Velkommen til 6. samling!

Transkript

1 Velkommen til 6. samling! 24. og 25. februar 2014 Aljåna Tkachenko Benedikte Homme Fevolden Fornavn Etternavn Hvordan har det gått siden sist? Barnehagesamlinger er i gang! Gode erfaringer fra Bjørnebo og Jettegryta bhg Avtaler videre Morsmålsdagen februar Hva gjorde dere i barnehagen for å markere morsmålsdagen? Hvilke oppgaver likte dere å jobbe med? Bokpresentasjoner: alle skal ha 5-minutters presentasjon av en bok Kursavslutning 8. april Tidspunkt? eller seinere? Kulturinnslag til avslutningen? Tilbakemelding på tekstene Har dere sett lærernes kommentarer på bloggen? Hjemmelekser: Lever til oss skriftlige oppgaver Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet 1

2 På denne samlingen skal vi jobbe med: ordstilling i hovedsetninger og leddsetninger bruk av ulike fortidsformer i norsk bruk av preposisjoner ord og uttrykk for å snakke om følelser å lese tekster om barnehagehverdagen, kap. 18, 19, 20 og 22 i Tekstbok 1 og Barn med særskilte behov s.18 og Hvilestund s.28 i Tekstbok 2 å diskutere utvalgte temaer fra tekstbøkene å lese faglige tekster om nyelesefrø-prosjektet å lese og samtale om bildebøker og lesestunder Bokpresentasjoner 5 min å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og skrive korte tekster Planen for i dag: Time Tema/aktivitet Ansvar 9-10 Arbeid med grammatikkoppgaver Aljåna/Benedikte Lærerne går rundt og retter skriftlige oppgaver Grammatikkøvelser: fortidsformer, uregelmessige verb, ordstilling, preposisjoner Arbeid med tekster i tekstbok 1 Kap.19 Ordforråd: ord og uttrykk om følelser Benedikte Benedikte LUNSJ Arbeid med tekster i tekstbøkene: Kap. 18, 20 og 22 s.18 Barn med særskilte behov Diskutere artikkel om tospråklighet oppgave 2D Ord og uttrykk for begrunnelse Elementer fra bøker i barns lek diskusjon Oppsummering på bloggen Aljåna Aljåna Aljåna/Benedikte 2

3 Fortidsformer i norsk: Fra forrige samling husker vi at: Preteritum står oftest sammen med uttrykk om fortid: Han kom hit i forrige uke. De reiste til Portugal i forteller om en fortidig hendelse, uavhengig av hendelsens betydning for nåtiden: Han brakk armen. De reiste på ferie. Jeg spiste lunsj kl. 12. Perfektum står oftest sammen med uttrykk om nåtid: Han har nettopp kommet. De har nettopp reist til Portugal. forteller om en fortidig hendelse ut ifra et nåtidsperspektiv: Han har brukket armen. De har reist på ferie. Jeg har spist lunsj. 3

4 OPPGAVE: Preteritum eller perfektum? (bo) Jeg har bodd her i to år nå (bo) Før bodde jeg i London. (arbeide) Eva har arbeidet lenge hos oss nå. (arbeide) Hun arbeidet her i fjor også. (få) Jeg har fått jobb nå! (få) Jeg fikk jobb i forrige uke. (komme) Har Sonia _kommet? (komme ) Ja, hun kom for 5 minutter siden. (reise) _Har de reist? (reise) Ja, de reiste i går (være) I forrige uke var jeg syk igjen. (å være) Jeg har vært syk lenge nå. (å ha) I juni hadde jeg ferie. (å ha) Jeg har hatt ferie to ganger i år. Oppgave: Preteritum eller perfektum? Sett inn jeg + preteritum og perfektum av verbene til venstre: (få) Nå har jeg fått svar fra skolen. Jeg fikk svar i går. (selge) I fjor _solgte jeg hytta. Nå _har jeg solgt bilen også. (gå) Før gikk jeg på en annen skole. Nå _har jeg gått her i to år. (skrive) Jeg har skrevet mange stiler. I forrige uke _skrev jeg to. (se) I det siste har jeg sett mange gode filmer. I går så jeg en indisk film. (ha) Jeg har hatt_ feber i noen dager nå. For en time siden _hadde jeg 39 grader. (ta) I 2005 tok jeg eksamen på videregående. I år _har jeg tatt førerprøven. 4

5 Kapittel 19: Følelser Vi leser tekstene på side Ord og uttrykk om å være glad: Å være glad for noe: Jeg er glad for at jeg fikk fri for å slappe av. Å bli glad for noe: Jeg blir glad for overraskende gaver. Å glede seg over noe: Jeg gleder meg over at det snart er vår. Å glede seg til noe: Jeg gleder meg til våren. Å være glad og fornøyd Å være blid Å være munter Å være lykkelig (at man har det man har og lever et godt liv, fornøyd med livet) Å være heldig f.eks. når man vinner noe, ha flaks, din heldiggris! Å være i ekstase Å være ivrig Å være i godt humør Humor (humoristisk) humør (sinnstemning) -- En glad laks Det glade vanvidd 5

6 Ord og uttrykk om å være sint: Å være sint for noe Å bli sint for noe Å være sint på noen Å være arg (= å være irritert) å ergre seg over: Han ergrer seg over naboens hun/at naboens hund bjeffer mye. Å synes at noe er ergerlig Å være rasende (veldig sint, man kan se det fysisk) Å fnyse fnøs har fnyst Å hvese Å knurre -- Sint som en tyrk Hva gjør barn når de er sinte? Å irritere å irritere seg irritert - irriterende Underlig: noe man kan undre seg over Ord og uttrykk om å være trist: Å være trist for noe Hun er trist for at Mamma måtte gå på jobb. Å være lei seg De er lei seg for at hun måtte gå. Å være nedfor Hun så ut som hun var litt nedfor. Å være molefonken Jeg syns du ser litt molefonken ut? Bedrøvet: man er lei seg over noe, men det er ikke ens skyld, småtrist fortvilet over noe (man vet ikke hva man skal gjøre, lurer på hvilken avgjørelse man må ta) matt Dyster (jevnt over ganske trist): et dystert rom Muggen Misfornøyd småsur Hva gjør dere når barna der dere jobber, er triste? Dust = en dum person, på en slem måte 6

7 Andre følelser: Redsel; å være redd for noe/noen Jeg er redd for hunder, sa Lamia. Jeg er redd for henne. (kan bety 2 ting: Hun er en skrekkelig person; eller å være bekymret for henne) Misunnelse; å være misunnelig på noen; å være sjalu på noen (om mennesker og kjærlighet) Jeg er misunnelig på Miriban fordi hun jobber i barnehagen som ligger ved siden av hvor jeg bor og det jobber hyggelige mennesker der. Å være grønn av misunnelse Samvittighetsnag/samvittighetskvaler; å ha dårlig samvittighet for noe Jeg har dårlig samvittighet for at jeg kom for sent. Hvis jeg ikke lager mat til barna mine, får jeg dårlig samvittighet. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke kjøpte gave til henne da hun hadde bursdag. Pinlighet/Flauhet; å være flau over/for noe Når jeg sier en setning feil, blir jeg flau. Da jeg var syk og hostet overalt, var det flaut. Å rødme av noe: Hvis en kjekk mann sier at jeg er en pen dame, rødmer jeg og blir flau/blir jeg pinlig berørt. Sjenert: Jeg er sjenert/han er en sjenert type./han er en sjenert person. Ensomhet; å føle seg ensom/alene Stolthet; å være stolt/kry av/over noe Når man har klart å bøye verb riktig, blir man stolt av det! Les hjemme teksten Misunnelig En liten følelsesgrammatikk: Å være i godt/dårlig/.. Humør: Jeg er i strålende humør i dag! De er i veldig godt humør i dag! Å se ut: Hun ser veldig fornøyd ut! Han ser litt lei seg ut. Syns du hun ser ensom ut? Å bli glad/trist/gretten/ av noe Man kan bli glad av å gå på tivoli! Man kan bli trist av mørketiden. Å være lei av noe: Nå er jeg lei av dette maset! (å mase på noen; et mas) Å føle seg. Han føler seg oversett. Jeg føler meg ille til mote. Føler du deg ensom? Dere føler dere vel ikke syke? Å ha dårlig samvittighet for noe. Jeg har dårlig samvittighet for å ikke ha trent på lenge. De har dårligsamvittighet for at de ødela boken. 7

8 Vi leser tekster Kapittel 18: Barn som er stille Kapittel 20: Barn som bråker Kapittel 22: Barn som krangler s.18: Barn med særskilte behov Kapittel 18: Barn som er stille Amina snakker med mora til Herman: Perfektum: Hermen har sittet mye alene i dag. Han har hørt på musikk. Så har vi sett i bildebøker sammen. Så har han lekt mye med biler. Han har ikke lekt med noen andre. Han leker ofte alene. Preteritum: I går satt Herman mye alene. Han hørte på musikk. Så så vi i bildebøker sammen. Så lekte han mye med biler. Han lekte ikke med noen andre. Han leker ofte alene. Verb som er lett å blande sammen: Å sitte satt har sittet Å sette (seg) satte (seg) har satt Å ligge lå har ligget Å legge (seg) la har lagt Å se så har sett Å si sa har sagt 8

9 Dagsplan i din barnehage - Når åpner barnehagen din? - Når er det frokost i din barnehage? - Når er det samlingsstund? Har dere samlingsstund hver dag? - Når spiser dere lunsj? - Når har barna frilek? - Når er barna ute? - Sover barna i din barnehage? Når er det sovetid? - Når må barna hentes? - Når stenger barnehagen? Ord og uttrykk om tid Lag tre setninger med disse uttrykkene: Dårlig tid God tid Nå er det på tide. 9

10 Kapittel 20: Barn som bråker Lag setninger med ordene: Å bråke bråk bråkete Hva gjør du for å roe ned bråkete barn? Kapittel 21: Barn som krangler: Hva kan du gjøre når to barn krangler og slåss? a) Trampe i gulvet b) Gi dem begge en ørefik c) Be dem stoppe, og komme og sette seg d) Snakke rolig med dem e) Holde dem hardt i armen f) Holde rundt dem Barn med særskilte behov Har dere barn med særskilte behov i din barnehage? Hvilke behov har disse barna? 10

11 Hva synes du? Carl I. Hagen synes foreldrene bør snakke norsk med barna sine, og ikke morsmålet. Hvis de ikke lærer barna sine å snakke bra norsk, får de ikke kontantstøtte. Hvis barna ser på TVkanaler på morsmål, og ikke på norsk, er det omsorgssvikt, og barna bør tas fra foreldre og plasseres hos en fosterfamilie. Uttrykk for begrunnelse Uttrykk Grammatisk klasse Setningstype V-S Eksempel Defror Adverbial Hovedsetning (ikke etter verbet) Fordi Subjunksjon Leddsetning (ikke foran verbet) For Konjunksjon Hovedsetning (ikke etter verbet) Siden Subjunksjon Leddsetning (ikke foran verbet) På grunn av + substantiv Preposisjon Hovedsetning (ikke etter verbet) På grunn av at Subjunksjon Leddsetning (ikke foran verbet) VS SV SV SV VS SV Jeg er syk. Derfor kommerjegikke i dag Jegkommerikke i dag fordi jegersyk. Jegkommerikke i dag for jegersyk. Siden jegersyk, kommerjegikke i dag. Jegkommer ikke i dag siden jegersyk. På grunn av været kommerjegikke i dag. Jegkommerikke i dag på grunn av været. På grunn av at detregner, kommerjeg ikke i dag. Jegkommerikke i dag på grunn av at det regner. Av den grunnen Preposisjonsfrase Hovedsetning VS Hanvarsyk. Av den grunnen komhanikke på jobb. Årsaken til + Preposisjon Hovedsetning SV Årsaken til forsinkelser er dårlig vær. substantiv Årsaken til at. Subjunksjon Leddsetning SV Årsaken til at det er store forsinkelser er dårlig vær. 11

12 Oppsummering og bloggskriving Hva har du lært i dag? Hva likte du i dag? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? Planen for tirsdag: Time Tema/aktivitet Ansvar 9-10 Lese en faglig tekst om nyelesefrø Aljåna Diskusjon av oppgave 1A og 3C: Hvilke bøker er populære? Hva er en god lesestund? Voksenrolle i litterære samtaler Bokpresentasjoner (5 min fra hver student) LUNSJ Gruppe 1 datalab Gruppe 2 klasserom Gruppe 2 datalab Gruppe 1 klasserom Gjennomgang av hjemmeoppgaver Sangstund Oppsummering på bloggen Aljåna Aljåna Benedikte Aljåna Benedikte Aljåna/Benedikte 12

13 Hva vet du om nyelesefrø? Prosjekt i bydelen, barnehagene går på biblioteket og henter bøker der og så kan barna låne bøkene fra barnehagen hjem. Barnehagene bruker også disse bøkene i lesestunder i barnehagen. Målet med prosjektet er at barna skal lese mer, både hjemme og i barnehagen; og at tospråklige barn lærer norsk. I prosjektet har de bøker på mange forskjellige språk, slik at språkstimulering kan gis på flere språk. Foreldrene kan låne bøker på andre språk og lese dem hjemme på sine morsmål. Nye ord og uttrykk fra teksten om nyelesefrø Satsning å satse på = å jobbe mye/ekstra mye med noe Innsats, veldig bra innsats = du har jobbet bra og med engasjement Minoritetsspråk/majoritetsspråk Oppfølging å følge opp å følge med på noe Å legge til rette for gjøre noe for å gi muligheter til å lære Vellykket noe som gikk bra Forankret: Målsetting: å sette et mål Samt, i tillegg = også Rustet til å : gjøre noen klar til noe Foresatte de som har ansvar for barna, fosterfamilie Sitat: det er noe de andre har sagt, markeres vanligvis med anførselstegn «..» Inspirasjonskilde: et sted der man kan hente inspirasjon Å inspirere noen; å gi inspirasjon, å bli/være inspirert 13

14 Bøker og lesing i din barnehage Oppgave 1A: Observasjon av lesestund Hvordan foregår lesingen? Hva gjør den voksne for å vekke barnas interesse og oppmerksomhet? Hvilke spørsmål stille de voksne barna? Hva lurer barna på og hvordan reagerer de underveis? Hvilke spørsmål skapte engasjement blant barna Hva gjør deg glad? Hvordan ser dompapen ut? Spørsmål i boklesingen Åpne spørsmål vs. lukkede spørsmål Ekte spørsmål vs. tatt-for-gitte-spørsmål Ulike typer spørsmål som kan stilles under lesestunden: Kontrollspørsmål (vanligvis lukkede, enkle for barn og lite engasjerende) Hva lovet Askepott mor før hun døde? Hvor mange dyr var det i votten? Hvem av Bukkene Bruse gikk over broen først? Spørsmål som kan hjelpe barn å fantasere om tekstutviklingen Hva tror dere kommer til å skje videre? Spørsmål som kan hjelpe å lage hypoteser om hva ord og uttrykk i teksten betyr Hva tror dere en/et...er? NB: trenger likevel ikke å forklare hvert eneste ord! noen sentrale ord Spørsmål som kan hjelpe til å identifisere seg med tekstens tema Hva ville du ha gjort hvis du hadde vært X? Spørsmål som kan hjelpe til å reflektere over tekstens ide Hvorfor tror du stemoren behandlet og stesøstrene Askepott så stygt? Spørsmål som knytter forbindelser mellom teksten og virkeligheten Tror du det kunne hendt i dag? Tror du troll finnes i virkeligheten? 14

15 Bokpresentasjoner Hvilken bok har du valgt? Hva er tittelen på boka? Hvem har skrevet boka? (forfatter) Hvem har illustrert boka? (illustratør, en som tegner bildene til boka) Hva handler boken om? Har du lest boken for barna? Hvilke spørsmål kunne du stille barna som ikke er kontrollspørsmål? Nå deler vi oss i to grupper Gruppe 1: går til datarommet Gruppe 2: blir i klasserommet Gruppe 1 (data først): Gruppe 2: (klasse først) Agnieszka Lamia Thirumagal Najma Shahida Jamuna Slavica Nesibe Tahira Akberet Miriban Amina Shamaila Fatou Biter Nabeela Alba Shakeela 15

16 Direkte og indirekte tale Praksisfortellinger Kan skrives med direkte og indirekte tale Kan skrives i fortidsperspektiv eller nåtidsperspektiv Bruk av ulike verbformer: Nåtidsperspektiv: presens (gjør), perfektum (har gjort), futurum (skal gjøre) Fortidsperspektiv: preteritum (gjorde), pluskvamperfektum (hadde gjort), fortidsfuturum (skulle gjøre) ØVELSE: Barnet: Er du gutt eller jente? Den voksne: Jeg er jente. Barnet: Hvorfor har du kort hår da? Den voksne: Fordi jeg syns jeg ser stilig ut med kort hår. Barnet: Du ser ut som en gutt! Den voksne: Men jeg er ikke det.(strammer genseren for bedre å synliggjøre brystene). - Se!Jeg har jo store pupper. (fra en essey om likestilling av Anne-Grete Bye) 16

17 Ulike måter å skrive en praksisfortelling på Alternativ 1: (presensperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen: Er du gutt eller jente?. Den voksne ser litt overasket på gutten og svarer: Jeg er jente.. Alternativ 2: (presensperspektivet + direkte tale gjengitt som en samtale, replikker) Tidlig på morgenen i en barnehage hører jeg en følgende samtale mellom en voksen og en gutt: - Er du gutt eller jente? spør gutten - Jeg er jente, svarer den voksne litt overrasket... Alternativ 3: (presensperspektivet + indirekte tale) Tidlig på morgenen i en barnehage spør en gutt en voksen om den voksne er en gutt eller jente. Den voksne svarer overrasket at hun er jente. Alternativ 4: (fortidsperspektivet + direkte tale med anførselstegn) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen: Er du gutt eller jente?. Den voksne så litt overrasket på gutten og svarte: Jeg er jente... Alternativ 5: (fortidsperspektivet + indirekte tale) Det var tidlig på morgenen i en barnehage. En gutt spurte en voksen om den voksne var en gutt eller jente. Den voksne svarte overrasket at hun var jente. Hjemmeoppgave: På badestranden Liv og Peter vil en tur stranden. De tar seg badetøy og mat en kurv. stranden er det mange mennesker. Noen ligger sola, og andre plasker vannet. Det er allerede et yrende badeliv både land og vannet. Noen barn stuper et høyt stupebrett. De svømmer lenge vann før de dukker igjen. Liv tar seg badedrakten en fei og løper ut vannet. Hun svømmer ryggen å begynne. Peter vil først ligge sola og sole seg. Han smører seg krem hele kroppen. hodet har han en hatt å beskytte seg den varme sola. De har satt maten skyggen. Peter legger seg en solseng midt sola. Han er visst ikke redd å bli brent det første. Men han bør nok passe seg de sterke solstrålene nå midt dagen. en stund kommer Liv vannet igjen. Hun tørker seg håndkleet og setter seg sanden. 17

18 Hjemmeoppgave: På badestranden Det er ikke en sky himmelen. Temperaturen vannet er over 20ºC. sola er det nå mye varmere. Sola brenner ryggen. De setter seg skyggen å spise maten sin. alle svabergene rundt omkring ligger folk og soler seg. Ute sjøen er det fullt seilbrett og båter. Peter har lyst å prøve vannskiene. Liv setter seg båten, mens Peter gjør seg klar å stå vannski. Han er ikke så vant det og har en del problemer å begynne med. Liv foretrekker å stå seilbrett. Hun kommer seg lett brettet og seiler av sted full fart. De er på stranden sent kvelden. Ikke de kommer hjem, oppdager de at de er solbrent ryggen. De har fått fin brun farge ansiktet, men kroppen er de helt røde. Hjemmeoppgave: På badestranden Det er ikke en sky himmelen. Temperaturen vannet er over 20ºC. sola er det nå mye varmere. Sola brenner ryggen. De setter seg skyggen å spise maten sin. alle svabergene rundt omkring ligger folk og soler seg. Ute sjøen er det fullt seilbrett og båter. Peter har lyst å prøve vannskiene. Liv setter seg båten, mens Peter gjør seg klar å stå vannski. Han er ikke så vant det og har en del problemer å begynne med. Liv foretrekker å stå seilbrett. Hun kommer seg lett brettet og seiler av sted full fart. De er på stranden sent kvelden. Ikke de kommer hjem, oppdager de at de er solbrent ryggen. De har fått fin brun farge ansiktet, men kroppen er de helt røde. 18

19 Uregelmessige verb hvor godt har du trent siden sist? OPPGAVE: Åtte minutter med verbbøying Finn frem verbtreningsprogrammet. Sitt sammen to og to og hør hverandre i bøyingen av ulike uregelmessige verb. Skriv så tre setninger om hva du gjorde i helgen. Oppgaver på datalab Oppgave 1: Slå på datamaskinen, logge seg på og finne bloggen Oppgave 2: Fylle ut skjema med opplysninger til kursbeviset navn og fødselsdato Oppgave 3: Svare på tilbakemeldinger fra lærere Under 4 Oppgaver i menyen øverst finner du noen av tekstene. Sjekk tilbakemelding til din tekst til følgende oppgaver: Språkbruk om mat, måltid og hygiene Oppgaver om boklesing Under 5 Mellom samlinger i menyen øverst finner du følgende oppgaver som du har skrevet: Etter andre samling praksisfortellinger om barns lek Etter fjerde samling matoppskrifter VIDERE KAN DU VELGE Å JOBBE MED OPPGAVE 4, 5, 6 eller 7 Oppgave 4: Grammatikkoppgaver ordstilling, fortidsformer og preposisjoner Gå inn på 5 Mellom samlinger og jobb med grammatikkoppgaver: Oppgave 5: Øve med uttalen (med forbehold om vi har headsett) Under 2 Ressurser i menyen øverst: program for å øve på uttalen Oppgave 6: Digitale bildebøker lese og lytte Oppgave 7: Skriv en kommentar om tospråklighet 19

20 Oppgaver mellom samlinger 1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen 1A Lage konkreter sammen med barna og bruke dem i en lesestund Bli enig med barna om en bok/et eventyr dere vil lage konkreter til og hvilke konkreter dere vil lage. Lag så konkreter til én av bøkene dere leser i barnehagen, sammen med barna. Bruk så konkretene i en lesestund. Skriv ned noen tanker om hvordan du synes det gikk, slik at du husker det senere. Du kan publisere en kort kommentar om det på bloggen (under Oppgaver Oppgaver om boklesing), og/eller ha med det du har skrevet til neste samling. 1B Fortelle om bokformidling med konkreter til kollegaene Fortell om lesestund med konkreter som du har gjennomført, på et avdelingsmøte i barnehagen, eller når du snakker med kollegaene eller veilederen. 1C Barns uttrykk for følelser Observer hvordan barn uttrykker følelser Skriv ned minst fem følelsesladede/emosjonelle ord/setninger som barna har sagt, som gir uttrykk for følelser 1D Snakk med kollegaene i pausen Snakk med kollegaene i pausen om hva du/de gjorde dagen før eller i helgen som var. Legg merke til hvilke verbformer de bruker, og prøv å bruke preteritum når du selv forteller om hva du gjorde i går eller i helgen. Oppgaver mellom samlinger 2. Lesing 2A Tekster i tekstbøkene kap. 18, 19, 20 og 22 i Norskpluss arbeid Barnehage Tekstene på s.18 og 28 i boken Yrke bhg-assistent. 2B Les teksten om Misunnelse, bruk noe fra teksten i oppgave 3B 2C Fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplanen Les det som står under fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Marker vanskelige ord, spør veilederen din eller kollegaene om disse ordene. Ta med listen over vanskelige ord til neste samling og/eller publiser listen din på bloggen, under Oppgaver Vanskelige ord. 3. Skriving 3A Skriftlige oppgaver i tekstbøkene og grammatikkoppgaver Skriftlige oppgaver i kapitler 18, 19, 20 og 22 i tekstboken Norskpluss arbeid Barnehage. Grammatikkoppgavene (om verbformer og ordstilling) fra siste samling. Det kan være nyttig å repetere uregelmessige verb i tabellen du fikk på forrige samling. 3B Praksisfortelling om barn som er misunnelige på noen Skriv en praksisfortelling om en situasjon der et av barna i barnehagen har vært misunnelig for eksempel en gang et av barna ville ta leken fra et annet barn, eller ville spise maten til den andre. Hva gjorde du i denne situasjonen? Bruk gjerne noen av uttrykkene om følelser som vi har snakket om på samlingen. 3C Tekst om egne følelser Skriv en tekst om en situasjon som gjorde stort inntrykk på deg da du var liten, som du husker godt fordi den gjorde at du følte noe spesielt. Forklar hvorfor situasjonen gjorde inntrykk på deg, bruk gjerne ord og uttrykk som fordi, derfor, på grunn av osv. og husk å bruke verb i preteritum når du forteller om noe som skjedde i fortid. 20

21 Oppgaver mellom samlinger 4. Barnekultur 4A Barns tegninger Observer når barna tegner: Hva tegner de? Bruker de forskjellige farger, eller tegner de med bare en farge? Hvordan samarbeider de med hverandre? Hva sier de mens de tegner? Kan du se på tegningen deres hva de har tegnet, eller er det stort sett streker og kruseduller? Har noen skrevet noen tall og bokstaver? Spør gjerne barna hva de har tegnet og spør barna og deres foreldre om tillatelse til å ta med noen tegninger til neste samling. 4B Sangstund Amina, Alba og Miriban forbereder 5. Oppgaver på bloggen Sangstund: En sang fra Thirumagal: Vi synger sangen om en krokodille, orangutangen, den slimete slangen og ørnen på flukt. Og haren og reven og den gærne elefanten. La la la... 21