Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. www.minbehandlingmittvalg.eu"

Transkript

1 Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

2 02 Min Behandling Mitt Valg

3 03 Innhold Din kropp Ditt valg Hva er opioidavhengighet Se tegnene på avhengighet Familie og venner Kjenn dine valgmuligheter Legemiddelfri behandling Rehabilitering Legemiddelassistert behandling Avvenning Legemiddelassistert forebygging av tilbakefall Vedlikeholdsbehandling Få mest mulig ut av behandlingen Å bli mer informert, få mer støtte Ofte stilte spørsmål Tilgjengelighet av substitusjonsbehandling i Europa God informasjon er viktig.

4 04 Din kropp Ditt valg Bedre behandlingsresultater starter med god informasjon. Derfor er APDO, ASUD, JES og våre støttepartnere så glade for å støtte dette heftet, hvis mål er å utstyre deg med god informasjon om opioidavhengighet og dine muligheter for å takle det. At du leser dette er en god start. Det er mulig at du leser dette fordi du ønsker å gjøre noen endringer i livet ditt. Kanskje søker du informasjon for noen du kjenner. Du vil kanskje ha noen ytterligere opplysninger om din nåværende behandling eller andre alternativer tilgjengelig for deg. Spørsmålene er gode, men det er også svarene. Dersom du er i ferd med å starte i et behandlingsopplegg, eller tenker på det, vil forhåpentligvis informasjonen her gi deg svar på noen av spørsmålene dine. Men enda viktigere, vi håper det vil gi deg motivasjon til å søke etter svar på alle dine spørsmål. Ved å gjøre det vil du føle deg mer sikker på valgene du tar. Og få best mulig resultat for deg. APDO, ASUD, JES og våre støttepartnere tror sterkt på at enhver opioidbruker har rett til å få riktig informasjon, slik at vedkommende kan treffe et godt valg, fordi, som de sier: Informasjon er styrke Og det er akkurat hva vi er forpliktet til å gjøre styrke deg med informasjonen du trenger for å treffe det beste valget. Informasjonen i dette hefte er bare ment for pedagogiske formål og erstatter ikke råd fra en medisinsk faglig enhet. Dette hefte og relatert materiale ble produsert ved hjelp av et samarbeid mellom APDO, ASUD, JES og PCM Scientific, et medisinsk utdannelsesselskap, og er støttet av lokale organisasjoner. Utarbeidelse av dette materialet ble gjort mulig ved hjelp av en økonomisk støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals, som ikke har vært involvert i å lage eller utvikle innhold, og kun har gjennomgått innholdet med henblikk på vitenskapelig nøyaktighet. Full redaksjonell kontroll tilhørte APDO, ASUD og JES, som hadde endelig besluttningsmyndighet over innholdet som er presentert her. Min Behandling Mitt Valg

5 God informasjon er viktig. 05

6 06 Hva er opioidavhengighet? Opiater som heroin, morfin og oksykodon er narkotiske stoffer avledet fra opium. Å ta opioider på regelmessig basis fører til endringer i hjernen og nervesystemet. Det fører til at du må fortsette å ta opioider bare for å føle deg normal. Dessuten endrer kroppen din seg og tilpasser sine egne reaksjoner, slik at flere og flere opioider ofte er nødvendig bare for å komme gjennom dagen. Opioidbrukere kan ofte si at de føler seg ute av kontroll og at opioider har tatt over deres liv. For mange betyr behandlingen at de får kontroll over egen kropp, og mulighet til et nytt liv. Endret syn på opioidavhengighet Heldigvis er det lenge siden opioidavhengighet ble betraktet som tegn på at noen er en dårlig, svak eller umoralsk person. Forskning har vist at opioidavhengighet er en kronisk tilbakefallende, medisinsk tilstand som kan ha genetisk opprinnelse, i likhet med diabetes eller hypertensjon. Behandling er en viktig del av å hanskes med enhver medisinsk tilstand, og opioidavhengighet er intet unntak. Mens de komplekse endringene som har funnet sted i kroppen din kan reverseres i det lange løp, bør på kort sikt stabilisering av symptomene dine være første prioritet: minimere abstinens, redusere suget, og hyppigheten av å ta opioider. Og komme bort fra en livsstil som er sentrert rundt opioidavhengigheten din. Bruk av dette heftet Informasjonen i dette heftet kan hjelpe deg å finne ut mer om hvordan du kan gå videre herfra og begynne i riktig ende. Dersom du, uten hell, har forsøkt å slutte med å bruke opioider før i tiden, er du ikke alene om det. De fleste prøver og feiler minst én gang. Dersom du har prøvd behandling, kan det være verdt å ta litt tid til å lese gjennom behandlingsalternativene for å finne ut hva som er nytt, både når det gjelder dine valgmuligheter og hvordan de virker. Dersom du er bekymret for en venn eller et familiemedlem som kanskje har et problem, kan informasjonen her hjelpe deg å komme i kontakt med rett hjelpetiltak. Min Behandling Mitt Valg

7 07 Se tegnene på avhengighet Avhengighet av opioider, eller andre rusmidler, skjer ikke over natten. Vanligvis utvikler det seg over en periode med vedvarende rusmiddelbruk. Avhengighetsnivået er forskjellig, og det kan være vanskelig å innse når du har krysset linjen fra bruk til avhengighet. Ta en titt på listen til høyre. Dersom du har følt eller gjort tre eller flere av disse tingene i de siste 12 månedene, kan du være avhengig av opioider. Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe deg å starte en samtale med dine venner og kjære, og med legen din, dersom du føler du er klar til å søke behandling. I de siste 12 månedene har jeg: begynt å ta større og større mengder av opioider, og i lengre perioder oppdaget at den samme dosen opioider ikke lenger ga meg den samme følelsen som den pleide prøvd å slutte med å bruke opioider, men har ikke klart det blitt bedt av min partner eller familie om å slutte å bruke opioider opplevd abstinenssymptomer da jeg sluttet å bruke opioider opplevd blackouts eller andre negative effekter av opioider fortsatt med å bruke opioider til tross for negative konsekvenser tilbrakt mye tid og krefter på å skaffe eller bruke opioider latt være med sosiale aktiviteter eller tatt fri fra jobben for å bruke opioider begynt å ta andre legemidler for lindring av abstinens eller andre effekter av opioider God informasjon er viktig.

8 08 Familie og venner Hvordan kan du vite om noen i din familie eller omgangskrets er avhengig av opioider? Det er ikke alltid lett. Noen mennesker prøver narkotika en stund uten å utvikle avhengighet. Andre kan vise drastiske atferdsendringer eller tegn som ikke etterlater tvil, og andre kan fortsette å fungere på en måte som synes å være normal, mens de skjuler sin avhengighet fra venner og familie. Dersom du mistenker at noen du er glad i har et problem med opioidbruk, kan informasjon om de vanligste tegnene på avhengighet hjelpe deg å se tingene klarere. Dette heftet inneholder også et vell av informasjon om opioidavhengighet og tilgjengelige behandlingsalternativer. Det er viktig å huske at opioidavhengighet er av natur en kronisk tilbakefallende medisinsk tilstand og ikke et tegn på svak karakter, moralsk svikt eller et livsstilsvalg. Selv om det er mange behandlingsalternativer tilgjengelig i dag, finnes det ingen rask kur eller magisk pille for å løse problemet fra en dag til en annen. Å øke din egen forståelse av hvorfor det tar tid å behandle opioidavhengighet og hvorfor prosessen kan være vanskelig, vil gi deg støtte under behandlingen. deg å indikere riktig vei for din kjære og med tillit til at det finnes folk som kan hjelpe, enten det er via dette heftet, legen eller en støttegruppe. Din venn eller familiemedlem vil trenge stor støtte under behandlingsprosessen. Du kan også ha bruk for litt støtte. Det finnes spesielle støttegrupper for å hjelpe venner og familiemedlemmer, og du kan finne informasjon om dem nedenfor og mer på side 32. NOEN SENTRALE FAMILIE- STØTTEGRUPPER Landsforbundet Mot Stoffmisbruk LPP Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri Vi håper denne informasjonen vil hjelpe deg med å starte en samtale med vedkommendes opioidbruk ut fra en stilling av kunnskap og forståelse. Det vil nok ikke bli en enkel samtale uansett hva omstendighetene er, og i de fleste tilfeller kan du ikke tvinge noen til å søke behandling. Imidlertid vil informasjonen her hjelpe Min Behandling Mitt Valg

9 God informasjon er viktig. 09

10 10 Kjenn dine valgmuligheter Denne delen dekker den første avgjørelsen du må ta: hvilken type behandling er riktig for deg? Du kan bestemme om behandlingen skal være legemiddelfri eller medisinsk assistert. Legemiddelfri behandling fokuserer på veiledning og støtte for å hjelpe deg å holde deg unna legemidler, inkludert de som er foreskrevet for opioidavhengighet. Du kan også velge å bruke en rekke naturlige legemidler eller tilbringe en tid i et rehabiliteringssenter. Legemiddelassistert behandling inkluderer avgiftning, vedlikeholdsbehandling og opioidantagonistbehandling, som alle bruker legemidler for å kontrollere dine symptomer og rustrang. Det er intet riktig valg og du kan ombestemme deg når som helst. Forskningen viser at folk flest prøver flere ulike behandlingsruter, de velger ett alternativ og skifter til et annet. Noen ganger forlater de behandlingen og vender tilbake senere. Ingen behandling Kanskje føler du at behandling ikke er riktig for deg akkurat nå. Likevel er det verdt å vite om alternativene i tilfelle du ombestemmer deg. Det er også viktig å huske at behandling reduserer dødsrisiko, og kan bedre mental og fysisk helse samt redusere annen narkotikabruk, kriminelle handlinger og risikoen for depresjon eller selvmord. Min Behandling Mitt Valg

11 God informasjon er viktig. 11

12 12 Min Behandling Mitt Valg

13 13 Legemiddelfri behandling Dersom du er fast bestemt på å stoppe ditt rusmisbruk raskt, eller foretrekker ikke å ta noen legemidler for å støtte behandlingen, kan du gå veien med legemiddelfri behandling. Dette dreier seg ikke alltid bare om å gjennomgå en brå avvenningskur, da det finnes en rekke alternativer tilgjengelig for å hjelpe deg å håndtere abstinens og sug mens du får støtte med å oppnå ditt mål med å bli stoffri. Støtte Veiledning har vist seg å utgjøre en stor forskjell for å oppnå vellykket rehabilitering, og psykiatere bruker også et bredt utvalg av behandlinger, som motiveringsintervjuer eller kognitiv atferdsterapi. Du kan også få tilgang til støtte fra personer i samme situasjon gjennom 12-trinnsprogrammer som Anonyme Narkomane. Du behøver ikke velge bare ett av disse alternativene. Mange mottar støtte fra flere behandlingsalternativer samtidig. Naturlig avvenning En som gjennomgår avrusning vil aldri bare overlates til seg selv. Avhengig av behandlingsstedet, kan en rekke behandlinger bli tilbudt. Så langt har disse metodene ikke vært klinisk testet og derfor vet man ikke mye om deres effektivitet. Men du bør ha i bakhodet at ifølge forskning gir kortsiktige intervensjoner generelt dårligere langsiktige resultater enn pågående behandlinger. VANLIG ANVENDTE NATURLIGE METODER Homøopatisk behandling eller urtebehandling Urter, ekstrakter og mineraler, noen ganger svært fortynnet, brukes til å hjelpe kroppen med å eliminere avhengighetsstoffer, men du vil allikevel oppleve abstinenssymptomer. Ernæringsmessig behandling Denne fremgangsmåten bygger på teorien at ved utelukkende å spise naturlige frukter og grønnsaker, saft og supper, vil kroppen avvenne seg selv på en naturlig måte i løpet av kort tid. Det tilføyes mosjon og kosttilskudd for å redusere alvorlighetsgraden av abstinenssymptomene. Naturopati Den naturopatiske metoden er en utvidelse av ernæringsmessig omsorg og er basert på kroppens evne til å helbrede seg selv. Annen behandling kan være massasje og NADA-akupunktur. Orientalsk behandling Den orientalske fremgangsmåten kombinerer de andre metodene beskrevet ovenfor for å behandle kropp, sinn og sjel. Urter og ekstrakter kombineres med diett og mosjon. Yoga, meditasjon og akupunktur er vanlig, samt en sunn dose av introspeksjon. God informasjon er viktig.

14 14 Rehabilitering Hva det er Boligbaserte rehabiliteringsprogrammer tilbyr deg muligheten til å slippe unna hverdagen en stund, og komme bort fra narkotika. Hvem det gjelder Folk engasjert i avholdenhet og som er fri til å forsvinne en stund. Liker Støttende tilfluktssted hvor du kan få kontrollen over livet ditt tilbake. SIKKERHETSTIPS Når du slutter å bruke opioider går ditt toleransenivå ned. Så det er svært farlig, ofte dødelig ved tilbakefall. Folk som får tilbakefall har dødd av å bruke sine tidligere, eller enda lavere, doser heroin etter å ha mistet toleransen mens de var i legemiddelfri behandling. Dersom du sliter med å holde deg rusfri, kan det være tryggere å snakke med legen din om å skifte til behandling med legemidler, enten for vedlikehold eller forebygging av tilbakefall. Misliker En uforsonlig regelbasert tilnærming, lange ventelister og variable kostnader. Behandlingsvalg: Rehabilitering Fortell meg mer... Rehabiliteringssentre er fokusert på avholdenhet. Derfor følger de ofte strenge regler, inkludert nulltoleranse for enhver bruk av narkotika. Programmene er som regel boligbaserte og kan vare fra et par måneder til over et år, så det er verdt å vurdere om du kan forplikte deg til et slikt langsiktig program. Imidlertid bidrar boligbaserte sentre til å bygge kompetanse og selvtillit, og noen tilbyr et overgangsstadium slik at du kan lette veien tilbake til verdenen utenfor. Min Behandling Mitt Valg

15 15 Behandlingsvalg: Rehabilitering God informasjon er viktig.

16 16 Legemiddelassistert behandling To viktige legemiddelassisterte alternativer er tilgjengelig for deg: avvenning, med mulighet for forebygging av tilbakefall etterpå vedlikeholdsbehandling Hvilken behandling er riktig for meg? Hva er dine mål og ønsker med behandlingen, alt avhenger av om du selv vil. Ved avvenning brukes legemidler for gradvis å redusere opioidbruk og abstinenssymptomer, mens målet er å oppnå total rusfrihet. Dersom du ønsker en rask pause fra ditt misbruk mens du vurderer din framtid, eller vil prøve å slutte med narkotika raskt på kort sikt, selv om den langsiktige risikoen for tilbakefall er høy, kan denne valgmuligheten være den beste for deg. Vedlikeholdsbehandling er en langvarig behandling med medisinsk foreskrevne opioidlegemidler, som kan bidra til å kontrollere din rustrang og gi deg sjansen til å fullt ut delta i behandlingsprosessen. Dersom du er ute etter en langvarig behandling, som lar deg gjøre endringer i livsstilen din og gjør det mulig å trekke deg helt fra opioider når du er klar, så kan dette være alternativet for deg. SUKSESSTIPS Rådgivning og andre psykososiale behandlinger kombinert med legemidler kan gi det beste resultatet for langsiktig fremgang. Faktisk har forskning vist at de som baserer behandlingen på legemidler alene har en høyere sannsynlighet for å vende tilbake til narkotikabruk enn de som i tillegg får psykososial støtte. Forebygging av tilbakefall brukes vanligvis etter avvenning for å holde deg borte fra opioider ved å blokkere deres effekter. Dersom du ønsker å forbli rusfri og trenger litt hjelp til å slutte med å bruke opioider, kan tilbakefallsforebygging være et godt alternativ for deg. Min Behandling Mitt Valg

17 God informasjon er viktig. 17

18 18 Avvenning Behandlingsvalg: Avvenning Hva det er Kortsiktig (3 8 dager) styrt abstinens, i en administrert bolig eller poliklinikk, med overgang ved hjelp av ulike legemidler fra vanlig bruk av det primære rusmidlet du er avhengig av inntil du ikke bruker noe narkotika. Hvem det gjelder Folk som vil ha en pause fra rusmidler eller som vil ha en rask løsning. Liker Kortsiktig forpliktelse med et raskt resultat. Misliker Ubehag, økt overdoserisiko ved tilbakevending til narkotikabruk og lite bevis for langsiktige fordeler. Fortell meg mer... Avvenning er et særlig godt valg dersom du ønsker å bli rusfri i en kort periode, men det er lite bevis for langsiktig fremgang med kortsiktig avvenningsbehandling. Du bør også huske på at senket toleranse etter avvenning gir en høyere risiko for overdosering. Avvenning kan være svært ubehagelig, men er ikke livstruende. Legemidler kan fås for å lette noen abstinenssymptomer, som inkluderer dehydrering, oppkast, diaré, søvnløshet, verk og smerter, tap av appetitt, sug, depresjon, panikkanfall, svette, tårer, uro og ubehag. Symptomer når vanligvis toppunktet en kort tid etter du starter, og forsvinner etter en ukes tid. Dine avvenningsalternativer 1. Agonistassistert avvenning: Midlertidig erstatning av din vanlige narkotikabruk med en farmasøytisk opioid (enten metadon eller buprenorfin). Se side 30 og 24 for mer informasjon om disse legemidlene. En gradvis dosereduksjon gjør det mulig for kroppen din å tilpasse seg og minimere abstinenssymptomene. Imidlertid kan abstinenssymptomer og suget fortsatt være kraftige ettersom kroppen din muligens ikke er klar til å fungere uten opioider. I så fall er det relativt enkelt å bytte til vedlikeholdsbehandling. 2. Symptomatiske legemidler: Legemidler som lofexidin og klonidin, ofte kombinert med benzodiazepiner, brukes til å behandle fysiske symptomer av opioidabstinens. Men ingen av disse legemidlene er opioider, slik at du fortsatt kan forvente å føle litt sug. SUKSESSTIPS Psykososial støtte og veiledning øker sjansene dine for å fullføre prosessen, og fortsatt psykososial behandling vil øke sjansene dine for å opprettholde avholdenheten. Min Behandling Mitt Valg

19 19 Behandlingsvalg: Avvenning God informasjon er viktig.

20 20 Legemiddelassistert forebygging av tilbakefall Behandlingsvalg: Legemiddelassistert forebygging av tilbakefall Hva det er En pille som frigjør opioidblokkeren naltrexon i blodet ditt, slik at bruk av opioider ikke påvirker deg lenger. Hvem det gjelder Folk som forplikter seg til å holde seg stoff-fri og som ikke ønsker å ta opioider under behandlingen. Liker Ekstrahjelpen for å holde deg unna narkotika og vite at du ikke vil bli høy av å ta opioider. Misliker Abstinenssymptomer man ikke kan gjøre noe med, og, i noen tilfeller, sug. Du kan heller ikke ta opioidlegemidler for smertelindring, om nødvendig. Å ta naltrexon Naltrexon leveres i 50 mg-oraltabletter, som ofte tas en gang om dagen, selv om de kan deles i to 25 mg-doser eller til og med tas tre ganger i uken (100 mg, 100 mg og 150 mg). Før du starter med naltrexon er det viktig å være opioidfri, ellers vil du oppleve fremskyndet abstinens. Som et alternativ kan et lite implantat settes inn under huden som frigjør kontrollerte mengder av naltrexon i kroppen din i ca. 3 måneder, men tidslengden kan variere. Fortell meg mer... Naltrexon brukes vanligvis som et neste trinn etter avvenning for å hindre tilbakefall til narkotikabruk. Ettersom opioidantagonistbehandlinger blokkerer opioidreseptorer ved en svært tett binding, kan andre opioider ikke få tilgang til dem. Derfor vil du ikke føle noen effekt dersom du bruker narkotika. Men siden reseptorene ikke er aktivert, kan suget fortsette. Det er skjedd overdoseringer og dødsfall når folk har overbelastet deres system med opioider i et forsøk på å bli kvitt suget og/eller oppheve naltrexonblokkeringen. Naltrexon har vært benyttet under sedasjon for å prøve å tvinge fram hurtig abstinens fra narkotika. Det førte til noen alvorlige bivirkninger som oppkast, diaré og delirium, og anses ikke for å være en trygg praksis. Bivirkninger? Ikke alle får bivirkninger. Noen av naltrexons mer vanlige bivirkninger er: kvalme hodepine svimmelhet tretthet søvnløshet angst døsighet Bivirkninger forsvinner ofte etter hvert. Det kan ta tid å tilpasse seg til noen nye legemidler. Min Behandling Mitt Valg

21 21 Holde seg unna narkotika En rekke alternativer sammen med psykososial støtte/veiledning kan hjelpe deg med å holde deg borte fra narkotika. Naltrexon er en opioidblokker som kan hindre tilbakefall ved å stoppe virkningen av eventuelle opioider du bruker. Fjern presset som utløser sug: dropp kontakten med dine gamle rusmiddelbrukervenner, la være å gå til steder der du pleide å bruke narkotika, kast alt narkotikarelatert utstyr. Prøv å skrive en liste over mennesker, steder og ting som er assosiert med narkotikabruk i fortiden. Tenk deretter på måter å unngå dem på. Kanskje bør du vurdere å slette telefonnumrene til dine gamle forhandlere eller narkotikabrukervenner på mobiltelefonen din og selv bytte nummer for å unngå kontakt fra dem. Ethvert av disse tiltakene ER en god begynnelse. Behandlingsvalg: Legemiddelassistert forebygging av tilbakefall God informasjon er viktig.

22 22 Vedlikeholdsbehandling Behandlingsvalg: Vedlikeholdsbehandling Hva det er Opioidlegemidler gis så lenge du trenger dem. De undertrykker sug og minimerer abstinens etter hver dose, noe som varer fra 24 timer (metadon) og inntil tre dager (buprenorfin), avhengig av dose. Hvem det gjelder Folk som forsøker å gjenvinne kontrollen over sitt liv, bli sunnere og ta skritt mot mer langsiktig gjenopprettelse og forbedring av deres livskvalitet. Liker Et rusfritt liv som dreier seg mer om familie, arbeid og rehabilitering, med legemidler som tas daglig eller enda sjeldnere, avhengig av behandlingsvalget. Mulighet for å ta legemidler med hjem etter at du er blitt stabil. Misliker Avhenger av behandlingsvalg: se avsnittene om ulike tilgjengelige legemidler. Noen behandlinger må tas hver dag i nærvær av farmasøyt eller lege. Fortell meg mer... En pause fra russug og abstinens gir deg tid til å få livet tilbake på rett spor, minimere bruk av narkotika og gjenvinne kontroll. Dette bør gi deg en god mulighet for å nå dine mål. Vedlikeholdsbehandling gis vanligvis av lege eller ved spesialisthelsetjenestene, farmasøyt. Vedlikehold er langsiktig behandling og derfor er det viktig å etablere et godt forhold med dine faglige støttespillere. Hvordan det fungerer Behandlingsalternativer tilgjengelige for deg avhenger av hvor du bor (se side 37), men de omfatter vanligvis buprenorfin, buprenorfin/ nalokson og metadon. Med riktig dosering vil alle disse påvirke kroppen din som vanlig brukte opioider. Dermed legges beslag på hjernereseptorene for disse, noe som reduserer sug og abstinens. Forskjellen er at du ikke vil oppleve den samme euforiske følelsen du får med heroin. Vedlikeholdsbehandlinger varer også lenger, slik at de kan doseres med daglige intervaller, eller enda sjeldnere med buprenorfin eller buprenorfin/ nalokson, noe som gir deg kontrollen tilbake. I noen land er heroin, kodein, R-metadon og morfin også tilgjengelig som medisiner for opioidavhengighet. Min Behandling Mitt Valg

23 23 Ytterligere fordeler med vedlikehold Når du får behandling og reduserer/stanser intravenøs bruk, distanserer du deg fra noen av de vanlige helserisikoene og farene forbundet med narkotikabruk. Resultatet er: en redusert sjanse for død sammenlignet med dem som forblir utenfor behandling en mye lavere risiko for infeksjoner som HIV og hepatitt C en redusert risiko for andre injeksjonsrelaterte problemer som abscesser og kollapsede årer Vær oppmerksom på at ikke alle behandlingsalternativer er tilgjengelige i alle land. Se tabellen på side 37. Behandlingsvalg: Vedlikeholdsbehandling God informasjon er viktig.

24 24 Buprenorfin Legemiddelorientering: Buprenorfin Buprenorfin er et langtidsvirkende opioid tilgjengelig i Europa siden 1996 som behandling for opioidavhengighet. Å ta buprenorfin Buprenorfintabletter leveres i 0,4 mg, 2 mg og 8 mg doser og tas under tungen. Terapeutiske doser av buprenorfin er vanligvis mellom 12 mg og 16 mg, men noen mennesker trenger høyere eller lavere doser. Du kan vanligvis oppnå en stabil dose med buprenorfin på noen få dager. Hva kan jeg like eller mislike ved det? Buprenorfin er effektiv og kan trygt tas i lange perioder. Ved riktig dose bør det stoppe abstinensfølelsen og du bør ikke ha så mye sug etter heroin/opioider. Noen mennesker liker ideen om å kunne skifte fra buprenorfin til en annen behandling, eller, hvis nødvendig, slutte å ta det helt uten for mange vanskeligheter. Ulempen er at noen synes det er noe vanskeligere å holde seg til behandlingen, da det kan være relativt lett å glemme å ta dosen. Selv om alle starter på daglig dosering, opplever mange at ved å doble eller tredoble dosen har de det bra med å få en dose hver annen eller tredje dag. Det er mulig at legen din ikke kan gjøre dette om din daglige dose blir for høy, da den kan overskride maksimal tillatt dagsdose. Dersom du ikke tar andre rusmidler, er overdose på buprenorfin usannsynlig på grunn av legemidlets spesielle kjemiske egenskaper. Imidlertid, som er tilfellet med metadon, har mennesker dødd når buprenorfin og benzodiazepiner ikke ble tatt som forskrevet, særlig dersom de ble misbrukt sammen (f.eks. injisert). Selv om det er bevis for at buprenorfin har mindre innvirkning på klar tenkning enn andre opioider, kan noen pasienter finne den klartenkte følelsen ubehagelig. Du kan bli høy av å injisere buprenorfin, og stoffet har derfor høy gateverdi, så du kan bli fristet til å misbruke og/eller selge det. Sublingvaltabletten kan ta 5 10 minutter å oppløse og har en bitter smak. Myteavsløring Selv om det kan være noen sannhet skjult bak myter, er det viktig å erkjenne forskjellen mellom fakta og rykter. Her er noen vanlige myter du kan høre om buprenorfin. Du kan ikke ta det hvis du er storbruker Det er bevis for at uansett hvor lenge du har brukt eller hvor mye heroin du har tatt, vil det ikke påvirke hvordan du klarer deg med buprenorfin. Det er like effektivt som andre behandlinger som metadon når det gjelder å holde abstinens og sug i sjakk, så lenge det tas i en terapeutisk dose. Fremskyndet abstinens kan vare i ukevis I sjeldne tilfeller skjer fremskyndet abstinens, og det skjer vanligvis bare om du tar tablettene før du har fått mild til moderat abstinens. Om det skjer, varer det nok bare i noen timer i stedet Min Behandling Mitt Valg

25 25 for dager, og forutsatt at du ikke tar narkotika igjen, bør det bli mye bedre når du tar din neste dose av buprenorfin. Legen din vil også kunne forskrive noen legemidler for å gi deg lindring og hjelpe deg unngå narkotikabruk i mellomtiden. Mer langvarig abstinens som gradvis forverres er et nesten helt sikkert tegn på at du ikke har tatt nok buprenorfin og må snakke med legen din. Bivirkninger? Ikke alle får bivirkninger. Noen av buprenorfins mer vanlige bivirkninger er: svetting kvalme forstoppelse mild sedasjon verk i muskler og ledd væskeretensjon hodepine søvnløshet Bivirkninger forsvinner ofte etter hvert. Det kan ta tid å tilpasse seg til noen nye legemidler. Vender du tilbake til behandling? Dersom du har vært på buprenorfin eller buprenorfin/nalokson før og opplevd vanskeligheter, bør du diskutere dette med legen. Det kan være at dosen var for lav forrige gang, eller at dette legemidlet ikke passer for deg. Vær oppmerksom på at ikke alle behandlingsalternativer er tilgjengelige i alle land. Se tabellen på side 37. Legemiddelorientering: Buprenorfin God informasjon er viktig.

26 26 Buprenorfin/ nalokson Legemiddelorientering: Buprenorfin/nalokson Buprenorfin har vært tilgjengelig i kombinasjon med nalokson siden 2006 i de fleste land. Mer enn halvparten av alle mennesker over hele verden som tar en form for buprenorfin for opioidavhengighet i dag tar buprenorfin/ nalokson. Å ta buprenorfin/nalokson Buprenorfin-/naloksontabletter leveres som 2 mg/ 0,5 mg og 8 mg/2 mg og tas under tungen. Vanlige daglige doser av buprenorfin/nalokson ligger på mellom 12/3 mg og 16/4 mg, men noen mennesker trenger høyere eller lavere doser. Du bør normalt nå din ideelle buprenorfindose på noen dager. Effektene av buprenorfin/nalokson er identiske med buprenorfin alene når de tas som forskrevet: svært lite nalokson absorberes under tungen, og ikke nok til å føle noen effekter. Imidlertid, dersom midlet knuses og injiseres eller sniffes, absorberes nok nalokson til å forårsake abstinens hvis vedkommende har andre fulle opioidagonister i systemet (for eksempel heroin eller metadon). Hva kan jeg like eller mislike ved det? Ettersom den aktive ingrediensen i buprenorfin/ nalokson for behandling av opioidavhengighet er buprenorfin, vil mye av det du liker eller misliker være det samme som for buprenorfin alene (se side 24). Andre spesifikke ting du kan like eller mislike om buprenorfin/nalokson er: Dersom du prøver å injisere buprenorfin/ nalokson, vil nalokson forårsake abstinens og/ eller dempe effekten av buprenorfin. Du kan like dette hvis du ønsker å ha en forsikring mot fristelsen til å misbruke, eller du kan mislike det hvis du ønsker å injisere legemidlet. På grunn av tilstedeværelsen av nalokson, føler noen leger seg tryggere ved å forskrive det på hjemmebasis for å gi deg større frihet tidligere i behandlingen. I mange land er det den foretrukne buprenorfinformuleringen, med mindre omstendighetene krever at det bare gis buprenorfin (for eksempel ved svangerskap). Du vil sannsynligvis komme under mindre press fra andre til å selge legemidlet ditt, da gateverdien er lavere enn for mange andre opioider. På den annen side er det også derfor mindre mulighet for å bruke reservelegemidler for å skaffe penger, om du ønsker å gjøre det. Myteavsløring Selv om det kan være noen sannhet skjult bak myter, er det viktig erkjenne forskjellen mellom fakta og rykter. Her følger ubegrunnet oppspinn du kan høre om buprenorfin/nalokson: Buprenorfin/nalokson kan gi deg abstinens. Når det tas riktig virker buprenorfin/nalokson på samme måte som buprenorfin og det er ikke mer sannsynlig at du får abstinens. Det vil bare Min Behandling Mitt Valg

27 27 føre til abstinens dersom tablettene knuses og injiseres eller sniffes. Til tross for dette blir noen folk engstelige for å bli påvirket av naloksonet i buprenorfin/nalokson. Det kan være en ond sirkel: Ifølge forskning er denne angsten i seg selv nok til å forårsake en følelse av abstinens. Noen pasienter i en studie opplevde faktisk abstinens da de trodde de hadde skiftet fra buprenorfin til buprenorfin/nalokson, når de i virkeligheten ikke hadde skiftet legemiddel i det hele tatt! Det viser hvor kraftig den psykologiske effekten av endringer i behandlingen din kan bli. Bivirkninger? Ikke alle får bivirkninger. Noen av de mer vanlige bivirkningene av buprenorfin/nalokson er: svetting kvalme forstoppelse mild sedasjon verk i muskler og ledd væskeretensjon hodepine søvnløshet Bivirkninger forsvinner ofte etter hvert. Det kan ta tid å tilpasse seg noen nye legemidler. Vender du tilbake til behandling? Dersom du har vært på buprenorfin/nalokson eller buprenorfin før og opplevd vanskeligheter, bør du diskutere dette med legen. Det kan være at dosen var for lav forrige gang, eller at dette legemidlet ikke passer for deg. Vær oppmerksom på at ikke alle behandlingsalternativer er tilgjengelige i alle land. Se tabellen på side 37. Legemiddelorientering: Buprenorfin/nalokson God informasjon er viktig.

28 28 Metadon Legemiddelorientering: Metadon Metadon er en langtidsvirkende syntetisk opioid som har vært tilgjengelig i Europa siden 1960 for behandling av opioidavhengighet. Å ta metadon Metadon er tilgjengelig som sirup (eller noen ganger som tablett) og tas muntlig, vanligvis hver dag. En vanlig daglig dose med metadon ligger mellom 60 mg og 100 mg, selv om noen mennesker trenger høyere eller lavere doser. Det kan ta fra én til flere uker med doseøkning for å nå din ideelle metadondose. Hva kan jeg like eller mislike ved det? Metadon har vist seg å være effektiv og kan trygt tas i lange perioder. Det stopper følelsen av abstinens, og du bør ikke oppleve mye sug etter heroin/opioider. Metadon kan føles sederende til tider (dvs. kan gi en tilstand av konstant velvære), som noen mennesker liker. Metadon tas vanligvis hver dag for å unngå abstinens. Det kan gjøre det enkelt å holde seg til mer langsiktige behandlingsprogrammer idet å hoppe over en metadondose kan føre til abstinens. Noen finner det vanskelig å slutte med metadon, men positivt sett kan dette hjelpe med å holde deg til behandlingsopplegget ditt. Selv om det er tryggere enn å bruke heroin på gata, kan du overdose på metadon, spesielt etter en periode med avvenning. Metadon kan samspille med andre legemidler, som med buprenorfin, og mennesker har dødd etter de tok metadon og benzodiazepiner sammen i høyere enn medisinsk forskrevne doser. Metadon kan forstyrre mange andre legemidler og forårsake uønskede bivirkninger, så det kan være lurt å snakke med legen din dersom du tar flere forskrevne legemidler (f.eks. noen antiretrovirale medisiner som brukes til å behandle HIV). Legen bør raskt oppdage påvirkningseffekter og endre dosen din tilsvarende. Myteavsløring Selv om det kan være noen sannhet skjult bak myter, er det viktig erkjenne forskjellen mellom fakta og rykter. Her er noen ubegrunnede oppspinn du kan høre om metadon. "Du vil aldri slutte med det." Folk slutter med metadon hele tiden og det finnes råd for de fleste vanskeligheter. Det setter seg i beina dine." Noen mennesker føler at metadon går inn i beina sine: faktisk er dataene om dette svært uklare, men noen effekter synes å dukke opp først etter mange års behandling Min Behandling Mitt Valg

29 29 Bivirkninger? Ikke alle får bivirkninger. Noen av metadons mer vanlige bivirkninger er: svetting respirasjonsdepresjon kvalme, oppkast forstoppelse nedsatt sexlyst verk i muskler og ledd døsighet hodepine tørr munn-syndrom: mangel på spytt, som noen mener kan føre til tannråte Bivirkninger forsvinner ofte etter hvert. Det kan ofte ta tid å tilpasse seg til nye legemidler. Vender du tilbake til behandling? Vær oppmerksom på at ikke alle behandlingsalternativer er tilgjengelige i alle land. Se tabellen på side 37. God informasjon er viktig. Legemiddelorientering: Metadon Dersom du har tatt metadon før og opplevd vanskeligheter, bør du diskutere dette med legen. Det kan være at dosen var feil forrige gang, eller at dette legemidlet ikke passer for deg.

30 30 Få mest mulig ut av behandlingen En av de viktigste måtene du kan sikre at du får det beste ut av behandlingen din er ved å sette mål. Du kan gjøre det alene eller sammen med din lege eller veileder. Uansett bør du meddele dine mål til legen din, slik at han eller hun kan hjelpe deg med å oppnå dem. Ikke vær for ambisiøs. Du kan planlegge å ende opp langt fra der du er i dag, men prøv å dele ferden inn i små realistiske og oppnåelige trinn. Dersom du stiller altfor ambisiøse mål, kan du sette helbredelsen din i fare ved at du ikke kan nå dem. Mens noen spesifikke spørsmål må behandles raskt, er det ingen hast med å fikse alt på en gang. Du bør planlegge frister for oppnåelse av hvert mål. Du bør være fleksibel, men i hvert fall vil du ha noe å jobbe henimot. Du bør skrive målene dine ned slik at du kan henvise til dem (noen bruker en journal eller dagbok), og søke råd når du trenger det. Du bør starte med små saker før du prøver å gi deg i kast med store problemer. Ved å klare disse vil du få selvtilliten til å gå i gang med større ting. Vær tålmodig. Du ble ikke avhengig av narkotika fra den ene dag til den andre, og du må heller ikke forvente å fikse alt over natten. Du har startet på en personlig ferd, og behandling er bare én viktig del av denne ferden. Vær realistisk. Det finnes ingen magisk pille, fremgangen kan være langsom og du kan få mange tilbakeslag. Det viktigste er å holde øye med hvor du skal hen til slutt og huske hvor langt du har kommet. Vær snill med deg selv. Tilbakefall og feiltrinn er en naturlig del av ferden. Noen ganger kan folk i behandling være sine egne tøffeste kritikere, men likevel er selvaktelse en viktig del av gjenopprettelsen din. Det faktum at du leser dette og gjør informerte valg er en prestasjon i seg selv. Du må erkjenne alle dine prestasjoner, uansett hvor små, og akseptere svakhetsøyeblikk. Alle har dem. Vær åpen med legen din. Du bør arbeide for å oppnå et åpent forhold med legen din. Legen vil gjenkjenne din ærlighet og vil vite at han eller hun kan stole på deg. Tillit fungerer begge veier. Når folk stoler på deg vil du finne det lettere å stole på andre. Hold deg informert. En del av å få kontrollen tilbake over kroppen din er å sørge for at du forstår hva som skjer med deg og hva dine valg er ved hvert trinn. Aldri vær redd for å stille spørsmål. Besøk Min Behandling Mitt Valg

31 God informasjon er viktig. 31

32 32 Å bli mer informert, få mer støtte Å gjennomgå ethvert behandlingsprogram krever mye personlig styrke. Støtte fra andre i din situasjon og fra organisasjoner som er etablert akkurat for å hjelpe deg, er verdt å vite om. Denne hendige samlingen av kontaktinformasjon kan brukes når du virkelig trenger den. Denne listen er ikke uttømmende, men vil garantert vise riktig vei. For mer informasjon, besøk eller spør din lege. Støttegrupper og foreninger prolar Marborg Brukerforeningen LLN Familiestøtte Landsforbundet Mot Stoffmisbruk LPP Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Foreningen for Human Narkotikapolitikk A-larm Min Behandling Mitt Valg

33 God informasjon er viktig. 33

34 34 Ofte stilte spørsmål Et større utvalg av spørsmål og mer detaljerte svar kan finnes på Min Behandling Mitt Valg sitt nettsted Dersom jeg går inn på vedlikeholdsbehandling, hvor lang tid vil jeg trenge behandling? Det finnes ingen ideell lengde på vedlikeholdsbehandling, og det som kan virke ideelt for deg nå kan endres etter behandlingsstart. Noen mennesker finner det nyttig å gjøre noen planer og sette noen mål, slik at de ikke bare føler at de sitter fast på vedlikehold. For eksempel kan du betrakte tiden i vedlikeholdsbehandling som en mulighet for å ordne opp i andre områder av livet ditt uten å måtte bekymre deg om narkotikabruk. Det vil være mye lettere å stanse behandlingen og holde seg borte fra narkotika senere når du er fornøyd med fremdriften og hvordan det går med de øvrige delene av livet ditt. Du bør diskutere disse målene med legen din og skrive dem ned slik at du kan henvise til dem (noen bruker en journal eller dagbok), og søke råd når du trenger det. Hva om jeg bruker opioider i tillegg til behandlingen min? Effekten av sideløpende opioidbruk varierer avhengig av ditt behandlingsvalg. Dersom du får vedlikeholdsbehandling, kan du merke en viss virkning (avhengig av vedlikeholdsdosen din) ved bruk av en opioid. En tilstrekkelig dose vil blokkere det meste av virkningen av sideløpende bruk. Likevel setter det å tilføye et annet opioid til behandlingen din deg i fare for en mulig dødelig overdose. Dersom du tar en opioidantagonist (naltrexon), vil du ikke oppleve noen opioideffekter, avhengig av dose. Men folk kan dø når de prøver å overvinne denne blokkerende effekten. Hva om jeg bruker benzodiazepiner i tillegg til behandlingen min? Benzodiazepiner (benzoer) er beroligende legemidler som diazepam og alprazolam, som brukes til behandling av angst og søvnløshet. Min Behandling Mitt Valg

35 35 De er potensielt dødelige i kombinasjon med opioider og bør aldri brukes uten å rådspørre en lege. Kombinasjonen av benzoer og opioider er det vanligste man finner i narkotikarelaterte dødsfall. Dersom du er avhengig av benzoer og finner det umulig å slutte med å bruke dem, bør du diskutere dette med legen din. Under helt spesielle omstendigheter kan det være mulig at du får forskrevet noen tryggere doser av langtidsvirkende benzoer for å hjelpe deg stabilisere din narkotikabruk. Du vil da få hjelp til å trappe ned fra benzoer. Noen ganger kan leger forskrive lave doser av benzoer av andre grunner under vedlikeholdsbehandling. Dersom du er under omsorg av legen din, sørg for at han eller hun vet at du er i legemiddelassistert behandling med en opioid. Kan jeg ta opioidvedlikeholdslegemidler sjeldnere enn hver dag uten å oppleve abstinens? Buprenorfinbaserte legemidler kan virke i timer avhengig av dosen du tar. Det ville være nødvendig å ta det dobbelte av en vanlig vedlikeholdsdose for å føle de gunstige effektene av behandlingen over en todagers periode, akkurat som dobling av mengden bensin du putter i bilen ville gjøre det mulig å kjøre dobbelt så langt før neste påfylling. Men, akkurat som du ikke ville overfylle tanken din, bør du ikke ta mer enn anbefalt maksimal dose av buprenorfin. Imidlertid kan metadon normalt ikke tas mindre enn én gang om dagen, da en trygg dose ikke holder seg i kroppen lenge nok til å være effektiv. God informasjon er viktig.

36 36 Hvordan vet jeg om jeg har fremskyndet abstinens? Metadon har ikke vært knyttet til fremskyndet abstinens. Fremskyndet abstinens skjer vanligvis bare dersom du tar din første dose buprenorfin eller buprenorfin/nalokson før du føler abstinenssymptomer. Det er fordi opioider i systemet ditt plutselig erstattes av buprenorfin. For å unngå fremskyndet abstinens må du sørge for at du ikke tar din første dose før du allerede har fått milde til moderate abstinenssymptomer. Dersom du opplever fremskyndet abstinens, kan alvorlige abstinenssymptomer starte minutter etter din første buprenorfindose, og de kan vare i opptil et par timer. Legen kan gi medisiner for å lindre symptomene. Å ta neste planlagte dose bør ikke føre til ytterligere fremskyndet abstinens, siden bare buprenorfin bør være igjen i kroppen din. Dersom du allerede opplevde abstinens før du fikk behandling og symptomene ble stadig verre, så er det lite sannsynlig at du har fremskyndet abstinens. Det er mest sannsynlig at du ikke har tatt nok buprenorfin eller at du ikke lot tablettene løses opp fullstendig under tungen din. Det er riktig tidspunkt for å ta en ny dose og besøke legen din. Kan jeg ta opioidvedlikeholdslegemidler mens jeg er gravid? Det er vanligvis tryggere for gravide kvinner å fortsette med eller starte behandling, enn å ta risikoen ved å prøve å slutte med deres vanlige narkotikabruk. Du bør dra nytte av å motta ekstra spesialistomsorg under svangerskapet. Dersom du blir gravid mens du tar noen legemidler for opioidavhengighet, bør du alltid konsultere legen din. Metadon og buprenorfin er i dag den anbefalte behandlingen under graviditet i Norge. Det er ikke anbefalt å ta buprenorfin/nalokson mens du er gravid ettersom effekten av nalokson på fosteret er ukjent. Mindre er kjent om virkningen av buprenorfin under svangerskapet enn for metadon, men tusenvis av babyer er født av kvinner behandlet med buprenorfin uten at det er rapportert alvorlige problemer. Ved bruk av opioider under graviditeten er babyer ofte født avhengig av opioider. Like etter de er født begynner de å oppleve en type abstinens som kalles neonatal abstinenssyndrom (NAS). NAS kan behandles på sykehuset og barnet ditt bør være friskt nok til å kunne tas med hjem i løpet av et par uker. Hvordan kan jeg komme ut av min vedlikeholdsbehandling? Avslutting av vedlikeholdsbehandling er en stor avgjørelse og du bør drøfte det nøye med din lege og veileder. Dersom du føler at det er det riktige tidspunktet, før du fortsetter må du begynne å gradvis redusere dosene og stabilisere deg i en kort tid etter hver dosereduksjon. Nøkkelen er å ta deg god tid. Husk at det er aldri for sent å ombestemme deg. Det er bedre å gjenstabilisere deg på din tidligere vedlikeholdsdose enn å få et tilbakefall. Abstinens kan også være en svært forskjellig opplevelse avhengig av hvilken vedlikeholdsbehandling du er på, idet noen er lettere å trekke seg fra enn andre. Min Behandling Mitt Valg

37 Tilgjengelighet av substitusjonsbehandling i Europa 37 Buprenorfin Buprenorfin/ nalokson Kodein Diamorfin Levometadon Metadon Oral morfin med kontrollert frisetting Belgia Bulgaria Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Irland Italia Kypros Latvia Litauen Luxembourg Malta Nederland Norge Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Sverige Sveits Storbritannia Tsjekkia Tyskland Ungarn Østerrike God informasjon er viktig.

38 38 Min Behandling Mitt Valg

39 God informasjon er viktig. 39

40 En pedagogisk kampanje utviklet av: Dette materialet ble gjort mulig ved hjelp av økonomisk støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals, som ikke har vært involvert i å utvikle innhold, og kun har gjennomgått innholdet med henblikk på vitenskapelig nøyaktighet. Støttet av: FeDerSerD Det tok litt lang tid, men jeg er kommet frem, og det er alt som betyr noe nå. Vi forstår hverandre, ingen av oss gjennomgår dette alene. Jeg følte at jeg kastet meg ut i det, og burde ha tenkt meg mer om hva jeg egentlig ville gjøre på lang sikt. Det har gitt meg stabilitet, jeg er ikke så rastløs og impulsiv som før. En dag satt jeg bare der og tenkte 'Jeg kan ikke fortsette med dette.' Plutselig passet hele livet mitt sammen igjen. Jeg var etter en rask løsning og undervurderte totalt saken. Det er godt å være sammen med folk som ikke er diskriminerende."

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Clarityn 10 mg tablett loratadin Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Clarityn 10 mg tablett loratadin Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

forskrivning, varseltrekant,

forskrivning, varseltrekant, Vanedannende legemidler forskrivning, varseltrekant, førerkort og regler for å ta med slike legemidler på reise. Steinar Madsen Eksepmpler på vanedannende legemidler Reseptklasse A: Morfin, fentanyl, oksykdon,

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Oppstart av behandling med Uptravi

Oppstart av behandling med Uptravi 1 filmdrasjerte tabletter seleksipag Oppstart av behandling med Uptravi Les det medfølgende pakningsvedlegget før du begynner på behandlingen. 2 3 Innhold Hvordan skal du ta Uptravi?.......................................

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med Viktig å vite for deg som skal starte behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA

INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:

Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Pasientveiledning Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD Melding av bivirkninger Kontakt lege dersom du

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program

VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program VEILEDNING FOR LEGER OG APOTEK TOCTINO (ALITRETINOIN) Viktig sikkerhetsinformasjon Graviditetsforebyggende program 1 10/2014 Innhold Veiledning for leger som forskriver TOCTINO... 3 Viktige fakta... 3

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT

Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT Spørreskjema for å vurdere bedring av rusmiddelbruk SURE KONFIDENSIELT HENSIKTEN MED DISSE SPØRSMÅLENE ER Å HJELPE DEG TIL Å VURDERE DIN EGEN BEDRING KNYTTET TIL AVHENGIGHET AV STOFF OG/ELLER ALKOHOL SPØRSMÅLENE

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV.

LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK NOV. LAR I FINNMARK RUS-OG PSYKISK HELSEFORUM I FINNMARK 2016. 8-9.NOV. LAR-legemiddelassistert rehabilitering ANSVARET FOR LAR PASIENTER I FINNMARK BLE OVERFØRT FRA UNN-TROMSØ JANUAR 2016 TIL VPP-RUSTEAM I

Detaljer

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema

Detaljer

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON

ABSTRAL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT. Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell ET LEGEMIDDEL PASIENT- INFORMASJON ABSTRAL ET LEGEMIDDEL FOR BEHANDLING AV GJENNOMBRUDDS- SMERTE VED KREFT PASIENT- INFORMASJON Informasjonshefte for pasienter og helsepersonell 1 INNLEDNING Hensikten med dette informasjonsheftet er å gi

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) 2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1) Alt materiale i denne lille rapporten (samt alt på Panikkangst.org sine ulike medlemskap) er ment som opplysende informasjon

Detaljer

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter

Jinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Bruk av. En veiledning for helsepersonell

Bruk av. En veiledning for helsepersonell Bruk av En veiledning for helsepersonell Når Kineret blir forskrevet for cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), vennligst kommuniser informasjonen som er fremlagt i dette heftet til pasienten/omsorgspersonen

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten. GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten GRANUPAS 4 g enterogranulat para-aminosalisylsyre Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon

Detaljer

Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod)

Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Viktig å vite for foresatte og omsorgspersoner om behandling med qgilenya (fingolimod) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer

Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Vanedannende legemidler i allmennpraksis problemer og dilemmaer Farmasidagene, 6. november 2014 Ivar Skeie Spesialist i allmennmedisin, PhD Sykehuset Innlandet Senter for rus og avhengighetsforskning,

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med.

SINE Kris? Er du våken? KRISTOFFER. SINE (Jo, det er du vel.) Bli med meg til København. KRISTOFFER. SINE Jeg vil at du skal bli med. GOOD WILL HUNTING By Ben Affleck og Matt Damon WILL / SKYLAR/ Kris og Sine har hatt et forhold ei stund. Dette er en scene som gjenspeiler hvor vanskelig det kan være å ta det neste skrittet. Sine ønsker

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer