MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu rådhus, Møterom 241 Møtedato: Tid: 16:30 MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 41/16 16/5 Referat og meldinger, Utvalg for miljø /16 16/264 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 43/16 11/530 Næringsfondet - revisjon av vedtekter 44/16 16/1175 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan og budsjett utvalg for miljøs innspill til formannsskapet 45/16 16/9 Åpen post, Utvalg for miljø Middag kl Klæbu, utvalgsleder

2 Sak 41/16 Referat og meldinger, Utvalg for miljø Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Utvalg for miljø tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 2 av 13

3 Sak 42/16 Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel /16 Kommunestyret /16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Kommunestyrets vedtak Saken utsettes og oversendes utvalg for miljø. Kommunestyret behandling : Medlem Ole Horgøien (FrP) fremmet følgende forslag: «Klæbu kommunestyre vedtar å innføre samme forskrifter som Trondheim kommune». Medlem Astrid Grendstad (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag: Under 5 Unntak fra forbudet Nytt pkt. e) Viltstelltiltak som f.eks. lyngbrenning». Medlem Paal Christian Bjønnes (V) og Reidar Sether (AP) fremmet følgende endringsforslag: Under 5 Unntak fra forbudet c) «kaffebål, sankthansbål og liknende bestående av rent trevirke tillates etter gjeldende nasjonalt regelverk». Medlem Paal Christian Bjønnes (V) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes og oversendes utvalg for miljø». Ved votering ble Bjønnes utsettelsesforslag vedtatt med 15 mot 8 (AP) stemmer. Utvalg for miljøs innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Side 3 av 13

4 Sak 42/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke». 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil Side 4 av 13

5 Sak 42/16 det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Side 5 av 13

6 Sak 42/16 Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling. Side 6 av 13

7 Sak 43/16 Næringsfondet - revisjon av vedtekter Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 43/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar slik endring i vedtektene for næringsfondet av : i 1 med følgende ordlyd: Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte års budsjett. i 6 med følgende ordlyd: Formannskapet er fondsstyre. Rådmannen har ansvaret for saksbehandling og innstillinger til fondsstyret etter at søknader er forelagt styret i Klæbu Næringsforum AS til vurdering og uttalelse. Saker med søknadsbeløp inntil kr legges direkte fram for fondsstyret til behandling og avgjørelse. 2) Kommunestyret vedtar at retningslinjer og saksbehandlingsregler for næringsfondet av , pkt. 2 saksbehandlingsregler, gis følgende tilføyelser: For søknader med søknadsbeløp inntil kr er det tilstrekkelig at søknaden er vedlagt prosjektbeskrivelse. Søknader med vedlegg er som hovedregel offentlig. I særlige tilfeller, og etter en konkret vurdering, kan forretningsplaner unntas offentlig ved behandlingen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Vedtekter av for næringsfondet 2) Saksprotokoll miljøutvalget revisjon av vedtekter høring 3) Klæbu Næringsforum AS innspill til endringer av vedtektene Saksopplysninger Klæbu kommune etablerte i 2011 Klæbu Næringsforum AS i samarbeid med Klæbu Sparebank, Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringspark AS og organisasjonene innenfor landbruket. Side 7 av 13

8 Sak 43/16 Vedtektene for det kommunale næringsfondet ble revidert i Revisjonen skjedde i et nært samarbeid mellom kommunen og næringsforumets styre. Selve vedtektene følger standardvedtektene gitt etter KRD`s rundskriv H 17/98 (kraftfond/hjemfallsmidler). I den reviderte utgaven ble det i tillegg utarbeidet retningslinjer og saksbehandlingsregler som tok høyde for næringsforumets rolle i den forberedende saksbehandlingen av søknader om støtte fra fondet. Næringsforumet ble også tillagt arbeidet med å rettlede og hjelpe søkere i søknadsprosessen. I forbindelse med at Klæbu Næringsforening i 2014 ble en avdeling av Næringsforeningen i Trondheimsregionen, vedtok kommunestyret i sak 45/14 å gi en årlig driftsstøtte på kr ,- pr. år i inntil 4 år. Vedtaket er senere stadfestet av det kommunestyret som ble valgt høsten Vedtaket forutsetter imidlertid at det årlige driftstilskuddet til Klæbu Næringsforum AS reduseres fra kr til kr pr. år, og at dette skal dekke en bemanningsressurs i 30 % stilling. Utgiftene er innarbeidet i budsjettet for 2016 og i handlingsplanen for Spørsmålet om revisjon av vedtektene for næringsfondet ble behandlet av miljøutvalget i møte I saken har rådmannen anført følgende i vurderingsdelen: På bakgrunn av den reduksjon som har skjedd i næringsforumets administrasjonsressurs, mener rådmannen det er riktig å foreta en gjennomgang av retningslinjene for fondet og den forutsatte arbeidsfordelingen mellom kommunen og Klæbu Næringsforum As. Retningslinjene ble i sin tid utarbeidet i samarbeid mellom partene, og rådmannen finner det derfor riktig å invitere næringsforumets styre til å komme med synspunkter på dagens ordning og fremme forslag til endringer eller tilpasninger. Rådmannen vil derfor tilrå at saken blir oversendt næringsforumet før den legges fram til endelig politisk godkjenning. Miljøutvalget gjorde slikt vedtak: Utvalgt for miljø næring, miljø og samferdsel ber styret i Klæbu Næringsforum AS gjennomgå vedtekter og retningslinjer for kommunens næringsfond. Gjennomgangen bør i særlig grad ha fokus på dagens ressurstilgang, og ses i sammenheng med den arbeidsfordelingen som er forutsatt i gjeldende vedtekter. Utvalget ber også om synspunkter på hvordan Klæbu Næringsforum AS oppfatter at ordningen har fungert så langt. Innspill, forslag til endringer eller tilpasninger bes oversendt Klæbu kommune innen 26. mai Styret i Klæbu Næringsforum AS behandlet saken i møte Styrets uttalelse følger saken som vedlegg (vedlegg 3). Hovedpunktene i styrets uttalelse oppsummeres slik: Styret har registrert at flere søkere stiller seg kritisk til kravet om forretningsplaner og dokumentasjon. Styret understreker at dette arbeidet er et suksesskriterier, bla. i utviklingen av bedriften. Styret påpeker at behandlingsprosedyrene er omstendelige og uheldig, særlig overfor søkere til mindre søknadsbeløp. Her foreslås det en forenklet søknad, og at næringsforumet blir gitt fullmakt til å tildele midler. Det påpekes videre at rammene fastsettes slik at fondet har disponibel kapital gjennom hele året. Styret påpeker at søknader og vedlegg ofte inneholder sensitiv informasjon. På den bakgrunn foreslås søknader unntatt offentlighet. Styret påpeker at forumet nå har en stillingsressurs på 30 %, og at det derfor er begrenset kapasitet til oppfølging og saksbehandling. Side 8 av 13

9 Sak 43/16 Styret ser behov for å øke fondets omfang, og ønsker også en gjennomgang av den historiske oppbyggingen av fondet sett opp mot eiendomsskatt som er øremerket ordningen. Styret peker på behovet for å avklare fondets framtid i lys av kommunesammenslåingen med Trondheim. Styret mener det er viktig å gjøre ordningen bedre kjent, og foreslår at søknader og informasjon legges inn i en elektronisk løsning. Styret understreker som viktig at lokalt næringsliv er godt representert i saksbehandlingen av søknader til fondet. Vurdering Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu slås sammen med Trondheim kommune fra På den bakgrunn er det rådmannens anbefaling at det foretas minst mulig endringer i retningslinjer og vedtekter for næringsfondet nå. Ressursene bør i størst mulig grad rettes inn mot det pågående arbeidet med å få på plass nye strukturer i den sammenslåtte kommunen. Organisering av næringsfondet blir en viktig del av dette arbeidet. Rådmannen ser for øvrig en mulig sammenheng til intensjonsavtalens forslag om nærmiljøråd i Klæbu fra , og at næringsfondet kan bli et virkemiddel og et saksområde for et slikt utvalg. Rådmannen ser likevel, bl.a. basert på høringsinnspillene fra næringsforumet, behov for noen mindre endringer og tilpasninger i retningslinjene og vedtektene. Dette går primært på søknadsprosessen og behov for forenklinger. Rådmannens forslag er som følger: Krav til søknader og behandlingsmåte: Rådmannen er enig i at kravene kan lempes når det gjelder søknader om mindre beløp. Dette vil også kunne redusere saksbehandlingstiden. Konkret kan dette gjennomføres ved at kravet om forretningsplan frafalles når det gjelder søknader om tilskudd på inntil kr. Rådmannen vil videre foreslå at disse søknadene legges direkte fram for fondsstyret til behandling. Dette vil også i noen grad være en tilpasning til dagens bemanningsressurs i næringsforumet. Klæbu Næringsforum AS har videre forslått at styret blir delegert fullmakt til å tildele midler til søkere om mindre beløp. Etter rådmannens oppfatning skal og må denne myndigheten ligge hos eieren av fondet. Nåværende 6 i vedtektene for fondet åpner for at rådmannen kan vurdere å gi tilskudd med inntil kr til kurante søknader. Denne bestemmelsen foreslås opphevet, slik at fondsstyret selv behandler og avgjør alle søknader om tilskudd inntil kr ,-. Øvrige søknader behandles som tidligere etter forutgående behandling og innstilling fra styret i Klæbu Næringsforum AS. Når det gjelder kravet til oversikt og hensynet til å ha tilgjengelige fondsmidler gjennom hele året, mener rådmannen dette er godt ivaretatt gjennom gjeldende retningslinjer med fire søknadsdatoer. Rådmannen foreslår at retningslinjer og saksbehandlingsregler pkt. 2 gis følgende tilføyelse: For søknader om tilskudd med inntil kr er det tilstrekkelig at søknaden er vedlagt prosjektbeskrivelse. Side 9 av 13

10 Sak 43/16 Rådmannen foreslår videre at 6 i vedtektene endres til: Formannskapet er fondsstyre. Rådmannen har ansvaret for saksbehandling og innstillinger til fondsstyret etter at søknader er forelagt styret i Klæbu Næringsforum AS til vurdering og uttalelse. Saker med søknadsbeløp inntil kr ,- legges direkte fram for fondsstyret til behandling og avgjørelse. Saksbehandlingsregler: I høringsuttalelsen er det pekt på at søknader kan inneholde sensitiv informasjon, og styret i næringsforumet foreslår på den bakgrunn at søknadene unntas offentlighet. Rådmannen er ikke enig i denne vurderingen. Som hovedregel bør så vel søknader som vedlegg være offentlig. Dette ikke minst av hensyn til å forenkle saksbehandlingen. Rådmannen ser midlertid at forretningsplaner, eller deler av forretningsplaner, kan inneholde opplysninger som kan forsvare unntak fra offentlighetsloven. Dette er midlertid rene unntak som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen foreslår at pkt. 2 i retningslinjer og saksbehandlingsregler gis følgende tilføyelse: Søknader med vedlegg er som hovedregel offentlig. I særlige tilfelle, og etter en konkret vurdering, kan forretningsplaner unntas offentlighet ved behandlingen. Fondets oppbygging bevilgninger til fondet: Rådmannen ser ikke behovet for en omfattende evaluering og vurdering av fondets oppbygging nå, og viser i den forbindelse til innledende kommentarer i vurderingsdelen. Rådmannen viser for øvrig til at fondets årlige avkastning er vedtektsfestet, og at kommunestyret i tillegg kan bevilge midler gjennom egne vedtak, f.eks. fra inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer. Rådmannen foreslår at 1c i vedtektene endres slik at dette blir tydeliggjort: Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til det enkelte års budsjett. Elektronisk løsning for informasjon og søknad: Rådmannen mener forslaget om elektronisk løsning for informasjon og søknader til fondet er framtidsrettet. En slik ordning vil imidlertid kreve ressurser både til iverksetting, men også til vedlikehold og oppdatering. I en situasjon med uttalt ressursknapphet både hos næringsforumet og fondseier, vil rådmannen frarå at det innføres en slik ordning. Rådmannen fastholder at det viktigste nå blir å gjennomgå og utrede mulige virkemidler etter Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 10 av 13

11 Sak 44/16 Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan og budsjett utvalg for miljøs innspill til formannsskap Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 44/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. 2. Kommunebarometer 2016 Klæbu kommune. 3. Rådmannens presentasjon for formannskapet. Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Budsjettinnstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring Utvalg for miljø inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Det er kapittel 7 som særlig omhandler utvalgets arbeid. Side 11 av 13

12 Sak 45/16 Åpen post, Utvalg for miljø Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 45/16 Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering om status på forvaltningsplan for vannforekomster. 2. Retningslinje i kommuneplanenes arealdel: Regelverk for motorisert ferdsel må samordnes med Selbu kommune. Utvalget vurderer dette. 3. Spørsmål fra Astrid Grendstad (MDG). Nidengskaret og testvei for ATV. I forbindelse med historielagets arbeid med kalender for 2017 kom informasjon frem i dagen om at veien over Nidengsskaret (Nideng-Tiller) er testvei for ATV og motorisert kjøretøy i utmark. Viser til at dette er en meget gammel ferdselsåre og pilegrimsvei, som nå står i fare for å bli påført varige skader. Både kulturminner og arkeologiske spor under jordoverflata står i fare for å bli ødelagt for alltid. Veien finnes på et kart fra 1537, Carta Marina og kalles der for Via Montana. Den er beskrevet av historiker Olaus Magnusson i Dette er en kjent meget gammel ferdselsvei, som siden bel benyttet av pilegrimer. Dokumentasjon av dette finnes i Rundhaugtjønna der det er karrus som munkene satte ut, for å ha noe å spise i fastetiden. Det er fortsatt karrus i vannet. Utvalg for miljø bees ta saken til etterretning og nødvendig dokumentasjon for om det er fattet et slikt vedtak om et sådant løyve fremlagt. Om ikke må utvalget få satt en stopper for denne type aktivitet med øyeblikkelig virkning etter Lov om Kulturvern. Samme sak sendes også over til utvalg for Kultur og oppvekst i og med at det er usikkert hvilket utvalg dette hører hjemme i, kanskje er det begge siden det er både kulturminner og motorisert ferdsel i utmark. 4. Spørsmål fra Astrid Grendstad (MDG). Seminarplassen og Tusenårsstedet. Husene forfaller, og guttebygget trenger sårt et malingsstrøk.i tillegg er husene snart 200 år og kommer da innunder spørsmålet om vern. Er det på tide å starte en verneprosess på husene for å ivareta både historie om plassen og husa, og for at det er bygdas tusenårssted? Hvordan passer vi på husene og beskytter de fra setningsskader på grunnmurer i Side 12 av 13

13 Sak 45/16 forbindelse med rassikring på Halset? Tåler grunnmurene belastning og forstyrrelse av tunge maskiner? Her er det mange forhold og mange spørsmål som trenger svar. Like mye som å ivareta husene i forhold til ny bebyggelse på stedet. Estetiske føringer for nye bygg, som matrialvalg, takhøyde og utseende. Kan bygdas flyktninger og unge arbeidsledige under 30 år være de som får skrapet og malt guttebygget i 2017? Budsjettspørsmål. Side 13 av 13

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/5-11 Referat og meldinger, Utvalg for miljø Rådmannens innstilling Utvalg for miljø tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

15 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for miljø Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ EIEN/KOM//TKU /16 Klima- og miljødepartementet Høring - forbud mot fyring med mineralolje 11/ EIEN/KOM//GSU 143 & /16 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kopi - Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan i Klæbu kommune

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: J74 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner Rådmannens innstilling Klæbu kommunestyre vedtar med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr bestemmelsen om lokal forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til «Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner», Klæbu kommune. 2. Uttalelser Saksopplysninger Utvalg for miljø vedtok i vedtok i sak 21/16 og legge forslag til lokal forskrift ut til offentlig ettersyn. Det er mottatt 5 uttalelser som nå skal vurderes. Formålet med en lokal forskrift om åpen brenning er å forhindre forurensning og helseproblemer. Bråtebrenning kan være forurensende og føre til helseproblem og sjenanse for naboer. Forslag til forskrift er tilnærmet lik den lokale forskriften vedtatt for Trondheim kommune. I henhold til forskriften vil det være forbudt med åpen brenning, dvs. brenning som skjer utendørs. Det vil også være forbudt med brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke har spesiell tillatelse fra myndigheter for forbrenning av avfall. Forskriften åpner likevel for utendørs grilling, kaffebål, forbrenning av rent papir og avfallstrevirke og lignende. Det generelle forbudet i «Forskrift om brannforebygging» om åpen ild i eller i nærheten av skogsmark i perioden 15.april 15.september er fortsatt gjeldene. Kommunen vil være ansvarlig for håndheving av forskriften og plikter å utføre tilsyn. Ved overtredelse av bestemmelsene kan det gis pålegg om tiltak, at kommune selv iverksetter tiltak og krever refusjon av utgifter, eventuelt gir forurensningsgebyr. Gjennomgang av uttalelser 1. Envina IKS, Envina støtter opprettelsen av lokal forskrift. De ser viktigheten i å kunne redusere forbrenning av avfall, og at befolkningen skal benytte seg av de etablerte returordningene. Det foreslås å gjøre en endring i 5 bokstav b i lokal forskrift til «brenning av små mengder papir og avfallstrevirke».

