalitet vil ramme stadig flere trøndere og samfunnet. Organisert kriminalitet er aktuelt innenfor alle kriminalitetsområder, fra sykkeltyveri til menneskehandel. Organisert kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet er en utfordring for lovlig virksomhet og velferdsstaten. Næringsaktører hvor den illegale og legale økonomien glir over i hverandre får et konkurransefortrinn og vil kunne presse legale aktører ut av markedet. Trøndelag politidistrikt er på mange måter et Norge i miniatyr, så også innen kriminalitetsfeltet. Vi har ingen kriminalitetsutfordringer i Trøndelag som skiller seg særskilt ut fra landet for øvrig. På miljøfeltet har vi imidlertid et stort ansvar pga. de store miljøverdiene og miljøressursene distriktet forvalter. Vi har en liten overvekt av seksuallovbrudd og sannsynligvis er Trøndelag en inngangsport for amfetamin til deler av Norge. Trøndelag skiller seg ut fra sammenlignbare regioner ved å ha et lavt antall anmeldte saker innenfor menneskehandel og arbeidsmarkedskriminalitet. Innenfor asylkjeden vil det i de nærmeste årene være stor usikkerhet med tanke på hvor stor tilstrømmingen av flyktninger vil være. Norges velstand gjør landet til et attraktivt sted for personer som ikke har lovlig opphold i Schengen. Ulovlig opphold er straffbart i seg selv og vil ofte føre til andre lovbrudd. Ulovlige innvandrer er også sårbare for å bli utnyttet eller utsatt for kriminalitet. På samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det en utfordring å dekke et stort geografisk område. I Trøndelag har vi i 2016 gjennomsnitt to hasteoppdrag i døgnet, hvorav mange av hendelser som ikke er relatert til kriminalitet. Sannsynligheten for oppdrag som krever umiddelbar respons fra politiet følger i all hovedsak befolkningsmønsteret. Økt befolkningstetthet gir økt sannsynlighet for hasteoppdrag. Men av og til skjer det usannsynlige og vi får hendelser på tid og sted hvor det er lite sannsynlig. Da har vi store utfordringer med å respondere raskt nok. Økt forekomst av ekstremvær vil føre til flere naturhendelser med alvorlige konsekvenser. Trusselsituasjonen fra hjemvendte fremmedkrigere og enkeltpersoner som kan være påvirket av oppfordringer fra terrorgrupper i utlandet vil være på samme nivå i Oppbygning av Ørlandet hovedflystasjon kan medføre øke utenlandsk etterretningsaktivitet i Trøndelag. Teknologiske endringer innen kommunikasjonsteknologi har endret kriminaliteten de siste årene. Dette gjelder særlig innen seksualforbrytelser og vinning samt den økonomiske og organiserte kriminaliteten. Denne utviklingen vil fortsette. Politiets arbeidsmetoder og ressursbruk har også endret seg, men ikke i takt med og i tilstrekkelig stor nok grad til å følge utviklingen. Strengere krav til straffesakshåndteringen og økt kompleksitet vil føre til økt behov for spesialisering og egne dedikerte miljøer for prioriterte fagfelt/lovbrudd. Innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsområdet blir vi i stor grad målt på hvordan vi løser de mest akutte oppdragene. Kriminaliteten som rammer folk flest, f.eks. vinning, skadeverk, offentlig ro og orden, ordinær vold og trafikk er ikke blant de prioriterte

92 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 20 av 39 sakene innen straffesakshåndteringen. For folks trygghet og for tilliten til politiet er det imidlertid viktig at også hverdagskriminaliteten bekjempes. Innenfor både straffesakskjeden og samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet er det derfor viktig å finne en balanse mellom spesialisering, responstidskrav og nærpolitiet som håndterer lovbruddene som folk flest er opptatt av. Forebygging er politiets fremste oppgave. Politiet skal vie sin oppmerksomhet mot forebygging innenfor alle områder av virksomheten. Politiet er imidlertid bare en av en rekke aktører som forebygger kriminalitet og uønskede hendelser. Samarbeid og samhandling med andre aktører er derfor essensielt for å lykkes med forebyggingen og skape trygghet for befolkningen. 3.3 Behov og erfaringer med dagens organisering Dagens organisering er ikke egnet til å holde tritt med endringene innen kommunikasjonsteknologi som igjen har endret kriminalitetsbildet. Dette gjelder spesielt seksualforbrytelser, vinningskriminalitet, økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet. Denne utviklingen sammen med strengere krav til straffesakshåndteringen og mer komplekse saker har økt behovet for spesialisering og egne kompetente fagmiljøer. Dagens organisering med mange relativt små enheter vil i stor grad være et hinder for blant annet etablering av slike spesialistmiljøer. Politidistriktet har behov for å endre seg i takt med samfunnsutviklingen for øvrig. I det følgende beskrives behov og erfaringer med dagens organisering ved de forskjellige driftsenheter og samarbeidsregioner Driftsenhet Nord For at driftsenheten skal oppnå en tilfredsstillende beredskap og responstid må det gjøres noe med strukturen for frigjøre ressurs. Skal man kunne gjøre noen forbedringer på dette område med den ressursen som er tilgjengelig i dag, vil en endring i strukturen gi noen muligheter. Det er for mange små enheter i dag som krever uforholdsmessig mye ressurs for at de skal kunne holdes åpne for publikum. Færre tjenestesteder vil frigjøre ressurs som kan omsettes i økt patruljevirksomhet. Dette i en kombinasjon med at mer av den publikumsrettede virksomheten skal løses av patruljerende enheter vil kunne gi en bedre publikumstjeneste og kortere responstid Driftsenhet Midt På grunn av rekrutteringsstopp for sivil ressurs er det i dag utfordrende å ha tjenestested åpent med riktig kompetanse. Sivil ressurs er av stor betydning for hvor mange tjenestesteder det er kapasitet til å holde åpent med riktig service og kompetanse. Her vil færre enheter gi rom for å yte publikum en fullverdig tjeneste ved de fremtidige enhetene. Det vil være viktig å beholde fagmiljø ved de tjenestestedene som blir valgt i fremtiden. Lik leveranse til befolkningen er et viktig moment ved val av struktur. De siste årene har ressursen blitt samlet i Steinkjer og på Verdal. For få år siden var det fullskala tjenestetilbud både i Leksvik, Inderøy, Verran og Levanger i tillegg til Steinkjer og Verdal. Noe er mistet på vegen i forhold til daglig kontakt med lokalbefolkningen. Dette er til en viss grad kompensert med systembygging, andre arbeidsmetoder, samt styrket satsing på prioriterte områder.

93 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 21 av Driftsenhet Sør Den største utfordringen for regionen har vært å ha rett kompetanse til å dekke tjenesten, ut fra de krav som stilles av Schengenregler på samtlige lovpålagte passkontroller. Schengenregelverket krever fullverdig 1. og 2. linjekontroll med riktig kompetanse, noe som i utgangspunktet krever minimum 4 ansatte på en hver ankomst/avgang. Kravene fra sentrale hold presiserer at kvalitet og tilstedeværelse er absolutter. Ved grensekontroll er det ikke nok å være tilstede, men man må kunne påberegne at det avdekkes uregelmessigheter. Da trengs det en 2. linje som tar hand om de utfordringer som dukker opp, mens 1. linje fortsetter kontrollen uten forsinkelser til de øvrige reisende. Dette er en stor utfordring i dagens bemanningssituasjon. Et fåtall kontroller i løpet av ett år foretas i henhold til dette kravet. Grensekontrollfunksjonen må på sikt tas ut av den planlagte vakt- og patruljetjenesten i politidistriktet. Dette vil skape tid til egenutvikling rettet mot faget grensekontroll og økt mulighet for kontrollvirksomhet. Videreutvikling av samarbeidet med toll vil også gi større grad av effekt. Kompetansen og tryggheten vil øke og dermed blir ansatte en større ressurs for distriktet i sin helhet Region 1 Det er allerede vedtatt at Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontor skal samlokaliseres i en ny enhet benevnt Stasjon Sør. Ingen av dagens tre lokasjoner er store nok til å romme alle ansatte, og derfor må alle tre lokasjoner benyttes i dag. Med så høy tilgjengelighet for publikum i tidsrommet er det krevende med tilstedeværelse og kvalitet på tilbudet til publikum. I krevende tider må det stenges og publikum blir da møtt med en lapp på døra. Videre kan publikum bli møtt en lapp om at patruljen er ute på oppdrag, og de må kjøre til en annen enhet for å få gjennomført sitt ærend. Dagens organisering gir også store utfordringer i forhold til styring og ledelse. Tilgjengelighet for publikum er et begrep som betyr mer enn det å ha et åpent kontor. Det er behov for et lokalt politi i den forstand at de må dele med andre det de kommer til kunnskap om, og videre ha evne/kapasitet til å gjøre noe med de forskjellige typer utfordringer. Tilgjengelighet er at beredskapen på alle felt fungerer 24 timer i døgnet. At vi har et politi som leverer god kvalitet hele døgnet, og at ting ikke må vente til mandag kl Tilgjengelighet er at vi kan styre patruljene mot skoler og institusjoner som vi skal samarbeide med. Patruljesammensetningen i den helkontinuerlige tjenesten er lagt opp slik at de som jobber sammen starter fra samme tjenestested. Dette betyr at sammensetningen av patruljen i noen tilfeller ikke blir optimal. IP3-mannskaper bør kjøre sammen, men i dag kan det være stedsplasseringen som vanskeliggjør dette. Videre føler de som jobber med vakt og beredskap på at de savner det operative fellesskapet. De som jobber på vakt og beredskap brukes mer til å holde kontorene åpne, og ønsker heller og være mer ute blant publikum. På Heimdal er det et større operativt fellesskap, og det savnes på de små kontorene. Lik informasjon til alle vanskeliggjøres også ved at det operative mannskapet er spredt rundt på flere enheter. Viktig utstyr til mannskapene er kostbart, og biler burde ha fast installasjon av utstyr. Nå er mange biler halvrigget, mye utstyr på tre steder og risikoen for å mangle nødvendig utstyr til å løse oppdraget er åpenbar. Store kostnader kunne vært spart om kjøretøyene hadde vært rigget til det bestemte formålet, og

94 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 22 av 39 vedlikehold og ivaretakelse ville blitt bedre enn det er i dag. Nå brukes ressurs på tre steder for å holde en noenlunde orden. Sentrum politistasjon savner en koordinerende enhet som kan se helhet i oppgaver som skal utføres av flere driftsenheter og tjenestesteder. Sentrum må bære en for stor bør for fellesskapet, og føler at det ikke er god nok bemanning til det. Dette gjelder tjenesteplanlegging både på kort og lang sikt, der ressursen synliggjøres og benyttes for felles oppgaver Region 2 Orkdal og Agdenes, Skaun og Meldal lensmannskontorer har samarbeidet tett over lengre tid og en del av ressursen fra både Meldal og Skaun har blitt overflyttet til Orkdal og Agdenes. Dette har skjedd med utgangspunkt i utfordringer knyttet til både vakt- og beredskapstjeneste og etterforskning. Det er ingen god løsning å ha de sivile og politifolk sittende på tre forskjellige kontor. Det er lite praktisk og medfører at samarbeidsenheten blir litt spredt og ikke samlet som en enhet. Man vil oppnå en bedre ressursutnyttelse og et bedre samarbeid og arbeidsmiljø ved å ha alle samlet i en felles enhet under samme tak. Uforholdsmessig mye ressurs går med til å holde de tre tjenestestedene åpne for publikum Region 3 Dagens organisering av regionen gir utfordringer knyttet til bemanning av samtlige tjenestesteder, noe som gjenspeiler seg i at Rennebu har åpent for publikum kun en dag i uka, mens kontoret i Holtålen i praksis ikke er åpent for publikum. Ser man på politiets operative logg, avsluttes ofte oppdrag med "ikke kapasitet", der de innmeldte forhold til operasjonssentralen ikke blir tildelt "prioritet". Her stilles det selvfølgelig spørsmål lokalt, om hvorfor det ikke ble sendt patrulje på det aktuelle oppdrag. Her har vi sannsynligvis en "skjult" mangel på kapasitet. Noen av oppdragene kunne med fordel medført respons fra en patrulje, men på grunn av avstander blir det ikke satt ressurs på oppdraget. Antall mannskaper på vakt- og beredskapslista og ikke fullt ut 24/7 beredskap er også en årsak til en slik "avskriving" av oppdrag. Det er et åpenbart et problem/utfordring med avstanden mellom Røros langs Østerdalsaksen og kontorene langs E6-aksen. Her er det ingen reell "akuttberedskap" når oppdraget skjer i motsatt ende av regionen. Fra øst i Røros til lengst sør og vest i Oppdal er det en avstand på ca. 250 km (dvs. en avstand på linje med Oppdal-Steinkjer eller Oppdal-Lillehammer). Et eventuelt vaktsamarbeid mellom Røros og tjenestesteder i Nord-Østerdal ville ha medført en styrking av beredskapen Region 4 Organiseringen med Fosen som eget lensmannsdistrikt ble vedtatt i Kgl res. av Lensmannskontorene Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord ble formelt sammenslått den Fosen lensmannsdistrikt er således en relativt fersk organisasjonsmodell. Erfaringer så langt viser at på grunn av dagens bemanningssituasjon er det tidvis krevende å holde tjenestestedet i Åfjord åpent for publikum.

95 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 23 av 39 4 Vurdering av alternativer Begge de tidligere politidistriktene har i de senere år gjennomført lokale OU-prosesser med stor grad av involvering, både internt og eksternt. Politimesteren i Nord-Trøndelag etablerte en ordning med "kontaktlensmenn" hvor en lensmann/stasjonssjef representerte et geografisk område ut over eget lensmannsdistrikt. Dette var en representant som møtte i ledermøter med politimesteren, og etter hvert fikk i oppdrag å utvikle driftskonseptet som vi kjenner i dag med tre geografiske driftsenheter. Møter med lensmenn ble fra dette tidspunkt begrenset til 3-4 pr år. I denne endringsprosessen ligger utvikling og etablering av felles planprosess, mål- og resultatoppnåelse. De enkelte driftsenhetene og funksjonelle enheter fikk egne rammebudsjetter, med forventning om flerårig planlegging. All ressurs innenfor den enkelte driftsenhet ble betraktet som felles. Den enkelte driftsenhet etablerte egne lederfora og medbestemmelsesarena. Det ble etablert tilsvarende ny plattform for medbestemmelse og inndeling av verneområder i politidistriktet. Etableringen la til rette for et fundament av ledelse hvor videre utvikling internt i driftsenheten og på tvers i politidistriktet var mulig. Utviklingen av tjenestekontoret som støtte for lederne i tjenesteplanlegging var en styrke i denne prosessen, spesielt med tanke på en helhetlig effektiv ressursutnyttelse. I tillegg ble virksomhetsstyringsmodell, lederstruktur og flere fagområder utredet og videreutviklet i et distriktsperspektiv med utgangspunkt i forventningene i Resultatreformens fase 2. Nord-Trøndelag ble formelt etablert ved forhandlinger i POD med tre geografiske driftsenheter, hvor driftsenhetsleder har som oppgave å "samordne administrative oppgaver på vegne av flere lensmenn". Driftsenhetslederne er rekruttert inn i rollen med utgangspunkt i funksjonsbeskrivelser fremforhandlet i dette møtet. Driftsenhetsleder har ansvar for ressursstyring, budsjett og personalansvar, virksomhetsplanlegging og den samlede resultatoppnåelsen i regionen. Driftsenhetslederne har ikke personalansvar for lensmennene, disse er forankret til politimesteren. I Sør-Trøndelag politidistrikt ble det i forbindelse med politireform 2000 foretatt organisatoriske endringer ved at distriktet ble inndelt i fire samarbeidsregioner, hvor hver region valgte en lensmann som representant inn i politimesterens ledergruppe. Ressursen i hver region ble sett på som en helhet og det ble etablert samarbeidsforum bestående av både ledere og tillitsvalgte. I samarbeidsregionene har det over tid blitt etablert konkrete samarbeid innenfor alle saksområder. Blant annet har dette samarbeidet vært avgjørende for overgangen til helkontinuerlig patruljetjeneste i hele politidistriktet. Også innenfor etterforskning og sivile oppgaver har det utviklet seg samarbeidsordninger. Ansvaret for å styre ressurs og økonomi har også i stor grad vært tillagt en driftsenhetsleder i samarbeidsregionen. Endringene har også utfordret ledelsesstrukturene gjennom å se samarbeidsregionen som en helhet, samtidig med behovet for samarbeid og utvikling på tvers av regionene. Som et resultat av regionsamarbeidet har også personellressursen blitt flyttet internt i regionene for å utnytte ressursen på en mest mulig effektiv måte. Allerede i 2008/2009 ble det igangsatt konkret arbeid med tanke på omorganisering av regionene. I 2010 ble

96 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 24 av 39 det etablert arbeidsgrupper med representanter fra berørte kommuner, arbeidstakerorganisasjonene og ledelsen i regionene 2 og 3. Mandatet for dette arbeidet var å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionene som skulle bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. I region 4 (Fosen) ble det allerede i 2005 igangsatt en prosess med tanke på en sammenslåing av Ørland og Bjugn lensmannsdistrikter, og formell sammenslåing ble gjennomført fra Arbeidet ble videreført og ved kongelig resolusjon av ble Ørland og Bjugn, Rissa og Åfjord lensmannsdistrikter sammenslått til Fosen lensmannsdistrikt. I de to andre regionene ble det også foreslått sammenslåing av lensmannsdistrikter, men på grunn av manglende enighet med berørte kommuner lot sammenslåingen seg ikke gjennomføre. I 2013/2014 ble på nytt etablert prosjekter i region 2 og 3 med tanke på å organisere regionene som administrative driftsenheter under ledelse av en regionlensmann med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Arbeidet ble gjennomført med involvering av egne ansatte og berørte kommuner. Ny organisasjonsmodell ble foreslått, men ikke gjennomført da man fra Politidirektoratet mottok signaler om at ny organisering måtte ses i sammenheng med nærpolitireformen. Samarbeidsformen internt i regionene har blitt utviklet over tid, og ressurs har blitt flyttet mellom driftsenhetene. Det har medført at flere driftsenheter har lite eller ingen ressurs, mens noen større enheter har blitt ytterligere styrket. Dette har gjort det mulig å etablere fagmiljøer innfor flere saksområder med de fordeler det har. I tillegg har det vært mulig å effektivisere vakt- og patruljeberedskapen ved at den operative styrken har fått færre oppmøtesteder, som igjen har medført at man har brukt mindre tid på at få samlet patruljen og tjenesten har blitt mer effektiv. I 2014 ble det også igangsatt et prosjekt som skulle se på organiseringen av region 1 sør for Trondheim. I første omgang omfattet dette arbeidet Heimdal politistasjon og Melhus og Klæbu lensmannskontorer med mandat om å vurdere en sammenslåing og etablering i en politistasjon Sør som en administrativ driftsenhet under ledelse av en lensmann/politistasjonssjef med fullt personal-, budsjett- og resultatansvar. Midtre Gauldal lensmannskontor ble også vurdert med tanke på en eventuell innlemming i den nye stasjonen. Her ble det foreslått en administrativ driftsenhet bestående av Heimdal politistasjon og Klæbu og Melhus lensmannsdistrikter med en samlokalisering i nye lokaler. Også dette arbeidet ble stanset som en følge av arbeidet med nærpolitireformen, men prosjektet medførte at det ble etablert et eget byggeprosjekt for en ny politistasjon Sør. Med utgangspunkt i denne beskrivelsen av interne prosesser og de utfordringer og behov knyttet til dagens struktur beskrevet under punkt 3.3 sammen med kravene i nærpolitireformen, la politimesteren i Trøndelag i midten av juni i år fram et diskusjonsgrunnlag som skulle danne utgangspunkt for en åpen prosess på veien mot en ny organisasjonsstruktur for politidistriktets geografiske enheter. Selve prosessen er nærmere beskrevet under punkt 2.3. I beskrivelsen av utfordringer knyttet til dagens organisering pekes det i stor grad på utfordringer knyttet til bemanning av det store antallet tjenestesteder. Dette er ressurskrevende, og resultatet blir ofte at publikum møter stengt dør. Hensynet til befolkningsutvikling, kriminalitetsbildet og antall hendelser registrert i politiet operative logg (PO) ble også lagt til grunn i diskusjonsgrunnlaget. Både kriminalitetsbildet og antall loggmeldinger følger i all hovedsak utviklingen i befolkningsmønsteret.

