Velkommen til 4. samling!

Transkript

1 Velkommen til 4. samling! 4. samling januar 2016 Ingvild Alfheim Kari Bratland Fornavn Etternavn

2 Hvordan har det gått siden sist? Hvordan har du samarbeidet med veilederen din om språklæring på jobben? Hvordan var det å jobbe med oppgavene mellom samlingene? Har du brukt bloggen? Hjemmelekser: Lever til oss skriftlige oppgaver: 1) rapport fra en tur; 2) regnehistorie Evt. oppgaver som du har gjort og vil få rettet

3 Læringsmål for denne samlingen På denne samlingen vil du jobbe med: å lese enkle tekster om barnehagehverdagen Kap. 11, 12 og 13 + tekster Frokost, Smørelunsj, Fruktstund ord og uttrykk om mat og helse å bruke verb i infinitiv, presens og imperativ ordstilling i leddsetninger bruk av ordene mange/mye - få/lite og flere/mer færre/mindre å lese og skrive oppskrifter nettdiskusjon og begrunnelse Vi ser på noen barnebøker

4 Planen for mandag Time 9-10 Tema/aktivitet Siden sist, gjennomgang av hjemmeoppgaver; hva har du lært? Gruppe 1 Grammatikk og oppgaver i boka: Verb: infinitiv, presens, imperativ Mye/mange lite/få og gradbøyning av adjektiv Ordstilling i leddsetninger Gruppe 2 Datalab: Tekst om sukkerfri barnehager Argumentasjon og begrunnelse Nettdebatt om sukkerfri barnehager LUNSJ Gruppe 1 Arbeid med ordforråd mat og kjøkkenutstyr 1 Gruppe 2 Vi leser og snakker om barnebøker Gruppebytte

5 Planen for tirsdag Time Tema/aktivitet Gruppe 1: Datalab: Tekst om sukkerfri barnehager Argumentasjon og begrunnelse Nettdebatt om sukkerfri barnehager Gruppe 2: Grammatikk og oppgaver i boka: Verb: infinitiv, presens, imperativ Mye/mange lite/få og gradbøyning av adjektiv Ordstilling i leddsetninger Sangstund + gjennomgang av oppgavene til neste gang

6 Verb i ulike former Vi leser teksten på s.63 Amina snakker med en kollega Hvilke verbformer finner du i teksten? Infinitiv Presens Futurum Imperativ

7 Hva er imperativ? En verbform som kan brukes for å oppfordre eller gi kommando Spis! Gå vekk! Stå opp! Smil! Vi bruker ikke subjekt i setninger med imperativ Ta bort e for verb som ender på e i infinitiv: Å spise Spis! Å smile Smil! Samme form som infinitiv for verb som ikke ender på e: Å si Si! Å gå Gå! Å stå opp Stå opp! Å se Se her! Kan også brukes med «ikke»: Ikke løp! Ikke snakk! Ikke gjør det! Ikke gå! Ikke så høflig form, men tydelig og klar. Hva er forskjell mellom disse setningene? Spis maten din! Vil du spise maten din? Skal du spise maten din? Kan ikke du være så snill og spise maten din? Brukes ofte i oppskrifter (se s.64, s.70)

8 Imperativ i matoppskrifter Vi leser tekst på s.64 Hva er de andre formene av verbene i teksten? Infinitiv Presens Futurum Imperativ Bruk Smelt Bland Smuldre Rør Kna Dekk Hev Del Legg La Stek

9 Adjektiv: Gradbøying Positiv Komparativ(-ere) Superlativ (-est) Hyggelig Hyggeligere Hyggeligst Dyr Dyrere Dyrest Billig Billigere Billigst Interessant Mer interessant Mest interessant Tung Tyngre Tyngst OPPGAVE: Sammenligning Hva er riktig? Epler koster 13 kr Appelsiner koster 23 kr Eplene er dyrest. Appelsinene er dyrest. Eplene er billigst. Appelsinene er dyrere enn eplene. Appelsinene er billigere enn eplene. Eplene er billigere enn appelsinene. Eplene er ikke så dyre som appelsinene. Appelsinene er ikke så dyre som eplene. Appelsinene er ikke så billige som eplene. Appelsinene og eplene er like billige/dyre.