17 2. Klæbu Skogeierlag, Uttalelsen omhandler at Klæbu Skogeierlag ikke ser på opprettelsen av forskrift som nødvendig, da de ikke ser på det med åpen brenning og brenning av avfall som noe problem. 3. Linda Våbenø Berg, Stian Berg, Lissbeth Berg og Steinar Berg, Uttalelsen legger fram forslag om å fjerne tillatelsen for å brenne papir og avfallstrevirke i vedovn/peis. Det begrunnes i bekymringen om at tradisjonelt vil det brennes plast, urent trevirke og husholdningsavfall i tillegg. Det påpekes at Heggstamoen ligger nært til Klæbu og tar imot typen avfall som brennes, stort sett gratis. Det bes derfor om at det ikke gjøres unntak for åpen brenning og brenning av avfall. 4. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), Region Midt-Norge, Uttalelsen underbygger behovet og ønsker forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner velkommen. 5. Klæbu Bondelag, Klæbu Bondelag ønsker at næringen ikke skal pålegges restriksjoner for brenning av bråte i kulturbeite eller ved brenning av halm. Det begrunnes med at dette kun utføres i tilfeller hvor topografi legger restriksjoner på andre muligheter for kultivering av beiteområder. Det legges til at halmbrenning kun utføres i spesielle anledninger. Det er lagt inn forespørsel fra Klæbu Bondelag om å starte dialog med kommunen for å finne løsninger for problematikken uten å innføre restriksjoner. Rådmannens kommentar til uttalelsene Uttalelsen fra Envina IKS foreslås tatt til etterretning, og at 5b endres som følger: b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke Så lenge trevirket er rent og det gjelder små mengder trevirke, så vurderes det ikke hensiktsmessig å fjerne hele underledd b. i 5 etter ønske fra uttalelse fra Linda Våbenø Berg m.fl. Brenning av annet avfall, urent trevirke og plast vil fortsatt være et brudd på forskriftens 4-5. Ved mistanker om brudd på bestemmelsene skal det meldes inn. Klæbu Skogeierlag ser ikke at forskriften er nødvendig. Det skal påpekes at det er fastsatt et behov for forskriften i tidligere vurderinger, både helsemessige og miljømessige. I tillegg vil forskriften fungere etter «føre var» -prinsippet, hvor man unngår utbredelse av et problem i forkant. Det er derfor etter rådmannens vurdering et behov for denne forskriften. Når det gjelder Klæbu Bondelags uttalelse til at det ikke må legges restriksjoner på deres næringsvirksomhet foreslås det åpnet for at områder med spesielle topografiske vanskeligheter kan søke om planlagt brenning under 5. Det vises for øvrig til kommentaren til Klæbu Skogeierlag. Forskriften åpner også for bruk av dispensasjon. Samlet vurdering Formålet med innføring av den fremlagte forskriften er å ha hjemmel til å regulere brenning av avfall i kommunene. Forventningene er å kunne redusere helseplager for personer med

18 lungesykdommer, spesielt på våren, da store mengder hageavfall og lignende samles sammen og brennes. Videre vil kommunen med denne forskriften kunne forsikre seg i større grad om at miljøskadelige stoffer fra for eksempel behandlet trevirke ikke suspenderes til luft og videre føres til opptak i mennesker og dyr og i vannforekomstene. Brenning av impregnert, malt eller overflatebehandlet trevirke tillates ikke, idet dette kan gi utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, og giftig aske. Brenning av papir er tillatt da det kan være nødvendig for opptenning, men man ønsker likevel ikke at papirbrenning skal erstatte de etablerte returordningene. Det er gjort noen unntak for forbudet mot åpen brenning og brenning i småovner. Åpen brenning med kull og rent trevirke forventes ikke å gi verken vesentlig negativ helse- eller miljøpåvirkning. Aktiviteter som grilling, kaffebål og «kulturbål» anses som en viktig del av det sosiale liv, og er uhensiktsmessig å forby. Det er med forbehold om at «kulturbål» slik som sankthansbål ikke bruker materialer som bildekk, behandlet trevirke, plast osv. som forbrenningsmateriale. Etter vurdering av innkomne uttalelser foreslås følgende endret under 5 «unntak fra forbudet»: -Under punkt b understrekes det at det kun er små mengder papir som tillates brent. -Det åpnes for et nytt punkt d som åpner for at det kan søkes om brenning av beiteområder med topografi som er vanskelig tilgjengelig. Økonomiske og administrative konsekvenser En må påregne noen behandlinger av søknader om dispensasjon og søknader i henhold til 5d, og da med mulig klagebehandling.

19 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Klæbu kommune, Sør-Trøndelag (Fastsatt av Klæbu kommunestyre XX.måned XXXX) med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr Generelle bestemmelser 1.Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser. 2.Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser 3.Definisjoner I denne forskrift menes med: Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. Småovner: Forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven. 4.Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens 5. 5.Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt: 1 a) åpen brenning med kull og rent trevirke på grillinnretninger og utepeiser b) brenning av små mengder papir og avfallstrevirke i vedovn/peis, med unntak av impregnert og malt trevirke c) kaffebål, sankthansbål og liknende, bestående av rent trevirke. I eller i nærheten av skogsmark er det forbud mot åpen ild i perioden 15. april 15. september uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. 1 d) Brenning av beiteområder med topografi som gjør det utilgjengelig for driftsmaskineri etter søknad. Forskriften skal ikke avgrense virkeområdet for tilgrensende forskrifter. Det henvises til forskrift 17.desember 2015 nr om brannforebyggende tiltak og tilsyn 8-2 og forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern 9b. 6.Dispensasjon Kommunen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i 4 etter søknad.

20 7.Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. 8.Klage Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages etter forvaltningsloven 28, 2. ledd. 9.Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra vedtaksdato.

21

22

23

24

25

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 252 U00 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Næringsfondet - revisjon av vedtekter Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar slik endring i vedtektene for næringsfondet av : i 1 med følgende ordlyd: Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til behandlingen av det enkelte års budsjett. i 6 med følgende ordlyd: Formannskapet er fondsstyre. Rådmannen har ansvaret for saksbehandling og innstillinger til fondsstyret etter at søknader er forelagt styret i Klæbu Næringsforum AS til vurdering og uttalelse. Saker med søknadsbeløp inntil kr legges direkte fram for fondsstyret til behandling og avgjørelse. 2) Kommunestyret vedtar at retningslinjer og saksbehandlingsregler for næringsfondet av , pkt. 2 saksbehandlingsregler, gis følgende tilføyelser: For søknader med søknadsbeløp inntil kr er det tilstrekkelig at søknaden er vedlagt prosjektbeskrivelse. Søknader med vedlegg er som hovedregel offentlig. I særlige tilfeller, og etter en konkret vurdering, kan forretningsplaner unntas offentlig ved behandlingen. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Vedtekter av for næringsfondet 2) Saksprotokoll miljøutvalget revisjon av vedtekter høring 3) Klæbu Næringsforum AS innspill til endringer av vedtektene Saksopplysninger Klæbu kommune etablerte i 2011 Klæbu Næringsforum AS i samarbeid med Klæbu Sparebank, Klæbu Næringsforening, Klæbu Næringspark AS og organisasjonene innenfor landbruket. Vedtektene for det kommunale næringsfondet ble revidert i Revisjonen skjedde i et nært samarbeid mellom kommunen og næringsforumets styre. Selve vedtektene følger standardvedtektene gitt etter KRD`s rundskriv H 17/98 (kraftfond/hjemfallsmidler). I den reviderte utgaven ble det i tillegg utarbeidet retningslinjer og saksbehandlingsregler som tok høyde for næringsforumets rolle i den forberedende saksbehandlingen av søknader om støtte fra fondet. Næringsforumet ble også tillagt arbeidet med å rettlede og hjelpe søkere i søknadsprosessen.

27 I forbindelse med at Klæbu Næringsforening i 2014 ble en avdeling av Næringsforeningen i Trondheimsregionen, vedtok kommunestyret i sak 45/14 å gi en årlig driftsstøtte på kr ,- pr. år i inntil 4 år. Vedtaket er senere stadfestet av det kommunestyret som ble valgt høsten Vedtaket forutsetter imidlertid at det årlige driftstilskuddet til Klæbu Næringsforum AS reduseres fra kr til kr pr. år, og at dette skal dekke en bemanningsressurs i 30 % stilling. Utgiftene er innarbeidet i budsjettet for 2016 og i handlingsplanen for Spørsmålet om revisjon av vedtektene for næringsfondet ble behandlet av miljøutvalget i møte I saken har rådmannen anført følgende i vurderingsdelen: På bakgrunn av den reduksjon som har skjedd i næringsforumets administrasjonsressurs, mener rådmannen det er riktig å foreta en gjennomgang av retningslinjene for fondet og den forutsatte arbeidsfordelingen mellom kommunen og Klæbu Næringsforum As. Retningslinjene ble i sin tid utarbeidet i samarbeid mellom partene, og rådmannen finner det derfor riktig å invitere næringsforumets styre til å komme med synspunkter på dagens ordning og fremme forslag til endringer eller tilpasninger. Rådmannen vil derfor tilrå at saken blir oversendt næringsforumet før den legges fram til endelig politisk godkjenning. Miljøutvalget gjorde slikt vedtak: Utvalgt for miljø næring, miljø og samferdsel ber styret i Klæbu Næringsforum AS gjennomgå vedtekter og retningslinjer for kommunens næringsfond. Gjennomgangen bør i særlig grad ha fokus på dagens ressurstilgang, og ses i sammenheng med den arbeidsfordelingen som er forutsatt i gjeldende vedtekter. Utvalget ber også om synspunkter på hvordan Klæbu Næringsforum AS oppfatter at ordningen har fungert så langt. Innspill, forslag til endringer eller tilpasninger bes oversendt Klæbu kommune innen 26. mai Styret i Klæbu Næringsforum AS behandlet saken i møte Styrets uttalelse følger saken som vedlegg (vedlegg 3). Hovedpunktene i styrets uttalelse oppsummeres slik: Styret har registrert at flere søkere stiller seg kritisk til kravet om forretningsplaner og dokumentasjon. Styret understreker at dette arbeidet er et suksesskriterier, bla. i utviklingen av bedriften. Styret påpeker at behandlingsprosedyrene er omstendelige og uheldig, særlig overfor søkere til mindre søknadsbeløp. Her foreslås det en forenklet søknad, og at næringsforumet blir gitt fullmakt til å tildele midler. Det påpekes videre at rammene fastsettes slik at fondet har disponibel kapital gjennom hele året. Styret påpeker at søknader og vedlegg ofte inneholder sensitiv informasjon. På den bakgrunn foreslås søknader unntatt offentlighet. Styret påpeker at forumet nå har en stillingsressurs på 30 %, og at det derfor er begrenset kapasitet til oppfølging og saksbehandling. Styret ser behov for å øke fondets omfang, og ønsker også en gjennomgang av den historiske oppbyggingen av fondet sett opp mot eiendomsskatt som er øremerket ordningen. Styret peker på behovet for å avklare fondets framtid i lys av kommunesammenslåingen med Trondheim. Styret mener det er viktig å gjøre ordningen bedre kjent, og foreslår at søknader og informasjon legges inn i en elektronisk løsning.

28 Styret understreker som viktig at lokalt næringsliv er godt representert i saksbehandlingen av søknader til fondet. Vurdering Rådmannen har som utgangspunkt at Klæbu slås sammen med Trondheim kommune fra På den bakgrunn er det rådmannens anbefaling at det foretas minst mulig endringer i retningslinjer og vedtekter for næringsfondet nå. Ressursene bør i størst mulig grad rettes inn mot det pågående arbeidet med å få på plass nye strukturer i den sammenslåtte kommunen. Organisering av næringsfondet blir en viktig del av dette arbeidet. Rådmannen ser for øvrig en mulig sammenheng til intensjonsavtalens forslag om nærmiljøråd i Klæbu fra , og at næringsfondet kan bli et virkemiddel og et saksområde for et slikt utvalg. Rådmannen ser likevel, bl.a. basert på høringsinnspillene fra næringsforumet, behov for noen mindre endringer og tilpasninger i retningslinjene og vedtektene. Dette går primært på søknadsprosessen og behov for forenklinger. Rådmannens forslag er som følger: Krav til søknader og behandlingsmåte: Rådmannen er enig i at kravene kan lempes når det gjelder søknader om mindre beløp. Dette vil også kunne redusere saksbehandlingstiden. Konkret kan dette gjennomføres ved at kravet om forretningsplan frafalles når det gjelder søknader om tilskudd på inntil kr. Rådmannen vil videre foreslå at disse søknadene legges direkte fram for fondsstyret til behandling. Dette vil også i noen grad være en tilpasning til dagens bemanningsressurs i næringsforumet. Klæbu Næringsforum AS har videre forslått at styret blir delegert fullmakt til å tildele midler til søkere om mindre beløp. Etter rådmannens oppfatning skal og må denne myndigheten ligge hos eieren av fondet. Nåværende 6 i vedtektene for fondet åpner for at rådmannen kan vurdere å gi tilskudd med inntil kr til kurante søknader. Denne bestemmelsen foreslås opphevet, slik at fondsstyret selv behandler og avgjør alle søknader om tilskudd inntil kr ,-. Øvrige søknader behandles som tidligere etter forutgående behandling og innstilling fra styret i Klæbu Næringsforum AS. Når det gjelder kravet til oversikt og hensynet til å ha tilgjengelige fondsmidler gjennom hele året, mener rådmannen dette er godt ivaretatt gjennom gjeldende retningslinjer med fire søknadsdatoer. Rådmannen foreslår at retningslinjer og saksbehandlingsregler pkt. 2 gis følgende tilføyelse: For søknader om tilskudd med inntil kr er det tilstrekkelig at søknaden er vedlagt prosjektbeskrivelse. Rådmannen foreslår videre at 6 i vedtektene endres til: Formannskapet er fondsstyre. Rådmannen har ansvaret for saksbehandling og innstillinger til fondsstyret etter at søknader er forelagt styret i Klæbu Næringsforum AS til vurdering og uttalelse. Saker med søknadsbeløp inntil kr ,- legges direkte fram for fondsstyret til behandling og avgjørelse.

