Velkommen til femte samling!

Transkript

1 Velkommen til femte samling! 3. og 4. februar 2014 Aljåna Tkachenko Benedikte Homme Fevolden Fornavn Etternavn

2 Hvordan har det gått siden sist? Vi har hatt en samling med veiledere Mange merker endringer i hverdagen, at dere blir bedre til å kommunisere, mer språklig aktive og bedre i norsk Tilbakemelding på tekstene Lytteøvelse (fra norskprøve 3) Skriftlige tekster (rapport fra en tur, «regnehistorie», +++) Oppskrifter se tilbakemelding på bloggen Hva gjør du med tilbakemeldingen? Sjekker du svar på dine kommentarer på bloggen? Har du system på hva du bør jobbe videre med? Snakker du med veilederen om tilbakemelding du får fra oss? Skriver du om tekstene? Hjemmelekser: Lever til oss skriftlige oppgaver Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet

3 På denne samlingen skal vi jobbe med: ordstilling i leddsetninger bruk av ulike fortidsformer i norsk (verb i preteritum, perfektum og pluskvamperfektum) bruk av preposisjoner å diskutere artikkelen «Kritiserer sukkerfrie barnehager» ord og uttrykk i teksten om ernæring i barnehagen nye ord og uttrykk om mat, kjøkkenutstyr og helse å lese tekster om barnehagehverdagen å diskutere utvalgte temaer fra tekstbøkene Kap. 14, 15, 16 og 17 i Tekstbok 1; Samlingsstund og prosjektjobbing s å lese og samtale om bildebøker å skrive om en lesestund med barn å lese og snakke om en fagtekst om nyelesefrø å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og skrive korte tekster

4 Planen for i dag: Time Tema/aktivitet Ansvar Benedikte 9-10 Gjennomgang av hjemmeoppgave 1B: Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse som skriveoppgave Lærerne retter skriftlige oppgaver Ordstilling i leddsetninger Arbeid med tekster i tekstbøkene Gjennomgang av artikkelen «Kritiserer sukkerfrie barnehager" med spørsmål og diskusjon om «Hva er bra mat i barnehagen?» Arbeid i to grupper: LUNSJ Aljåna Benedikte Aljåna/Benedikte På datarom: Skrive en tekst om kosthold i barnehagen I klasserom: Språkutvikling og flerspråklighet Kommunikasjon ved måltidet (verb i infinitiv, presens og imperativ) gjennomgang av hjemmeoppgave 1A og 1C Oppsummering på bloggen Benedikte/Aljåna

5 Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse (Hjemmeoppgave 1B): - I går handlet jeg i en kolonialbutikk. - Jeg trenger en kjøkkenmaskin med en bolle og et litermål for å lage vafler. - Det var veldig glatt, så jeg falt på isen og slo albuen min. - Jeg trenger et nytt dørslag. - Vi hadde lysfest i barnehagen på torsdag. Da spiste vi linsesuppe sammen med barna og foreldrene, og vi brukte en øse for å dele ut suppen. - Barn holder lettere i en kopp med to hanker. - Jeg kjøpte på apoteket en krem mot tørr hud. - Vi heller olje med en trakt. - Jeg liker å drikke fra et stettglass. - En vinflaske har en etikett. - Jeg kan lage forskjellige typer mat. - Jeg skal gå på tur og ta med termos med kakao.

6 Vi leser og finner leddsetninger Hva er en leddsetning? Hvordan begynner leddsetninger? NB: «og», «for», «men» begynner en hovedsetning og disse ordene regnes som nr.0 Vi leser om samlingsstund på s.22

7 Ordstilling i leddsetninger Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi, siden, selv om, som, når, hvis,...) Leddsetninger kan også begynne med et spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...) Subjunksjon/Spørreord Subjekt Verbal Objekt -... Han sier (at han studerer matematikk). (Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen. Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket). Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).

8 Plassering av IKKE I hovedsetninger ETTER verbet Eksempler: Per liker ikke sjokolade. T-bane kom ikke. Jeg har ikke lest denne boken. I leddsetninger FORAN verbet Eksempler: Anne sier (at Per ikke liker sjokolade). Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom). Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken). Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer (f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)

9 OPPGAVE 6: Skriv ordene ikke var han i riktig rekkefølge inn i setningene under: Han røkte og drakk for mye. Derfor _var han ikke _ frisk. Han bestilte time hos legen fordi han_ikke var frisk. Han bestilte time hos legen, for _han var ikke frisk. Han ville ikke gå til legen selv om _han ikke var frisk. Han trente mye. Likevel _var han ikke frisk.

10 Hva er galt her? Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om 1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, jeg kunne snakke bare litt norsk. 2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Går bort til den voksne for å be om hjelp. 3. Etter 2 år jeg fikk jobb i en barnehage, på småbarnsavdeling. 4. Nå jeg vil studere for å bli bedre i norsk. 5. På jobben er alt klart og enkelt, men vanskelig på skolen.

11 Legg merke til ordstilling i tekstene Kapittel 14 Samspill Amina snakker med mora til Ida: Skriv referat av samtalen, f.eks.: Amina spør mora til Ida om Ida var syk i går. Mora til Ida bekrefter dette og sier at. Kapittel 15 Kapittel 16 Kapittel 17

12 Hjemmeoppgave 2B: Å få i seg: spise, drikke, innta Å erklære: si til noen, (publisere) En sone: et område, en arena Å falle i god jord: bli godt mottatt Misvisende: informasjon som viser noe feilaktig Å være enig i noe: Jeg er enig med deg. /Jeg er enig i det du sa. Å være enige om noe: Lærerne er enige om at studentene bør gjøre lekser. Betenkelig: Redusere: gjøre mindre, minske Å ta av: gå for langt; Nå tar det helt av! (å avta): Synet avtar med alderen. minker, blir dårligere Betenkelig: Det var betenkelig. (= mistenkelig, noe som ikke stemmer, noe som virker litt rart). Å forundre: Det forundrer meg. (= Jeg blir overrasket). Å gå med på: akseptere noe Storfornøyde: = veldig fornøyde

13 Hjemmeoppgave 2B (forts.): Å se forskjell på: skille mellom, fra hverandre For enkelhets skyld: for at det skal være enkelt For sikkerhets skyld: for at det skal være sikkert Drøyt: Er det ikke drøyt? = er det ikke å overdrive? Sukkerhysteri: at man blir redd for sukker, overdrive Å forby: Engang: Å holde seg unna: Å frykte: å være redd for Å ikke synes om noe: = liker ikke det noe særlig Tankegang: en måte å tenke på Reflektere: vise, gjenspeile Anbefaling: et råd

14 Diskusjon Uttrykk for å si sin mening: Jeg er ikke enig i at fordi Jeg tror at.. Jeg synes at Alt med måte - spise litt av forskjellige matvarer Å være måteholdent:

15 Hva er bra mat i barnehagen? Diskusjon med ordstyrer: Hva er bra mat i barnehagen?

16 Nå deler vi oss i to grupper Gruppe 1: går til datarommet Gruppe 2: blir i klasserommet Gruppe 1 (data først): Gruppe 2: (klasse først) Agnieszka Lamia Thirumagal Najma Alba Jamuna Slavica Nesibe Tahira Akberet Miriban Amina Shakeela Shahida Fatou Shyamala Biter Shamaila Nabeela Kabir

17 På datalab mandag Dere skal jobbe med noen nettoppgaver i grammatikk. Slik går du fram: Logg deg på pc-en, bruk brukernavn og passord du får på en lapp Finn nettleseren (f.eks. Internett eksplorer se etter ikonet med bokstaven «E» på skrivebordet). Gå på google, ved å skrive inn øverst i skrivefeltet i nettleseren. Finn bloggen vår: skriv «barnehagenorsk» i søkefeltet på google. På bloggen finner du «5 Mellom samlinger» og så velger oppgavene du skal jobbe med der. Etter fjerde samling Leddsetninger Etter fjerde samling Bruk av mange/mye og få/lite Etter tredje samling - Adjektivbøyning Etter femte samling - Preposisjoner

18 Kapittel 15: Språkutvikling Noen viktige begreper: Tospråklig tospråklighet Flerspråklig flerspråklighet Minoritet - minoritetsspråklig Majoritet majoritetsspråklig Flerkulturell Morsmål Førstespråk Andrespråk Hvilke ord bruker du i barnehagen?

19 Hvem er tospråklig/flerspråklig? Hvem synes du er tospråklig/flerspråklig? Hvilke kriterier bruker dere for å definere flerspråklighet? Språkferdigheter Tospråklighet begynner når en person som snakker ett språk, kan produsere fullstendige meningsfulle ytringer på et annet språk (Haugen, 1953) For å kalle en person tospråklig kreves det at han/hun må beherske begge språkene på innfødt nivå (Bloomfield, 1933) Språkbruk Når en person veksler mellom bruk av to eller flere spark. (Weinreich 1953; Mackey 1970) Opprinnelse En tospråklig person er en som er vokst opp med to språk fra fødselen av Holdninger En tospråklig person er den som selv ser seg selv som tospråklig, eller som andre oppfatter som tospråklig

20 Hvem har rett? Jeg synes at det er viktig at foreldrene til flerspråklige barn snakker..hjemme med barna sine fordi..

21 Kommunikasjon ved måltidet (Hjemmeoppgave 1A): Hva er forskjellen på disse setningene, grammatisk og høflighetsmessig? Send smøret! Sender du smøret? Sender du meg smøret? Sender du smøret til Sara? Kan du sende smøret? Kan du sende meg smøret? Kan du sende smøret, vær så snill? Jeg trenger smøret.

22 Kommunikasjon ved måltidet (Hjemmeoppgave 1A): Infinitiv: Presens : Imperativ: Modalverb + inf: å sende sender Send! Kan du sende? å spise å drikke å smøre å sitte å bruke å skjære Skal jeg skjære..? å dele Vil du dele?

23 Kommunikasjon ved måltidet (Hjemmeoppgave 1A): Hva snakkes det om ved måltidene der dere jobber? Bare om maten og den praktiske organisering av måltidene, eller også om andre situasjoner fra hverdagen og andre ting barna tar opp? Hvem tar initiativ til samtalene og hvilke temaer det snakkes om?

24 Hjemmeoppgave 1C: Eksempel på en arbeidstekst om mat og hygiene: «SE HER ALLE SAMMEN!: Husk å sette grøtkjelen i kaldt vann, dette forenkler rengjøringen.» TAKK. Tekst over en skapdør: «Her kaster vi matavfall.» På døren til vaskerommet: «Denne døren må være låst» På mikrobølgeovnen: «Tørk meg den som spruter meg med!» -- Skilt i et borettslag: «Kjør forsiktig, her leker vår fremtid!» Ved porten til barnehagen: «Lukk porten!»

25 Oppsummering og bloggskriving Hva har du lært i dag? Hva likte du i dag? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang?

26 Planen for tirsdag Time Tema/aktivitet: Ansvar: 9-10 Bruk av ulike fortidsformer i norsk Grammatikkoppgaver Skriveoppgave: Skrive om direkte tale til indirekte tale Gjennomgang av oppgave om preposisjoner Benedikte Benedikte Lese fra og samtale om bildebøker, to og to Benedikte LUNSJ Arbeid i to grupper: På datarom: Fylle ut et lesefrø-skjema I klasserom: Lese og snakke om en fagtekst om lesefrø Hjemmeoppgave 4A om vitser Sangstund Oppsummering på bloggen Aljåna/Benedikte Aljåna/Benedikte

27 Vi plukker opp tråden om ordstilling fra i går (oppgave 7 fra arket): Oppgave 7: Ordstilling Hva er galt med disse setningene? Prøv å skrive dem om 1. Da jeg begynte å jobbe i barnehagen, kunne jeg (snakke) bare litt norsk. 2. Barnet får beskjed om å kle på seg. Barnet/Han/Hun går bort til den voksne for å be om hjelp. 3. Etter to år fikk jeg jobb i en barnehage, på (en) småbarnsavdeling/på småbarnsavdelingen i en barnehage. 4. Nå vil jeg studere for å bli bedre i norsk. /For å bli bedre i norsk vil jeg studere nå. 5. På jobben er alt klart og enkelt, men det er vanskelig på skolen.

28 Verbtider i norsk: Presens Preteritum Presens perfektum Preteritum perfektum Presens futurum Presens futurum perfektum Preteritum futurum Preteritum futurum perfektum leser, går, kjører leste, gikk, kjørte har lest, har gått, har kjørt hadde kjørt, hadde lest, hadde gått skal lese, skal gå, skal kjøre skal ha kjørt, skal ha lest, skal ha gått skulle kjøre, skulle lese, skulle gå skulle ha kjørt, skulle ha lest, skulle ha gått

29 OPPGAVE: Preteritum (Oppgave hentet fra nettsidene til Praktisk norsk 2) Skriv inn preteritum av verbet til venstre: (koste) Maten 300 kroner. (glemme) Jeg glemte_ å gå til tannlegen i går. (bo) Hvor _bodde_ dere før? (ha) Hun _hadde_ jobb på et hotell. (gjøre) Hva _gjorde_ du i går? (spørre) Jeg spurte_ læreren om hjelp.

30 OPPGAVE: Geitekillingen som kunne telle til ti (Prøysen) Strek under alle verb i preteritum i teksten mens vi leser den. Strek også under eventuelle ord du ikke kjenner fra før av.

31 Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti (Prøysen) Brølte ropte (å brøle brøler brølte har brølt) vrinsket - lagde hestelyd (å vrinske vrinsker vrinsket har vrinsket) rautet «sa mø» (å raute rauter rautet har rautet) åt spiste (å ete eter åt har ett) gras gress Sjølveste selveste Pilte av gårde løp sin vei (å pile piler pilte har pilt) eng (f) slette med plantevekster grastuer gresstuer («liten tue kan velte stort lass») utmarka ubebodd og udyrket terreng «svært til fart» voldsom fart/litt av en høy fart «Det var da svært til mas, da!»

32 Ordliste: Geitekillingen som kunne telle til ti (Prøysen) galopperte løp fort (å galoppere galopperer galopperte har galoppert) «Raggetassen» - «tøysekoppen» fór dro/reiste (å fare farer fór har fart) hane høne gol «sa kykeliky» (å gale galer galte har galt) «tok spenntak» «spente fra» spratt hoppet (å sprette spretter spratt har sprettet) djupest dypest «stopp en halv!» stopp litt, vent litt! los «sjønavigatør» anker tung ting festet til båt i en lenke kjetting lenke i metall elvebredd kanten av terrenget ved elven frakte transportere Seilte kjørte med seilbåt (å seile seiler seilte har seilt)

33 Verb i preteritum i Geitekillingen som kunne telle til ti Var Hadde Gikk Stod Kom Hørte Så Sa Følte Begynte Åt/spiste Trakk Seilte Skreik/skrek Tok Rautet Skønte Telte Ble Spurte Fulgte Spratt Pilte Brølte Satte Hørte Vrinsket Brakk Sov Lå Galopperte Gol

34 Preteritum og perfektum («presens perfektum»): Både preteritum og perfektum brukes for å beskrive hendelser i fortid som er avsluttet: Preteritum: Han reiste i går. Perfektum: Han har reist til Italia. Preteritum: Norge var i union med Danmark i over 400 år. Perfektum: Norge har vært i union med Danmark.

35 Preteritum: Preteritum brukes for å beskrive hendelser i fortid når vi er interessert i: Hva som skjedde: Hva gjorde dere i helgen? Vi gikk på tur. Når det skjedde: Når traff du henne? Jeg traff henne rett før jeg traff deg. Hvordan det skjedde: Hvordan møttes dere? Vi møttes tilfeldig på bussholdeplassen. Preteritum brukes ofte sammen med uttrykk om fortid/tidsangivelser om fortid som i går, i fjor, forrige uke, for. siden, i 2008, o.l. Jeg studerte matematikk i I går tok jeg trikken til byen. De hadde fri (i) forrige uke.

36 Preteritum vs. Perfektum Preteritum står oftest sammen med uttrykk om fortid: Han kom hit i forrige uke. De reiste til Portugal i forteller om en fortidig hendelse, uavhengig av hendelsens betydning for nåtiden: Han brakk armen. De reiste på ferie. Perfektum står oftest sammen med uttrykk om nåtid: Han har nettopp kommet. De har nettopp reist til Portugal. forteller om en fortidig hendelse ut ifra et nåtidsperspektiv: Han har brukket armen. De har reist på ferie.

37 OPPGAVE: Preteritum eller presens perfektum Sett inn verbene i parenteser i preteritum eller presens perfektum: (Oppgavene er hentet fra Universitetet i Oslos nettsider.) (flytte) Vi _har flyttet_ fra Bergen. Vi _flyttet_ i forrige måned. (bo) Før bodde vi i Oslo. Nå _har vi _bodd_ i Bodø i fem uker. (lese) Ja, jeg har lest avisen. Jeg leste den på bussen. (være) Jeg _har aldri vært i Brasil. Men jeg var i Peru i fjor. (spise) Vi _har ikke spist lunsj ennå. Vi _spiste_ sen frokost. (drikke) Har_ dere drukket kaffe? Ja, vi drakk kaffe for en stund siden. (ta) Hun har tatt norskprøven. Hun tok den i fjor. (gjøre) Har du gjort hjemmeleksa? Ja, jeg gjorde den i dag morges. (gå) Jeg har gått på norskkurs i to måneder nå.

38 Preteritum bøying av regelmessige og uregelmessige verb Regelmessige verb har endelse i preteritum: -et/-a ventet/venta (å vente) jobbet/jobba (å jobbe) -te kjørte (å kjøre) Kjøpte (å kjøpe) -de levde ( bygde -dde hadde bodde trodde Uregelmessige verb har for det meste ikke endelse i preteritum: var (være) fikk (få) kom (komme) fant (finne) drakk (drikke) Noen uregelmessige verb har endelse i preteritum, samt vokalendring i tempusbøyingen: gjorde (gjøre) fortalte (fortelle) spurte (spørre)

39 OPPGAVE: Preteritum eller perfektum? Bor du i Bergen nå? Ja, jeg har bodd her i to år nå. Nei, men jeg bodde der for noen år siden. Nei, jeg har alltid bodd i Haugesund. Har du studert norsk? Ja, jeg studerte norsk i fjor. Ja, jeg har studert norsk i flere år. Nei, jeg _har_ ikke _studert norsk. Hvor har du jobbet? Jeg har jobbet på en skole i to år nå. Fra 2003 til 2005 jobbet jeg på sykehus.

40 Direkte og indirekte tale: Teksten på side 23 i Tekstbok 1: Amina snakker med faren til Karina Direkte tale: Faren: «Jeg kommer for å hente Karina.» Amina: «Ja, her er hun. Hun sitter på benken.» Faren: «Men Karina, hvorfor gråter du?» Amina: «Det er ikke farlig, hun falt og slo seg på kneet.» Indirekte tale: Faren til Karina sier at han kommer for å hente Karina. Amina svarer at Karina er der og at hun sitter på benken. Faren til Karina spør Karina hvorfor hun gråter. Amina sier at det ikke er farlig, at hun/karina falt og slo seg på kneet.

41 Direkte og indirekte tale: Vi gjengir direkte tale som indirekte tale ved å lage leddsetninger med subjunksjonene at og om: Barna går på skolen. Hun forteller at barna går på skolen. Er Anna hjemme? Hun spør om Anna er hjemme. Er Anna hjemme? Jeg tror ikke (at) Anna er hjemme. Kommer Johan? Hun spør om Johan kommer. «Jeg tar trikken til jobb.» Han forteller at han tar trikken til jobb/(jobben). «Er du forkjølet, Nils?» Hun spør om Nils/han er forkjølet. «Jeg er litt trøtt i dag.» Han sier at han er litt trøtt i dag. Husk: «å si at», «å spørre om»: Han sier at han er trøtt./han sa at han var trøtt. Han spør om hva klokken er./han spurte om hva klokken er.

42 Preposisjoner: Preposisjoner har en rekke ulike betydninger: Sted: i (i byen) til (til byen) under (under bordet) foran (foran huset) blant (blant publikum) Tid: i (i dag, i sommer) på (på onsdag, på en time) om (om en time) Måte: med (med en hammer, med en visp, med bussen) Tilhørighet: til (bilen til Kari) Det er ikke alltid så lett å systematisere betydningene til preposisjoner.

43 Oppgave om preposisjoner: Hvilke ord er preposisjoner? 314?fag=27 Oppgave på ark: På badestranden

44 Gruppearbeid med bildebøker: Grupper: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Gruppe 7 Najma, Fatou og Lamia Jamuna, Biter og Agnieszka Tahira, Slavica og Amina Kabir, Miriban, Nabeela og Shakeela Nesibe og Akberet Alba og Thirumagal Shahida, Shyamala og Shamaila

45 Skrive om en lesestund Viktige momenter å ta med Eksempler på formuleringer Hvilken bok leste du? Jeg leste boken.. Hva handler boka om? Boken handler om.. Hvem leste du for? Hvordan leste du? Hvordan reagerte barna? Har du observert noen elementer fra boka i barnas lek seinere? Jeg leste boken sammen med barn i alderen til..år. Jeg leste boken for.. x-åringer. Vi satt Jeg holdt boka Barna sa. Barna gjorde Senere la jeg merke til at..

46 Skrive en praksisfortelling om en bokstund Jakob og Neikob: En dag leste jeg boken "Jakob og Neikob" med seks fireåringer. Boken er på nynorsk og handler om Jakob som sier "ja" til alt og Neikob som sier "nei" til alt. De var venner først og bodde i samme hus, men så flyttet de fra hverandre fordi Jakob sa "ja" til alle selgere og kjøpte absolutt alt. Men Jakob syntes det var kjedelig å bo alene og inviterte Neikob på en tur. Jakob måtte stille Neikob et lurt spørsmål: "du sier vel ikke nei til en biltur?", for ellers sa jo Neikob alltid «nei!». Vi satt på gulvet, jeg foran barna, og leste i boken. Jeg leste teksten på hvert oppslag og viste barna bildene fra boka. Mens vi leste, reagerte noen av barna på spørsmålene i boka og sa høyt "ja" eller "nei". På slutten av boka sier Neikob plutselig "ja", og barna har lagt merke til at Neikob smiler på det siste bildet. Etter at vi hadde lest denne boken, likte barna å stille spørsmål på en lur måte, slik Jakob gjorde i boka. "Du sier vel ikke nei til å lese?" spurte en av guttene meg noen dager senere.

47 Datalab på tirsdag skrive om en lesestund Logg deg på datamaskinen og finn programmet «Word» under Microsoft Office Begynn å skrive i det nye dokumentet. Svar først på spørsmålene om en bokstund. Så kan du skrive en praksisfortelling som en sammenhengende tekst. Husk å lagre teksten din (f.eks. på minnepinne eller på skrivebordet). Gå inn på bloggen, under «4 Oppgaver» finn «Oppgaver om boklesing» (nederst på listen) Marker teksten du skrev i Word, kopier den (CTRL+C) og sett inn i kommentarfeltet på bloggen (CTRL+V) Husk å skrive navnet ditt og e-postadressen i kommentaren. Publiser når du er ferdig.

48 Hjemmeoppgave 4A: Kjenner du til noen vitser eller rim som barna bruker i barnehagen? Spør barna og skriv ned 2-3 vitser eller rim/regler som du har hørt i barnehagen den siste måneden. Publiser dem på bloggen, under Oppgaver Vitser og rim fra barna.

49 Sangstund med Slavica: Hurra for deg som fyller ditt år, ja, deg vil vi gratulere. Alle i ring omkring deg vi står, Og se: Nå vil vi marsjere. Bukke, nikke, neie, snu oss omkring, Danse for deg med hopp og sprett og spring. Ønske deg av hjertet alle gode ting, Og si meg så hva vil du mere? GRATULERER! Høyt våre flagg vi svinger, hurra! Ja, nå skal vi riktig feste! Dagen er din, og dagen er bra, og du er den aller beste! Se deg om i ringen hvem du vil ta! Dans så en dans med den du helst vil ha! Vi vil alle sammen svinge oss så gla ; og en av oss skal bli den neste - TIL Å FESTE!