Velkommen til 4. samling!

Transkript

1 Velkommen til 4. samling! 4. samling januar 2014 Aljåna Tkachenko Benedikte Homme Fevolden Fornavn Etternavn Hvordan har det gått siden sist? Oppdatert undervisningsplan Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om språklæring på jobben? Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom samlingene? Har du brukt bloggen? Noen som har tatt norsktesten der? Hva kan vi gjøre for å få brukt bloggen mer aktivt? Har du snakket om forståelsen av årsplanen med veilederen? Punktene i Læringsmappen Del 6 - s.17 Hjemmelekser: Lever til oss skriftlige oppgaver: 1) rapport fra en tur; 2) regnehistorie Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet 1

2 Læringsmål for denne samlingen På denne samlingen vil du jobbe med: å lese enkle tekster om barnehagehverdagen Kap. 11, 12 og 13 + tekster Frokost, Smørelunsj, Fruktstund ord og uttrykk om mat og helse å bruke verb i infinitiv, presens og imperativ ordstilling i leddsetninger bruk av preposisjoner i stedsuttrykk substantiv- og adjektivbøyning, gradbøyning bruk av ordene mange/mye - få/lite og flere/mer færre/mindre å lese faglige tekster å forstå faglige ord fra Rammeplanen å lese og skrive oppskrifter å snakke med barna om mat og helse i hverdagsaktiviteter i barnehagen faglig diskusjon og begrunnelse å bruke datamaskin for språklæring, for å finne informasjon på Internett og skrive korte tekster Planen for mandag Time LUNSJ Tema/aktivitet Siden sist, gjennomgang av hjemmeoppgaver; hva har du lært? Repetisjon: adjektivbøyning Grammatikk: Verb: infinitiv, presens, imperativ Mye/mange lite/få og gradbøyning av adjektiv Ordstilling i leddsetninger Gjennomgang av oppgave 3C hovedpoenget i artiklene Datalab: norsktest online, jobb med elektroniske ressurser Retting av skriftlige hjemmeoppgaver Arbeid med ordforråd mat og kjøkkenutstyr Bloggskriving og oppsummering 2

3 Hva har du lært av oppgave 1A? 1A Ord og uttrykk fra turen: 5 forskjellige ord/uttrykk som var nye for deg Å arrangere (verb): f.eks. arrangere en fest -ere: -te (Vi arrangerte en fest), har t (Vi har diskutert dette). Arrangement (substantiv): konsert, fest, sykkeldag, bursdagsselskap, julebord, osv. Vi skal ha et stort arrangement på fredag. Restauranten er stengt på grunn av et privat arrangement. Å spandere: å betale for noen Å ta initiativ: Å kjøpe noe til noen/for noen: Jeg kan kjøpe blomster til deg/for deg. Niste: = matpakke Akustikk (substantiv), akustisk (adjektiv): Vi må ha et bedre akustikk i rommet. Rommet er helt fantastisk akustisk sett. Egoistisk (adjektiv) en egoist (substantiv) å være egoistisk (verb) Hva har du lært av oppgave 1B? 1B Preposisjoner som brukes: har du skrevet setninger? Barnehage: i barnehage; til barnehagen; om barnehagen, inne i bhg Av og til: = noen ganger Avdeling: på avdelingen; småbarnsavdeling/storebarnsavdeling; inne på avdelingen Kjøkken: på kjøkkenet; Garderobe: i garderobe; om garderoben Rom: i rommet; på rommet Skog: i skogen; om skogen; til skogen Tur: på tur, om en tur Gulv: på gulvet Tak: på taket (ute); i taket (inne) Hylle: i hylla; på hylla; Sandkasse: i sandkassen Snø: i snøen; Bakken: på bakken; i bakken 3

4 Ut eller ute? Vi retter oppgaven på s.50 i tekstboken Inn/inne: De koser seg inne og ute. Snart går vi inn. Vi er på vei inn. Ut/ute:Vi var ute i går. Barna må gå ut før kl.10 når vi har turdag. Vi vil gå ut og leke ute. Hjem/hjemme: Jeg er på vei hjem. Barna mine er hjemme. Opp/oppe: Oppe i 2. etasje sover sønnen min. Jeg skal gå opp. Han klarer å klatre opp. Jeg løfter Mikkel opp. NB: å kaste opp når du er dårlig. Ned/nede: Jeg skal ned. Han har lyst til å pynte juletre nede. Lyst på substantiv, f.eks. Jeg har lyst på en kopp kaffe. Jeg har lyst på noe å spise. Jeg har lyst på kake/sjokolade. Lyst til verb, f.eks. Jeg har lyst til å trene/å gå på trening. Jeg har lyst til å danse. Jeg har lyst til å reise. Repetisjon: Substantiv- og adjektivbøying Kjønn/Genus: Maskulinum: Femininum: Nøytrum: Entall, ubestemt (= a dog) Entall, bestemt (= the dog) Flertall, ubestemt (dogs) Flertall, bestemt (= the dogs) EN stor bil DEN store bilen store biler DE store bilene EN stor gutt EI slitsom uke DEN store gutten DEN slitsomme uka store gutter slitsomme uker DE store guttene DE slitsomme ukene EI pen jente DEN pene jenta pene jenter DE pene jentene ET skittent vindu ET hyggelig menneske DET skitne vinduet DET hyggelige mennesket skitne vinduer DE skitne vinduene hyggelige mennesker DE hyggelige menneskene 4

5 Oppgave 3: Familien Hansen har kjøpt seg (ny) hus. (ny) huset deres er ikke så (stor), men det er (stor) enn (ny) huset vårt. Familien min er ikke så (stor), derfor trenger vi ikke så (stor) hus. (liten) huset vårt består av to (liten) soverom, et (liten) bad og en ganske (stor) stue. (ny) kjøkkenet vårt er (liten), men veldig (koselig). Vi har fått mange (ny) venner her på dette (ny) stedet. Vi skal ha et selskap på lørdag, og vi har bedt (ny) naboene våre til festen. Vi har bedt veldig mange, så jeg tror vi må skaffe oss (ny) stoler. (gammel) stolene våre er ganske (fin) selv om de er (gammel). Jeg tror jeg vil ha noen stoler som er (liten) enn (stor) stolen til Katrine, for den tar så (stor) plass. Oppgave 4: Substantivbøyning Jeg har en stor [familie], og hver gang det nærmer seg jul, er det mye stress med [julegave]. I år har jeg bestemt meg for å begynne å kjøpe [julegave] tidlig. Jeg har laget en [liste] med [navn] på alle i [familie] min. Da har jeg oversikt over hvem jeg skal kjøpe [gave] til. Denne [liste] har jeg alltid med meg når jeg går på shopping. Når jeg får noen tanker eller gaveideer, skriver jeg dem ned. Så kan jeg finne det når jeg er i [butikk]. Noen ganger ser jeg noe i en [butikk] som passer perfekt til en person. Da kjøper jeg denne [ting] med en gang og krysser av på [liste] min. Jeg synes det vanskeligste er å kjøpe gaver til [mann] og [gutt]. Jeg har to [bror]. Jeg har allerede kjøpt en [gave] til storebroren min. Han liker å lese og derfor har jeg kjøpt et par [bok] til ham. Men jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til pappa, lillebroren og onkel Rolf. Jeg vet at lillebroren min ønsker seg en [sykkel], men [sykkel] koster så mye. Men kanskje jeg skal kjøpe ham nye [ski]. Det er mye enklere å kjøpe gaver til [kvinne] og [jente]. De kan få noen klær eller noe av kosmetikk. [Søster] min og mamma skal få fine [skjerf] som jeg kjøpte i Spania. Til [tante] mi ville jeg kjøpe [hanske], men jeg vet ikke hvor store [hånd] hun har. Jeg har ennå ikke kjøpt noe til [kusine] mi. Kanskje jeg skal kjøpe en god [parfyme] til henne når jeg er på tur i Paris. 5

6 Etter lunsj på datalab Vi vil at dere tester deres norskferdigheter Finn bloggen «barnehagenorsk» Gå under «ressurser» og finn lenken til norsktest online Registrer deg og begynn testen med A2 nivå. Adjektiv: Gradbøying Positiv Komparativ(-ere) Superlativ (-est) Hyggelig Hyggeligere Hyggeligst Dyr Dyrere Dyrest Billig Billigere Billigst Interessant Mer interessant Mest interessant Tung Tyngre Tyngst OPPGAVE: Sammenligning Hva er riktig? Epler koster 13 kr Appelsiner koster 23 kr Eplene er dyrest. Appelsinene er dyrest. Eplene er billigst. Appelsinene er dyrere enn eplene. Appelsinene er billigere enn eplene. Eplene er billigere enn appelsinene. Eplene er ikke så dyre som appelsinene. Appelsinene er ikke så dyre som eplene. Appelsinene er ikke så billige som eplene. Appelsinene og eplene er like billige/dyre. 6

7 Adjektiv: noen antonymer og unntak Liten mindre minst Stor større - størst Gammel eldre eldst Ung yngre yngst Tung tyngre tyngst Bra/god bedre best Dårlig verre verst Lang lengre lengst Nær nærmere nærmest En repetisjonsoppgave 1 Fyll ut med adjektivene som betyr det motsatte, i riktige former: Den er ikke liten, den er. Det er ikke billig, det er. De er ikke dyre, de er. De er ikke små, de er. Det er ikke lite, det er. Den er ikke stor, den er. Tellelige eller utellelige substantiv? Tellelige (Hvor mange?) Utellelige (Hvor mye?) Med tellelige gjenstander bruker vi: MANGE FÅ NOEN Med utellelige gjenstander bruker vi: MYE LITE NOE 7

8 OPPGAVE 2: mange og mye eller få og lite Sett inn mange/mye eller få/lite: Vi har å gjøre for tiden. Det har regnet i det siste. Det er kommet snø. Hvor snø er det nå? Vi har melk igjen. Hvor melkekartonger er det igjen i kjøleskapet? Vi bruker strøm om vinteren. Vi må ha på ovner. Vi har lamper i leiligheten. Hvor kuldegrader er det i dag? Hvor barn har dere på avdelingen? Gradbøying: Mange flere flest Mye mer mest Få færre færrest Lite mindre minst Oppgave 3 Sett inn riktige former i setninger: 1. Hvor barn har vi i dag? 2. I dag har vi barn i barnehagen enn i går. 3. Hvor brød har vi igjen? 4. Vi har brød igjen. Det holder ikke til skiver. Vi må kjøpe brød. 5. Hvem har leker hjemme? 6. Ola er ikke så glad i å lese. Han har lest bøker enn andre barn. 8

9 Planen for tirsdag Time Tema/aktivitet 9-10 Arbeid med tekster i tekstbøkene og grammatikken Skriveøvelser Rommet som 3.pedagog (hvis vi får tid) Arbeidstekster om mat og hygiene i barnehagen Arbeid med fagord Gjennomgang av oppgavetyper for norskprøve 3 Lytteprøve fra eksempeltest LUNSJ Datalab: Skrive oppskrift Klasserom: Faglig diskusjon, lese fagtekster, arbeid med ordforråd Oppsummering og oppgaver mellom samlingene Sangstund Thorbjørn Egner (lese et utdrag, se video, el) Bloggskriving OPPGAVE 4: Antonymer Fyll ut med ordene som betyr det motsatte: Har dere mye å gjøre? Nei, vi har altfor å gjøre. Får dere mange oppgaver? Nei, vi får nokså. Jobber hun mer nå? - Nei, hun jobber. Er det flere elever nå? - Nei, det er. Var det få deltakere? - Nei, det var nokså. Har vi lite mat i huset? - Nei, vi har ganske. Har hun færre venner nå? - Nei, hun har venner enn før. Tjener du mindre der du jobber nå? - Nei, jeg tjener. 9

10 Hva er forskjell på litt lite liten? Liten (lite/lita) er adjektiv, de står sammen med en substantiv En liten gutt, ei lita jente, et lite barn Lite som adverb brukes også med utellelige substantiv, viser til mengde, eller med verb (negativ betydning = nesten ingenting) Vi har lite melk. (= det holder ikke til å lage grøt) Jeg forstår lite. Litt er et adverb, brukes sammen med verb eller med substantiv som viser til mengde (positiv betydning): Vi har litt melk, så det holder til kaffen. Vil du ha litt melk? Jeg forstår litt. Verb i ulike former Vi leser teksten på s.63 Amina snakker med en kollega Hvilke verbformer finner du i teksten? Infinitiv Presens Futurum Imperativ 10

11 Hva er imperativ? En verbform som kan brukes for å oppfordre eller gi kommando Spis! Gå vekk! Stå opp! Smil! Vi bruker ikke subjekt i setninger med imperativ Ta bort e for verb som ender på e i infinitiv: Å spise Spis! Å smile Smil! Samme form som infinitiv for verb som ikke ender på e: Å si Si! Å gå Gå! Å stå opp Stå opp! Å se Se her! Kan også brukes med «ikke»: Ikke løp! Ikke snakk! Ikke gjør det! Ikke gå! Ikke så høflig form, men tydelig og klar. Hva er forskjell mellom disse setningene? Spis maten din! Vil du spise maten din? Skal du spise maten din? Kan ikke du være så snill og spise maten din? Brukes ofte i oppskrifter (se s.64, s.70) Imperativ i matoppskrifter Vi leser tekst på s.64 Hva er de andre formene av verbene i teksten? Infinitiv Presens Futurum Imperativ Bruk Smelt Bland Smuldre Rør Kna Dekk Hev Del Legg La Stek 11

12 En liten oppgave med verbformer Fårikål er Norges nasjonalrett. Det er en matrett av kjøtt og kål. For (å lage/lage/lager/lag) fårikål trenger du sauekjøtt eller lammekjøtt, kål, hel pepper og salt. Det er veldig enkelt (å lage/lage/lager/lag) denne tradisjonelle matretten. (Å skjære/skjære/skjærer/skjær) kål og kjøtt i store biter og (å legge/legge/legger/legg) alt i en gryte ett lag kjøtt, ett lag kål, osv. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt og pepper mellom lagene. (Å fylle/fylle/fyller/fyll) på med vann til det (å dekke/dekke/dekker/dekk) alt i gryten. Retten skal (å koke/koke/koker/kok) på lav varme i cirka to timer. (Å ha/ha/har) lokket på og (å riste/riste/rister/rist) på gryten av og til. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt etter smak. Noen liker (å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) litt hvetemel for (å få/få/får) tykkere kraft i retten. I Norge er det vanlig (å spise/spise/spiser/spis) fårikål (i/til/om/på) høsten. Mange (å ha/ha/har) en fårikålfest hjemme og (å invitere/invitere/inviterer/inviter) venner til fårikålmiddag. (Å servere/servere/serverer/server) fårikål med kokte poteter. Ordstilling: Typer setninger Helsetninger (hovedsetninger): kan stå alene og gir vanligvis full mening Eksempler: Jeg leser en bok. Han skriver. I dag har han eksamen. En viktig regel: V-2 Spørresetninger: kan være med og uten spørreord Eksempler: Bor du i Oslo? Hvor bor du? En viktig regel: inversjon (verb foran subjektet) Leddsetninger: kan ikke stå alene og gi full mening, de må stå sammen med en hovedsetning Eksempler: [Jeg må ta på meg varme klær] (fordi det er kaldt). (Hvis du vil), [kan jeg hjelpe deg]. (Da han kom), [var det allerede ganske seint]. [Mannen (som står der), er min bror.] Leddsetninger kan stå foran, midt i, eller på slutten av hovedsetninger. 12

13 Ordstilling i leddsetninger Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi, siden, selv om, som, når, hvis,...) Leddsetninger kan også begynne med et spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...) Subjunksjon/Spørreord Subjekt Verbal Objekt -... Han sier (at han studerer matematikk). (Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen. Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket). Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses). Plassering av IKKE I hovedsetninger ETTER verbet Eksempler: Per liker ikke sjokolade. T-bane kom ikke. Jeg har ikke lest denne boken. I leddsetninger FORAN verbet Eksempler: Anne sier (at Per ikke liker sjokolade). Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom). Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken). Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer (f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.) 13

14 Legg merke til ordstilling i tekstene Vi leser kap.11, s.56 og s.58 Finn leddsetninger i teksten (grønn hovedsetning, oransje - leddsetning) Karina slår seg noen ganger når hun leker ute. Hvis det blør, får hun plaster på såret. Hvis det er sand i såret, renser Amina såret først. Matoppskrifter Læringsmappen Se del 6, side 39: Matoppskrifter To viktige deler i matoppskriften: Ingredienser (matvarene som du trenger) Husk mengder (f.eks. dl, ml, kg, ss, ts, osv.) Fremgangsmåte (hva du trenger å gjøre) Bruk imperativ 14

15 Les tekstene hjemme Kapittel 11, 12 og 13 i Norskpluss Barnehage i Yrke barnehageassistent Frokost, s.7 Smørelunsj, s.26 Fruktstund, s.36 Norskprøve 3 tips til forberedelse Norskprøve 3 har en skriftlig og en muntlig prøve Den skriftlige prøven består av 3 deler: Lytteprøven Leseprøven Skriveprøven Tidsbruk: 3 timer Norskprøve 3 skal måle ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart strukturert ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet 15

16 Lytteprøven Du skal kunne forstå hovedpunkter og detaljer i korte lydopptak (samtaler og meldinger) Enten velge et riktig svar, eller skrive et kort svar Hver lyttetekst spilles to ganger Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, men det må være tydelig at du har forstått lytteteksten Kan være opptil oppgaver (spørsmål) Du får 3 minutter til å lese gjennom spørsmålene før lydopptakene spilles Lurt å gjøre det, for da vet du hva slags informasjon du trenger for å svare. Hva tror du samtalen vil handle om? Hvem må du lytte til for å få svaret? Hva slags svar trenger du? Skriv korte svar, trenger ikke å være lange setninger Skriv svaret med en gang, kryss av for mest sansynlige alternativ Lytteprøven rettes etter mal, ca. 70% riktig gir bestått Leseprøven Du skal forstå hovedbudskap og finne spesifikk informasjon i tekstene Flere tekster med spørsmål etter hver tekst Personlige og offentlige brev, brosjyrer, kunngjøringer, avisartikler, litterære tekster og faktatekster Svare kort, eller krysse av for riktig svaralternativ Stavefeil og grammatiske feil trekker ikke ned, hvis det er tydelig at du har forstått leseteksten Kan være opptil spørsmål og du har 1 time Les spørsmålene før du leser teksten Da vet du hva slags informasjon du trenger fra teksten for å svare på spørsmålene Rekkefølgen på spørsmålene svarer ofte med tekstens progresjon (første spørsmål i begynnelsen av teksten, siste mot slutten av teksten) Noen spørsmål krever logisk tenkning, ikke bare finne svar i teksten Skriv korte svar, ikke lange setninger Rettes ettter mal, ca.70% gir bestått 16

17 Skriveprøve Du må vise at du kan skrive enkle, sammenhengende tekster på et selvstendig nivå Du skal skrive to oppgaver: 1 skrive din mening om en sak og/eller begrunne og forklare 2 noe lengre fortellende tekst (ca. 200 ord) Tid: 90 minutter til å skrive begge tekstene Eksempler: Politikerne har satt av penger til å forbedre nærmiljøet i kommunen din. Skriv en e-post til kommunestyret der du foreslår hva pengene kan brukes til. Forklar hvorfor du synes det er riktig å bruke pengene slik du foreslår. Skriv en tekst om hvordan folk levde i hjemlandet ditt for 100 år siden. Skriv en tekst om barneoppdragelse. Hva er viktig i skriveprøven? Vurderingen gjøres ut fra begge oppgavene Oppgave A: Vise at du kan få fram dine synspunkter om det gitte emnet og gi noen grunner for disse. Selv om det kan være noe uklar sammenheng mellom synspunkter og begrunnelse, er det viktig at det er mulig å forstå hva du mener. Oppgave B: Du må vise at du kan skrive en ganske klar og forståelig tekst om emnet. Videre vurderes: Tekstoppbygging: legg å følge, du bruker bindeledd for å skape sammenheng (f.eks. fordi, først så/etterpå, dessuten, selv om osv.) Grammatikk: du må vise at du kan grunnleggende grammatikk, selv om du kanskje har noen feil, er det ikke vanskelig å forstå hva du mener. Du må ha variasjon i setninger og ha noen riktige setninger som er komplekse. Ord og uttrykk: du viser godt ordforråd og kan uttrykke deg forståelig. Rettskriving og tegnsetting: du kan ha noen skrivefeil, men de bør ikke skape misforståelse; du må ha punktum på slutten av setningene og noen kommaer. Sett av 5 min til å planlegge teksten og minst 10 min til å lese gjennom 17

18 Hvordan kan du forberede deg til norskprøven? Løs oppgavene i eksempeltestene og sjekk svarene dine opp mot rettemal Lytt til hvor du har svart feil flere ganger, prøv å forstå Noter ord og uttrykk som var nye for deg, finn ut hva de betyr (i ordboka eller spør noen), prøv å bruke disse Det er nyttig å høre på nyhetene, se noen TV-programmer eller høre på radio, også lese aviser har podkast til de fleste artiklene som du kan høre på Hør podkastene først og prøv å forstå hovedideene, les så artikkelen for å sjekke om du har forstått riktig - har flere nettoppgaver på riktig nivå (B1), jobb med lytteoppgavene Flere eksempeloppgaver på nett: Skriv en liten tekst hver dag (f.eks. dagbok?hva du har gjort? Din mening om en avisartikkel eller om en sak) Norskprøve 3 - muntlig Du må vise at du kan delta i samtaler på en selvstendig måte, kan fortelle om noe sammenhengende Består av 3 oppgaver, tid: minutter A og C: samtaleferdigheter, du kan begynne en samtale, avslutte en samtale, uttrykke synspunkter og meninger, spørre samtalepartneren, be om oppklaringer osv. A: Snakk sammen om programmer dere liker å se på TV. Snakk sammen om noe dere opplever som spesielt norsk. Snakk sammen om hva som er viktig for å få et godt liv. C: Snakk sammen om fordeler og ulemper ved å bo i en by. Snakk sammen om generasjonsmotsetninger og konflikter mellom ungdom og voksne. Snakk sammen om hva som er viktig for å få et godt ekteskap. B: individuell oppgave vise at du kan beskrive egne erfaringer, opplevelser, planer, fortelle en historie eller kort begrunne og forklare meninger og handlinger Fortell om hvordan det er å bo i et fremmed land. Fortell hva du ville forandre på stedet der du bor, hvis du fikk bestemme. Fortell hvordan du håper verden vil være om 20 år. 18

19 Nå deler vi oss i to grupper Gruppe 1: blir i klasserommet Gruppe 2: går til datarommet Gruppe 1 (klasse først): Gruppe 2: (data først) Agnieszka Lamia Thirumagal Najma Alba Jamuna Slavica Nesibe Tahira Akberet Miriban Amina Shakeela Shahida Fatou Shyamala Biter Shamaila Nabeela Kabir Mat og kjøkkenutstyr Bildeserier på LEXIN kan være til hjelp 19

20 Hjemmeoppgaver mellom samlingene 1. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen 1A Kommunikasjon ved måltidet Observer hvordan voksne og barn snakker ved måltidene. Hva snakker de om? Lytt nøye til hvilke setninger de sier og hvilke verbformer brukes i disse setningene. Skriv ned minst 5 setninger som du har hørt barn og/eller voksne si ved måltidet, eller som du har sagt. Skriv ned hva som ble snakket om og hvor ofte. 1B Nye ord om mat, kjøkkenutstyr og helse Du skal lære 5 nye ord om mat, 5 nye ord om kjøkkenutstyr og 5 nye ord om kropp og helse. Disse ordene skal du notere og prøve å bruke i barnehagehverdagen. 1C Arbeidstekster om mat og hygiene Gå rundt i barnehagen og legg merke til forskjellige tekster om mat og hygiene som henger på vegger/dører, osv. Ta bilde av teksten og legg den ut på bloggen, eller ta med til neste samling. Se på verbformene som brukes i disse tekstene: bruker de imperativ for å oppfordre folk direkte, eller er oppfordringene/kommandoene omformulert? Arbeidstekster om mat og hygiene 20

21 Hjemmeoppgaver mellom samlingene 2. Lesing 2A Tekster i tekstbøkene kap.11, 12 og 13 i «Norskpluss arbeid Barnehage» tekstene Frokost, s.7, Smørelunsj s.26 og Fruktstund s.36 i boken «Yrke bhg-assistent». På bloggen kan du finne flere oppgaver til tekstene (se oppgave 5). 2B Sukkerfrie barnehager Les artikkelen Kritiserer sukkerfrie barnehager. Legg merke til ordene/uttrykkene som er markert i teksten, prøv å finne ut hva de betyr. Forbered deg på diskusjon med utgangspunkt i spørsmålene til artikkelen. 2C Faglig tekst Ernæring i barnehagen Les teksten Ernæring i barnehagen. Strek under ord og uttrykk som du syns er vanskelige eller som du ikke kjenner fra før av. Skriv disse ordene på bloggen under Oppgaver vanskelige ord, eller ta listen med til neste samling. Hjemmeoppgaver mellom samlingene 3. Skriving 3A Skriftlige oppgaver i tekstbøkene og grammatikkoppgaver skriftlige oppgaver i kapitler 11, 12 og 13 i tekstboken «Norskpluss arbeid Barnehage». Husk å gjøre ferdig grammatikkoppgavene som du fikk på egne ark. 3B Matoppskrift Skriv ned oppskriften på en matrett du liker å lage: Noter først alle ingrediensene i en liste, og skriv så setninger med imperativ som forteller hvordan man tilbereder retten. Publiser oppskriften på bloggen, se oppgave om matoppskrift under «Mellom samlingene» - Etter fjerde samling, eller lever på eget ark til lærerne. 3C Hva er bra mat i barnehagen? Ta utgangspunkt i sammendraget om BRA MAT I BARNEHAGEN og skriv en tekst om måltider, mat og drikke der du jobber hva, hvor og når spiser barna i løpet av en dag, og hvordan samsvarer dette med rådene fra Helsedirektoratet (de femten punktene på BRA MAT I BARNEHAGEN-lista)? Bruk gjerne leddsetninger i teksten som begrunner hvorfor dere gjør ting på den måten dere har valgt. Se eksempler på bloggen, under «Mellom Presentasjonens samlingene» tittel Etter fjerde samling, og publiser gjerne teksten din der, eller lever til lærerne. 21

22 Hjemmeoppgaver mellom samlingene 4. Barnekultur: 4A Vitser Kjenner du til noen vitser eller rim som barna bruker i barnehagen? Spør barna og skriv ned 2-3 vitser eller rim/regler som du har hørt i barnehagen den siste måneden. Publiser dem på bloggen, under Oppgaver Vitser og rim fra barna. 4B Sangstund Tre av dere (Thirumagal, Slavica) skal forberede en sangstund til neste samling. 5. Bloggen på Internett Les i oppgavetekstene om hvor du skal publisere oppgavene dine på bloggen.. Gå under «Mellom samlingene» og velg lenken «Etter fjerde samling». Her kan du finne oppgaver å jobbe med på egen hånd hjemme. Vi synger! Kabir, Najma og Akberet organiserer 22

23 Oppsummering og bloggskriving Hva har du lært i dag? Hva likte du i dag? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? 23