10 Adjektiv: noen antonymer og unntak Liten mindre minst Stor større - størst Gammel eldre eldst Ung yngre yngst Tung tyngre tyngst Bra/god bedre best Dårlig verre verst Lang lengre lengst Nær nærmere nærmest En repetisjonsoppgave 1 Fyll ut med adjektivene som betyr det motsatte, i riktige former: Den er ikke liten, den er. Det er ikke billig, det er. De er ikke dyre, de er. De er ikke små, de er. Det er ikke lite, det er. Den er ikke stor, den er.

11 Tellelige eller utellelige substantiv? Tellelige (Hvor mange?) Utellelige (Hvor mye?) Med tellelige gjenstander bruker vi: MANGE FÅ NOEN Med utellelige gjenstander bruker vi: MYE LITE NOE

12 OPPGAVE 2: mange og mye eller få og lite Sett inn mange/mye eller få/lite: Vi har å gjøre for tiden. Det har regnet i det siste. Det er kommet snø. Hvor snø er det nå? Vi har melk igjen. Hvor melkekartonger er det igjen i kjøleskapet? Vi bruker strøm om vinteren. Vi må ha på ovner. Vi har lamper i leiligheten. Hvor kuldegrader er det i dag? Hvor barn har dere på avdelingen?

13 Gradbøying: Mange flere flest Mye mer mest Få færre færrest Lite mindre minst Oppgave 3 Sett inn riktige former i setninger: 1. Hvor barn har vi i dag? 2. I dag har vi barn i barnehagen enn i går. 3. Hvor brød har vi igjen? 4. Vi har brød igjen. Det holder ikke til skiver. Vi må kjøpe brød. 5. Hvem har leker hjemme? 6. Ola er ikke så glad i å lese. Han har lest bøker enn andre barn.

14 OPPGAVE 4: Antonymer Fyll ut med ordene som betyr det motsatte: Har dere mye å gjøre? Nei, vi har altfor å gjøre. Får dere mange oppgaver? Nei, vi får nokså. Jobber hun mer nå? - Nei, hun jobber. Er det flere elever nå? - Nei, det er. Var det få deltakere? - Nei, det var nokså. Har vi lite mat i huset? - Nei, vi har ganske. Har hun færre venner nå? - Nei, hun har venner enn før. Tjener du mindre der du jobber nå? - Nei, jeg tjener.

15 Hva er forskjell på litt lite liten? Liten (lite/lita) er adjektiv, de står sammen med et substantiv En liten gutt, ei lita jente, et lite barn Lite som adverb brukes også med utellelige substantiv, viser til mengde, eller med verb (negativ betydning = nesten ingenting) Vi har lite melk. (= det holder ikke til å lage grøt) Jeg forstår lite. Litt er et adverb, brukes sammen med verb eller med substantiv som viser til mengde (positiv betydning): Vi har litt melk, så det holder til kaffen. Vil du ha litt melk? Jeg forstår litt.

16 Ordstilling: Typer setninger Helsetninger (hovedsetninger): kan stå alene og gir vanligvis full mening Eksempler: Jeg leser en bok. Han skriver. I dag har han eksamen. En viktig regel: V-2 Spørresetninger: kan være med og uten spørreord Eksempler: Bor du i Oslo? Hvor bor du? En viktig regel: inversjon (verb foran subjektet) Leddsetninger: kan ikke stå alene og gi full mening, de må stå sammen med en hovedsetning Eksempler: [Jeg må ta på meg varme klær] (fordi det er kaldt). (Hvis du vil), [kan jeg hjelpe deg]. (Da han kom), [var det allerede ganske seint]. [Mannen (som står der), er min bror.] Leddsetninger kan stå foran, midt i, eller på slutten av hovedsetninger.

17 Ordstilling i leddsetninger Leddsetninger begynner med en subjunksjon (at, fordi, siden, selv om, som, når, hvis,...) Leddsetninger kan også begynne med et spørreord (hva, hvem, hvor, hvordan...) Subjunksjon/Spørreord Subjekt Verbal Objekt -... Han sier (at han studerer matematikk). (Hvis været er fint), skal vi gå en tur i skogen. Jeg kom for sent (fordi t-bane var forsinket). Jeg lurer på (hvordan dette problemet kan løses).

18 Plassering av IKKE I hovedsetninger ETTER verbet Eksempler: Per liker ikke sjokolade. T-bane kom ikke. Jeg har ikke lest denne boken. I leddsetninger FORAN verbet Eksempler: Anne sier (at Per ikke liker sjokolade). Jeg kom for sent (fordi t-bane ikke kom). Jeg innrømmer (at jeg ikke har lest denne boken). Det samme gjelder andre ord som setningsadverbialer (f.eks. dessverre, ofte, aldri, alltid, også, fremdeles, osv.)

19 Legg merke til ordstilling i tekstene Vi leser kap.11, s.56 og s.58 Finn leddsetninger i teksten (grønn hovedsetning, oransje - leddsetning) Karina slår seg noen ganger når hun leker ute. Hvis det blør, får hun plaster på såret. Hvis det er sand i såret, renser Amina såret først.

20 En liten oppgave med verbformer Fårikål er Norges nasjonalrett. Det er en matrett av kjøtt og kål. For (å ( (å lage/lage/lager/lag) fårikål trenger du sauekjøtt eller lammekjøtt, kål, hel pepper og salt. Det er veldig enkelt (å lage/lage/lager/lag) denne tradisjonelle matretten. (Å skjære/skjære/skjærer/skjær) kål og kjøtt i store biter og (å legge/legge/legger/legg) alt i en gryte ett lag kjøtt, ett lag kål, osv. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt og pepper mellom lagene. (Å fylle/fylle/fyller/fyll) på med vann til det (å dekke/dekke/dekker/dekk) alt i gryten. Retten skal (å koke/koke/koker/kok) på lav varme i cirka to timer. (Å ha/ha/har) lokket på og (å riste/riste/rister/rist) på gryten av og til. (Å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) salt etter smak. Noen liker (å tilsette/tilsette/tilsetter/tilsett) litt hvetemel for (å få/få/får) tykkere kraft i retten. I Norge er det vanlig (å spise/spise/spiser/spis) fårikål (i/til/om/på) høsten. Mange (å ha/ha/har) en fårikålfest hjemme og (å invitere/invitere/inviterer/inviter) venner til fårikålmiddag. (Å servere/servere/serverer/server) fårikål med kokte poteter.

21 Mat og kjøkkenutstyr Oppgave 1: Se på arket to og to. Hvor mange av bildene kan dere ordene på? Oppgave 2: Bildekort Du får nå utdelt et kort. Forklar for resten av gruppa hva du har fått på kortet ditt uten å bruke ordet eller deler av ordet.

22 Les tekstene Kapittel 11, 12 og 13 i Norskpluss Barnehage i Yrke barnehageassistent Frokost, s.7 Smørelunsj, s.26 Fruktstund, s.36

23 Matoppskrifter Læringsmappen Se del 6, side 39: Matoppskrifter To viktige deler i matoppskriften: Ingredienser (matvarene som du trenger) Husk mengder (f.eks. dl, ml, kg, ss, ts, osv.) Fremgangsmåte (hva du trenger å gjøre) Bruk imperativ

24 Arbeidstekster om mat og hygiene

25 Vi synger! SE NÅ SNØR DET Se nå snør det, Ja det gjør det Tett i tett i tett Snø i munn og nese, Snø i hele fjeset Se nå snør det, Ja det gjør det Tett i tett i tett. REGLER Hoppe sa gåsa Danse sa reven Så hopper vi Så danser vi Så setter vi oss ned En TO TRE!

26

27 Hode, skulder, kne og tå Hode, skulder, kne og tå, kne og tå Hode, skulder, kne og tå, kne og tå Øyne, øre, kinn og klappe på Hode, skulder, kne og tå, kne og tå