29 Saksbehandlingsregler: I høringsuttalelsen er det pekt på at søknader kan inneholde sensitiv informasjon, og styret i næringsforumet foreslår på den bakgrunn at søknadene unntas offentlighet. Rådmannen er ikke enig i denne vurderingen. Som hovedregel bør så vel søknader som vedlegg være offentlig. Dette ikke minst av hensyn til å forenkle saksbehandlingen. Rådmannen ser midlertid at forretningsplaner, eller deler av forretningsplaner, kan inneholde opplysninger som kan forsvare unntak fra offentlighetsloven. Dette er midlertid rene unntak som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Rådmannen foreslår at pkt. 2 i retningslinjer og saksbehandlingsregler gis følgende tilføyelse: Søknader med vedlegg er som hovedregel offentlig. I særlige tilfelle, og etter en konkret vurdering, kan forretningsplaner unntas offentlighet ved behandlingen. Fondets oppbygging bevilgninger til fondet: Rådmannen ser ikke behovet for en omfattende evaluering og vurdering av fondets oppbygging nå, og viser i den forbindelse til innledende kommentarer i vurderingsdelen. Rådmannen viser for øvrig til at fondets årlige avkastning er vedtektsfestet, og at kommunestyret i tillegg kan bevilge midler gjennom egne vedtak, f.eks. fra inntekter fra eiendomsskatt på øvrige næringseiendommer. Rådmannen foreslår at 1c i vedtektene endres slik at dette blir tydeliggjort: Kommunestyret i Klæbu kan i tillegg bevilge midler til næringsfondet etter eget vedtak. Beløpsavsetning gjøres i tilknytning til det enkelte års budsjett. Elektronisk løsning for informasjon og søknad: Rådmannen mener forslaget om elektronisk løsning for informasjon og søknader til fondet er framtidsrettet. En slik ordning vil imidlertid kreve ressurser både til iverksetting, men også til vedlikehold og oppdatering. I en situasjon med uttalt ressursknapphet både hos næringsforumet og fondseier, vil rådmannen frarå at det innføres en slik ordning. Rådmannen fastholder at det viktigste nå blir å gjennomgå og utrede mulige virkemidler etter Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/ Rådmannens forslag til handlingsprogram og økonomiplan og budsjett utvalg for miljøs innspill til formannsskap Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. 2. Kommunebarometer 2016 Klæbu kommune. 3. Rådmannens presentasjon for formannskapet. Saksopplysninger Rådmannen la torsdag fram sitt forslag til handlingsprogram , økonomiplan og budsjett for 2017 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Budsjettinnstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring Utvalg for miljø inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Det er kapittel 7 som særlig omhandler utvalgets arbeid.

41 Budsjett 2017 Handlings - og økonomiplan Klæbu kommune Versjon 4 26.oktober 2016

42 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING RÅDMANNENS FORORD ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING SAMFUNNSDELEN RAMMEBETINGELSER BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING RAMMEBETINGELSER FRA STATSBUDSJETTET SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER DRIFTSBUDSJETT DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETT FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER RAMMETILSKUDD SKATTEINNTEKTER EIENDOMSSKATT, NETTO VERTSKOMMUNETILSKUDD, TILSK. FOR RESSURSKREVENDE BRUKERE OG FLYKTNINGETILSK INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD LØNNSOPPGJØR OG OVERORDNEDE PENSJONSKOSTNADER ANDRE FINANSINNTEKTER RENTER OG AVDRAG PÅ LÅN TIL/FRA VANN- OG AVLØPSFOND SAMT FRA DISPOSISJONSFONDET FORVENTEDE ENDRINGER TJENESTEOMRÅDE KULTUR OG OPPVEKST OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET BARNEHAGER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER SKOLER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET FLYKTNINGETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KULTUR, IDRETT OG FRITID

43 5.5.1 INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET HJEMMETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET KLÆBU SYKEHJEM INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET HELSE- OG FAMILIETJENESTEN INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET NAV KLÆBU INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD PLAN, BYGGESAK MED MER INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET VEG, VANN OG AVLØP INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET EIENDOMSKONTOR

44 7.4.1 INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET DRIFT OG VEDLIKEHOLD INFORMASJON OM OMRÅDET UTFORDRINGER FOR OMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR BEHOV FOR RAMMEENDRINGER FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET SAMLET FORSLAG TIL INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK HOVEDOVERSIKTER DRIFT KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD, OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE VEDLEGG KOMMUNEBAROMETERET DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2017 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE

45 0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden , samt budsjettforslag med handlingsprogram for Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen kommunene er i, med en oppstartet prosess for fusjon med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Rådmannen legger også frem forslag til planstrategi for kommunestyreperioden på samme møtet som budsjettet for 2017 presenteres. Planstrategien antyder langt på vei at oppmerksomheten innrettes mot Trondheim kommune sine planprosesser hvor Klæbu er en integrert del. Økonomiplan for og budsjett for 2017 har derfor ikke den optimale sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim basert på intensjonsavtale skal ha oppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4-års perspektiv, og revideres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen frem mot kommunesammenslåing. Dette for å skape en god overgang med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå inn i nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forverret og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Vi har høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommunes økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om vi ikke hadde sikret disse investeringene i Intensjonsavtalen. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet, selv om rammene oppleves å være trange. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 15. desember Klæbu Kjetil Mjøsund 4

46 0.2 Økonomisjefens leseveiledning Som økonomisjef har jeg fått signaler om at det budsjettdokumentet som tidligere har vært benyttet hadde behov for utvikling og forbedringer. Disse signalene er forsøkt i varetatt og det er komponert et helt nytt budsjettdokument. Følgende målsettinger mener vi er ivaretatt gjennom utviklingen av det nye dokumentet: Mer oversikt om sammenhenger i budsjettet Mer detaljrikt Mer pedagogisk framstilling Mer handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak Mer likt Trondheim kommunes måte å fremstille budsjettene på Når det gjelder oversiktlighet så er tematikken inndelt i de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2017 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den grå søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. 5

47 Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2017s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilke økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg, som blant annet forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en ny systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og kutt i tjenestetilbudet som har funnet sted fra 2016 til Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2016, samt at personer / typer kostnader belastes et annet sted i 2016 enn i Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Som det vil framgå nedenfor, bør man være svært varsom med å finansiere nye tiltak med bruk av disposisjonsfondet, da det ligger store kostnadsøkninger i vente i 2018 og 2019 knyttet til pensjon og økte låneopptak som følge av ønskede investeringer. Det har vært en ny form for budsjettprosess i år i Administrasjonen, med større grad av involvering av enhetslederne. Dette mener jeg har hevet kvaliteten i og eierskapet til tallgrunnlagene som presenteres. Med "prognose 2016" i dokumentet menes de samme tall som foreslås som "korrigert årsbudsjett" i Økonomirapport 3 (merforbruk på kr 9.683'), dog korrigert for en omfordeling av ca 4 mill kr for pensjonskostnader som nå er fordelt ut på enhetene, mens de i Økonomirapporten var lagt inn på Fellesområdet. Alle tall i dokumentet er i kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2016 Jan Petter Opedal (økonomisjef) 6

48 1. Samfunnsdelen Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal Utbygging av Fv 704 7

49 2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder 8

50 Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming 9

51 Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 10

52 2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Utvikling i sammensetningen av Klæbu kommunes innbyggere Endring Innbyggertall år år år år år år år over 89 år Uføre år Flyktninger Arbeidsledige år Lavinntekt-personer Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en viss økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose om fremtiden sier: 11

53 Framskrevet folkemengde 1. januar, etter region, alder, tid og statistikkvariabel (Kilde: SSB MMMM-scenario) Endring Klæbu 0 år år år år år år år år år år eller Som det fremgår forventer altså SSB mer enn dobbelt så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging og bosetting av nye flyktninger. Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel Rammebetingelser fra statsbudsjettet 2017 Statsbudsjettet ble lagt fram 6.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører Klæbu kommune: o o o Det innføres som tidligere varslet et nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, som alt annet like rammer Klæbu negativt, både som følge av endringer i det såkalte Basistilskuddet og at kostnadsnøklene for øvrig endres til Klæbus ugunst. Dette ble varslet allerede i mai. For Klæbus del oppveies delvis denne effekten av at man får motta et såkalt Inndelingtilskudd som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune. Størrelsen på dette tilskuddet er ikke fastlagt ennå, men det er lagt inn 3,9 mill kr utfra en tidligere beregning. Regjeringen har noen satsingsområder som de ønsker innenfor de frie inntektene: Tidlig innsats i skolen 1.-4.klasse 150 mill kr (her har Klæbu tidligere fått tre ganger så mye i øremerkede midler som en forsøkskommune) Rusomsorg 300 mill kr Rehabilitering / habilitering 100 mill. kr Ytterligere satsing på helsestasjoner og skolehelsetjeneste 50 mill. kr Fortsatt investeringstilskudd også for rehabilitering av sykehjemsplasser forlenges til 2021 (som betyr at Klæbu Servicesenter trinn 3 vil nye godt av det) Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år (som medfører økt bemanning på NAV Klæbu for å skape et godt tilbud) Plikt til øyeblikkelig døgnopphold for personer med psykiske problemer eller rusproblematikk 12

54 o o o Tilskudd til frivillighetssentraler (for de kommuner som har det) inngår heretter i rammetilskuddet med kr 365' ved full stilling for leder. Tidligere har dette blitt utbetalt til den enkelte frivillighetssentral. Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med kr pr bruker. På landsbasis påfører dette kommunene 330 mill kr i ekstrakostnader, for Klæbu er beløpet 500' kr. Ved fremleggelsen av Statsbudsjettet ble det også varslet et høyere skatteanslag for 2016 enn tidligere, noe som vil bety 3-4 mill kr i ekstra skatteinntekter i år. For Klæbus del, når også det forventede Inndelingstilskuddet regnes med blir det da en økning i rammetilskudd og skatteinntekter på ca 10 mill kr (3,3 %) fra i år til neste år, når det nyeste skatteanslaget for 2016 legges til grunn. Trekker vi vekk ekstra kostnader og reduserte tilskudd nevnt ovenfor nærmer vi oss en vekst på 2,5 % som er det samme som pris- og lønnsveksten (deflator) - altså ingen særlig reell økning for Klæbus del. 13

55 3. Sammendrag av kommunens budsjetter Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Selv om det gjøres betydelige kutt / reduksjoner i tjenestetilbudet fra 2016 til 2017 på til sammen 11,5 mill kr, kommer det også økningseffekter blant annet av tidligere politiske vedtak til favør av svakere grupper - blant annet nytt omsorgssenter og bosetting / integrering av flyktninger. I tillegg er barneverntiltak og spesialpedagogiske tiltak i skoler og barnehager opprioritert. Dette gjør at Rådmannen fremlegger et budsjett for 2017 med et merforbruk som tas fra disposisjonsfondet på kr På budsjettkonferansen i august var signalet at det var åpning for å bruke disposisjonsfondet for «ekstraordinære forhold». Merforbruket i budsjettet for 2017 tilsvarer omtrent nettorammen til Flyktningetjenesten (kr ), som vel er det mest ekstraordinære forhold kommunen opplever for tiden, samt bortfallet av eiendomsskatt fra Statkraft (kr ) som det kom melding om medio oktober. Perioden Dessverre må kommunen forvente en ytterligere økning i merforbruket i årene Dette skyldes en kraftig økning i kostnader til pensjon (opptrapping til + 9 mill kr i 2020), økte renter og avdrag på nye investeringer (opptrapping til + 15 mill kr i 2020) og driftssetting av nytt sykehjem (+7 mill kr fra 2020). Dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune, ville det slik rådmannen vurderer ikke vært økonomi til å investere i og å sette i drift et nytt sykehjem. I tillegg ville det medføre langt større nedskjæringer enn hva Rådmannen foreslår i budsjettet for Den økonomiske ambisjonen bør derfor nå være at disposisjonsfondet skal vare til sammenslåingen med Trondheim er et faktum. Disposisjonsfondet forventes for øvrig å være på ca 33 mill kr ved inngangen til

56 3.1.Driftsbudsjett 2017 En forenklet oppstilling om utviklingen dra prognose 2016 til budsjett 2017 fremkommer av tabellen nedenfor, som også er illustrert grafisk: Sammenheng fra prognose til budsjett: Merforbruk Bortfall av 2016-spesifikke forhold Økt rammeinntekt og skatteinnt Lønns- og prisvekst Eiendomsskatt, netto Låneopptak 2016, normalt Avdragsfrihet / flytende rente Andre endringer fellesområdet Økninger tjenesteområder Reduksjoner / kutt tj. områder Merforbruk En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel

57 Oversikt over reelle endringer i tjenestetilbudet fra 2016 til pr tjenesteområde Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Total Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: Netto driftsramme Fellesområdet Helse Kultur & Oppvekst PEK ex selvkost Rådmann Tot. Budsjett 2017 Tot. Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på 1,75 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2017-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Utvikling i merforbruk Ekstra i forhold til budsjett Fellesområdet før disp.fond Kultur og oppvekst Helse og omsorg PEK Rådmann delsum ekstraforbruk SUM merforbruk

58 Det er særlig tre forhold som vil legge sterkt press på kommunens økonomi de neste årene; det er økte pensjonskostnader (Fellesområdet), økte rente- og avdragskostnader som følge av nye investeringer (Fellesområdet) samt driftssetting av nytt sykehjem (Helse og Omsorg) Forventet økning i visse kostnader i perioden Budsjett 2017 Plan 2020 Pensjon Sykehjem Renter/avdrag Til sammen representerer dette en kostnadsvekst på ca 30 mill kr i perioden. Dette tilsvarer mer enn 40 årsverk om det skal gjøres ytterligere kutt for å kompensere for disse økningene. Det er lite realistisk å gjennomføre kutt i den størrelsesordenen. Derfor må det forventes at disposisjonsfondet blir hardt belastet de neste årene. Utvikling i disposisjonsfondet Disposisjonsfond Årets overforbruk Ekstra innskudd KLP Årets økonomiplan

59 3.3. Investeringsbudsjett Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 155 mill kr utover det som det tidligere er fattet vedtak om, hvorav samarbeidsprosjektet på vann / avløp (som ble behandlet på kommunestyremøtet i mars), står for en tilleggsbevilgning på ca 95 mill kr. Øvrige nye prosjekter knytter seg primært til flyktningeboliger, veger samt ytterligere vann- og avløpsprosjekter. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Delsum Rådmann Delsum Kultur og oppvekst Delsum Helse og Omsorg Delsum Plan, eiendom Totalsum kommune Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i en tabell i kapittel 9. 18

60 4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er jo rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Fellesområdets inntekter og kostnader Prognose Budsjett Endring Kommentar Rammetilskudd Skatteinntekter Eiendomsskatt, netto Vertskommunetilskudd Tilskudd ressurskrevende brukere Flyttet til Helse/Omsorg Flyktningetilskudd Flyttet til Kultur/Oppvekst Investerings- og komp.tilskudd Lønnsoppgjør Er fordelt ut i prognosen Pensjonskostnader, overordnet Andre finansinntekter Rente-og avdragskostnader ord. lån Til / fra vann/avløpsfond Endret prinsipp Fra disposisjonsfond Til fordeling tjenesteområdene Til Kultur / Oppvekst Tilført flyktningetilskudd Til Helse / Omsorg Tilført tilskudd RKB Til Plan, eiendom Endret prinsipp Til Rådmannsområdet Overført rammer til andre SUM Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2017 er satt sammen slik: 19

61 Kr Kommentar Innbyggertilskudd innbyggere pr x kr pr person Utgiftsutjevning Klæbu har for 2017 en behovsindeks på 1,0009, som betyr at man regnes for å være ørlite dyrere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed får tilført midler. I 2016 var indeksen på 1,0122. Endringen er blant annet en konsekvens av nytt inntektsfordelingssystem for kommunene, der Klæbu var forventet å være en av taperne. Se for øvrig «estimert inndelingstilskudd» nedenfor, samt figuren nedenfor. Saker med særskilt fordeling Dette gjelder tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste som er spesifisert. Estimert inndelingstilskudd Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde det gamle basistilskuddet. Dette er ikke spesifisert i Statsbudsjettet, men tallet er hentet fra KS sin modell for dette fra mai Inntektsgarantiordning -227 Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen -500 Grunntilskudd fra Fylkesmannen. I 2016 er tallet 400. SUM Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 20

62 21

63 4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr fremkommer i Statsbudsjettet, og er korrigert for i skatteutjevning som i Klæbu er ført som rammetilskudd se ovenfor. For 2016 har Finansdepartementet varslet at skatteinntektene blir ca. 3 % høyere enn planlagt, men en slik forventning ligger ikke inne i 2017-tallene, da man mener dette er knyttet til engangshendelser. 4.4 Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på , en reduksjon på kr. Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader på Rådhuset. Og det er nettopp nedgangen i takseringshonorar som er den viktigste årsaken til at budsjettet økes, da nedgangen er på 850 som følge at det høye etter-takseringsarbeidet som er gjort i En annen årsak til økningen er økning i antall boliger. Målt brutto forventes det å få fra verker og bruk / næring og fra boliger, og det er trukket fra 200 for taksering. Den desidert største bidragsyter på eiendomsskatt til kommunen er Statkraft. Medio oktober fikk vi melding om at skattegrunnlaget var satt ned med nærmere 40 %, som betyr en nedgang på 2,4 mill kr. Følgende står på LVKs hjemmeside om dette: "Grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverk beregnes to år etter inntektsåret. Det betyr i praksis at den beregnede skattetekniske verdien på kraftverkene i 2015, danner grunnlag for den kommunale eiendomsskatten i Tallene fra Skattedirektoratet viser at den skattetekniske verdien i 2014 for alle norske kraftverk var 327 milliarder kroner. For 2015 er verdien redusert til 273 milliarder kroner, altså 54 milliarder kroner mindre. Det skal betales 7 promille av verdien i kommunal eiendomsskatt. Mens kraftprodusentene i 2016 (altså på grunnlag av 2014-verdien) betalte 2,3 milliarder kroner i eiendomsskatt, skal de i 2017 (på grunnlag av 2015-verdien) betale 1,9 milliarder kroner. I nøyaktige tall er reduksjonen 378,8 millioner kroner." Hovedårsaken til skattenedgangen er lavere kraftpris i 2015 Som LVK har opplyst til kommunene (og til Europower) skyldes nedgangen at kraftprisen for 2010 er byttet ut med Når verdien for 2015 skal beregnes, forsvinner prisene fra 2010 ut av grunnlaget og 2015-prisene kommer inn. Da var prisene under halvparten av det de var i

64 Som LVK allerede på regionmøtene våre 2016 påpekte, er dette hovedårsaken til nedgangen i kommunale eiendomsskatten neste år. LVK har fått meldinger fra kommunene om kraftige reduksjon i eiendomsskatten. Mange kommuner opplever kutt på mer enn 10 millioner kroner. Nedgangen skyldes også at staten har økt grunnrenteskatten Kommunene har vært orientert om at eiendomsskatten ville gå ned, men har nok ikke hatt oversikt over at utslaget ville bli så stort. Grunnen til nedgangen skyldes også andre forhold, blant annet økningen i den statlige grunnrenteskatten. Siden kraftskattereformen i 1997 har satsen for den statlige grunnrenteskatten økt fra 27% til 33%. Satsen foreslås i Statsbudsjettet for 2017 økt til 34,3%. Siden grunnrenteksatten kommer til fradrag i kommunenes eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlag fra kommunene til staten. Denne forskyvningen av skattegrunnlag fra kommune til stat er urimelig og i strid med kraftskatteforliket. LVK har derfor i brev til Finanskomiteen støttet bransjens krav om endringer i grunnrenteskatten.» LVK har skrevet brev til Finanskomiteen den 24.oktober om avbøtende tiltak, se denne lenken: _grunnrenteskatt_lvk_to_v2.pdf Det kan også være av interesse å formidle at det verserer en sak i rettssystemet der Gulating lagmannsrett pålegger tre kommuner (Hjelmeland, Evje og Hornnes og Hol) å benytte en annen metode for å fastsette en annen metode for verdiforringelse av anlegget enn den gjeldende takseringspraksis (som også Klæbu benytter) går ut på. Saken er bragt inn for Høyesterett. LVK som også Klæbu kommunen er medlem av bistår de tre kommunene i rettsapparatet. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for

65 4.5 Vertskommunetilskudd, tilskudd for ressurskrevende brukere og flyktningetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på fremkommer i et brev fra Helsedirektoratet. Ressurskrevende brukere Staten dekker 80 % av kommunens lønnsutgifter utover et visst nivå. For 2016 er dette nivået ca pr bruker, og for 2017 er nivået hevet med 50 pr bruker pluss lønnsvekst. Klæbu har for tiden 9 brukere som omfattes av ordningen, der det samlede ressursuttaket ligger på ca 24 mill kr. Siden alle kostnadene knyttet til disse brukerne ligger hos Hjemmetjenesten, er også tilskuddet flyttet dit i budsjettet for Dette beløpet er beregnet til kr som ligger budsjettert på ansvar 320. Flyktningetilskudd Kommunen mottar et avtrappende flyktningetilskudd pr flyktning de første fem årene etter bosetting i kommunen. Tilskudd første året etter bosetting ligger på ca 200 pr person. I budsjett 2017 har vi flyttet alle inntekter og tilnærmet alle kostnader knyttet til flyktninger til et nytt ansvar 280 Flyktningetjenesten. I budsjettet for 2017 er det lagt inn ca 19 mill kr i inntekter tilknyttet flyktninger på ansvar Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i 2016, med kr Lønnsoppgjør og overordnede pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret sentralt. Det ligger inne 2,5 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på på Fellesområdet for dette forholdet. 24

66 4.8 Andre finansinntekter De viktigste poster her er knyttet til overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter. Kommunen selger ca MWH i markedet, og det forventet å få en netto margin på kr 90 med dagens priser, til sammen En andel av kommunens eget forbruk kjøpes tilbake i den samme ordningen, for tiden MWH. Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på -750, beregnet som 60 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,25 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. Øvrige inntekter under denne post er interne avregninger av kalkulatoriske renter og avdrag. 4.9 Renter og avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. For 2015 hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 3 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2016 på ca 69 mill kr, gjøres derfor med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimum. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for ca 2,3 mill kr pr år de neste tre årene. Kommunen har et fastrentelån på 52,7 mill kr til 4,62 % rente. Dette lånet gjøres om til flytende rente i desember 2016, til en forventet rentesats på 1,80 %. Slik vil man spare ca 1,5 mill kr. Disse to forhold er årsaken til at rente- og avdragskostnadene kun øker med 526 fra 2016 til Budsjettet på kr er sammensatt slik: Lån tatt opp før 2017; gjennomsnitt i 2017: 400 mill kr x 1,78 % rente Nytt lån som tas opp september 2017, ca 60 mill kr x 1,78 % rente 300 Fastrentekostnad Danske Bank 150 mill kr Avdrag, (kr 566 utover avdragsplan og forventet minimumsavdrag) SUM I og med at 150 mill kr er rentesikret, vil en renteoppgang på 1 prosentpoeng (usannsynlig) slå ut med ca 2,5 mill kr Til/fra Vann- og avløpsfond samt fra disposisjonsfondet Til / fra Vann- og avløpsfond For budsjettet i 2017 er det innført et nytt prinsipp for å skille ut vann-og avløpsfondene (som føres etter selvkostprinsippet) fra den øvrige kommuneøkonomien. Dette er gjort ved at enhetene innen Plan- og Eiendom (ansvar 421 og 475) har ført overskudd på vann /avløp (gebyrinntekter minus egne driftskostnader) som en avsetning til fondet, mens ansvar 100 (Fellesområdet) har ført kalkulatorisk rente (-1.370' kr), kalkulatorisk 25

67 avskrivning (-3.060' kr) samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp (-2.070' kr) mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en inntekt på kr. Se for øvrig eget kapittel om Vann-og avgiftbalansen. Fra disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2016 og For budsjett 2017 forventes altså et merforbruk på kr. Dette går bra så lange det er midler på disposisjonsfondet, men kommer man i en situasjon der det ikke er tilfelle, blir det ROBEK-lista Forventede endringer Det er en del forhold som dessverre trekker i negativ retning for perioden , se tabell nedenfor. Vi kan ikke anta annet enn at økningen i de fleste inntekter vil holde tritt med pris- og lønnsveksten. Men det er særlig to forhold som det må forventes en kraftig kostnadsvekst innenfor Pensjonskostnad Rentekostnader lån Avdrag lån Bortfall rentesikring Innbyggertilsk. Flyktn SUM Det ene forholdet er pensjonskostnadene, der KLP har varslet en 30 % kostnadsvekst (tilsvarer 9 mill kr) i løpet av de neste tre årene. Dette skyldes i hovedsak forventninger om lavt rentenivå framover for KLP. Det andre forholdet er veksten i renter og avdrag som følge av den sterke låneveksten som planlegges de neste årene. Dette skyldes særlig investeringer i Klæbu Servicesenter byggetrinn 3 samt Sørborgen skole. I perioden er det planlagt ytterligere låneopptak for ca 265 mill kr som skal betales av kommunekassen. I tillegg kommer investeringer i Vann- og avløp på ca 100 mill kr, som belastes selvkost-regnskapet / fonds. 26

68 5. Tjenesteområde Kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet består av 8 enheter. 4 barnehager, 3 skoler og enhet for kultur. I tillegg er flyktningetjenesten og frivillighetssentralen organisert under ansvarsområdet til kommunalsjefen. Tjenesteområdet har i tillegg til kommunalsjef en rådgiver i 100% stilling fordelt mellom området barnehage og skole. I tillegg er konsulentstilling i 50% knyttet til barnehage med hovedområder som ligger til barnehagemyndigheten; barnehageopptak og økonomi i forhold til private barnehager. Over tjenesteområdets fellesbudsjett dekkes barnehagetilbud, spesialpedagogisk hjelp for barn 0-6 år som får sitt barnehagetilbud i andre kommuner. Og ordinær opplæring, spesialundervisning for elever som får sitt opplæringstilbud i andre kommuner. Dette kan for barnehage være på grunn av foreldrenes valgfrihet eller for begge områder gjelder det fosterbarn og i noen tilfelle elever med delt bosted. Tjenesteområdet gir i barnehage-/skoleåret 2016/2017 i Klæbu et tilbud om barnehage og skole til 1360 barn 0-16 år. Dette utgjør en stor andel av den samla befolkninga i Klæbu på Dette utgjør bortimot en fjerdedel av innbyggerne i kommunen. Tjenesteområdet har ansvaret for arbeid med bosetting og introduksjonsprogram for flyktninger. Dette er et område i sterk vekst. Rammefaktorer: 27

69 28

70 5.1.2 Utfordringer for tjenesteområdet UTFORDRINGER VIKTIG KRITISK 1 Bosetting og integrering av flyktninger 2 Sørge for tilrettelegging av fusjon med Trondheim samtidig med fortsatt vanlig servicekvalitet 3 Økende antall barn med behov for spesialpedagogiske opplegg 4 Håndtere barn- og unges bruk av sosiale medier i skole- og fritidssammenheng 5 Vedlikeholde bygg- og rom for stadig mindre økonomiske rammer 6 Klare å gjennomføre obligatorisk plan for videreutdanning av lærere med manglende formell kompetanse 7 Håndtere økte kvalitetssikringsrutiner- og dokumentasjon 8 Utarbeide objektive kriterier for beregning av økonomiske- og administrative ressurser for enhetene Målsettinger for tjenesteområdet Overordnet: - Få utarbeidet oppdaterte og enklere hovedmål for tjenesteområdet for perioden frem mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Tjenesteområdet kultur og oppvekst opererer inntil videre med flg. egne målsettinger: Fremtidsorienterte og trygge oppvekstvilkår for barn og unge Et rikt og involverende kulturliv «Look to Trondheim» Samtidig: påvise områder som IKKE kan prioriteres, og prioriteres i mindre grad. Ikke mulig å prioritere alt, og viktig å bli mer tydelig og ærlig på forventninger. 29

71 5.1.4 Forslag til gebyrendringer for tjenesteområde t BARNEHAGE Priser 2016 Priser 2017 Endring 100% plass inntil 9,5 t per dag ,2% 80% plass ,5% 60% plass ,5% SFO Priser 2016 Priser 2017 Endring Mini ( ) ,2% Midi ( ) ,5% Maxi ( ) ,5% Maxi 80% 3 d/uken ,5% Maxi 60% 4 dg/uken ,5% Søskenmoderasjon 30% for barn nr. 2 uforandret KULTURSKOLEN Priser 2016 Priser 2017 Endring Vanlig helplass ,7% Helplass med korpsreduksjon ,4% Kulturverksted ,8% Kulturkarusell ,8% Diverse kurs Fra 800 Fra Eksterne oppdrag Fra 500 Fra Ingen moderasjonsordninger! 30

72 Forslag til priser for utleie av lokaler i Klæbu kommune 2017: Lokaler Priser 2016 Priser 2017 Endring Gamle festsal Fester/selskaper pr kveld 2.800, ,- 7,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Gymsal kulturhuset Fester/selskaper pr kveld 3035, ,- 2,1% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% Svømmebassenget Leie pr. time 620,- 650,- 4,8% Samfunnshuset Sørborgen Leies ikke ut til fest Møter pr time 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.300, ,- 15,4% Gebursdagsfeiring på dagtid min 3 timer (vaske selv) 270,- 300,- 11,1% 31

73 Tanemsanlegget Arrangement/selskaper pr kveld 2.800, ,- 1,8% For en helg (fredag kl16.00-søndag kl.16.00) 4.360, ,- 1% Møterom 230,- 250,- 8,7% Fastleie pr time 230,- 250,- 8,7% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 6,1% Lokale organisasjoner for voksne som har øving/trening i en helg 1.270, ,- 18,1% Klæbuhallen og Tanemshallen. Gratis trening for barn og unge mandag-fredag Stevner, konkurranser inntektsbringende 1140, ,- 5,2% Hall inkl. garderobe pr.time for utøvere som ikke omfattes av gratisordningen for halleie i Klæbu. 445,- 450,- 1,1% Private som leier for kommersielle inntektsgivende arrangement , ,- 14,7% Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 6.540, ,- -0,8% Fredag-Søndag Kulturarrangement arrangert av lokale organisasjoner 2.940, ,- 2,0% 1 dag Sal A- Inkludert garderobe inntil 8t 230,- 250,- 8,7% Lokale lag og organisasjoner som har aktiviteter rettet mot barn og unge under 18 år, kan benytte klæbuhallen, gymsaler og klasserom/møterom til øvinger/ treninger gratis. 32

74 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a) Lovmessig budsjettering av spesialpedagogiske tiltak/vedtak skoler og barnehager - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Årsak: Tidligere år har økte utgifter underveis i skoleåret/budsjettåret utløst av enkeltvedtak om spesialpedagogiske tiltak for barn- og unge i barnehage- og skole IKKE vært fullt ut budsjettert eller tilført enhetene. De ekstra utgiftene, primært lønn til assistenter og andre ansatte, har enhetene i stor grad selv måttet finne inndekning for i tildelte ramme. Ofte som konsekvens at aktuelle elev ikke har mottatt et ekstratilbud helt i samsvar med normal ressursøkning. Kommunen må kunne dokumentere at tiltak(ene) er i tråd med oppfølging av aktuelle enkeltvedtak. Følgelig er det i budsjett for 2017 lagt inn budsjett for kjente spesialpedagogiske tiltak og en antakelse om ytterligere vedtak/tiltak vil inntreffe på tilsvarende nivå som i Økningen relaterer seg også til økt norsk/morsmålsopplæring for barn- og unge av flyktningfamilier. Reduksjoner i tjenestetilbudet finansiert fra fellesområdet for kultur og oppvekst a. Reduksjon til «0» av felles vedlikeholdskonto for bygg, anlegg, lokaler og utstyr. - Utgjør kr Konsekvens: vedlikeholdsbehov på barnehager, skoler og kulturbygg «fryses» i 2017, med mindre tiltak kommer inn på rådmannens prioriteringsliste for hele kommunen. Ingen sikkerhetsmargin for uforutsette tiltak. Om det oppstår behov for akutte tiltak ilpa. året må det fremmes egne saker for formannskapet om ekstraordinær inndekning. Utsettelse av ordinært vedlikehold med risiko for økte kostnader senere. 33

75 b. Opphør av innført AtB «9-14» busstilbud for barnehager- og skoler fra august Utgjør kr. Kostnad skoleåret kr Konsekvens: Et populært og godt benyttet transporttilbud ifbm ekskursjoner- og utflukter for kommunens barnehager (inkl. private) og skoler opphører etter 1 års utprøving skoleåret c. Opphør av tilskudd til skolefruktordning på ungdomsskolen fra høsten Utgjør ca kr. Konsekvens: Et populært lokalpolitisk tiltak opphører etter 1 års virke. Litt tid spart ifbm håndtering av fruktordning ifht. krav om reduksjon av ansattetimer d. 50% reduksjon av alle fellesutgifter til kurs- og seminardeltakelse, litteratur- og abonnement, servering ifbm. møter og arrangement - Utgjør kr Konsekvens: Opphør deltakelse for skoleadm. ledelse på en rekke regionale samlinger, først og fremst de med deltakeravgift. Opphør abonnementsavtaler fagtidsskrift og redusert innkjøp faglitteratur. Endelig: - ikke færre møter men redusert servering ifbm sommer- og juleavslutning tjenesteområdet (fra normalt til lite) Tekniske endringer: e. Overføring av «Frivillighetssentralen» til tjenesteområdet Kultur og oppvekst, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet f. Overføring av økonomisk administrasjon av kommunens lærlingeordning, resulterer i at kommunens egenandel er lagt til dette tjenesteområdet g. Flyktningetjenesten er fra 2017 skilt ut som egen enhet og økonomisk trukket ut av fellesområdet. Tjenesten er økonomisk samlet på eget område Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningtj. Felles Budsjett Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

76 Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Barnehager Skoler Kultur Flyktningetjeneste Felles Sum Tjenesteområde Endringer : - Barnehager: Mindre økning antall barn som utløser økt bemanning. NB! Det er ikke lagt inn en ikke urealistisk antakelse om lovmessig endring av både bemanningsnorm og kompetansekrav i perioden - Skoler: Planlagt reduksjon av bemanning SFO Sørborgen som får helårsvirkning første hele år Kultur: Planlagt reduksjon av ansatte/tilbud på både kulturskole og ungdomsklubben - Flyktningetjeneste: Planlagt økt bosetting i , men reduksjon i Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Kultur og oppvekst Sørborgen skole Sørborgen skole, inventar IKT - alle enheter Inventar/ utstyr - alle enheter Inventar Rydlandsvegen Standardheving Flyktningeboliger permanent, ombygging av Åsvegen Flyktningeboliger permanent, ombygging av Skarpsnovegen Flyktningeboliger, midlertidige til 20 personer Delsum Kultur og oppvekst Det er behov for enkelte mindre investeringer, blant annet nødvendig utskifting av elev-pcer og inventar både på barnehage-/skole og flyktningeboliger. Skal vedtaket op bosetting av 150 flyktninger opprettholdes, vil det også trengs flere boliger, da det private leiemarkedet er for lite. Det planlagt ombygd to kommunale eiendommer for formålet ( se også kapittel 7). I tillegg må det på kort sikt skaffes løsninger for 20 personer utfra 2017-vedtaket. 35

77 5.2 Barnehager Informasjon om området Barnehagene er en del av tjenesteområdet kultur og oppvekst. I 2016/2017 har totalt 397 barn plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. 7 barn har et barnehagetilbud i Trondheim. Totalt er dette 404 barn med barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, født etter 1.november Klæbu kommune eier og driver 4 kommunale barnehager: Sletten barnehage som drives som en enhet i to hus, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 84 barn. Hesteskoen barnehage som har 57 barn. Tanem barnehage som er samlokalisert med Tanem skole har i dag 55 barn. Brannåsen barnehage som ble åpnet og tatt i bruk i Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn. Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage som er ordinære barnehager og to barnehager som er familebarnehager: Tussestua familebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 138 barn har barnehageåret 2016/2017 plass i en privat barnehage. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, erstatter tap i foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Kommunen oppfyller barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nea-regionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nea-regionen basert på føringer fra sentrale myndigheter som gjelder til Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten gjennom fylkesmannen og her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. En kombinasjon av skjønnsmidler og bidrag fra kommunen i Nearegionen (Klæbu, Malvik, Selbu og Tydal) finansierer en regionkonsulent i 50% stilling. Denne arbeider også med skoleområdet. Klæbu kommune samarbeider også i Nea om tilsynsoppgaven som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og leik ut fra Barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende og endringer i bruk av lokalene, fra f.eks store til små barn. 36

78 PROGNOSE FOR UTVIKLING BARNEHAGEBARN KLÆBU KOMMUNE MAKSIMAL KAPASITET I KOMMUNALE BARNEHAGER MAKSIMAL KAPASITET I PRIVATE BARNEHAGER Øker antall små barn, går kapasiteten for antall barn ned. 37

79 BARN OG RESSURS I KOMMUNALE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM barn ressurs 0,1 0,05 0,1 0,05 0,1 0 barn under 3 inkl. 0år ressurs 7 4 5,8 6,1 5,5 2 barn over ressurs 4,9 2,4 5,8 6,1 5,6 2 ressurs samlet 12 6,45 11,7 12,25 11,2 5 herav pedagoger BARN I PRIVATE BARNEHAGER KLÆBU KOMMUNE KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL barn under barn over Barn samlet BARN I ALT SMÅ STORE ANSLAG BEHOV KOMMUNALE BARNEHAGENE KLÆBU KOMMUNE SLETTEN RYDLAND HESTESKOEN BRANNÅSEN TANEM # barn 0 ressurs nye barn opptak, inn barn under ressurs 5,8 2,5 7 8,5 4,6 28,4 blir skolebarn, ut

80 nye barn opptak, inn barn over 3 år ressurs 5,3 3,8 5,3 6,1 4,9 25,4 ressurs samlet 11,1 6,3 12,3 14,6 9,5 53,8 herav pedagoger ANSLAG BEHOV PLASSER PRIVATE BARNEHAGER KNÆRTEN BETEL TUSSESTUA JONETTAPL Nye barn under 3 år Samlet barn under Nye barn over 3 år Samlet barn over Barn samlet ANSLAG BARN I ALT SMÅ STORE i andre kommuner (Melhus / Trdh) Samlet sett innebærer situasjonen for 2017 at det vil være en mindre ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. En situasjon som gradvis «spises» opp ilpa med en svak økning i antall barn. Mest effektiv drift oppnås selvsagt med maksimal utnyttelse av kapasiteten, men samtidig må det tas hensyn til utviklingen de kommende årene. ANSLAG UTVIKLING BARN OG ANSATTE KOMMUNALE BARNEHAGER 2016/ / ENDRING BARN RESSURS BARN RESSURS BARN RESSURS Under 3 år 93 28, ,4 Over 3 år , ,4 # , ,8 3 0,2 39

81 5.2.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpasset etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har veldig korte frister for iverksettelse. I forhold til årets opptak skulle opptaket avvikles med rett til inntak for barn født i september, oktober, selv om loven ikke var vedtatt. Regler om redusert betaling pga foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også til stadighet. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Den største omlegginga var for driftsåret 2015, da tilskuddet gikk fra å basere seg på kommunens budsjetter for barnehagene til å baseres på regnskap fra to år før tilskuddsåret Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 187 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 187 Økninger i tjenestetilbudet 700 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer -777 Sum endringer

82 Økninger i tjenestetilbudet Som følge av økning i antall barn er det behov for økt bemanning på en barnehage. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nedleggelse av utebarnehagen på Tanem fra august Utgjør kr Konsekvens: Et svært populært og pedagogisk glimrende tilbud tas bort ettersom tilbudet er mer personalkrevende enn normalt, og derfor begrunnes med effektiviseringstiltak. En del store barn må overføres fra Tanem til Brannåsen barnehage. NB! Tiltaket resulterer ikke i samlet innsparing for barnehagene, siden innsparingen overføres til å dekke inn inntak av litt flere barn. Tiltaket får helårseffekt fra 2018 med en virkning på ca. 1,2 mill.kr. Uten tiltaket vil budsjett for barnehagene måtte økes i 2017 b. Opphør opptak av 0-åringer født nov des - Utgjør anslagsvis kr Konsekvens: Klæbu kommune har i flere år, gjennom årlige beslutninger, vedtatt å ta opp 0- åringer født senere enn lovkravet, - som for 2017 er november desember. Inneværende skoleår har kommunen tatt opp 8 0-åringer. Ved å frafalle dette ekstratilbudet spares ansatteressurs. MEN, det er ingen garanti for at foreldre i stedet søker/får opptak ved ledig plass i privat barnehage eller barnehage i nabokommune. I så fall må Klæbu kommune yte tilskudd uansett. c.overtallighet 1 årsverk Hesteskoen barnehage, ca kr I forhold til norm for antall ansatte pr barn Her er en oversikt som viser rammene for de ulike barnehagene: Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2017 Progn Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme

83 5.2.4 Tilskudd til private barnehager Klæbu kommune følger uforandret barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2017 er tilskuddet budsjettert med: kr Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler Informasjon om området Klæbu kommune har 3 skoler, 2 barneskoler og en ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område og for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring og deltakere i introduksjonsprogram eller andre med rett til norskopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune gjennom EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder grunnskolen, er det 962 elever fra skoleåret 2017/2017. Sørborgen skole vil i de neste 6 årene ut fra prognosene og dagens elevtall på trinn som videreføres et elevtall mellom 441 og 418 elever. Samla er dette en svak nedgang i forhold til dagens tall. Samla er det noen flere som går til ungdomstrinnet enn de som kommer inn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn. Sørborgen skole går inn i en periode med byggearbeider som vil gi noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden Tanem skole vil i samme periode ha et elevtall mellom 229 og 215. Dette utgjør heller ikke store variasjoner i antall elever per trinn. Det vi kan lese ut av prognosen er at Tanem skole har kapasitet for å ta flere elever ved økt boligbygging. Klæbu ungdomsskole har fra neste skoleår 292 elever. I perioden vil elevtallet variere mellom 292 og 302. Det er antall elever på hvert trinn som bestemmer antall klasser. Fra 2017/2018 vil det være behov for 11 klasser ved Klæbu ungdomsskole. I 2021/22 øker behovet til 12 klasser, altså 4 klasser på hvert trinn. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med spesielle behov som må ha spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet i svært stor grad. 42

84 Skolene samarbeider i Nea-regionen om oppgaver på skoleområdet. Dette gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen(muntlig). Regionkonsulenten koordinerer samarbeidet. Tanem skole Sørborgen skole Klæbu ungdomsskole (delingstall 30 per års-trinn) Samla elevtall i grunnskolen

85 5.3.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut, Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flyttter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret. Mange av tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og er ofte lite forutsigbare. Det flytter et barn til Klæbu med store utfordringer som gjør at opplæringa trenger stor grad av tilrettelegging og blir ressurskrevende. Reservene i området for å løse disse oppgavene er for små eller ikke tilstede, slik at tiltaket må løses av det som går til det ordinære. Det brukes også mye ressurser på elever i andre kommuner, de fleste fosterbarn. Dette er ikke noe en kan planlegge for. Vedtak om flytting kan komme når som helst og uten at det er tatt høyde for i noe budsjett. Mange av disse barna har på grunn av sin livssituasjon store utfordringer, noe som igjen fører til at opplæringa krever stor grad av tilrettelegging. Tidlig innsats/tilpassa opplæring Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tiltak tidlig for elever som strever eller som trenger flere utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga som Klæbu kommune har, er det flere utfordringer å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Klæbu kommune har i flere år vært av de kommunene i landet som har fått øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på trinn. Forutsetninger for at dette skal videreføres og omfatte flere er lagt inn i statsbudsjettet i rammebevilgning. For Klæbu kommune inneværende år utgjør dette for Sørborgen og Tanem skole ei styrking på i overkant av en og en halv lærerstilling. Det er ei utfordring å videreføre denne styrkinga i et rammebudsjett. I forslaget til budsjett for 2017 er tiltaket styrking av trinn som for 2016 har vært på 1,5 stilling redusert til 0,7. Det er 12 «klasser» på Sørborgen og 8 klasser på Tanem som skal dele denne resursen. På 1.-4.trinn er det samlet for begge skolene 378 elever. Det blir vanskelig å nå mange elever og å realisere økt lærertetthet. 44

86 5.3.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 596 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 596 Økninger i tjenestetilbudet 900 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet: a. Helårseffekt av ekstra klasse ved ungdomsskolen; ca kr Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt a. Reduksjon generell lærertetthet - ikke spesifisert til eksakt beløp men redusert ramme som skoleledelsen må prioritere. Reduksjon knyttet til «tidlig innsats» er estimert til kr i Konsekvens: Reduksjon av muligheten for ekstralærer ved spesielle elevbehov b. tilpasning/reduksjon bemanning Sørborgen SFO, utflytting fra «Blåhuset» - Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på ca. 2 mill.kr. Konsekvens: Reduksjon av 3 årsverk i tråd med gjeldende bemanningsnorm. Flytte ut av blåhuset og samle alle på skoleområdet. c. reversering innføring 1:1 pc-ordning ungdomsskolen, opphør fra august Utgjør: ca kr i Helårsvirkning i 2018 på Konsekvens: Innføring av 1:1 pc-ordningen for årets 8.klasseelever videreføres ikke neste høst. Pc-ene satt i omløp skoleåret blir en engangssatsing og trekkes høsten 2017 inn i den generelle pc-parken ved skolen. 45

87 d. redusert tilbud skoletur ungdomsskoletrinn - Utgjør: ca kr Konsekvens: Lengde på tur og reisemål reduseres til et minimum jfr. krav i fagplan til en overnattingstur, - altså minimum 1 overnatting. Reduksjon lærer- og turutgifter, men ikke minst overføring av lærertimer til normal undervisning og vikarbehov e. Reduksjoner / restriksjoner «Kompetanse for kvalitet» videreutdanning lærere - Utgjør: ca kr sammenlignet med 2016 Konsekvens: Kun deltakelse for lærere med krav om videreutdanning i fag som er fullfinansiert fra staten. Innebærer at lærere med krav om videreutdanning i andre fag enn matematikk ikke får delta i statlig videreutdanningsordninger siden disse har en økonomisk egenandel som kommunen må dekke inn i form av vikar. Spesielt utfordrende er situasjonen mht lærere som må ha videreutdanning i engelsk i barneskolen. Et pauseår i statlig pålagt videreutdanningsprogram utfordrer muligheten til å komme i mål med alle lærere innen Her er en oversikt som viser rammene for de ulike skolene: Netto driftsramme Sørborgen Tanem Progn. Ungdomskolen Total Egne driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Flyktningetjenesten Informasjon om området Flyktningetjenesten er fra høsten 2016 sammensatt av flyktningekoordinator og flyktningekonsulent, begge i 100% stilling. Tjenesten er under oppbygging frem mot planlagt bosetting av større kontingent med flyktninger på slutten av Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi Midt-Norge Utsøking av flyktninger Utsøking, avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig Mottak og innkvartering Avklaringer vedr anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc) Avklare, bestille, koordinere tolketjeneste Helseklareringer Innslusing i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage, 46

88 person-id, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema, etc. Velkomst- og introduksjonsinfo Skaffe språkpraksisplasser Faglig veiledning Registrering, administrasjon og økonomi Tjenesteoppgaven kan illustreres ved hjelp av nedenstående TILTAKSKJEDE som viser flyktningene sin tidskronologiske vei igjennom introduksjonsprogrammer, sammenholdt med ulike interne og eksterne aktører sin rolle og bidrag, - koordinert og med ansvar fra flyktningetjenesten Utfordringer for området Få på plass boliger i tråd med bosettingsvedtak. Løsning for 2016 er midlertidige boliger (Rydlandsvegen). Løsning for 2017 er ikke avklart. Løsning for 2018 ser ut til å kunne bli ombygde renoverte kommunale boliger Koordinering av alle enheter- og tjenesteområder i kommunen, samt diverse andre eksterne instanser og grupperinger I fellesskap med Klæbu industrier, etablere et nytt helhetlig introduksjonsprogram 47

89 Håndtere- og periodisere spissbelastningsperioder ifbm. samtidig bosetting av flere flyktninger Håndtere å være ukjent med ankomne flyktninger sin situasjon og behov, og tilrettelegge adekvate løsninger med ekstrem kort varsel Bidra til å etablere en positiv oppfatning blant Klæbygg en Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold prosjekt.og etabl. flyktningeb. Pris og lønnsvekst 10 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 229 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Etablering av nye midlertidige boliger til 40 pers. (Rydlandsvegen) Utgjør: netto ca. 1,7 mill b. Bidrag interne kommunale tjenester: Utgjør: PEK boligkontor, 40% stillingsressurs ca kr Utgjør: NAV, 50% stillingsressurs, ca kr c. Etablering ekstern samarbeidsavtale med Klæbu industrier, etablering og gjennomføring introduksjonsprogram Utgjør: netto ca kr d. Supplerende bemanning flyktningetjenesten: Utgjør: 50% stillingsressurs ca kr 48

90 5.5 Kultur, idrett og fritid Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har følgende ansvarsområder i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk etc. Bibliotek Kulturskole Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring etc. Idrett - tilrettelegging av arena og for utøvelse Friluftsliv tilrettelegging av arena og for utøvelse Drift og vedlikehold av idrettshaller og kulturbygg Motorferdsel i utmark Kulturminnevern fornminneforvaltning Koordinering av kommunes kriminalforebyggende tiltak (SLT) Intern og ekstern informasjon i kommunen Utfordringer for området Den generelle utfordringen er å tilrettelegge slik at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til å utøve et godt og positivt kultur og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen til arbeidet som utføres innenfor enheten. I dette ligger det å både tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å tilgjengeliggjøre kultur og fritidsaktiviteter for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitet og møtearena. Det er mange ulike ungdomsgrupper som frekventerer denne arenaen. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet på ungdomsklubben. Ungdomsklubben har vært en særlig viktig arena for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, men det er også en viktig arena for ungdommer med interesser innenfor film og data. I dag er ungdomsklubben midlertidig plassert oppe i det som tidligere var Grindvollen barnehage. Disse lokalene lite egnet for formålet, og svært nedslitte. Det er også en ulempe at de ligger litt i utkanten av sentrum og derfor lett tilgjengelig for hærverk. Det er viktig at vi får gjennomført planlagt oppussing av lokaler til denne aktiviteten i kulturhuset, både av hensyn til funksjonalitet i forhold til aktiviteten, og de forventninger som ligger brukergruppen. De planlagte lokalene i kulturhuset vil også bli viktig for den planlagte aktivitetsparken og for skateparken som er under planlegging ved kulturhuset. 49

91 5.5.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 117 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 117 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -503 Sum reelle endringer -503 Sum endringer Spesifisering av rammen pr tjeneste / aktivitet: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Aktivitetstilbud barn og unge Tilrettelegging / bistand næringsliv Naturforvaltning og friluftsliv Bibliotek Museer Idrett Komm. Idrettsbygg og anlegg Kulturskolen Andre kulturaktiviteter Kommunale kulturbygg SUM Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Reduksjon lærerressurs tilsvarende et(1) årsverk fra august Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Reduksjon av total lærerressurs med ca. 15%. Reduserer elevtilbud med elevplasser avhengig av oppsett. Tilnærmet åpent opptak vil ikke lengre være mulig å opprettholde. Skolekorpsets undervisning og grunnprogrammet blir berørt og redusert b. Ungdomsklubben sin åpningstid halveres med virkning fra høsten

92 - Utgjør: ca kr. Helårsvirkning på ca kr Konsekvens: Tilbud særlig tilrettelagt for uorganisert ungdom blir kraftig redusert. Det kan vurderes ulike løsninger av redusert åpningstid, enten endre til kun 1 kveld/uken, eller fremdeles 2 kvelder/uken men konsentrert til mer konsentrerte/kortere perioder høst og vår. 51

93 6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 5 enheter (hjemmetjenesten, Klæbu sykehjem, helse- og familietjenesten, kommunal del av NAV Klæbu og enheten kjøkken). I tillegg kommer kommunalsjefens stab (kommunalsjef, 80 % stilling som leder for tjenesteteam (bestiller-/forvaltningskontor), 50 % stilling som rådgiver og fra og med 2017 en 20 % stilling som kommuneoverlege. De fire første enhetene nevnt over beskrives nærmere i egne kapiteler nedenfor. Enheten kjøkken befinner seg under samme tak som, og er primært et produksjonskjøkken, for Klæbu sykehjem. I tillegg sørger kjøkkenet for daglig levering av varm middagsmat i hjemmet til eldre og andre som har behov for det (matombringing), samt utkjøring av varm lunsj til en kommunal barnehage. Det drives også cateringvirksomhet i et lokalt, åpent marked, herunder servering ved møter i kommunen. Kjøkkenet arbeider med å skaffe seg flere faste kunder, fortrinnsvis kommunale eller private barnehager. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i omsorgstjenesten og til en viss grad i helseog familietjenesten. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er også smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Kommunalsjefen er for tiden også stedfortreder for rådmannen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble lansert i 2012, deltar Klæbu kommune i et formalisert samarbeid i Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljøretta helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Av annet samarbeid tjenesteområdet deltar i bør nevnes avtalen med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Midlene ligger i overføring til Kirkelig fellesråd fra ansvar 499 Fellesutgifter PEK. Kommunen er aktivt medlem av Landssammenslutningen av vertskommuner i det tidligere HVPU (LVSH). Det samarbeides med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS Utfordringer for tjenesteområdet Enheten kjøkken står umiddelbart ikke overfor åpenbare utfordringer, og det planlegges ikke konkrete økninger eller reduksjoner i tilbudet. Økonomien er under kontroll etter nedleggingen av kantina ved rådhuset. Budsjettet for 2017 er noe lavere enn i 2016, også om man justeres for lavere pensjonsutgifter enn tidligere budsjettert. Enheten står imidlertid overfor en avgjørende politisk beslutning: Skal det planlegges og investeres i et eget produksjonskjøkken ved en eventuell ut- og ombygging av nåværende sykehjem, eller er det modellen i Trondheim kommune som skal gjelde, det vil si leveranse fra kommunens felles produksjonskjøkken? 52

94 Av utfordringer i tjenesteområdet, som ikke kan relateres direkte til de øvrige fire enhetene, er det grunn for å nevne nye utgifter til akutt kommunalt døgntilbud (KAD) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer etter statlig pålegg gjeldende fra Klæbu kommune deltar i et samarbeid med de øvrige kommunene i Trondheimsområdet for å kunne gi dette tilbudet. Budsjettmessig er det lagt inn forholdsmessig samme beløp som Trondheim kommune opererer med. Klæbu kommune har en stor utfordring med relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (12,4 % i 2015); de øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Utfordringene de kommende tre årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er på samme måte felles for hele kommunene. I likhet med i tjenesteområdet kultur og oppvekst (skoler og barnehager) ventes det ikke de store endringene ved sykehjemmet (inklusiv hjemmesykepleien) og hjemmetjenesten som følge av sammenslåingen, mens de blir større for helse- og familietjenesten, NAV Klæbu og på fellesområdet, og de kan bli store for enheten kjøkken (mulig skifte av arbeidssted). Tjenesteområdets desidert største utfordring er imidlertid den demografiske utviklingen og økningen i antall eldre i aldersgruppa 80 år og over. Det vises her til kommentarer i kapittel 6.3 Klæbu sykehjem, og til andre utgave av skisseprosjektet med arbeidstittelen «Klæbu servicesenter» (egen sak) Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del , se kapittel 1.2 over, spesielt under hovedmål 4 og 6: Bidra til kommunens etablering av system for utarbeidelse av oversikt over folkehelseutfordringer i kommunen, med langsiktige målsettinger og hensiktsmessige tiltak som formål. Prioritering av forebyggende og helsefremmende tiltak i den hensikt å bidra til god fysisk og psykisk helse blant innbyggerne i kommunen. Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer. Satsing på velferdsteknologi som bidrag til egenmestring og økt trygghet, som ett av flere virkemiddel for at den enkelte kan bo hjemme lengst mulig. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Bidra til å utvikle en kultur for egenmestring og hverdagsrehabilitering, hvor brukermedvirkning, brukerundersøkelser og samarbeid med pårørende står sentralt. Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Systematisk etisk refleksjon skal stå sentralt i alt arbeid. Det er i tillegg utarbeidet følgende mål for tjenesteområdet, som er mer målbare, tidsavgrensa og ambisiøse, men samtidig realistiske: Reduksjon av sykefraværet i tjenesteområdet fra 11,0 % i 2015 til 9,5 % i Overholde rammene for tjenesteområdets drifts- og investeringsbudsjett for Oppfylle alle planlagte tema i tjenesteområdets innslag i plan for kompetanseutvikling for

95 Gjennomføre utviklingssamtaler med samtlige fast tilsatte i tjenesteområdet i Gjennomsnittlig minst 10 % forbedring av plasseringer i kommunebarometeret for 2016 (tall for 2015) til kommunebarometeret for 2018 (tall for 2017) for de fire aktuelle områdene under sett under ett. Tallene for 2016 (2015) er: - Eldreomsorg: 273.-plass - Barnevern: 366.-plass - Helse: 289.-plass - Sosial: 128.-plass Forbedring av plassering i kommunebarometeret når det gjelder andel med fagutdanning i eldreomsorg fra 294.-plass i 2016 (tall for 2015) til, som et minimum, 250.-plass i 2018 (2017). Forbedring av score i Forbrukerrådets kommunetest for 2016 med gjennomsnittlig minst 10 % ved neste test for de tre aktuelle områdene under sett under ett (maksimal score er 100): - Sosiale tjenester: 100 (kan ikke forbedres) - Pleie og omsorg: 44 - Helse: 78 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden til maksimalt 20 i Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. (Sistnevnte inntekter overføres fra hjemmetjenesten til hjemmesykepleien fra og med 2017). Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i nasjonal forskrift Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Hjemmetj Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer

96 Fellesutgifter helse og omsorg (nest siste kolonne over) Tekniske endringer a. Stilling som kommunalsjef overføres fra ansvar 110 (rådmannen) fra b. Utgifter til Norsk Pasientskadeerstatning med kr. (ført på flere forskjellig ansvarsområder de senere år). Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. KAD rus/psykiatri: Nytt, lovpålagt tilbud fra (se punkt over) anslått til kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduksjon i stilling som kommuneoverlege fra 40 til 20 % fra og med 2017; kr. Konsekvenser: Midler til KAD rus/psykiatri tar sikte på å gi et langt bedre tilbud i akutte situasjoner og over kort tid, til en relativt overkommelig utgift som følge av interkommunalt samarbeid om tilbudet. Halvering av ressurs som kommuneoverlege gjør det ikke enklere å rekruttere til stillinga i forbindelse med forestående pensjonering. Enten resultatet blir nyrekruttering eller kjøp av tjenesten fra annen kommune må det påregnes vesentlig redusert tilbud, og kvalitet på tilbudet, fram til kommunesammenslåing i En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Budsjett 2017 Progn 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose Behov for rammeendringer i driften Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Hjemmetjeneste Sykehjem HFT NAV Kjøkken Felles Sum Tjenesteområde

97 Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, og ytterligere en halv fra 2020 som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre. Sykehjem: Lovpålegget om dagtilbud for demente nærmer seg, og det er derfor lagt inn en halv stilling til formålet fra og med Det er fortsatt ikke sannsynlig med økte utgifter som følge av ny sykehjemsfløy før i 2020, men endringer i befolkningsprognosene tilsier at årlige driftsutgifter øker som følge av at det må planlegges ytterligere 3 sykehjemsplasser og to omsorgsboliger til netto kr i 2020 (tallet i det første skisseprosjektet var kr). Helse- og familietjenesten (HFT): Økningene i perioden avspeiler differansen mellom tilskudd, i det alt vesentlige skjønnstilskudd fra fylkesmannen, som opphører og nye som antas å komme til, og som totalt ventes å ha en negativ effekt (til sammen kr i perioden). Det satses på at nasjonal vekst i barnevernet kan møtes med tilsvarende opptrapping av øremerkede statlige tilskudd, samt en vridning fra dyre eksterne tiltak til forebyggende tjenester og tiltak i familien. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden , med unntak av forhold i tilknytning til flyktninger, se kommentar under Generelt i siste avsnitt. Kjøkken: Under forutsetning av at produksjonskjøkkenet opprettholdes i Klæbu, ventes ikke endringer i netto driftsutgifter i noen retninger i perioden, sannsynligvis heller ikke i 2020, trass i et økt antall pasienter ved sykehjemmet (stordriftsfordeler). Fellesutgifter: Det er avsatt midler fra og med 2018 for å møte nye utgifter som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt, et prosjekt kommunestyret har sluttet seg til, men ikke gjort vedtak om. Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra i Generelt: Nye utgifter i tjenesteområdet i perioden som følge av bosetting av flyktninger er ikke tatt med. Det er svært usikre størrelser så langt fram i tid, og ideelt sett vil det være et null-sum-spill mellom ansvarsområdet for flyktningetjenesten og de aktuelle ansvarsområdene i tjenesteområdet helse og omsorg Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Helse og omsorg Klæbu helsesenter, trinn Standardheving Velferdsteknologi Delsum Helse og Omsorg Prosjekt 1: Skisseprosjektet med arbeidstittelen Klæbu servicesenter, byggetrinn 3 utvikler seg parallelt med denne saken og dette dokumentet. Som følge av prosessen med kommunesammenslåing med Trondheim tas tilbud som ikke kan ventes å forbli i Klæbu ut av prosjektet, andre tilbud må kunne ventes å finne sin lokalisering i et tilnærmet tomt rådhus. Det innebærer at det nå planlegges kun sykehjem, omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester, hjemmesykepleie og fasiliteter som hører inn under et slikt konsept, og eventuelt produksjonskjøkken. Normalt vil hele nybygget kunne gi tilskudd fra Husbanken, hhv. 55 % til sykehjemsdelen og 45 % til omsorgsboligene. Tilskuddet utbetales i sin helhet når bygget er ferdig og godkjent, tidligst i

98 Prosjekt 2: Standardheving: kr. per år i perioden vil primært brukes til standardheving av bygningsmasse som skal brukes utover på 2020-tallet, og til den aller mest nødvendige utbedring av fløya ved sykehjemmet som etter planene skal rives i Prosjekt 3: Ei egen arbeidsgruppe utreder den mest effektive bruken av disse midlene ( kr i 2017). Foreløpig kan det pekes på medisindispensere og lesebrett/ipad-er i hjemmene, elektronisk dørlås og håndholdte enheter på sykehjemmet, samt aktivitetsteknologi både hjemme, på aktivitetssentret og på sykehjemmet. Det er ønskelig å videreføre bevilgningen utover 2017, men det anses det per dato ikke å være rom for av økonomiske årsaker. 6.2 Hjemmetjenesten Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring brukerstyrt personlig assistanse (BPA) énmannsinstitusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har seks botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 25 leiligheter. De fleste brukerne her er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Hjemmehjelp gis hovedsakelig til eldre som må ha hjelp til renhold av egen bolig. Hyppigheten varierer etter behov, men de fleste får hjemmehjelp hver tredje uke. Noen unge brukere i kommunen som bor i egne boliger får boveiledning, det vil si opplæring i daglige gjøremål hvor målsettingen er at den enkelte etter hvert skal bli selvstendig i egen bolig. 57 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten.

99 Hjemmetjenesten har ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. Hjemmetjenesten har ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden. Avlastning for barn og unge er et annen tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønna er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. I kommunen er det flere unge funksjonshemmede som har søkt om omsorgsbolig. I 2015 startet byggingen av 22 nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22. Det var opprinnelig planlagt 12 boliger, men antallet ble økt til 22 fordi 10 eksisterende omsorgsboliger skal saneres pga. kvikkleiresikring av Hallsetområdet. To av leilighetene skal benyttes som avlastningsbolig eller barnebolig, en av leilighetene som en ekstra base, mens de resterende blir permanente omsorgsboliger for funksjonshemmede. De nye omsorgsboligene vil være ferdigstilt og blir tatt i bruk fra i januar Hjemmetjenesten har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger Utfordringer for området Behovet for tjenester kan varierer en del avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Når Klæbu og Trondheim blir en felles kommune er det aktuelt å endre organiseringen av tjenesten. 58

100 6.2.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 471 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 815 Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmetjenesten SUM Økninger i tjenestetilbudet/teknisk endring over. a. Flytting av 2016-ramme til/fra annen enhet : Tilskudd ressurskrevende brukere, se punkt 4.1 og 4.5 Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning i ressursbruk med 4 årsverk fra og med 2017 pga. nye omsorgsboliger/barnebolig (Vikingveien 22). Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer a. Mindre omfang / ressursbruk på ressurskrevende brukere kr. b. Tjenesten støttekontakt og avlastning er redusert i forhold til årsprognose for 2016 ( kr). Den største reduksjonen i hjemmetjenesten er i relasjon til fjorårets økonomiplan for 2017, og utgjør 2,6 årsverk i tilknytning til Vikingveien 22 som følge av samlokalisering av baser ( ). 59

101 Konsekvenser: Reduksjon i tjenestetilbudet ved Vikingveien 22 i forhold til tidligere økonomiplan er ikke ønskelig. Det vil gå ut over tilbudet både til de som flytter fra botiltak som opphører, og til nye brukere som kommer til. Men tilbudet vil fortsatt bli forsvarlig, og er nødvendig ut fra eksisterende budsjettrammer. 6.3 Klæbu sykehjem Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Tjenesteteamet (se punkt over) fatter enkeltvedtak om hjelpen den enkelte får. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling (ett og et halvt dagsverk per uke), fordelt på to leger og to ukedager. Tilbudet er organisert under helse- og familietjenesten (se kapittel 6.4 under). Sykehjemmet har et økende fokus på aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det samarbeides med barnehager og med ungdomsskolen. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer blant annet lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg éngangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er et prosjekt som har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten i helse- og familietjenesten. Det gis tett oppfølging og trening i en gitt periode Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter (annet ansvarsområde), og i perioder ekstra plass på Selli når kapasiteten har vært sprengt. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på arbeid. Det må derfor brukes vikarbyrå for å ha god nok fagdekning. Dette er spesielt utfordrende i helger. Enheten bruker Min Vakt (se punkt 6.2.1) for timelister og vikaradministrasjon. 60

102 Det er økende forekomst av demens i befolkningen og tilsynelatende mer vanlig med utfordrende atferd i denne pasientgruppen. Det gir utfordringer når det gjelder å gi forsvarlig omsorg. Ofte krever det tilstedeværelse av personale, dvs. større bemanning enn planlagt. Dette har vært tilfelle over flere år. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud har vært etterspurt i flere år, og nå er et prosjekt i gang sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Det satses på at blant annet dette tilbudet kan bidra til å utsette behovet for heldøgns omsorg. Et mangelfullt dagtilbud til hjemmeboende med demens antas å framskynde behovet for sykehjemsplass, særlig som følge av at kommunen mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre. Enheten har hatt et relativt høyt sykefravær. Det er blant annet satt i gang et arbeid sammen med NAV Arbeidslivssenter og kommunens bedriftshelsetjeneste for å snu utviklingen Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 312 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 312 Økninger i tjenestetilbudet 175 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016* Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon Hjemmesykepleie Botilbud i institusjon SUM * anslag fordeling Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Hjemmesykepleien er styrket tilsvarende en 25 % stilling ( kr). 61

103 Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer kr). a. Bemanningsplanen ved sengeposten er redusert tilsvarende en 75 % stilling fra oktober 2016 ( b. Det er et mål å redusere bruk av vikarbyrå i betydelig grad i forhold til prognose for 2016, delvis som en reell besparelse og delvis ved å vri utgiftene mot økt grunnbemanning og egne ressurser, slik budsjett for 2017 viser. Resterende besparelser må tas i den daglige driften ved redusert innleie av vikarer (ved sykefravær og permisjoner), ekstrahjelp og bruk av overtid, som budsjettert med i 2017 (til sammen kr). Konsekvenser: Verdien av budsjettet for 2017 er marginalt høyere enn budsjettet for 2016, og om lag 2,5 mill. kr lavere enn prognose for Både reduksjon i fast bemanning, og sterkt reduserte budsjettposter for vikar, ekstrahjelp, overtid og bruk av vikarbyrå, vil ha redusert tilbud som konsekvens, uten at det ventes endringer i belegget ved sykehjemmet eller presset på hjemmesykepleien. 6.4 Helse- og familietjenesten Informasjon om området Helse- og familietjenesten er en fagenhet som har ansvar for mange deltjenester med ulike profesjoner og forskjellige lovverk. Fra enheten ytes tjenester fra blant andre helsesøster, jordmor, lege, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, psykiatrisk sykepleier, vernepleier og ergoterapeut med spesialutdanning innen psykisk helse, rådgiver barn og unge, ruskonsulenter, barnevernsansatte og pedagogisk psykologisk rådgivere (pprådgivere). Helse- og familietjenesten er organisert i 7 deltjenester: 1. Rehabiliteringstjeneste 2. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 3. Barneverntjeneste 4. Psykisk helsetjeneste 5. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 6. Rustjeneste med lavterskeltilbud Treffstedet 7. Legetjeneste (driftsavtaler med privatpraktiserende leger og kommunale legeoppgaver som helsestasjonslege, tilsynslege ved sykehjemmet, turnuslege og veiledning av turnuslege) Enheten har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter (Klæbu Fysioterapi). Helse- og familietjenesten arbeider for at den enkelte innbygger skal oppleve mestring ved å klare seg selv på i hverdagen, til tross for utfordringer, sykdom eller funksjonsnedsettelser. Dette med utgangspunkt i et 62

104 menneskesyn som bygger på at alle mennesker bærer i seg muligheten til endring. Uansett opphav, historie og aktuell situasjon, har alle muligheter til å gjøre noe annet med livet sitt. Rehabiliteringstjenesten og psykisk helsetjeneste deltar i et interkommunalt samarbeid med formål å utvikle et kommunalt lærings- og mestringstilbud for voksne innbyggere med langvarige helseutfordringer. Målet med tilbudet er å bistå deltakerne til å mestre og leve med sine utfordringer. Helse- og familietjenesten har i samarbeid med frivilligsentralen og sykehjem/hjemmesykepleien etablert aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre fire dager per uke. Tilbudet er organisert som et prosjekt i rehabiliteringstjenesten, med målsetting etter hvert å bli implementert som et ordinært tjenestetilbud i regi av frivilligsentralen Utfordringer for området Klæbu kommune har hatt en stor økning innen barneverntjenesten og da spesielt i de alvorligste sakene. Dette har medført flere omsorgsovertakelser og tyngre omsorgstiltak (institusjonsplass). Dette gjelder både familiesentre og ungdomsinstitusjoner. Barneverntjenesten har for tiden 6 institusjonsplasseringer, til en pris i form egenandel på kr. per plass. Det er kostnadskrevende tiltak som har gått på bekostning av forebyggende tjenester. Helse- og familietjenesten ser nødvendigheten av å kunne snu denne utviklingen, og har startet et samarbeid med oppvekstområdet. Tverrfaglig samarbeid og samhandling er en av forutsetningene for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, samt kunne sikre at barn, unge og deres familier får helhetlig bistand på et tidlig tidspunkt. Det er etablert gode forebyggende samhandlingsstrukturer og det er påbegynt et arbeid med utarbeidelse av retningslinjer for det tverrfaglige samarbeidet, som skal ferdigstilles i 2016 og implementeres i For å kunne styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttende tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det vil bli etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i løpet av Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne vil kunne benyttes både som tidlig innsats til foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet i stedet for å kjøpe kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helse- og familietjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et "skoleteam" under etablering, hvor pp-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg vil rutiner for kartlegging og oppfølging av målgruppen videreutvikles og implementeres i løpet av

105 6.4.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 386 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -164 data Sum tekniske endringer 222 Økninger i tjenestetilbudet 841 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -350 Sum reelle endringer 491 Sum endringer Spesifisering av budsjett pr tjenesteområde: Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Grunnskole, PP-tjeneste Forebygging, skole og helsestasjon Forebyggende arbeid helse og sosial Diagnose, behandl, rehabilitering Rehabilitering Psykiatri Sos. Rådgivning og veiledning Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien SUM Tekniske endringer (Punkt a.-c. under er ikke en egentlig økning av ressursene i tjenestetilbudet, men en dreining innenfor deltjenestene) a. Familiestøttende tiltak tilbud om foreldreveiledning. b. Diagnoseuavhengige lærings- og mestringstilbud "mestringstreff". c. Aktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre. Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Helårsvirkning i 2017 av økning av ressurs som tilsynslege ved sykehjemmet fra 20 til 30 % i

106 b. Barneverntjeneste: Forebyggende arbeid er styrket for over tid å dreie innsatsen mot tidlige tiltak i hjemmet og forebygge plassering av barn utenfor hjemmet c. Det er lagt inn en viss økning av utgifter til opphold i barnevernsinstitusjon, utover prognose/regulert budsjett for Punkt a.-c (reelle endringer over) utgjør vel kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Psykisk helsetjeneste er redusert med en 50 % stilling som psykolog; kr. Kommentarene stemmer ikke helt med den siste tabellen over, av budsjettekniske årsaker: Enhetsleders lønn er nå fordelt på tjenesteområdene, mens den tidligere befant seg på Sosial rådgivning og veiledning. Det tæres i tillegg på fondsmidler, i det alt vesentlige tidligere mottatt tilskudd fra eksterne instanser. Konsekvenser: Det er grunn til å være tilfreds med at ressursen som tilsynslege ved sykehjemmet har fått en varig styrkning. Det samme gjelder for det forholdet at barnevernets ressurser er mer i samsvar med realitetene, og at grunnlaget for å styrke forebyggende arbeid og tiltak i hjemmet framfor institusjonsplassering i større grad er til stede. Reduksjon i psykologtilbudet medfører et redusert tilbud med individkonsultasjoner til barn og unge, men ikke mindre deltakelse i forebyggende samhandlingsstrukturer. Det er ikke gunstig at en mindre intern buffer i form av fondsmidler er i ferd med å tørke inn. 6.5 NAV Klæbu Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 4 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram 65

107 6.5.2 Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene opplevde en relativt stor vekst i antall mottakere av økonomisk stønad. Utgiftene til økonomisk stønad har da vokst tilsvarende. Enheten fikk i 2016 tilført et ekstra årsverk. Det er god grunn til å tro at det vil bidra til å bedre oppfølging av mottakerne av økonomisk stønad og til at stønadslengden reduseres. Det vil helt klart bli en utfordring å bidra til å følge opp flyktninger som avslutter sitt introduksjonsprogram. Det er knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det innføres fra 2017 en aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Det er ukjent hvilket omfang ordningen vil ha, hvordan det skal organiseres og hvilke kostnader det vil være forbundet med den Forslag til driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 159 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet -350 Flyktn.tjeneste Sum tekniske endringer -191 Økninger i tjenestetilbudet 350 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -362 Sum reelle endringer -12 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet/reell endring a. Det er budsjettert med en økning av ressurser til å håndtere innføring av «Aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år». Denne innføres fra og anslås å tilsvare et halvt årsverk. 66

108 Flytting av ramme a. Reduksjonene i NAV Klæbu består i omdisponering mellom ansvarsområdene NAV og flyktningtjenesten, på bekostning av tjenesten råd og veiledning. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Økonomisk stønad er redusert med omlag kr som følge av økt bemanning fra og med vår Konsekvenser: Det anses å være gunstig med den styrking av bemanninga som budsjettet for 2016 og 2017 innebærer, til fordel for reduserte uttellinger til økonomisk stønad. 67

109 7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, eiendomsforvaltning, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt fra i høst er at vi har ansatt to nye prosjektledere, hhv. på bygg, samt vann og avløp. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Tjenesteområde har totalt 38,3 stillingshjemler Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen. For DOVs vedkommende er det ikke klart hva dette vil medføre av endringer, mens for staben er det mest sannsynlig at ansatte her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. DOV har over flere år hatt forholdsvis høyt sykefravær på renholdstjenester. Det siste året har dette bedret seg, men fortsatt må man jobbe målrettet med dette Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger, men for å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene både er sikret mht klimaendringer, og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. 68

110 Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er Sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet er igangsatt nå i høst og forventes sluttført i Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Kapasiteten på Kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen Forslag til gebyrendringer for tjenesteområdet Her henvises det til vedlegg i kapittel 12.2, gebyrregulativet. Det foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Nivået på disse gebyrene ligger i høyere sjikt sammenliknet med nabokommunene, men det er likevel utfordrende å ha full selvkostdekning. Husleie på kommunale boliger foreslås justeres gradvis over 3 år etter prinsippet om kostnadsdekkende leie. Det er i budsjett 2017 budsjettert med følgende gebyrinntekter knyttet til disse tjenester fordelt på selvkostområder og ikke-selvkost-områder: Vann Avløp Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Diverse: Utleie kommunale boliger: Beskrives detaljert i gebyrregulativet Beskrives detaljert i gebyrregulativet Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr 0,9 mill. i inntekt. Det er budsjettert med kr i inntekt for saker behandlet etter jordlova. Justeres ihht deflator, nærmere beskrevet i gebyrregulativet. Utleie øvrige kommunale bygg: Se kapittel 5 69

111 7.1.5 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Prognose Endringer til budsjett Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Som følge av vedtak om økt bosetting av flyktninger, økes det med 0,4 stillingsressurs på boligkontoret i Det finansieres hos Flyktningetjenesten. Fortsatt økt bosetting av flyktninger også de påfølgende årene vil mest sannsynlig også føre til økt behov for ressurs på boligkontoret også i b. Økt bygningsmasse vil trolig føre til økte kostnader til renhold. Dette er beregnet i budsjett for det enkelte bygg og tas ikke med her. c. Det er ferdigstilt 22 leiligheter i Vikingvegen 22 som genererer 1,7 mill kr i årlige leieinntekter. Til fradrag går sanering av leiligheter på Hallset, som medfører bortfall av leieinntekter på 0,7 mill kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning, ca kr. b. Innsparingstiltak: vedlikeholdsutgifter på kommunale bygg reduseres med kr c: Innsparingstiltak: driftskostnadene på renhold og samferdsel reduseres med totalt kr Netto driftsramme Plan, bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Budsjett 2017 Prognose 2016 Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Prognose

112 7.1.6 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan byggesak Veg, vann og avløp Eiendomskontor Drift og vedlikehold Felles Sum Tjenesteområde Endringen innenfor Eiendomskontoret skyldes planlagt innføring av «kostnadsdekkende husleie» fra Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet 71

113 Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk Standardheving bygg Kvikkleire Sentrum Kjøp av boliger Kirkelig Fellesråd, minnelund Delsum diverse Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter Prestegårdskrysset Asfalteringsprogram Miljøgate Tine Bugges veg GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua Veglys fylkesveger Delsum veg Hovedvannledning for reservevann Trondheim Gjennomføring av saneringsplan Hovedvannledning Hallset Sør - Haugdalen Klausulering Fremo grunnvann Hovedvannledning Flåttådalen, omlegging sikr.arbeider Revisjon hovedplan vannforsyning Forprosjekt sideanlegg vann Ufordelt forbruk Delsum vann Avløp Trondheim Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttådalen Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen Flåttådalen del avløp Avløp generelt, inkl saneringstiltak Seminarplassen -Hallset, sanering Revisjon hovedplan, avløp Bromstadtrøa renseanlegg Forprosjekt sideanlegg avløp Ufordelt forbruk Delsum avløp Delsum Plan. eiendom

114 Standardheving teknisk: Fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også riving av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 34 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i Omfatter også vann- og avløpsledninger, samt fylkesveg. Kjøp av boliger: Post satt av til kjøp av kommunale boliger hvor det oppstår behov for dette. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Gjøres over 2 år. Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter: Fylkeskommunen yter tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. For kommunale veger kreves en egenandel, som denne posten dekker. Prestegårdskrysset: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Vi har fått innvilget kr i tilskuddsmidler fra fylkeskommunen til å gjennomføre dette. Asfalteringsprogram: Fast post som skal gå til asfaltering av grusveger. Miljøgata Tine Bugges veg: Kommunen har tidligere inngått avtaler med utbyggere av Gjellan-Trøåsen, hvor kommunen har forpliktet seg til å bygge rundkjøringen i nordre del. Dette er en følge av en rekkefølgebestemmelse i planen som igjen legger føringer for utbyggingen. GS-vegforbedrende tiltak sentrum-lysklett-kambrua: Som en følge av etablering av hovedledning til Trondheim, ser man på muligheten for å etablere GS-veg på denne strekningen. Veglys fylkesveger: Det er et krav fra vegeier om at kommunen må montere fjernstyringssystem på veglysene for at fylkeskommunen skal betale strømutgiftene. Hovedvannledning for reservevann Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune. Det kommunale renseanlegget på Ostangeni avvikles og avløpet overføres til Høvringen renseanlegg i Trondheim, via fylkesveg 885. Ny reservevannkilde, Jonsvatnet i Trondheim, skal tilknyttes Lauvåsen høydebasseng i Klæbu. Dette gjøres i samme trase som avløpet. Den nye kilden avløser Selbusjøen som reserveforsyning. Gjennomføring av saneringsplan: Dette omfatter planlagt utskifting av eternittledninger og annen nødvendig oppgradering av ledningsnettet. 73

115 Hovedvannledning Hallset sør Haugdalen: Sees i sammenheng med kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet med omlegging av vann og avløpsledninger ved fylkesveg 885 Sveanvegen. Klausulering Fremo grunnvann: En analyse av sårbarheten av grunnvannskilden med mulige tiltak for å ivareta dette. Hovedvannledning Flåttadalen, omlegging sikr. Arbeider: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan vannforsyning: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til vannforsyningsplan.utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Forprosjekt sideanlegg vann: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. Avløp Trondheim: Vann- og avløpsprosjektet i samarbeid med Trondheim kommune, se over. Omlegging spillvann Haugdalen-Flåttadalen: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Ny avløpspumpestasjon i Haugdalen: Som over. Flåttadalen del avløp: Som over. Avløp generelt, inkl. saneringstiltak: Dette omfatter flere mindre prosjekt med hovedfokus på tiltak som hindrer innlekking av fremmedvann på kloakknettet. Seminarplassen-Hallset, sanering: Omfattes også av kvikkleiresikringstiltak på Hallsetområdet. Revisjon hovedplan, avløp: Det er behov for å utrede øvrige tiltak i forslag til avløpsplan. Utredningene skal gi bla. gi Klæbu kommune et bedre grunnlag for kommende samtaler med Trondheim kommune. Bromstadtrøa renseanlegg: Resnseanlegget har begrenset kapasitet og medfører en fare for forurensing i Tullbekken. Forprosjekt sideanlegg avløp: Som følge av etablering av hovedledning til Trondheim, utredes muligheten for å legge vann- og avløpsledning til enkelte boområder. 74

116 7.1.8 Forslag til tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for Man er omforent at 3,0 mill er tilstrekkelig for Dette gis som en rund sum. I tillegg kommer investering på etablering av minnelund i 2017 og I perioden er det vurdert å være et behov for utvidelse av kirkegården. 7.2 Plan, byggesak med mer Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Kommunedelplan for Vassfjellet, Tanem-Tulluan, har krevd betydelige ressurser fram til planen ble endelig vedtatt i sommer, og forventes å legge viktige føringer for planarbeid framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen vil bli igangsatt på nyåret. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig også øke i antall. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen ble igangsatt nå i høst, hvor bunnen av Haugdalen skal heves 1-2 meter, noe som medfører omlegging av fylkesvegen, samt vann- og avløpsledningene. Før neste trinn kan gjennomføres, planering og sikring av Hallsetområdet, må noen av de kommunale boligene på Hallset rives. Disse boenhetene erstattes med nybygging i Vikingvegen 22, som er innflyttingsklar på nyåret. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i I sommer ble det igangsatt en mulighetsstudie av sentrumsområdet med utgangspunkt i hvilket arealbehov man har i sentrum. Studiet forventes sluttført innen utgangen av året. Denne vil trolig legge føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Kapasiteten på kommunens renseanlegg på Ostangen er utfordrende, og ønske om vekst gjør at det er behov for å øke rensekapasiteten snarlig. Løsningen er et samarbeid med Trondheim kommune, hvor vi er i gang med å bygge felles vann- og avløpsledning mellom kommunene. Dette er et stort prosjekt som styres fra veg, vann og avløpskontoret, men med omfattende medvirkning fra flere fagområder innen både plan, byggesak, eiendomskontoret og DOV. Kommunestyret har vedtatt bosetting og integrering av totalt 140 flyktninger i Tjenesteområdet medvirker her i prosessen rundt å skaffe boliger, besørge leieforholdet samt vedlikeholde bygningsmassen. 75

117 Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt spesielt fokus på masseuttak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere men også for kommunens egne saksbehandlere. Vi har i år deltatt i GEOVEKST sammen med Kartverket og gjennomført flyfotografering og ajourføring av kartverket. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Saksbehandler har også en sentral rolle i prosjektet med å kartlegge av VAnettet, i tett samarbeid med VVA-kontoret og DOV. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. I år har vi hatt plan for skogsbilveier til behandling, en prosess som har pågått over flere år. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter Viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma. 76

118 7.2.2 Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at de fleste, om ikke alle disse, blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Som nevnt har vi mange små fagområder. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Kommunen har en utfordring med opprydding i spredt avløp. I henhold til forurensingsforskriften, samt kravene i vannforskriften forutsettes det utbedring av avløpsforholdene i spredt bebyggelse, både for å bedre vannkvaliteten og for å redusere faren for forurensing. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at dette gir virkningen innen I kommunen er det over 300 private avløpsanlegg som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Det er stor usikkerhet knyttet til tilstanden på disse anleggene. Det antas at disse anleggene er en kilde til forurensing av kommunens bekker og vassdrag, men det er usikkert i hvor stor grad. Arbeidet med å utforme forvaltningsplan for vannforekomster er påstartet og vil kunne legge føringer for videre arbeid. Tiltak må innarbeides i budsjett og handlingsplan for Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold -317 Pris og lønnsvekst 14 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer -303 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -140 Sum reelle endringer -140 Sum endringer

119 Økninger i tjenestetilbudet a. Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Innsparingstiltak: det reduseres det med 20% stillingsressurs på landbruk- og naturforvaltning. 7.3 Veg, vann og avløp Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andrege driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 50 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskuddet for 2016 er kroner til ombygging av Prestegårdskrysset med busslommer og fortau. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Denne er nå ute til høring og forventes vedtatt innen utgangen av Planen foreslår tiltak på samme nivå som tidligere. Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Man er nå inne i en prosess hvor man vurderer om klausuleringsbestemmelsene for vannverket er godt nok. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har stor fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. 78

120 For både vann og avløp er reparasjoner og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Veg Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Det har blitt tildelt begrensede midler til å utføre nødvendige drifts- og vedlikeholdstiltak de siste 3 årene. Spesielt gjelder dette avtaler på brøyting og strøing, hvor tilbud er høyere enn bevilgning. Den foretatt økningen i 2016 er derfor nødvendig, også fordi reasfalteringsprogrammet på kr per år ble tatt ut fom Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser til tilpasninger. Endrede brøyterutiner være det første som vil bli gjenstand for samhandling ettersom vår avtale utgår etter kommende vintersesong. Vann og avløp Nå i høst har området fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på. 79

121 7.3.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 900 Pris og lønnsvekst 97 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 997 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -110 Sum reelle endringer -110 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Vintervedlikehold inklusive feiing er justert i 2016, se forklaring over, og holdes på det nivået i 2017 og flg. år Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr Eiendomskontor Informasjon om området Eiendommer og utmarksarealer: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger, administrasjonsbygg, forvaltning og drift av utmarkseiendommer, bortfeste av boligtomter og salg og kjøp av eiendommer og tomteareal. Fra vil kommunen disponere 92 utleieboliger fordelt på: 44 omsorgsboliger 16 sosiale boliger 6 borettslagsleiligheter 24 enheter tilrettelagt for flyktninger 80

122 Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen eier landbruks- og utmarksarealer på ca da. Her er det inngått jordleieavtaler som sørger for at dyrkede arealer blir drevet og kultivert. Drift og kultivering av skogsarealer skjer i egen regi og er faglig forankret i landbrukskontoret. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 241 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. Næring: Arbeidsområdet omfatter administrasjon og utbetaling av driftstilskudd til Klæbu Næringsforum AS og NIT (Næringsforeningen i Trondheimsregionen). Rammen er budsjettert på Fellesavdeling PEK (499). Avtalen mellom Klæbu Næringsforum AS og Klæbu kommune innebærer at all forberedende saksbehandling av søknader om støtte fra det kommunale næringsfondet skal utføres av daglig leder i Klæbu Næringsforum AS. Dette innebærer også nødvendig kvalitetssikring av søknadene. Innstilling til støtte gjøres av forumets styre før disse oversendes for endelig vedtak i fondsstyret (formannskapet). Kontoret ivaretar den avsluttende saksbehandlingen for rådmannen Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra tas Vikingveien 22 i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig vil 12 boenheter på Hallset bli kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg vil det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Kontoret er tilført ekstra ressurser for å ivareta denne økningen. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,5 %. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Byggetrinnet inkluderer 28 omsorgsboliger, men har også som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 med 4 leiligheter vil bli revet. Følgelig vil dette bety en netto tilvekst på 18 enheter. Det foreligger ingen vedtatt framdriftsplan for prosjektet og følgelig heller ingen vurdering av de driftsmessige konsekvensene. Erfaringsmessig drives nye utleieboliger i balanse. Bruker en den såkalte «Holteindeksen» gir det som resultat at den tekniske driften av nye omsorgsboliger, korrigert for bortfall av inntekter og utgifter til kondemnerte bygg, ikke vil medføre økt belastning på kommunens driftsutgifter. Det er da forutsatt maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektet vil tidligst være ferdig ved årsskiftet 2018/

123 På samme måte vil en ombygging av Åsveien 1 og Skarpsnovegen 23, jfr. forslag til investeringsbudsjett, heller ikke gi økte driftsutgifter gitt under den forutsetning at det gis maksimalt tilskudd fra Husbanken. Prosjektene er planlagt gjennomført i 2018 og tatt i bruk fra Potensiale for økte inntekter: Det vil være behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Trondheim kommune har «kostnadsdekkende» husleie, mens Klæbu praktiserer «gjengs» leie. Kostnadsdekkende husleie innebærer at alle kostnader legges inn i grunnlaget og vil erfaringsmessig gi en leie som ligger % over gjengs leie. Forutsatt politisk vedtak om innføring i kostnadsdekkende husleie i 2017, vil en slik leie kunne innføres gradvis over en 3-årsperiode. Estimert vil kostnadsdekkende leie kunne gi følgende merinntekter i perioden: 2018: kr. 2019: kr. 2020: kr. Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 50 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Behov hvis antall flyktningeboliger økes 82

124 Personalmessige konsekvenser: Fra og med blir det en netto tilvekst på kommunale boliger med 32 nye enheter. Boligkontoret har på den bakgrunn fått økt ressurs tilsvarende 40 % av et årsverk fra Dette løses ved omdisponering av 20% årsverk fra kommunalsjefens stab, samt kjøp av nødvendige tjenester. Gitt at alle planlagte prosjekter gjennomføres vil kontoret fra ha drifts- og forvaltningsansvaret for ytterligere 40 utleieenheter. Det er derfor sannsynlig at det må økning med 50 % stilling med virkning fra b. Som tidligere omtalt skal 10 boenheter på Hallset fraflyttes og rives, og beboerne flyttes inn i Vikingvegen 22. Vikingveien 22 gir en husleieinntekt pr. år (2017-tall) på kr De utleieenhetene som kondemneres på Hallset representerer et inntektsbortfall på kr. år. Netto økte husleieinntekter blir fra og med 2017 på kr ,-. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold) kr. 7.5 Drift og vedlikehold Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse. Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra rådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse, ca m2 Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, nye omsorgsboligene, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. 83

125 VVA: Det er ingen signaler om at driften vil bli vesentlig forandret for Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, eventuelt fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 111 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 111 Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -137 Sum reelle endringer -137 Sum endringer

126 Netto driftsramme Budsj 2017* Prog 2016 Endring Annet politisk arbeid Andre fellesutgifter Eiendom- forvaltningsutgifter Administrasjonslokaler Felles vedlikehold til fordeling Barnehagelokaler Skolelokaler Flyktninger Institusjoner Kommunalt disponerte boliger Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet Naturforvaltning og friluftsliv Komm. Idrettsbygg- og anlegg Komm. Kulturbygg Ufordelt reduksjon prognose SUM Økninger i tjenestetilbudet Uendret Reduksjoner i tjenestetilbudet kr Innsparing på DOV gjøres ved å redusere kjøp av varer til vedlikehold. 85

127 8 Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2016 inndelt i fire avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader på området, blant annet knyttet til IKT. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi, Lønn, Personal og IKT. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til revisjon, kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. Av flere grunner gjøres det endringer innenfor rådmannsområdet til budsjett De viktigste endringene er: Kommunalsjefenes lønn flyttes ut på deres respektive tjenesteområder Det opprettes egne ansvar for IKT og Personal, og det flyttes en medarbeider til hver av disse avdelingene fra stabsavdelingen. I tillegg flyttes IKT- og personalrelaterte kostnader fra Rådmannen. Kostnader knyttet til IKT for arkiv, samt porto flyttes fra Rådmann til Post Arkiv. Kostnader for intern revisjon flyttes fra Politiske organer til Rådmannen Driftstilskudd til frivillighetssentralen flyttes fra Politiske organer til kultur Av disse grunner er det vanskelig å sammenligne budsjettene for 2017 pr ansvar med tall for Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks en person på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før

128 8.3 Forslag til driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2017 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett Endringer til prognose Se økonomirapport 3 Prognose Endringer til budsjett Se forklaring nedenfor Budsjett Endringer fra prognose budsjett 2017: Kommentert nedenfor Bortfall av 2016-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 530 Flytting av 2016-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer Økninger i tjenestetilbudet 0 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -720 Sum reelle endringer -720 Sum endringer Økninger i tjenestetilbudet a. Det er lagt inn en "personalsjef"-stilling fra 1.7. i budsjettet, som er tenkt 100 % finansiert fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den er underbemannet i utgangspunktet. Reduksjoner i tjenestetilbudet a. I budsjettet er det lagt inn en forutsetning om at rådmann, økonomisjef og politisk sekretær fra en gitt dato skal få refundert en mindre andel av sin lønn fra prosjektmidlene som utløses i 2017 ved kommunesammenslåingen (35 mill kr). Samtidig tenkes det ikke leid inn ekstra bemanning. Slik oppnår man et kutt på 720' kr. Netto driftsramme Rådmann Økon/lønn Personal IKT Post/arkiv Politisk Budsjett 2017 Progn Driftsinntekter Lønnsrelaterte driftskostnader Andre driftskostnader Netto driftsramme Det er altså flyttet ut to kommunalsjefer ut av tjenesteområdet, noe som forklarer nedgangen i lønnskostnader. 87

129 8.4 Behov for rammeendringer Netto driftsramme Budsjett 2017 Plan 2018 Plan 2019 Plan 2020 Rådmann Økonomi / lønn Personal IKT Post / arkiv Politisk virksomhet Sum Tjenesteområde Det forventes ikke behov for rammeendringer i forhold til nivået i 2017, men ved kommunesammenslåingen i 2020 faller de budsjetterte refusjoner fra sammenslåingsbudsjettet bort. 8.5 Forslag til investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger Telefoni Oppgradering PC-park Visma, nye versjoner og oppgrad Delsum IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. 88

130 9 Samlet forslag til investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling Figurene nedenfor forteller om hvor mye Klæbu kommune har investert de siste 10 årene, og til hvilke formål. Som det fremgår av figurene har nivået vært svært lavt fram til 2014, og det er gjort få investeringer innen skoleog helseområdet. 89

131 Skal vi se framover, ligger det altså an til en kraftig økning i investeringene i forhold til tidligere. Dette gjelder primært de tre store prosjektene Klæbu Servicesenter byggetrinn 3, som er estimert til 227 mill kr, Sørborgen skole (65 mill kr) samt Vann- og avløpsopplegg i samarbeid med Trondheim med 104 mill kr. Men utover disse prosjektene ligger det ytterligere nærmere 100 mill kr til flyktningeboliger, veger, kvikkleiretiltak, avløpsløsninger med mer. I forhold til hva det foreligger budsjettvedtak på fra før, er det tale om en økning på 160 mill kr, hvorav ca 94 mill kr er knyttet til hovedvannledning / reservevannløsning / avløp sammen med Trondheim, som vel ble godkjent i kommunestyremøte mars Øvrige prosjekter som krever ekstrabevilgning er angitt i tabellen nedenfor. Investeringsplanene i vil kreve et låneopptak på ca 350 mill kr, som er mer enn kommunen hadde i lån ved inngangen til Det kan dog forventes et større investeringstilskudd for Klæbu Servicesenter etter planperiodens utløp, anslagsvis 95 mill kr i 2021 som kan gå til nedbetaling av lån. Kostnadene ved et slikt låneopptak er angitt nedenfor, fordelt på hva som treffer kommunekassen og selvkostregnskapet. I 2020 medfører dette låneopptaket med dagens rentenivå en ekstra belastning på 15 mill kr på kommunens drift og 5 mill kr på selvkostregnskapet i forhold til nivået i Når det gjelder det siste forholdet ville det normalt ha medført økte VA-gebyrer fra ca 2020, men som følge av kommunesammenslåingen er det vel lovet samme gebyrnivå som Trondheim, noe som for de som har installert vannmåler vil medføre en gebyrnedgang. 90