Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006,

Transkript

1 1 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Program: 1. Ideportalen status. Internt nettverk for å svare på prosjektforespørsler. Koordinator for næringslivsnettverket Bente Rønning, SIVA, og prosjektleder Line Hafsahl Johansen, NTNU, Børge Beisvåg 2. Søkertall Strategi for opptaket. Rekrutteringsstrategi for Seksjon for rekruttering og opptak, Knut Iver Aastorp og Catharina Lindheim. 3. Læringsmål. Dublin Descriptors og andre beskrivelser. Hva skjer i Norge hvordan skal NTNU modellen utformes? Bjørn Torger Stokke 4. Åpen post. Fakultetene anmodes om å ta opp saker de er opptatt av

2 2 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Ideportalen status. Internt nettverk for å svare på prosjektforespørsler. Koordinator for næringslivsnettverket Bente Rønning, SIVA Prosjektleder Line Hafsahl Johansen, NTNU

3 3 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Søkertallene 2006 Sivilingeniørprogrammene ved NTNU.

4 4 Opptaksrammer 2006 Utgangspunkt: Samme totalramme som for 2005: 1475 plasser Finne 30 plasser til nytt program Nanoteknologi Opptaksmekanismer som skal sikre et kvalitativt best mulig opptak. I 2005 Reduserte rammen med inntil 10 % pga. usikkerhet om tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Holdt tilbake 250 plasser ufordelt til søkermassen var kjent =>Prioritere kvalitet foran kvantitet? Ønske om møter med studieprogramlederne? Styret skal vedta rammene 15.mars => Delegerer myndighet til rektor (og FUS-leder)

5 Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: Totalt: Primær: MASTER 5-ÅRIG: Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Sum IKT-relaterte: Industriell design: Ind. øk: Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg/miljø: Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi/miljø: Ing.vit og IKT: Nanoteknologi: (1) Sum teknologi-relaterte: Sum master i teknologi:

6 5 årig Siving NTNU - søkertallene # Primærsøkere Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi

7 5 årig Siving NTNU Primærsøkere/studieplass #primær/ramme 2005 Primær/ Ramme # Primærsøker/studieplass Datateknikk: Tekn. kyb: Elektronikk Komm.tek: Industriell design: Ind. Økonomi Geo/petr: Fys/mat: Marin: Kjemi- og biotekn: Bygg og miljøteknikk Produktutv./prod: Matr.tekn: Energi og Miljø Ing.vit og IKT: Nanoteknologi

8 8 Opptaket årig siving. Antall møtte studenter - opptakspoeng og prioritet Studieprogram Opptakspoeng Grenser Søkeprioritet Min Max < >70 1.pr Bygg og miljøteknikk Datateknikk Elektronikk Energi og miljø Fysikk og matematikk Geofag og petrol Ind design Industriell økonomi Ingeniørvit og IKT Kjemi- og bioteknologi Kommunikasjonstekn Marin teknikk Materialteknologi Produktutv og prod Teknisk kybernetikk p r 3.pr 4.p r 5.p r Antall stud Ram me Tallene er pr 15.sept og er ikke endelige for antall møtte.

9 9 2 årig Mastergradsprogram FUS-studieprogramledere

10 10 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Rekrutteringsstrategi for Seksjon for rekruttering og opptak Catharina Lindheim Knut Iver Aastorp

11 11 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Kvalifikasjonsrammeverk Læringsmål. Dublin Descriptors og andre beskrivelser. Hva skjer i Norge hvordan skal NTNU modellen utformes? Bjørn Torger Stokke

12 12 Kvalifikasjonsrammeverk en del av Bologna prosessen 1999 A system of easily readable and comparable degrees, also through the implementation of the Diploma Supplement, in order to promote European citizens employability and the international competitiveness of the European higher education system 2005 A study program should no longer just be a collection of academic disciplines but rather a coherent program leading to an agreed purpose for the program and the qualification it confers.

13 13 Kvalifikasjonsrammeverk - Norge har gitt sin tilslutning til Bologna prosessen - Norge har forpliktet seg til å innføre kvalifikasjonsrammeverk i løpet av Kunnskapsdepartementet har igangsatt en prosess UHR har oppnevnt en referansegruppe fra sektoren (BTS er medlem) - Nasjonalt råd for teknologisk utdanning har startet prosessen - FUS har startet arbeidet

14 14 Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk? - Utviklingen av European Higher Education Area har stimulert ulike initiativ til å sikre og utvikle kvaliteten på europeisk utdanning. - Spørsmål knyttet til utdanningssystemenes transparens mellom og innenfor ulike land har stått sentralt. - Årsak: uklarhet som fremdeles omgir høyere utdanning i Europa: - Hvordan samsvarer et gitt studieprogram med tilsvarende studieprogram i andre land? - Er et bachelorstudium i ett land det samme som i et annet, selv om man studerer ett år lengre? - Hva er den innholdmessige forskjellen på studieprogrammer med noe ulikt navn, og er det eventuelt likhetene på studieprogrammer med forskjellig navn?

15 15 Hvorfor kvalifikasjonsrammeverk (2)? Trender: - De siste årene: nasjonale systemer for utvikling av kvalitet, eksperimentering med akkreditering, behovet for gjensidig godkjennelse og nasjonal gjennomsiktighet i forhold til prosedyrer og innholdet i kvalitetsvurderinger - I tillegg: stadig større fokus på hva kvalitetsarbeidet eventuelt bidrar med å forhold til studentenes læring og deres ferdigheter og kunnskap etter endt utdanning. - De siste årene: økt fokus på og interesse for studentenes læringsutbytte, kompetanse og eventuelle kvalifikasjoner for arbeidslivet både i en nasjonal og i en internasjonal kontekst.

16 16 Etablering av kvalifikasjonsrammeverk kan oppfylle en rekke formål: (Adam, S. (2003) Qualification structures in European higher education. University of Westminster, Westminster). Make explicit purposes and aims of qualifications Nationally and internationally raise the awareness of citizens and employers in relation to qualifications Improve access and social inclusion Delineate points of integration and overlap Facilitate national and international recognition and mobility Identify alternative routes Position qualifications in relation to one another Show routes for progression as well as barriers Facilitate and support learners and clarify opportunities

17 17 Dublin descriptors Læringsmål som kreves oppfylt for at studentene skal tildeles bachelor grad (1.st syklus): Studentene skal ha demonstrert kunnskap og forståelse innen et studieområde som bygger på og viderefører deres generelle kunnskap fra videregående skole, og befinner seg typisk på et nivå som understøttet av avanserte lærebøker, inkluderer noen aspekter som er belyst ved kunnskap på fremste front innen studieområdet; Studentene kan anvende den tilegnede kunnskap og forståelse på en måte som henleder til en professjonell tilnærmelse i deres arbeid eller stilling/fag, og som besitter kompetanse typisk demonstrert ved overveielse og målbærende argumentasjon samt løse problemer innen studieområdet

18 18 Dublin descriptors Læringsmål som kreves oppfylt for at studentene skal tildeles bachelor grad (1.st syklus) - forts: Har evne til å samle inn og tolke relevante data (vanligvis begrenset til studieområdet) for å formidle vurderinger som også inkluderer refleksjon knyttet til relevante sosiale, vitenskapelige og etiske problemstillinger; Som har evne til å kommunisere informasjon, ideer, problemstillinger og løsninger til forsamlinger av spesialister eller legmenn. Har utviklet de studieteknikker som er nødvendig for dem i forbindelse med videre utdannelse med en høy grad av selvstendighet

19 19 Dublin descriptors Læringsmål som karakteriserer ferdigstillelse av 2nd syklus (mastergrad): Studentene skal ha demonstrert kunnskap og forståelse som er basert på og viderefører og/eller utvider den som typisk er knyttet til Bachelor nivå, og som gir grunnlag eller muliggjør originalitet med hensyn til utvikling og/eller anvendelse av ideer, i mange henseende i en forskningssammenheng. Studentene kan anvende den tilegnede kunnskap og forståelse og problemløsningsevne innen nye og uvante sammenhenger innen en bredere (eller flerfaglig) ramme relatert til studieområdet.

20 20 Læringsmål som karakteriserer ferdigstillelse av Dublin 2nd syklus descriptors (mastergrad) - forts Har evne til å integrere kunnskap og håndtere kompleksisitet, og å utforme vurderinger basert på ufullstendig eller avgrenset informasjon, men som samtidig inkluderer refleksjon knyttet til sosial og etisk ansvar knyttet til anvendelsen av deres oppnådde kunnskap og avveininger Kan kommunisere klart og entydig deres konklusjoner, og den kunnskap og logisk forklaring som ligger til grunn for disse, både til spesialister og ikke-spesialister. Har dyktighet i læringsevne som tillater den å fortsette læring på en måte som i hovedsak er selvstendig og selvstyrt.

21 21 Dublin descriptors 5 deskriptorer: Kunnskap og forståelse Anvendelse av kunnskap og forståelse Foreta vurdering Kommunikasjon Lære å lære (læringsmetodikk)

22 22 Dublin descriptors Syklus Kunnskap og forståelse 1 (Bachelor) på et nivå som understøttet av avanserte lærebøker, inkluderer noen aspekter som er belyst ved kunnskap på fremste front innen studieområdet.. 2 (Master).som gir grunnlag eller muliggjør originalitet med hensyn til utvikling og/eller anvendelse av ideer, i mange henseende i en forskningssammenheng. 3 (Dr.grad)..demonstrert systematisk forståelse for studieområdet, og beherskelse av ferdigheter og forskningsmetoder knyttet til området.

23 23 Dublin descriptors Syklus Anvendelse av kunnskap og forståelse 1 (Bachelor). besitter kompetanse typisk demonstrert ved overveielse og målbærende argumentasjon 2 (Master) problemløsningsevne innen et nytt og uvante sammenhenger innen en bredere (eller flerfaglig) ramme.. 3 (Dr.grad). å komme på, designe, implementere og tilpasse en betydelig forskningsoppgave karakterisert ved lærd helhet.. original forskning som tøyer kunnskapsgrensen ved å utvikle og gjennomføre en betydelig mengde arbeid, hvorav noe gjør seg fortjent til nasjonale eller internasjonale tidsskrifter med refereeordning.

24 24 Dublin descriptors Syklus Foreta vurdering 1 (Bachelor).. samle inn og tolke relevante data 2 (Master) integrere kunnskap og håndtere kompleksisitet, og å utforme vurderinger basert på ufullstendig eller avgrenset informasjon 3 (Dr.grad) kritisk analyse, evaluering og sammenstilling av nye og komplekse ideer

25 25 Dublin descriptors Syklus Kommunikasjon 1 (Bachelor). evne til å kommunisere informasjon, ideer, problemstillinger og løsninger.. 2 (Master). deres konklusjoner, og den kunnskap og logisk forklaring som ligger til grunn for disse, både til spesialister og ikkespesialister 3 (Dr.grad)... kommunisere med sine fagfeller, den mer omfattende lærde befolkning og med samfunnet generelt, om deres spesialområde

26 26 Dublin descriptors Syklus 1 (Bachelor) Lære å lære (læringsmetode) utviklet de studieteknikker som er nødvendig for dem i forbindelse med videre utdannelse med en høy grad av selvstendighet 2 (Master). å fortsette læring på en måte som i hovedsak er selvstendig og selvstyrt 3 (Dr.grad).. forventes å være i stand til å fremme, i en akademisk og profesjonell sammenheng, teknologiske, samfunnsmessige eller kulturelle fremskritt

27 27 Dublin descriptors Bachelor / Master / PhD viser klare forskjeller Ikke fagspesifikke vanskelig å operasjonalisere uklar merverdi

28 28 Dublin CDIO Danske kvalnøgle Delft Manchester EUR-ACE Kunnskap og forståelse Tekniske kunnkaper og forståelse Intellektuelle kompetenser Kompetenser innen en eller flere vit. Disipliner Kunnskap og forståelse Kunnskap og forståelse Anvendelse av kunnskap og forståelse Individuelle og yrkesmessige ferdiheter og holdninger Faglige kompetenser Kompetense til å utføre forskning Intelectual skills Engineering analysis Foreta vurdering Evne til gruppearbeid e og kommunisere Praksiskompetenser Kompetanse til å utfløre design av et produkt eller et system ihht til gitte krav Practical skills Engineering design Kommunikasjon Identifiering, utveckling, realisering och drift av tekniska system med hänsyn till affärsmässiga och samhälleliga behov och krav Formelle forhold Vitenskapelig tilnærming Transferable skills and personal qualities Investigations Læringsmetodikk Grunnleggende intellektuelle egenskaper Engineering practice Samarbeid og komm. Transferable skills Tidsmessig & Sos

29 29 CDIO og Danske kvalifikasjonsnøgle CDIO intro Københavns univ et eksempel

30 30

31 31 FUS-studieprogramledere

32 32 Competence in one or more scientific disciplines FUS-studieprogramledere

33 33 Dekan for sivilingeniørutdanningen CV kortform: Sivilingeniør & dr.ing, teknisk fysikk, biofysikk, (NTH) Professor fysikk, biofysikk&medisinsk teknologi, IFY, fra 1996 Prodekan undervisning NT-fakultetet ( ) Leder for tematisk satsningsområde materialer ( ) Instituttleder IFY aug-des 2005 Styreleder NTNU Nanolab (2004 Styreleder NANOMAT, Forskningsrådet (2003- Internasjonal erfaring fra USA, Italia, Japan, flere samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt Forskningsfelt: biopolymerer FUS-studieprogramledere

34 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41 Møte mellom FUS studieprogramlederne Fredag 3 februar 2006, Torbjørn Digernes og Eivind Hiis Hauge: Fremtidsrettet teknologiutdanning. Teknologi og samfunn Norges tekniske vitenskapsakademi FUS-studieprogramledere

42 42 Bakteppe for evaluering av sivilingeniørutdanning ved NTNU. Tanker om tidsplan: V 2006: - formulere problemstillinger for selvevaluering (Så mange andre prosesser som går ved NTNU) => Læringsmål H selvevaluering, rapportering og initiere ekstern evaluering FUS-studieprogramledere

43 43 Hva gjør vi ved NTNU mht læringsmål? Hvordan få med fagspesifikke elementer? (Læringsmål i et hierarkisk system) Forståelse av læringsmål i forhold til karakterer? Læringsmål konsekvenser for evaluering? Læringsmål medvirkning fra eksterne partnere Kompetansebevis Diploma supplement FUS-studieprogramledere

44 44 Møte mellom FUS studieprogramlederne Mandag 29 mai 2006, Åpen post. Fakultetene anmodes om å ta opp saker de er opptatt av

45 45 Møte mellom FUS studieprogramlederne Det planlegges to møter H2006 Kom gjerne med innspill til saker! Møtedatoer: bestemmes 1 juni 2006