Alle høyder oppgis i NN Vi antar at også oppgitte koter fra Norconsult AS er i samme høydesystem.

Transkript

1 NOTT Dato Oppdrag Egganvegen 1 og 3 Kunde Egganvegen 1 Eiendom S Notat nr. G-not-001 Dato Til Johnny Sørgård Egganvegen 1 Eiendom S Fra Per rne Wangen Rambøll Norge S Kopi Willy Wøllo Norconsult S Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T F EGGNVEGEN 1 OG 3 GEOTEKNISK VURDERING 1. Bakgrunn Egganvegen 1 Eiendom S utarbeider en ny reguleringsplan for eiendommene Egganvegen 1 og 3, gnr/bnr 323/165 og 323/140, i Sjetnemarka i Trondheim kommune. Eiendommene ønskes omregulert til boligformål. I dag er det en butikk og enebolig på eiendommene. Mottatte planer og snitt er vist i vedlegg 1. Disse viser at det planlegges to boligbygg, bygg og B på henholdsvis 4 og 3 etasjer. Det er vist en felles P-kjeller under terreng, men at denne ikke omfatter bygg, dvs. at dette bygget er planlagt uten kjeller. Ok. gulv i 1. etasje i de to byggene er vist i kt. +127,5. De to eiendommene omtales heretter som planområdet. lle høyder oppgis i NN Vi antar at også oppgitte koter fra Norconsult S er i samme høydesystem. 2. Utførte undersøkelser Det er utført grunnundersøkelser omkring planområdet i flere omganger tidligere. De tidligste undersøkelser er utført i forbindelse med utredninger for Tonstadkrysset og av en ny, ytre ringveg gjennom området. Senere er det utført flere undersøkelser for ulike utbygginger i området. I tillegg er det utført en rekke enkeltstående undersøkelser omkring planområdet av varierende omfang. Vi har benyttet følgende rapporter som en del av våre vurderinger: Rapport nr.: Navn: Utført av: Dato: O.1515 Tonstadkrysset O. Kummeneje U 142 Ytre Ringveg Statens Vegvesen R.516 Ytre Ringveg Trondheim kommune R.1207 Tonstad Boligområder Trondheim kommune R Tonstad Boligområder Trondheim kommune R.1420 Sjetnemarka Trondheim kommune Tonstadbrinken Rambøll Norge S R.1506 Tonstadbrinken Trondheim kommune R.1512 Tonstadbrinken Trondheim kommune Egganvegen 1 og 3 Rambøll Norge S Rambøll Norge S 1/6 M:\2016-Oppdrag\ Egganvegen 1 og 3, geoteknikk\7-prod\dok\g-not docxNO MV

2 Vinteren 2016 er det utført en undersøkelse på planområdet som grunnlag for en geoteknisk vurdering for reguleringsplanen, oppdrag Topografi Planområdet ligger på toppen av en terrengrygg som strekker seg fra Tonstadbrinken 20 og nord/nordøstover mot lf Godagers veg. Terrenget på planområdet er slakt hellende fra ca. kt i krysset Egganvegen/Granhaugen, til ca. kt ved eiendomsgrensen mellom Egganvegen 3 og Granhaugen 6. På motsatt side av Egganvegen, vest for planområdet, faller terrenget relativt bratt ned mot Skjetnemarkvegen, skråningshelning ca. 1:2. For øvrig ligger terrenget omkring planområdet flatt eller med slakt fall. 4. Grunnforhold Det er i undersøkelsene på planområdet utført 4 totalsonderinger til dybder varierende fra meter under terreng, og tatt opp 2 poseprøver og 8 uforstyrrede 54 mm sylinderprøver fra ett av punktene. Utførte sonderinger og opptatte prøver viser at løsmassene i borpunktene består av et lag tørrskorpeleire med varierende mektighet fra ca. 1 til 4 meter, over fast til meget fast leire til ca meters dyp. Derunder er det ut i fra sondering utført i pkt. 4 tolket en mulig overgang til noe bløtere leire under dette laget. v sonderingskurven tolkes imidlertid at leirlaget ikke er kvikt/sensitivt. Ettersom leira er såpass fast i toppen var det ikke mulig å ta sylinderprøver dypere enn ca. 4 meter i borpunkt 2 uten forboring/foringsrør. Udrenert skjærfasthet i dette leirlaget er registrert i størrelseorden 155 til 275 kpa. I borpunkt 3 er det tatt opp prøver ned til ca. 10 meters dyp. Her varierer den udrenerte skjærfastheten fra 65 til 225 kpa i det øvre faste leirlaget. Vanninnholdet i leira varierer mellom ca %. Poretrykk- og grunnvannsforhold er ikke registrert i undersøkelsen, men antas ut i fra erfaring fra tidligere registreringer på Tonstadbrinken 20 å ligge forholdsvis dypt, dvs. dypere enn kjeller- og fundamentnivå i de viste bygg. Omkringliggende, relevante undersøkelser viser tilsvarende grunnforhold. 5. Grunnlag for geoteknisk prosjektering Mottatte planer gjelder en reguleringsplan og skal i denne omgang ikke til byggesak. Det er i dette tilfellet, med et begrenset reguleringsområde og forholdsvis detaljerte planer for utnyttelse av planområdet, funnet hensiktsmessig å definere og omtale de aktuelle myndighetskrav som gjelder for de viste planer. Det gjøres oppmerksom på at vurderingene kun er gyldige for de planer som er mottatt og vist i vedlegg 1. ndre planer kan nødvendigvis medføre endringer mht. myndighetskrav. Geoteknisk kategori Eurokode 7 stiller krav til prosjektering ut fra tre geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». et plasseres i geoteknisk kategori 2, med bakgrunn i «konvensjonelle typer konstruksjoner og fundamenter uten unormale risikoer eller vanskelige grunn- eller belastningsforhold». Pålitelighetsklasse (CC/RC) 2/6

3 Eurokode 0 tabell N.1(901) gir veiledende eksempler for klassifisering av byggverk, konstruksjoner og konstruksjonsdeler. Tabellen er delt inn i pålitelighetsklasser (CC/RC) fra 1 til 4. Grunn- og fundamenteringsarbeider for nye leilighetsbygg vurderes å falle under kategorien «Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv.». et plasseres derfor i pålitelighetsklasse 2. erings- og utførelseskontroll iht. Eurokode Eurocode 0 stiller krav til graden av prosjekterings- og utførelseskontroll (kontrollklasse) hver for seg, avhengig av pålitelighetsklasse. Iht. tabell N.1 (902) og N.1 (903) i Eurocode 0 settes prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider til kontrollklasse N (Normal). For prosjekteringskontroll iht. standarden gjelder grunnleggende kontroll og kollegakontroll. Uavhengig eller utvidet kontroll kreves ikke. For utførelseskontroll gjelder basis kontroll og intern systematisk kontroll. Tiltaksklasse iht. SK10 og krav om uavhengig kontroll I henhold til tabell 2 «Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering» i «Veiledning om byggesak» (SK10 9-4), vurderes grave- og fundamenteringsarbeidene å kunne plasseres i tiltaksklasse 2. Dette med bakgrunn i «Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN N plasseres i pålitelighetsklasse 2». For geoteknikk i tiltaksklasse 2 er det krav om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse, i henhold til SK punkt c. Grunntype og seismisk klasse Bygninger klassifiseres i fire seismiske klasser avhengig av konsekvensene av sammenbrudd for menneskeliv, av deres betydning for offentlig sikkerhet og beskyttelse av befolkningen umiddelbart etter et jordskjelv, og av de sosiale og økonomiske konsekvensene av sammenbrudd. De seismiske klassene bestemmes iht. Eurokode 8, del 1, pkt og etter tabell N.4(902) i Nasjonalt tillegg N. Det planlagt bygget anbefales plassert i kategorien «Kontor, forretningsbygg og boligbygg» og settes derfor i seismisk klasse 2. I henhold til NS-EN :2004+1:2013+N:2014 (Eurokode 8) tabell N.3.1 er grunnforholdene vurdert til grunntype D på grunn av at det i hovedsak er leire i grunnen med stor til middels fasthet. Dette er en forhåndsdefinert grunntype definert som «vleiringer av løs til middels fast kohesjonsløs jord (med eller uten enkelte myke kohesjonslag) eller av hovedsakelig myk til fast kohesjonsjord». I Trondheim er referansespissverdien for berggrunnens akselerasjon a gr = 0,8 a g40hz =0,8 0,36 = 0,29. For grunntype D er forsterkningsfaktoren S = 1,55 iht. Eurokode 8, tabell N3.3. Seismisk faktor settes til ߛ ଵ = 1,0 for seismisk klasse 2 iht. Tabell N.4(901). Grunnens dimensjonerende akselerasjon blir dermed for grunntype D: a g S = ߛ ଵ a gr S = 1,0 0,29 1,55 = 0,45. 3/6

4 Grunnens dimensjonerende akselerasjon a g S er mindre enn utelatelseskriteriet for lav seismisitet a g S 0,49 m/s 2. Dimensjonering for jordskjelv kan derfor utelates. Flom- og skredfare I henhold til TEK10 7-1(1) skal byggverk plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger (Flom og skred). Planområdet ligger innenfor kvikkleiresonen 214 "Sjetnemarka", registrert med lav faregrad. Rambøll Norge S har tidligere utført utredning av deler av området i forbindelse Trondheim kommunes utbygging i Tonstadbrinken 20. Vi viser til vårt geotekniske notat G-not av Det vurderes at utredningen også er relevant for den planlagte utbyggingen i Egganvegen 1 og 3. Det er i forbindelse med utredningen utført et borpunkt like nordøst for planområdet, nærmere bestemt mellom Egganvegen 3 og Granhaugan 6. Sonderingen viser faste masser til stor dybde, dvs. ca. 25 meter fast til meget fast leire, over ca. 17 meter fast, antatt morene. Trondheim kommune har utført en undersøkelse for ny V-ledning i Granhaugan (R.1420) som viser faste masser til ca meters dybde. Det er i forbindelse med utredningsarbeidet dokumentert tilfredsstillende stabilitetsforhold iht. NVEs retningslinjer 2/2011, som var gjeldende på det tidspunktet, i skråningene sør og vest for planområdet. Krav til sikkerhet i forbindelse med områdestabilitet er ikke endret i den nye utgaven av NVEs retningslinjer (7/2014) for denne typen tiltak. Det vurderes derfor at det ikke er behov for å utrede områdestabilitetsforholdene nærmere ettersom skråningsstabiliteten i skråningene sør og vest for planområdet er tilfredsstillende, og de nye undersøkelsene ikke antyder forekomster av kvikk/sensitiv leire inne på planområdet. Det vurderes at det ikke er behov for uavhengig kvalitetskontroll iht. NVEs veileder 7/2014 ettersom områdestabiliteten er utredet og kvalitetskontrollert tidligere, at det ikke er kvikk/sensitiv leire på utbyggingsområdet, og tiltaket ikke påvirker områdestabiliteten. Med bakgrunn i planområdets beliggenhet anser Rambøll at det ikke medfører noen fare for at noen elver eller bekker kan forårsake vedvarende flom på tomta. 6. Vurdering Stabilitet Vest for planområdet, på motsatt side av Egganvegen, ligger bebyggelsen i nr. 2 8 ut mot skråningskanten ned mot Skjetnemarkvegen. Skråningen er forholdsvis bratt, gjennomsnittlig helning ca. 1:1,5 1:2, og høydeforskjellen er ca meter fra utbyggingsområdet ned til skråningsfoten her. Det er utført en stabilitetsberegning for et terrengprofil fra planområdet ned mot Skjetnemarkvegen, profil, med beliggenhet som vist på tegning Beregningen er utført med terreng hentet fra Trondheim kommunes kartgrunnlag på internett og styrkeparameter fra de utførte grunnundersøkelser samt skjærstyrkeprofiler fra den tidligere utredningsrapporten, oppdrag I beregningen er også den nye bebyggelsen på området lagt inn som en tilleggslast mot terrenget. Profilet skjærer gjennom bygg, som er 4/6

5 vist med 4 etasjer over terreng og uten kjeller. Tilleggslasten er beregnet til 60 kpa jevnt fordelt over byggets grunnflate, dvs. 15 kpa pr. etasje. I beregninger er det konservativt valgt å se bort ifra utgravningen for den planlagte P-kjelleren, men de kritiske glideflater griper uansett ikke så langt bakover fra skråningskanten. Det er ikke registrert kvikk/sensitiv leire i noen av de utførte boringer eller prøvetakinger inne på planområdet, heller ikke i borpunkt , som ligger like øst for planområdet. Nærmeste borpunkt med kvikk/sensitiv leire er borpunkt i sørvest, og borpunkt utenfor skråningsfoten i vest. Det er ikke relevant å se på stabiliteten i retning mot borpunkt i sørvest da terrenget er flatt/har slak helning i denne retningen. Det er registrert et tynt lag mulig kvikk/sensitiv leire i borpunkt det er derfor lagt inn et tynt lag av slikt materiale i profilet men med en antatt utkiling inn mot skråningsfoten Beregningsresultater og forutsetninger er vist på tegning Mest kritiske glideflate gir en sikkerhetsfaktor på 1,43 i totalspenningsanalysen med ny bebyggelse på planområdet. I effektivspenningsanalysen oppnås for samme situasjon en laveste sikkerhetsfaktor på 2,44. Det oppnås tilfredsstillende sikkerhetsfaktor iht. krav i Eurokode 7. Det er vurdert at tiltaket på eiendommen ikke påvirker områdestabiliteten i og med at evt. glidninger i den aktuelle skråningen ikke vil utvikle seg til større områdeskred med retrogressiv forplantning bakover, eller medføre fare for områdeskred med utløp mot bebyggelsen nedenfor skråningen. Det utføres derfor ikke noen videre vurderinger iht. NVEs veileder 7/2014 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» utover at oppnådde sikkerhetsfaktorer også er tilfredsstillende iht. denne. Gravskråning og byggegrop Med ok. gulv i 1. etasje på kt. +127,5 antas at ok. gulv i kjelleren vil ligge ca. 3,5 meter lavere. Fundamentnivå antas ca. 1 meter dypere enn ok. gulv, dvs. ca. kt. +123,0. Dagens terreng på området varierer mellom kt Det antatte gravenivå medføre en utgravning på ca. 3 4 meter fra dagens terreng på området. Det er ikke gjort registreringer av grunnvann på området, men det antas, ut i fra topografi og erfaringer fra tidligere grunnundersøkelser i området, at grunnvannet ligger forholdsvis dypt. I kombinasjon med de opptredende grunnforhold, med fast leire i de øvre løsmasselag, vurderes at graveforholdene er gode og at en kan grave med frie graveskråninger med helning minimum 1:1,5 så lenge avstanden til naboeiendommer, konstruksjoner eller installasjoner i grunnen tillater det. En må under utførelsen være forberedt på lokale variasjoner og tilpasninger til disse. Bæreevne og setninger De planlagte byggene kan direktefundamenteres i de originale faste, leirmassene. For bygg B vil lastene fra bygget være fullt ut kompensert for i og med at dette bygget skal ha kjeller under dagens terreng, og vekten av de utgravde massene vil være større enn vekten av bygget. Tilsvarende gjelder for p-kjeller uten bygg over. Her vil de vertikal lastene mot fundamentene være små. For Bygg vil lastene komme som tilleggslast mot grunnen. Det vurderes at de faste leirmassene generelt er lite kompressible, men en må, spesielt for bygg, påregne noe setning. Utførte ødometerforsøk viser en overkonsolideringsgrad (OCR) på ca. 1,7. Det anbefales at en for bygg vurdere evt. tiltak for å redusere risiko for setninger. 5/6

6

7 OPPD 00 REV DTO TEGNINGSSTTUS PW HBO PW ENDRING TEGN KONTR GODKJ Rambøll S - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FX: Egganvegen 1 og 3 OPPDSGIVER Egganvegen 1 Eiendom S INNHOLD SITUSJONSPLN Totalsondering Prøvetaking OPPD NR MÅLESTOKK 1:1000 BLD NR. V TEGNING NR. REV

8 Last fra nytt bygg, 4 etg. GV-stand Fast leire Kvikk/sensitiv leire Middels fast leire Berg? PW HBO PW REV. DTO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTTUS P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FX: OPPD Egganvegen 1 og 3 OPPDSGIVER Egganvegen 1 Eiendom S INNHOLD STBILITETSBEREGNING PROFIL Situasjon med nytt bygg OPPD NR MÅLESTOKK 1:400 BLD NR. V TEGNING NR. REV

9 Egganveien 1, Sjetnemarka Dato EK sfalt Fallunderlag 3,0 3,0 4,0 Belegg P 4,3 P vfallshåntering 4,8 pe -P -k je lle r Nye koter Benker Oppriss kjeller 1,2 rin gs ra m BYGG B 10 enheter 3 etasjer 1.etg OK gulv ,5,0 Private hager 38 11,4 4, 0 ed kjø,5 3, 0 N 6,4 Eksisterende koter Benker 3, 0 BYGG 15 enheter 4 etasjer 4, 0 1.etg OK gulv 127,5 Benker Lekeapparat 5, 0 Lek Benker 5, 6 1, 2 4,0 11,5 P P HC-P Rev Nr. Tegningsstatus Innkjørsel gjeste-p erende Beskrivelse - Mulighetsstudie, boliger solem:arkitektur Byggherre Egganveien 1 Eiendom S Prosj. Nr Egganveien 1, Sjetnemarka Tittel Situasjonsplan/ Illustrasjonsplan 1.etg Dato Målestokk : 500 rkstørrelse 3 Underlag: Tegn. Nr. Oppdragsansvarlig Egenkontroll Sidemannskontroll Tverrfaglig kontroll KJ SK

10 Egganveien 1, Sjetnemarka Rev Nr. Tegningsstatus Beskrivelse Dato EK Mulighetsstudie, boliger erende solem:arkitektur Byggherre Egganveien 1 Eiendom S Prosj. Nr Egganveien 1, Sjetnemarka Tittel fugleperspektiver Dato Målestokk rkstørrelse 3 Underlag: Tegn. Nr. Oppdragsansvarlig Egenkontroll Sidemannskontroll Tverrfaglig kontroll WW SK

11 715 3.ETG ETG ETG 2.ETG ETG 2.ETG ETG 1.ETG 380 Eksisterende terreng P-KJELLER BYGG B BYGG Eksisterende terreng Snitt 1 : 200 Egganveien 1, Sjetnemarka ETG 3.ETG 2.ETG 2.ETG 1.ETG 1.ETG P-KJELLER P-KJELLER Eksisterende terreng BYGG B Eksisterende terreng BYGG Snitt BB 1 : 200 Snitt CC 1 : 200 Rev Nr. Beskrivelse - Dato EK SK Tegningsstatus Mulighetsstudie, boliger erende solem:arkitektur Byggherre Egganveien 1 Eiendom S Prosj. Nr Egganveien 1, Sjetnemarka Tittel Situasjonssnitt 2,2 3,1 21,5 3,1 3,0 Dato Underlag: Målestokk 1 : 200 Tegn. Nr. rkstørrelse 2 Overgang Nedkjøringsrampe Overgang Fortau Kjørefelt Snitt DD 1 : 200 Oppdragsansvarlig Egenkontroll Sidemannskontroll WW Tverrfaglig kontroll

12 Egganveien 1, Sjetnemarka Luft- og spylestasjon Tekn. Vaktm. Sykkelbod Rev Nr. Beskrivelse - Dato EK SK Tegningsstatus Mulighetsstudie, boliger erende solem:arkitektur Byggherre Egganveien 1 Eiendom S Prosj. Nr Egganveien 1, Sjetnemarka Tittel Plan kjeller Dato Målestokk rkstørrelse Situajonsplan Kjeller 1 : Underlag: Oppdragsansvarlig Tegn. Nr. Egenkontroll 1 : 500 Sidemannskontroll WW 3 Tverrfaglig kontroll 01.10