97 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 25 av Alternative tjenestestedsstrukturer I det følgende beskrives to alternative forslag til ny tjenesteenhetsstruktur for Trøndelag politidistrikt. Begge alternativene bygger på de kriteriene som er beskrevet i avsnitt 2 bakgrunn og formål. Alternativ 1 er identisk med politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i midten av juni Alternativ 2 er basert på innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Det handler da om innspill fra kommuner, interne workshops, driftsenheter og fra enkeltansatte Alternativ 1 Alternativ 1 er det forslaget som ble presentert i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Dette forslaget ble utarbeidet med bakgrunn i den organisering de to politidistriktene hadde før sammenslåingen og erfaringer med disse modellene. I tillegg ble det tatt hensyn til demografi, oppdragsfordeling og kriminalitetsbildet. I dette alternativet foreslås det 7 tjenesteenheter med til sammen 13 tjenestesteder. Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Snåsa, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos og Grong. Muligheter for å bruke virkemidler for å få tjenestepersonell til å bosette seg i Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestested Ørland. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Om tjenestestedet skal plassers i Levanger eller Verdal må besluttes ut fra det som er mest hensiktsmessig. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Gauldal bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal og Hitra. Et alternativ er at det også er et tjenestested i Hemne.

98 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 26 av 39 Politimesteren presenterte diskusjonsgrunnlaget for representanter for kommunene i Nord-Trøndelag på Steinkjer den 15. juni og for tilsvarende for Sør-Trøndelag i Trondheim den 17. juni. Kommunene ble i disse møtene invitert til å komme med foreløpige synspunkter med frist 5. september. Samtidig ble diskusjonsgrunnlaget presentert for politidistriktets ledere med anmodning om å gjøre det kjent for ansatte ved sine respektive enheter. Diskusjonsgrunnlaget ble også meddelt arbeidstakerorganisasjonene. Flere kommuner og regionråd både i Nord- og Sør-Trøndelag har kommet med innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det samme har også enkeltansatte og tjenestesteder. Innspillene blir beskrevet i tilrådningens punkt Alternativ 2 Alternativ 2 er utarbeidet med utgangspunkt i alternativ 1 og en nærmere vurdering av dette alternativet sammenholdt med mottatte innspill på diskusjonsgrunnlaget. Det har kommet mange innspill som berører Lierne, både fra kommuner i Nord-Trøndelag og etatens egne ansatte. Samtlige går for ar Lierne opprettholdes som eget tjenestested blant annet på grunn av beliggenhet med store avstander og flere grenseoverganger. Samarbeidet med svensk politi er også vurdert i denne sammenheng. Det har fremkommet flere momenter som tilsier at Lierne opprettholdes som tjenestested i ny organisasjonsstruktur. Fra Snåsa kommune har det fremkommet et sterkt ønske om å tilhøre tjenesteenhet Innherred. Dette har sammenheng med at Snåsa kommune siden 2014 har orientert seg mot Innherred, og en tilhørighet i denne tjenesteenheten vil således være naturlig. Forslaget om en endring av strukturen for Fosen har også medført mange innspill både politiske og interne. Fosen lensmannsdistrikt med hovedkontor på Brekstad og tjenestekontor i Åfjord og Rissa ble etablert i Innspill fra politisk hold anfører at dette er en organisering som fungerer godt. En sammenslåing av Rissa og Leksvik kommuner med i overkant av innbyggere og relativt store avstander på Fosen gjør at Rissa foreslås videreført som tjenestested. Alternativ 1 inneholdt en åpning for å vurdere Hemne og Snillfjord som eget tjenestested. Både Hemne kommune og ansatte ved Hemne og Snillfjord lensmannskontor har pekt på flere forhold som tilsier å opprettholde dagens lensmannskontor som et tjenestested under tjenesteenhet Orkdal. Hemne kommune er i likhet med flere kommuner inne i en prosess med mulig sammenslåing med andre kommuner. For Hemne gjelder dette i første omgang Halsa kommune i Møre og Romsdal. Inntil ny kommunestruktur er endelig vedtatt vil det derfor være mest hensiktsmessig å opprettholde tjenestestedet. Tjenesteenheten bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu ble i diskusjonsgrunnlaget benevnt som tjenesteenhet Gauldal. Det har blant annet kommet innspill fra enheter sør i denne tjenesteenheten om at dette er en benevnelse de har vanskelig for å identifisere seg med. Derfor er det foreslått å endre navnet til tjenesteenhet Sør. Alternativ 2 består av 7 tjenesteenheter med 16 tjenestesteder.

99 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 27 av 39 Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Flatanger med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Med utgangspunkt i dagens organisering og store avstander på Fosen kan det være aktuelt å vurdere en plassering av Osen kommune i tjenesteenhet Namdal, mens Roan kommune organiseres under tjenesteenhet Fosen. Dette blant annet på grunn av avstand til nærmeste tjenestested. Avstanden mellom Osen og Brekstad er ca. 120 kilometer, mens avstanden mellom Osen og Namsos er ca. 80 kilometer. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne. Nærmere beskrivelse av alternativ 2 fremkommer under pkt Det fremstår ikke som hensiktsmessig å vurdere flere alternativer. 4.2 Analyse av de aktuelle alternativene Analysen er basert på kunnskap om dagens organisasjon. Samme kunnskapsgrunnlag er benyttet for å beskrive antatte økonomiske og administrative effekter ved gjennomføring av fremlagte diskusjonsgrunnlag(forslag 1), samt et forslag hvor det i tillegg videreføres tilstedeværelse i Lierne, Rissa, samt Hemne og Snillfjord(forslag 2). Analysen vil være en enkel oppstilling over fordeler og ulemper ved de ulike strukturvalgene og tar utgangspunkt i nå-situasjonen i politidistriktet, jfr. pkt. 3. Konsekvensene vil bli beskrevet ut fra en antatt direkte effekt for virksomheten og en antatt påfølgende effekt for tjenestetilbudet. Dette med utgangspunkt i målene for nærpolitireformen og oppdragsdokumentet fra Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonsstruktur Tilstedeværelsen i de ulike lokalene har ulikt innhold og kan for denne analysen deles mellom de to ytterlighetene forebyggende- og beredskapsressurs. Med forebyggende menes publikumsmottak og begrenset tilstedeværelse av politi, for beredskap menes tilstedeværelse av døgnkontinuerlig beredskapsressurs. Det oppleves at det er en sterk

100 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 28 av 39 grad av interne innbyrdes avhengigheter mellom de to ulike valgene. En økning i antall enheter hvor politiet skal være tilstede med kompetanse vil direkte svekke de desentraliserte fagmiljøene(geografisk driftsenhet) og kunne medføre at sentrale funksjonelle enheter må styrkes for å opprettholde tilstrekkelig faglig kompetanse i politidistriktet. Dette med utgangspunkt i dagens ressurstilgang og beskrevet tilførsel frem til Lederstruktur Politidistriktet har delvis etablert en regionordning med lensmenn som driftsenhetsledere hvor disse har mål- og resultatansvar for flere lensmannsdistrikter. Hensikten med dette tiltaket er å gi en tydeligere strategisk ledelse for distriktet, hvor aktørene kan fungere som støtte til politimesteren i utvikling og drift av politidistriktet. Strukturen gir et mellomnivå i organisasjonen som rydder i lederspennet for politimesteren. Dette kan igjen sikre bedre ivaretakelse av den enkelte mellomleder og ansatt. Fagledelse har betydning for kvaliteten i oppgaveutførelsen av samfunnsoppdraget. Alternativ 1 er vurdert opp mot dagens struktur Alternativ 1 Styrker: Styrket nærhet gjennom politikontaktordningen. Grunnlag for flere operative patruljer Grunnlag for styrket etterforskning Reduserte kostander til EBA (Eiendom, bygg og anlegg) ved leie av færre bygninger Redusert lederspenn og tydeligere strategisk styring og ledelse igjennom tre geografiske driftsenheter(gde) Tydeligere strategisk styring og utførelse av virksomhetsstyringen Sterkere fagmiljøer i geografiske driftsenheter En større del av oppgaven utføres nærmere der innbyggerne bor Svakheter: Risiko for å miste noe av lokalkunnskapen Store avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse omstillingskostnader Økte interne reiseavstander Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Mer robuste og kompetente patruljer og fagmiljøer i møte med innbyggerne Det utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti Svakheter: Samarbeidet mellom politiet og kommunene må etableres i ny form (Politikontakten) Fysisk avstand mellom flere av samarbeidspartnerne økes Redusert tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder

101 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 29 av Alternativ 2 Alternativ 2 er vurdert opp mot alternativ 1 Styrker: Reduserte avstander mellom strategisk ledelse og operasjonelt nivå Etableringen vil utløse noe reduserte omstillingskostnader Kortere reiseavstander for innbyggerne til nærmeste publikumsmottak Sterkere tilstedeværelse av bosatte polititjenestepersonell utenom sentrale områder Svakheter: Noe redusert økonomisk handlingsrom for utvikling av polititilbudet Noe redusert effekt av EBA innsparing Etableringen krever kompetanseheving for flere ansatte i nye roller/fag Økt antall kjøretøyer Indirekte effekt for tjenestetilbudet Styrker: Tettere fysisk nærhet med samarbeidspartnerne omkring i Trøndelag Innbyggernes følte trygghet vil styrkes Responsmuligheten vil forsterkes for enkelte områder, dog utfordres kapasiteten. Sterke kompetente fagmiljøer vil bli etablert sentralt i politidistriktet. Svakheter: Svakere fagmiljø i den enkelte enhet. Som igjen gir redusert kvalitet og kapasitet. Reduserer handlefriheten til utvikling av polititjenesten Konsekvenser Økonomiske konsekvenser Alternativ 1 Alternativ 2 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. 2,7 mill. som årlig kostnad. Innsparingen er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 20 uniformerte og 10 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 30 I forhold til dagens kostnader vil en reduksjon i antall tjenesteenheter redusere kostnadene til EBA for hver enhet med ca ,-. Dette utgjør ca. NOK 2,4 mill. som årlig kostnad. Enheter som omfatter beredskapsressurser har betydelig høyere årlig leiekostnad pr enhet. Innsparingspotensialet er større for lønnsmessige bindinger til ansatte som frigjøres fra tjenesteenheten og kan omfordeles til andre oppgaver i virksomheten.

102 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 30 av 39 kjøretøy vil være ca. 5 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på ca. 3,1 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Årlig reduksjon i investeringskostnad for kjøretøy tar utgangspunkt i en viss reduksjon i kjøretøyparken som følge av strukturendringene. Nye arbeidsmetoder og samarbeidsformer setter imidlertid nye kjøretøykrav. Enheter som ikke foreslås videreført disponerer 17 uniformerte og 8 sivile kjøretøy. Årlig investeringskostnad for 25 kjøretøy vil være ca. 4 mill. (Investeringskostnad pr bil, uniformert 1,5 mill. og sivil 1 mill.) I tillegg kommer driftskostnadene. Administrative konsekvenser Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vil bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet. Endringen i lederstrukturer vil redusere direkte rapporterende ledere til politimesteren fra 44 til lederlønninger videreført på nivå tre i organisasjonen vil kunne gi en årlig kostnadsbesparelse på NOK 2,8 mill. Ny struktur utløser imidlertid noen nye lederstrukturer som i en overgangsperiode kan medføre økte lederlønnskostnader. Antallet administrative ledere vil bli redusert som følge av strukturendringene. Administrative oppfølginger bør som resultat bli forenklet og knyttes til tydeligere strukturer. Behovet for oppfølging og støtte til administrative rutiner bør bli redusert. Kvaliteten på administrative rutiner vi bli høyere ut fra en tanke om at større mengde gir økt kompetanse og høyere kvalitet.

103 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 31 av 39 Administrative årsverk Det vil være opp til 22 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 7 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt. Overføring til PFT (Politiets Fellestjenester) og PIT (Politiets IKT-tjenester). Antallet sivile er redusert igjennom overføringer til PFT og PIT. Etableringen av lønns- og regnskapssentralen vil gi et overskudd av ansatte uten arbeidsoppgaver og lønnsmidler, da de sannsynligvis ikke velger å følge oppgaven til Kristiansund. Årlig distriktkostnad ca. 4 mill. Betydning for politiårsverk som kan omdisponeres. Det frigjøres 27 politiledere og enkelte mellomledere som følge av strukturendringen. Det vil være opp til 19 sivilt ansatte ved ulike tjenestesteder som kan omfordeles. Saksbehandlingsoppgavene til disse ansatte må videreføres. Dersom en reduksjon i strukturen frigir 30 % av disse stillingene til omfordeling vil dette kunne utgjøre 6 stillinger. Etableringen av politidistriktet gir noen nye stordriftsfordeler som kan redusere behovet for sivilt tilsatte i administrative roller. Plassering av administrative gjøremål i organisasjonen, sentralt eller desentralt kan også påvirke ressursbehovet. Nye arbeidsmetoder kan trenge ytterligere administrativ ressurs for å fungere optimalt Risiko- og sårbarhetsvurdering Anbefalingen om tjenesteenheter- og tjenestesteder skal inneholde en ROS-vurdering. PNP-Trøndelag har satt sammen en gruppe av HMS-rådgiver, hovedverneombud, varahovedverneombud, to verneombud, OU-ansvarlig PNP-Trøndelag og prosjektstøtte PNP- Trøndelag. ROS-vurderingen har tatt utgangspunkt i skriftlige interne og eksterne innspill, innspill kommet gjennom høringskonferanser, samt innspill kommet fra Workshops i Trøndelag politidistrikt.

104 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 32 av 39 Politiets beredskapsevne Dagens struktur Alternativ 1 Alternativ 2 For mange Frigir ressurs til økt tjenestesteder som patruljevirksomhet, medfører at det kreves som på sikt gir personellressurs til å mulighet for å øke holde disse åpne for antall døgnbaserte publikum. Dette er et patruljer, som f.eks. å hinder for å ha ønsket øke antall patruljer fra patruljevirksomhet og 1 til 2 i være mer tjenesteenhetene Sør, synlig/tilgjengelig for Orkdal og Namdal. publikum i større deler av døgnet. Når antall tjenestesteder reduseres uttrykker berørte kommuner bekymring i forhold til lokal kriseberedskap. Selv om antall tjenestesteder er økt med tre, vil ikke muligheten for å øke døgnbaserte patruljer bli redusert. Beredskapen i Lierne vil bli mindre sårbar samtidig med at det gir mulighet for å videreutvikle en felles grensetjeneste med svensk politi. Politiets forebyggende evne Gir stor grad av lokalkunnskap gjennom tilstedeværelse i de fleste kommuner. Mange ansatte bor og engasjerer seg i lokalsamfunnet, noe som totalt sett har en klar forebyggende effekt. Større tjenesteenheter gir rom for spesialisering og økt kompetanse/fagmiljø innen forebyggendefeltet i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen, som en viktig faktor i det forebyggende arbeidet, blir svekket ved at tjenestesteder reduseres og ansattes bosettingsmønstre følger tjenestestedsstrukturen over tid. Strukturen vil ikke forhindre muligheten for spesialisering og økt kompetanse/ fagmiljø i samarbeid med Felles enhet for forebygging. Lokalkunnskapen vil bevares i noen grad ved å opprettholde flere tjenestesteder. Politiets etterforskningsevne Begrenset etterforskningskapasitet på mange små tjenestesteder. Liten eller ingen muligheter til spesialisering og Færre og større tjenestesteder gir rom for etablering av fagmiljø og spesialisering, som igjen gir økt kvalitet, Kan til en viss grad redusere muligheten til å etablere fagmiljø/ spesialisering sammenlignet med

105 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 33 av 39 Responstid etablering av fagmiljø, noe som kan medføre dårligere kvalitet på etterforskningsarbeidet. Saksbehandlingstiden kan bli lang fordi samme personer utfører mange ulike arbeidsoppgaver. Responstiden avhenger ikke av plassering av tjenestested, men patruljekapasitet og organisering/styring av denne. Det er vanskelig å sammenligne politiets responstid med øvrige nødetater da organisering og oppgavetilfang er vesentlig forskjellig. høyere oppklaringsprosent og kortere saksbehandlingstid. Økt patruljering gir økt beredskapsevne, som vil medføre at responstiden på alle typer oppdrag reduseres og responstiden vil være innen for gitte krav. alternativ 1. Vil i liten eller ingen grad innvirke på patruljekapasiteten, da det først og fremst handler om organisering av vaktsamarbeid og vil ikke påvirke responstiden negativt. I henhold til gitte krav til responstid fyller politidistriktet kravene i dag. KOMPENSERENDE TILTAK Politiets beredskapsevne Politikontakt, tjenestestedsleder og tjenesteenhetsleder vil være sentrale aktører opp mot kommunene i den lokale kriseberedskapen. Gode løsninger må utarbeides i fellesskap, i den hensikt å redusere responstiden mest mulig. Kompetansedeling i forhold til oppgaver på et skadested. Viser til alternativ 1.

106 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 34 av 39 Politiets forebyggende evne Politiets etterforskningsevne Responstid Politikontaktens rolle og funksjon vil ha betydning for å redusere risikoen i forhold til at bosettingsmønsteret vil endres som følge av tjenestestrukturen. Politikontakten må jobbe aktivt opp mot kommunen, lokalsamfunnet og andre samarbeidspartnere for å få oversikt over utfordringene i kommunen og initiere og iverksette forebyggende tiltak. Delprosjektene Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet skal bidra til større effektivitet og kvalitet i etterforskningsarbeidet Viser til alternativ 1. Viser til alternativ Drøfting av alternative tjenestestedsstrukturer Begge forslagene til effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Trøndelag politidistrikt betyr en betydelig reduksjon i antall tjenestesteder i forhold til dagens modell. Dette er imidlertid en reduksjon som er nødvendig ut fra kravene til nærpolitireformen og erfaringer med dagens struktur. Mange små enheter stiller store krav til styring og ledelse samtidig med at det er meget ressurskrevende å holde tjenestestedene åpne for publikum. Utviklingen innen kriminalitetsbildet krever en annen organisering for å holde tritt med utviklingen. I begge forslagene til ny struktur vil 90 % av innbyggerne i Trøndelag politidistrikt ha maksimum 45 minutters kjøreavstand til nærmeste tjenestested. Alternativ 1 er identisk med forslaget i politimesterens diskusjonsgrunnlag. Alternativet gir færrest tjenestesteder og bidrar på den måten i størst grad til frigjøring av ressurs som kan omdisponeres til andre oppgaver, og gir på den måten størst handlingsrom i forhold til å utnytte totalressursen i politidistriktet. Samtidig vil dette forslaget være sårbart for enkelte deler av politidistriktet, og da spesielt for indre deler av Namdal.

107 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 35 av 39 Tilgjengeligheten på Fosen vil også bli betydelig redusert i forhold til dagens struktur, og da spesielt i forhold til at Leksvik kommune legges under Fosen sitt ansvarsområde. Men også for den nordlige delen av Fosen vil tilgjengeligheten for publikum bli dårligere enn i dag. Alternativ 2 tar utgangspunkt i alternativ 1, men med noen justeringer basert på eksterne og interne innspill og nærmere vurdering av alternativet. Fortsatt vil antall tjenestesteder med publikumsekspedisjon bli betydelig redusert. Derimot vil dette alternativet imøtekomme noen av innspillene som har kommet på politimesterens diskusjonsgrunnlag. Publikumstilgjengeligheten på Fosen vil fortsatt bli noe redusert i forhold til dagens situasjon, men betydelig bedre enn i alternativ 1 i og med at Rissa opprettholdes som tjenestested. Dette alternativet vil binde opp noe mer ressurs enn det andre, men fortsatt vil det bidra til at ressurs frigjøres i forhold til dagens struktur. Forslaget om å opprettholde Lierne som tjenestested ikke vil medføre betydelige endringer i forhold til dagens situasjon. At Hemne og Snillfjord foreslås opprettholdt som eget tjenestested har sammenheng med den pågående kommunereformen og Hemne kommune sin tilknytning til en eller flere kommuner i Møre og Romsdal. I dette tilfellet vil det være mest hensiktsmessig å avvente utfallet av kommunereformen før endelig tjenestestedsstruktur avgjøres Oppsummering - forslag Ut fra målene for nærpolitireformen, målene for lokal struktur og de vurderinger som fremkommer av denne tilrådningen anbefaler Politimesteren i Trøndelag følgende struktur for effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder: Tjenesteenhet Namdal bestående av kommunene Bindal, Vikna, Nærøy, Leka, Høylandet, Grong, Namsskogan, Røyrvik, Lierne, Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger og Osen med tjenestestedene Nærøy, Namsos, Grong og Lierne. Tjenesteenhet Fosen bestående av kommunene Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Rissa og Leksvik med tjenestestedene Ørland og Rissa. Tjenesteenhet Innherred bestående av kommunene Snåsa, Steinkjer, Inderøy, Levanger, Verdal og Verran med tjenestestedene Steinkjer og Levanger/Verdal. Tjenesteenhet Værnes bestående av kommunene Frosta, Stjørdal, Meråker, Selbu, Tydal og Malvik med tjenestested Stjørdal. Tjenesteenhet Trondheim bestående av Trondheim kommune unntatt Heimdal med tjenestested Trondheim Sentrum. Tjenesteenhet Sør bestående av kommunene Trondheim (unntatt Sentrum), Melhus, Klæbu, Midtre Gauldal, Holtålen, Røros, Oppdal og Rennebu med tjenestestedene Heimdal (ny politistasjon Sør), Røros og Oppdal. Tjenesteenhet Orkdal bestående av kommunene Skaun, Orkdal, Agdenes, Meldal, Hemne, Snillfjord, Hitra og Frøya med tjenestestedene Orkdal, Hitra og Hemne.

108 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 36 av 39 5 Tjenestetilbudet til innbyggerne Nærpolitireformen skal utvikle et nærpoliti som er lokalt tilstedeværende, har god lokalkunnskap, har en bred kontaktflate med lokalsamfunnet og befolkning og som vektlegger og balanserer kriminalitetsforebygging, patruljetjeneste, etterforskning og beredskap. Økt patruljering og beredskap i hverdagen er førts og fremst avhengig av antall patruljer og ikke avhengig av antall tjenestesteder. Noe av det viktigste i nærpolitireformen er prosjektet politiarbeid på stedet, som gir den enkelte patrulje et større ansvar for rask oppfølging og i størst mulig grad ferdigstilling av saker og forhold som politiet håndterer. Bedre etterforskning er et viktig bidrag til rettssikkerhet og for alle og et tryggere samfunn. Det store flertall av saker skal etterforskes ved tjenesteenhetene. Det krever en samling av kompetanse. Det vil også kreve spesialkompetanse som brukes på tvers i distriktet for å støtte det lokale arbeidet. Tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate utfordres når det blir færre tjenestesteder. Det er viktig å opprettholde en bred kontaktflate og ha god lokalkunnskap, både i forhold til å få bedre beredskap og bedre etterforskning. Lokalkunnskap gjennom en bred kontaktflate er viktig for at politiet skal løse sitt samfunnsoppdrag. Et forpliktende samarbeid gjennom politiråd, SLT-samarbeid og politikontakt skal være med på å utvikle tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate. 5.1 Politikontakten Politikontakten skal være kontakt- og bindeleddet til kommunene. Alle kommunene i Trøndelag politidistrikt skal ha en politikontakt. En politikontakt kan få ansvaret for flere kommuner. Nedenfor er noen momenter knyttet til funksjonen som politikontakt: Politikontakt er en funksjon som skal være sterk forankret i distriktets og den enkelte enhets ledelse Politikontakten vil ha et særskilt ansvar i forhold til det kriminalitetsforebyggende arbeidet i den enkelte kommune. Dette i samarbeid med kommunen og det øvrige kriminalitetsforebyggende arbeidet som utøves i de geografiske enhetene og politidistriktet. Politikontakten skal være en pådriver for at anbefalinger i SLT og politiråd følges opp i politidistriktet. Det er hensiktsmessig at politikontakten stiller i politiråd sammen med stasjonssjef eller lensmann. Politikontaktene i Trøndelag politidistrikt vil danne sin egen faggruppe. Denne gruppen vil skape et felles nettverk og en felles forståelse for rollen, dele kompetanse og bli en robust gruppe i politidistriktet. Politikontaktene skal i stor grad bidra til at Trøndelag politidistrikt når distriktets og nærpolitireformens mål. Politikontakten skal være tilstede i hver kommune en eller flere dager i uken. Dette vil sikre en tett oppfølgning og et godt samarbeid med den enkelte kommune.

109 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 37 av 39 Politikontakten må ha myndighet til å ta beslutninger innenfor sitt ansvarsområde på vegne av politiet. Da rollen er ny vil man måtte prøve seg frem for å se hva som fungerer best i forhold til politiets samfunnsoppdrag. Utøvelse av rollen vil kontinuerlig evalueres. Lederne for de geografiske driftsenhetene vil ha et særskilt ansvar for å sikre politikontaktene gode arbeidsvilkår og rammer. Politikontakten får et særskilt ansvar i å sørge for at nærpolitiet får den effekt som man ønsker ut av reformen. En politikontakt som er tett på vil med sin lokalkunnskap og sitt nettverk i kommunen kunne sørge for at det til enhver tid settes inn ressurs der det er påkrevd. Målet er at politiet i størst mulig grad skal kunne ligge i forkant, og at man ved å være nær kan forebygge uønskede hendelser Fordelingen av politikontakter må gjøres ut fra størrelsen på tjenesteenhetenes ansvarsområde, befolkningsmengde, geografisk utstrekning og kriminalitetsbildet. Driftsenhetsledere og tjenestestedsledere vil bli ansvarlige for etablering og fordeling av ansvarsområde. 5.2 Politiarbeid på stedet Overordnet mål for Politiarbeid på stedet er bedre polititjenester til publikum. I dette ligger bl.a. å få ferdigstilt så mange saker som mulig av patruljer på stedet. For å få til dette skal det gjennomføres opplæring, men også tilpasninger i organisasjonen, slik at denne i større grad følger opp og støtter oppgaveløsningen til patruljene. Tilbakemeldingsmøter som inkluderer påtale, vaktlag og etterforskningsledelse, samt utvikling av mer effektive straffesaksinntak vil være en del av dette. Videre skal bedre og mer stabile teknologiske løsninger understøtte arbeidet. 5.3 Etterforskningsløftet Satsingen på etterforskning innebærer etablering av enhetlig og styrt videreutvikling av etterforskningsfaget, årlig obligatorisk opplæring og øvelser, styrking av etterforskningsledelsen i distriktene, tydeligere roller og ansvar. Prosjektet skal gi økt kvalitet og effektivitet i etterforskningen ved å styrke etterforskningsområdets posisjon, og beholde og kontinuerlig videreutvikle kompetansen og etterforskningsfaget. 6 Geografiske driftsenheter Geografiske driftsenheter kan omfatte flere tjenesteenheter og tjenestesteder. Driftsenhetslederen er også tjenestestedsleder. Geografisk driftsenhet har det overordnede ansvaret for å lede og koordinere ressursene ved de underlagte tjenestestedene, samt et særlig ansvar for å ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene. Lederen av driftsenheten har budsjett-, resultat- og personalansvar. De geografiske driftsenhetene har ansvar for at det er tilstrekkelig vakt og beredskap i driftsenheten, og at det utarbeides hensiktsmessige arbeids- og bemanningsplaner. De koordinerer det forebyggende arbeidet og tilrettelegger for at både patruljetjenesten og etterforskningsarbeidet er forankret i en forebyggende strategi. De har ansvaret for at underlagte ressurser bidrar effektivt i straffesaksarbeidet, og sørger for tilstrekkelig fleksibilitet, slik at ressursene ved behov kan omdisponeres internt eller eksternt i distriktet.

110 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 38 av 39 Geografiske driftsenheter skal være et geografisk område i politidistriktet, som har ansvar for politioppgavene innenfor det geografiske området. Driftsenheten skal i sum levere fullverdig polititjeneste, mens administrasjon kan samles i politidistriktet. Forvaltningsoppgaver og sivil rettspleie (forutsatt ny lovgivning som gir hjemmel til det) samles i politidistriktet, jfr. overordnet organisasjonsmodell. Det meste av publikumskontakten i politidistriktet ivaretas av tjenestestedene i den geografiske driftsenheten. Justis- og beredskapsdepartementet beskriver i oppdragsbrev om gjennomføring av nærpolitireformen at det tilligger de geografiske driftsenhetene å sørge for at: Alle kommuner har en politikontakt. Politikontaktens arbeid skal utføres i kommunen vedkommende er kontakt for. Dette vil være et viktig kontaktpunkt mellom politiet, publikum og de ulike aktørene i den enkelte kommune også der man ikke har egne tjenestesteder. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er tjenestested. Politiet og kommunene utvikler forpliktende handlingsplaner slik at befolkningen er sikret en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. Kommunens politivedtekter brukes som et aktivt verktøy for å ivareta forebygging og trygge lokalsamfunn. Politiråd etableres i alle kommuner. Politiets representanter i politirådene skal ha mandat til å forplikte politiet. Frivillige beredskapsorganisasjonene søkes inkludert i kommunens og politiets beredskapsplanlegging og evalueringsrutiner. Det etableres minst et årlig møte mellom ordførerne og politiet på geografisk driftsenhetsnivå. De som møter på vegne av politiet skal ha mandat til å forplikte politiet. Møtene skal blant annet omhandle kriminalitetsbildet og ressursutnyttelse. 6.1 Krav til geografiske driftsenheter De geografiske driftsenhetene skal: Gi fullverdig polititjeneste i driftsenhetens geografiske område Ha tilstrekkelig ressurs med riktig kompetanse for å kunne yte fullverdig polititjeneste Kunne bære tildelte oppgaver med tilfredsstillende effektivitet og kvalitet innenfor gitte rammer Ha evne til å lede og koordinere forebygging og etterforskning i driftsenhetens geografiske område Ha hensiktsmessig vakt- og beredskapsordning med evne til å levere kontinuerlig operativ beredskap og fleksibilitet til å håndtere variasjoner i beredskapsbehovet Kunne bygge nødvendige fagmiljøer og spisskompetanse etter behov Ha evne til fleksibel bruk av ressurs Ha tilstrekkelig slagvolum mht. å utvikle og vedlikeholde kompetanse Administrative tjenester, som ikke er samlet på politidistriktsnivå, skal i størst mulig grad samles i den geografiske driftsenheten (minst mulig behov for lokale administrative funksjoner ved tjenesteenhetene). Spesialistoppgaver som skal ivaretas i den

111 Tilrådning effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder Trøndelag politidistrikt Skrevet av: PNP Trøndelag Dato: Versjon: 1.0 Status: Side 39 av 39 geografiske driftsenheten, kan vurderes samlet ett eller flere steder i den geografiske driftsenheten. 6.2 Ny struktur for geografiske driftsenheter Forslaget til ny tjenesteenhetsstruktur medfører at den geografiske driftsenhetsstrukturen også må vurderes på nytt. Forslaget tar utgangspunkt i de oppgaver som er beskrevet og de krav som stilles til de geografiske driftsenhetene. Diskusjonsgrunnlag: Alternativ 1: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal, Innherred og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør og Orkdal. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør Alternativ 2: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør 6.3 Forslag til ny geografisk driftsenhetsstruktur Det har kommet noen innspill på politimesterens diskusjonsgrunnlag som ble presentert i juni Samtlige innspill har dreid seg om tjenesteenhet Fosen sin plassering i driftsenhetsstrukturen, og det anføres at Fosen naturlig hører inn under driftsenhet Sør både geografisk og kommunikasjonsmessig. En plassering i driftsenhet Nord anses ikke som naturlig. Med denne bakgrunn foreslår politimesteren følgende driftsenhetsstruktur i Trøndelag politidistrikt: GDE 1: Tjenesteenhetene Namdal og Innherred. Driftsenhetsleder ved tjenestested Steinkjer GDE 2: Tjenesteenhetene Værnes og Trondheim. Driftsenhetsleder ved tjenestested Trondheim Sentrum GDE 3: Tjenesteenhetene Sør, Orkdal og Fosen. Driftsenhetsleder ved tjenestested Stasjon Sør

112 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: J74 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke».

113 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med

114 lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling.

115 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Klæbu kommune, Sør-Trøndelag (Fastsatt av Klæbu kommunestyre XX.måned XXXX) med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Generelle bestemmelser 1.Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. 2.Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser 3.Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 5. 5.Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: 1 a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15. april 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. 1 d) Brenning av beiteområder med topografi som gjør det utilgjengelig for driftsmaskineri etter søknad. Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 17.desember 2015 nr om brannforebyggende tiltak og tilsyn 8-2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 9b. 6.Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad.

116 7.Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8.Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. 9.Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato.

117

118

119

120

121

122 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Rådmannens innstilling basert på formannskapets vedtak Kommunestyret vil ut fra innholdet i den framlagte rapporten peke på følgende utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted: a.. b. 2. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars. Som medlemmer i gruppen oppnevnes følgende: 3. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Høringsfristen settes til 1. mars. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Formannskapets sak 116/16, møte Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger Med bakgrunn i tidligere vedtak i formannskapet har Rambøll utarbeidet en analyse av sentrum se vedlegg 2. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av erfaringer de siste 15 år. Formannskapet behandlet rapporten i møte og fattet følgende vedtak, jf. vedlegg 1: 1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim.

123 5. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 6. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 7. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Vurdering Rådmannen har avgitt innstilling i saken tidligere, og formannskapet har fattet et vedtak som inneholder anbefalinger og grunnlag for kommunestyrets behandling. Rådmannen har ut fra dette utformet en innstilling som kan være utgangspunkt for behandlingen. Økonomiske og administrative konsekvenser Under formannskapets behandling ble det bedt om et overslag for de utgifter som prosessen fram til 1. mars vil medføre. Rådmannen har tatt utgangspunkt i følgende forutsetninger: Det oppnevnes en arbeidsgruppe med 5 medlemmer. Det gjennomføres 5-6 møter, derav 3 arbeidsgruppemøter, minst 2 møter med interessenter, eventuelt åpent møte. De fleste møter gjennomføres på kveldstid, og antas i liten grad å medføre utgifter til dekning av tapt arbeidsfortjeneste. Møtegodtgjørelse er kr 680,- pr. medlem pr. møte. Sekretærbistand fra administrasjonen anslås til i alt 40 timer. Dette vil medføre behov for tilsvarende innleie av bistand til andre oppgaver. Arbeidet gjennomføres med faglig støtte fra Rambøll, og anslås til timer. Kostnadsoverslag: Møtegodtgjørelse, ev. andre møteutgifter kr pr. møte kr Sekretærbistand kr Bistand fra Rambøll kr Sum kr Det antas at utgiftene vil fordele seg med ca. kr i 2016 og i 2017.

124 Sak 116/16 Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 116/16 Formannskapet Formannskapets vedtak 1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim. 5. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 6. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 7. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. Formannskapet behandling : Ved åpningen av saken var det orientering og svar på spørsmål ved Svein Rasmussen fra Rambøll. Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av V/H/FrP: Nye punkt i tillegg til og før rådmannens innstilling: «1. Rapporten legges frem i kommunestyret så raskt som mulig. 2. Kommunestyret utfordres til å trekke ut punkter fra innholdet i rapporten som omhandler utfordringer for Klæbu sentrum som tettsted. 3. Kommunestyret utnevner en arbeidsgruppe av politikerne, som involverer næringsliv og organisasjonsliv i Klæbu til å komme med innspill til løsninger for hvordan innbyggerne i fellesskap kan arbeide for en ønsket utvikling. Arbeidsgruppen arbeider frem til 1.mars som også settes som høringsfrist. 4. Ordføreren legger frem rapporten i felles formannskapsmøte med Trondheim». Side 1 av 4

125 Sak 116/16 Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Ved votering ble Bjønnes tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Framlagt rapport og skisserte utfordringer og spørsmål i saken, offentliggjøres slik at det kan gis innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten med innkomne innspill og rådmannens vurderinger og forslag til prinsipper og retningslinjer legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret til behandling og avgjørelse. 2. Videre detaljregulering og annen planlegging gjennomføres av den enkelte utbygger. 3. Detaljregulering for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen kan fremmes med utgangspunkt i at området i hovedsak reguleres til boliger. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om offentlig ettersyn og høring. SAKSUTREDNING Vedlegg Utredning av framtidig arealbehov for boliger og virksomhet i sentrum, rapport dat Saksopplysninger I forbindelse med en ny gjennomgang av forutsetningene for en helhetlig planlegging av sentrum og Hallset-området vedtok formannskapet i møte , sak 47/16, følgende: «Formannskapet vedtar å omprioritere planarbeidet for Hallset og sentrum. Formannskapet ber rådmannen prioritere følgende: Det igangsettes snarest mulig detaljregulering av området mellom Rydlandvegen og Langelandvegen med sikte på boliger, og eventuelt næring/tjenesteyting. Samtidig med dette, og som grunnlag for forslaget til detaljregulering, utarbeides en nærmere vurdering av behov for areal for næring, tjenesteyting og bolig for Hallset og sentrumsområdet. Involvering av innbyggere og aktuelle aktører, skal ivaretas i vurderingen. Når vurderingene er gjort, kommer saken tilbake til formannskapet.» Arbeidet ble startet opp i mai med bistand fra Rambøll. Resultater fra første del av arbeidet med analyse av arealbehov ble presentert for formannskapet Detaljregulering for området ved Rydlandvegen og Langelandvegen ble igangsatt i august. Forslag til plan for dette området forventes å foreligge i løpet av oktober. For analysens vedkommende foreligger det nå en sluttrapport som legges fram for formannskapet til drøfting og behandling se vedlegg. Rambøll vil bli bedt om å orientere og svare på spørsmål i møtet. Rapporten har til hensikt å legge til rette for videre tenkning rundt sentrums rolle og innhold, og omfatter en del vurderinger og råd som grunnlag for dette. Rådmannen vil trekke fram følgende: Klæbu sentrum er et lite senter sammenlignet med bydels-/lokalsentra i Trondheim, men bør over tid bli mer «robust» et funksjonelt lokalsenter i hht SSB s definisjon og Trondheim kommunes mål. Sentrum er sårbart med hensyn til handel. Side 2 av 4

126 Sak 116/16 Klæbu er delt i to. Varehandel på Tanem vil svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad. Befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum må økes betydelig. Det kan samtidig være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) disse er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed være en motsetning mellom dette målet og et mål om høy tetthet. Det er vist lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum bl.a. området nord for Devlegården, ved Langelandvegen/Rydlandvegen, byggetrinn 2 av Holthegården, Grindvollen, Trøbakken. Det er uklart om det er gunstig å bygge ut Gjellan/Trøåsen. Krav om næring på gateplan ser ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Man må revurdere omfanget av det området hvor man skal kreve næring. Det foreslås en gradering, bl.a. med et «skal»-område med hensyn til krav om næring på gateplan, kun avgrenset til kvartalene fra Nordalsvegen i sør til og med Devlegården i nord. Det foreslås at «skal»-området ivaretas i reguleringsbestemmelser. Bestemmelser for «kan»-området bør vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. Sentrum har store tomtereserver der næring kan innpasses. Enkle lokaler til rimelig leie er lite tilgjengelig. Det bør vurderes krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor «skal»-sonen. Det bør vurderes krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Sosialt er skoleanlegget på Sørborgen sannsynligvis et langt viktigere senter enn sentrum. Først når det eventuelt blir bygd skole i sentrum, vil det bli en bedre balanse. For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Rapporten inneholder også en del innspill om videre arbeid med offentlige veganlegg, fellesareal m.m. Rådmannen vil her trekke ut følgende: Aktivitetsparken bør vurderes flyttet sør for kulturhuset. Å flytte parkeringsplassen til nord for kulturhuset er en mulighet. Sambruk av parkeringsplasser. Dagens regulerte firkant for gående (torget) mangler «enhver attraktivitet og brukbarhet». Området trenger et betydelig innslag av grønt. Det er skissert utvidelse av torget i nordøst. Parkeringsplasser for næringsdrivende opprettholdes, mens gjesteparkeringsplasser flyttes ut og legges langs kantstein i tverrgata. I miljøgata bør framfor alt krysningspunkter realiseres. Det bør vurderes en tverrforbindelse for gående som knytter de to sentrumskvartalene bedre sammen. Vurdering Det første spørsmålet som må besvares, er hvordan prosessen fram mot beslutninger bør være. Analysen reiser mange og i stor grad prinsipielle spørsmål ved den videre utvikling og utbygging i sentrum og Hallset-området, og også på Tanem. Det er fare for at en enkel behandling direkte mot en raskest mulig politisk avgjørelse kan føre til lite gjennomtenkte Side 3 av 4

