Innblikk. Tester ut aldersblanding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innblikk. Tester ut aldersblanding"

Transkript

1 Innblikk Internavis for Tromsø kommune Nr Det er viktig ikke å passivt overlate til andre å danne seg et inntrykk eller et bilde av kommunen kanskje til og med på sviktende eller feilaktig grunnlag. Les hele lederartikkelen på side 2 Tester ut aldersblanding Organiseringen av tilpasset opplæring fungerer bedre på skoler med aldersblanding, enn på skoler med tradisjonelle klasser, viser forskning.ved Langnes og Fagereng skoler er de så langt veldig entusiastiske, selv om aldersblanding krever mye planlegging. Side Byggebransjens brukerråd Byutvikling har fått sitt eget brukerråd, ledet av Knut Wilhelmsen fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Side 2-3 Bunntenning på Olavsvern Tommy Norstrøm og fire kollegaer ved Brann og redning er i gang med et ti ukers kurs for å bli redningsdykkere. Side 16-17

2 Leder Et godt omdømme har vi råd til å la være? Hvilket bilde ønsker vi skal sitte på mottakernes netthinne når de ser ordet kommune? Det er viktig ikke å passivt overlate til andre å danne seg et inntrykk eller et bilde av kommunen kanskje til og med på sviktende eller feilaktig grunnlag. Da Erlend Rian sluttet som ordfører etter 16 år, uttalte han at kommunen var langt bedre enn sitt rykte. Vi er en dyktig organisasjon med mange kompetante folk som gjør en formidabel jobb. Likevel henger bildet igjen av kommunearbeideren som henger på spaden. Er det jobben vi gjør det er noe galt med, er det ryktet vårt, eller er det noe galt med de forventninger folk har til oss? Mange i kommunen, blant annet hjemmetjenesten har jobbet med serviceerklæringer som bidrar til å klargjøre brukernes eller pårørendes forventinger til dem som leverer tjenestene. Knapt noen av våre tjenester har fått så mye ufortjent pepper som nettopp de hjemmebaserte tjenestene. Tjenestene holder en god nasjonalt standard, og de ansatte gjør en utmerket jobb. Likevel er det mange som slenger med leppa. Det er mulig å aktivt bidra til et positivt omdømme gjennom å innta en bevisst holdning eller posisjon. Kanskje må vi bli enda flinkere til å fortelle de gode historiene, for på en god måte å formidle hvilke tjenester kommunen yter: Hva innebærer det å få en omsorgsbolig eller en sykehjemsplass? Stadig flere bedrifter, organisasjoner, kommuner og fylker setter i gang omdømmeprosjekter. Et godt omdømmeprosjekt starter med en god analyse: Hva er allmennhetens oppfatning på viktige områder i dag? Hvor er oppfatningen feil i forhold til virkeligheten? Idet private næringsliv bruker man kommunikasjonskompetansen aktivt og målrettet mot ulike målgrupper. I det offentlige er det fremdeles mangelvare. Vi lever i en tabloid verden og da bør det ikke være for mye byråkratisk snikksnakk før man kommer til poenget, man må profesjonalisere seg med tanke på kommunikasjon utad. Men det kan være vanskelig å selge inn omdømmebygging i konkurranse med andre mer presserende behov. Men har vi råd til å la være? Sidsel Figenschow redaktør Aktuelt Bygge bransjens brukerråd Byutvikling har fått sitt eget brukerråd, ledet av Knut Wilhelmsen fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg. Slik brukerrådet for Byutvikling er sammensatt, er det blitt byggebransjens brukerråd, mener byutviklingssjef Erik Øwre. Vi hadde gjerne sett et brukerråd der velforeninger, bydelsråd, miljøorganisasjoner, forbrukerrådet og andre interesseorganisasjoner, i tillegg til byggebransjen, kunne ha deltatt. Dette foreslo vi da brukerrådet skulle etableres i Men Plan- og næringskomiteen valgte å begrense brukerrådet for Byutvikling til byggebransjen, gårdeiere og næringsorganisasjoner, sier Øwre. IKKE BARE BYGGENÆRINGEN Det er ikke jeg som har sammensatt rådet, jeg er bare valgt som leder, og synes sammensetningen er grei. Ikke bare byggebransjen er representert, men også gårdeierne og de som driver næring i Tromsø. Jeg kan vanskelig se hvordan vi kunne få til et håndterbart råd med den sammensetningen som Øwre antyder, sier Barentsungdommen i fokus Kommunen vil fokusere på barentsungdommen og deres framtid i nord under folkefesten Barentsdagene Arrangementet går fra november og er åpent for publikum og fagfolk med interesse for kultur, næring og forskning i Barentsregionen. Barentsdagene vil bidra til å skape nye initiativ og kontakter. Det er ungdom som former framtiden, sier UDs Beate Stirø. Meningen med arrangementet er å knytte nærmere bånd mellom ungdom i regionen gjennom felles aktiviteter og en bevisstgjøring om de unike mulighetene som ligger i Barentsregionen. Arrangementet er også åpent for familier, forskere og fagfolk. Kulturinnslag blir det også mange av under Barentsdagene, med dans, utstillinger, mat og musikk. Barentsjazz og Tromsø Internasjonale Jazzfestival vil blant annet bidra med artister fra hele Barentsregionen. Dette blir en blanding av moro, sirkus og kompetanse, sier ordfører Herman Kristoffersen. Les hele programmet på kommunens nettsider Foran f.v.: Beate Stirø (UD), Jonny Ternlind (prosjektleder for Barentsdagene), Liv Maren Røste (UD) og Sølvi Killie (politisk rådgiver). Bak f.v.: Jan Einar Reiersen (plan- og næringssjef), Nora Kiil (daglig leder, Kulturhuset), Eirik Bræin Gikling (prosjektleder, Barentsjazz) og Jan Eirik Johnsen (prosjektleder for Ungdom og næring i nord). Foto: Sidsel Figenschow brukerrådets leder, Knut Wilhelmsen. Rådet tar opp saker som reises av medlemmene, og av andre som henvender seg til det. Ut over dette gjør ikke rådet noe for å få innspill fra andre brukergrupper. Rådets verdi ligger i formidle tilbakemeldinger fra markedet til Byutvikling, for at disse kan innarbeides i saksbehandlingen. Om det er fornuftig anvendt tid å sitte i et slikt råd, avhenger av om rådene vi gir, blir fulgt. Det opplever jeg at de blir, men det skjer ofte i form av en løpende dialog der saker og synspunkter diskuteres og tas opp i de avgjørelser som fattes, sier Wilhelmsen. Byutviklingssjefen hadde gjerne sett flere innspill fra brukerrådet. Jeg går ut fra at de ulike bygningsorganisasjonene har mange forhold som de ønsker å bringe videre, sier Øwre. 2 Innblikk november 2006 Ansvarlig redaktør: Sidsel Figenschow. Redaksjon: Informasjonstjenesten og Krysspress AS. Produksjon: Krysspress AS. Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 11. desember. Tips må være inne før 24. november.

3 FAKTA OM BRUKERRÅD: Medlemmene i brukerrådet til Byutvikling for valgperioden : Knut Wilhelmsen (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg), leder, Eivind Edvardsen (Rådgivende Ingeniørers Forening), Åge Fossum (Tromsø gårdeierforening), Tor Pedersen (Norske Privatpraktiserende Arkitekter), Bodil Andersen (Tromsø håndverkerforening), Grete Kristoffersen (Næringsforeningen), Kurt Krutnes (Arkitektenes Fagforbund), Sissel Henriksen (Norsk Ingeniør og Tekniker Organisasjon) og Erik Øwre (enhetsleder Byutvikling), sekretær. Følgende resultatenheter i Tromsø kommune har til nå opprettet brukerråd: Brann og redning, Barnehagene, Skolene, Bydrift, Byutvikling, Eiendom, Helse, pleie og omsorg, Kulturskolen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Servicetorget og Vann og avløp. Knut Wilhelmsen leder kommunens brukerråd for Byutvikling. Rådet er sammensatt av representanter for byggenæringen, gårdeiere og andre næringsdrivende i Tromsø. Foto: Ottar Johansen ADVARTE MOT MEDIA I referat fra rådets møte 22. juni i år går det fram at årets skandalesak i media, brukstillatelser, ble behandlet. Her drøftet rådet rådmannens forslag til kommunestyret, og reagerte positivt på at kommunen etablerer et mer systematisk tilsyn. Men de understreker også viktigheten av at kommunen ikke lar seg styre av media i denne saken. Rådet har også behandlet brukerundersøkelsen for Byggesak som er gjennomført. Her bemerker rådet at forskjellige medarbeidere gir brukerne ulik behandling. Rådet peker på betydningen av forutsigbarhet. Det må gjøres klart overfor søkere hva de kan vente ved behandlingen av byggesaker. Rådet uttaler også at tilgjengeligheten til Byutvikling må forbedres. Byutvikling kom totalt ikke særlig godt ut i undersøkelsen, med et gjennomsnitt på 3,6 på en skala fra 1 til 6. Men kommunens oppmålingstjeneste sørger for å rette opp noe av det negative inntrykket. Kommunens oppmålingstjeneste kan beskrives som et eventyr. Den fungerer nå meget bra med avanserte tjenester og rask levering, understreker Wilhelmsen. Fakta BYUTVIKLING Byutvikling har overordnet ansvar for planlegging etter plan- og bygningsloven, som omfatter kommunens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og konsekvensutredninger. Byutvikling utarbeider analyser og strategiske planer innen arealforvaltning, kollektivtransport, trafikk, grønnstruktur og boligprogram, behandler bygge- og delingssaker og utfører kvalitetskontroll av byggevirksomheten i Tromsø. Byutviklings brukerråd skal ikke drive saksbehandling eller uttale seg om enkeltsaker. Det skal bare gi råd og holde et åpent øre mot brukerne. Kontakt oss på e-post: eller Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett. november 2006 Innblikk 3

4 Nyttig De to høygravide sykepleierne Siv Renate Klausen (t.v.) (34) og Mona Begic (34) er glad for å stå i jobb lengst mulig. Det kan de takket være god tilrettelegging fra arbeidsgivers side. Foto: Sidsel Figenschow Mer innsyn i forvaltningen Lovendringene i offentlighetsloven gjør at innbyggerne får økt mulighet til innsikt i saker. Nå loven trer i kraft i løpet av neste år, styrkes innsynsretten. Den sannsynligvis viktigste lovendringen sier at saksforberedende korrespondanse som hovedregel ikke lenger kan unntas offentligheten. Dermed er innsynsretten betydelig styrket i forhold til fylkeskommuner og kommuner. Innblikk har bedt kommuneadvokat Marianne Abeler om å trekke frem noen av de viktigste endringene, sett fra et kommuneperspektiv. Med hensyn til rekkevidden av loven, må man merke seg at selvstendige offentligrettslige rettssubjekter - dvs. der kommunen eier mer enn 50 prosent eller har rett til å oppnevne mer enn 50 prosent av styremedlemmene omfattes av den nye offentlighetsloven. For øvrig har vi mest fått en klargjøring av lovens rekkevidde. Hovedregelen om innsynsrett i kommunens saker er i beholdt det er unntaket fra denne regelen som trenger begrunnelse (slik som før). Meroffentlighetsprinsippet er i behold og innebærer som de fleste saksbehandlere i kommunen vet en plikt for kommunen til å vurdere om man kan praktisere meroffentlighet til tross for at man har en unntakshjemmel. Jeg snakker da selvsagt ikke om de tilfelle der det foreligger en lovbestemt taushetsplikt. Det er mulig å kreve elektronisk kopi av et dokument slik kommunen har lagret sine dokumenter i K-2000 og med kobling mot Jupiter, praktiseres et slikt system allerede hos oss. Forvaltningen har en nyinnført plikt til på forespørsel å utarbeide en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i kommunens databaser til innsyn. Dette gjelder imidlertid bare dersom sammenstillingen kan utarbeides med enkle fremgangsmåter. Bestemmelsen kan ses i sammenheng med forvaltningens veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Jeg er litt spent på hvilke erfaringer man vil gjøre seg med denne bestemmelsen og hvor mye den vil bli brukt i praksis. Det er lovfestet økt offentlighet i anbudssaker. Man skal nå ha innsynsrett i både tilbud og protokoll, men kommunen kan unnta disse dokumentene fra innsyn til valg av leverandør er gjort. Kommunen må også som før påse at det ikke utleveres materiale som er taushetsbelagt etter forvaltningsloven (tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- og forretningsforhold av konkurransemessig betydning). Nytt er at kommunen er forpliktet til å opplyse om klageretten dersom innsynsbegjæring avslås. 4 Innblikk november 2006

5 Gravide unngår sykemelding Sykepleierne Siv Renate Klausen (34) og Mona Begic (34) ved Mortensnes sykehjem, begge gravide i sjuende måned, gjør bokstavelig talt alt for å unngå sykemelding. Men så får de også god hjelp og støtte fra sin arbeidsgiver. Jeg var på tur ut i sykemelding, hadde garantert vært i halv sykemelding eller i hvert fall sykemeldt, om arbeidet ikke hadde vært tilrettelagt. Nå slipper vi å gjøre de tunge løftene og kan stå i jobb lengst mulig, sier Siv Renate. Det er flott å være i aktivitet. Det er mye mer sosialt enn å gå hjemme og vente. Det at vi slipper de tungene stellene, er det som gjør det mulig. Jeg har også vært plaget med en del kvalme, og da er det bra å få gjøre andre ting, sier Mona. FOKUS PÅ DET FRISKE Mortensnes sykehjem har hatt mye fokus på oppfølging av sykemeldte de siste 5-6 årene, helt siden «friskt arbeid» ble et begrep i Vi har god kultur på å ta vare på våre ansatte. For oss er det nærmest en normalsituasjon å tilrettelegge for å unngå sykemeldinger. Det betyr ikke at vi alltid lykkes, men vi jobber kontinuerlig og prøver, sier personalkonsulent Eva Stenvoll. Både Siv og Mona er andregangsfødende. Forrige gang ble de nødt å gå ut i sykemelding tidlig i svangerskapet. Gjennom tilretteleggingsmidler fra Arbeidslivssenteret (NAV), leier sykehjemmet inn vikar tre timer per dag per person på det tidspunktet hvor de tunge stellene skal gjøres. VINN-VINN SITUASJON Totalt koster denne løsningen oss litt mer enn det vi får i tilretteleggingsmidler, men det lønner seg mer enn om de to hadde vært hundre prosent sykemeldt. Vi ser en klar gevinst av å følge opp sykemeldte, sier fungerende enhetsleder Berit Mathisen og legger til: I snitt har vi vel to til fire sykepleiere ved sykehjemmet ute i permisjon til enhver tid. Det er en kjensgjerning at det ikke er flust med sykepleiere, så det å tilrettelegge hverdagen for blant annet denne gruppen er god samfunnsøkonomi. Det gode med denne ordningen er at sykepleierne slipper å ha dårlig samvittighet overfor andre kolleger. Det kommer inn en vikar som tar den del av jobben som er vanskelig for oss å gjøre nå. Vi opplever også at kolleger passer på oss sånn at vi unngår belastende arbeid, sier Mona og Siv. De to høygravide damene kommer fra samme bygd og har gått på barneskolen sammen. Nå har de termin ved nyttårstider begge to. Vi kommer til å bli kjempegode trillekompiser, smiler de to kollegaene. Fakta Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte ble revidert per 1. oktober. Den nye versjonen ligger på intranett og er også sendt ut til enhetene i papirformat. Kontaktperson på Personalenheten er personalkonsulent Else Marie Edvardsen. Det ble i oktober kjørt kurs for enhetsledere og medarbeidere som er ansvarlig for oppfølging, samt tillitsvalgte og verneombud. Rådmannens hjørne Ungdom og unge i nord Den 10. november i fjor holdt utenriksminister Jonas Gahr Støhre en tale på Universitetet i Tromsø som siden er blir kjent som «Nordområdetalen». Som en direkte følge av dette har UD bedt Tromsø kommune om å arrangere Barentsdagene 2006 i november. Ungdom og unge i nord er valgt som tema for arrangementet. Kultur, forskning og kompetanseutvikling står sentralt i arrangementet, og smelter sammen til det ordfører Herman Kristoffersen omtaler som «kulpetanse». Det er lagt opp til et rikholdig aktivitetstilbud som viser en del av spekteret som kan tilbys nordpå. Ungdomskonferansen er det bærende elementet i Barentsdagene, og har fokus på ungdom og deres medvirkning i Barentsregionen. I den forbindelse vil 100 ungdommer fra hele Barentsregionen inviteres til Tromsø. Videre vil det bli aktiviteter som Barentsjazz november Barents ungdomskonferanse Barentsdagenes internasjonale festkonsert fredag 10. november Åpen forskningsdag på Universitetet i Tromsø fredag 10. november Familiedag på Kulturhuset lørdag 11. november G.O. SARS åpent forskningsfartøy lørdag 12.november Forskningsrådets nordområdekonferanse november «A chance to change» tirsdag 14. november en musikalsk forestilling om HIV/Aids Ungdom og næring i nord, tirsdag 14. november, er en konferanse som belyser fremtidsmulighetene for unge i nord. Vellykkede gründere som har utnyttet ressursene fullt ut i Barentsregionen vil være tilstede. Det settes fokus på muligheter innenfor reiseliv, olje og gass mv. Det blir også en seksjon om «grenseoverskridende ungdomsentreprenørskap» med speeddating mellom ungdomsbedrifter for å etablere nettverk Nærmere informasjon om aktivitetene finner du på blant annet kommunens internettside. Programmet er rikholdig og jeg er overbevist om at det vil treffe ungdom i alle aldre :) Gøril Bertheussen rådmann november 2006 Innblikk 5

6 Nyttig Her får Regine Schaal i resepsjonen på rådhuset årets vaksine av Greta Jentoft i Forebyggende helsetjenester. Foto: Eva Meyer Hanssen Klar for årets influensa De forhåndsbestilte dosene av årets influensavaksine kom akkurat i tide slik at det kunne settes i gang «massevaksinering» av byens befolkning. Influensavaksineringa er et viktig forebyggende tiltak. Det blir hvert år utviklet vaksine som er tilpasset epidemiene som er på vei, og det anbefales ny vaksinasjon før hver sesong. Også i år ga kommunens vaksinasjonskontor tilbud om influensavaksinering på to åpne dager, uten timebestilling. Flere helsesøstre var i sving den 20. og 24. oktober for «massevaksineringen» på henholdsvis Heracleum Bo- og servicesenter og på Elisabethsenteret. I tillegg har enhetslederne ved byens sykehjem og institusjoner bestilt inn x-antall vaksiner til sine beboere og de sørger da selv for vaksineringa på enhetene. Vaksinasjonsdekningen av risikogrupper i befolkningen er fortsatt for lav. Nytt av året er at de som er innenfor risikogruppene, får vaksinen gratis og kun betaler et gebyr for vaksineringen. Det er viktig å nå flest mulig i risikogruppen. I tillegg anbefales de som tar hånd om pasienter i risikogruppene og helsepersonell om å la seg vaksinere, sier Greta Jentoft ved Forebyggende helsetjenester i Tromsø kommune. Det er fortsatt god tid til å vaksinere seg før influensaen kommer. Vanligvis kommer den i løpet av desember eller januar så det kan være lurt å ha gjort det i god tid før, siden man blir motstandsdyktig ca 14 dager etter vaksineringa, sier helsesøster Randi Marie Sørensen. Pris for personer i risikogruppene er 50 kroner. For andre er prisen 180 kroner. Det er også mulig å få influensavaksinen hos fastlegen. Det kan til tider være litt problematisk å komme igjennom på telefonen til vaksinasjonskontoret da det nå også er høysesong for reiser, sier Randi Marie Sørensen og tilføyer: Time kan bestilles på Vaksinasjonskontoret på telefon fra mandag til torsdag mellom klokka og og mellom klokka og Fakta Risikogruppen: Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer Voksne og barn med kroniske hjerte/ karsykdommer Voksne og barn som har sykdommer som gir nedsatt immunforsvar Voksne og barn med diabetes mellitus Beboere på aldersog sykehjem Personer over 65 år I 2005 hadde kommunen omtrent seks tusen innbyggere som var 65 år eller eldre, og alle disse tilhører risikogruppene. 6 Innblikk november 2006

7 TROMSØ KOMMUNE HOLDER STØ KURS MED HERTZ! Trenger du en leiebil? De beste tilbudene får du hos Hertz! Enten du skal kjøre kort eller langt, om du trenger en stor flyttebil eller en sprek terrengsikker 4x4 - vi har bilen som dekker ditt behov! For bestilling og prisinformasjon vennligst kontakt: Hertz Reservasjonskontor tlf. 800 LEIEBIL ( ) eller gå inn på For mer informasjon om avtalen kontakt: Hertz Tromsø tlf november 2006 Innblikk 7

8 Handlingsplan for tjenester til utviklingshemmede Det er femten år siden reformen for utviklingshemmede ble iverksatt. Det har ikke vært utarbeidet egen handlingsplan for utviklingshemmede i Tromsø kommune tidligere. Tjenesteutvikling til målgruppen har delvis inngått i andre planer som eldreplanen. Den foreliggende plan er ingen helhetlig plan for utviklingshemmede, den er avgrenset til tjenesteområder som pleie og omsorgstjenester, ar beid/dagtilbud og fritidstilbud. Planen omfatter ikke områder som barnehage, skole, transport m.m. Planen har et handlingsperspektiv på fire år, og strekker seg fram til utgangen av Da høringsfristen gikk ut 29. september, var det kommet inn 22 høringsuttalelser. Planen er nå til politisk behandling. Ønsker målrettet inkludering av utviklingshemmede Siw Skrøvset, Ellen Mentzoni og Kenny Hansen har alle små barn som er utviklingshemmet. De følger spent med i den pågående politiske behandlingen av handlingsplan for tjenester til utviklingshemmede. Planen har blant annet fokus på å forebygge utslitthet i familien og bidra til at utviklingshemmede kan leve et liv så nært det normale som mulig. Siw Skrøvset har en sønn på ti år som har Downs syndrom, mangler språk og er sterkt psykisk utviklingshemmet. Hun opplever at bruk av private avlastere blir veldig sårbart. Det er viktig at kommunen tar et sterkere grep og større styring på organisering av tilbudet. I dag er det et stort kapasitetsproblem i forhold til de som ønsker avlasting, og de som får det, sier Siw. Det er til tider svært vanskelig å beregne og være borte fra hjemmet. Den private avlasteren som vi har, kan selvsagt bli syk, og da finnes det ikke noe system som sikrer back-up. SÅRBART SYSTEM Kenny Hansen er far til en elleve går gammel jente med Downs syndrom. De har hatt tre private avlastere til datteren over tid ei helg i måneden. Vi har vært heldig med avlasterne som har jobbet med musikk og tatt datteren vår med på aktiviteter. Men klart det er sårbart, selv om ikke vi har et pleietrengende barn. Det offentlige må organisere tilbudet om avlasting, nå er det opp til oss å finne avlaster og så søke om støtte, sier Kenny. Ellen Mentzoni, mor til ei jente på fjorten år med Downs syndrom, er opptatt av at barna skal oppleve noe annet når de er på avlasting. Som foreldre gleder man seg stort når barnet skal av gårde og da blir skuffelsen dobbel hvis noe skjærer seg for den private avlasteren, sier Ellen. MÅ BLI MER INKLUDERENDE Målet med bedre tilrettelegging av tjenesten for utviklingshemmede er at mennesker med utviklingshemming skal kunne benytte sine evner fullt ut. De funksjonshemmede har et stort behov for å føle at de er en del av et miljø. Derfor må det være noen for eksempel på Kulturskolen, Kulta, Tvibit eller lignende tilbud som har ansvar for å lage et tilbud spesielt for denne gruppa, og tilbudene må være differensierte, sier Siw. Ellens datter elsker å bevege seg til musikk. Men foreldrene opplever ofte at gleden ved å delta kommer i skyggen av at alt man gjør skal munne ut i et produkt eller en forestilling. Det skjærer seg ofte hvis det blir for mye fokus på det. Tilbud for funksjonshemmede krever andre rammer. Kulturtilbudene må være romslige, det må være lov å sveive litt med armer og ben. Min datter har lyst til å begynne på turn, og det ville være flott om det ble laget et tilpasset opplegg. I handlingsplanen er det foreslått at kommunen skal ta kontakt med fritidsorganisasjonene for å få i gang ulike tilbud som passer vår svært så sammensatte gruppe, sier Ellen. Nå er det de utviklingshemmedes tur Det sier leder Lillian G. Rasmussen i lokallaget til NFU, som har koordinert høringsinnspillet fra organisasjonen til handlingsplanen. Det ligger store utfordringer i å integrere de utviklingshemmede i lokalsamfunnet. Tromsø går for å være en inkluderende by og dette må også gjelde for denne gruppen, sier Lillian. Det å ha en god forståelse av hvordan tjenesten fungerer og hvordan den oppleves av brukerne, er grunnleggende for å kunne foreta justeringer av tjenestetilbudet. NFU har vært aktivt med i prosessen i forbindelse med utarbeidelse av planen. Som brukerorganisasjon har vi Representanter for Lokallaget til Norsk Forbund for Utvillingshemmede (NFU) var til stede da handlingsplanen ble behandlet i Helse- og sosialkomiteen den 17. oktober. Saken skal videre til formannskapet og kommunestyret. 8 Innblikk november 2006

9 Siw Skrøvset (t.v.), Ellen Mentzoni og Kenny Hansen representerer Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) og har vært aktivt med i utformingen av handlingsplanen for eksempel på tiltak som gjelder avlasting, dagsenter og kulturaktiviteter. Foto: Sidsel Figenschow opplevd å bli tatt på alvor og synes nå at samarbeidet mellom NFU og kommunens administrasjon er inne i en positiv fase dette må vi ta vare på og utvikle videre sammen, sier Lillian. Lokallagslederen mener at avlastingstilbudet er ekstremt mangelfullt. Planen er god på forslag til tiltak som gjelder for avlasting. Det er viktig at det etableres ei felles dør inn, som har styring med å organisere tilbudet, sier Lillian. I utgangspunktet er alle positive til å inkludere de utviklingshemmede i ulike kultur- og fritidstilbud, men det må være noen som organiserer tilbudet spesielt for denne gruppa. Dessuten må man bort fra pleie- og omsorgstenkningen når man snakker om kulturtilbud til de utviklingshemmede. Det må jobbes målrettet med integrering. Et av forslagene i planen er å bruke en form for støttekontakttjeneste mer aktivt i de kulturtilbudene som finnes. I Kristiansand har de kjørt et vellykket prosjekt, «Fritid med bistand», hvor integrering i ulike kultur- og idrettsaktiviteter har vært svært vellykket, sier prosjektleder Edel Pedersen. Lokallagsleder Lillian Rasmussen håper og forventer at politikerne nå engasjerer seg og prioriterer de utviklingshemmede. I de femten årene som har gått siden ansvarsreformen ble vedtatt, har Tromsø kommune prioritert denne gruppa svært lavt - og vi forventer nå at politikerne viser i handling at de vil bedre vilkårene for de utviklingshemmede og deres familier, avslutter Rasmussen. Lokallagsleder Lillian G. Rasmussen i NFU (t.v.) mener at arbeidet med handlingsplanen for tjenester til utviklingshemmede har vært preget av gode og respektfulle diskusjoner og alle har bidratt for å få en best mulig plan. Prosjektleder Edel Pedersen i Fag- og utviklingsenheten til venstre. november 2006 Innblikk 9

10 Tilpasset opplæring Organiseringen av tilpasset opplæring fungerer bedre på skoler med forskningsprosjekt fra Oslo som ble avsluttet i De som har Økt mestring og Kaldfjorden går foran Da Kunnskapsdepartementet oppfordret alle skoler til å lage en egen plan for lesing og skriving, så var det midt i blinken for Kaldfjord skole, det var nemlig allerede deres satsingsområde. På Kaldfjord skole ønsker de å kvalitetssikre lese- og skriveopplæringen, og ligge i forkant med nye metoder. De har allerede praktisert aldersblanding i tre år, samt holdt kurs og inspirert andre skoler med planutvikling. Rektor Grete Ollila er fornøyd med politikernes fokus på skolens kvalitetsinnhold, som for eksempel kampanjer mot mobbing. Nå håper hun politikerne er like flinke til støtte opp om arbeidet for bedre lese- og skrivevilkår. Vi fikk kommunale forsknings- og utviklingsmidler til prosjektet, noe som gjorde at vi fikk frigjort tid til å lage en skikkelig plan, sier hun. INDIVIDUELL TILPASNING Lese- og skriveplanen tar utgangspunkt i allerede eksisterende kompetansemål etter endt 2. og 4. klasse. Disse kompetansemålene har blitt utvidet med flere delmål, som igjen fungerer som et styringsverktøy for lærerne i arbeidet med den enkelte elev. Dette passer veldig godt i aldersblanda grupper. Lese- og skrivetilbudet Lærer Linda Hansen, Ronja Thomassen, Sandra Lakunishok, Sander Rossing og rektor Grete Ollila ved Kaldfjord skole. blir tilpasset hver enkelt elev. Hver elev får jobbe seg i gjennom hvert delmål i sitt eget tempo. Og det passer godt for oss, siden mye av tanken bak aldersblanding på skolen nettopp er å møte elevene på deres individuelle nivå, forteller Ollila entusiastisk. Resultatet har etter Ollilas mening vært meget positivt for elevene. Hun forteller om økt mestring og kunnskapsglede. Elevene blir mer motiverte når de skjønner hva de skal lære. Delmålene gjør det lettere for barna. De får et mer bevisst forhold til egen læring, som fører til at de er mer aktive i forhold til skolearbeid. Vi har fått mer skjerpa elever. Husk, læring er noe som først og fremst foregår i eget hode. TIDLIG KRØKES Et annet resultat er at foreldrene har fått et større innblikk i barnas kunnskapsutvikling. Det er blitt lettere for foreldrene å se hva barna kan gjennom de konkrete delmålene, og hva de kan bli bedre på. Da blir det også lettere for dem å hjelpe ungene på de punktene som er mest nødvendige. I det hele tatt blir alle ressursene rundt ungene mer samlet. Lærerne kan dra mer nytte ut av foreldre, søsken og venner. Ollila kan også stolt fortelle at barna på Kaldfjord skole begynner med touchmetoden i første klasse og PowerPoint i fjerde. Vår erfaring er at ungene er vant med tastatur og data allerede før de begynner på skolen gjennom dataspill. Denne kunnskapen bruker vi bevisst på skolen. Datahjelpemidler skal brukes i alle fag på skolen. Femte og sjuende trinnet ved Fagereng skole jobber med forestillingen «Det mis 10 Innblikk november 2006

11 aldersblanding, enn på skoler med tradisjonelle klasser, viser et begynt med aldersblanding i Tromsø er så langt meget entusiastiske. kunnskapsglede Line og gjengen, stående fra venstre: Ingri Bangsund og Guro Amalie Andreassen. Sittende fra venstre: Julie Fiskerstrand, Line Fosse Sivertsen, Guro K. Lysnes og Karianne Forsberg ved Fagereng skole. Lærer av hverandre På flunkende nye Fagereng barneskole har barnas kontaktflate blitt større; det vil si flere venner på tvers av alder. fornøyde eselet». Foto: Marius Fiskum Fra utsiden kan skolen minne om belgen på et trekkspill, og det blir ikke mindre spennende når dørene åpner seg som på et kjøpesenter. Innenfor finner vi en åpen og lys foajé med egen peis, og klargjort skolekantine. Det første vi gjør er å ta på oss blå poser utenpå skoene, ingen får nemlig lov til å gå med utesko inne på skolen. Vi bruker tid på struktur og organisering. Det er regler for hvordan og hvem som skal bruke de ulike rommene på bygget. Noen ganger jobbes det aldersblanda, mens andre ganger jobber elevene på sitt eget trinn. Jeg kan faktisk ikke se forskjell på tredje- og fjerdeklassingene, forteller rektor Wenke Sørensen. Fra personalrommet kan lærerne gå ut på en altan som ligger over kunst og håndverksrommet, som rommer sløyd, naturfag, håndarbeid, keramikk, leire. Vi er aldri innestengt her på skolen, den er bygd for at vi skal føle oss som en del av noe større, sier Sørensen og forklarer at alle rommene er en del av verden ved hjelp av vinduer og ulike gjennomgangsmuligheter. Fagereng skole er splitter ny. november 2006 Innblikk 11

12 Tilpasset opplæring Byggeplass for aldersblanda læring Ungdommene på Langnes skole oppdager tidlig at kunnskap ikke nødvendigvis henger sammen med alder. Ungdomsskolen som rommer fem hundre elever åpnet i 2004, men først i høst ble ordningen med aldersblanding tatt i bruk. Fagmessig er det absolutt ikke dumt. Vi får god oppfølgning på alle fag. Hvis du for eksempel gikk glipp av noe i åttende, så kan man ta det igjen i niende. Men det krever en del ekstra av lærerne, sier elevrådsleder Karoline Davida Kaspara Robertsen. For henne blir dette det første og siste året med aldersblanding, høstens åttendeklassinger blir de første som gjennomfører hele ungdomsskolen med aldersblanding. Vi kan være mer fleksible i forhold til lærerressurser, ikke låst til en klasse. Hos oss blir individuell oppfølgning mer nødvendig. Målet er at elevene skal få opplæring på det nivået de er på, ikke ut i fra fødselsårstallet, forteller lærer Kjetil Holmstad-Solberg. TØFF START Jeg var skeptisk i utgangspunktet. Bare for et halvt år siden var jeg ganske negativ. Men jeg har blitt positivt overrasket. Vi var jo en klasse i åttende og niende som nå har blitt splittet. Men jeg har blitt kjent med mange som jeg sannsynligvis ikke ville blitt kjent med under den gamle ordningen, sier Karoline. Hva tror dere var årsaken til det negative utgangspunktet? Jeg tror det hang sammen med at alt var så usikkert en lang periode. Nå må vi liksom gjøre det beste ut av det, men fortsatt er det noen som er skeptisk, sier Karoline. Hva synes foreldrene dine om aldersblanding? Midt i mellom vil jeg si. De var jo vært spent på den nye ordningen. Jeg har fortalt dem hva jeg syns til nå, og det syns de er greit. Det var noen foreldre som truet med å bytte skole i fjor vinter, men det har roet seg nå. Vi burde kanskje hatt aldersblanding allerede fra starten i Det har vært vanskelig å gi detaljinformasjon, siden alt har vært så nytt.vi har vært nødt til å planlegge fra bunnen. Opplevelsen av dårlig informasjon har nok vært rett, forteller Kjetil. FLEKSIBEL ORGANISERING Langnes skole er delt opp i sju baser, hvor alle har fire grupperom, samt tilgang til auditorium. I tillegg har lærerne kontorene sine inne på basene, noe som gjør at de har større kontakt med elevene gjennom hele arbeidsdagen. Men det er ikke alltid lett å rette oppgaver, eller jobbe med for- og etterarbeid når vi er så tett opp til elevene, innrømmer Kjetil. Bruken av rommene varierer fra base til base. Elevene får delta i debatten rundt hvordan grupperom skal brukes i skolearbeidet. I friminuttene kan elevene være inne hvis de vil. Gymsalen og biblioteket er som oftest åpent med tilbud om aktiviteter. Og skolen har en egne kantine som drives på rundgang av elevene. Vi tilpasser hverdagen til elevene både faglig og sosialt. Hvis det er noen som har behov for mer klasseromsbasert undervisning, så ordner vi det kanskje sånn i et grupperom, sier Kjetil og legger til: Selvsagt kan det være tøft for en 8. klassing å hevde seg blant store 15-åringer, men når det er sagt, så ser vi at elevene er utrolig snille med hverandre. Mitt inntrykk er at 8. klassingene virker mer modne med aldersblanding. Det har nok en sammenheng med at 10. klassingene aksepterer mindre tull. KUNNSKAPSMIKS Å gjøre den korrekte tilpasningen, både på nivå og mengde, er en utfordring. Alle er jo forskjellige, så vi er nødt til å tilrettelegge individuelt, sier Kjetil. Matematikkpensumet er organisert etter individuelle tilpasninger. Alle emnene er delt opp i 4-6 delmål. Elevene må i samarbeid med læreren finne sitt eget nivå, jobbe med dette, ta emneprøve og gå videre til neste nivå. På denne måten kan en flink elev, uavhengig av alder, komme opp på et høyt nivå og få oppgaver som er utfordrende. Jeg syns matte er et fint fag med aldersblanding. Delmålene gjør at vi har større mulighet til å ta igjen det vi ikke har forstått tidligere, sier Karoline. Mange forbinder matte med angst. Jeg tror denne ordningen er med på å gjøre matten mer overkommelig for de som syns det er vanskelig, sier Kjetil. Hva med lærebøker? Vi har egne bøker i matte, alle andre bøker er på deling innad i basen. Jobber alle på basen med det samme, så blir det mangel på bøker, forteller Karoline. Det er frustrerende å ha lite bøker. Og ressurskrevende. Vi må hele tiden organisere rulleringsplaner slik at alle kommer gjennom pensum. Vi har allerede blitt veldig flinke på struktur og organisering, smiler Kjetil. Elevrådsleder Karoline Davida Kasp begge fornøyd med skolens fasilit Lærer Kjetil Holmstad-Solberg ved Fagereng skole forteller at aldersblanding krever mye planlegging. EVENTYR OG GYM Skolens 260 elever er delt opp i tre hovedtrinn: 1.-2., og Områdene er organisert med to store læringsrom for hver hoveddel, som er tilknyttet grupperom, samt lærernes arbeidsrom. De yngste er lokalisert i første etasje sammen med SFO, mens de eldste holder til i andre etasje. I enden av førsteetasjen ligger biblioteket, og midt i fojaen finner vi en scene, som også har åpning ut mot gymsalen. Etter hvert skal kunst og elevarbeid komme opp på veggene. Det skal henge et stort blad i taket som skal representere grunnelementene jord, vann, ild og luft, sier rektor. Gymlærer John Erik Johansen står utenfor gymsalen og venter på en gjeng med unger som skal ha gym. På samme tid er trinnet opptatt med forestillingen «Det misfornøyde eselet». De har nemlig eventyr som emne denne uka. Midt blant dem, i et eget lite rom, sitter en gruppe elever stille som mus rundt et par stearinlys og en lærer. Her fortelles det en spøkelseshistorie. På Fagereng har man lov til å gjemme seg, samtidig som man skal være synlig, forklarer rektor til oss. BRUK AV SANSENE Hvert trinn har eget auditorium, hvor det blir holdt forelesninger, vist film, TV og PowerPoint-presentasjoner. Rektor kan også stolt fortelle oss at nesten alle arbeidsrom på skolen har eget kjøkken. Undervisningen skal foregå på ulike måter, helst med bruk av alle fem sanser. Og vi jobber ofte på tvers av læringsrommene, noe som gjør at kontaktflaten blir større for elevene. Inne på ett av læringsrommene til trinn 1. og 2. finner vi masse unger som maler på gulvet blant datamaskiner, skolesekker, byggeklosser, pulter og stoler. Bare noen meter bak ungene sitter lærer Nanne Aannerud og jobber på sitt arbeidsrom. Det fungerer bra. Det var jo rart i begynnelsen, men vi blir bedre og bedre. Vi har begynt helt på scratch med å lage egne rutiner, bygge kultur. Det er 12 Innblikk november 2006

13 Lærer mer av hverandre Sidsel Germeten, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark, var en av dem som arbeidet med forskningsprosjektet hvor aldersblanding ble testet ut på åtte skoler i Oslo. ara Robertsen og lærer Kjetil Holmstad-Solberg ved Langnes skole er eter. Alle foto: Rune Stoltz Bertinussen Undersøkelsen viste at kombinasjonen mellom aldersblanding og tilpasset opplæring er veldig bra. Samtidig så vi at eldre og yngre barn fikk et større skolemessig utbytte av å være mer sammen med hverandre, enn det som erfaringsmessig gjelder aldershomogene grupper, forteller Germeten. FRUKTBART LÆRINGSMILJØ Prosjektet i Oslo tok utgangspunkt i de yngste ungene. Foreldrene fikk vite i god tid på forhånd at det pedagogiske prinsippet skulle være aldersblanding. Jo tidligere foreldrene blir informert om de pedagogiske prinsippene, desto mindre skeptisk var de til ordningen. Og det er alltid verre hvis barna allerede har gått en stund på skole. Men når det er sagt, så var erfaringen at foreldrene var begeistret for aldersblanding. Lærerne var skeptiske i begynnelsen, de var blant redde for at elevene ikke skulle finne seg til rette i en gruppe med barn fra 6-10 år, men i ettertid var også de positive, forteller Germeten. Et tydelig trekk var at barnas individuelle ferdigheter kom tydeligere fram i grupper med aldersblanding. Det ble mer en til en undervisning, kontra kollektiv klasseromsundervisning hvor en lærer må undervise opptil tretti barn samtidig. Lærerne evnet bedre å se variasjonene blant elevene når det var spredt aldersspenn, differensieringen ble altså forbedret. En annen positiv effekt var at yngre elever fikk flere muligheter til å møte eldre elever på likefot. De fikk seg også forbilder blant de eldre, som i flere tilfeller fungerte som støttelærere. Som kjent lærer barn mye av andre barn, og ved å ha noe å strekke seg etter, sier Germeten. SKOLEBYGGET Organiseringen av skolen er viktig for å få et rikere læringsmiljø: Baser, mediarom, landskap gir større muligheter for tema- og verkstedsorienterte oppgaver. To av skolene i Oslo hadde fleksible rom, og det kom tydelig fram at de hadde flere muligheter for ulike undervisningsformer, enn hva som var tilfelle med tradisjonelle skoler. Ikke alle skoler var bygd med tanke for aldersblanding. De måtte bruke klasserommet på en annen måte enn tidligere. Dette var ikke uproblematisk, selv om skolene var flinke til å finne opp kreative løsninger. Aldersblanding fungerer nok best når lokalene er tilpasset den pedagogiske tankegangen. Kan ordningen sammenlignes med fådelte skoler i distriktet? Det ligner selvfølgelig. Men ved tidligere forskning har det vist seg at lærerne på fådelte skoler har ikke fulgt et pedagogisk opplegg myntet på aldersblanding. Tvert imot har de ofte drevet med tradisjonell klasseromsundervisning til grupper med ulik alder. Dette har blant annet ført til at elevene som satt ved siden av hverandre jobber med to ulike lærebøker. En utnyttet ikke ordentlig mulighetene med aldersblanding, mener Germeten. Fakta Tilpasset opplæring Elevene får tilpasset og differensiert opplæring ut fra egne forutsetninger og behov. Større vekt på grunnleggende ferdigheter. Alle elever skal få den samme mulighet til å utvikle seg og lære. Aldersblanding Utnytte det læringspotensialet som ligger i å bruke elever som ressurs i hverandres læring. Mer fokus på lokal frihet. Større fleksibilitet i grupper. fascinerende når vi får det til. Kom tilbake om ett år, oppfordrer hun. LEK OG LÆRING Oppe i andre etasje blant de eldste ungene finner en engasjert gjeng som holder på med substantiv. Det tar ikke lang tid før alle elevene oppdager at det er noe fremmede som har kommet på besøk. Fotografen blir mer eller mindre tvunget til å ta bilde av «Line og gjengen». Ja, ungene her har selvtillit. De er ikke vanskelig å be, sier Vibeke T. Hansen som er lærer for trinnet. Det er ikke måte på trivsel, ser det ut til. Til og med lærerrommet er ikke hva det en gang var. Et kurongspill frister innbydende fra ett av bordene. De voksne må også få leke, smiler Sørensen. All tekst: Lærer Nanne Aannerud er fornøyd med sin arbeidsplass ved Fagereng skole. november 2006 Innblikk 13

14 Foto: Image Bank Factor Insurance Brokers Din skandinaviske forsikringsmegler En effektiv og sikker håndtering av kommunens forsikringer. Kontakt oss når du trenger sykepleiere Når du trenger dyktige sykepleiere, kan du ringe oss på tlf. 815 VIKAR ( ) 24 timer i døgnet. Vi leier ut helsepersonell til hele Norge og skaffer vikarer for lengre perioder og ved akutt behov. Gjennom vår uavhengighet og vårt overblikk i markedet, kan vi derfor skreddersy den forsikringsløsning som passer Tromsø kommune best. En virkelig god forsikringsmegler tenker etter først. Norsk Sykepleietjeneste as er et datterselskap av Xtra personell as og et av Norges ledende vikarbyråer innen utleie av helsepersonell. 815 VIKAR ( ) 14 Innblikk november 2006

15 Totalleverandør til Tromsø kommune VVS: Baderom - Dusj - Boblekar - Klosett Armatur - Servanter VA: Trykkrør - Avløpsrør - Kummer - Isolasjon Geotekstiler - Pumpestasjoner INDUSTRI: Stålrør - Rustfrie rør - Ventiler - Pumpeskid Tørrkjølere - Varmevekslere Troms/Finnmark Telefon Fax november 2006 Innblikk 15

16 Tok bunntenning Tøffe karer går ikke dukken: Her stiger Even Nilsen opp fra havets dyp ved Olavsvern. Alle foto: Sidsel Figenschow på Olavsvern Tommy Norstrøm og fire kollegaer ved Brann og redning er i gang med et ti ukers kurs på Olavsvern for å sertifisere seg som redningsdykkere. Stand-by-dykker Rune Lorentsen og kursleder og bergenser Odd Sollesnes har en god tone til tross for at TIL slo Brann på Alfheim! Spenstig kurs: Even Nilsen,Tommy Norstrøm og Tore Nordmo. Siden Nordstrøm fikk jobb på Brann og redning, etter å ha sluttet i Renovasjonen på grunn av nedbanning, har utfordringene stått i kø. Dette er spenstige greier. Har følt meg privilegert fra dag én og har ikke angret et sekund på at jeg begynte på Brann og redning. Det er noe nytt hver dag, smiler Tommy. Han er nå halvveis i et beredskapsdykkerkurs som i høst går av stabelen på Olavsvern. Før han tok fatt på kurset måtte han gjennom en grundig fysiologisk og psykologisk test. Å bli redningsdykker handler mye om å beholde roen og å stole på hverandre. Jeg føler meg mer og mer trygg, sier han. Redningsdykkerkurset består av tre moduler teori, praksis og utrykning. Praksisdelen foregår på Olavsvern og sikkerhet er i fokus. I går dykket de på 20 meter og i dag er det 25 meter. Det hele startet i bassenget. Ingen går dessuten i vannet uten at det er en sertifisert dykker på land, og til det bruker vi egne folk, sier daglig leder Charles Jacobsen, Brann og redning. PÅ HØYDE MED BERGEN OG OSLO Når redningsdykkerkurset er gjennomført, vil Brann og redning ha i alt 23 redningsdykkere eller dykkere klasse 1R. Det betyr en beredskap på høyde med Oslo og Bergen og samtidig en god beredskap også i feriene. I ledelsen er vi kjempefornøyd med at vi nå har fått styrket redningsdykkerstaben. Dessuten har vi et flott samarbeid med Høgskolen i Bergen (tidligere Statens Dykkerskole) og med Forsvaret, sier varabrannsjef Kaj Christiansen, og legger til: Nå vurderes det å kjøre et pilotprosjekt i Tromsø for redningsdykkerledere. Vi er i forhandlinger med Høgskolen i Bergen om det. HJELPER DET SIVILE SAMFUNN I fjor ble tilsvarende kurs kjørt i Breivika. Nytt i år er samarbeidet med Olavsvern en ypperlig arena som kan utnyttes til sivile formål. Her får vi jobbe fra en flott kai i skjermete omgivelser og slipper å ta hensyn til annen trafikk slik som vi måtte gjøre i Breivika. Dessuten er vannet klart her i nord og kan ikke sammenlignes med brakkvannet sørpå, smiler kursleder og stril Odd Sollesnes. Kurslederen har en god tone med tromsøfolket, men må innrømme at han fikk gjennomgå da Brann tidligere i høst ble slått av TIL. Da Brann tapte gikk det hardt utover pilskvoten, ler stand-by-dykker Rune Lorentsen. Den eneste måten å få bergensere til å tie stille, er å hive dem på havet, men husk at jeg er stril, ler Odd Sollesnes. 16 Innblikk november 2006

17 november 2006 Innblikk 17

18 Sammen med brukerne feiret denne flotte buketten ettårsdagen til Dagrehabilitering den 6. oktober: F.v. Gøril Simonsen, aktivitør, Nina Iversen, fysioterapeut, Anne Lise Hansen, aktivitør, Ines Gabriela, turnuskandidat og Elin Hansen, ergoterapeut. Et godt bad forlenger livet: Jan Solheim (61) og Maria Knutsen (27) er fulle av lovord over den hjelpen de har fått på Dagrehabilitering på Seminaret. Ansatte og brukere feiret ettårsdagen til Dagrehabilitering den 6. oktober. Brukerne takker Rehabilit I oktober feiret ansatte og brukere ettårsdagen til Dagrehabilitering på Seminaret. Jan Solheim (62) og Maria Knutsen (27) er fulle av lovord over den hjelpen de har fått. Når jeg en gang blir frisk, og tilbake i politikken, vil jeg fremme et forslag om å etablere et nasjonalt senter for de som har ervervet hjerneskade, sier tidligere fylkesråd, Jan Solheim (62). Det mangler et godt nok tilbud på dette området i landet. Det må da være en flott nordområdesatsning å legge et slikt senter til Tromsø, sier han. Den tidligere fylkesråden for miljø og samferdsel kan ikke få rost nok den hjelpen han har fått på Dagrehabilitering på Seminaret det siste året. For ett år siden, da han var på toppen av sin karriere, ble han operert for hjernesvulst. Han unner ikke sin verste fiende det han har gått igjennom, og regner med at det vil ta 2-3 år før han er rehabilitert. Den 6. oktober var han med å markere ett årsdagen til Dagrehabilitering på Seminaret. Dette tilbudet er noe av det mest fornuftige tiltaket kommunen bruker penger på. De jentene som driver dette tilbudet er helt fantastiske. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for den hjelpen jeg har fått her, sier Solheim og forklarer nærmere: I realiteten har jeg vært gjennom det samme som skjer når du trykker på «delete»-knappen på PC-en. Det 18 Innblikk november 2006

19 Hurra for parkeringskort! Slagrammede Eli Haugstvedt (51) har endelig fått parkeringskort for forflytningshemmede etter gjentatte avslag og klagerunder. Nå åpner det seg en ny verden av muligheter. Jeg kan gå på kino og teater, og det blir mye lettere å spørre om bistand til kjøring, jubler Haugstvedt, som søkte for ett år siden. Flere ganger har hun vært i ferd med å gi opp Heldigvis har jeg hatt en heiagjeng som har støttet meg hele veien, deriblant min mann, sier Haugstvedt. Enhetsleder Katrin Reil Conradi ved Rehabiliteringstjenesten er glad for at det endelig har ordnet seg med parkeringskort for Eli. Det viser at det nytter å stå på og ha tro på at man kan lykkes til slutt. Det er utrolig viktig å komme seg ut og nyte godt av de samme tilbudene som de funksjonsdyktige har, sier Reil Conradi. Direktør Tore Harry Paulsen ved Tromsø Parkering ønsker ikke å kommentere en enkeltsak, men sier på generelt grunnlag: Det må være noe i situasjonen som har endret seg, siden det har tatt så lang tid før hun fikk innvilget parkeringskort. Vi er uansett glad på hennes vegne for at hun nå er fornøyd. Eli Haugstvedt gleder seg over parkeringskortet sammen med avdelingsleder Reidun Holm ved Rehabiliteringstjenesten Foto: Sidsel Figenschow Alle foto: Sidsel Figenschow eringstjenesten var ikke rare greiene med meg etter operasjonen. Det er utrolig viktig å komme seg i trening og til det trenger man hjelp og støtte. Det er Maria Knutsen (27) hjertens enig i. Hun har også vært bruker på Dagrehabilitering det siste året. Målet med oppholdet har vært å få hjelp til å klare seg selv i eget hjem. Det har vært fantastisk å få ta i mot dette tilbudet to dager i uka, hvor jeg sammen med andre brukere har fått kontinuerlig støtte fra fysioterapeut, ergoterapeut og aktivitør som har trent med oss og tatt oss med utflukter og sosiale aktiviteter, sier Maria, som nå besøker Seminaret hver fredag for å få faglig oppfølging og treffe andre brukere i lignende situasjon som henne. november 2006 Innblikk 19

20 Har din enhet et informasjonsbehov? Husstandsinformasjon! Lansering! Jubileum! Åpning! Vi hjelper deg å nå ut til din målgruppe. Vårt moderne rotasjonstrykkeri trykker aviser, magasiner og reklametrykksaker i høy kvalitet. Konkurransedyktig kompetanse, rask levering og fleksibel produksjon er en selvfølge. Mange valgmuligheter for format, farger, innstikk, pakking og adressering. Spør oss! Man blir ikke nummer 1 uten å være i forkant! Nr 1 Trykk er et avistrykkeri i A-pressegruppen. Vi trykker blant annet Nordlys, Harstad Tidende Gruppens aviser, Bladet Tromsø og Fremtid i Nord. Vi trykker også boligaviser for Notar i Nord-Norge og EiendomsMegler1 Nord-Norge, samt Innblikk som du leser i nå. 20 Innblikk november 2006

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker!

Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Brukerråd, hva da? Velkommen til en oppgave som kan få betydning for mange mennesker! Som innbyggere i Trondheim mottar vi alle tjenester fra kommunen. Tjenestene varierer med de ulike fasene i livet.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, OKTOBER 2012 Hei alle sammen! Da er enda en måned over og oktober måned har vært en spennende måned på avdelingen vår. Vi er i løpet av denne måneden blitt full barnegruppe,

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Aktivitetsposten VINTEREN ER HER! Vinter 2015. Vinteraktiviteter! Vi håper du finner noen aktiviteter som passer for deg.

Aktivitetsposten VINTEREN ER HER! Vinter 2015. Vinteraktiviteter! Vi håper du finner noen aktiviteter som passer for deg. ELVERUM KOMMUNE Sektor for kultur Aktivitet og fritid med bistand Aktiviteter for utviklingshemmede Aktivitetsposten Vinter 2015 Vinteraktiviteter! VINTEREN ER HER! Vi håper du finner noen aktiviteter

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no

Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS. E-post: randi.leer@prima-as.no «NY JOBB!» Veileder Randi Nermo Leer, Prima AS E-post: randi.leer@prima-as.no Prima AS er en attføringsbedrift i Trondheim og ble stiftet i 1992. Den eies av Trondheim kommune med andelen 60% og Trondheim

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon.

Enhet Kultur & Skole skal til enhver tid levere kvalitetssikret og riktig informasjon. SERVICEERKLÆRING Enhet Kultur & Skole i Frosta kommune skal være en inspirator og støttespiller for kulturlivet i kommunen innenfor de politisk vedtatte økonomiske rammer. I tillegg skal vi drive en skole

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

Prosjekteriets dilemma:

Prosjekteriets dilemma: Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Referat SFO-foreldremøte, onsdag 09. september 2015.

Referat SFO-foreldremøte, onsdag 09. september 2015. Referat SFO-foreldremøte, onsdag 09. september 2015. Sak 1: Presentasjon av de ansatte Sak 2: Oppstart på 1. trinn Sissel fortalte litt om hvordan dagene har vært på 1. trinn-sfo nå i oppstarten. Dagene

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8)

Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Ukebrevet Uke 35 (25/8 31/8) Laserlykt: FELLES Vi har oppdaget barn på skolen som har hatt med laserlykt på skolen. Vi vil fraråde foresatte å la barna leke med slike - såkalte laserpekere! Teksten under

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo

Kontaktinformasjon. Kontaktpersoner: Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Kontaktinformasjon Kontaktpersoner: AKS-leder: Baseleder: Vivian Smeby Ailin Elisabeth Osnes Adresse: Aktivitetsskolen Prinsdal Øvre Prinsdalsvei 54 1263 Oslo Vivian Smeby 23 19 18 01 Basen / Ailin E.

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Omsorgstretthet egenomsorg

Omsorgstretthet egenomsorg Omsorgstretthet egenomsorg (3 frivillig selvtester for den enkelte eller løses med kollegaer i forkant av workshop trinn 4) Omsorgstretthet Selvtest for helsepersonell Navn: Institusjon: Dato: Vennligst

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Vår ref. 13/487-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 17.09.2013 Christian Moulin Johan Guldbjørnsen Aud Fleten Anne Sæterdal Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret:

I tillegg har vi 1 lærekandidat i barne- og ungdomsarbeiderfaget, som skal være hos oss dette skoleåret: 1 ÅRSPLAN 2011/2012. Presentasjon av personalet ved Kjøkkelvik skole. Gro Marie Bendixen Ann-Kristin Grimstad Anita Andersen Marny Askeland Ørjan Torsvik Sandy Fure Elin Haga Eva Mørner Anne Myksvoll Kristoffer

Detaljer

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k)

12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Svar på individuell oppgave 8. mars 2007 Individuell oppgave DETTE ER VI GODE PÅ Alle på konferansen har egne erfaring med temaet Brukerens hjem din arbeidsplass. Skriv ned stikkord om noe du syns dere

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

FAU møte Finstad skole, 09.09.2014

FAU møte Finstad skole, 09.09.2014 FAU møte Finstad skole, 09.09.2014 Tilstede: 1. klasse Gul vara Sigrid 1. klasse grønn Kristian Nilsen Ødegård 1. klasse blå Charlotte Lindblad Strømsborg 2a 2b 3a 3b 3c 4a 4b 4c 5a 5b 6a 6c 7a 7b Rektor

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

Leka kommune 7994 19. feb. 2015

Leka kommune 7994 19. feb. 2015 Tema-gruppearbeid før kommunestyremøtet 21.1.2015 presentert fra kl.1300 GRUPPE 1: PER HELGE JOHANSEN TORE HAGEN ÅSMUND NILSEN SINDRE HELMERSEN Kommunestyret legger rammene i sine vedtak, og skoleledelsen

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter

Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Bratte teigar Lang drift ved Røldal skisenter Magasinet for Suldal og Røldal Nr. 4 vinter 2010/11 GRATIS magasin for hyttefolk og folk i Suldal og Røldal! Matkultur Kortreist mat hos familien Landsnes

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...3 Hva er en aktivitetsgruppe?...4 Veiledning av

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Slettebakken skolefritidsordning

Slettebakken skolefritidsordning Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09

NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09 NYTT FRA SØRUM SKOLE NR. 3 08/09 ADMINISTRASJONENS HJØRNE Nok et skoleår går mot slutten og sommeren nærmer seg med stormskritt! Ungene koser seg ute i friminuttene og det skjer andre ting på skolen enn

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Administrasjonsutvalget 12.11.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Administrasjonsutvalget 12.11.2013 Søgne kommune Arkiv: 041 Saksmappe: 2013/3217-34759/2013 Saksbehandler: Leif Steinar Brådland Dato: 30.10.2013 Saksframlegg Forbrukerrådets kommunetest 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 54/13 Administrasjonsutvalget

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer