Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2012 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, desember 2013

Transkript

1 Rapport: Klimaregnskap og miljørapport 2012 for STFKs egen virksomhet Sak til Fylkesting, desember 2013 SAMMENDRAG BAKGRUNN KORT OM KLIMAGASSER OG KLIMAREGNSKAP DEFINISJON OG INDIKATORER DEFINISJON AV STFKS EGENVIRKSOMHET INDIKATORER KLIMAREGNSKAP FOR EGEN VIRKSOMHET ANSATTES REISEVIRKSOMHET Private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjørelse) Flyreiser ENERGIBRUK I BYGG KOLLEKTIVTRAFIKK TOTALT KLIMAREGNSKAP MILJØRAPPORTERING MILJØSERTIFISERING INNKJØP FORBRUK OG AVFALL KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE REFERANSE OG KILDER SAMMENDRAG Fylkestinget i Sør-Trøndelag har vedtatt ambisiøse klimamål: å redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991, og å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon med 50 %. For a kunne arbeide for måloppnåelse er det viktig å ha faktisk bilde på hvordan vi ligger an. Denne rapporten presenterer et helhetlig klimaregnskap for STFKs egen virksomhet. I tillegg fanges det også andre miljøindikatorer som ikke inkluderes i klimaregnskapet. Dette er første gang en slik rapport presenteres. Målet er å legge fram tallene hvert år framover. Dette skal kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. Rapporten brukes som grunnlag og referanse bl.a. ved rullering av handlingsprogram klima og energi. Definisjoner av GHG-protokollen (Greenhouse Gas) brukes i denne rapporten. Det vil si at klimaregnskapet inneholder direkte utslipp samt indirekte utslipp fra energiforbruk som strøm og fjernvarme. Utslipp fra innkjøp av produkter og tjenester er ikke inkludert. I utgangspunktet vil vi sette 2008 som referanseår, siden det var da det regionale målet ble vedtatt. Det viser seg at det er vanskelig å samle alle historiske tall blir da det første året et helhetlig tall lar seg presenteres. Det totale klimautslippet i 2012 ligger på tonn CO 2 -ekvivilenter. Tallene viser at utslipp fra kollektivtrafikk utgjør 84,4 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap, mens fylkeskommunal drift utgjør 15,6 %. Blant utslipp fra fylkeskommunal drift går 93,8 % til energibruk i bygg. Reisevirksomheter utgjør kun 6,2 %. Det må understrekkes at det er en viss grad usikkerhet i datakvalitet og beregningsmetodikk. Det finnes forbedringsmuligheter. Men det viktigste med dette arbeidet er å vise tallene i sin størrelsesorden og ikke minst utviklingstrend over årene. 1

2 KLIMAUTSLILPP STFK FYLKESKOMMUNAL DRIFT Km-godtgjøring Flyreiser Energibruk i bygg Sum drift KOLLEKTIVTRAFIKK Båt og ferje Buss Sum kollektivt Totalt klimautslipp (tonn CO 2 ) Kort oppsummering om utvikling og trend: Antall årsverk av STFK har vært uendret fra 2008 til 2012, mens elevtallet har økt med 19 %. Bruk av private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjøring) har økt med 16 % fra 2010 til Total reiselengde (mileage) i flyreiser har økt med 64 % fra 2011 til Økningen skjedde mest på strekninger innen Europa. Temperatur-korrigert energiforbruk har gått ned hvert år i periode Bruk av biovarme og fjernvarme har økt, mens bruk av fyringsolje gikk ned. Utslipp fra kollektivtransporttjenester er nesten likt i 2008 og 2012, mens Miljøpakken har bidratt til betydelig økning i kollektivtrafikken fra Innenfor miljøsertifisering er Fylkeshuset samt 7 videregående skoler Miljøfyrtårn-sertifisert. Meldal vgs er den eneste som er Grønt Flagg-sertifisert. Totalt papirforbruk har gått ned med 6,1 % fra 2011 til Avfallsmengde i 2012 er 470,14 tonn, deriblant 42,2 % til materialgjenvinning. Gjenvinningsgrad er 84,9 % inkl. energigjenvinning. Veien videre: I tillegg til å lage et årlig regnskap og igangsette utslippsreduserende tiltak kan STFK vurdere å: 1) kjøpe klimakvoter for å være klimanøytral, 2) sette et eget mål for kollektivtrafikk, 3) skaffe regnskap om STFKs klimafotavtrykk. Vurderinger tas ved rullering av handlingsprogram klima og energi. 1. BAKGRUNN Gjeldende forutsetninger Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag (FT 101/09) Handlingsprogram klima og energi Sør-Trøndelag (FT 2/12) Oppfølging av handlingsprogram (FT 48/13) Forvaltningsrevisjon- oppfølging av klima- og energiplan (FT 47/13) Strategiplan (FT 145/11) og strategiplan (FT 93/13) STFKs klimamål Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med Strategiplan og Strategiplan : Fylkestinget vil holde ambisjonsnivået for kutt på klimagassutslipp opp på vedtatt nivå, noe som tilsvarer kutt på 1 million tonn CO 2 -ekvivalenter i Trøndelag innen 2020 (30 %), og kutt på klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. 2

3 For å kunne nå disse ambisiøse målene er det viktig å bli oppdatert om hvordan vi ligger an. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å (sak FT 47/13): a. kartlegge totale klimagassutslipp fra egen virksomhet (herunder utslipp fra kollektivtrafikken), energiforbruk og utvikle indikator for påvirkning på ytre miljø i BMS. b. bidra til å utvikle et klimagassregnskap for Sør-Trøndelag fylke. c. vurdere å innhente data som gjør det mulig å følge utviklingen av miljøbelastningen av fylkeskommunale innkjøp. Denne rapporten svarer både punkt a og punkt c. Når det gjelder punkt b, har SSB sluttet å produsere kommunale klimaregnskap i 2012 på grunn av stor usikkerhet i statistikkgrunnlaget tallene er de siste tilgjengelige. I følge Miljødirektoratet er fylkesfordelt statistikk planlagt for publisering mai Dette er første gang et helhetlig klimaregnskap for STFKs egen virksomhet blir presentert. I denne rapporten fanger vi også opp andre miljøindikatorer som ikke inkluderes i klimaregnskapet. Målet er å legge fram en slik rapport hvert år framover. Dette skal kunne kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. En intern arbeidsgruppe for STFKs klimaregnskap ble etablert og første møte fant sted i februar Arbeidsgruppen består av følgende representanter: - Chin-Yu Lee, Enhet for regional utvikling (gruppeleder og saksansvarlig) - Torger Mjønes, Bygg- og eiendomstjenesten - Steinar Anda, Samferdselsavdelingen - Tove Jebens (med Vibeke Klock Fleten som vara), Jus- og innkjøpstjenesten 2. KORT OM KLIMAGASSER OG KLIMAREGNSKAP Klimagasser Den internasjonale Kyoto-avtalen inneholder seks klimagasser: CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan), N 2 O (lystgass) og gruppen av HFC-er, PFC-er og SF 6 som samlet går under den kjemiske betegnelsen halokarboner. Konsentrasjonene av disse klimagassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. Mens CO 2, metan og lystgass er naturlige klimagasser framstilles fluorholdige gasser industrielt. CO 2 er den aller viktigste klimagassen. Utslipp av klimagasser regnes sammen i CO 2 -ekvivalenter (forkortet CO 2 e) og varierer mye. For eksempel tilsvarer utslipp av ett tonn metan 25 tonn CO 2. For klimagassen SF 6 tilsvarer ett tonn det samme som tonn CO 2, ifølge IPCCs fjerde vurderingsrapport. Klimaregnskap Et klimaregnskap er i prinsippet det samme som et vanlig regnskap, og inneholder flere CO 2 - beregninger. Det bør stå i klimaregnskapet hva slags regnskapspraksis som er brukt, for eksempel tallgrunnlaget for CO 2 -beregningene, avgrensning av organisasjonen eller den enheten som regnskapet omfatter samt endringer i forhold til foregående år. Utover dette bør det benyttes samme systematikk hvert år for å muliggjøre sammenligning av utviklingen i CO 2 -utslipp i klimaregnskapet år for år. GHG-protokollen Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) er den mest utbredte regnskapsstandarden til beregning av virksomheters utslipp av klimagasser. Mange internasjonale programmer for klimagassutslipp benytter GHG-protokollens metode, bl.a. Carbon Disclosure Project (CDP), Global Reporting Initiative (GRI), og EU Emissions Trading Scheme. 3

4 Virksomhetenes utslipp kategoriseres i tre områder (scopes), som er inndelt etter hvor utslippet foregår (egen virksomhet eller hos andre virksomheter) og hvor stor innflytelse virksomheten har til å endre utslippene. Område 1 er de direkte kildene til virksomhetens utslipp av klimagasser. Område 2 og 3 er de indirekte utslippskildene. OMRÅDE 1: Alle direkte utslippskilder. For virksomheter som fylkeskommunen gjelder det primært fossil brensel (f.eks. bensin, olje og kull) som virksomheten bruker i sin drift og til transportmidlene virksomheten eier og leaser. OMRÅDE 2: De indirekte utslippskildene fra virksomhetens forbruk av innkjøpt elektrisitet og fjernvarme. OMRÅDE 3: Andre indirekte utslipp relatert til virksomhetens aktiviteter, f.eks. underleverandørers utslipp, ansattes flyreiser, innkjøpte transporttjenester, bruk av produkter, avfall og renovasjon. Amanda Haworth fra CDP Norden hadde en god illustrasjon av dette: Når en lager mat på kjøkkenet: damp og røyk fra matlagingen der og da tilhører Område 1, utslipp knyttet til elkraften maten kokes med tilhører Område 2, utslipp knyttet til matingredienser og kjøkkenutstyr tilhører Område 3. GHG-protokollen anbefaler virksomheter å ta med Område 1 og 2 i klimaregnskapet (obligatorisk). Virksomhetene kan selv vurdere om de vil inkludere Område 3-beregninger i klimaregnskapet (frivillige). For mange virksomheter kan det være mye arbeid å fremskaffe utslippstallene i Område 3, og ikke minst er det større usikkerhet knyttet til tallene. På den annen siden er det viktig å ta hensyn til utslippene som kommer fra produkter og tjenester knyttet til virksomhetenes aktiviteter, eller det såkalte klimafotavtrykket. 3. DEFINISJON OG INDIKATORER 3.1 Definisjon av STFKs egenvirksomhet STFKs egen virksomhet defineres som følgende: Sentraladministrasjon 22 videregående skoler Tannhelsetjenesten (10 klinikker i Trondheim og 14 utenfor) 4

5 Antall ansatte (årsverk): Antall årsverk 2335,4 2365, ,6 2310,6 2354,7 Endring ift ,3% 0,0% -1,1% 0,8% Antall elever: 2008/ / / / /13 Antall elever Endring ift 08/09-0,4 % 6,2 % 17,7 % 18,8 % 3.2 Indikatorer Her er en samlet liste over indikatorer som vurderes/brukes i denne rapporten: KLIMAREGNSKAP Kategori GHG-protokol Kilde/Ansvarlig ANSATTES REISEVIRKSEOMHET Egeneide kjøretøy (drivstoff) område 1 * Leasede kjøretøy område 1 * Leide kjøretøy område 1 * Private kjøretøy i jobbreiser område 1 Regnskap Flyreiser område 3 JUIN Andre innkjøpte transporttjenester område 3 * Ansattes bilreiser til og fra jobb område 1 * ENERGIBRUK I BYGG Fyringsolje område 1 BE Propan/gass område 1 BE Fjernvarme område 2 BE Strøm område 2 BE KOLLEKTIVTRAFIKK Buss område 1 Samferdsel Ferje og båt område 1 Samferdsel MILJØRAPPORTERING MILJØSERTIFISERING Miljøsertifisering av egen virksomhet (antall eller %) FRM INNKJØP Miljøsertifiserte leverandører (antall) JUIN Miljømerkede produkter (antall eller %) JUIN FORBRUK OG AVFALL Papirforbruk område 3 JUIN Gjenvinning (glass, papir, plast) område 3 JUIN Restavfall til forbrenning område 3 JUIN Merknader: Kategorier markert med * bør i utgangspunktet inkluderes, men tas ikke med fordi: 1) Innsamling av data er veldig arbeidskrevende, 2) Tallene representerer kun en relativt liten del av totalt klimaregnskap. Forkortelser: Regnskap=Regnskapstjenesten, BE=Bygg- og eiendomstjenesten, Samferdsel=Samferdselsavdelingen, FRM=Fylkesrådmann, JUIN=Jus- og innkjøpstjenesten. 5

6 4. KLIMAREGNSKAP FOR EGEN VIRKSOMHET 4.1 Ansattes reisevirksomhet Private kjøretøy i jobbreise (km-godtgjørelse) Tallene hentes fra km-godtgjørelse i reiseregninger hos Regnskapstjenesten. KM-GODTGJØRELSE (km) Politisk ledelse Opplæring Regut Fylkesadministrasjon, andre Thora Storm vgs Charlottenlund vgs Byåsen vgs Fosen vgs Frøya vgs Gauldal vgs Heimdal vgs Hitra vgs Hemne vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda (og Ladejarlen) vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs Tannhelsetjenesten Totalt eksl. elbil Elbil Totalt km endring ift 2010 (%) 9,5 15,7 Klimautslipp (kg CO 2 ) endring ift 2010 (%) 8,4 13,3 Merknader: Regut dekker også Blilyst, Kysten er klar, Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) Thora Storm dekker også Adolf Øien og Gerhard Schøning vgs Charlottenlund vgs dekker også Brundalen og Ringve vgs Strinda vgs dekker også Ladejarlen vgs Konverteringsfaktorer: (Den samme metoden brukes av Hordaland fk.) 1. Drivstofforbruk: bensinbiler 0,069 liter/km, dieselbiler 0,048 liter/km ( 6

7 2. CO 2 -utslipp: bensin 2,83 kg/liter, diesel 3,10 kg/liter, el 0,211 kg/kw ( 3. CO 2 -Utslipp per km: bensinbiler 195,3 g/km, dieselbiler 148,8 g/km, el-biler 31.7 g/km 4. Bilparken i Sør-Trøndelag ( tabell 07849) og utslippsfaktor: Antall biler Bensinbiler 64,3 % 60,3 % 56,8 % - Dieselbiler 35,6 % 39,5 % 42,8 % - Elbiler 0,1 % 0,2 % 0,4 % Gj.utslipp (g/km) alle biler 178,6 176,6 174,7 Gj.utslipp (g/km) eksl. elbiler 178,7 176,9 175, Flyreiser Tallene om reiselendge (mileage) samt CO 2 -utslipp av ansattes flyreiser hentes fra Berg-Hansen Reisebureau AS, som har avtale med STFK siden 1. januar FLYREISER (mileage), per avdeling % Politisk ledelse ,5 Fylkesadministrasjon, andre ,0 Regut ,9 Opplæring ,9 Thora Storm vgs ,3 Charlottenlund vgs ,7 Byåsen vgs ,2 Fosen vgs ,2 Frøya vgs ,9 Gauldal vgs ,2 Heimdal vgs ,4 Hitra vgs ,7 Hemne vgs ,0 Malvik vgs ,5 Meldal vgs ,5 Melhus vgs ,9 Oppdal vgs 0 0 x Orkdal vgs ,8 Rissa vgs ,5 Røros vgs ,8 Selbu vgs ,3 Skjetlein vgs ,6 Strinda vgs ,6 Tiller vgs ,3 Trondheim katedralskole ,7 Åfjord vgs ,5 Tannhelsetjenesten ,7 Sum STFK (mileage) ,3 Klimautslipp (kg CO 2 ) ,0 Reisene kan også fordeles i forskjellige geografiske områder: 7

8 FLYREISER, per geografisk område % Europa ,5 Interkontinental ,6 Norden ,7 Norge ,5 Sum STFK (mileage) ,3 Merknader: 1. Noen flyreiser kjøpes av ansatte utenfor avtalen med Berg-Hansen. For å sjekke omfanget fikk vi tall fra posteringer på lønnsart for flyreiser i reiseregninger. Det viser seg at beløpene i 2011 og 2012 er omtrent det samme. Sammenlignet med tallene fra Berg-Hansen er de ikke så store. Beløpene fra Berg-Hansen og reiseregninger kan ikke legges sammen siden en del beløp fra Berg-Hansen dekkes av reiseregninger også. Noen ofte brukte strekninger i Berg-Hansen har blitt billigere i 2012 ift Beløp (kr) % Berg-Hansen ,3 Reiseregning ,2 2. Økningen i Regut fra 2011 til 2012 henger i stor grad sammen med økt aktivitet i EU-prosjekter. Kostnadene for deltagere fra politisk nivå føres på det enkelte prosjekt og reisene konteres av Regut og inngår således i disse tallene. 4.2 Energibruk i bygg Bygg- og eiendomstjenesten (BE) har samlet tall om energibruk i STFKs bygningsmasse i Mer detaljert tiltaksplan vil komme i en egen sak i begynnelsen av ENERGIBRUK I BYGG (kwh) Byåsen vgs Charlottenlund vgs Fosen vgs, Botngård Frøya vgs Heimdal vgs Hemne vgs Hitra vgs Malvik vgs Meldal vgs Melhus vgs Gauldal vgs Oppdal vgs Orkdal vgs Rissa vgs Røros vgs Selbu vgs Skjetlein vgs Strinda vgs Thora Storm vgs Tiller vgs Trondheim Katedralskole Åfjord vgs Fylkeshuset Sandmoen (ATB)

9 Alle tannklinikkene SUM ENERGIBRUK (Ikke temp. korrigert) Sum Energibruk (temp. korrigert) Sum Elektrisitet Sum Biovarme Sum Fjernvarme Sum Fyringsolje Klimautslipp (kg CO 2 ) Merknader: Alle tall om energiforbruk er konvertert til kwh. Det er noen feilkilder som en har prøvd å rette opp ved å se på tidligere eller senere år. Stor byggeaktivitet med endring av areal/bygg, igangkjøring osv. Det er gjort en forenkling på bl.a. Sandmoen der en har tilbakeført forventet bruk på Sorgenfri. Konverteringsfaktorer: For elektrisitet er europeisk OECD normen for CO2-ekvivalent benyttet: For biovarme (pellet- og flisfyring) er føring fra Klif lagt til grunn: For fjernvarme er Statkraft Varmes CO 2 -ekvivalent lagt til grunn: For fyringsolje hensyn til virkningsgrad i oljebrenner m.v. (kilde: SFT/SSB) g/kwh 0 g/kwh 130 g/kwh 273 g/kwh Om valg av utslippsfaktor for elektrisitet: Per i dag finnes det ikke en enhetlig standard for konverteringsfaktor for elektrisitet i Norge. Noen påstår det er nullutslipp siden Norge har mye vannkraft, og noen bruker nordisk miks. Vi har nå lagt oss på samme referansenivå som bl.a. Statsbygg og benytter europeisk miks. Bakgrunn for dette valget er en klassisk marginalbetraktning, der en legger til grunn at en kwh redusert energibruk i Norge vil kunne erstatte tilsvarende produksjon i Sentral-Europa. Selv om det er økende satsing på fornybar energi i Europa, gjør bl.a. stor andel av kullkraftverk at utslippsfaktor er betydelig høyere. Nordisk miks ligger på 211 g/kwh, i følge Klimaløftet. 4.3 Kollektivtrafikk Nedenfor er tall for drivstofforbruk, i følge Samferdselsavdeling. Diesel (liter) Naturgass (m3) Klimautslipp (kgco2) Fartøy År 2008 Buss Ferje Båt Sum År 2012 Båt og ferje Buss Sum Konverteringsfaktorer: Diesel 2,69 kg CO 2 /liter, naturgass 1,88 kg CO 2 /kubikkmeter(m 3 ). Kilde: Teknisk ukeblad, Det finnes forskjellige konverteringsfaktorer. I 4.1 brukte vi tall fra Klimakalkulator, 3,1 kg CO 2 /liter for diesel. Utslippsfaktor for naturgass er ikke tilgjengelig i samme regneark. I epostkommunikasjon med Cicero fikk vi info at «Det er omtrent 2,8 kg CO 2 kg per kg naturgass (metan). Tallet vil avhenge litt av blandinga, dvs. om det bare er metan eller en blanding med etan, propan...». I at dette er et omtrentlig tall, valgte vi faktorer fra TU (Teknisk Ukeblad) i stedet. Tallene fra TU er faktisk nærmere beregninger i transportsektoren.

10 4.4 Totalt klimaregnskap Tallene fra kapitler 4.1 til 4.3 blir samlet og sammensatt i tabellen nedenfor. Det vedtatte målet er å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 %. I utgangspunktet vil vi sette 2008 som referanseår, siden det var da det regionale målet ble vedtatt i Trøndelagsplanen. Det viser seg at det er vanskelig å samle alle historiske tall blir da det første året et helhetlig klimaregnskap kan presenteres. Kategori FYLKESKOMMUNAL DRIFT Km-godtgjørelse Flyreiser Energibruk i bygg Sum drift KOLLEKTIVTRAFIKK Båt og ferje Buss Sum kollektivt Totalt klimautslipp kg CO Tallene viser at utslipp fra kollektivtrafikk utgjør 84,4 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap, mens fylkeskommunal drift utgjør 15,6 %. Blant utslipp fra fylkeskommunal drift går 93,8 % til energibruk i bygg og reisevirksomheter utgjør kun 6,2 %. Det må understrekkes at det er en viss grad usikkerhet i datakvalitet og beregningsmetodikk. Det finnes mange forbedringsmuligheter, men det er meget arbeidskrevende. Det viktigste med denne rapporten er å vise tallene i sin størrelsesorden og ikke minst utviklingstrend over årene. 5. MILJØRAPPORTERING Her presenterer vi andre miljørelaterte arbeid eller indikatorer som ikke ble tatt inn i klimaregnskap. 5.1 Miljøsertifisering Miljøledelse og miljøsertifisering handler om mer enn å skaffe flere søppelbøtter, la sjefen cruise rundt i elbil og sette et klistremerke i resepsjonen. Miljøledelse innebærer at bedrifter systematisk går gjennom driften og stiller krav til seg selv om å forebygge og stadig forbedre seg for å unngå miljøbelastning. -- Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet I Strategiplan og ble det vedtatt at «fylkeskommunen som bedrift miljøsertifiseres». STFK har jobbet med Miljøfyrtårn (MFT)-sertifiseringsordningen. Per er Fylkeshuset samt 7 videregående skoler (Fosen, Hitra, Malvik, Meldal, Selbu, Byåsen og Tiller) sertifisert. Charlottenlund vgs er snart i mål. Det gjenstår med 14 vgs-er og tannhelsetjenesten. Trondheim kommune har alle skoler og barnehager Grønt Flagg (GF)-sertifisert, i tillegg til ISO En fylkeskoordinator i Sør-Trøndelag ble tilsatt hos Fylkesmannen for å øke GF i fylket ut over Trondheim. STFK bidrar med finansiering og deltar i arbeidsgruppen. I sak FT 48/13 om oppfølging av handlingsprogram ble dette vedtatt at «Fylkestinget ber fylkesrådmannen komme tilbake med en sak som vurdere om Grønt Flagg kan være en hensiktsmessig sertifiseringsordning for de videregående skolene i tillegg til Miljøfyrtårn.» Per i dag er det kun Meldal vgs som er GF-sertifisert blant alle vgs-ene. Arbeidet videre koordineres av Fagenheten for videregående opplæring (FVO). STFK skal jobbe aktivt for 100 % miljøsertifisering av egen virksomhet. Ved f.eks. å inngå i Miljøfyrtårns Hovedkontormodell vil hele fylkeskommunen kunne bli sertifisert med sentraladministrasjonen i fylkeshuset som hovedkontor og tannklinikker og skoler som underenheter. Modellen vil styrke 10

11 miljøstyring og gjøre arbeidet hos underenhetene enklere. Fylkeskommunen forplikter seg til en sertifiseringsplan med alle enheter sertifisert innen 3 år. Skolene som ikke har fysisk mulighet til å bli MFT-sertifisert, bør vurdere å starte med Grønt Flagg først. Fylkesrådmannen foreslår at det vurderes å jobbe med Hovedkontormodellen, og en koordineringsgruppe etableres med representanter fra bl.a. ansvarsområdene HMS, innkjøp, energi, transport og avfall. Flere internkonsulenter skal skoleres slik at meste parten av arbeidet kan tas internt, men behov til å engasjere ekstern konsulent i oppstartsfasen vil også bli vurdert. FVO blir også med i gruppen for å se MFT og GF arbeid i sammenheng for skolene. 5.2 Innkjøp Indikatorer som kan brukes her er f.eks. miljøsertifiserte leverandører og miljømerkede produkter i antall eller prosentandel. I følge Jus- og innkjøpstjenesten (JUIN) har STFK per i dag små muligheter til å ta ut slike statistikker. Når det gjelder leverandørene på varekjøp kan STFK ikke kreve at de er miljøsertifiserte. Det følger av forskrift for offentlige anskaffelser. Det kan stilles krav om miljøsertifisering av leverandører ved utførelse av tjenestekontrakter og bygge- og anleggsanleggskontrakter, men ikke ved varekontrakter. For produktene som skal anskaffes er det mulig å stille ulike typer miljøkrav, f.eks. Svanen, EU-blomsten o.l. Dette gjør vi i praksis. Men vi har ingen statistikk over hvilke produkter hvor slike krav stilles og hvorvidt kravene tilfredsstilles. Den eneste måten å ta ut denne informasjon er å gå inn i dokumentene i den enkelte anbudskonkurranse og sjekke manuelt. Oppgaven er meget arbeidskrevende og kan ikke prioriteres. Hvis vi skal ta ut statistikker bør vi ha verktøy som kan måle disse verdiene, og per i dag kan vi ikke hente ut slike tall fra våre elektroniske verktøy for innkjøpsprosessen. Verktøyet må i så fall utvikles. For at leverandøren skal gjøre det forutsettes det at det er flere brukere, bl.a. kommuner og fylkeskommuner, som etterspør denne funksjonen. Det er mulig det kommer på sikt. I samarbeid med konsulentfirmaet MiSA AS søkte vi om midler fra Regionale Forskningsfond Midt-Norge til prosjektet «Kvantifisering av klimaeffekten ved grønne innkjøp» i 2012, men fikk avslag. Trondheim kommune har i høsten 2013 startet prosjektet «Klimaregnskap og klimaeffektive innkjøp». STFK skal følge med på utviklingen. 5.3 Forbruk og avfall Tallene for papirforbruk og avfallsmengde presenteres her. PAPIRFORBRUK (kg) Toalett og tørke Kopipapir Totalt % Fylkeshuset ,9 Thora Storm vgs ,2 Charlottenlund vgs ,5 Byåsen vgs ,0 Fosen vgs ,5 Frøya vgs ,4 Gaudal vgs ,0 Heimdal vgs ,8 Hitra vgs ,4 Hemne vgs ,0 Malvik vgs ,9 Meldal vgs ,7 Melhus vgs ,8 11

12 Oppdal vgs ,4 Orkdal vgs ,2 Rissa vgs ,4 Røros vgs ,9 Selbu vgs ,4 Skjetlein vgs ,2 Strinda vgs ,3 Tiller vgs ,6 Trondheim katedralskole ,0 Åfjord vgs ,5 Tannhelsetjenesten ,6 Sum STFK (kg) ,1 Merknad: Tallene kom fra leverandører Norengros og Staple. Skolene som har null i forbrukstall har mest sannsynligvis ordnet innkjøp fra andre kanaler. 12 Sorteringsgrad materiell Sorteringsgrad energi AVFALL 2012 (tonn) Restavfall Papp/papir Total avfall Fylkeshuset 17,0 11,0 27,9 45,5 % 90,1 % Vgs-er totalt 223,4 218,8 442,2 38,9 % 79,6 % Thora Storm vgs 10,0 6,6 16,6 34,8 % 57,9 % Charlottenlund vgs 22,9 4,3 27,2 25,8 % 56,4 % Byåsen vgs 30,1 185,3 215,4 96,3 % 100 % Fosen vgs Abonnement Abonnement Frøya vgs Gaudal vgs 55,4 % 55,4 % Heimdal vgs 18,1 4,1 22,2 18,1 % 98,0 % Hitra vgs Abonnement Hemne vgs Abonnement Abonnement Malvik vgs Meldal vgs 5,1 0 5,1 100 % Melhus vgs 13,2 3,0 16,2 17,6 % 96,5 % Oppdal vgs Orkdal vgs 0,2 0,0 0,2 46,8 % Rissa vgs Abonnement Abonnement Røros vgs Selbu vgs Abonnement Abonnement Skjetlein vgs 35,0 2,9 37,9 24,5 % 56,8 % Strinda vgs 39,8 6,2 46,0 17,6 % 71,4 % Tiller vgs 20,4 3,2 23,6 61,7 % 84,0 % Trondheim katedralskole 22,8 3,3 26,1 28,8 % 100 % Åfjord vgs 5,9 0,0 5,9 97,5 % Tannhelsetjenesten Abonnement Abonnement Sum STFK (tonn) 240,38 229,76 470,14 42,2 % 84,86 % Merknader: Tallene kom fra tjenesteleverandøren Retura. Sorteringsgrad materiell: Kildesortert mengde til materialgjenvinning. Sorteringsgrad energi: Totalt gjenvinningsgrad med mengde til energigjenvinning.

13 6. KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE Det første helhetlige klimaregnskap for STFKs egen virksomhet blir presentert i denne rapporten. Klimaregnskap og miljørapport skal legges fram hvert år framover. Dette skal bidra til å kartlegge hvor det er mulig å kutte utslipp samt vise effekten av tiltak. Rapporten brukes som grunnlag og referanse bl.a. når handlingsprogram klima og energi rulleres. I det klima- og miljøarbeidet er det viktig at både ledelse og ansatte engasjeres. STFK skal jobbe aktivt mot 100 % miljøsertifisering av egen virksomhet og styrke systematisk miljøstyring. Å kutte klimagassutslipp i egen organisasjon på 50 % er et meget ambisiøst mål. Her må alle jobbe SAMMEN. I det videre arbeid er følgende ulike virkemidler til vurdering: Klimanøytralitet og kjøp av klimakvoter? I følge Klimameldingen vil Norge bli karbonnøytralt senest i Fristen skal framskyves til 2030 dersom en global klimaavtale kommer på plass. Å være klimanøytral vil si at klimautslippene kartlegges, reduseres og kompenseres ved å kjøpe klimakvoter. Miljøverndepartementet tok i 2011 initiativ til et pilotprosjekt for ti statlige virksomheter der målet var å teste ut systemer for å måle klimautslipp, vurdere alternative tiltak for å redusere klimautslippene, og beregne hvor mye det ville koste å kjøpe klimakvoter for det resterende utslippet. Blant fylkeskommunene har f.eks. Aust-Agder vedtatt i 2008 å være klimanøytral for egen virksomhet. De valgte å kjøpe «frivillige klimakvoter» fra Miljødirektoratet eller tidligere Klif. Der selges det både EUA- og CER-kvoter ( Prisen for STFKs totale klimautslipp på kg per er ,34 kr for EUA-kvoter og ,97 kr for CER-kvoter. Kjøp av klimakvoter vurderes som et mulig tiltak når Handlingsprogram klima og energi rulleres for I denne sammenheng er det viktig å understrekke at kjøp av klimakvoter IKKE skal erstatte klimareduserende arbeid, men kun brukes til å styrke STFKs klimaprofil. Et eget mål for kollektivtrafikk? Utslipp fra kollektivtransporttjenester utgjør 84,4 % av totalt utslipp i STFKs klimaregnskap. Satsinger innen kollektivtrafikk vil bidra til å redusere transportrelaterte utslipp i fylket og har stor samfunnsgevinst. Miljøpakken har f.eks. oppnådd betydelig resultater fra 2008 med tilnærmet nullvekst i biltrafikken og nærmere 50 % vekst i kollektivtrafikken i byen og over 50 % vekst til/fra byen. Dette bør STFK fortsette med. Erstatning av naturgass med biogass i bybusser vil resultere i betydelig reduksjon av utslippet, men det utgjør per i dag kun ca. 22 % av totalt utslipp fra kollektivtrafikk. Nord-Trøndelag fylkeskommune har også 50 % -reduksjonsmål for egen virksomhet. De har bestemt å sette egne mål for transporttjenester og skal jobbe for å finne fram til alternative mål, koblet mot kostnad og gjennomføringsmulighet (Sak 12/ ). STFK bør også ta en drøftingsrunde om hvordan to målsettinger, øking av kollektivtrafikk og 50 % -klimautslippsreduksjon, balanseres i praksis. Mer kunnskap om STFKs klimafotavtrykk Dagens beregningsgrunnlag er begrenset til å se på direkte utslipp (område 1) og indirekte utslipp koblet til strøm og fjernvarme (område 2). Beregninger overser den største andelen av klimagasser virksomhetene forårsaker, som er knyttet til kjøp av andre varer og tjenester. Det såkalte klimafotavtrykk er en alternativ tilnærming. Klimagassutslipp knyttet til forbruk av materialer, varer og tjenester kan beregnes gjennom bl.a. bruk av livsløpsanalyse (LCA). «Klimakost» er et verktøy utviklet av konsulentfirmaet MiSA AS ( Verktøyet er basert på økonomiske modeller. Grunnlagsdata for analysen er innkjøpskostnader registrert i KOSTRA. Det kan kartlegge utslipp i ulike sektorområder og forbrukskategorier av en virksomhet over flere år tilbake. 13

14 Flere kommuner og fylkeskommuner har allerede samarbeidet med MiSA og brukt Klimakost, bl.a. Oslo kommune og Oppland fylkeskommune. Trondheim kommune har i høsten 2013 startet prosjektet «Klimaregnskap og klimaeffektive innkjøp». Regnskapet skal legge til grunn et livssyklusperspektiv der klimafotavtrykket av både kommunale aktiviteter og innkjøpte produkter og tjenester langs hele verdikjeden fanges opp. En vurdering av hvordan resultatene av regnskapet kan anvendes i forhold til klimaeffektive innkjøp er også nødvendig. Prosjektet var utlyst i anbud og MiSA vant anbudet. «Kartlegge totale utslipp fra STFKs egen virksomhet i form av forbruksbasert klimafotavtrykk» er et nedfelt tiltak i Handlingsprogram (tiltak 11.6). STFK bør vurdere bruk av Klimakost samt koble resultater til bl.a. våre innkjøpsaktiviteter, i samarbeid med Trondheim kommune. Saker som planlagt kommer, i etterkant av denne rapporten: - Orienteringssak om miljøsertifiseringsarbeid - Mer detaljert tiltaksplan om energibruk i bygg - Handlingsprogram klima og energi (rullering) - Regional plan klima og energi (rullering) 7. REFERANSE OG KILDER Klima i Miljøstatus GHG-protokollen Klimaløftet (av Miljøverndepartementet) Klimaregnskap (for bedrifter): Klimakalkulatoren (for privatperson)(under Klimaløftet): Klimakompasset (av NHO) Klimanøytral stat (av Difi): Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Konsulent CO2focus Konsulent MiSA Klimakost (av MiSA) Hordaland fylkeskommune, Miljørapport 2011 og 2012 Nordland fylkeskommune, Grønt regnskap for Norland fylkeskommune 2012 Aust-Agder fylkeskommune, Klimaregnskap