127 Sak 116/16 svar. Samtidig er det viktig at det snarest mulig skjer en del prinsipielle avklaringer som grunnlag for videre utvikling. Arbeidet med analysen har medført involvering av både næringsaktører og innbyggere. Resultatet av arbeidet er imidlertid ikke presentert offentlig ennå. Det er også et moment at administrasjonen har hatt begrenset tid til å vurdere mer konkret hvordan rådene i rapporten skal følges opp. Rådmannen vil foreslå at rapporten, med skissering av en del sentrale utfordringer og spørsmål, offentliggjøres gjennom først og fremst Klæbuposten og kommunens hjemmeside, med en frist på 3 uker til å komme med innspill og synspunkter til kommunen. Rapporten legges deretter fram for formannskapet og kommunestyret med tanke på vedtak av prinsipper og retningslinjer for videre detaljregulering og utbygging. Det er ellers rådmannens oppfatning at videre detaljplanlegging må gjøres av den enkelte utbygger. I de fleste tilfeller vil dette si private utbyggere, men for offentlige bygg og anlegg vil kommunen ha ansvaret. Det er opp til hver enkelt når man vil starte detaljregulering. Klæbu sentrum må bli mere robust som bydels-/lokalsenter. Når det gjelder sentrale utfordringer, spørsmål og mulige prinsipper for å legge til rette for dette, vil rådmannen skissere følgende: Mulighetene for å etablere varehandel på Tanem begrenses sterkt. Det forutsettes tett og omfattende boligbygging i og nært sentrumsområdet, men samtidig tilrettelegging for en betydelig andel familieboliger i rekke-, kjedehus o.l. Sentrumskjernen, med krav om næring på gateplan, reduseres i tråd med forslag i rapporten, og gradering av krav og føringer ellers. Slettentomta stilles fortsatt i bero med tanke på framtidige behov. Torget videreutvikles og forbedres i samarbeid med grunneier og utbygger, med sikte på forbedringer og et betydelig innslag grønt. Miljøgata opparbeides videre samordnet med avløpsutbygging. Eventuell etablering av permanente offentlige parker, aktivitetsanlegg o.l. må skje med grunnlag i reguleringsplan og konsekvensvurderinger. Rådmannen ser ikke behov for utvidelser av sentrums- og Hallset-området utover de byggeområder som er avklart i gjeldende kommuneplan. Det er nok arealer til boliger, næring og tjenesteyting i lang tid framover. Når det gjelder detaljreguleringen for området ved Langelandvegen/Rydlandvegen, gir rapporten tydelige signaler om at området kan benyttes til boliger. Ut fra denne forutsetningen, og for å spare litt tid, foreslås at rådmannen gis fullmakt til å vedta offentlig ettersyn for denne planen. Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser for kommunen er først og fremst knyttet til realisering av kommunale bygg og anlegg i området. Rådmannen vil advare mot å skape forventninger om større kommunale engasjement og investeringer utover det som allerede er forutsatt gjennomført eller videreført i perioden fram mot Rådmannen vil også advare mot at det legges opp til større kommunale planarbeider utover den fastlegging av prinsipper som denne saken skal føre fram til. Side 4 av 4

128 Beregnet til Klæbu kommune Dokument type Rapport/arealutredning Dato Planarbeid i Klæbu sentrumsområde UTREDNING AV FRAMTIDIG AREALBEHOV FOR BOLIGER OG VIRKSOMHET I SENTRUM

129 Revisjon 0 Dato Utført av SRNTRH Kontrollert av EGlTRH Godkjent av Beskrivelse Arealutredning Prosjektnr. Filnavn: /Analysefasen/Rapport arealutredning Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F

130 Innhold 1.1 INNLEDNING KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Konsekvens for reisemønster ABC-modellen 2.3. LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Klæbu er delt i to Møteplass og tilknytning 2.5. HVA ER ET FUNKSJONELT LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Boligbygging som grunnlag for lokalsenteret Møteplass og tilknytning 2.6. BYGDESENTRA AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet kategorier Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan «SKAL»-område «KAN»-område «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Bruk av reguleringsbestemmelser Arealreserver for næring - i sentrum Interimsløsninger? Arealreserver for næring i Hallsetområdet FRAMTIDSUTSIKTER FRA ET NÆRINGSLIVSPERSPEKTIV Potensialet for næringsutvikling Organisering, arkitektur og estetikk Boligbygging Fritid og uformelle møtesteder Flyktninger som ressurs for stedsutviklingen Hvem bærer kostnadene? Kritiske faktorer - oppsummert OPPSUMMERING AV ÅPENT MØTE Innspill og synspunkter fra gruppene 2.10 NOEN SLUTNINGER 24 2

131 3

132 1.1 INNLEDNING Utredningen er en behovs-/funksjonsanalyse for Klæbu sentrumsområde, med vekt på framtidig behov for areal til bolig- og næringsformål. Analysen kan derfor oppfattes som en programfase, som følges opp av arealplan. Utredningen skal være grunnlag for en videre tenking rundt sentrums framtidige rolle og innhold dels i lys av kommunesammenslåing, dels i lys av de erfaringer man har gjort seg med utvikling i sentrum de siste 15 år. Det skal vurderes om det i arealbrukssammenheng har konsekvenser at Klæbu sentrum blir bydelssentrum i en større by, i tilfelle hva disse kan bestå i. Også enkelte av dagens planforutsetninger blir vurdert, uavhengig av denne nye situasjonen. Analyseområdet er av kommunen avgrenset på kart, men det er formålstjenlig i forhold til metodikken også å definere det som bebygd areal innenfor en radius på 2 km fra sentrumskjernen. Metodikkens utgangspunkt vil være komparative undersøkelser med grunnlag i bl.a. Trondheim kommunes handelsanalyse og bydelssenteroversikt, Trondheim KPA, Trondheimsregionen 2040, o.a. Forekomsten av Sentrums omland innenfor radius 2 km målt langs veinettet. egnete tomteareal, eksisterende lokaler, relative tomtepriser, kommunikasjoner, næringsmiljø, skoler/barnehager, o.s.v. vil trekkes inn, i tillegg til rene markedsforhold. Intervjuer med næringsdrivende er brukt for å få god forståelse av dagens situasjon. Medvirkningsopplegg i åpent møte er brukt for å fange opp noen av allmennhetens syn på sentrumsområdet. Opplysningene som er skaffet fram er vurdert. Disse vurderingene anvendes i samspill med funksjonsanalysen, som «realitetsforankring» eller korreksjon av de sammenliknende behovs- eller markedsvurderinger. Figuren viser hvordan utredningen er ordnet: Vurderinger og konklusjoner må bli skjønnsmessige, men ved å være tydelig på det anvendte vurderingsgrunnlaget, vil alt være etterprøvbart og diskuterbart. Det vil på dette breie grunnlaget bli vurdert hva Klæbu kan «ha i vente» i løpet av de nærmeste år. Neste trinn vil evt. være om det bør bli formulert utfordringer som konklusjon på analysen. 4

133 2.1. KLÆBU SENTRUM SOM NYTT LOKALSENTER I TRONDHEIM Trondheim kommune har laget en analyse av byens lokalsentra, for å sikre i plan (KPA) at alle bydeler har tilgang til komplett og godt nok lokalsenter innenfor gang- og sykkelavstand. Samtidig skal sentrenes størrelse begrenses, sånn at de ikke trekker til seg trafikk fra andre bydeler. Østmarkvegen Lade Handelsanalysens tabell 2. «Handelsanalyser med katalog over lokalsentre, Trondheim kommune 2012.» (Midtbysonen er utelatt her.) Bare noen helt små lokalsentra (Migo, Rye, Bratsberg, Spongdal og Ranheim) er ikke med i Trondheims handelsanalyse fordi de ikke har svart til SSBs krav til sentrumssone. Det er verdt å merke seg at heller ikke Klæbu sentrum er med på SSBs kart over sentrumssoner. 1 ) I SSBs oversikt over tettsted er Klæbu derimot registrert med to tettsteder. To tettsteder i Klæbu kommune. 1 ) Det skal i hht SSB være 4 hovednæringsgrupper, som Klæbu har: privat tjenesteyting, offentlig tjenesteyting, varehandel, servering. Det skal også være maks 50m «mellom bedriftene». Kanskje er ikke tettheten høy nok til at sentrum er registrert som sentrumssone. Det kan også være mangler i bedriftsregistreringene, som har endt opp med for få hovednæringsgrupper i Klæbu sentrum. 5

134 Trondheim kommune har i kommuneplanen (KPA) lagt inn 13 lokalsentra, med bestemmelsesområde og restriksjoner på alle andre sentra. Følgende kriterier er brukt for dette utvalget: Et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag i nære omland eksist. eller forventa vekst. Kollektivknutepunkt eller tilknytning til kollektivnettet. Potensiale for transformasjon/utvidelse. Lokal forankring, etablerte senter prioriteres i identifiserte områder. I forhold til «Tabell 2», er følgende sentra dessuten kommet til i KPA: Stavset, Munkvoll, Ranheim og Dragvoll. De tre siste fordi de forventes å oppfylle kriteriene om få år. Ytterligere fire små lokalsentra er forkastet for framtidig satsning, fordi de ikke oppfyller kriteriene: Dalgård og Jakobsli pga. små utviklingsmuligheter, Fossegrenda og Grilstad pga. lavt befolkningsgrunnlag, flere av disse også pga. svak tilknytning til kollektivnettet. I planbeskrivelsen til Trondheims kommuneplan 2012 er tilføyd: I områder der det ikke foreslås lokalsentre vil det ikke åpnes for nytt handelsareal. Det betyr at dagens tilbud kan opprettholdes, men at mulighetene til utvidelse av handelsarealet begrenses.» Klæbu sentrum ville etter denne beskrivelsen åpenbart vært i faresonen for å ikke bli bydels- eller lokalsenter i kommuneplanens planrettslige forstand. Derfor er det kanskje gjennom kommunefusjonen en må få fastslått status VIRKSOMHET I KLÆBU MED HELE BYEN SOM MARKED Avstand til Klæbu fra Midtbyen er vesentlig større enn (og tilgjengelighet vesentlig svakere enn) til alle andre bydelssentra. Til sammenlikning: Fra regionalt handelssenter på Tiller og Heimdal, er avstanden til Klæbu sentrum 11 km, til industriområdet på Øysand 12 km og til både Buvika og Melhus 14 km. Fra Midtbyen er avstanden til Klæbu sentrum 21 km og til Sveberg 20 km. Klæbu sentrum skiller seg fra disse andre lokalitetene ved dårligere veiforbindelser, ikke minst ved å være en «blindvei». Klæbu sentrum vil av den grunn kunne oppleves som mindre sentralt enn f.eks. Melhus sentrum. Det er ingen spesiell grunn til å tro at status som bydelssenter eller lokalsenter i seg selv vil endre på dette Konsekvens for reisemønster Det er beregnet transportkonsekvens av reisemønster for regionens kommuner (IKAP). Bilfører i Klæbu ligger på den dobbelte reisemengde av bilfører i Trondheim. Bilfører i Melhus ligger på den tredobbelte, mens Malvik og Stjørdal ligger bare litt over Klæbu. 2 ) Kollektivtilgjengeligheten er svakere enn for lokalsentra med en tilsvarende størrelse: Klæbu sentrum (rute 47): hvert 30. minutt morgen rusj og hvert 15. minutt ettermiddag, hver time ellers. Rute 48 trafikerer dessuten via Bratsberg i gjennomsnitt hver time. Saupstad senter (rute 4): hvert 10. minutt i rusj, hvert 15. minutt imellom, hvert 30. minutt kveld. Fossegrenda (rute 55): hvert 15. minutt i rusj, hvert 30. minutt ellers. 2 ) Fra Sluppen er avstanden 17,8 km om E6, og 14,8 km om Amundsdalsvegen. Begge veiene er på Finn angitt med kjøretid 20 minutter. 6

135 Rapporten «Trondheimsregionen 2040» skriver at kollektivtilbudet er sammenlignbart med Skaun og Melhus, dog dårligere totalt sett ABC-modellen IKAP og IKAP-2, Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen, er et samarbeid om en sammenhengende arealstrategi for regionen, med horisont Den gjelder særlig boligbehov og arealkrevende næring, etter ABC-prinsippene, «alt på rett plass». Retningslinjer (februar 2015) er kommunene forplktet til å følge opp i alt planarbeid. En vurdering i forhold til ABC-modellen gir følgende: Mens Skaun og Melhus nås langs hovedveinett og kan tilby B-områder (til en viss grad også A-område i sentrum), vil hele Klæbu være C-område, også sentrum, relatert til Trondheim som byområde. Sentrumsområdet i Klæbu er ikke egnet for typiske C-funksjoner. I utgangspunktet er sentrum i første rekke egnet for tjenesteytende virksomhet som skal betjene befolkningen, i kraft av bydelssenter eller lokalsenter. Virksomheter med hele byen som kundegrunnlag vil som hovedregel ikke velge Klæbu sentrumsområde som base. Lokalt næringsliv er samstemt om dette. Vurderinger av tilgjengelige tomter og leielokaler kan likevel modifisere denne konklusjonen. Virksomheter som ikke er avhengig av å kjøre ut til kunder, og heller ikke av at kundene møter opp fysisk, kan også godt finne Klæbu passende, basert på f.eks. rimelige husleier, noe det også er gode eksempler på. Personlig tilknytning til Klæbu kan også være grunn nok til etablering i Klæbu. Samtidig er det å forvente at eiendomsprisene i sentrum fort vil stige når tomtene er aktuelle for boligbygging. Dermed blir de uaktuelle for f.eks. noen typer håndverksbedrifter LOKALT SENTER FOR LOKALT KUNDEGRUNNLAG Ved sammenslåing med Trondheim faller Klæbu sentrum ut av IKAP-retningslinjene 2 og 4 om besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, og om fortetting og boligbygging i sentra. 7

136 Andre kriterier (Trondheim kommunes) vil dermed i stedet gjelde for fordeling mellom sentrum, tunge kollektivknutepunkt og andre bydelssentra. (Eksempelvis krever IKAPs retningslinjer at maks 25 /35% av tomtearealet for kontor/ forretning skal nyttes til bakkeparkering, mens Trondheim kommunes krav er strengere: 15 /25%.) Et strategimål i IKAP som derimot fortsatt vil gjelde for Trondheim og Klæbu: «Grende- /lokalsenter videreutvikles slik at bosettingsmønster, lokalsamfunn og infrastruktur ivaretas, basert på senterets naturlige omland. Boligbygging i bygde- og lokalsenter skal ha et omfang som er tilpasset senterets offentlige og private service». OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER I dag Etter Adm. Helse og omsorg (rådhuset) 4 0 Annen adm. som kan utgå (rådhuset) 45 0? Klæbu sykehjem/ «Klæbu helsehus» Hjemmetj. (Vikingv. 20 og 22) 7 60 Kjøkkenet (Vikingv. 10) 6 11 NAV Klæbu (rådhuset) 3 0 Helse- og familietjenesten (rådhuset) Kulturhuset 6 6 SUM PRIVATE ARBEIDSPLASSER 500 SUM 680 Befolkningsopplandet innenfor 2 km radius fra Klæbu sentrumskjerne er mindre enn for alle 14 lokalsentra i «Tabell 2». Innenfor 2 km radius er det ca bosatte. 3 ) Ettersom handelsanalysen opererer med begrepet «bosatteekvivalenter» = bosatte + 40,5% av de ansatte, er det også for Klæbu stipulert antall ansatte i sentrum/sentrumsområdet: ) En ny linje for Klæbu sentrum nederst i «Tabell 2» vil se sånn ut: Senter Bosatteekv. 0-2 km Tilordnet nærmeste senter Klæbu Det er siste kolonne som skal sammenliknes med de øvrige. I handelsanalysens kategorisering i robuste lokalsentre, store lokalsentre og små lokalsentre, vil Klæbu sentrum i dag falle inn i den siste. Bare ett av handelsanalysens undersøkte lokalsentra har mindre befolkningsoppland, og Klæbu ligger på linje med Fossegrenda. Til tross for dette har Klæbu sentrum to store dagligvarebutikker. Tallene kan derfor kanskje tyde på en viss overkapasitet av handelsflate til dagligvarer i forhold til sammeliknbare lokalsentra. Handelsanalysen tolker oversikten over lokalsentra («Tabell 2») i retning av at det er en nedre grense for bosatteekvivalenter rundt , for at et lokalsenter skal kunne 3 ) Dette tallet er litt for stort i forhold til andre lokalsentra, angitt i handelsanalysens tabell 2, fordi en der har regnet med bare 30% av de bosatte mellom 1 og 2 km gangavstand. Vi har ikke hatt mulighet for å beregne denne modifikasjonen for Klæbu sentrum. 4 ) Antall ansatte personer i privat sektor er ikke telt. Geir Magne Sund i administrasjonen har antatt at 2/3 av de 1230 personer som har arbeidssted innenfor Klæbu kommunes grenser, har arbeidsplass i sentrumsområdet eller med klar kobling til dette, dvs. ca. 800 personer. Dette tilsier 620 i privat sektor. Kåre Hagerup i Klæbu Næringsforum har antatt at arbeider i sentrum. Forskjellen på antallet personer og antall årsverk tilsier i seg selv at presisjonsnivået ikke kan bli høyt. Det et valgt å bruke 500 ansatte personer i privat sektor, og forutsatt definert som i handelsanalysen. (Seinere undersøkelser i regionen antyder for øvrig at antall handelsturer med utgangspunkt i arbeidsstedet har gått en del ned.) 8

137 ha en viss bredde og omfang i servicetilbudet, og dermed kunne anbefales kalt lokalsenter. Klæbu sentrum ligger under en slik nedre grense. Trondheim KPA skriver (s. 36 i planbeskrivelsen) at analysen viser at et lokalsenter i kommuneplanens forstand bør ha minst bosatte og ansatte i sitt nære omland (<2 km) HVOR SÅRBART ER SENTRUM? Handelen Sentrums sosiale funksjon posisjon som arbeids- og møtested henger mye sammen med handel. Det ventes mindre offentlig administrasjon i Klæbu sentrum, men tapet antas over tid å bli mer enn veid opp av flere arbeidplasser innen sykehjem og hjemmetjeneste. Trondheimsregionen 2040, rapport 2015, har beregning av behov for arealer og investering i kommunale tjenester , i Trondheims nabokommuner. Klæbu er her oppført uten omsorgsboliger, og flere personer i sykehjem relativt sett, enn andre kommuner. Kommunen legger selv opp til en kraftig vekst i hjemmebasert omsorg. Denne yrkesmessige forskyvningen kan tenkes å bety at andelen arbeidsreiser til Trondheim likevel ikke øker, men kanskje minker. Det er dermed ikke noe i Klæbus egen arbeidsplassutvikling som tyder på at handelslekkasjen ut vil øke. Handelsanalysen antyder at det kan være et mål at 50% av forbruket bør skje lokalt. Handelsanalysen har gjort beregninger for noen få lokalsentra (bl.a. Byåsen og Migo, som i forhold til Klæbu har sammenlignbare antall bosatte i opplandet) for å finne ut hvor stor del av personenes totalforbruk som skjer lokalt. Denne lå på 31-44%. Klæbu øst for elva (< 2km ift. sentrum) kan ha tilsvarende, dvs. at en tredjedel av handelen skjer lokalt. I en beregning av hvordan ulike sentra i regionen vil reagere på en ytterligere storutbygging av handelssenteret på Tiller (Handelsanalysen), vil Klæbu redusere sin markedsandel fra dagens 0,7% til 0,5-0,6%. Dette er et tap på 14%, mens Melhus og Skaun taper ca 10% og Malvik 4%. Dette viser at «bunnen» ikke er nådd - det er potensiale for tap av omsetning, og i en grad i forhold til andre bygdesentra som en kunne forvente Klæbu er delt i to For områdene vest for elva er sentrums markedsandel langt mindre, både fordi det er generelt konstatert at brorparten av lokalsenter-brukere bor innenfor 2 km, og fordi trafikken fra Tanem stort sett (65%) går mot vest, ikke til eller gjennom Klæbu sentrum. Kundegrunnlaget i denne delen av kommunen er det Tiller og Trondheim som i størst grad får glede av. Veikrysset på Tanem har bare 5 minutter lenger kjøretid til handlesenteret på Tiller enn til eget sentrum. Befolkningsgrunnlaget vest for elva er ikke stort nok for etableringer 9

138 rettet mot et lokalt marked. Det er likevel mulig å tenke seg en etablering av varehandel på Tanem, fordi den ville kunne fange opp alle som har arbeidsreise til Trondheim via E6. I tillegg ville en etablering her kunne fange opp innpendlere til Sørborgen og til Tulluan. Dette ville svekke sentrums kundegrunnlag i betydelig grad Møteplass og tilknytning Sosialt er sannsynligvis skoleanlegget på Sørborgen et langt viktigere senter enn sentrum, og ligger også mer sentralt i kommunen enn sentrum. Men dette gjelder bare for barn og barneforeldre. Lokalsenter er ikke bare handel, og et senter uten sosial tilknytning blir sårbart. Sørborgens posisjon som sosialt knutepunkt for Klæbu er det krevende for sentrum å komme opp mot. Dagens kommunesenter er knapt noen betydelig møteplass, med viktig unntak for de 180 offentlige arbeidsplassene. Først når det eventuelt blir bygd skole, vil det kunne bli en bedre balanse mellom de to senterdannelsene sosialt HVA ER ET FUNKSJONSDYKTIG LOKALSENTER? Et robust lokalsenter Ifølge Trondheim KPA kjennetegnes et robust og attraktivt lokalsenter av: Tilknytta hovedkollektivnettet og ha god infrastruktur for gange og sykkel. Følgende funksjoner: - variert handelstilbud med dagligvarer, - annen offentlig og privat tjenesteyting, - offentlig møteplass for mange brukergrupper i form av torg eller plasser, - kulturarenaer. Høy tetthet av boliger i, eller innenfor kort avstand fra senteret. Sentrum i Klæbu bør over tid bli mer «robust» - et funksjonelt lokalsenter i hht SSBs definisjon, og i hht. Trondheim kommunes mål om at større del av handelen bør skje lokalt - med tilstrekkelig tilbud til befolkningen, og møteplass lokalt. Betegnelsen «robust» betyr minst 40 ansatte i varehandel og minst 6 Strøket står det fortsatt på kartet. senterfunksjoner. Karakteristikken brukes av handelsanalysen på sentrene Heimdal, Valentinlyst og Moholt/Vegamot, som derfor kalles bydelssentre Boligbygging som støtte for lokalsenteret Med sin spesielle beliggenhet, og med todelingen i Klæbu kommunes geografi, ser det ut til at befolkningsgrunnlaget i Klæbu sentrumsområde (dvs. bosatteekvivalenter) innenfor radius 2 km burde øke til for å bli mer «bærekraftig» som lokalsenter. Utbyggingstettheten i selve sentrum i Klæbu må derfor økes betydelig om sentrum i framtida skal fungere i tråd med mål for de sentra som får status som lokalsenter i Trondheims KPA. Boligbygging i det øvrige sentrumsområdet er også viktig for å styrke sentrums grunnlag. 10

139 Hvorvidt det er gunstig dessuten å bygge ut Gjellan-Trøåsen er langt mindre klart, ettersom trafikk som betjener dette området kan komme til å gå utenom sentrum. Hvis arbeidsplasser ikke følger med, må en være forberedt på at en utbygging i denne størrelsesorden kan være i strid med Trondheim kommunes overordna planmål, og med RPR for areal- og transportplanlegging. At boligbygging i Klæbu uansett i tilfelle bør skje konsentrert, er også en konsekvens av disse målene og retningslinjene. Det kan være et mål å oppnå en betydelig andel barnefamilier, dels for å balansere eldrebølgen, dels for å styrke grunnlaget for en eventuell ny skole, og generelt gi mer aktivitet i sentrumsområdet og rundt Kulturhuset. Det er småhus (eneboliger og rekkehus) innflyttede barnefamilier til Klæbu er interessert i, ikke leiligheter i blokk. Det kan dermed synes å være en motsetning mellom dette målet og et mål om høyt antall boliger, dvs. høy tetthet, dvs. leilighetsbygg/blokk. Dette vil derfor i praksis begrense antall boliger som det er mulig eller ønskelig å oppføre innenfor 2 km radius. Arealtilgangen er i seg selv begrenset. Bildet viser lokaliteter for boliger som vil styrke sentrum. Antall boliger: På bildet er ikke tatt med de areal som vil gjenstå som mulige for boligbygging i nord, etter at en eventuell skole (blå firkant) er plassert. (Disse arealene er ikke regulert til boligformål.) I tillegg kommer også eventuell boligbygging langs Skarpsnovegen, og eventuell erstatning for eller bruksendring av det tidligere Hallsetheimens bygninger sør for Trøbakken (AB 3.2). Det følger av det som er sagt i analysen at arealreserver i hovedsak bør forbeholdes boligbygging. Dette gjelder både kvartalet helt i nord, og kvartalet med bensinstasjon, som med mulige mindre unntak bør brukes til boliger i sin helhet. Området som i dag brukes til p-plass for rådhuset bør ses i sammenheng med framtidig bruk av rådhusbygningen. Hel 11

140 eller delvis bruk til boliger er likevel også tenkbart her. Trøbakken bør fullføres med rein boligbebyggelse. Kvartalet mellom Conoptica og CTM kan sies å ligge i et næringsmiljø, men flere typer formål kan være tenkbare her, evt. i blanding med boliger Møteplass og tilknytning Senterfunksjon er mer enn handel, og Trondheim KPA skriver: «For at et lokalsenter skal være noe mer enn et kjøpesenter må det legges til rette for andre funksjoner. En møteplass i form av et offentlig, allment tilgjengelig sted (torg/plass, bibliotek o.l.) er en viktig forutsetning for at et lokalsenter skal ha et utvidet innhold og opplevelser utover rene handelsarealer.» For å sikre eller øke folks bruk av sentrum når det fortettes med utbygging av boliger, må samtidig sentrums attraktivitet økes. Med flere boliger kan det bli grunnlag for flere private tjenester. Med økende befolkning i sentrumsområdet vil Kulturhuset kunne bli viktigere som sosial arena. Særlig vil en ny barneskole og ballplass være viktig for sentrums sosiale funksjon og folks opplevelse av tilhørighet. Det kan være et mulig mål å bygge ut nok boliger i, eller nær sentrum, til at behovet for skole utløses. Det kan være vanskelig å få de vestre deler av kommunen til å bruke sentrum mer. Framtidig utvikling bør fortsatt ha som mål at sentrum skal dekke hele den nåværende kommunen, men i realiteten er det bare lokal utbygging i de østre deler som kan gi sentrum robusthet og attraktivitet. Dette er viktig for dem som bor i det umiddelbare nærområdet, men også for øvrige innbyggere, som vil kunne knytte seg nærmere til sentrum, og dermed velge bort fjernere alternativer for handel og besøk. I perioden skjedde 67% av boligbyggingen i Klæbu innenfor det «definerte tettstedet» (SSB). Andelen er relativt høy, og bedre enn Malvik (50,8%), Melhus (37,4%) og Skaun (24,3%). Den gode tendensen bør styrkes ytterligere, om det skal få betydning for utvikling av sentrum. Sentrum har allerede to store dagligvarebutikker, derfor er det alt det andre som bør komme med et større befolkningsgrunnlag BYGDESENTRA Avslutningsvis nevnes at Trondheim også har et tredje senternivå bygdesentrene: Bratsberg, Klett, Spongdal og Rye. Eksempelvis Spongdal ligger geografisk i forhold til byen på en tilsvarende måte som Klæbu sentrum, og i noenlunde samme avstand fra byen. Disse har langt lavere befolkningsoppland enn lokalsentra, og de gis ikke vekstmuligheter i KPA. Trondheims politikk overfor bygdesentrene er å sikre stabilitet, og i de fleste tilfelle en meget forsiktig vekst for å holde barnetallet på skolene oppe. Klæbu sentrum er langt større enn disse, og til tross for likhet i beliggenhet, kan denne kategorien ikke være aktuell for Klæbu. 12

141 2.7. AREALER FOR FRAMTIDIG NÆRINGSVIRKSOMHET Næringsvirksomhet faller i ulike kategorier: 1. Næring som kommer til kommunen fordi det er tomtegrunnen som er etterspurt. Dermed vil også logistikken og nærheten til overordna veinett være en sentral faktor. Det vil helst være industri, verksted, avfallsbehandling, pukkverk, lager og garasjer/kjøretøyoppstilling som er aktuelle næringer. For Klæbu er det primært Tulluan som er forberedt for denne typen næringer, som dermed faller utenom sentrumsanalysen. 2. Næringer som har «verden» som marked, bl.a. nettbaserte bedrifter, som ikke er opptatt av verken sentralitet, eller nærheten til Trondheim, eller til overordna veinett. Enkelte bedrifter kan være særlig interessert i lav husleie og er aktuelle for rimelige eksisterende lokaler. Selv om ingen av disse har spesiell interesse av å ligge i Klæbus sentrumsområde, kan de likevel med fordel innpasses der, hvis de ikke har negativ effekt på omgivelsene i form av støy eller andre utslipp. Det bør finnes rom for denne typen bedrifter i sentrumsområdet, men ikke nødvendigvis i sentrum hvis bedriften ikke henvender seg positivt til allmennhet eller byrom. 3. Næring som er et resultat av lokalbefolkningens egen aktivitet og etterspørsel. Denne kan være en direkte følge av økt antall bosatte og deres etterspørsel: forretning og tjenesteyting som er direkte vendt mot publikum. Slik virksomhet bør ligge i sentrum. Det kan også være kontor, verksted eller håndverk knytta til at eier allerede bor og har sitt nettverk i kommunen. Det vil være positivt for mangfold og liv om slike virksomheter ligger i sentrumsområdet, eventuelt sentrum. I denne kategorien kommer også offentlige tjenester som vil bli dimensjonert etter størrelsen på befolkningen, som henvender seg til denne, og som bør ligge i sentrum. Slike tjenester kan også være direkte publikumshenvendte og i grenselandet mot privat næring, som frisør, kafe, helsesenter Revurdering av bestemmelsen om næringsareal på gateplan Det har vært en ambisjon i kommunen å sikre sentrumskarakter og tilstrekkelig gulvareal for sentrumsfunksjoner, ved å påby næring på gateplanet. En vil også unngå boliger på gateplanet i sentrum, der det forventes en annen type vegger i de offentlige rommene. Erfaring med denne ordningen har imidlertid vist at handelstilbudet samles i de to store dagligvarebutikkene, og at det heller ikke er mange nok interessenter som kan tenkes å ville drive spesialbutikk eller tjenestevirksomhet, som ønsker lokaliteter i 1. etasje mot gate. Bestemmelsen stanser boligprosjekt, og ser dermed ut til å være til hinder for oppføring av boliger i sentrum. Det er derfor nødvendig å revurdere bestemmelsen. Målsettingen med sentrumsmiljøet og synet på gaterommet i sentrum er ikke endret, men en må revurdere omfanget av det området hvor en skal kreve næring på gateplanet. En av foranledningene til analysearbeidet er sammenslåingen med Trondheim by, som medfører at Klæbu sentrum blir lokalsenter i Trondheim. Det er ikke klart om endringen til status lokalsenter vil bety noe i seg selv. Med Klæbus beliggenhet er det langt mer trolig at det heller er størrelsen på befolkningen innenfor gangavstand fra sentrum som avgjør i hvor stor grad en får til å skape et sentrum med urbane kvaliteter. 13

142 Det er i denne analysen konkludert med at det er en forutsetning for vekst i sentrum at befolkningen innenfor gangavstand også vokser (betydelig). Det er også sett på dette opplandets arealpotensiale for boliger, som i realiteten er sterkt begrensende for mulighetene (2.5.2.). Det vurderes dermed riktig at «skal»-området i sentrum den del av sentrum der det skal kreves næringsvirksomhet på gateplanet - blir betydelig redusert. Kartet viser forslag til omfang med mørk blå strek. 14

143 «SKAL»-område Dette området omfatter eksisterende bebyggelse som har næring på gateplan. Umiddelbart gjelder «skal»-bestemmelsen bare 400m 2 som ikke enda er oppført eller under oppføring. Imidlertid omfatter området også det grønne kvartalet mellom de to senterkvartalene. Framtidig kan dette kvartalet komme til å inneholde både park og sentrumsbebyggelse. Det er kategori 3 ovenfor som hører hjemme i «SKAL»-området. Kategori 2 kan også tenkes innpasset «KAN»-område Det er også tenkbart at det ønskes etablert publikumsretta forretninger, tjenester eller håndverksbedrifter i sentrum, utenfor «SKAL»-området. Bakgrunn for kartets «KAN»-sone er at det er ønskelig å samle mest mulig publikumsretta virksomhet i sentrum. Slik virksomhet bør derfor ikke legges uteom sentrum. Kartets «KAN»-område omfatter de offentlige kvartalene, bl.a. rådhuset, som vil bli disponibelt. Videre omfattes en randsone til «SKAL»-området. Kartet viser omfang med mellom-blå strek. Det er kategori 2 og 3 ovenfor som hører hjemme i «KAN»-området «KAN»-område for ikke-publikumsretta næring Dette er området for kategori 2-bedrifter. Slik fungerer den aktuelle delen av Hallsetområdet i dag Bruk av reguleringsbestemmelser Det foreslås at en bestemmelse for «SKAL»-området tas inn i framtidig plan. Hva angår de to øvrige sonene og de oppsatte tre kategorier næringsvirksomhet, foreslås disse ikke nødvendigvis inntatt i plan. Drøftingen her kan eventuelt ses som veiledende i sammenheng med tilrettelegging for privat virksomhet og planlegging av den offentlige virksomheten. Hvorvidt også «KAN»-området bør inn i bestemmelser bør nok likevel vurderes, for å kunne ha en sikker nok begrensning på hvor en etablering av publikumsretta funksjoner kan være. I så fall må det være en forutsetning at det finnes faktiske valgmuligheter for en etablerer innenfor KAN-området. Tomter er ikke alltid byggeklare, og lokaler står oftest ikke ledige. I de kvartaler hvor det ikke skal kreves næring på gateplan, vil det likevel kunne være aktuelt å ha annen funksjon enn boliger. Bortsett fra der kontor er dagens situasjon (rådhuset), kan det være fordi situasjonen er mindre egnet for boliger (Holthe 2). Dette kan gjøre det aktuelt å forby etasjen på gateplanet brukt til parkering. Følgende formulering kan brukes: «Parkering innenfor bygningskroppen skal skje i kjeller, der min. 2/3 av kjellerens høyde, målt ved fortau, ligger under terreng.» Det er i Klæbu sentrum kommet flere eksempler på at etasjen på gateplanet også av en annen grunn er helt lukket mot gate en butikk med stor salgsflate og ingen behov for vinduer. Klæbu kommune har imidlertid i snart 10 år hatt Estetiske retningslinjer som sier at butikker bør ha vinduer mot gate. En bør derfor vurdere om enkelte av formuleringene i retningslinjene bør gjøres til bestemmelser. 15

144 OVERSIKT OVER AREAL FOR NÆRING STATUS FOR SENTRUM Område i reg.plan Reguleringsstatus Tomteareal daa Eiere Eksisterende næringsareal, BRA hovedetasje Ikke utbygd næringsareal *) Merknader K9 Holthegården. Næring/bolig 5,7 Sameie og Holthe m m 2 Halve tomta Sum 54, m m 2 Basert på at kun 1. etasje benyttes til næring, og på konkrete utbyggingsplaner eller reguleringsplanens utnyttingsgrad STATUS FOR HALLSET-OMRÅDET Område i reg.plan Reguleringsstatus B/F 9 Banken m.v. Næring/bolig 5,8 Klæbu Sparebank, 1900 m m 2 Halve tomta kommunen m.fl. B/F 5 Coop. Næring/bolig 2,2 Coop Midt-Norge 1393 m 2 0 B/F 6 Torget. Næring/bolig 0,8 Coop Midt-Norge m 2 Rammetillatelse B/F 7 Vikingtunet. Næring/bolig 1,0 Nordal Park AS 579 m 2 0 B/F 8 Torget. Næring/bolig 1,0 Sameie 560 m 2 0 B/F 3-4 Næring/bolig 3,7 3 private eiendommer 190 m m 2 En andel også aktuell som park B/F/T Devlegården. Næring/bolig 4,4 Sameie 1730 m 2 0 B/F 2 Næring/bolig 0,9 Privat bolig m 2 B/F 1 Næring/bolig. (Ubebygd) 10,6 Sentrumstomta AS m 2 Industri Rydlandveien.Tjenesteyting i kpa 14,8 Kommunen, Krimar Eiendom AS 1062 m 2 0 Foreslås reg. til boligformål Bensinstasjon Bensinstasjon 3,7 Eiendomsselskapet Klæbu Bil og Bensin 600 m m 2 En del av tomta Tomteareal daa Eiere Eksist. næringsareal, BRA Ikke utbygd næringsareal Merknader K1-6 Komb.form. verneverdig 4,7 Kommunen, privat 800 m 2 0 Kunstverksted/galleri, forsamlingshus, boliger K8 Kontor/industri. (Tidligere 2,4 Kom. selskap, 3100 m 2 0 Trolig endel ledige lokaler? adm.bygning m.v.) privat K7 Komb.formål. (Ubebygd) 2,6 Privat 0 0 Boligprosjekt AB 3.1 Kontor/industri 6,3 Privat Conoptica 1200 m m 2? Teor. potensiale. AB 3.2 Kontor/industri. Regulert næring 7,1 Kommunen, kom. selskap 2700 m m 2? Teor. potensiale. 300 m 2 boliger i dag. Aktuelt til boliger. K10 Kontor/verksted 4,6 Privat CTM 600 m m 2? Herav 700 m 2 ledig inne. K11 Bolig/næring. (Ubebygd etter revet bebyggelse) 6,5 Kommunen m 2? Aktuelt som boligprosjekt, men også næring. Stor usikkerhet, en del er mer Sum 98, m m 2 aktuelt til boliger, tvil om bygg til? næring blir utvidet. Farget felt: eiendom aktuell for næring. Rødt felt: krever riving. Grønt felt: krever ominredning fra bolig. 16

145 Arealreserver for næring i sentrum Tabellen viser at det i sentrum er store tomtereserver der næringsareal kan innpasses i nybygg. I eksisterende bygningsmasse er det derimot lite tilgjengelig pr. i dag. Rådhuset kan bli tilgjengelig, men kan også bli omdisponert til annet ofentlig formål. Dette betyr at enkle lokaler til rimelig leie bare kan tenkes tilgjengelig i B/F 3-4 (det «grønne kvartalet»). Om bare nye bygg er tilgjengelig, begrenser det muligheten for å få inn virksomhet som ikke har høy inntjening som forutsetning. En problemstilling er at den store arealreserven vil bli redusert etter hvert som det bygges ut boliger uten næringslokaler. Ettersom boligbygging i seg selv genererer etterspørsel, vil det være riktig å vurdere krav om små næringslokaler i sentrale eller store boligprosjekt, også utenfor den generelle «SKAL»-sonen. En må unngå at manglende etterspørsel etter næringslokaler i tida før en stor boligutbygging, fører til at smånæring (frisør, blomster, kioskvarer, småverksted, tahjem-mat, kafe/bakeri, helse etc.) ikke har noen etableringsmulighet etter at et stort antall boliger med tilhørende økt etterspørsel - er kommet på plass Interimsløsninger? Det bør vurderes å regulere krav om transformasjonsmulighet fra bolig til forretningslokale på gateplan. Det må da stilles krav til at gulv ligger på/nær gateplan, og til at plassering av bærende konstruksjoner og våtrom ikke er til hinder. Slike boliger må være utleieenheter. Eier av enhetene må ikke være eiere av boligseksjoner, men enten et sameie, et privat selskap eller kommunen. Bare da vil eieren av lokalene kunne respondere når behovet for næringslokaler oppstår. En privat eier vil i de aller fleste tilfelle velge den mest rentable bruken av lokalene, og derfor ikke nødvendigvis skifte til næringsformål. Kommunen eller boligsameiet vil kunne tenke bredere Arealreserver for næring i Hallsetområdet Hallsetområdets tomtereserver for næringsformål er vesentlig større enn for sentrum, først og fremst fordi det kan føres opp bygninger med næring i alle etasjer. Hallsetområdet har etter hvert i mindre grad eksisterende bebyggelse med lav husleie. Muligheter er bygninger innenfor AB 3.2 som kan ominnredes, og det tidligere administrasjonsbygget m.v. (K8) er trolig ikke fullt utnyttet. 17

146 2.8. FRAMTIDSUTSIKTER FRA ET NÆRINGSLIVSPERSPEKTIV Kapittelet inneholder betraktninger basert på intervjurunde med en rekke sentrale næringslivsaktører i Klæbu. Utskrift av intervjuene finnes som «utrykt vedlegg». Gjennom samtalene ble det avdekket at private preferanser knyttet til etablering av næringsvirksomhet har vært viktig, - sammen med økonomiske forutsetninger. Aktørene som er intervjuet kan derfor kategoriseres på følgende måte: Eiendomsutviklere Med tilknytning til Klæbu Uten tilknytning til Klæbu Handel og tjenesteyting Med tilknytning til Klæbu Uten tilknytning til Klæbu Større næringsaktører innen primærnæringene Potensialet for næringsutvikling Det er en gjennomgående oppfatning at Klæbu er en «blindvei», som ligger i samme handelsområde som Trondheim. Klæbu har ingen gjennomgangstrafikk og er således avhengig av: Primærnæringer/naturressurser Lokalhandel Spesialprodukter for et større marked Primærnæringene er knyttet til konkrete arealer og avhengig av overordnete politiske føringer. Disse preger ikke sentrumsutviklingen i Klæbu. All handel er rettet mot lokalmarkedet, dvs de som bor og virker i Klæbu. Handel innenfor andre varegrupper enn dagligvare er begrenset og skjer i konkurranse med kjøpesentre og tilbud i Trondheim. Mange av disse aktørene har personlige relasjoner til Klæbu, og opplever det som viktig å drive sin virksomhet der. Det er flere næringsaktører som har spesialisert seg for et marked utenfor Klæbu og har Trondheim, Trondheimregionen, og verden for øvrig som markedsområder. Lokalisering av disse bedriftene i Klæbu baserte seg på personlige preferanser for eier. Tilknytning har over tid over tid holdt seg som viktig i spørsmålet om tilstedeværelse i Klæbu. Til sammenlikning med mer sentrale områder og områder med større attraktive lokaliteter vil risikovurderingen knyttet til næringsbygg være høy i Klæbu. Dette henger sammen med vurdering av alternativ bruk av bygget, dersom virksomheten må avvikle. Risikovurdering knyttet til kraqvet om næringsandel i første etasje i sentrumsbygg vurderes som det viktigste forholdet knyttet til finansieringsmulighetene av bebyggelse i sentrum. Det kom til uttrykk et behov for ny fv 704, og at dette kunne lette næringsetableringen i Klæbu noe. Imidlertid kom det også fram at handelsetableringer på Tanem vil vikre svært negativt for Klæbu sentrum. I et slikt tilfelle vil trolig noe handel i sentrum måtte avvikle. 18

147 Samlet sett er oppfatningen at næringsutviklingen i Klæbu vil være avhengig av befolkningsmengde og offentlige krav og tilbud. Det er en oppfatning at handelstilbudet i Klæbu er på mange måter er mettet, og nye etableringer vil gå smått, og i takt med befolkningsutviklingen. Alle som er intervjuet mener kravet til næringsetablering i nye bygg i sentrum må lettes, slik at boligbyggingen lettere kan realiseres. På den måten vil også det lokale handelsmarkedet kunne utvikles noe Organisering, arkitektur og estetikk Det er åpenbare forskjeller i oppfatning av betydningen av og syn på arkitektur og estetikk. Noen mener variasjonen og friheten i arkitektur og estetiske uttrykk er helt ok, mens andre mener at en felles formingsveileder skulle ligge i bunn og respekteres og reelt sett være førende for sentrum. (At det fins en formingsveileder synes ikke å være kjent.) De som har liten egentilknytning til Klæbu sentrum tenderer til å være fornøyd med sentrum. Dette begrunnes med god oversikt og lett tilgang til de tjenester som er tilgjengelig. Tilgang til parkering er et «must», noe som gruppen mener er tilfredsstillende. Disse er mindre opptatt av rommene mellom byggene og hvordan bebyggelsen virker på opplevelse og tilstedeværelse. Bebyggelse i sentrum med høye, «døde» fasader virker fremmedgjørende på de som engasjerer seg i spørsmålet. Det reises spørsmål om sterkere krav til arkitekoniske uttrykk med lavere eller aktive fasader kan legges til grunn også for de som skal ha volum og høyder i effektive næringsarealer på innsiden. Antatt boligpotensiale i kommuneplanens arealdel 19

148 Boligbygging I kommuneplanen for Klæbu er det lagt opp til betydelig boligbygging i og omkring Klæbu sentrum. De prosjektene som aktørene i intervjuene står bak, summerer seg opp til 284 leiligheter i sentrumskjernen og 1570 når Granmo og Gjellan/Trøåsen medregnes. De mest sentrumsnære prosjektene er leilighetsbygg. Det gis uttrykk for at leilighetene er vanskelig å selge i Trondheimsmarkedet, og at det i hovedsak er snakk om intern flytting i Klæbu. Markedet er dermed i hovedsak rettet mot 3.-gangsbeboere. I Trondheimregionen har Klæbu vært oppfattet som et «mulighetens land» for de som ønsker å etablere seg med familie i enebolig eller kjede-/rekkehus til en «rimelig» penge. Økt krav til utnyttelsegrad gjelder alle kommuner og begrunnes i stor grad ut fra behovet for jordvern. Det oppfattes som riktig å kreve høy utnyttelse i sentrumskjernen, men det reises spørsmål om konkurransefortrinnene for Klæbu forsvinner når kravet til utnyttelsesgrad blir like høyt i de mer mellom-/perifere områder Fritid og uformelle møtesteder I dette spørsmålet går det et klart skille mellom dem som føler tilhørighet til Klæbu, og særlig Klæbu sentrum, og dem som ikke gjør det. De med personlig tilknytning skryter av organisasjonslivet i Klæbu, tilgang til natur og muligheten for «luftig» boform. De uten lokal tilknytning eller lokalt engasjement, var lite opptatt av spørsmålet om levesett og sosialt liv i Klæbu. De som har lokal tilknytning gir videre klart uttrykk for behovet for et samlingssted der ulike aldersgrupper og kulturer kan møtes uformelt og uorganisert er stort. Det må være et område med mulighet for aktivitet og som har skydd mot de trønderske byger. Det pekes på 4 viktige lokaliteter for dette: 20

149 Hallsetvegen Aktivitetshus Noen mener et uformelt møtested bør være et aktivitetshus. Her kan eldre være «motoren» i hobby-/verkstedsaktiviteter i møte mellom folk i Klæbu. Dette kan realiseres på en rimelig måte i noen av de gamle byggene i området. Skoletomta I forbindelse med kommuneplanleggingen ble området nord for kulturhuset vurdert og avsatt som framtidig skoletomt. I forbindelse med nødvendige undersøkelser ble fotballbanen/løkka revet/fjernet. Dette var et viktig møtested for bygdas barn og unge og savnes i dag. Flere peker på behovet for en aktivitetspark. En aktør er i ferd med et prosjekt for slik etablering. Dette synes å være ukjent for mange. Det synes ikke å ha vært noen lokal medvirkningsprosess som har involvert beboerne i området. Det er derfor usikkert om prosjektet «treffer» behovet. Kvartalet vest for kulturhuset mot rådhuset Dette kvartalet framstår som lite integrert eller utviklet, aktiv del av sentrum. Det pekes på behovet for og potensialet i å utvikle aksen mellom kulturhuset og rådhuset som park. Dette innebærer i så fall innløsning og opparbeidelse av park med paviljong og møbler/aktivitetsapparater/-muligheter. Torget Torget er et særdeles viktig knutepunkt i sentrum, men ansees som «tapt» som uformelt, attraktivt/hyggelig møteplass. Alle mener det er viktig å kjøre helt fram til butikk og kunne parkere på torget. Men torget framstår som en overdimensjonert parkeringsplass, med parkeringsbegrensninger (2 timer). Selv om parkeringsplassen aldri er full, innebærer dette at det er mangel på parkering ved arrangementer ut over to timer (for eksempel i kulturhuset). Dette fører til parkering i gatene i området. Flere mener det er behov for å se på organiseringen av torget. Dagens avsatte «park» er steinsatt og ikke i bruk til noe. Kan det tenkes en reorganisering av parkering, i kombinasjon med en mindre, grønn lunge? En sentral aktør på torget emner en kombinasjon av parkeringsplass og inntil 100 kvm uteareal inntil fasade kan være tilfredsstillende, og at store arealer til torg uansett ikke vil bli brukt Flyktninger som ressurs for stedsutviklingen Noen ser på bosettingen av en større gruppe flyktninger som problematisk. Samtidig vurderes gruppen til å være en stor ressurs som vil kunne være med å prege sentrumsutviklingen i Klæbu. Klæbu Industrier har kompetanse og kapasitet til å ta ansvar i integrering i arbeid og næring, i samarbeid med øvrige aktører i Klæbu. I hovedsak handler det om et lavterskeltilbud, med også aktører med høyere kompetansekrav og som er internasjonalt rettet ser potensialet for arbeidskraft i denne gruppen. 21

150 Hvem bærer kostnadene? Alle peker på at kommunen har hovedansvar for de grep som må tas. Det er videre et skille mellom aktørene når det gjelder bidrag til å gi sentrum et attraktivitetsløft. Eiendomsutviklerne, med unntak av en aktør, mener andre (les kommunen) skal ta ansvar for å gjøre Klæbu sentrum mer attraktiv og interessant. Andre næringslivsaktører ser det som nødvendig at næringslivet bidrar, enten gjennom sponsing eller egne prosjekt Kritiske faktorer - oppsummert 1. Utvikle lokalmarkedet gjennom økt boligbygging 2. Etablere en attraktiv sentrumspark. 3. Lempe på kravene til næringsetablering i nye bygg i sentrum 4. Ny veg gjennom Skjøla (Fv 704) 5. Avstå fra handelsetableringer(senter) på Tanem Kilder for kapittelet: intervjuer (utskrifter) med: Trondheim næringsforening og Klæbu næringsforum (Hagerup) Klæbu sparebank og Fagrådet (Riise) Amanda kjøkkeninnredning HAW Holthe 2 Coop Midt-Norge Klæbu Håndbakeri Kunstnere, Seminarplassen Forset Grus Klæbu Industrier Tønne Huitfeldt Granmo Eiendomsutvikling Block Watne Skanska Bolig Quartett TOBB 22

151 2.9. OPPSUMMERING AV ÅPENT MØTE Det har vært ønskelig å legge vekt på å fange opp hvordan næringsdrivende og allmennhet ser på situasjonen rundt sentrum i Klæbu. Bruk av åpent møte med gruppearbeid har derfor vært en av bestanddelene i dette prosjektet. Åpent møte ble avholdt i Kulturhuset, på biblioteket, mandag 12. september Etter innledninger av Rambøll, fordelte ca 20 deltakere seg i 3 grupper, for å arbeide med disse problemstillingene: - Hva slags type møteplasser fins i sentrum i dag/ - Er det behov for nye plasser? - Hvilke kvaliteter ligger i en god møteplass? - Hvor bør den ligge? Innspill og synspunkter fra gruppene, tematisk ordnet av oss GRØNT: Mer grønt. Ønsker hele sentrum mer frodig Finaleparken i Trondheim er et fint eksempel på parkområde Færre trær i kvartalet med eneboliger og flere trær på Coop-p-plassen Kortsiktige grep: trær og gangstier Bedre kontakt med marka. TORGET: Dårlig i dag, trengs trær, grønt Fillan sentrum godt eksempel Benker m.v., gjør noe fint ut av firkanten på torget, uten å fjerne p-plasser Parkeringa hindrer tivoli og markedsdag Trengs solvegg med opphold på torget Flytt firkanten til den eksisterende kafeen. Utnytt eksisterende kafe Ny fontene! Selv om den gamle var noe utsatt for hærverk Det må bli sambruk av p-plassene på torget særlig for kulturhuset Coop skal ikke kunne bøtlegge folk etter 2 timer, uakseptabel ordning ANDRE MULIGHETER: Plassen vis-a-vis torget, ved sida av kulturhuset, bør tas i bruk, bedre enn nord for bygget Flytt kulturhusets p-plass nord for bygget Kulturhuset er flott! Etabler ball-løkka på nytt vil skape aktivitet Ballbinge Hundeluftegård en møteplass Rådhuset er en fin bygning og plassen er hyggelig. Men bruk av plassen krever at det blir noe av interesse i bygningen Det trebevokste kvartalet er en syns-barriere i sentrum Bunnprisbygget burde åpnes mot sør, og få sammenheng med Torget, tvers gjennom det grønne eneboligkvartalet. Tenkt nybygg ved Torget bør derfor ikke oppføres. 23

152 De mulige møteplasser i sentrum som ble diskutert. Ingen av dem er i dag anvendelige som møteplasser, eller har fått en funksjon som møteplass/torg/park. Alle alternativ trenger opparbeiding. De må vurderes i forhold til hvor folk ferdes i hverdagen, og i forhold til synskontakt med der folk er. Veggene kan være viktige: som solvegger, og med lokaler som blir besøkt, som kafe og småbutikker. Trær og grønt kan være viktig hvis omgivelsene er grå. Viktige bindeledd for gangtrafikken er vist lys grønne. MILJØGATE: Flytt heller miljøgata til Vikingveien Miljøgate må realiseres Gode fotgjengeroverganger trengs ANNET: Mer info-skilting ved Tanem VGS ved og i kommunehuset Polutsalg! Det trekker NOEN SLUTNINGER Det er ikke lett å trekke en fellesnevner ut av gruppearbeidet. Følgende kan etter vårt syn være innspill å arbeide videre med: Arealet vis-a-vis torget, der en del er p-plass for kulturhuset, mens det øvrige er plen. Kunstnernes aktivitetspark bør vurderes flyttet dit, ettersom stedet hvor det pr. i dag planlegges oppfattes som bakside og skyggeside, hvor det også er lite synlig, og trolig blir mindre brukt enn ved en mer synlig plassering. Ideen om hundeluftegård kan følges opp her. Kulturhusets p-plass er gjerne enten for stor eller for liten. Det oppleves som en urimelighet og en utfordring at det store parkeringsanlegget på torget i den grad er privat at andre enn kunder bøtlegges. På et lite sted som Klæbu bør man sambruke areal når det er hensiktsmessig i forhold til åpningstider i butikkene og i forhold til større arrangement i Kulturhuset. Arealet sør for Kulturhuset kan da utnyttes bedre. 24

153 Å flytte p-plassen til nord for Kulturhuset, som ble foreslått, er en mulighet. Det ble også foreslått å reparere plassen og få tilbake ball-løkka, evt. som ballbinge, ettersom dette vil styrke sentrum som sted for barn/ungdom. Dagens regulerte firkant for gående mangler ikke bare enhver attraktivitet og brukbarhet, den vil også være usynlig deler av året. Vesentlige tiltak er påkrevet. Det er et godt poeng å flytte «torget» inntil den veggen hvor det allerede er kafe, som det ble foreslått. Dette kan vuderes. Et forhold som likevel taler for å utvide oppholdsarealet med utgangspunkt i der det i dag er regulert, er at både Coop og butikkene vil ønske å beholde parkering nær inngangene. Det taler også for å beholde dagens plassering at planlagt nybygg blir solside, og når nybygget nå tenkes vesentlig smalere, frigjøres en del gang- /oppholdsareal. Dette gjør igjen at et utvidet torg mot nordøst i stor grad kan få parkmessig opparbeiding. Det store plassrommet trenger et betydelig innslag av grønt for å dempe og balansere dagens grå preg av parkeringsanlegg. Anlegget kan reduseres med plasser ved å flytte ut av torget de p-plassene som ikke trenger å ligge der: gjesteplassene for boligene. De kan legges langs kantstein i tverrgata. Det kan dessuten vises til fylkeskommunens kommentar til reguleringsendringen (Planbeskrivelsen, punkt 5, side 13): «Det kan også diskuteres om det er nødvendig å avsette spesifikke plasser for gjesteparkering. Alternativet er å se hele parkeringen - eller hele sentrum for den del som sambruksparkering» Dette forslaget opprettholder i sin helhet antall parkeringsplasser for Coop og andre næringsdrivende. Disse vil ikke berøres. Skisserte tiltak her kan knyttes til avtaler om planlagt nybygg. Uansett bruk av nybyggets første etasje fra start, vil denne etasjen generere et normert parkeringsbehov. En bør en beholde beregnet antall p-plasser for næringsareal (kafe, butikker). som den endelige bruk av dette etasjeplanet. 25

154 I miljøgata, som har vært under planlegging i mange år, bør framfor alt realiseres krysningspunkter, opphøyde og med kraftig tydelig markering med skilt, trær og busker. Viktigst i denne sammenhengen er å å få til slike krysningspunkt i en mulig akse i flukt med Kulturhusets nordvegg, og vis-a-vis torget (jfr. bildet side 2). Dette handler ikke bare om trafikksikkerhet, men like mye om tydeliggjøring av sammenheng på tvers av veien. Det savnes sammenheng mellom de to kvartalene hvor det er dagligvarebutikker. Begge de to kvartalene har sentrumsfunksjoner, og med det potensielt typiske møteplasser. Begge har bl.a. kafe/restaurant. Det er ingen visuell sammenheng, og ingen sammenheng utenom i gatene. Bunnprisbygget (Devlegården) har dessuten en struktur som pr. i dag er helt lukket mot sør. Det er tidligere i forslag til reguleringsplan for Klæbu sentrum vist innregulert en tverrforbindelse for gående som deler det grønne kvartalet i to. Denne gangveien bør vurderes tatt inn, som en start henimot et langsiktig mål om å knytte de to sentrumskvartalene bedre sammen. Delingen vil også gjøre det lettere på et seinere tidspunkt å makeskifte ut en del av kvartalet som park. Dette kan gjelde den vestre (B/F3), østre (B/F4), eller den midtre eiendommen, alt etter hva som kan falle på plass i forhold til eiersituasjonen i kvartalet. En eventuell ny sentrumsskole er tenkt rett øst for sentrum. En skole vil i sterk grad styrke sentrum, og den vil ligge sentralt og ideelt i forhold til alt potensiale for tett boligbebyggelse i sentrumsområdet. Den vil også kunne binde Trøbakken bedre til sentrum, og legge grunnlaget for større andel familieboliger i framtidig utbygging. *** 26

155 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Kommunal planstrategi Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 forslag til planstrategi, dat , med følgende endringer av kap. 8: Nytt punkt under kommunedelplaner og temaplaner: «Kulturminneplan» SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune, dat Uttalelser Saksopplysninger Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune ble behandlet av formannskapet i møte Her ble det fattet vedtak om offentlig ettersyn, og at forslaget skulle sendes på høring til statlige og regionale organer og til nabokommuner. Saken legges nå fram med sikte på vedtak i kommunestyret, jf. forslaget i vedlegg 1 og innkomne uttalelser i vedlegg 2. Her skal også nevnes at rådmannen la fram følgende vurdering i saksframlegget til formannskapet : «Avklaringen av spørsmålet om kommunesammenslåing er avgjørende for hvordan kommunens planstrategi bør innrettes. Det har derfor ikke vært mulig å legge fram et forslag tidligere. Rådmannen vil ikke anbefale at det settes i gang et eget arbeid med kommuneplan i perioden. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vedtaket om kommunesammenslåing og intensjonsavtalen, samt begrensede egne ressurser. Tilpasninger med tanke på å forene strategier for de to kommunene bør ha oppmerksomhet. Rådmannen ser derfor positivt på Trondheim kommunes forslag om å prioritere ny samfunnsdel som omfatter begge kommunene. Fokus for Klæbu kommune bør ellers være å forberede og gjennomføre kommunesammenslåingen, og videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til 2020.» Videre skal nevnes at formannskapet ved sin behandling ga følgende uttalelse og innspill til Trondheim kommunes forslag til planstrategi:

156 «Formannskapet støtter Trondheim kommunes forslag om å utarbeide en felles kommuneplans samfunnsdel. Med grunnlag i intensjonsavtalen, og som innspill til Trondheim kommunes planstrategi, vil formannskapet framheve følgende konkrete oppgaver som særlig viktige for Klæbu: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet» Gjennomgang av uttalelser Det foreligger 4 uttalelser til forslaget til planstrategi for Klæbu kommune: 1. Direktoratet for mineralforvaltning, brev av ingen kommentarer 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune, brev av Forum for Natur og Friluftsliv, brev av Fylkesmannen, brev av Nedenfor følger en kort oppsummering av uttalelsene, og rådmannens kommentarer: Sør-Trøndelag fylkeskommune mener at planstrategien tar opp og svarer ut de viktigste utfordringene i Klæbu de nærmeste årene, men uttaler at den kunne ha vært tydeligere på utfordringer innen folkehelse. Som regional kulturminnemyndighet ser de stor nytte av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner, og anbefaler at dette utvides til å ta med seg også Klæbu, seinest ved kommunesammenslåingen i 2020, og at Klæbu etter hvert omfattes av Trondheims kulturminneplan. Kommentar Folkehelse er nevnt i dokumentet, og er også tema i gjeldende kommuneplan. Etter rådmannens oppfatning bør føringer omkring dette og andre viktige hensyn klarlegges i arbeidet med ny kommuneplans samfunnsdel i samarbeid med Trondheim kommune. Når det gjelder kulturminneplan, er dette er et arbeid som er i gang, og som vil resultere i en egen plan for Klæbu. Denne bør derfor nevnes blant kommunedelplaner og temaplaner i planstrategiens kap. 8. På lik linje med andre planer må denne innpasses og integreres i den nye kommunens planverk fra Forum for Natur og Friluftsliv tar opp betydningen av å koble friluftsliv og folkehelse, og at det bør være et klart fokus på forebygging. Å kartlegge, bevare og opparbeide attraktive frilufts- og turområder er ifølge FNF et viktig folkehelsetiltak. Uttalelsen tar videre opp bl.a. følgende: Hensyn til nærturområder og grøntdrag/grønnkorridorer må tas i ulike planer. Det bør utarbeides grønnplaner for tettsteder. Kan det være en idé med en egen delplan for bevaring og forvaltning av natur- og friluftslivsområder? Bærekraft bør ligge til grunn for alle planer som berører natur og miljø, boforhold, bruk av arealer osv. Uttalelsen inneholder en del innspill i mer konkret retning knyttet til adkomst til natur- og friluftsområder, kollektivtransport og gang/sykkel, vannforekomster, sikring av

157 friluftslivsområder, klima- og energivennlige løsninger, frivillig medvirkning til tilrettelegging og vedlikehold m.m. Kommentar Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har med andre ord ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Som nevnt under fylkeskommunens uttalelse vil dette bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel. På den annen side er natur- og miljøhensyn uansett sentrale tema i en stor del av kommunens planlegging. Rådmannen vil ellers være forsiktig med å ta initiativ til omfattende nye planprosesser med et langsiktig perspektiv. Dette vil ikke være særlig meningsfylt i overgangsperioden mot kommunesammenslåing, i tillegg til at det vil være vanskelig å prioritere ressurser til dette. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag tar først og fremst opp følgende i sin uttalelse: De minner om at planstrategien er en mulighet for kommunen til å prioritere og rydde i plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet. Kommunen bør i planarbeidet bl.a. ha fokus på en årlig utarbeiding av tilstandsrapport for grunnskolen med drøfting i kommunestyret, ruspolitisk handlingsplan med innsats på rusfrie arenaer og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge, og mottak og bosetting av flyktninger. Det anbefales at revidering av ROS-analysen gjøres i samråd med Trondheim kommune, og det pekes på at kommunen skal ha en oppdatert beredskapsplan. Planlagt revidering av kommunens helhetlige ROS-analyse og beredskapsplan kan med fordel synliggjøres i planstrategien. Det er naturlig å bruke planstrategien til å fastsette føringer for arbeidet med ROS-analyser og beredskapsplaner, og hvordan ROS-analysene, beredskapsplanene og andre planer skal henge sammen. Det forventes at kommunene tar hensyn til nye klimautfordringer og at fremtidens klimautfordringer blir vurdert i kommunenes videre planarbeid. Kommentar Rådmannen mener de tema som Fylkesmannen tar opp er berørt i planstrategien. Opplistingen av temaplaner er basert på en gjennomgang i kommunen, og vurderes som planoppgaver det er nødvendig å ha fokus på i perioden Den overordnede ROS-analysen ble sist revidert i 2015, og kommunens beredskapsplaner er revidert samme år. Rådmannen har vært i kontakt med Trondheim kommune om dette temaet. Trondheim kommune planlegger å gjennomføre en revisjon av sin overordnede ROS-analyse i 2017, og det vil være naturlig at kommunene samarbeider om en felles analyse. Det er ikke tatt en endelig beslutning om dette. Samlet vurdering, konklusjon Rådmannen anbefaler at framlagt forslag til planstrategi vedtas, med den endring at kulturminneplan tas med som et punkt under kommunedelplaner og temaplaner. Rådmannen har i arbeidet med planstrategien bevisst prioritert kommunesammenslåingen og videreføring av planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Ambisjonen har ikke vært å gjennomføre en brei drøfting av aktuelle utfordringer og føringer for planleggingen. Dette vil bli tema i arbeidet med ny samfunnsdel og etter hvert andre planoppgaver i samarbeid med Trondheim kommune.

158

159 Klæbu kommune Kommunal planstrategi Formannskapets forslag

160 Innhold 1. Innledning 2. Nasjonale og regionale forventninger 3. Trondheim kommunes planstrategi 4. Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Andre utviklingstrekk Utfordringer 5. Planstatus 6. Evaluering av kommuneplanen 7. Vurdering av planbehov 8. Planstrategi Innledning Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Av plan- og bygningsloven framgår bl.a. at planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Det framgår også av plan- og bygningsloven at utarbeiding og behandling av planstrategien kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I dette dokumentet er det kort gjort rede for nasjonale og regionale forventninger til kommunene, og utviklingstrekk og utfordringer som er viktig for kommunens planlegging. Det er videre foretatt en kort evaluering av gjeldende kommuneplan, og vurdering av planbehov. Til slutt er det konkludert med en planstrategi for , som i hovedsak omfatter en prioritering av planoppgaver i denne perioden. Planstrategien er basert på vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune, intensjonsavtalen mellom kommunene, og har som formål å foreta en tilpasning til Trondheim kommunes planstrategi. Plan- og bygningslovens bestemmelser kan ses her: Det vises også til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om planstrategier: 2

161 2. Nasjonale og regionale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble sist vedtatt av regjeringen Forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med planstrategier og planer, og for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. De inneholder mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Forventningene er knyttet til tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Det fokuseres på prioritering og forenklinger, raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel, klare føringer i oppdaterte overordnede planer, et godt kunnskapsgrunnlag, gode mekanismer for å håndtere motstridende interesser, og økt bruk av IKT. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Det legges vekt på reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og effektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester på at det tas hensyn til klimaendringer, på verdiskaping, sikring av viktige jordbruksområder og tilgang til gode mineralforekomster. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Her legges det vekt på samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene, høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem, at transportvekst skal tas med kollektivtransport, på levende tettstedssentra, og på nærmiljø som legger til rette for helse, trivsel og oppvekst m.m. Forventningsdokumentet fins på følgende link: Regjeringen legger også føringer gjennom kommunereformen. Denne er bl.a. basert på Stortingets mål om en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, vektlegging av funksjonelle samfunnsutviklingsområder og styrking av regionene der det er felles bo-, arbeids- og servicemarked. I det nevnte forventningsdokumentet framgår at det er viktig å se de kommunale planstrategiene i sammenheng med reformen. Fylkestingene for Sør- og Nord-Trøndelag har i juni 2016 vedtatt regional planstrategi for Trøndelag, som kan ses her: Regional-planlegging/ I planstrategien framgår bl.a. at situasjonen med kommune- og regionreformen fører til en viss usikkerhet når det gjelder riktig tidspunkt for revisjon av ulike planer og strategier. Tidspunktet må velges slik at det best mulig bidrar til at nye administrative og politiske miljø gis mulighet til å utvikle felles strategier. Følgende planoppgaver er prioritert: Fylkesplan for Trøndelag Regional samferdselsplan Regional plan for folkehelse Regional plan for arbeidskraft og kompetanse 3

162 Av regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger prioriteres rullering og arbeid med Internasjonal strategi, Marin Strategi, Opplevelsesstrategi, Kulturstrategi, Klima- og energistrategi m.m. I samarbeidet i Trondheimsregionen er det gjennomført flere planarbeid og prosjekt av betydning for kommunens planlegging som Interkommunal arealplan (IKAP), plan for massedeponi, strategisk næringsplan og prognoser for befolkningsutvikling og boligbygging. Aktuelle dokument kan ses her: 3. Trondheim kommunes planstrategi Forslag til planstrategi er lagt ut til offentlig ettersyn, og fins på følgende link: Med bakgrunn i vedtatt kommunesammenslåing foreslås at det i inneværende periode utarbeides ny samfunnsdel i tilknytning til kommuneplanen, der både Klæbu og Trondheim kommuner deltar. Arbeidet med en ny arealdel foreslås etter at ny samfunnsdel er vedtatt, og ny kommune er etablert i Dette er begrunnet med behov for å prioritere gjennomføring av gjeldende arealdel, at flere planarbeider vil være grunnlag for en rullering av arealdelen, og at det er tilstrekkelig med areal til boligformål i inneværende bystyreperiode. For øvrig omfatter forslaget til planstrategi utarbeidelse av en rekke delplaner i perioden. 4. Utviklingstrekk og utfordringer I dette kapitlet gjennomgås en del statistikk og prognoser av betydning for planarbeidet. Med grunnlag i innspill fra en administrativ gjennomgang er viktige utfordringer oppsummert. Befolkningsutvikling I de årlige befolknings- og boligprognosene for Trondheimsregionen legges det bl.a. vekt på boligbyggingen de siste 10 årene, og at utbyggingen skjer i konkurranse mellom prosjektene i regionen. Siste utgave av prognosen, fra oktober 2015, viser for Klæbu en vekst i samlet folketall framover på ca. 1,0 % pr. år, fra vel 6000 innbyggere ved årsskiftet 2015/2016 til 7370 i Det anslås omtrent samme vekst i regionen ellers. For 2040 ligger prognosen ca. 450 personer lavere enn i SSB s siste prognose for middels nasjonal vekst. Prognosen er for Klæbu basert på en moderat boligbyggingstakt, i gjennomsnitt kun 27 boliger pr. år fram til 2025, og 24 pr. år de neste 10 årene. Samtidig er potensialet for antall nye boliger i allerede avklarte boligområder meget høyt bare i nærheten av sentrum er det et potensial på kanskje boliger. Da er ikke Gjellan/Trøåsen tatt med. Også de andre kommunene i regionen, inklusive Trondheim, har stort potensial. Utviklingen i ulike aldersgrupper er framstilt nedenfor: 4

163 Befolkningsutvikling 10-årsgrupper Klæbu år år TR2 0-9 år år år år år år 80 år Planlagt boligbygging Som tidligere er det grunn til å merke seg den meget sterke veksten i antall eldre. Antall personer over 80 år i Klæbu blir omtrent fordoblet fra 2020 til 2030, og fortsetter å stige en del mot Prognosen viser ubetydelige endringer for antall barn i barneskolealder fram til 2025, og en vekst på personer videre fram til Antallet barn påvirkes i stor grad av boligbyggingen. Høy utbyggingstakt vil medføre brattere vekstkurver. Andre utviklingstrekk Som grunnlag for arbeidet med regional planstrategi for Trøndelag er det utviklet en del statistikk som viser status og utviklingstrekk på aktuelle områder «Trøndelag i tall»: Her er noen eksempler: Netto innvandring utgjør omtrent halvparten av befolkningsveksten i Sør-Trøndelag, mest innvandring fra Europa innvandrere utgjør vel 7 % av Klæbus innbyggere. Synkende aldersbæreevne i alle kommuner (antall personer i yrkesaktiv alder i forhold til antall eldre) høyest andel i sentrale kommuner, bl.a. Klæbu. Ganske høyt utdanningsnivå i Klæbu, men klart lavere enn i Trondheim, og også lavere enn f.eks. i Malvik og Skaun. 11 % vekst i antall arbeidsplasser/sysselsatte i Klæbu lavere enn i regionen ellers, særlig sammenlignet med Trondheim og Malvik (28 og 45 %). Klæbu og Skaun har lavest arbeidsplassdekning, dvs. høyest netto utpendling. Prosjektet «Trondheimsregionen 2040» har med grunnlag i prognoser for befolkningsvekst og alderssammensetning sett på behovet for investeringer i bygg, idrettsanlegg og kirkegårder fram til 2040, og hvor mye areal dette vil kreve. Med utgangspunkt i dagens standard for de respektive tjenestene, og et uendret tjenestetilbud framover, antyder prosjektet for Klæbus vedkommende moderate investeringer i barnehager og skoler, men omfattende investeringer i sykehjemsplasser. Totale investerings- og rehabiliteringskostnader er beregnet til mill. kr, og arealbehovet til 75 dekar. 5

164 Utfordringer Gjennomføring av kommunesammenslåingen Planlegging/forberedelse og gjennomføring vil kreve tid, oppmerksomhet og ressurser. Utviklingskraft og service må opprettholdes i perioden fram til sammenslåing. Vekst Kommunen har hatt lav vekst fra 2010, men samtidig stort potensial for utbygging i avklarte områder. Tilrettelegging for videre utvikling vil først og fremst skje i den nye kommunen. Sammenheng mellom lokalt tjenestetilbud og befolkningsutvikling må fortsatt stå sentralt. Utviklingen i eldre aldersgrupper er forutsigbar, mens perioder med sterk vekst vil gi store utslag på antall barn. Sterk vekst i antall eldre Antall personer over 80 år tredobles fram til 2040, med tilsvarende økt antall med demenslidelser og andre kroniske lidelser. Behov for differensierte plasser med heldøgns omsorg i sykehjem og omsorgsboliger Endring av innsatsen fra institusjonsomsorg til bistand i hjemmet Bosetting og integrering av et stort antall flyktninger Utfordringer og behov for tjenester på mange områder barnehager og skoler, kultur og fritid, helse, økonomisk stønad, barnevern og etter hvert omsorgstjenester Tilstrekkelig areal og antall boliger, nært busstilbud og tjenester Boliger for alle Behov for å legge til rette for familieboliger Behov og marked er i endring unge har problem med å komme inn på boligmarkedet Tilstrekkelig antall og kvalitet på boliger for vanskeligstilte Samferdsel, areal- og naturforvaltning Utvikling av vegnett og kollektivtransport med tanke på næringsutvikling, trafikksikkerhet, lave utslipp m.m. Utbygging av ny fv. 704 og utvikling av næringsområder Utvikling av massetak med akseptable belastninger for natur og nærmiljø Tettstedsutvikling Klimaendringer, med særlig fokus på økt nedbør Grunnforhold og sikring av kvikkleireområder Andre utfordringer innenfor tjenesteområdene kultur/oppvekst og helse/omsorg Kultur/oppvekst fokus på individ og spesielle behov, psykisk helse, sosiale medier Helse/omsorg samhandlingsreformen, folkehelsearbeid, økonomisk stønad, oppgaveoverføring og behov innenfor barnevern Økonomi og ressurser Usikre statlige rammer, behov for økte inntekter og/eller reduserte tjenester Knapphet på ressurser kontra forventninger Ansatte med riktig kompetanse 6

165 5. Planstatus Kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel, ble vedtatt Handlingsprogram for kommunen, med økonomiplan og budsjett, vedtas i desember hvert år. Store planarbeider som nå er fullført: Kommunedelplan for massedeponi Kommunedelplan Vassfjellet, Tanem-Tulluan Reguleringsplan for Fv 704, Røddekrysset-Tanem Kommunen har med bakgrunn i lovverk og økonomiske hensyn vedtatte planer innen mange tema. Dette gjelder beredskap, idrett og friluftsliv, trafikksikkerhet, vann og avløp, kompetansehevingsplan m.m. Reguleringsplaner utarbeides i stor grad av private. Fokuset de siste årene har vært på regulering av masseuttak og deponi, og på boligområder, som Granmo og Flatheim B4. Detaljregulering for deler av Gjellan/Trøåsen ble fremmet i 2011, men etter offentlig ettersyn ble behandlingen stoppet i Det er nå igangsatt regulering av nordre del. 6. Evaluering av kommuneplanen Kommuneplanen, med samfunnsdel og arealdel, ble vedtatt i 2011, og kan ses her: Samfunnsdelen fungerer som grunnlag for det årlige arbeidet med handlingsprogram. Administrativt har bruken av samfunnsdelen vært variabel. Kultur og tjenesteområde helse og omsorg har lagt stor vekt på samfunnsdelen i sin planlegging. Oppvekst opplever sitt område som nesten fraværende i samfunnsdelen. Plan, eiendom og kommunalteknikk har et svakt eierforhold til samfunnsdelen, og betrakter denne som et redskap for ledelsen. Administrasjonens erfaringer med gjeldende arealdel er at detaljregulering og utbygging av boligområder har foregått i samsvar med arealdelen. Potensialet for boligbygging i planen er svært stort, men det er samtidig stor usikkerhet omkring igangsetting og framdrift. Også for masseuttak og deponi er avklaringene i kommuneplanen og senere kommunedelplaner i stor grad fulgt. Det har imidlertid i en periode vært omfattende og krevende arbeid med store dispensasjonssaker, knyttet til Forset Grus AS. For spredt boligbygging er det noe avvik mellom politisk behandling i enkelte saker og kommuneplanens innhold og føringer. 7. Vurdering av planbehov Med bakgrunn i intensjonsavtalen med Trondheim kommune og vedtak om kommunesammenslåing, vil fokus for Klæbu kommune bli å videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Tilpasninger med tanke på å forene strategier vil ha oppmerksomhet. 7

166 Klæbu kommune støtter Trondheim kommunes forslag om felles utarbeidelse av en ny kommuneplans samfunnsdel i perioden. I likhet med Trondheim kommune har Klæbu store areal avklart til boligbygging. Det er dessuten gjort viktige avklaringer som grunnlag for en langsiktig utvikling av næringsareal, masseuttak og deponi. Videre avklaringer omkring større areal til ulike formål kan avventes til den nye kommunen er etablert. Kommunen har begrenset kapasitet til å gjennomføre store planprosesser. Forberedelse av kommunesammenslåingen og videreføring av en del planarbeid innenfor aktuelle tema og områder vil være krevende. Oppdatering av planer som lovverk, statlige føringer og utfordringer innen tjenesteproduksjonen gir behov for, vil bli prioritert. Det samme gjelder bl.a. større reguleringsplanarbeider for fv. 704, Tanem-Tulluan, og videre planlegging av hovedanlegg for vann og avløp. 8

167 8. Planstrategi Planstrategi for Klæbu kommune : Planlegging og forberedelse av kommunesammenslåingen Utarbeidelse av ny kommuneplan, samfunnsdel, i samarbeid med Trondheim kommune Nødvendig rullering og oppdatering av gjeldende kommunedelplaner og temaplaner: o Idretts- og friluftsplan o Trafikksikkerhetsplan o Energi- og klimaplan o Folkehelseplanen o Rusmiddelpolitisk handlingsplan o Boligsosial handlingsplan o Omsorgsplan o Beredskapsplaner som smittevernplan, plan for helsemessig og sosial beredskap m.m. o Personalpolitiske handlingsplaner som kompetansehevingsplan, lønnspolitisk handlingsplan m.m. Større reguleringsplanarbeider og andre planer og utredninger som prioriteres: o Reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan o Analyse- og utredningsarbeid for sentrum og Hallset-området, med fastlegging av prinsipper for videre detaljregulering og utbygging o Utredning og planlegging av bosetting og integrering av flyktninger o Planlegging av sikring av kvikkleireområder ved sentrum o Planlegging av hovedanlegg for vann og avløp o Planlegging av Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet Nærmere prioritering av planer og utredninger skjer gjennom den årlige behandling av kommunens handlingsprogram. 9

168 Klæbu kommune Postboks KLÆBU Dato: Vår ref: 16/ Deres ref: 15/ Svar på kommunal planstrategi for Klæbu kommune høring Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 15. september Klæbu kommune ber om innspill til utarbeidelse av ny planstrategi for inneværende valgperiode. Planstrategien skal ta stilling til hvilke spørsmål som er viktige å arbeide med for den nyvalgte kommunale planmyndigheten. DNF har ingen kommentarer til den framlagte kommunale planstrategien. Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Inger Anne Ryen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Inger Anne Ryen Mottakere: Klæbu kommune Postboks KLÆBU

169 KLÆBU KOMMUNE Postboks KLÆBU Vår referanse Deres referanse Dato / Høring vedrørende Kommunal planstrategi Klæbu kommune - Høringsfrist Deres oversendelse av Planstrategien er kortfattet, men den tar opp og svarer ut de viktigste utfordringene i Klæbu de nærmeste årene. Hvis vi savner noe, måtte det være at den kunne vært tydeligere på utfordringer innen folkehelse. Det er positivt at planstrategien inneholder en kort evaluering av kommuneplanarbeidet. Naturlig nok er det et sterkt fokus på vedtatt kommuneslåing med Trondheim. Slik vil det bli utarbeidet ny samfunnsdel til kommuneplanen sammen med Trondheim kommune. Rullering av arealdelen avventes til etter at ny samfunnsdel er vedtatt og ny kommune er etablert i Dette synes å være en fornuftig løsning. Som regional kulturminnemyndighet ser vi stor nytte av Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner. Vi vil klart anbefale at dette utvides til å ta med seg også Klæbu, seinest ved kommunesammenslåingen i 2020, og at Klæbu etter hvert omfattes av Trondheims kulturminneplan. Forberedelse av kommunesammenslåingen vil naturlig nok ta tid og krefter, og dermed har kommunen begrenset kapasitet til å gjennomføre mange store planprosesser fram til sammenslåingen. Imidlertid skal blant annet trafikksikkerhetsplanen, idretts- og friluftsplanen, energi- og klimaplanen og folkehelseplanen rulleres i nødvendig grad. Av planarbeid som er listet opp i planstrategien, er særlig ferdigstilling av reguleringsplanarbeidet for fv 704 Tanem-Tulluan viktig i et regionalt perspektiv. Det samme gjelder utvikling av næringsområder ved Vassfjellet. Vi ser også positivt på planlegging av Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet, noe som er viktig for friluftsliv og folkehelse. Under utfordringer står et punkt om utvikling av vegnett og kollektivtransport. Vi regner med at tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk inngår i dette. Saksbehandler: Vegard Hagerup, vegard.hagerup@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

170 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø På vanlig måte er vi selvfølgelig disponible for samarbeid og veiledning i forbindelse med gjennomføring av planstrategien. Med hilsen Vigdis Espnes Landheim fagsjef Vegard Hagerup Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Kopi: STATENS VEGVESEN REGION MIDT TRONDHEIM KONTORSTED, Postboks 2525, 6404 MOLDE FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG, Postboks 4710 Sluppen, 7468 TRONDHEIM Dokumentnr.: side 2 av 3

171 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Dokumentnr.: side 3 av 3

172 Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Klæbu kommune postmottak@klabu.kommune.no Trondheim, 15. oktober 2016 Høringsuttalelse om planstrategi for Klæbu Kommune FNF er et samarbeidsnettverk for naturvern- og friluftsorganisasjoner på fylkesnivå. I Sør-Trøndelag er elleve organisasjoner tilknyttet FNF som til sammen har medlemskap. Vi arbeider for å bevare natur og mulighetene å utøve friluftsliv, både i nærmiljøet og i villmark, i skogen og på fjellet. Situasjonen til Klæbu kommune er spesiell i forkant av sammenslåingen med Trondheim. Til en senere anledning kan vi anbefale å ta en titt til Selbu kommune, som i 2016 har et meget fyldig dokument for planstrategi og i tillegg et eget utfordringsdokument, noe som er nyttig for kommunepolitikerne såvel som for de som skal involvere seg i arbeidet. Med forbehold om at en del av momentene nedenfor ikke er relevante før det utarbeides nye planer etter kommunesammenslåingen, går vi likevel litt nærmere inn på det vi mener er viktig, og bidrar med relevante kommentarer vi håper kan komme til nytte. Friluftsliv og folkehelse Friluftsliv er en samling av aktiviteter med svært stor oppslutning, ni av ti sier at de er interessert i friluftsliv 1. Friluftsliv skaper mye fysisk aktivitet og dermed bedre folkehelse, det er dessuten den gruppe av aktiviteter som størst potensial å nå ut til enda flere, i alle aldre fra barn til eldre. Spesielt friluftsliv i nærområdet er et viktig lavterskeltiltak som aktiviserer grupper som er lite fysisk aktive. To tredeler av befolkningen sier at om de skal bli mer aktive er det fysisk aktivitet i naturen de er interessert i å begynne med eller gjøre mer av 2. Ifølge Friluftsmeldingen har andelen av befolkningen som utøver friluftsliv i en årrekke vært økende. Selv om den samlet sett har flatet ut de senere årene, har turgåing og utendørs bading fortsatt å øke 3. Hvor viktige naturområdene er for folkehelsen og trivsel blir ofte glemt når man skal avklare arealsaker. De fleste er enige i at vi trenger mer friluftsliv for å kutte sykehusutgiftene, men når man diskuterer hvor et nytt boligfelt eller industriområde skal plasseres går det ofte først ut over friluftslivets anlegg og arealer. Å kartlegge, bevare og opparbeide attraktive frilufts- og turområder er et av de viktigste folkehelsetiltakene. Det er ikke bare når friluftsområder forsvinner at det har en effekt på hvor mye vi går på tur, men når det kommer nye inngrep i et område blir opplevelsen redusert. Den reduserte opplevelsen kan gjøre at man ikke kommer seg ut like ofte, naturopplevelsen og rolige omgivelser er en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å komme seg ut i naturen 4. Planstrategien forteller at kommunen satser på folkehelse. Vi mener det her bør være et klart fokus på 1 TNS Gallup Synnovate oktober Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet 4 Synnovate 2009

173 forebygging, og selv om kommunen allerede har vedtatte planer for friluftsliv må friluftsliv også være en sentral del når det gjelder folkehelseplanen. Tilrettelegging for fysisk aktivitet vil komme hele befolkningen til gode, og bør ivaretas av alle kommunens sektorer, politikere og frivilligheten. Vi kan vise til at i Selbu kommune foreslås det i 2016 at folkehelseaspektet bør inngå i alt planverk i kommunen, noe vi kan støtte. Dette bør imidlertid konkretiseres og en bør sette klare mål der friluftsliv er inkludert. Det gjelder ikke minst også for eldre, for de som har nedsatt funksjonsevne, for barn/oppvekst osv. Planstrategien bør understreke tydelig denne koblingen, og det bør virke videre inn på alle relevante planer, inkludert kommuneplanens samfunnsdel (og arealdelen når den skal revideres neste gang). Natur- og friluftsverdier Flere av planene som tenkes utarbeidet i denne perioden berører i større eller mindre grad natur og friluftsliv, som igjen har direkte innvirkning på folkehelsen: Idretts- og friluftsplan Trafikksikkerhetsplan Energi- og klimaplan Folkehelseplanen Vi minner om de statlige planretningslinjene, og understreker at alle i stor grad er knyttet opp mot natur og friluftsliv. Det gjelder også i mange av de viktigste regionale planene / planstrategiene / fylkesplanene, IKAP, planer om massedeponier og om boligbygging. Vi oppfordrer til at friluftsliv blir en stor satsning i kommunen kommende periode, til glede for befolkningen. Det vil gi en forbedring av folkehelsen, noe som også medfører reduserte helseutgifter gjennom forebygging. Verneområder Det er viktig å følge opp verneområder, med tiltak for vern, drift, skjøtsel og ivaretakelse av leveområder for det biologiske mangfoldet. Landbruks- og kulturlandskap I Friluftsmeldingen publisert i mars 2016 understrekes viktigheten av landbruks- og kulturlandskap for friluftslivet, slik at også friluftslivet bør behandles i den sammenheng. Det gjelder tiltak for å bevare naturverdier i kulturlandskapet, som kantvegetasjon, ravinedaler osv. Vi registrerer at det ikke blir gjort noen revidering av landbruksplanen nå. Areal- og tettstedsutvikling Vi ser at Kommuneplanens arealdel ikke skal revideres i denne perioden. Hensyn til nærturområder og grøntdrag/grønnkorridorer må imidlertid tas også i andre planer, slik at man inspirerer og leder befolkningen ut på tur, og videre til gode turområder. Bevaring av verdifulle natur- og friluftslivsområder og tilstrekkelig med gang- og sykkelveier er viktig, og dette må tydeliggjøres i planstrategien. Det gjelder spesielt der folk bor og rundt skoler og barnehager. Planstrategien omtaler vekstfaktorer for befolkningen, og ytterligere vekst kan medføre utfordringer når det gjelder måloppnåelse relatert til bl.a. arealforbruk, klima, energi, miljø og transport. I planstrategidokumentet til Klæbu står det: «Potensialet for boligbygging i planen er svært stort, men det er samtidig stor usikkerhet omkring igangsetting og framdrift.» Ofte reguleres for store områder til ny bebyggelse samtidig, slik det blir utbyggerne som i størst grad prioriterer hvilke arealer som bygges ned, istedenfor politikerne. I de nasjonale forventningene til kommunene 5 står det at planarbeidet skal prioriteres aktivt, og vi mener at kommunen bør prioritere å sikre verdifulle arealer for natur og friluftsliv. 5 Kommunal og moderniseringsdepartementet (2015). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, kgl. res

174 Fortetting med kvalitet bør være et overordnet mål, og det bør utarbeides grønnplaner for flere tettsteder, slik som for Støren i I tilfeller der det er avsatt nok boligareal for lang tid framover, bør kommunen i planperioden vurdere å oppheve en del eldre reguleringsplaner som ikke lenger er i bruk. De nasjonale føringene tar også opp «attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder». Med attraktive boarealer mener vi at det bør være god adkomst til natur- og friluftsområder, uten miljøforurensning og støy. Vi vil spesielt understreke at virksomheten ved Forset Grus AS er i konflikt med både natur- og friluftslivsverdier, noe som rammer lokalbefolkningen i spesielt stor grad. Vi viser til våre uttalelser om kommunedelplanen for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, og at vi har løftet saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. Når det gjelder massedeponier forventer vi at kommunen forholder seg til IKAP og IKAP2 med plan om massedeponier i regionen. Der er det foretatt en grundig faglig vurdering og prioritering av egnede arealer. Transport (og stier/løyper) Satsing på kollektivtransport og gang/sykkel er viktig av hensyn til arealforbruk og miljø. Både nye veier og oppgraderinger er ofte en utfordring, slik som også fornøyelseskjøring og snøscootertraseer i utmark kan bli. Trafikksikkerhetsplanen bør, i den grad det er relevant, ta hensyn til natur og friluftsområder, trygge og effektive gang- og sykkelveier, og tilrettelegge for også stier og snarveier i nærområdene. Som med all annen infrastruktur, er det viktig å balansere hensyn for framkommelighet med arealforbruk. Iblant kan det bli konflikt mellom hensyn til friluftslivet og hensyn til naturen, men det er heldigvis ikke så ofte. Spesielt må man ta hensyn til uberørt natur og verneverdier, som truede arter og naturtyper. Vi viser også til turskiltprosjektet. Vannforekomster Kommunen må ha en klar plan om hvordan en skal innfri krav om god økologisk tilstand i vannforekomster (vann, tjern, vassdrag, myr, våtmark osv.) etter vannforskriften og EUs vanndirektiv. Dette er viktig blant annet med tanke på avrenning fra landbruket, ved masseuttak/-deponier, gruver o.l. Skred- og flomsikring kan ha både negativ og positiv innvirkning. Dette er relevant i forbindelse med kommunens planlegging for sikring av kvikkleireområder ved sentrum, og muligens hovedanlegg for vann og avløp, samt kommunedelplaner og områdereguleringer. Natur og utmarksområder Enkelte kommuner kartlegger naturområder for ressurser og bruk. Da er det viktig å inkludere friluftslivet og naturverdier som ikke nødvendigvis har noen direkte økonomisk høstingsverdi. Det bør sees i sammenheng med kommunens kartlegging av friluftsområder. Fungerende økosystemer gir økosystemfunksjoner som oftere sparer samfunnet for utgifter enn de gir inntekter, slik som å gi oss rent drikkevann, turopplevelser og bedre folkehelse. Vindkraft kan gå sterkt på bekostning av natur- og friluftslivsverdier, slik at kommunale og interkommunale delplaner må ta hensyn til dette. Kan det også være en idé med en egen delplan for bevaring og forvaltning av natur- og friluftslivsområder? Kart og kartlegging Strategiplanen bør understreke behovet for å kartlegge, bevare og utvikle turmulighetene i nærområdet. Det kan knyttes til andre planer, eller være i forbindelse med en egen plan som nevnt i forrige punkt. Dessverre ser vi også ofte at slike formuleringer i lite forpliktende planer ofte må vike for andre interesser. Vi minner derfor om at det ikke bare er viktig at man har en plan som sier at man skal bevare turområder, men at man også følger den. En rekke kommuner har allerede kartlagt sine friluftslivsområder, og disse må sikres med Friluftsloven og allemannsretten, samt å eventuelt supplere med statlig sikring. 6 Uttalelser fra FNF om Tanem-Tulluan/Forset Grus AS: 1) 2) 3)

175 Bærekraft De nasjonale føringene nevner spesifikt «bærekraftig areal- og samfunnsutvikling» og «attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder». En viktig visjon for en bærekraftig utvikling er derfor å være både klimanøytral og arealnøytral, altså både nullutslipp av klimagasser, og stans i skadelig arealforbruk. Forbruk av areal er den desidert største årsaken til at naturmangfold og naturområder forsvinner. Om flere skal ha en miljøvennlig livsstil må de miljøvennlige valgene være attraktive for personen som skal ta valget. Det er derfor viktig at planstrategien tar opp satsning på kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier og at det skal være enkelt å leve miljøvennlig. Energi- og klimaplanen vil være en viktig del av dette, men bærekraft bør ligge til grunn for alle planer som berører natur og miljø, boforhold, bruk av arealer osv. Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. ENØK-tiltak er bra for naturen, og skaper i tillegg lokale arbeidsplasser og sparer utgifter på sikt. Klima- og energivennlige løsninger bør fremheves tydelig. Den kommunale bygningsmassen bør ha god kvalitet og være energieffektiv. Energiforbruket bør reduseres mest mulig, både av hensyn til klimagasser, men også fordi fornybar energiproduksjon er arealkrevende og er i konflikt med biologisk mangfold og frilufsinteresser. Klima og energiplanen må ha ambisiøse mål om å redusere energiforbruket i kommunale bygg (minst 10 % i perioden), slik som også målet om å redusere utslipp fra forbrenning. Trygg etablering av bygg, tiltak for fordrøying av overvann, etablering av fjernvarme og fornybar energi bør sikres på slik måte at en samtidig ivaretar natur- og friluftsverdier. Areal- og transportplanleggingen bør samordnes, noe som kan bidra til å redusere arealforbruket. Frivillighet Frivilligheten er knyttet tett sammen med folkehelsen, og mange aktiviteter og anlegg er avhengige av frivillige. Som vi skrev innledningsvis øker aktiviteten innen friluftsliv, spesielt turgåing og utendørs bading. Dette medfører et økt behov for tilrettelegging og vedlikehold, som turstier, grøntdrag og badeplasser. Foreninger og frivillige kan medvirke til dette, men det kreves midler, materialer og aktiv medvirkning også fra kommunen. Turskiltprosjektet er en god måte å hjelpe folk ut på tur. Medvirkning og samarbeid med FNF De nasjonale forventningene til kommunene understreker viktigheten av å «sikre godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring gjennom gode prosesser med berørte parter - aktiv bruk av regionalt planforum», jf. planstrategien. Vi håper derfor at kommunen benytter seg av FNF-nettverket i sitt arbeid med natur og friluftsliv. FNF Sør-Trøndelag og naturvern- og friluftsorganisasjonene (se bidrar gjerne gjennom en reell og bred medvirkning, og ønsker å bli inkludert med videre i kommunens planprosesser. Vi tar gjerne mot henvendelser fra kommunen i saker og områder som også berører de tilsluttede organisasjonenes interesser. Når kommunen skal utvikle nye planer, deltar vi gjerne på informasjonsmøter kommunen arrangerer for befolkningen og interesserte parter. (Det er en fordel at disse er på kveldstid, da det øker mulighetene for at frivillige kan delta.) Samarbeid med naturvern- og friluftsorganisasjonene kan med fordel implementeres i kommunens planstrategi og kommende planer, inkludert FNFs strategiske rolle som felles kontaktpunkt. Uttalelsen støttes av: FIVH-Trondheim, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, Norges Jeger og Fiskerforbund i Sør-Trøndelag, Norsk Botanisk forening Trøndelagsavdelinga, Norsk Ornitologisk Forening avdeling Sør- Trøndelag, Syklistenes Landsforening, Trondhjems Turistforening og Trondheim Turmarsjforening. Erik Brenna Fylkeskoordinator FNF Sør-Trøndelag

176 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Hanne Nordgård / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref Klæbu kommune Postboks KLÆBU Fylkesmannens uttalelse til kommunal planstrategi Klæbu kommune Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Overordnede føringer Planstrategi for Klæbu er kort og konkret. Klæbus beskrivelse av utviklingstrekk og utfordringer fremstår som relevant og tydelig. Kommunen har gitt en god oversikt over dagens plansituasjon og utfordringer framover. Klæbu ser sammenhengen mellom arbeidet med planstrategiene og kommunereformen. En ny kommuneplans samfunnsdel skal i perioden utarbeides sammen med Trondheim kommune. Det fremstår som kommunen har fokusert på å ta stilling til om kommuneplanen skal revideres. Vi vil minne om at planstrategien også er en mulighet for kommunen til å prioritere og rydde i plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet. Landbruk og bygdeutvikling Ingen merknad. Reindrift Ingen merknad. Miljøvern Fylkesmannen har ingen miljøfaglige merknader til planstrategien. Barn og unge Det er en nasjonal satsing på å sikre at flest mulig gjennomfører videregående skole. Et godt tilrettelagt barnehage- og skoletilbud legger grunnlag for god utvikling hos barn og unge, noe som igjen vil medvirke til at en reduserer frafall i videregående skole. En årlig utarbeiding av tilstandsrapport for grunnskolen med drøfting i kommunestyret som skoleeier vil være et viktig grep for å sikre nødvendig prioritet av sektoren. Et planmessig arbeid for å skape rusfrie arenaer for barn og unge er også et viktig tiltak. Holdningsskapende arbeid både overfor foreldregenerasjon og E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer: