Studieutvalg for teknologi, kunst og design

Transkript

1 Møteinnkalling Studieutvalg for teknologi, kunst og design Organ: Møtested: PS639, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00

2 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK Meldingssak i studieutvalget TKD /162 SAK SAK SAK Forslag til tre-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk etter ny rammeplan 2014 Mindre endring i Masterstudium i universell utforming av IKT fra 2014 Eventuelt 2012/ /2304

3 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 15/ Meldingssak i studieutvalget TKD Vedlegg 1 Møtebok fra

4 Møtebok Organ: Studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtested: PS638, Pilestredet 35 Dato: Tidspunkt: 09:00 13:00 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sturla Rolfsen LEDER Heidi Liavåg MEDL BE Eva Vihovde VARA IT Veslemøy Tyssø MEDL IU Gina Janshaug Dahlen MEDL Studentrepresentant Martin Gustafsson Korperud MEDL Studentrepresentant Øivind Kure MEDL Ekstern representant Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Einar Stoltenberg MEDL PD Ingvild Digranes MEDL EST Venke Aure, VARA EST Einar Stoltenberg MEDL PD Bente Skjelbred VARA PD Simen Brækk MEDL IT Anne Bleken Stølen MEDL Teknisk administrativ Kurt Ollila VARA Teknisk administrativ Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Kristin Sletten Sekretær for utvalget Tove Hatlen Seksjonssjef for studieadministrasjon og internasjonalisering Tord Alnes Rådgiver referatskriver i dette møtet 1

5 Saksliste Saksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr SAK 4/14 Meldingssaker i studieutvalget TKD /162 SAK 5/14 Forslag til endring i programplan HINGDATA /2063 SAK 6/14 Forslag til endring i programplan ANVDATA /2185 SAK 7/14 SAK 8/14 SAK 9/14 SAK 10/14 SAK 11/14 SAK12/14 SAK13/14 Forslag til endring i programplan INFORMATIK 2014 Forslag til endring i programplan HINGKJEMI 2014 Forslag til endring i programplan HINGELEKTR 2014 Forslag til endring i programplan HINGENERGI 2014 Forslag til endring i programplan HINGBYGG 2014 Forslag til endring i programplan HINGMASKIN 2014 Forslag til mindre justering i eksamensform for EPS / / / / / / /622 SAK 14/14 Eventuelt SAK 4/14 Meldingssaker i studieutvalget TKD Saksreferat i studieutvalg for teknologi, kunst og design Møtebok fra ble godkjent. Prodekan informerte om at TKD er med i et prøveprosjekt om digital eksamen som vil berøre noen teknologiske fag. Dette medfører at noen eksamensformer fra våren 2014 skal gjennomføres digitalt. MERKNAD gjelder alle planene Kommentar til alle fellestekster i alle programplaner: Kapittel 8: Ny tekst: «sykemelding» rettes til «legeerklæring» i første setning. Kap. 10: Tredje setning nedenfra rettes til «se her». Til bacheloroppgavene skal forkunnskapskrav beskrives slik: «Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgave tildeles.» I de andre emnene skal det under forkunnskapskrav kun framkomme spesifikke krav og ikke et generelt krav om bestått 50 eller 100 studiepoeng. Pensum (oppsett) begynner å bli bra, men antall sider må inn. Tabeller om valgemner må sjekkes i forhold til riktig vurderingsuttrykk. Dette vil bli sett på fra studieadministrativ side. 2

6 SAK 5/14 Forslag til endring i programplan HINGDATA 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGDATA 2014, med følgende kommentarer: Til emne DATS3900: o Eksamen og sensorordning: Justering av prosentfordeling mellom prosjektoppgave og muntlig må gjøres for å ivareta garanti for dokumentasjon av karakter i FS, og for at det skal være en reel justeringsmulighet på muntlig eksamen. Dette vurderes internt på instituttet. Studieutvalget setter frist til 1. mars for dette. o Det bør vurderes om deler av kapitlet «Innledning» heller bør stå under kapitlet «Læringsutbytte». Til emne DAVE3600: o Under kapitlet «Læringsutbytte», «Generell kompetanse»: Endre formuleringen «kan ha» som blir noe vag. o Under kapitlet «Arbeids- og undervisningsformer»: Endre formuleringen «i par» til «i grupper på to». Til emne DAVE 3605: o Studieutvalget ber om at fagmiljøet vurderer om arbeidskrav er reelle, eller om disse er en del av eksamen. o Studieutvalget ber om at det settes inn sidetall i pensumlisten. Til emne DAVE 3610: o Under kapitlet «Læringsutbytte», «Generell kompetanse»: Siste utbytte: Studieutvalget ber om at det tilføyes «i et datanett». Til emne DAVE 3615: o Studieutvalget ber om at det settes inn sidetall i pensumlisten. Til emne DATS2400 som skal erstattes av DATS2410 fra våren 2016: o DATS2410: Studieutvalget ber om begrunnelse for at emnet byttes ut. Felles valgemner for ingeniør Til emne DAVE3705 Matematikk 4000: o Under kapitlet «Eksamen»: Studieutvalget ber om at det vurderes å redusere eksamenstiden til 3 timer, ettersom eksamen i DAVE3700 Matematikk 3000 er på 3 timer. Til emne DAVE3710 Engelsk kommunikasjon: o Studieutvalget ber fagmiljøet vurdere om 5. semester riktig tidsangivelse for emnet. I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Emneplan for 3. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for valgemner for godkjennes. 4) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 5) Alle endringer fra 1) til 4) gjelder for studieår ) Emne DATS2400 Datamaskinarkitektur og nettverk erstattes emne DATS2410 Smidig IT-infrastruktur. Endring gjelder fra kull 2014 i 2. studieår fra våren

7 SAK 6/14 Forslag til endring i programplan ANVDATA 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i ANVDATA 2014, med følgende kommentarer: Til emne ADSE3200: o Under kapitlet «Læringsutbytte», «Kunnskap»: Studieutvalget ber om at formuleringen «kjenne til» revurderes, da denne fremstår som noe vag. o Det mangler bindestrek etter ordet «case», under kapitlet «Arbeids- og undervisningsformer». Til valgemner o Bruken av valgemner fremstår som litt retningsløst. Studieutvalget ber om at fagmiljøet vurderer å lage pakkeløsninger av valgfag, noe som kan bidra til å skape mer forutsigbarhet for studenten. Dette begrunnes med at det ikke er studenten som skal kvalitetssikre hvilke valgfag som hører inn under en studieretning, men læringsinstitusjonen. o Det er ført opp forutsetningsfag som valgfag. Studieutvalget ber om at dette revurderes. Til emne ADTS2300 som skal erstattes av ADTSxxx: o Studieutvalget ber om begrunnelse for at emnet byttes ut. I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Emneplan for 3. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for valgemner for godkjennes. 4) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 5) Alle endringer fra 1) til 4) gjelder for studieår ) Emne ADTS2300 IT-tjenester skal erstattes med emne ADTSxxx Testing av programvare. Endring gjelder fra kull 2014 i 2. studieår fra våren SAK 7/14 Forslag til endring i programplan INFORMATIK 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i INFORMATIK 2014, med følgende kommentarer: Til emne ITPE3900 o Det ble påpekt at man ved 10 % vekting på den muntlige delen av eksamen ikke har noen reell karaktermessig justeringsmulighet. Studieutvalget ber derfor om at vektingen ved eksamen revurderes. o Det står ikke spesifisert sensorordning for prosjektoppgave og muntlig. Studieutvalget ber om at dette spesifiseres for hver av de to eksamensdelene. Valgemner: studieutvalget ber om at Matematikk 1000 strykes som valgemne, da søkere til dette studiet har nødvendige forkunnskaper som tilsier at Matematikk 1000 skal kunne tas. I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 4

8 2) Emneplan for 3. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for valgemner for godkjennes. 4) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 5) Alle endringer fra 1) til 4) gjelder for studieår ) Emne ITPE2400 Datamaskinarkitektur og nettverk erstattes med emne ITPE2410 Smidig IT-infrastruktur. Endring gjelder fra kull 2014 i 2. studieår fra våren SAK 8/14 Forslag til endring i programplan HINGKJEMI 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGKJEMI 2014, med følgende kommentarer: Til emne KJTFxxxx Analytisk kjemi I med anvendt statistikk: o Studieutvalget påpeker at mye av teksten i under «Innledning» i realiteten er læringsutbyttebeskrivelser, og ber om at dette heller plasseres der. Til emne KJTPxxxx Biokjemi og mikrobiologi: o Studieutvalget ber om at man bruker «og» i stedet for / i navnet på emnet. Til emne KJTS3100: o heller skrive eller / enn å ha fagene i parentes. Til emne KJVE3520: o Studieutvalget påpeker at det fremstår som utydelig hva valgfritt pensum er, og ber om at man heller bruker formuleringen «i tillegg». I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Endring i eksamensform i emne KJTS2100 Kjemiteknikk endres fra 3 timers individuell eksamen til en eksamen som deles i to deler. Rapporter som teller 15% og en 3 timers individuell eksamen som teller 85%. 3) Tre tidligere emner på 10 studiepoeng i andre studieår slås sammen og blir to emner på 15 studiepoeng. KJFP2200 Statistikk, risikoanalyse og kvalitetssikring (FP) 10 sp KJTFxxxx Analytisk kjemi I med anvendt statistikk (TF) 15 sp KJTS2300 Analytisk kjemi I (TS) 10 sp KJTPxxxx Biokjemi og mikrobiologi (TP) 15 KJTS2400 Biokjemi (TS) 10 sp sp 4) Emneplaner for 3. studieår godkjennes. 5) Emneplaner for valgemner godkjennes. 6) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 7) Emne KJTS3900 Bacheloroppgave går fra tredelt eksamen til en todelt eksamen. 8) Alle endringer fra 1) til 7) gjelder for studieår

9 SAK 9/14 Forslag til endring i programplan HINGELEKTR 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGELEKTR 2014, med følgende kommentarer: Til emne ELTS2300: o Studieutvalget ber fagmiljøet vurdere om setningene under «Forkunnskapskrav» («Studenten må kunne bruke Matlab» og «Studenten må ha godkjent laboratoriekurs») heller bør stå under «Innledning». o Studieutvalget ber om at det settes inn sidetall i pensumlisten. Til emne ELTS3900: o Studieutvalget ber om at eksamensvekting endres til 40 % på rapport og gjennomføring 60 %, slik at det blir likt på alle linjene ved instituttet. Til emne ELMVE3605: o Studieutvalget mener det blir feil at arbeidsformer skal tallfestes. Til emne ELVE3650: o Studieutvalget ber om at man i innledningen bruker betegnelsen «bacheloroppgave» i stedet for «hovedprosjekt». o Studieutvalget påpeker at emneplanen fremstår som vagt formulert og med få eller ingen referanser til elektrofaget. Dette bør for eksempel nevnes i innledning. Til emne ELAVE3600: o Studiutvalget ber om at forkunnskapskrav strykes eller flyttes opp til innledning. o Studieutvalget påpeker at bruken av store og små bokstaver ikke er konsekvent i innledning. o Under arbeidskrav står «prosjektarbeid» som et krav. Er dette egentlig eksamen? o Studieutvalget ber om at teksten under «INNHOLD» strykes. Til emne ELAVE3615: o Studieutvalget påpeker at emnet «Olje og gass, separasjon og stabiliseringssystem» skal ha koden ELAVE3615. o Studieutvalget ber om at eksamensordning revurderes. Skal del 1 for eksempel være mappevurdering? Det fremstår også som uklart om dette kan påklages? I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Endringer i emneplaner for 2. studieår godkjennes. 3) Emneplan for 3. studieår godkjennes, med unntak av emne ELVE3650, hvor nytt forslag til emneplan må fremmes. 4) Emneplaner for valgemner for godkjennes. Et emne som ikke er vedlagt tas på fullmakt av prodekan for studier. 5) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 6) Emne ELTS3900 Bacheloroppgave går fra tredelt eksamen til en todelt eksamen. 7) Alle endringer fra 1) til 6) gjelder for studieår

10 SAK 10/14 Forslag til endring i programplan HINGENERGI 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGENERGI 2014, med følgende kommentarer: Til emne EMVE3100: o Under «Læringsutbytte», «Kunnskap»: Rette «kjenner om» Bruke «kan vurdere» i stedet for «vurderer». Til emne EMTS3900: o Under Arbeids- og undervisningsformer: Studieutvalget ber om at avsnittet som gjelder søknad i forhold til gruppestørrelse revurderes. o Studieutvalget ber om at det under «Eksamen og sensorordning» spesifiseres hvor mye «gjennomføring muntlig» skal telle med enn 20 %. Til valgemner: o Mangler det noen valgemner i tabellen? I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Emneplan for 3. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for valgemner for godkjennes. 4) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. Alle endringer fra 1) til 5) gjelder for studieår SAK 11/14 Forslag til endring i programplan HINGBYGG 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGBYGG 2014, med følgende kommentarer: Til emne BYVE3400: o Studieutvalget ber om at eksamensformen revurderes. Er det meningen at det skal være både «Mappevurdering» og «Individuell skriftlig eksamen? Her kunne man vurdert en «mappevurdering der følgende inngår:» o Studieutvalget ber om at obligatoriske befaringer etc. under arbeidskrav tallfestes. Til emne BYFE3100: o Under «Læringsutbytte», «Generell kompetanse»: Studieutvalget ber om at «teamegenskaper» som læringsutbytte skrives om til «kan arbeide i team» Til emne BYTS3900: o Under «Eksamen og sensorordning»: Studieutvalget ber om at setningen Ved klage vil kun arbeidets dokumenterte resultat vurderes» strykes. o Studieutvalget ber om at det revurderes hvorvidt man skal gjennomføre individuell eksaminering av så mange kandidater. Til emne BYVE3605 og emne BYVE3610: o Sakspapirene i papirformat inneholdt feil versjoner av emnene. Prodekan gis myndighet til å godkjenne disse. 7

11 I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Endringer i emner i 1. og 2. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for 3. studieår godkjennes. 4) Emneplaner for valgemner for godkjennes av prodekan. 5) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 6) Alle endringer fra 1) til 5) gjelder for studieår SAK 12/14 Forslag til endring i programplan HINGMASKIN 2014 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i HINGMASKIN 2014, med følgende kommentarer: Til emne MAF3100: o Studieutvalget ber om at navneendringen vurderes igjen. Skal det norske emnenavnet være på engelsk? o Studieutvalget ber om at læringsutbyttene revurderes, da disse fremstår som svært generelle. o Studieutvalget påpeker at emneplanen i sin helhet fremstår som en diffus og løs plan. o Studieutvalget ber om at det vurderes en eksamensordning med mappevurdering der ulike komponenter inngår. Skal alle caseoppgavene presenteres eller gjøres det i praksis et uttrekk? Til emne MAVE3605: o Under «Eksamen»: Studieutvalget ber om at man under «Eksamensform» mappevurdering fremhever at man får en samlet karakter. Det fremstår også som uklart om dette kan påklages, og om de ulike komponentene er muntlige eller skriftlige. Studieutvalget anbefaler å slå sammen de ulike eksamensdelene i større grad. o Under «Sensorordning»: Studieutvalget ber om at setningen Alle deler må vurderes til E strykes. Til emne MAVE3610: o Under «Vurdering»: Studieutvalget ber om at formuleringen Alle deler må være bestått strykes. Til emne MAVE3615: o Studieutvalget ber om at det formuleres hva som er pensum på en klarere måte. I. Forslag til vedtak: 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Emneplan for 3. studieår godkjennes. 3) Emneplaner for valgemner for godkjennes. 4) Endringer som kan komme i forhold til at TKD er med i et prøveprosjekt i forhold til digital eksamen, tas på fullmakt av prodekan for studier. 5) Emne MATS3900 Bacheloroppgave går fra tredelt eksamen til en todelt eksamen. 6) Alle endringer fra 1) til 5) gjelder for studieår

12 SAK 13/14 Forslag til mindre justering i eksamensform for EPS3900 Studieutvalget innstiller til godkjenning av endringer i EPS3900, med følgende kommentarer: Studieutvalget ser at eksamensformen ikke kan påklages, og påpeker at det da må være to sensorer. Dette framkommer ikke av sakspapirene. I. Forslag til vedtak: 1) Nytt forslag til eksamensform i emne EPS3900 European Project Semester Main Project godkjennes fra og med våren SAK 14/14 Eventuelt 9

13 Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 16/ Forslag til tre-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk etter ny rammeplan (FAGFKH-BA2) I. Forslag til vedtak 1) Fellestekster i programplanen godkjennes. 2) Emneplaner for 1. og 2. studieår godkjennes. 3) Alle endringer gjelder fra kull II. Saksframstilling: Institutt for estetiske fag ønsker å legge frem ny programplan for tre-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk etter Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars 2013) og Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger. Det er i særdeleshet lagt vekt på innføringen av det nye profesjonsfaget, med de krav som stilles i forhold til fagdidaktikk og pedagogikk og krav om Bacheloroppgave med et omfang på 15 sp. Læringsutbytte på programnivå er i hovedtrekk hentet fra nevnte forskrift. Emner for 1. og 2. studieår legges fram for godkjenning. Emner for 3. studieår legges frem neste år, da fagmiljøet ikke har planlagt de nye emnene i detalj etter ny rammeplan. Birger Emblem Tove Hatlen

14 Vedlegg: 1) Forslag til programplan i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 2) Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18.mars ) Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 0praktiske%20og%20estetiske%20fag.pdf side 1-18

15 Forslag til Bachelorstudium Tre-årig faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk (FAGFKH-BA2) Bachelor s Programme Specialized Teacher Training in Design, Arts and Crafts 180 studiepoeng Heltid Godkjent av studieutvalget ved TKD Dato: Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Programplanen gjelder for kull 2014

16 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner FKH1000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk FKH1100 Kunst og formkultur FKH1200 Profesjonsfag FKH2000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk FKH2100 Kunst og formkultur FKH2200 Profesjonsfag Praksisopplæring Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 2

17 1. Innledning Programplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Forskrift til rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og etter Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag, fastsatt på grunnlag av forskriften. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk er en treårig profesjonsrettet og forsknings- og erfaringsbasert utdanning. Utdanningen legger til grunn opplæringsloven og gjeldende læreplanverk for grunnopplæringen. Utdanningen har helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget, fagområdet formgiving, kunst og håndverk og praksis. Storbyens muligheter og utfordringer vil være i fokus. Studiet gir grunnlag for tildeling av graden bachelor i faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. 2. Målgruppe Bachelorstudiet i formgiving, kunst og håndverk retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnopplæringen ( trinn) og kulturskolen i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og i andre arenaer som folkehøgskole, institusjoner, museer, gallerier og samlinger. 3. Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse/realkompetanse Det vises til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har grunnleggende pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og faglig dybde i fagområdet formgiving, kunst og håndverk som skole-, kultur- og forskningsfelt har kunnskap om hvordan ideer og verdier påvirker skole, individ og samfunn og kunnskap om fagfeltet formgiving, kunst og håndverk sin historiske utvikling og utviklingspotensialer har kunnskap om skolens lovgrunnlag, verdigrunnlag og formål, organisasjon og styringsdokumenter, læreplaner og elevers rettigheter har bred kunnskap om materialer, teknikker og redskaper innenfor kunst, design, arkitektur, visuell kommunikasjon, formale virkemidler, kunsthistorie, estetisk teori og teori om kreative prosesser har kunnskap om ulike perspektiver på barn og unges utvikling, danning, læring og oppvekst i et flerkulturelt samfunn har kunnskap om samiske forhold som urfolk og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 3

18 har kunnskap om sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk og bærekraftig perspektiv har kunnskap om forskning, vitenskapsteori og utviklingsarbeid som er relevante for formgiving, kunst og håndverk i skole og samfunn har kunnskap om og forståelse for entreprenørskap og innovasjon har kunnskap om relevante profesjonsetiske problemstillinger Ferdigheter Kandidaten: kan motivere og veilede barn og ungdom i deres eget skapende arbeid med ulike materialer utfra en reflektert holdning til, og kunnskap om både faget, lærerrollen og læreprosesser kan planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere undervisning og formidling på ulike arenaer for elever med ulike læreforutsetninger, ulike interesser og sosiokulturell bakgrunn har bred estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler i ulike materialer, redskaper og teknikker kan analysere læreplaner og bruke gjeldende læreplaner for grunnopplæringen; begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger kan beherske prosessen med å utvikle en idé, planlegge og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt, vise praktisk håndlag og kunne dokumentere og vurdere egen utøvende prosess kan analysere og formidle kunst, design og arkitektur på varierte måter, og se sammenheng mellom ulike kulturuttrykk kan bruke digitale medier i skapende arbeid, formidling og kommunikasjon innenfor etiske retningslinjer relatert til skole og samfunn kan planlegge, organisere og vedlikeholde hensiktsmessige verksteder til formgiving, kunst og håndverk kan legge til rette for kreative prosesser, estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse og nyttiggjøre seg av lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læring kan anvende vitenskapsteori og metodisk kunnskap i oppgaver og har ferdigheter i akademisk skriving Generell kompetanse Kandidaten: kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og reflektere over de utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalisert samfunn kan bruke ulike ressurser i elevgruppa i arbeidet med formgiving, kunst og håndverk, og utnytte kulturelle variasjoner som utgangspunkt for oppgaver og faglig samtale Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 4

19 kan ta ansvar, veilede og samarbeide med kollegaer og eksterne aktører og bidra til kontinuerlig utvikling av egen yrkesutøvelse og skolens kollektive, faglige og pedagogiske miljø kan anvende fagfeltet til å stimulere personlighetsutvikling, etisk og demokratisk profesjonsdannelse og nyttiggjøre seg forskningsresultater i eget arbeid og undervisning kan bruke digitale medier som verktøy, læringsarena, formidling av fagstoff og har et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av internett kan utnytte fagets muligheter til å fremme bærekraftig utvikling i et samfunnsetisk perspektiv og stimulere til forståelse av demokrati, demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan reflektere over og følge opp relevante HMS- tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder har kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper 5. Studiets innhold og oppbygning Studiet omfatter 120 studiepoeng (sp) i praktisk og estetiske fag og 60 studiepoeng i profesjonsfag. Fagdidaktikk, med et omfang på 30 studiepoeng, skal være integrert i fagene. Profesjonsfag, de praktisk estetiske fagene og praksisopplæringen skal gå over alle tre årene i utdanningen. År 1. semester 2. semester 1 FKH1000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk 1, 35 sp FKH1100 Kunst og formkultur 1, 10 sp FKH1200 Profesjonsfag 1, 15 sp (pedagogikk 10 sp og fagdidaktikk 5 sp) 2 FKH2000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk 2, 30 sp FKH2100 Kunst og formkultur 2, 5 sp FKH2200 Profesjonsfag 2, 25 sp (pedagogikk 15 sp og fagdidaktikk 10 sp) 3 FKH3000 Fordypning i formgiving, 40 sp FKH3900 FKH3200 Profesjonsfag 2, (fagdidaktikk 5 sp) Bacheloroppgave, 15 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, profesjonskunnskap og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger som danner grunnlag for fordypningsstudier og bacheloroppgave i tredje år av faglærerutdanningen. Profesjonsfag Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal ha et særlig ansvar for å ivareta sammenhengen mellom fagfeltet formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Faget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og stimulere studentene til en felles identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal i faglærerutdanningen bidra til økt forståelse for fagområdets muligheter og plass i opplæring og oppdragelse. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 5

20 Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen bidra til å utvikle kandidatens teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfelt og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgaver er spesielt å bidra til at alle kandidater utvikler teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikkens oppgave er spesielt å utvikle kandidatens kunnskaper om fagfeltets legitimering og metodiske redskaper til planlegging, undervisning og vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Det tas utgangspunkt i fagenes egenart gjennom utøvende og skapende arbeid og fagteori. Profesjonsfaget skal være med på å stimulere til personlig vekst, utvikling og profesjonsetisk bevissthet. Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven på 15 studiepoeng inngår som en del av profesjonsfaget. Vitenskapsteori og metode er knyttet opp mot arbeidet med denne oppgaven. I praktisk og estetisk sammenheng skal vitenskapsteori gi grunnleggende kunnskaper og erfaringer med metoder og tilnærmingsmåter som er særegne for disse fagene. Ved valg av bacheloroppgave profilerer studenten sin kompetanse i forhold til nivå og fagfelt. Oppgaven skal fokusere på innhenting av data, bearbeiding, analyse og drøfting i forhold til valgt problemområde. Utviklingsarbeid rettet mot praksisfeltet inngår i studiet. Praksis 70 praksisdager i praksisskolen skal fordeles på alle tre studieår med minimum 20 dager pr. år. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende element med progresjon gjennom studiet. Praksisopplæringen har en felles emneplan for alle tre studieår. År Sem Praksis Praksisfelt FKH PRAK1 Praksis 1. studieår 24 dager: Grunnskole 1 Høst: 2 dager - observasjon 1 2 Vår: 2 dager - observasjon Vår: 20 dager - praksis (4 uker) FKH PRAK 2 Praksis 2. studieår 26 dager: 3 Høst: 3 dager - observasjon 2 Høst: 20 dager - praksis (4 uker) Høst: 3 dager - formidling FKH PRAK 3 Praksis 3. studieår 20 dager: Høst: 3 dager - observasjon i videregående skole Vår: 2 dager - observasjon Vår: 15 dager - praksis (4 uker) Grunnskole og museum Videregående skole og andre institusjoner Det kan være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, ulike kulturarenaer og andre pedagogiske miljøer og i kulturskole. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 6

21 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningsformen i studiet er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i emneområder og fordypningstema. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. Det pedagogiske opplegget vil variere fra et emne til et annet. Studentens skapende arbeid innen formgiving, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte gjennom praktiske arbeid i materialer. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé, fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse. Arbeidsformer kan være: forelesninger, seminarer og individuelt studium faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid gruppearbeid, prosjektarbeid ekskursjoner varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. Institutt for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, maling, grafikk, fiber, søm, vev, tekstiltrykk, tre, metalltråd, støping, gips, keramikk og digitale medier. 7. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av tredje studieår. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Innreisende studenter kan ta femte semester som utveksling. Noe undervisning på engelsk kan måtte påregnes i dette semesteret. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter osv. i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk, pedagogikk og praksis, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 7

22 eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før oppmeldingsfrist til eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se høgskolens nettsider Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått, og bestått/ikke bestått for praksisopplæringen. Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Alle eksamener må være bestått ved ordinær eksamen eller ved ny/utsatt eksamen før studenten kan fortsette på trinnet over. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av fakultetsstyret etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. For mer detaljer informasjon om ny og utsatt eksamen, se den enkelte emneplan. Ekstern sensur Emner som ikke har ekstern sensur skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 8

23 Tabelloversikt over eksamen, eksamensform og vurderingsuttrykk År Sem Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurd. uttrykk FKH1000 Grunnstudium 35 Mappeeksamen 40 % A-F formgiving, kunst og håndverk 1 Prosjektoppgave 60 % - individuell FKH1100 Kunst og formkultur 1 10 Skriftlig hjemmeeksamen A-F FKH1200 Profesjonsfag 1 (pedagogikk 10 sp og fagdidaktikk 5 sp) over 3 dager - individuell 15 Individuell skriftlig hjemmeeksamen over: 5 dager pedagogikk 2 dager fagdidaktikk knyttet til praksis A-F FKH PRA1 Praksis 1 0 Muntlig praksisfremlegg B/IB FKH PRA2 Praksis 2. studieår Muntlig praksisfremlegg B/IB Skriftlig praksisoppgave FKH2000 Grunnstudium 30 Mappeeksamen 40 % A-F formgiving, kunst og håndverk 2 Prosjektoppgave 60 % individuell FKH2100 Kunst og formkultur 2 5 Skriftlig hjemmeeksamen over 3 dager - individuell FKH2200 Profesjonsfag 2 25 Individuell skriftlig (pedagogikk 15 sp og fagdidaktikk 10 hjemmeeksamen over: sp) 4 dager pedagogikk A-F A-F 4 dager - fagdidaktikk FKH3000 Fordypning i 40 Eksamensform fastsettes i A-F formgiving løpet av våren 2015 FKH PRA3 Praksis 3. studieår 0 Muntlig praksisfremlegg B/IB FKH3200 Profesjonsfag 3 5 Individuell skriftlig B/IB (fagdidaktikk 5 sp) hjemmeeksamen over FKH3900 Bacheloroppgave,15 sp 2 dager knyttet til praksis 15 Bacheloroppgave (8 uker) A-F Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 9

24 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Forskriften leses i sin helhet på Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 10

25 11. Emneplaner Emnekode og - navn FKH1000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk 1 Engelsk navn Foundation Course in Design, Arts and Crafts 1 Studieprogrammet emnet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 35 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet handler om å gjøre seg kjent med grunnleggende problemstillinger knyttet til skapende arbeid slik det kommer til uttrykk i skoleverkets læreplaner. Dette omfatter å opparbeide innsikt i fagets egenart og tilegne seg erfaring med ulike teknikker, materialer og redskaper. Det legges vekt på øve opp evnen til å formidle og bruke fagspråk i eget arbeid og i undervisning. Profesjonsfagets fagdidaktiske emner er en del av grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk. Emnet er nært knyttet til emnet Kunst og formkultur. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har basiskunnskap om materialer, teknikker og redskaper i skapende arbeid har grunnleggende kunnskap om ulike formale virkemidler i samtidsuttrykk, to- og tredimensjonal form har kunnskap om kreative prosesser og fagteori har grunnleggende kunnskap om gjenbruk og bærekraftig perspektiv har grunnleggende kunnskap om sammenheng mellom materialer, helse og miljø har kunnskap om kunstnerisk utviklingsarbeid som er relevant innen kunst og håndverk i skole og samfunn har grunnleggende kunnskap om ulike kulturelle særpreg har kunnskap om opphavsrettslige forhold i skapende arbeid Ferdigheter Studenten: kan arbeide eksperimenterende, analytisk og systematisk i en skapende utviklingsprosess kan utvikle en idé, anvende formale virkemidler og gjennomføre produksjonsprosesser fram til ferdig produkt kan anvende egnede teknikker, materiale og redskaper i to- og tredimensjonalt arbeid kan dokumentere, reflektere over og formidle egen utøvende prosess kan finne fram til relevant faglitteratur og anvende fagspråk i arbeidet med faget Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 11

26 kan bruke digitale medier i skapende arbeid, i skole og formidling kan reflektere over og diskutere ulike kulturuttrykk og etikk knyttet til skapende arbeid kan reflektere rundt hms utfordringer i verksteder Generell kompetanse Studenten: kan ta ansvar, veilede og samarbeide om læringsutbytte i felles prosjekter har evne til og viser interesse for verdivalg og faglig egenutvikling har kommunikasjonskompetanse og kan bruke fagterminologi både skriftlig og muntlig kjenner til digitale læringsarenaer har generell verkstedkompetanse knyttet til fagområdene Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring og didaktisk refleksjon. I tillegg får studentene innføring i materialkunnskap og utfordringer knyttet til helse- miljø og sikkerhet. Skapende arbeid består av fagområdene tegning og farge, tekstil, keramikk og digitale medier. Det arbeides med basisproblematikk som punkt, linje, flate, form, rom, volum, valør og tekstur. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet i arbeidet står sentralt. Fagteori legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning er aktiviteter innenfor skapende arbeid som vil være gjenstand for individuelle studier og felles drøftinger. Fagdidaktikk reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle skapende potensialer. Emnet må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. Alle sentrale aspekter behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-, prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Skapende arbeid foregår på verkstedene og det legges vekt på en utforskende arbeidsmetode. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Det gis oppgaver i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, digitale medier, material- og miljølære og fagdidaktikk. Se arbeidskrav i undervisningsplanen for det enkelte fagområdet. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 12

27 Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner seminarer felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid undervisning i digitale medier Eksamen og sensurordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Tegning/farge Tekstil Keramikk Det gis løpende vurdering av mappekravene underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til fastsatt frist. Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering. Studentene har tre dager til disposisjon før endelig innlevering av det uttrukkede mappekravet. Vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Prosjektoppgave - individuell Individuell prosjektoppgave som knyttes til praktisk-skapende arbeid og kunst og formkultur. Oppgaven skal ha en skriftlig del som viser studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktikks refleksjon. Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Prosjektoppgave teller 60 % av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 13

28 slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres prosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Pensumlitteraturen for fagdidaktiske emner i profesjonsfaget er viktig for grunnstudiet. Fordeling av sider på 1. og 2. år ettersendes snarest Barnden, B. (2007). Hekling. Oslo: Damm (256 sider) Bergström, B. (2012). Effektiv visuell kommunikation: om nyheter, reklam och profilering i vår visuella kultur. Stockholm: Carlsson (s og , tilsammen 44 sider) Cooper, D. (2007). Drawing and perceiving. New York: John Wiley (233 sider) Dahlin, L.K., Svorkmo, A.G. Voll, L.O. (2013). Teknologi og design i skolen Oslo: Cappelen Damm (s.11 63, , tilsammen 60 sider ) De Sausmarez, M. (2002). The Dynamics of Visual Form. London: A&C Black (128 sider) Domine Hansen, C. (2001). Håndbog i studiokeramik: teori & teknik. Vejle: Kroghs Forlag. (279 sider) Fjørtoft, M. (2008). Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra (453 sider) Forseth, L.R. og Nordvik, B. (1995). Kreativ undervisning. Aurskog: Aquarius Forlag Håberg, K.R. (2012). Fra skyggetanter til yrkeskvinner Livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige Industriskolen Oslo: ABM media Juell, E. og Norskog, T. J. (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1,2, 3-5) Juell, E og Isachsen, S. (2010). Fra kaos til kreativivitet. Oslo: Høgskoleforlaget Juul, I. og Skjeggestad, E. (1992). Mønsterbygging. Bord-Flate-Motiv. Oslo: Yrkeslitteratur Knight, L. (2008). Søm - abc i syteknikker. Oslo: Cappelen Damm Krokan, A. (2012). Smart læring : hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforl. Vigmostad og Bjørke. Larsen, P. og Lien, S. (2008): Kunsten å lese bilder. Oslo: Spartacus Materialkunnskap Tekstil (1995). Yrkeslitteratur AS Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 14

29 Mørstad, Erik (2005): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag (oppslagsbok) Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag (oppslagsbok) Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag (oppslagsbok) Næss, M. (2000): Kompendier i miljø og materiallære. Oslo: Høgskolen i Oslo. Parry-Jones, M. (2011): Strikk. 250 mønstre. Oslo: Cappelen Damm Faktum (oppslagsbok) Rauset, Per: billedrom, del II: Skjeggestad, E. (1996): Broderi. Vollen: Tell forlag. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre. Vollen: Tell forlag. Smith, R. (2010): Kunstnerens håndbok. København: Politikens forlag. (oppslagsbok) Svaboe, B. (1995): Stofftrykk. Vollen: Tell forlag. Valberg, A. (2009): Fargenes verden. Tapir forlag Vatn, G. (2011) Keramikk - grunnleggende innføring (kompendium) Wong, W. (1993): Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold. Wolff, Colette (1996): The art of manipulating fabric. Iola, Wisconsin: Krause publications Tilleggslitteratur: Edwards, Betty (2001): Å tegne er å se: hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) Espeland, Magne, Allern, T.-H., Carlsen, Kari, & Kalsnes, Signe (2011). Praktiske og estetisk fag og lærerutdanning: En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, i samarbeid med høgskolene i Nesna, Telemark og Stord/Haugesund (Vol. 2001/1). Stord: Høgskolen Stord/Haugesund. Gotfredsen, L. (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. (utsolgt fra forlaget) Helland, B. (1990): Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. (utsolgt fra forlaget) Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag (bare tilgjengelig som PDF på Fronter) Kruse, B. (1995): Den tenkende kunstner: komposisjon og dramaturgi som prosess og metode. Oslo: Universitetsforlaget. (kap 1) Osborne, R. og R. Edney (1996): Filosofi for begynnere. Oslo: Pax Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 15

30 Sausmarez, M. (2002) The Dynamics of Visual Form. London: A&C Black Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 16

31 Emnekode og -navn FKH1100 Kunst og formkultur 1 Engelsk navn Art and Design History 1 Studieprogrammet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk emnet inngår i Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet skal være et viktig teoretisk grunnlag for de praktiske fagene i faglærerutdanningen. Kunst og formkultur har en nær tilknytning til vitenskapsfaget kunsthistorie. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har kunnskap om de store linjene i kunsthistorien fra oldtiden til 1900 har kunnskap om relevant fagterminologi har kunnskap om arkitektur, byggeskikk og bruksgjenstander som uttrykk for den tiden og det samfunn det ble laget har kunnskap om verdien av kunst og formkultur som del av personlighetsutviklingen har kjennskap til sentrale museer og gallerier rettet mot skole, barn og ungdom Ferdigheter Studenten: kan enkle metoder for å analysere verk innenfor kunst, arkitektur og design kan bruke varierte formidlingsformer tilpasset ulike elevgrupper og situasjoner kan bruke visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy kan samarbeide i grupper om framlegging av fagstoff kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på et tilfredsstillende faglig nivå kan bruke ulike søkeverktøy til innhenting av informasjon i faget for å kunne dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Generelle kompetanse Studenten: har innsikt i hvordan visuelle og materielle kulturytringer inspirerer til egen idéutvikling og skapende arbeid for elever i skolen kan anvende kunnskaper i kunst og formkultur på praktiske og teoretiske problemstillinger kan finne frem til relevant faglitteratur innenfor kunst og formkultur kan planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og formkultur tilpasset ulike alderstrinn i klasserommet kan se sammenhenger mellom kunst og formkultur og andre fag/fagområder i skolen Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 17

32 Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer som brukes er bl.a forelesninger, presentasjoner, omvisninger og seminarer der studentene deltar med innlegg. Forelesningene, omvisninger og byvandringer vil ikke dekke alle områder av pensum. Kunst og formkultur er viktige elementer i prosjekt og temaarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: En hjemmeoppgave utført som gruppearbeid. Resultatet fremføres for medstudenter og faglærer. Eksamen og sensurordning Skriftlig individuell hjemmeeksamen over tre dager om et selvvalgt verk innenfor et oppgitt tema. Besvarelsen skal være på maksimum fire sider. Vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Hovedlitteratur Til sammen ca. 870 sider Danbolt, Gunnar (2009): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget. (s og s , tilsammen 154 s.) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag (s. 6-80, tilsammen 74 s.) Høiseter, Ole Rikard (2009): Design på norsk. Cappelen Damm. (s.13-47, tilsammen 34 s.) Stokstad, Marilyn (2011): Art History. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall (s. XXII - XLI, s , s , s , s , s , s , s , s , tilsammen 609 s.) Tilleggslitteratur Brekke, N.G. m.fl. (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21.århundret. Oslo: Det Norske samlaget. Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2008): Kunsten å lese bilder. Oslo: Spartacus. Meyer, Siri (2009): Hva er et bilde. Om visuell kultur. Oslo: Pax Forlag. Nochlin, Linda (2002): Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? Oslo: Pax Tveterås, F., Arntsen T., Jernsletten, R. (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & Viten Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 18

33 Oppslagsverk Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag Hall, James (2008): Hall s Dictionary of Subjects & Symbols in Art. London: Perseus Books Group Lucie-Smith, Edw. (1990. siste opptrykk 2002): Illustrert kunstordbok Oslo: Cappelen Damm Mørstad, Erik (2005): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag Litteratur om formidling (er dette pensum?) Aure, W., Illeris H., Örtegren, H.: Konsten som läranderesurs. Aure, Wenche (2009): Kunstpedagogikken ved Nasjonalmuseet for Kunst, Arktektur & Design i Norge. Kap. 4. s Læringssyn, Kap. 7. s Nordiska Akvarellmuseet. Aure, Venke (2011): Kampen om blikket. Doktorgradsavhandling om formidling innen emnet didaktikk. Dysthe, O., Bernhardt N., Enskjønn L. (2012): Dialogbasert Undervisning. Kunstmuseet som læringsrom. Bergen. Fagbokforlaget. Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) Oftedal Telhaug, Alfred (2013): Kunsten å formidle. Trondheim. Akademika Forlag. Røyset, Tonje (2008): Museet som mulighetsrom. Masteroppgave i formgiving, kunst og håndverk. Oslo: HiO, Avd. for estetiske fag. Samuelsen, Arne Marius (2013): Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget: Solhjell, Dag (2001): Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Solhjell, Dag (2009): Kunstmuseet som læringsarena. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Sveen, Dag (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Oslo: Pax Forlag. Bøker i visulle kunstfag som brukes i videregående skole. (Kunnskapsløftet) Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og formkultur 2. Fra de eldste tider til Vg2. Oslo: Gyldendal Undervising Håberg, Kirsten Røvig (2008): Kunst og formkultur 3. Fra 1600 til Vg 3. Oslo: Gyldendal Undervising Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Undervisning Vold, Thurid (2008): Visuell kultur og samfunn. Vg 2 og Vg 3.. Oslo: Gyldendal Undervisning Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 19

34 Emnekode og - navn FKH1200 Profesjonsfag 1 Engelsk navn Professional Subjects 1 Studieprogrammet emnet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 15 (10 sp pedagogikk og 5 sp fagdidaktikk) Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studier i fagets emner skal fungere som grunnlag for og utdyping av praktisk og estetisk egenerfaring. Faget er delt inn i pedagogisk og fagdidaktiske emner. Emnene handler om faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering. Faget skal bidra til profesjonsetisk bevissthet, handlekraft og gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet. Profesjonsfaget er et praktisk og estetisk danningsfag som setter studenten i stand til å arbeide i et foranderlig faglig landskap preget av kompleksitet og variasjon. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Fagdidaktikk Studenten: har kunnskap om fagets historie og legitimering i grunnskolen har kunnskap om læreplaner, teori og praksis i grunnskolen har kunnskap om fagfeltets bredde og utvikling av bærekraftige holdninger til materiell og visuell kultur i et tverrfaglig perspektiv har kunnskap om barn og unges visuelle språk, utvikling og dannelse har kunnskap om fagdidaktisk teori med relevans for grunnskolens allmenndannende oppdrag Pedagogikk Studenten: har kunnskap om klasseledelse og betydningen av å skape et motiverende og inkluderende læringsmiljø har kunnskap om ulike perspektiver på lærerprofesjonen og relasjonen elev/lærer har innsikt i ulike teorier om læring, lek og kreative prosesser kjenner til ulike perspektiver på og ulike vilkår for barn og unges oppvekst, identitetsutvikling og danning har kunnskap om ungdomskulturer og skolen som flerkulturell møteplass kjenner til skolens verdigrunnlag og sentrale styringsdokumenter for opplæring Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 20

35 Ferdigheter Fagdidaktikk Studenten: kan reflektere over betydningen av motivasjon og ledelse i arbeid med Kunst og håndverk kan planlegge undervisning og reflektere over valg og konkretisering av lærestoff med utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen kan reflektere over forholdet mellom fagteori, læreplaner, undervisningspraksis og barn og unges skapende arbeid kan arbeide systematisk og anvende ulike metoder i refleksjon over eget skapende arbeid kan begrunne og reflektere over vurdering med basis i oppgaveformulering og forventning på ulike trinn Pedagogikk Studenten: kan motivere og veilede elever i arbeidet med å nå læringsmål kan planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over eget undervisningsarbeid kan samarbeide med kolleger om tilrettelegging av undervisning kan gjøre rede for noen etiske problemstillinger knyttet til lærerprofesjonen Generell kompetanse Studenten: kan reflektere over aktuell fagdidaktisk problematikk og teori kan bruke digitale medier som læringsverktøy og læringsarena kan reflektere over og følge opp relevante HMS-tiltak knyttet til fagområder, materialer og verksteder kan diskutere og reflektere over verdien av kulturelt mangfold kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig og delta i faglige diskusjoner kan drøfte etiske problemstillinger som oppstår i skolehverdagen Arbeids- og undervisningsformer Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe-/prosjektarbeid og selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en fagdidaktisk oppgave knyttet til fagfeltet en muntlig presentasjon i grupper over et pedagogisk tema en muntlig grupperapport knyttet til praksis i grunnskolen Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 21

36 Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Det kreves 80 % frammøte med deltakelse i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: Eksamen og sensurordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Fagdidaktikk: individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager knyttet til praksisopplæringen, se egen emneplan for praksisopplæring (ca ord). Vurderes av praksisveileder? Ekstern sensur brukes jevnlig. 2. Pedagogikk: individuell skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager (ca ord). Vurderes av interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Vekting av eksamensdelene? Hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum Fagdidaktikk Tilsammen ca. 520 sider Dalland, Olav (2007): Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk (s ) Ebbestad, Gro, Grøstad, Kjersti, Lutnæs, Eva, Moe, Eivind, Stave, Agneta, & Egeland, Grete Githa (2009): Vurdering i kunst og håndverk på ungdomstrinnet. Veileder. Oslo: Oslo kommune, Utdanningsetaten (23 s) UDE%29/Internett%20%28UDE%29/PED/VFL/Kunst_og_handverk_101109_final.p df Engh Roar, Dobson, Stephen & Høihilder, Eli Kari (2007): Vurdering for læring. Oslo: Høgskoleforlaget (s ) Holten, Sissel (2010): Trygg klasseledelse - i dialog med elevene. Oslo: Gyldendal Akademisk (s ) Hopperstad, Marit Holm (2005): Alt begynner med en strek - når barn skaper mening med tegning Oslo: Cappelen akademisk forlag (s. 9-17, 43-66, ) Haabesland, Anny Å & Vavik, Ragnhild E, (2000): Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Bergen: Fagbokforlaget (s , ) Lutnæs, Eva (2009): Vurdering i Kunst og håndverk I Form nr. 2, (s. 4-7) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 22

37 Lyngsnes, Kitt & Rismark, Marit (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 9-35, ) Michl, J. (2001): Å se design som redesign. I: Form(5) (s ) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Oslo: Universitetsforlaget (s ) Prøitz, Tine Sophie, & Borgen, Jorunn Spord. (2011). Rettferdig standpunktvurdering - på grensen av det mulige? Bedre skole (s ) Tesfaye, Mattis (2013). Kloge hænder et forsvar for håndværk og faglighed. Danmark: Gyldendal (s ) Ødegård, Inger Karin Røe. (2000). Framtiden på timeplanen, pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS (s ) Tilleggslitteratur - Nettbaserte ressurser alle artikler gratis FORMakademisk: TechneA: InFormation: DesignDialog: Pensum Pedagogikk Tilsammen ca. 730 sider Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal, kap. 2, s (ca. 27 s). Dewey, J. (2006). «Mitt pedagogiske credo». I: T. Kroksmark: Den tidløse pedagogikken. Fagbokforlaget, (ca. 10 s). Eik, Karlsen, Solstad (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo: PEDLEX Norsk skoleinformasjon, s (ca. 12 s). Foros og Vetlesen (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2-3, s (ca. 58 s). Imsen, G. (2005). Elevens verden: Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2, s 10-12; (ca. 165 s). Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Kristiansand: Høgskoleforlaget, kap. 2-6, s (ca. 89 s). Skagen, K. (2012). Neste time. Innføring i grunnskolepedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget, kap 1-9, s (ca. 174 s) + ca. 18 sider i Kaare Skagen, Neste time emnet «Læreren i den flerkulturelle skolen». Øia, T. og Fauske, H. (2010). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forlag. Side (ca. 48 s.) Østbye, G. L. (2009). «Forsker, kunstner eller filosof?» I Norsk pedagogisk tidsskrift s (ca. 12 s). Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 23

38 Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget. Side og s (ca. 75 s.) Aasen, J. (2012). Flerkulturell pedagogikk en innføring. Vallset: Oplandske Bokforlag. Side (ca. 42 s.) Oppslagsverk Offentlige dokument - gjelder hele profesjonsfaget LOV nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). (LOV fra ). Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Sp.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot Oslo: Departementet. DDPDFS.pdf Kultur og Kyrkjedepartementet. (2003). Sp.meld.nr 38 ( ) Den kulturelle skulesekken. Oslo: Departementet. DDPDFS.pdf Kunnskapsdepartementet, & Utdanningsdirektoratet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kultur- og kyrkjedepartementet. (2007). Sp.meld. nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Oslo: Departementet. df Kunnskapsdepartementet. (2007). Skapende læring: strategi for kunst og kultur i opplæringen Oslo: Departementet. nstogkultur.pdf Kunnskapsdepartementet. (2009). Sp.meld. nr. 11 ( ) Læreren: Rollen og utdanningen. Oslo: Departementet. df Kunnskapsdepartementet. (2010). NOU (2010:7) Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Oslo: Departementet. pdf Kunnskapsdepartementet. (2011). Sp.meld. nr. 22 ( ) Motivasjon-mestringmuligheter: ungdomstrinnet. Oslo: Departementet. pdf Utdanningsdirektoratet. (2013). Vurdering for læring. Utdannings- og forskningsdepartementet. (2004). Sp.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring. Oslo: Departementet. DDPDFS.pdf Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 24

39 Kulturdepartementet. (2011) S.meld.23. ( ) Visuell kunst. Oslo: Departementet pdf Kunnskapsdepartementet. (2013). På rett vei: kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Departementet. pdf Kulturdepartementet og Enger, Anne. (2013). Kulturutredningen 2014 : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 : avgitt til Kulturdepartementet 4. mars 2013 (Vol. NOU 2013:4). Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. pdf Det kan komme flere offentlige dokumenter under utdanningsløpet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 25

40 Emnekode og -navn FKH2000 Grunnstudium formgiving, kunst og håndverk 2 Engelsk navn Foundation Course in Design, Arts and Crafts 2 Studieprogrammet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk emnet inngår i Studiepoeng 40 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Andre studieår setter fokus på anvendelse og utprøvninger av basiskunnskaper fra grunnstudiet, med en fordypning i design. I emnet legges det vekt på prosjekter som omfatter de to andre målområdene fagteori og fagdidaktikk, i tillegg til kunst og formkultur, profesjonsfag og praksisopplæring. Profesjonsfagets fagdidaktiske emner er en del av grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk. Emnet er nært knyttet til emnet Kunst og formkultur. Forkunnskapskrav Bestått alle emner fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har kunnskaper om skapende arbeid innen to- og tredimensjonale uttrykk har kunnskap om estetisk teori, kreative prosesser og idéutvikling har kunnskap om ulike formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt har kunnskap om bruk av digitale medier redskaper og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon har kunnskap om relevante materialer, teknikker og redskaper har kunnskap om vedlikehold av redskap og utstyr har grunnleggende kunnskaper om material- og miljølære har kunnskap om aktuelle læreplaner, opplæringsloven og forskrifter har kunnskap om læreplananalyse Ferdigheter Studenten: har kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper kan anvende og formidle begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære, kan bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid kan bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet kan beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø kan legge til rette for bruk av digitale medier som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 26

41 Generelle kompetanse Studenten: kan tilrettelegge for undervisning og veilede i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser kan bruke relevante metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet kan utvikle fagkunnskap i relasjon til barn og unge i en flerkulturell hverdag kan reflektere over fagets egenart i et samfunnsperspektiv har profesjonskunnskap relatert til egen utdanning kan vurdere sammenhenger mellom materialer, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i fagperioder. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeids- og undervisningsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse. Arbeids- og undervisningsformer kan være: forelesninger, seminarer og individuelt studium faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid gruppearbeid, prosjektarbeid feltstudier varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning/ maleri, tekstil og harde materialer (tre, metalltråd). I tegning/maleri arbeides det med tegnemetoder og farge. I tekstil er arbeidet konsentrert om sømteknikk og tredimensjonal design. I harde materialer fokuseres redesign og tredimensjonal form. På alle områdene vektlegges idéutvikling og synliggjøring av ideer i en kreativ prosess. Digitale medier utnyttes som kreativt arbeidsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet står sentralt. Fagteori forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. Det legges vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Fagdidaktikken reiser spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk 2 tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra fagperiode 1, 2 og 3 Dokumentasjon av praktisk/teoretisk arbeid fra IKT og material- og miljølære. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Det kreves 80 % frammøte i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og deltakelse: faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner seminarer Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 27

42 felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier gruppe- og prosjektarbeid undervisning i digitale medier Eksamen og sensurordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Mappeeksamen med uttrekk Mappen består av følgende mappekrav: Praktisk estetisk arbeid med tilhørende dokumentasjon fra fagperiode 1, 2 og 3. (dette kan ikke være det samme som arbeidskravene) Det gis løpende vurdering av mappekravene underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til fastsatt frist. Til slutt trekkes ett av mappekravene ut til avsluttende vurdering. Studentene har tre dager til disposisjon før endelig innlevering av det uttrukkede mappekravet. Vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Mappeeksamenen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Prosjektoppgave - individuell Prosjektoppgaven består av en praktisk og en teoretisk komponent. Prosjektet tar utgangspunkt i et gitt tema og studentene velger selv innfallsvinkel og materialområde. Den skriftlige delen skal dokumentere studentens faglige refleksjonsnivå. Prosjektoppgaven vurderes av intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Prosjektoppgaven teller 60 % av sluttkarakteren. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 28

43 Ved framstilling til ny/utsatt eksamen i del 1 leveres mappeeksamen som til ordinær eksamen. Alle mappekravene må være må være klar for uttrekk før studenten kan framstille seg for eksamen. Ved framstilling til utsatt eksamen i del 2 leveres prosjektet som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal innholdet som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig forbedret. Pensum Fordeling av sider på 1. og 2. år ettersendes snarest Barnden, B.. (2007). Hekling. Oslo: N. W. Damm&søn (oppslagbok) Berg, H.. (2005). Mønsterforming : VK1 Design og tekstil. Oslo: Yrkeslitteratur. Bergström, B. (2007): Effektiv visuell kommunikation. Stockholm: Carlsson Bjørnstad, Håberg, Skjeggestad, Øveraas (2004): Design og tekstil. Vollen: Tell forlag Brekketo, B. Kompendium i photoshop. Pdf: Fronter Cooper, D. (2007): Drawing and perceiving. New York: John Wiley & Sons, Domine Hansen, C. (2001). Håndbog i studiokeramik: teori & teknik. Vejle: Kroghs Forlag. Eeg, C. og Sørheim. E. (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) Ellingsen, S. (2004). Materialkunnskap: design og tekstil. Oslo: Yrkeslitteratur. (96 s. ) Farstad, P. (2008): Industridesign. Oslo: Universitetesforlaget Fjørtoft, M. (2008): Digital fotografi i praksis. Tingvoll: Abrakadabra Forseth, L.-R. og Nordvik, B. (1995) Kreativ undervisning. Aurskog: Aquarius Forlag A/S Högkvist, S. (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag (bare tilgjengelig som PDF på Fronter) Juell, E. og Norskog, T. J. (2006): Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1,2, 3-5) Juell, E og Isachsen, S. (2010): Fra kaos til kreativivitet. Oslo: Høgskoleforlaget Juul, I. og Skjeggestad, E. (1992): Mønsterbygging. Bord-Flate-Motiv. Oslo: Yrkeslitteratur Knight, L. (2008): Søm - abc i syteknikker. Oslo: Cappelen Damm AS Krokan, A. (2012). Smart læring : hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforl. Vigmostad og Bjørke. ( ) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 29

44 Lepperød, J., Kallestad, T. & Gilje, Ø. (2013). Kunst, håndverk, teknologi og design. Bergen: Fagbokforlaget. (s , , og s ) Melilot, M., Lindøe, L., & Sandor, C. C. (2011). Syboka. Oslo: Stenersens forlag Mørstad, E. (2005): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag (oppslagsbok) Mørstad, E. (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag (oppslagsbok) Mørstad, E. (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag (oppslagsbok) Næss, M. (2000): Kompendier i miljø og materiallære. Oslo: Høgskolen i Oslo. Osborne, R. og Edney, R. (1996): Filosofi for begynnere. Oslo: Pax Parry-Jones, M. (2011): Strikk. 250 mønstre. Oslo: Cappelen Damm Faktum (oppslagsbok) Retvik, T. (2005): Om grafikk, om enkle trykkteknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. HiO-rapport 2005 nr 16. Oslo: Høgskolen i Oslo. Sausmarez, M. (2002) The Dynamics of Visual Form. London: A&C Black Skjeggestad, E. (1996): Broderi. Vollen: Tell forlag. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre. Vollen: Tell forlag. Smith, R. (2010): Kunstnerens håndbok. København: Politikens forlag. (oppslagsbok) Svaboe, B. (1995): Stofftrykk. Vollen: Tell forlag. Valberg, A. (2009): Fargenes verden. Tapir forlag. Vatn, G. (2011) Keramikk - grunnleggende innføring (kompendium) Veiteberg, J. (1998). Fem blikk på kunsthåndverk : funksjon, materiale, form, dekor, innhold. Teksthefte. Oslo: Norsk Filminstitutt. (53 s.) 7ABAC5A871FD5F581C81D69771E.nbdigital2?lang=en#0 Wong, W. (1993): Principles of form and design. New York: Van Nostrand Reinhold. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 30

45 Emnekode og -navn FKH2100 Kunst og formkultur 2 Engelsk navn Art and Design History 2 Studieprogrammet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk emnet inngår i Studiepoeng 5 Semester 4. og 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning I andre studieår får studenten en videreføring av kunnskap og forståelse innenfor kunsthistorie og kunstformidling. Forkunnskapskrav Bestått alle emner og første praksisperiode fra 1. studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har kunnskap om de viktigste strømningene i kunsthistorien fra 1900 fram til i dag. har grundig kunnskap om noen utvalgte hovedverk i kunsthistorien har kunnskap om hvordan hensynet til miljøet påvirker kunstnere, arkitekter og designere. har kunnskap om teorier innenfor kunstsosiologi har kunnskap om teknologiens innvirkning på den visuelle kulturen har kunnskap og erfaring fra Nasjonalmuseets virksomhet rettet mot skole, barn og ungdom Ferdigheter Studenten: kan gjennomføre en selvstendig analyse av verk innenfor kunst, arkitektur og design kan bruke faget i tema- og prosjektarbeid. kan bruke egnet pedagogisk verktøy i visuell og muntlig formidling av kunst og formkultur kan utvikle atelier/verkstedoppgaver for skolebarn knyttet til en aktuell museumsutstilling kan bruke relevant fagterminologi i skriftlig og muntlig kommunikasjon med ulike målgrupper Generelle kompetanse Studenten: kan vise profesjonalitet i formidling av kunst og formkultur i klasserommet, på museer og i det offentlige rom kan legge til rette for meningsfylt bruk av museer, gallerier, samlinger, bedrifter, bygninger, monumenter og det offentlige rom både i og utenfor lokalmiljøet kan bruke kunst og formkultur i samarbeidsprosjekter med andre fag/fagområder i skolen Arbeids- og undervisningsformer Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 31

46 Undervisningen i kunst og formkultur foregår som forelesninger, seminarer, omvisninger og praksis i museumsutstillinger. I museet har studentene vekslende roller som formidler, observatør og atelieransvarlig. Undervisningen vil ikke dekke alle områder av pensum. Fagdidaktikk består av formidlingspraksis på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med grunnskoleelever på 6.trinn. Formidlingspraksis er et samarbeid mellom HiOA, Institutt for Estetiske fag, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og en grunnskole i Oslo. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: gjennomføring av en formidlingstime og en ateliertime for skoleelever med tema fra en utvalgt utstilling på Nasjonalmuseet. Eksamen og sensurordning Skriftlig hjemmeeksamen individuell, over tre dager. Det blir oppgitt tema for oppgaveteksten. Det forutsettes at det trekkes inn kunnskap både fra første og andre studieår. Besvarelsen skal være på maksimum fire sider. Vurderes av intern og ekstern sensor. (er dette greit?) Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen eller som får vurderingen F på eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Pensum Hovedlitteratur Tilsammen ca sider Kunsthistorie Danbolt, Gunnar (2009): Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtid til i dag. Oslo: Det norske samlaget. (s og , 154 sider) Dysthe, O., Bernhardt N., Enskjønn L. (2012): Dialogbasert Undervisning. Kunstmuseet som læringsrom. Bergen. Fagbokforlaget. (256 sider) Gunnarsjå, Arne (2001): Arkitekturhistorie. En kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag (s , 7 sider) Høiseter, Ole Rikard (2009): Design på norsk. Cappelen Damm. (s , 194 sider) Stokstad, Marilyn (2011): Art History. Upper Saddle River Pearson, N.J.: Pearson/ Prentice Hall (s , 232 sider) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 32

47 Formidling Aure, V., Illeris H., Örtegren, H. (2009). Konsten som läranderesurs. Skärhamn: Nordiska Akvarellmuseet. (Kap. 4. s Læringssyn, Kap. 7. s , 59 sider). Aure, Venke (2011): Kampen om blikket. en longitudinell studie der formidling av kunst til barn og unge danner utgangspunkt for kunstdidaktiske diskursanalyser. Stockholm: Institutionen för didaktik och pedagogiskt arbete, Stockholms universitet. (268 sider ) Doktorgradsavhandling om formidling innen emnet didaktikk. Eeg, Camilla og Elisabeth Sørheim (2006): Med egne øyne 1- om formidling av samtidskunst. Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) (86 sider) Högkvist, Stina (2006): Med egne øyne II - om formidling av videokunst. (Inkludert en DVD). Oslo: Gan forlag (2012 bare tilgjengelig som PDF) (38 sider) Oftedal Telhaug, Alfred (2013): Kunsten å formidle. Trondheim. Akademika Forlag. (109 sider) Røyset, Tonje (2008): Museet som mulighetsrom. Masteroppgave i formgiving, kunst og håndverk. HiO, Avd. for estetiske fag. (137 sider) Samuelsen, Arne Marius (2013): Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget (189 sider). Solhjell, Dag (2001): Formidler og formidlet. En teori om kunstformidlingens praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (254 sider) Solhjell, Dag (2009): Kunstmuseet som læringsarena. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. (110 sider) Sveen, Dag (1995): Om kunst, kunstinstitusjon og kunstforståelse. Oslo: Pax Forlag (230 sider) Østbye, Guri Lorentzen (2007): Barn+kunst=Danning. Fabulering og filosofering i kunstmøter. Oslo: Gurilo Forlag (208 sider) Tilleggslitteratur og generell litteratur Brekke, N.G. m.fl. (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder til det 21.århundret. Oslo: Det Norske samlaget. Gunnarsjaa, Arne (2007): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag Hall, James (2008): Hall s Dictionary of Subjects & Symbols in Art. London: Perseus Books Group Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2008): Kunsten å lese bilder. Spartacus. Lucie-Smith, Edw. (1990 siste opptrykk 2002) : Illustrert kunstordbok Oslo: Cappelen Damm Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 33

48 Meyer, Siri (2009): Hva er et bilde. Om visuell kultur. Oslo. Pax Forlag. Mørstad, Erik (2005): Visuell analyse. Metode og skriveråd. Oslo: Abstrakt forlag Mørstad, Erik (2007): Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: Unipub Forlag Mørstad, Erik (2007): Skulpturleksikon Oslo: Unipub Forlag Nochlin, Linda (2002): Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere? Oslo : Pax Tveterås, F., Arntsen T., Jernsletten, R. (2002): Samisk kunst- og kulturhistorie. Nesbru: Vett & Viten Bøker i visulle kunstfag som brukes i videregående skole. (Kunnskapsløftet) Håberg, Kirsten Røvig (2007): Kunst og formkultur 2. Fra de eldste tider til Vg2. Oslo: Gyldendal Undervising Håberg, Kirsten Røvig (2008): Kunst og formkultur 3. Fra 1600 til Vg 3. Oslo: Gyldendal Undervising Vold, Thurid (2007): Kunst og formkultur 1. Fra 1900 til i dag. Vg1. Oslo: Gyldendal Undervisning Vold, Thurid (2008): Visuell kultur og samfunn. Vg 2 og Vg 3.. Oslo: Gyldendal Undervisning Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 34

49 Emnekode og - navn FKH2200 Profesjonsfag 2 Engelsk navn Professional Subjects 2 Studieprogrammet emnet Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk inngår i Studiepoeng 25 (pedagogikk 15 sp og fagdidaktikk 10 sp) Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bestått FKH1200 Profesjonsfag 1 eller tilsvarende Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Fagdidaktikk Studenten: har kunnskap om fagfeltets potensiale for utvikling av bærekraftige holdninger i et samfunnsetisk perspektiv har kunnskap om forholdet mellom læreplaner og undervisningspraksis samt teorier som problematiserer fagfeltets iboende kompleksitet har kunnskap om gjeldende, relevante læreplaner i grunnopplæringen har kunnskap om framveksten av fagdidaktisk forskning på fagfeltet med tilhørende variasjoner i valg av metoder og drøftingsperspektiv har fagdidaktisk profesjonskunnskap med storbyen som kontekst har kunnskap om den samiske kulturens posisjon og kompleksitet i fagfeltet Pedagogikk Studenten: har kjennskap til hvordan sentrale ideer og verdier gjennom historien har påvirket oppfatningen av oppdragelse og opplæring har kunnskap om prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner, sosiale og emosjonelle vansker og kjennskap til forebyggende og helsefremmende tiltak i skolen har kunnskap om elevers rettigheter; samiske barn og ungdoms rett til opplæring ut fra opplæringsloven og gjeldende læreplaner har kunnskap om pedagogisk utviklings- og prosjektarbeid; metoder, problemformulering og forskningsetikk Ferdigheter Fagdidaktikk Studenten: kan reflektere over ulike fagdidaktiske posisjoner i et historisk perspektiv kan analysere og drøfte forholdet mellom læreplaners intensjon og gjennomført undervisning med referanse til relevant teori kan reflektere over undervisning innen fagfeltet med et bærekraftig perspektiv på demokrati, samhandling, dannelse og etikk Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 35

50 kan reflektere over samfunnets behov for kompetanse innen fagfeltet i et framtidsperspektiv kan anvende kunnskap om urfolks kulturer, med vekt på det samiske Pedagogikk Studenten: kan legge til rette for et inkluderende læringsmiljø tilpasset elevers behov og læreforutsetninger kan sammen med kolleger og aktuelle eksterne samarbeidspartnere gi relevant omsorg og hjelp til barn og unge i konflikt og krise har forutsetning for å delta i pedagogisk prosjekt- og utviklingsarbeid kan drøfte aktuelle forskningsetiske utfordringer Generell kompetanse Studenten: har evne til analytisk refleksjon over egen undervisningspraksis ut fra gjeldende læreplan, skolens verdigrunnlag og overordnede mål kjenner til nyere forskning på fagfeltet kan vurdere og fornye profesjonspraksis kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe etisk begrunnede verdivalg Arbeids- og undervisningsformer Alle sentrale aspekter ved emneområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid. Arbeidsformer veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid, praksis i skolen og selvstudium. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: en muntlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen deltakelse med framlegg på seminarer i fagdidaktikk en skriftlig gruppeoppgave i pedagogikk (ca ord). Studenter som ikke kan gjennomføre prosjektet på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, har anledning til å erstatte gruppeprosjektet med en individuell prosjektoppgave (ca ord) muntlig presentasjon av prosjektoppgaven i pedagogikk Eksamen og sensurordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager Fagdidaktikk: Er knyttet til praksisopplæringen. Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Vurderes av intern sensor. Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 36

51 2. Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager Pedagogikk: Oppgaven skal ha et omfang på ca ord. Vurderes av intern og ekstern sensor. (Sensorbruk og vekting av eksamensdelene mangler) Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Fagdidaktikk: Ca. 850 sider Bamford, Ann. (2012). Kunst og kulturopplæring i Norge 2010/2011, Sammendrag på norsk av kartleggingen "Arts and cultural education in Norway". Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. (11 s. ) 8da3556d0d003.pdf Borgen, Jorunn Spord (2011). Den kulturelle skolesekken - et instrument for kunst- og kunstnerpolitikk eller for kulturpolitikk?. In Per Mangset & Kjærsti Skjeldal (Eds.), KulturRikets Tilstand Konferanserapport fra Senter for kultur- og idrettsstudiar (pp ). Porsgrunn: Høgskolen i Telemark. (17 s.) Dahlin, Liv Klakegg, Svorkno, Anne-Gunn, & Voll, Liv Oddrun. (2013). Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Damm Undervisning. (s , 52 sider) Dahlin, Liv Klakegg, & Gjerde, Hege. (2009). Å være digital i kunst og håndverk. In Hildegunn Otnes (Ed.), Å være digital i alle fag (pp ). Oslo: Universitetsforl.( 17 sider) Dalland, Olav (2007): Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk. (63-92, 29 sider) Digranes, I., & Fauske, L. B. (2010). The Reflective Citizen General Design Education for a Sustainable Future. In C. Boks, C. MvMahon, W. Ion & B. Parkinson (Eds.), When Design Education and Design Research Meet... The 12th International Conference on Engineering and Product Design Education (pp ). Glasgow: The Design Society. (totalt 5 s.) Engh Roar, Dobson, Stephen & Høihilder, Eli Kari (2007): Vurdering for læring. Oslo: Høgskoleforlaget (77-132, 65 sider) Frisch, Nina Scott. (2013). Hooked on peers drawings: Learning through the visual wildfire. In Janne Beate Reitan, Peter Lloyd, Erik Bohemia, Liv Merete Nielsen, Ingvild Digranes & Eva Lutnæs (Eds.), DRS//CUMULUS Oslo 2013 : proceedings. Oslo: ABM media.( , 12 sider) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 37

52 Guttorm, Gunvor. (2009) Duodji - som begrep og som del av livet I Eva Skotnes Vikjord og Irene Snarby. Gierdu. Bevegelser i samisk kunstverden. [Bodø]: SKINN - Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (13-17, 4 sider) Hiim, Hilde & Hippe, Else (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Akademiske (79-128, 49 sider) Lefdal, E.M. (2005). Etisk designperspektiv. In Liv Merete & Digranes Nielsen, Ingvild (Ed.), DesignDialog- Design og fagdidaktiske utfordringer (pp ). Oslo: Høgskolen i Oslo. (9 sider) Lindström, Lars (1997): Paradigmskiften inom bildpedagogiken. Bild i skolan, 68(2). (s.15-28) Pdf: Fronter (13 sider) Lutnæs, Eva. (2011). Standpunktvurdering i grunnskolefaget Kunst og Håndverk: læreres forhandlingsreportoar. Oslo: Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. %20og%20h%c3%a5ndverk%20%e2%80%93%20l%c3%a6reres%20forhandlingsrepertoar_l evert%20til%20aho.pdf (1-8 og 47-80, 41 sider) Lyngsnes, Kitt & Rismark, Marit (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. ( , 40 sider) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. (9-34, 27 sider) Reitan, J. (1992) Selbustrikking - kompetanse for morgendagen? Korttidsoppgave. Oslo: Statens Lærerhøgskole i Oslo (10 sider) Reitan, J.B. (2004) Folkedesign - vernacular design- Et praksisfellesskap for læring? I: Nielsen, L.M. DesignDialog - designforskning i et demokratisk perspektiv (39-51, 12 sider) Skogen, Kjell. (2006). Entreprenørskap i utdanning og opplæring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. (83-116, 33 sider) Smith, Kari (2007): Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring.? I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(2) (s , 6 sider) Tveit, Sverre (Ed.). (2007). Elevvurdering i skolen. Grunnlag for kulturendring. Oslo: Universitetsforlaget. (93-119, 26 sider) Foros, Per Bjørn & Arne Johan Vetlesen. (2012). Angsten for oppdragelse. Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget (s. 9-77, 56 sider) Wilson, Bernt & Wilson, Marjorie (1977): An Iconoclastic View of the Imagery Sources in the Drawing of Young People. I: Art Education, 30(1). (s. 5-11) Pdf: Fronter (6 sider) Ytterstad, Bente. (2008). Mellom barken og veven. I Bente Ytterstad (Ed.), Faglige forbindelser: artikkel og tekstsamling i tilknytning til undervisning i formgivning, kunst og håndverk ved master avd. EST, Høgskolen i Oslo (Vol nr 7, pp ). Oslo: Høgskolen i Oslo. (8 sider) Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 38

53 Ødegård, Inger Karin Røe. (2000). Framtiden på timeplanen, pedagogisk entreprenørskap. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS. (19-55 og , 78 sider) Ødegård, Inger Karin Røe. (2003). Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap, Å lære i dilemma og kaos,. Kristiansand S: Høyskoleforlaget AS. (13-76, 63 sider) Pedagogikk: Ca sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 700 sider. Om lag 300 sider er knyttet til ulike fordypningsområder og aktuelle artikler. Dalland, O. (2013). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1, 4-12 (ca. 200 s). Grongstad, L. (2014). Juss i skolehverdagen. Oslo: Universitetsforlaget (ca.140 s). Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 14 (ca. 31 s). Kinge, E. (2008). Empati hos voksne i møte med barn med spesielle behov. Oslo: Gyldendal Norsk forlag (ca.110 s). Johansen, J.B., & Sommer, D. (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 5, 6, 7, 8 (ca. 104 s). Olsen, M. I. og Traavik, K. M. (2010). Resiliens i skolen. Om hvordan skolen kan bidra til livsmestring for sårbare barn og unge. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 208 s). Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 39

54 Praksisopplæring FKH PRAK1 Praksis 1. studieår Emnekode og -navn FKH PRAK2 Praksis 2. studieår FKH PRAK3 Praksis 3. studieår Engelsk navn Teaching Practice Studieprogrammet emnet inngår i Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk Studiepoeng 0 Semester 2, 3 og 6 Undervisningsspråk Norsk Innledning Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper. Praksisopplæringen organiseres slik at studentene skaffer seg erfaringer med ulike former for undervisning, veiledning, vurdering og utviklingsarbeid, i faglig og tverrfaglig samarbeid. Progresjonen bygges opp ved å legge vekt på ulike målområder gjennom studiet, men også ved at det stilles økende krav til studentenes selvstendige ansvar for gjennomføring av undervisning og egenvurdering av praksiserfaringer. Første studieår er lagt til grunnskolen, andre til grunnskole og museum, tredje til videregående skole, folkehøgskole og andre pedagogiske miljøer Forkunnskapskrav Første praksisperiode: opptak til studiet Andre praksisperiode: bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår Tredje praksisperiode: bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår Læringsutbytte Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Studenten: har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning kjenner til elevers læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer har kunnskap om teamarbeid og ledelse har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø har kunnskap om ulike observasjonsmetoder og kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 40

55 Ferdigheter Studenten: kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre profesjonsarenaer kan benytte ulike former for planlegging, gjennomføring, ledelse, veiledning og vurdering av læringsprosesser kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse kan reflektere over og drøfte praksiserfaringer ut fra elevforutsetninger, undervisning og teoretisk kunnskap kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på Generell kompetanse Studenten: kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver har innsikt i grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap har grunnleggende kunnskap om ledelse av læring i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk kan reflektere og drøfte egen selvforståelse og egenutvikling fra erfaringene som faglærer i et etisk og faglig perspektiv kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov, og har kritisk distanse til egen profesjonsutøvelse kan reflektere over egen og andres praksis i lys av teori og forskning kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig Emneplaner for 3. studieår fastsettes tidlig i 2015 Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk gjeldende fra kull 2014 Side 41

56 DOKUMENTET ER ELEKTRONISK GODKJENT Saksfremlegg Organ Saksnr Møtedato Studieutvalg for teknologi, kunst og design 17/ Mindre endring i Masterstudium i universell utforming av IKT fra 2014 I. Forslag til vedtak: 1) Emne MS410U Research Methods og MS440U Academic Writing and Ethics bytter semester 2) Navnet i emne MS420U forkortes til User Diversity and ICT Baariers 3) Det settes inn krav på minimum 10 studenter for å kunne kjøre valgemner 4) Endringene gjelder fra høsten 2014 II. Saksframstilling Følgende endringer ønskes godkjent: 1) Emne MS410U Research Methods 10 ECTS flyttes fra 1. til 2. semester, mens emne MS440U Academic Writing and Ethics 10 ECTS flyttes fra 2. til 1. semester. Dette gjøres med bakgrunn i fagmiljøets erfaring og tilbakemeldinger fra studenter som har utfordringer med å skrive gode akademiske tekster, både når det gjelder arbeidskrav og eksamen. Derfor ønskes det at emne om Academic Writing and Ethics kommer tidlig i studiet. Dette medfører at et annet emne må flyttes og vi har valgt Research Methods slik at de «generelle» emnene fordeles på semestrene. Emne MS420U User Diversity, ICT-barriers, DU and Technologies for Accessibility 10 ECT, endrer navn til User Diversity and ICT Barriers, begrunnelse fra instituttleder: 1) Det nåværende navnet er for langt og tungvint. Det trenges et kortere navn for emnet. 2) Emnet har ikke bare focus på brukermangfold, men også på utstyrs- og situasjonsmangfold. Ved å fjerne fokus på hjelpemiddelteknologi i kurstittelen håper vi at disse perspektivene lettere fester seg. 3) Begrepet "Technologies for Accessibility" inngår også i emne MS430U "Interaction Styles and Technologies for Accessibility". Vårt endringsforslag vil derfor redusere muligheter for sammenblanding og feiltolking av innholdet i de to emnene. 3) Det settes krav til minimum 10 studenter på valgemner. Dette for å unngå å måtte kjøre valgemner med veldig få studenter. Birger Emblem Tove Hatlen Vedlegg: Forslag til programplan MAUU

57

58 Forslag til: Master s Degree Programme in Universal Design of ICT (MAUU) Norwegian: Mastergradsstudium i universell utforming av IKT 120 ECTS Full time Approval NOKUT and the Norwegian Ministry of Education and Research, 21 st of February 2012 Adjusted by the Academic Affairs Committee of the Faculty May 2013 Adjusted by the Academic Affairs Committee of HiOA February 2014 Faculty of Technology, Art and Design Department of Computer Science For students starting 2014