Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis

Transkript

1 Nr. 1 Årg januar 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Informasjon til allmennpraktiserende leger fra KK Provoserte aborter Fra januar 08 ønsker vi at alle provoserte aborter uansett svangerskapslengde skal utføres medisinsk. Medisinske aborter blir ansett som "det normale". Pasienten får i utgangspunktet ikke tilbud om å velge selv. Aktuelle pasienter for kirurgiske aborter blir de med tidligere traumatiske fødsler, de med seksuelle overgrep, svært nervøse pasienter osv. Vi ber at henvisende lege tar klamydiaprøve på alle og drøfter/gir prevensjon. Fra januar 08 vil det også bli mulig å ta hjemmeabort. Aktuelle er de med opptil 9 uker svangerskapslengde, de som forstår norsk og har fylt 18 år. Kontraindikasjoner for hjemmeaborter er astma og inflammatoriske tilstander i tarm. Andre ønsker Vi ber at alle pasienter som henvises oss blir undersøkt vaginalt av henvisende lege. Henvisningene ønskes mer konkrete og mer korrekte. Dette hjelper oss til å vurdere dem bedre og derved forkorte ventetiden. Ø-hjelp pasienter venter ofte i flere timer. Bes at henvisende lege avtaler tidspunkt pasienten skal møte på gyn.pol./gyn.avd. med gyn.eksp. eller vaktlege. En god del pasienter som ikke trenger ekspertise fra oss, kan henvises til privatpraktiserende gynekologer. Aktuelle sykdomsgruppene kan for eksempel være: infertilitets utredning, endokrinologiske tilstander, blødningsproblemer, vulvalidelser m.m. Alle som skal til utredning for stressinkontinens bør henvises på forhånd til bekkenbunnstrening hos erfaren fysioterapeut. Maria Wojtasinska Gynekologisk poliklinikk, KK, SUS Maligne melanomer nye retningslinjer Fastlegen kan alltid foreta primær fjerning Alltid utvidet eksisjon > plastikk og håndkirurgisk poliklinikk Kirurgi er eneste kurative behandling Tykkelsen (mm) er viktigste prognostiske faktor Bildediagnostikk foretas ikke rutinemessig Mer på neste side. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

2 Primærbehandling Fastleger kan med fordel fjerne sterkt malignitetsmistenkte nevi. Be om cito - svar. Nevi fjernes med 2-5 mm margin, ned til fettvev. Stansebiopsi skal ikke brukes. Ved malignt melanom henvises pasienten til plastikkirurgisk poliklinikk hvor utvidet eksisjon blir utført. Plastikk - og håndkirurgisk avdeling har hovedansvaret for sykehusbehandlingen. Alle pasientene skal få grundig informasjon om diagnosen, få utdelt kreftforeningens hefte og få opplæring i egenkontroll. Alle pasientene tas til en kontroll etter reseksjonen for å sikre dette. Ved lokalisasjon hvor primærlegen ikke ønsker å foreta fjerning: Klar malignitetsmistanke Plastikkirurgisk poliklinikk (innen 2 uker) Usikker /mindre mistanke Hudavdelingen Kontroll Tykkelsen (mm) på tumor er viktigste prognostiske faktor (jfr tabell nedenfor). Kirurgi er eneste kurative behandling. Ved kontroll skal fokus rettes mot residiv som kan behandles: Lokalt residiv, nyoppståtte suspekte nevi, glandelmetastaser i lysker, aksiller og på hals. I tillegg er det viktig å instruere pasientene i solvettregler og egenkontroll. Flere pasienter er ikke klar over at de har fått en malign sykdom med tilbakefallsrisiko. Tykkelse 5 års overlevelse Kontroll Hos In situ 100 % En gang Fastlegen < 2 mm % Hver 3. måned i 3 år, 2 4 mm % hver 6. måned i 2 år i tillegg dersom tykkelse Fastlegen* > 4 mm 67-24% > 1 mm * Første kontroll utføres ved Plastikk og håndkirurgisk poliklinikk, eventuelt samtidig med at det blir utført utvidet eksisjon. 5 år i fast kontrollopplegg er tilstrekkelig, men residiv forekommer også seinere. Lokoregionale residiv henvises alltid til Plastikk og håndkirurgisk poliklinikk. NB! Rtg, CT og ultralyd hører ikke med i noe kontrollopplegg, uansett tykkelse. Høyrisikopasienter Hudavdelingen tilbyr høyrisikopasienter undersøkelse av nevi. Dette gjelder pasienter som har: Multiple nevi og malignt melanom eller førstegradsslektning med malignt melanom Noen få er aktuelle for genetiske familieundersøkelser. Henvisning vil bli ivaretatt av Hudavdelingen. Bjarte Steinkjer Pål Krøger Ivar Halvorsen seksjonsoverlege Hudavdelingen konst overlege Plastikk og håndkirurgisk avdeling praksiskonsulent Klinikk for spesialmedisin På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

3 Nr. 2 Årg januar 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Overflødig øyelokkshud Øyeavdelingen har til nå hatt en relativt lav terskel for å ta imot pasienter til fjerning av løs overflødig øyelokkshud (dermatochalase). Men nå er vår kapasitet så sprengt at vi inn til videre må prioritere andre oppgaver, og derfor avvise slike pasienter, hvis der ikke er helt spesielle grunner til at de må opereres. Vi arbeider på spreng for å sikre en bedre øyelegekapasitet her i distriktet og håper at disse restriksjonene vil vise seg å være midlertidige. Rune Hapnes, Avd. sjef, øyeavd. SUS Lang, lang rekke.. - prioriteringens dilemmaer og utvekster Rogaland legeforening og SUS inviterer i fellesskap til stort temamøte - åpent for alle leger. Møtet utgjør en del av allmennlegenes faste kurs i uke 7. Hensikten er dobbel. Vi vil både få belyst et aktuelt helsepolitisk tema og gi leger i og utenfor sykehuset en anledning til å treffes. Torsdag , i Stavanger Forum Se under oppslag på Revmatoid faktor IgM Revmatoid faktor forekommer hos de fleste pasienter med revmatoid artritt og med varierende hyppighet også ved andre kroniske inflammatoriske sykdommer og immunopatier. Revmatoid faktor påvises også i lav frekvens hos friske. Vi har fått en ny underleverandør av mikrotiterplatene til samtlige RF IgM ELISA kit. Dette kan i enkelte tilfeller føre til uoverensstemmelse med tidligere analysesvar. Prøvemateriale: Prøve mengde: Referanseverdier: RF IgM Serum Minimum 0,5 ml serum Negativ = 6 Positiv > 6 RF-IgM er en semi-kvantitativ ELISA test. Ved behov for mer informasjon, bruk direktenummeret til immunologisk lab.: Gunn Kristoffersen Avdelingsoverlege/ Avdelingssjef Tone Berit Heng Bioingeniør Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

4 Intravenøs Antibiotikabehandling i sjukeheim Behov for parenteral antibiotikabehandling er ofte ein viktig faktor bak overflytting av pasientar frå sjukeheim til sjukehus. Dersom diagnosen kan avklarast i sjukeheim er det fullt forsvarleg å gje slik behandling utan sjukeheimsinnlegging. I SUS sitt nedslagsfelt er det stor variasjon mellom sjukeheimar i høve til praksis på dette feltet. Mange pasientar kan sparast for den belastninga overflytting til sjukehus medfører ved at tilbodet blir etablert i sjukeheimen. Sjukeheimslegar i Stavanger/på Nord-Jæren har drøfta dette med infeksjonsmedisinar ved SUS og kome fram til aktuelle indikasjonar og 1.-2.handsvalg av antibiotika jfr øvre tabell nedanfor. Framlegg til tillaging/administrasjon (jfr nedre tabell) er utdrag av Brukarvegleiing ved SUS utarbeidd av farmasøyt ved sjukehusapoteket/sus Appell til sjukeheimslegane frå PKO: Bruk dette til å lyfte den medisinske standarden ved sjukeheimen til glede for pasienten, personalet og legen! Puss støvet av LEON! Antibiotika til i.v. bruk i Sjukeheim Nedre LVI Øvre UVI 1.Benzylpenicillin (Benzylpen. /Penicillin ) 2.Cefuroxim (Cefuroxim /Zinacef ) 1.Mecillinam (Selexid ) 2.Cefuroxim 5mill IE(3g) x 4 1,5g x 3 400mg x 3 750mg x 3 Evt red dose når respons Red, v/ nyresvikt Evt red dose når respons Erysipelas/ bløtdelsinfeksjon 1.Benzylpenicillin 2.Dicloxacillin (Diclocil ) 2mill IE(1,2g) x4 1g x 4 Flg preparat/mengder kan blandast direkte i 100ml NaCl 9mg/ml PREPARAT MENGDE INFUSJONSTID HOLDBAR I KJØLESKÅP Benzylpenicillin /Penicillin 1,2g=2mill IE 3g =5mill IE 20-30min 20-30min Umiddelbar bruk Selexid 400mg 20-30min 24t Cefuroxim /Zinacef 750mg 20-30min 24t 1,5g 20-30min Diclocil 1g Ca 60min 16t PS: Hugs elles Trimet/Sulfa som eit veleigna A-biot ved ØUVI/NLVI med god absorpsjon gitt pr.os. Kåre Øygarden, PK Med.Klinikk Rolf Reiersen, overlege Med.Klinikk På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

5 Nr. 3 Årg januar 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Kopi av røntgensvar m.m. Noen ganger ønskes det svar på røntgenundersøkelser til flere enn rekvirenten. Når det bes om kopisvar til andre, f.eks fastlege / bedriftslege / sykehjemslege / sykehuslege / legesenter etc., er det viktig at det i henvisningen er oppgitt fullt navn og korrekt adresse til den som skal motta kopisvaret. På den måten kan en bedre sikre hurtig og riktig formidling av svaret. På forhånd takk for hjelpen. Det er ingen ventetid på skjelett og thorax verken på hovedavdelingen vår, på Hillevåg eller i Egersund. Hillevåg melder at de har kapasitet til mer. Så oppfordringen blir da at rekvirentene er velkommen til å benytte seg av denne muligheten! Sølvi Ballestad Seksjonsradiograf pasientlogistikk, Avdeling for radiologi Kurs for stomiopererte og deres pårørende Ved Lærings- og mestringssenteret blir det kurs for stomiopererte og deres pårørende. Dato: 9. og 14. mai 2008 kl. 9-14:30 Det trengs henvisning fra lege. Kursprogram samt søknadsskjema finnes på Innhold: Indikasjoner for stomi og ulike typer stomi Stomistell Samliv og seksualitet Fysisk aktivitet Kost og ernæring Trygderettigheter Mestring Inger Arctander, Avd. sjef. Lærings og mestringssenteret Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

6 Astmaskolen et lærings og mestringstilbud til foreldre som har førskolebarn med astma På Stavanger Universitetssykehus arrangerer Lærings og mestringssenteret, Barneklinikken og Norges astma og allergiforbund astmaskole for foreldre til førskolebarn med astma. Astmaskolen går over en dag der foreldrene i seks timer får undervisning av erfarne foreldre, barnelege, astmasykepleier, fysioterapaut og sosionom. Erfaringsutveksling med de andre foreldrene og også viktig. Foreldrene får dekket tapt arbeidsfortjeneste via Folketrygden (attest fåes på skoledagen ). Vi arrangerer 4-6 astmaskoledager årlig. Henvisning fra fastlegen kan sendes til Barnepoliklinikken ved SUS. Kriterier for deltagelse er at barnet har en kjent astmadiagnose, bruker forebyggende medisin deler av året og er under skolealder. Knut Øymar, overlege barneavd. Else Brit Strassegger, praksiskonsulent Psykiater på utlån Avdeling Unge Voksne, ved Psyk.klinikk, SUS, har satt av midler til veiledning av fastleger innenfor rus og psykiatri. I samarbeid med PKO er det planlagt en veiledningsordning, med psykiater på utlån, til veiledningsgrupper og kollegagrupper i Midt- og Sørfylket. Målet er at en skal få klinisk veiledning i vanskelige saker, a la Balintgrupper, hvor deltakerne i gruppen har med seg kasuistikker som diskuteres i plenum med veiledning fra psykiater. Foreløpig er to psykiatere tilknyttet, Trond Nesse og Tor Kjetil Larsen. Interesserte kan sende en mail til praksiskonsulent Torgeir Gilje Lid, giljelid@online.no, med aktuelle datoer. Ved stor etterspørsel planlegges ordningen utvidet. Kurs i rusmedisin for fastleger PKO i samarbeid med Avdeling Unge Voksne ved psyk.klin. SUS og Rogaland A- senter har i 2007 arrangert to kurs i rusmedisin for fastleger. 4.juni 2008 arrangeres kurs nr 3, denne gangen også i samarbeid med LAR-Rogaland. Hovedtema er medikamentmisbruk generelt og benzodiazepiner spesielt. Pasienter med langvarig medikamentmisbruk er kommet litt i bakleksa i forhold til blandingsmisbrukerne og stoffmisbrukerne, men det er en gruppe pasienter med mye lidelse og som fastlegene oftest strever alene med. Benzodiazepinene er også en stor utfordring ved legemiddelassistert rehabilitering. Psykiater og farmakolog Jon Johnsen er hovedinnleder. Han har jobbet mye med rusproblemer, spesielt hos unge. I tillegg blir det innlegg fra Blå Kors poliklinikk, Stavanger DPS, Rogaland A-senter og psykiatrisk poliklinikk, om lokale behandlingstilbud. Kurset søkes godkjent som frivillig kurs, 6 timer. I tillegg søkes det godkjent sammen med de to foregående kursene som et klinisk emnekurs, 18 timer. Foreløpige signaler fra kurskomiteen er svært positive til slik godkjenning. Sett av datoen allerede nå, invitasjon kommer senere. Torgeir Gilje Lid praksiskonsulent På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

7 Nr. 4 Årg februar 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Seponering av Somadril Somadril er nå A-preparat, og avregistreres som kjent 1.juni Ved korrekt bruk medfører seponering ingen spesielle problemer, men Somadril er et populært misbruksmedikament, og inngår ofte også i blandingsmisbruk. RELIS anbefaler nedtrapping med en tredjedel av opprinnelig dose i hver uke i en 3-ukers periode. Ved langvarig bruk av større doser kan det være aktuelt å trappe ned over lenger tid. Relis henviser forøvrig til nedtrapping av benzodiazepiner hvor det ved langvarig tilvenningsforhold er vanlig å redusere fra pasientens gjennomsnittskonsum med f.eks. en dose svarende til 2,5-5 mg diazepam hver uke til terapeutisk nivå. Deretter reduseres dosen gradvis til seponering. Ved omfattende misbruk, med samtidig misbruk av alkohol og illegale stoffer, og store personlighetsproblemer, vil avvenningen kreve bistand fra spesialisthelsetjenesten. Rogaland A- senter kan bistå fastlegen på flere måter. 1. Pasienten kan henvises til poliklinisk behandling ved RAS som supplement til fastlegens arbeid med nedtrapping. 2. Pasienten kan søkes innlagt til kort avrusning for så å føres direkte tilbake til fastlegen etter seponering. 3. Pasienten søkes innlagt til lengre avrusning og videre behandling inntil 4 måneder. Punkt 1 og 2 kan om nødvendig kombineres. Pasienten henvises med nødvendige opplysninger (se Praksisnytt årgang 10, nr.3) til Rogaland A-senter og vurderes på vanlig måte av vurderingsenheten. Ref: Relis ( RAS ( Terje Vevatne Rogaland A-senter Torgeir Gilje Lid Praksiskonsulent Stilling ledig fra snarest ved Mobilt palliativt team, Klinikk for blod og kreftsykdommer Stillingsstørrelse er 20-50%, eller etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes til avd. overlege Peter Meyer tlf , e-post mepe@sus.no eller til leder av MPT, Torhild Thorstvedt, tlf , e-post thto@sus.no For utfyllende opplysninger, se - karriere - ledige stillinger. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

8 FOB tester Testene påviser fecalt occult blod. De er laget for å påvise blødning fra ulike deler av magetarmtractus. HemoFec er en kjemisk test som påviser blødning fra hele magetarmtractus. Immunologiske tester påviser bare blødning fra tykk- og endetarm. Testenes omslagspunkt, hva er medisinsk interessant? HemoFec påviser blod ved hjelp av hemoglobinets peroksydaseaktivitet. Denne svekkes gjennom fordøyelsessystemet, og bare en sjettedel blødning fra munnhulen finnes i fæces. Omslagspunktet på mellom µg Hb/g fæces er litt i overkant av forventet normalblødning. Immunologiske FOB-tester påviser intakt humant globin. Testene er spesielt følsomme for blødninger fra kolon og rektum. De er svært følsomme med omslagspunkt mellom 1-50 µg Hb/g fæces. Husk at blødning i ytterste del av tarmen kan f. eks være vanskelig å påvise fordi blodet ikke er tilstrekkelig blandet inn i avføringen. Dessuten kan svært høye blodkonsentrasjoner gi falsk negativ test. Ved mistanke om CRC må det alltid gjøres colonoskopi uavhengig av testresultatet. Hvilken test skal velges? HemoFec krever kostrestriksjoner, og tydelig informasjon til pasienten. Avføringsprøver må tas over minst tre dager. Testen er billig. Immunologiske FOB-tester krever ingen kostrestriksjoner. Testene er dyrere enn HemoFec. De krever prøve fra tre ulike dager. Det vanskelig å anbefale en FOB-test fremfor en annen. Følgende bør tas i betraktning: Brukervennlighet både med hensyn til prøvetaking og testutførelse. Holdbarhet på selve testkittet og på prøveløsningen. Skal testen påvise blødning fra hele eller deler av magetarmtraktus? Krever testen at pasienten settes på kostrestriksjoner? Pris og takst. Dette er utdrag av en artikkel skrevet av laboratoriekonsulent Bente Omenås. Ønskes hele artikkel, kontakt NOKLUS Stavanger. Endring i analyserepertoaret ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi Utgår: Undersøkelse av antistoff mot Helicobacter pylori. Analysen utføres ikke etter 1. april Hurtigtester finnes, som kan brukes i allmennpraksis. Vi anser testen for å være faglig lite relevant. Antigentest i avføring er en bedre test, men vi har dessverre ikke kapasitet til å starte med denne testen nå. Elisebet Haarr Olav B Natås Ole-Kristen Zweidorff Overlege Avd. overlege Praksiskonsulent Avd. for med. mikrobiologi Avd. for med. mikrobiologi På k an du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

9 Nr. 5 Årg mars 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Lærings- og mestringskurs for personer med følgetilstander etter polio Poliolaget avd. Rogaland og Lærings og mestringssenteret SUS arrangerer et kurs for personer som har gjennomgått polio. Målgruppen for dette kurset er alle og spesielt de som mangler kunnskap og ikke har fått dette i foreningen. Målet er å gi opplæring og mestringsmuligheter. Kursbeskrivelse: eller Timeplan: eller Henvisningsskjema: eller Inger Arctander, Avd. sjef, Lærings og mestringssenteret, SUS, tel; Gentest for laktasemangel Bruk og tolkning Laktoseintoleranse skyldes nedsatt aktivitet av laktase i tynntarmsepitel. Derved brytes ikke laktose ned på vanlig måte, og resultatet er magesmerter, luftproblemer og diarre etter inntak av melkeholdige produkter som også inneholder laktose. Det er laktose også i morsmelk. Det er i prinsippet tre hovedtyper av laktoseintoleranse: Primær medfødt laktoseintoleranse. Dette er en svært sjelden tilstand og gir betydelig diarre og problemer med ernæring helt fra fødselen. Annen genetisk betinget laktoseintoleranse. Hos flertallet av jordens befolkning reduseres laktaseaktiviteten hos barn og ungdom gradvis til ca 5-10 % av spedbarnsnivå (laktase non-persistens). Dette er helt vanlig i Asia og Afrika. Noen befolkninger, spesielt i Nord- Europa, beholder sin laktase aktivitet (laktasepersistens). Dette skyldes en polymorfisme i genet for laktase-hydrolase, og det er tilstrekkelig med denne polymorfismen i et av genene (heterozygot) for å ha laktasepersistens. Det er trolig bare ca 2-5 % av den norske befolkningen som har laktase non-persistens. Hos disse kan symptomer på laktoseintoleranse opptre fra 3-5 års alder, men vanligvis noe senere. Laktase nonpersistens kan påvises også hos voksne, men man forventer da at pasienten har hatt symptomer ved inntak av laktose helt fra ungdomsår. Sekundær laktoseintoleranse. Dette skyldes andre tarmsykdommer der tarmen påvirkes slik at laktaseaktiviteten går ned. Dette kan være ved cøliaki, kumelk-allergi, eller etter infeksjoner i tarmkanalen (gastroenteritter). Denne formen for laktoseintoleranse vil rette seg når grunntilstanden behandles. Dette vil være den vanligste formen for laktoseintoleranse hos små barn. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

10 Indikasjon for rekvirering av Gentest: Mistanke om laktoseintoleranse i en alder der dette kan tenkes å skyldes laktase-persistens, vanligvis fra ca 5 års alder (ev noe tidligere). Diagnosen er lite aktuell når det er mistanke om laktoseintoleranse hos yngre barn enn 3 år. Den er også mindre aktuell når symptomer oppstår først i voksen alder. Svar på Gentest: Normal. Pasienten er da homozygot for polymorfismen som gir laktase-persistens, og har ikke genetisk betinget laktoseintoleranse. Dette utelukker ikke sekundær laktoseintoleranse eller reaksjon på melkeprotein. Heterozygot. Pasienten er da heterozygot for polymorfismen som gir laktase-persistens, men det fører ikke til genetisk betinget laktoseintoleranse. Dette utelukker heller ikke sekundær laktoseintoleranse. Homozygot. Pasienten er homozygot for laktase non-persistens, og genetisk betinget laktoseintoleranse er påvist. Prøvetaking: Volum 6 ml på EDTA-glass (minimum 500 ul). Vanlig forsendelse. Knut Øymar Øyvind Skadberg Else Brit Strassegger Ole-Kristen Zweidorff O.l Kvinne-Barnkl. O.l Kl.med.service Praksiskonsulent Praksiskonsulent Jernmangelanemi og anemiutgreiing Hematologisk seksjon ved KBK, SUS vil minna om at jernmangelanemi i utgangspunktet ikkje primært er ein hematologisk sjukdom. Før henvising til KBK bør ein tenka gjennom og freista avdekka årsaka til jernmangelen og evt. anemi. Det kan altså vera t.d. gynekolgisk, kirurgisk eller indremedisinsk tilstand som ligg bak. Då må dette diagnostiserast og korrigerast. Elles er dette tema utførleg omhandla i Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Før ein ber om spesialistvurdering av andre anemiar, bør det takast prøve av folsyre/folat samt kobalamin/vit B-12. Asgeir Haugedal Praksiskonsulent KBK Samhandling Media ved NRK Rogaland har nyleg fokusert på samhandling mellom fastlegar og sjukehuspoliklinikkar. Utgangspunktet var tilvisingar av pasientar til ortopedisk poliklinikk. PKO har som mål å freista auka gjensidig forståing for arbeidssituasjonen i allmennpraksis og i sjukehus. Gjennom slikt arbeid trur vi det vil vera mogeleg å nytta ressursane betre enn slik vi gjer det i dag. Eg vil på ny oppmoda om å bruka Spørsmål og tips-knappen med raud skrift på heimesida vår. Anten du arbeider i sjukehus eller i allmennpraksis, er lege eller sjukepleiar, vil vi ha nytte av synspunkta dine. Naviger anten via til SUS, eller direkte til På førehand takk for konstruktive bidrag! Asgeir Haugedal, redaktør På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

11 Nr. 6 Årg mars 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Screening av trombofilitilstander (f. eks. faktor V Leiden / aktivert protein C resistens) De siste års forskning har vist protrombotiske tilstander hos mange pasienter med venøse tromboser. Noen er genetiske, som for eksempel faktor V Leiden / APCR (hyppigst, prevalens ca. 5 % i skandinavisk befolkning), mangel på protein C, protein S, antitrombin III. Ervervet trombofili er antifosfolipid syndrom hvor det kreves bl.a. positiv prøve på Lupus antikoagulans eller Beta-2- glukoprotein 1 antistoffer. Vi bruker disse prøvene for å undersøke pasienter som har fått påvist idiopatisk dyp venetrombose (DVT) før fylte 50 år. Prøvene mtp. antifosfolipid syndrom tas alltid (også etter fylte 50 år) ved nyoppstått venøs trombose. Bakgrunn for kunnskap om tromboserisiko ved APCR APCR påvises hyppigere hos pasienter med trombose enn i normal-befolkningen. Ut fra dette funnet har en kalkulert hypotetisk risiko som er knyttet til APCR. Dette er en indirekte måte å bestemme tromboserisiko knyttet til denne faktoren. En direkte metode kunne være en studie der APCR hos 1000 friske personer ble målt, og hvor en forventer 5 % positive svar. Hele kohorten måtte følges prospektivt med tanke på DVT med eller uten APCR tilstede. En slik undersøkelse er pr. i dag ikke publisert. Vi har derfor ikke grunnlag for å anbefale screening på APCR. Måling av APCR uten trombose i syke-historien er derfor usikkert med tanke på å vurdere tromboserisiko hos denne bæreren. Det foreligger en prospektiv studie av asymptomatiske bærere av APCR med 9 tromboembolier pr observasjonsår. Årlig insidens av DVT beregnes da til 0,58 %. Disse tallene gjør det lite sannsynlig at en oppnår noen helsegevinst ved screening for APCR. 2 screening indikasjoner 1. Vi anbefaler screening for APCR hos 1. grads slektninger av en pasient med idiopatisk venetrombose og APCR. Konsekvens: Tromboseprofylakse i DVT-risikosituasjoner hos denne slektningen. 2. Kvinne som skal bruke p-pille og har 1. grads slektning med idiopatisk DVT i alder under 50. Konsekvens: Informasjon om økt tromboserisiko, relativ risikoøkning ca x 4 ved APCR, mer ved de andre trombofilier. (Dersom ukjent årsak hos 1. grads slektning, screenes både APCR, AT III, Prot. C og Prot. S) Peter Meyer Overlege KBK Asgeir Haugedal Praksiskonsulent Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

12 Samhandlingsutvalget for Stavanger Universitetssjukehus og kommunene i sjukehusets nedslagsfelt inviterer til fagdag om demens kl Målgruppe: helsepersonell i 1. og 2. linjetjenesten som arbeider med utredning, behandling og omsorgstiltak, dvs. leger, sykepleiere, ergoterapeuter, m.fl. Påmeldning på nett på Henvisninger av pasienter med skulderplager til ortopedisk poliklinikk Konservativ behandling er førstevalg: Erfaringsmessig skal de aller fleste pasienter med skulderplager ikke opereres. Indikasjon til kirurgi er avtagende med alderen og komorbiditet må alltid vurderes. Generelt sett innebærer konservativ behandling: - Unngå aktiviteter som fremprovoserer plagene - NSAIDS - Fysioterapi/ manuell terapi - Vurdering/ behandling hos fysikalsk medisiner - Kortisoninj. ved bursitter/ tendinitter Rehabiliteringsklinikken har en fysikalsk medisiner på Lassa som gjør vurderinger og gir konservativ behandling til pasienter med skulderplager. Aktuelle tilstander som kan opereres: Impingementsyndrom: Operasjon er aktuelt hvis konservative tiltak ikke har gitt effekt etter 6 mnd. Vanlige røntgenbilder er tilfredsstillende for å vurdere type acromion. Det er kun ved type II og III det er aktuelt å vurdere operasjon. MR er ikke nødvendig. Rotatorcuffruptur: Det er ikke uvanlig at personer over år har en degenerativ rotatorcuffruptur i mer eller mindre grad. Disse opereres vanligvis ikke. Dersom det foreligger en traumatisk ruptur på en allerede eksisterende degenerativ ruptur, kan en del pasienter ha mye plager initialt. Ved persisterende plager utover 3 måneder er operativ behandling aktuelt. MR eller ultralyd er kun påkrevd ved mistanke om traumatisk ruptur. Instabilitet i glenohumeralleddet: Ved multidireksjonell instabilitet er man svært tilbakeholden med kirurgi og anbefaler konservativ behandling, gjerne hos spesielt interesserte fysioterapeuter/ manuell terapeuter. Første traumatiske skulderluksasjon skal behandles konservativt. Operativ behandling kan være aktuelt ved ytterligere luksasjoner. Sjansen for residiverende skulderluksasjoner etter første gang luksasjon avtar med alderen. MR er ikke påkrevd da operasjonsindikasjonen er avhengig av klinikken. Vanlig røntgen er tilfredsstillende. Kåre Revheim Pieter Oord Knut Vassbø Avdelingsoverlege Overlege Praksiskonsulent Kir. Ort. Avd. Kir. Ort. Avd. Kir. Ort. Avd. På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

13 Nr. 7 Årg mars 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Har du en pasient/ problemstilling du ønsker å drøfte med SUS-lege? Ring gjerne GIPS-telefonen Hemokromatose Nye retningslinjer for venesectio Det vises til "Handlingsprogram for hemokromatose" med bl.a. forslag til profylaktisk venesectio, se lenken Vi slutter oss til anbefalingen om å starte profylaktisk tapping ved en ferritinverdi på ca 500. Hemokromatosegen (HFE) mutasjonene (i praksis C282Y og H63D) har imidlertid lav sykdomspenetrans og risikoen for å utvikle patologisk jernavleiring er svært liten. Vi mener derfor at det i vedlikeholdsfasen er tilstrekkelig å holde ferritin godt under øvre referansegrense. Målet kan da gjerne være å holde ferritin rundt 100 for kvinner og 200 for menn ved profylaktisk venesectio. Terapeutisk venesectio utføres som før ved klinisk, symptomgivende hemokromatose (se nedenfor) Ferritin nivået tappes da helt ned til ca 45 og holdes der i vedlikeholdsfasen. Alle med mistenkt hemokromatose bør gentestes. Ved negativ gentest bør det gjøres leverbiopsi. Vi foreslår dessuten å bruke begrepet BIOKJEMISK HEMOKROMATOSE for de som har fått påvist genmutasjon (eller evt. pos. leverbiopsi) samt forhøyet ferritin og KLINISK HEMOKROMATOSE for de som i tillegg har symptomer og/eller tegn på organskade. Alle primærleger oppfordres på det sterkeste til å etablere en ordning for venesectio i egen praksis! Tapp ukentlig, så sant vedkommende tåler det, inntil tappingsmålet er nådd. Deretter 4-6 ganger årlig i vedlikeholdsfasen. Vår poliklinikk ønsker primært å begrense seg til utredning av "vanskelige" hemokromatose kasus, f.eks. de med mistenkt hemokromatose uten påviste HFE genmutasjoner og de med mistenkt klinisk sykdom pga jernavleiring. Overlegene ved hematologisk seksjon/2k, Klinikk for blod- og kreftsykdommer (KBK), SUS Asgeir Haugedal Praksiskonsulent KBK Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

14 SUS' liste over fastlegers hemmelige telefonnumre Har du startet praksis? fått nytt hemmelig telefonnummer? fått ny adresse? Vennligst send navn, adresse, hemmelig telefonnummer, evt. faxnummer og e- postadresse til så legger jeg informasjonen inn i SUS' elektroniske liste. Listen skal ikke printes ut eller på annen måte gjøres tilgjengelig for andre enn SUS' leger! Med vennlig hilsen Takk for hjelpen! Ole-Kristen Zweidorff Praksiskonsulent/ Overlege Med. klinikk/ Akuttklinikken MOBA AkuttMottak og Observasjons- og BehandlingsAvdeling. - Nytt Akuttmottak åpner 1. april - Ny observasjons- og behandlingsavdeling åpner 7. april Det nye akuttmottaket vil gjøre det mulig å ta imot øyeblikkelig hjelp-pasienter på en faglig forsvarlig og effektiv måte fram mot år For primærhelsetjenesten blir rutinene ved innleggelse/ vurdering uendret fra dagens mottak. Innleggende leger ringer samme telefonnummer og melder på samme måte som før. Observasjon og behandlingsavdelingen (OBA) er en spennende nyskaping som skal gi behandling av pasienter på tvers av klinikktilhørighet. Samhandling mellom de ulike medisinske fagmiljøer og effektive opphold med bevart kvalitet skal være hovedfokus. Pasienter som trenger rask avklaring samt pasienter med flere problemstillinger som vil involvere ulike spesialister vil være spesielt egnet for plassering i OBA. Oppholdstid er maks. 2-3 døgn, i.l.a. den tiden avklares om pasienten skal utskrives eller evt. overflyttes spesialpost. En vil med dette bidra til å utrede, avklare og starte opp behandling raskere. Konseptet har vært utprøvd som pilotprosjekt på sengepost 1A siden og har gitt verdifull erfaring som vil videreføres til OBA. Mottak og OBA utgjør en helhet, derav begrepet MOBA. OBA vil fra åpningen ha 24 sengeplasser, detaljene i hvordan utvidelse vil skje etter hvert trenger en ytterligere erfaring for å få avklart. Vi ser fram til et fortsatt godt og ytterligere forbedret samarbeid med primærhelsetjenesten i det som er et felles anliggende: Innleggelse av våre pasienter. Vi gleder oss til å gi pasientene en enda bedre mottakelse når de innlegges på SUS. Marit Qvam Eldar Søreide Marianne Amdal Ole -Kristen Zweidorff Prosjektleder MOBA Avd.overlege MOBA Avd.s.pl. OBA Seksjonsoverlege OBA På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

15 Nr. 8 Årg april 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Innlegging frå Sjukeheim til SUS Sjukeheimane har både langtids- og korttidsinnlagde pasientar. I møte med legane ved Medisinsk Klinikk 13.mars 2008 kom det fram at innlegging frå sjukeheimar på kveld/natt/helg ofte blir opplevd som vanskeleg. Dette av di det er mangelfulle medisinske opplysingar med tanke på å velje adekvat nivå på utgreiing/behandling. Det er viktig at sjukeheimslegane legg strategi for medisinske tiltak ved forverring (les infeksjonar / dehydrering / ernæringsvanskar) hjå langtidsinnlagte i fredtid. Tiltaket innlegging i sjukehus må ofrast særleg merksemd fordi dette kan vera ei stor belastning for pasienten og må difor vera avklart som eit aktuelt tiltak av sjukeheimslegen. Slike vurderingar må vera systematisk gjort kjent/tilgjengeleg for vakthavande sjukepleiar ved institusjonen. Kåre Øygarden Praksiskonsulent Med. klinikk BUPA, Østerlide, Fylkeslegen og NAV inviterer til det årlige ADHD seminaret Sted: opplæringsavd i Psykiatrisk Klinikk 3 etg Tid: Tirs 6. mai kl Tema : Medikamentbruk ved ADHD - Informasjon om alle formuleringer og medikamenter vi bruker pt. Refusjonsordninger og blåreseptforskriften Nytt fra Fylkeslegen Tid til spørsmål Det blir servert pizza i pausen kl Ingen påmelding bare møt opp Jan Skandsen Avd.overlege, BUPA Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

16 Henvisningspraksis fra fastlegene I dag opplever ulike avdelinger/poliklinikker at pasienter ikke møter opp til time, da pasienten har fått innkalling fra annet sykehus. Dette medfører at time blir stående ledig fremfor å kunne benyttes av andre pasienter. I den anledning vil jeg minne om Rundskriv IS 12/2004 Lov om pasientrettigheter se under. 2-4 Rett til valg av sykehus Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus eller distriktspsykiatrisk senter, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten en slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slike avtaler som er omtalt i første ledd. Endret ved lov 12. desember 2003 nr. 110 Merknader til 2-4 Bestemmelsen gir pasienter rett til fritt sykehusvalg på landsbasis. Retten til fritt sykehusvalg er en av flere rettigheter i pasientrettighetsloven kapittel 2 som skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet. Denne rettigheten skal bidra til å utjevne ventetiden og optimalisere ressursutnyttelsen i den samlede sykehussektoren, også den private delen. Den skal videre bidra til å øke pasientenes mulighet til medbestemmelse på helseområdet ved å gi dem en rett til å velge hvilket sykehus de skal behandles på. Valgretten oppstår allerede når pasienten skal henvises til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Pasienten kan velge både hvor vurdering og behandling skal skje. Da det normalt er primærlegen som henviser pasienten vil han eller hun være pasientens viktigste rådgiver ved valg av sykehus, og dermed bistå pasienten slik at pasienten treffer fornuftige valg. Primærlegen bør derfor gi god informasjon om hvilke tilbud som finnes, om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen av fritt sykehusvalg. Henvisende lege vil ha en rolle som koordinator. Som koordinator bør henvisende lege ivareta at det bare sendes henvisning til ett sykehus av gangen. (min uthevning) Når retten til fornyet vurdering benyttes, jf. 2-3, kan pasienten også velge hvilket sykehus som skal foreta den. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt utredning og/eller behandling innenfor somatikken og det psykiske helsevernet. Valgretten omfatter også barne- og ungdomspsykiatrien. I øyeblikkelig hjelp-situasjoner har derimot pasienten ikke rett til å velge sykehus. Når øyeblikkelig hjelp-situasjonen er opphørt, har imidlertid pasienten rett til fritt sykehusvalg på vanlig måte. Til hjelp for fastlegene for å finne ut hvor ventetiden er akseptabel, henvises til siden for fritt sykehus- valg hvor ventetidene på de ulike sykehusene fremgår. Med vennlig hilsen Sissel Hauge Fagsjef, SUS På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

17 Nr. 9 Årg april 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Sykepleiere inn i praksiskonsulentordningen Som et prøveprosjekt har SUS ansatt 5 sykepleiere som til daglig arbeider i kommunene, i 20 % stilling. Sykepleierne vil arbeide 1 dag i uken ved SUS. Målsettingen med ordningen er at sykepleierkonsulentene skal bidra til å utvikle helhetlige og godt koordinerte pasientforløp mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Rent konkret vil hver sykepleier velge ut et spesifikt forbedringsområde/prosjekt som vedkommende vil jobbe med, i samarbeid med legekonsulentene og klinikkene. Ordningen finansieres av prosjektmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet og Fylkesmannen i Rogaland og vil bli evaluert på slutten av året. Agnes Lea Tvedt førstekonsulent, FFU seksjon for samhandling Stavanger Universitetssykehus søker to nye leger inn i praksiskonsulent ordningen (PKO) Praksiskonsulentene rekrutteres blant allmennleger i kommunene som samhandler med SUS, og har som oppgave å bidra til at pasienten skal oppleve stor grad av helhet, kontinuitet, kompetanse, mening og trygghet i undersøkelser og behandlinger. Praksiskonsulentene skal bidra til styrket samhandling mellom helsetjenestens første- og andrelinjetjeneste. Vi søker to leger som kan avsette 2 timer i uken (8 timer pr mnd) til å jobbe med samhandling mellom nivåene. Vedkommende vil få ansvar for å følge opp en klinikk i SUS, samt få ansvar for informasjonsutveksling for en eller flere kommuner. Praksiskonsulentene har faste møter siste torsdag i måneden. Utover det, avtales møter og saker til oppfølging mellom praksiskonsulenten og den aktuelle klinikken. De største klinikkene har nå også ansatt sykepleier som praksiskonsulent. Det vil være naturlig at sykepleier og lege samarbeider i aktuelle saker som omhandler hele behandlingskjeden. Søknad, med relevante opplysninger i forhold til hvorfor stillingen synes interessant, registreres elektronisk via: under karriere stilling ledig (søk på praksiskonsulent) innen Eventuelle spørsmål kan rettes til praksiskoordinator Olav Thorsen, ; othorsen@lyse.net, alternativt fagsjef Sissel Hauge, ; sha@sus.no. Mer utfyllende opplysninger om ordningen er å finne på Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

18 Røntgenrekvisisjon, GFR og vekt Fra og med 1. juni 2008 vil radiologisk avdeling kreve at estimert GFR verdi oppgis på alle pasienter som henvises til kontrastundersøkelser. Dette skyldes både risiko for kontrastindusert nefropati og nefrogen systemisk fibrose, se under. Hos klinisk stabile pasienter kan prøven være opptil 6 måneder gammel mens det hos syke pasienter kreves prøve tatt omkring henvisningstidspunktet. Dersom egen rubrikk for GFR ikke finnes i den elektroniske henvisningen, må verdien påføres i feltet aktuell problemstilling. I tillegg vil vi kreve oppgitt vekt på alle pasienter samt legge opp til minimum 48 timer mellom separate kontrastundersøkelser. Dette vil kreve ekstra innsats både fra henvisende lege, nyreseksjonen, avdeling for medisinsk biokjemi og fra radiologisk avdeling. Vi håper på forståelse for at disse pasientene vil bli diskutert med dere som henvisende leger. Årsaken til dette er å beskytte pasienten. Vi minner også om at det må fylles ut oppdatert sjekkliste ved henvisning til MR. Seksjonsoverlegene Jorunn Havnen (CT) og Mona Beyer (MR), Avd. for radiologi Oppstart Sentralt henvisningsmottak Stavanger Universitetssjukehus Sentralt henvisningsmottak Medisinsk klinikk PB 8100, 4068 Stavanger Telefon Bemanning: 1 kontorfullmektig pr dag fra Oppgaver: Registrerer henvisninger til alle poliklinikker medisinsk klinikk. Sender brev til fastlegen om at henvisning er mottatt. Opplysningstelefon for henvisere og pasienter: tlf nr Sterkt ønske at fastlegen skriver pasientens mobilnummer i henvisningen. Målsetting videre : Samkjøre sentralt henv mottak med innføring av DIPS i november. Utarbeide oversikter over fristbrudd og ventetider ukentlig. Få til SMS varsling til pasienter. Bedre oversikter over bemanningsplaner, dvs ferier, fridager og avspasering. Bedre fordeling av henvisninger til alle medisinske poliklinikker. Raskere tilbake og private aktører Colosseumklinikken. Mottar henvisninger til utredning og operasjon innen ortopedi /rygglidelser. Rogaland A senter. Mottar pasienter innen 4 uker på Raskere tilbake til poliklinisk behandling, avrusing og korttidsopphold. Henvisning sendes via SUS, sentralt henvisningsmottak for Raskere tilbake PB 8100, 4068 Stavanger Ny og bedre internettside for Raskere tilbake med linker til aktuelle samarbeidspartnere. Gå til: forsiden/ undersøkelse, diagnose, behandling. På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

19 Nr. 10 Årg mai 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Algoritme for håndtering av voksne pasienter (>16 år) med lymfeknuter av ukjent etiologi, ingen kjent kreftsykdom i anamnesen Ved henvisning til spesialist er det viktig at relevante kliniske opplysninger fremkommer. Obs : Ved alle lokalisasjoner, tenk Tbc/ atypiske tuberkler! Ekstrapulmonal tuberkulose forekommer - særlig blant pasienter fra andre verdensdeler. Tenk derfor på TB i differensialdiagnostikken og send UFIKSERT biopsimateriale og evt. væske til avdeling for mikrobiologi for TB-undersøkelser (dyrkning/mikroskopi/ ev. PCR). Det kan spare pasienten for nok et diagnostisk inngrep! 1. Palpabel kul (>1cm) på hals/ fossa supraclavicularis Thyroidea. o Se eget opplegg i Praksisnytt nr.6/2007 ( Koordineres av Bryst Diagnostisk Senter ved SUS. Mistanke om infeksjon. o Utredning og evt. behandling, observasjon, evt. henvisning senere. Ikke infeksjonsmistanke. o Observasjon ved fastlege 2-3 uker, dersom vedvarende: Henvisning til ultralyd (SUS, seksjon Rogaland), time innen én uke. Svar går til henvisende fastlege. Dersom oppfølging nødvendig vil svar komme innen én uke. Fastlege henviser til ØNH-lege ved SUS. Det gjøres: FNAC (finnåls aspirasjonscytologi), merkes CITO: svar innen én time (mens pasienten venter). Eksisjon av knute ved lymfommistanke, sendes fersk til histologi. Bekreftet malignitet: Henvisning spesialavdelinger ved SUS KBK ved lymfom eller ukjent origo. 2. Kul i mediastinum, oppdaget tilfeldig (undersøkelse av annen årsak) eller ved symptomer. Henvisning til lungeavdelingen. Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

20 3. Palpabel kul i axille Mistanke om infeksjon? Utredning og evt. behandling, observasjon, evt. henvisning senere. Ikke infeksjonsmistanke: Observasjon ved fastlege 2-3 uker. dersom vedvarende: Kvinner: Mistanke om patologi i mamma: Henvisning Bryst Diagnostisk Senter ved SUS. Angi ev. symptomer, funn ved undersøkelse av bryst, tidligere undersøkelser, familieanamnese. Ikke mistanke om patologi utgående fra bryst: Henvisning som hos menn, se under. Menn: Henvisning til kirurgisk arbeidsavdeling, seksjon for endokrin kirurgi, for FNAC eller eksisjonsbiopsi. Usikkert palpasjonsfunn. Henvisning til ultralyd (SUS) 4. Kul i abdomen Ingen organtilhørighet, oppdaget tilfeldig (billeddiagnostikk av annen årsak) eller ved uklare, diffuse symptomer. Henvisning KBK 5. Palpabel kul i lyske <1.5 cm og uøm, ikke suspekt: o Observasjon 6 uker. Hvis uendret: ingen videre tiltak. >1.5 cm: Henvisning til eksisjonsbiopsi ved kirurgisk arbeidsavdeling, seksjon for endokrin kirurgi. Usikkert palpasjonsfunn. Henvisning til ultralyd (SUS seksjon Rogaland) Obs! Lymfommistanke: forsendelse av ferskt biopsimateriale (helst hel lymfeknute!) til avd. for patologi. Barbro Iversen, seksjonsoverlege, Brystdiagnostisk Senter (BDS), Radiologisk avdeling SUS; Einar Haukås, seksjonsoverlege, KBK; Ottar A. Bjerkeset, seksjonsoverlege, seksjon for endokrin kirurgi; Tatjana Bergsland, avdelingsoverlege, ØNH; Mehdi Behzadi, seksjonsoverlege, radiologisk avdeling; Jannicke Berland, overlege, avdeling for patologi; Oddveig Garpestad, seksjonsoverlege, medisinsk klinikk; Arild Ruud, overlege, medisinsk klinikk; Stein Gundersen, overlege, KBK; Ingvil Mjaaland, seksjonsoverlege, KBK; Asgeir Haugedal, praksiskonsulent KBK. Rusbehandling er inkludert i Raskere tilbake Fra 1. mars 2008 er Rogaland A-senter inkludert i ordningen Raskere tilbake. Rogaland A-senters tilbud er tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk: poliklinisk behandling (inkludert tilbud til familie), avrusing og døgnbehandling. Henvisning sendes: Henvisningsmottaket for Raskere tilbake SUS, postboks 8100, 4068 Stavanger. Kontaktperson: Irene Mathisen, tlf / /mair@sus.no Mer informasjon om ordningen finnes på og Du kan også ta kontakt med inntakskoordinator Berly Holter, Rogaland A-senter, telefon , berly.holter@ras.rl.no På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.

21 Nr. 11 Årg mai 2008 PRAKSISNYTT Informasjon Kommunikasjon Samarbeid Praksis-Konsulent-Ordninga Allmennpraksis Sjukehus Spesialistpraksis Avdeling Unge Voksne ved Psyk.klinikk, SUS i samarbeid med Praksiskonsulentordningen, Rogaland A-senter og LAR- Rogaland inviterer igjen til kurs i rusmedisin for fastleger. Som tidligere innformert avholdes kurset onsdag 4.juni, på psyk. klinikk, SUS, i undervisningsavd. Hovedtema denne gang er medikamentmisbruk generelt og benzodiazepiner Invitasjon Rusmedisin for fastleger III spesielt. Psykiater Jon Johnsen er hovedforedragsholder, og han skal snakke om benzodiazepiner, både i forhold til LARbehandling og i forhold til psykiske lidelser. I tillegg blir det innlegg fra flere poliklinikker i vårt område. Det blir som sist god tid til innspill underveis. Det er ingen forutsetning å ha deltatt på de to foregående kurs for å ha nytte av dette kurset. Målgruppe: Fastleger i Midt- og Sør-Rogaland Tid: Onsdag 4. juni 2008 kl Sted: Psykiatrisk klinikk, Undervisningsavdelingen F-308. Innhold: En matbit i foajeen F-bygget, fra : Benzodiazepiner: Bruk og misbruk. Benzodiazepiner og opiatsubstitusjon. Benzodiazepiner og psykisk lidelse. Ved Jon Johnsen, psykiater og klinisk farmakolog. 3 x 45 min Hva kan poliklinikkene i vår region bidra med? Innspill ved Blå Kors poliklinikk Sandnes og psykiatrisk poliklinikk. Ved Bjørn Vere, psykolog Blå Kors og repr. fra poliklinikken. 45 min Effekter av redusert alkoholkonsum: Presentasjon av forskningsprosjekt. Ved Sverre Nesvåg, leder KorFor. 25 min Effekter av redusert alkoholkonsum i familieperspektivet: Presentasjon av nye forskningsdata. Ved Anders Hellmann, fagsjef Rogaland A-senter. 20 min Fastlegens rolle, hva ønsker vi av spesialisthelsetjenesten? Innspill og debatt. Kursleder: Torgeir Gilje Lid Merknader: Kurset er søkt godkjent som 6 tellende timer til spesialiteten i Allmennmedisin, valgfritt kurs, samt som 18 timers klinisk emnekurs for de som har deltatt på alle tre kursene. Påmelding: Se Påmeldingsfrist 26.mai Kurskomite: Psykiatrisk klinikk, AUV ved Randi Mobæk tlf Rogaland A- senter ved Anders Hellman tlf , LAR-Rogaland ved Johannes Skår og Praksiskonsulent Torgeir Gilje Lid tlf Praksiskonsulentordninga Redaktør Asgeir Haugedal Stavanger Universitetssjukehus praksiskonsulent Tlf Postboks 8100, 4068 Stavanger E-post: asgeir.haugedal@isf.uib.no Faks

22 Rus - somatikk: Nytt tjenestetilbud Rådgiving, kartlegging og vurdering av pasienter med skadelig rusbruk Stavanger Universitetssjukehus(SUS) og Rogaland A-senter har inngått en samarbeidsavtale for identifisering og oppfølging av pasienter med helseskadelig rusbruk. Oppstart var 15.april Ansatte fra Rogaland A-senters poliklinikk tilbyr kartlegging og inntil tre rådgivingssamtaler til pasienter og pårørende på SUS, som et ledd i SUS Rus somatikk- strategi (ref. SUS Rus & Somatikk-strategi, IN4 og IN5). Samtalene skal i størst mulig grad foregå på sykehuset. Ved behov for videre oppfølging, henvises pasientene til ordinært behandlingsforløp eller via Raskere tilbake. Terapeutene fra Rogaland A-senter skal også være ressurspersoner for avdelingene, og skal tilby veiledning av avdelingspersonell. Det er i samarbeid med SUS enighet om å starte opp med å tilby tjenestene ved Akuttklinikken (OBA) og Med.avd. 3F (infeksjonsposten). Rogaland A-senters kontaktperson er spesialsykepleier Åse Christiansen, tlf aase.christiansen@ras.rl.no Irene Mathisen Rasker tilbake Samhandling i ferietid Stavanger universitetssykehus stenger sengeposter i år på samme måte som før. Elektiv aktivitet rammes mest, men kapasiteten totalt blir redusert. Kommunene skal også avvikle ferie. Virksomhetene stenges ikke, men preges av færre hender og stort antall ferievikarer og dermed redusert kompetanse og kjennskap til pasientene og kjennskap til rutiner for samhandling. Fastlegene vikarierer for hverandre når det gjelder øyeblikkelig hjelp, men ikke i forhold til oppfølging av pasienter. Dette fordrer økt fokus på samhandling og direkte kontakt når det er nødvendig for å sikre forsvarlighet ved overføring av pasienter. Ved innleggelser: Bestillingene til sykehuset er tydelige og konkrete. Uklare innleggelser drøftes med sykehuslege eller Gips telefonen ( ), se Praksisnytt nr. 7, Akutt medisinsk poliklinikk og vurdering i akutt mottak nyttes for å avklare om innleggelse er nødvendig, se Praksisnytt nr. 20, Plan for behandlingsintensitet ved innleggelse av sykehjemspasienter, se Praksisnytt nr. 8, Ved utskrivelser: Utskrivningsrapport /epikrise må følge pasienten. Utskrivningsrapporten må være tydelig på medisiner, på nødvendig oppfølging og på rådgivning hvis noe ikke går etter planen. Ved utskrivelser hvor oppfølging av fastlege er nødvendig, må dette avtales telefonisk for å unngå at informasjonen havner i postbunker. Samhandlingsutvalget v Sissel Hauge og Ruth Midtgarden På kan du søke i fritekst i tidlegare Praksisnytt samt finne oppdatert ventetid rtg.