Forslag til reguleringsplan. Sammenstilling av uttalelser ved høring og offentlig ettersyn.

Transkript

1 Forslag til reguleringsplan. Sammenstilling av uttalelser ved høring og offentlig ettersyn. DETALJREGULERINGSPLAN FOR GARDERMOBANEN VENJAR-EIDSVOLL I EIDSVOLL KOMMUNE

2 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Venjar Eidsvoll for En del av InterCity utbyggingen Oppsummering EGU JMS SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Venjar Eidsvoll for Antall sider 21 Produsent Prod.tegn.nr. Erstatning for Erstattet av Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS Prosjekt: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise: 00 UEH-02 UEH-00-A Drifts dokument-/tegningsnummer: Revisjon drift: NA NA

3 Innhold Side 1 av 20 UEH-10-A Innledning ved høring og offentlig ettersyn Oversikt over merknader Myndigheter og offentlige etater Organisasjoner og private Hovedtrekk i uttalelsene Gjennomgående problemstillinger Trafikksikkerhet Støy fra jernbanen Miljøbelastning i anleggsfasen Jordbruk Oppsummering og kommentarer Myndigheter og offentlige etater Organisasjoner og private...12

4 Side 2 av 20 UEH-00-A-55315

5 1 Innledning Side 3 av 20 UEH-10-A Arbeid med reguleringsplan for Gardermobanen på strekningen ble kunngjort på Jernbaneverkets nettsider, i Romerikes blad og Eidsvoll Ullensaker blad samt i brev til berørte naboer og grunneiere Samtidig ble forslag til planprogram sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Uttalefristen var I ettertid har det blitt kunngjort justeringer av planområdet direkte til berørte grunneiere, samt Akershus fylkeskommune med hensyn til arkeologiske undersøkelser. Til varsel om planoppstart ble det mottatt 12 innspill og uttalelser til planprogrammet fra myndigheter, organisasjoner og fra grunneiere. Uttalelsene er referert og kommentert i vedlegg til planprogrammet. Planprogrammet ble fastsatt av Eidsvoll kommunestyre i vedtak av Det ble vedtatt at reguleringsplanarbeidet skal legge til grunn en utvidelse til dobbeltspor på østsiden av eksisterende spor på Gardermobanen. 2 ved høring og offentlig ettersyn Reguleringsplanen har vært på høring og ute til offentlig ettersyn i perioden Uttalelsene til planforslaget er her sammenstilt og kommentert. Det er skilt på myndigheter og offentlige etater og på organisasjoner og privatpersoner. Kommentarene er i utgangspunktet Jernbaneverkets, men de er drøftet med kommunen. 2.1 Oversikt over merknader Myndigheter og offentlige etater Uttalelse fra Datert A Statens vegvesen B Fylkesmannen i Oslo og Akershus C Akershus fylkeskommune D Statsbygg E Eidsvoll kommune v/ås skole F Direktoratet for mineralforvaltning G Norges vassdrags- og energidirektorat H Eidsvoll kommune, Hovedutvalg for næring, plan og miljø Organisasjoner og private Uttalelse fra Datert 1 Knut Nordheim Hafslund Nett Terje Dønnum v/advokatfirmaet Thallaug ANS (gjelder planen Eidsvoll Langset) Amund Dønnum Unni Solberg Johnsrud Øyvind Smedseng River Hustad Grunneiere på Dønnumskia (33 underskrifter) Morten Ørke Larsen Felleskjøpet Agri SA Sigurd Benjamin Moen Udatert 12 Vivi Fleischer Udatert

6 2.2 Hovedtrekk i uttalelsene Side 4 av 20 UEH-00-A De innkomne uttalelsene viser at det er bred aksept for hovedgrepet i planforslaget. Det har ikke kommet vesentlige merknader eller innsigelser fra offentlige myndigheter, slik at planforslaget kan egengodkjennes av kommunen slik det nå foreligger. Lokale innspill går i hovedsak på problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet i anleggsfasen og økt støybelastning fra togtrafikken. Berørte grunneiere er opptatt av å redusere driftsulemper i anleggsperioden, unngå at matjorda i midlertidige anleggsområder pakkes og ødelegges samt at den dyrkingsjorda som bygges ned erstattes med bruk av overskuddsmasser fra anlegget til nydyrking. Det påpekes også at det er en utfordring å sikre at anleggsarbeidene gjennomføres på en slik måte at kvaliteten på matjorda blir best mulig. Det har også kommet til uttrykk bekymringer for forslaget om store endringer av ravinelandskapet nord for Camilla Collets veg. 2.3 Gjennomgående problemstillinger I oppstillingen under er det gjort rede for problemstillinger som går igjen i flere av merknadene. Det gir en utdyping av kommentarfeltet i gjennomgangen av de enkelte uttalelsene i kapittel Trafikksikkerhet I anleggsfasen er det behov for transport av kvalitetsmasser inn i anlegget for oppbygging av bærelag til jernbanesporene samt stål og betong til bygging av bruer og kulverter. Planforslaget legger opp til at overskuddsmassene lagres nærmest mulig anlegget og brukes til oppfylling og opparbeiding av ny dyrkingsjord. Dette bidrar til en betydelig begrensning av anleggstrafikken på offentlig veg. Anleggsankomstene er vist på kart i planbeskrivelsen. Av offentlige veger er det særlig Dønnumskia, Ålborgvegen og Camilla Collets veg som vil få den største trafikkbelastningen. Jernbaneverket er ansvarlig for å sørge for at trafikksikkerheten ikke forverres i anleggsperioden, og det vil bli vurdert avbøtende tiltak. I uttalelsene til planforslaget er det særlig trafikksikkerheten for skolebarn på Dønnumskia som får størst oppmerksomhet. Det er fremmet ønske om etablering av gang-/sykkelveg langs vegen. På grunn av dårlig trafikksikkerhet i dagens situasjon har kommunen innvilget gratis skoleskyss for elever som bor langs vegen. Ettersom det allerede er etablert skoleskyssordning og at anleggsperioden er midlertidig, anses det som urimelig at Jernbaneverket skal påkoste en permanent gang-/sykkelveg. Det vil blir vurdert å innføre midlertidige avbøtende tiltak i anleggsperioden og fartsreduserende tiltak anses som aktuelt Støy fra jernbanen Det er gjennomført støyberegninger for å vise støybelastningen til omgivelsene fra den nye dobbeltsporede jernbanen basert på trafikkprognoser for I støyretningslinjene fra Miljødirektoratet er det fastsatt grenseverdier for akseptabelt støynivå ved boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruk. Kartleggingen viser at det er 17 helårsboliger som får støy over de fastsatte grenseverdiene. Det anbefales at støyreduserende tiltak utføres i form av lokale tiltak og at omfang og utforming avklares i byggeplanen. Alle eiendommene ligger utenfor planområdet og er markert med en rød prikk i plankartet. For å unngå unødvendige kostnader og samtidig sørge for likebehandling, er det ikke aktuelt å utrede støyskjermingstiltak for andre eiendommer enn de som er støyutsatte i henhold til utførte beregninger Miljøbelastning i anleggsfasen Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan for anleggsfasen (MOP). Reguleringsbestemmelsene 2.3 stiller krav om at tiltakene beskrevet i MOP skal legges til grunn for byggeplan, utbygging og drift av jernbaneanlegget. Kapittel 3.2 i MOP stiller miljøfaglige kvalitetskrav og tiltak knyttet til nærmiljø, kapittel 3.6 til massetransport og kapittel 3.7 til støy og vibrasjoner. Tiltakene er utformet på grunnlag av blant annet det kunnskapsgrunnlaget

7 Side 5 av 20 UEH-10-A som har kommet fram i planprosessen. Det legges opp til at tiltakslisten kan justeres ved behov. Tiltakene i MOP skal sørge for at byggingen av jernbaneanlegget blir til minst mulig ulempe for miljøet og de som blir berørt av tiltaket Jordbruk Planområdet skjærer gjennom viktige jordbruksområder. 57 dekar fulldyrka jord blir beslaglagt av det nye jernbanesporet. I plankartet er de jordbruksarealene som blir berørt i anleggsfasen regulert til landbruksformål kombinert med midlertidig anleggsområde. I reguleringsbestemmelsene er det krav om at de midlertidige anleggsområdene skal istandsettes innen 2 år etter at nytt dobbeltspor er satt i drift. Videre er det blant annet krav om at områdene skal beskyttes mot forurensning, matjord skal legges til side, dyrka mark skal beskyttes mot at stein trenger ned i jordsmonnet og beskyttes mot spredning av ugras og plantesjukdommer. Byggingen av jernbaneanlegget gir mye overskuddsmasser som egner seg for oppfylling og nydyrking. Det er regulert områder for permanent lagring av overskuddsmasser. I reguleringsbestemmelsene er det krav om at områdene skal legges til rette for fulldyrking. Det skal utarbeides en detaljert oppdyrkingsplan som godkjennes av kommunen. Bestemmelsene gir konkrete krav til oppbygging av jordprofilet, drenering og håndtering av overvann. Oppdyrkingsplanen skal også angi under hvilke værforhold dyrkingsarbeidene skal foregå for å forhindre jordpakking. Videre er det angitt krav til helning og dybde på matjordsjikt. Planforslaget legger til rette for oppdyrking av ca 145 dekar nytt areal. Det betyr at det blir en netto tilvekst på ca 90 dekar dyrka mark. I miljøoppfølgingsplanen (MOP) er det supplert med ytterligere tiltak i anleggsfasen for å sikre at de arealene som skal oppdyrkes får best mulig kvalitet, og at dyrkajorda i de midlertidige anleggsområdene sikres i anleggsperioden. Innspill fra grunneiere om alternative masselagringsområder for nydyrking utenfor planavgrensningen kan eventuelt utredes i landskapsplanen og behandles etter nydyrkingsforskriften som separate saker. 2.4 Oppsummering og kommentarer Myndigheter og offentlige etater A Statens vegvesen ( ) Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget. B Fylkesmannen i Oslo og Akershus ( ) Naturmangfold: Fylkesmannen mener miljøoppfølgingsplanen bidrar til å redusere og avbøte tiltakets negative konsekvenser for viktige naturtyper og biologisk mangfold langs strekningen. Det er positivt at områder for masselagring og stabiliserende tiltak planlegges utenfor de viktigste ravinesystemene. Videre er det positivt at salamanderdammen ved Eidsvoll prestegård skal erstattes av ny før anleggsstart, og at det etableres et

8 overvåkingsprogram slik at anleggsvirksomheten tilpasses for å begrense forstyrrelsen av fuglelivet i fuglefredningsområdene. Side 6 av 20 UEH-00-A Fylkesmannen oppfordrer til at registreringene av ravinesystemer og andre naturverdier som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet legges inn i Naturbase. Jernbaneverket har søkt Fylkesmannen om dispensasjon fra vernebestemmelsene for Eidsvoll Prestegård naturreservat, for bygging av jernbanetunnel og terrengavlastning for å oppnå tilfredsstillende geoteknisk stabilitet. Svar på denne søknaden kommer som eget brev. Jordvern, nydyrking av massemottak og midlertidige anleggsområder: Fylkesmannen vurderer at nasjonale og regionale hensyn til jordvern, matproduksjon og kulturlandskap i hovedsak ser ut til å være godt utredet og ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen savner tall for beslag av dyrkbar jord i planbeskrivelsens arealregnskap. For at reetablerte matproduserende areal skal oppnå god dyrkingskvalitet og godt avlingsnivå er det avgjørende at de foreslåtte bestemmelsene for massemottak/-lager følges opp i plan- og byggesaker og i anleggsfasen. Det bør derfor vurderes om dette temaet bør innarbeides i miljøoppfølgingsplanen. Det skal mye til å oppnå like god kvalitet, jordstruktur og avlingsnivå på oppfylte areal som på etablerte jordbruksareal med velutviklet jordstruktur. Usikkerheten knyttet til fremtidig avlingsnivå på midlertidige riggområder og ved tilbakeføring og etablering av ny dyrka jord, kan framkomme tydeligere i planen som helhet. Fylkesmannen har følgende krav: - Det er svært viktig at arealene som skal bli dyrka jord får et tilstrekkelig dypt matjordlag og at også øvrig jordsmonn bevares. Mest mulig av matjordlaget fra alle berørte områder må derfor tas vare må og lagres riktig. Ny jord må få god agronomisk oppbygging. I bestemmelsene, miljøoppfølgingsplan og krav til gjennomføring må det innarbeides tiltak for å ivareta god jordstruktur i anleggsfasen og ved tilbakeføring. Landbruksfaglig kompetanse må benyttes. - Bestemmelsene må ha frister for når tilbakeføring og istandsetting skal være gjennomført. - Erosjonsforebyggende tiltak og hydrotekniske tiltak (herunder fangdammer og drenering) inngår i bestemmelsene til oppfølging/tilbakeføring. Det forutsettes at Er utført. Tabell i planbeskrivelsen rettes opp. Dette er ivaretatt i MOP kapittel 3.5 med tiltaksliste i kapittel Retter opp teksten i planbeskrivelsen kap Dette er ivaretatt gjennom krav om detaljert oppdyrkingsplan i reg.best. 7.1 under #2. Dette er ivaretatt i reg.best. 7.1 under Generelt.

9 Side 7 av 20 UEH-10-A anleggene finansieres som en del av gjennomføringen av reguleringsplanene. - Jordbruk- og skogbruksarealer må kunne nås effektivt slik at landbruksdrift kan fortsette. Det forutsettes at eksisterende og tilstrekkelige nye landbruksveger med eventuelle driftsunderganger/-overganger inngår i reguleringsplanene og dimensjoneres for moderne landbruksmaskiner. - For midlertidige anleggs- og riggområder må krav om tilbakeføring innarbeides i bestemmelsene. Det må settes krav til hensyn i anleggsfasen, f.eks om bærelag og reetablering av drensrør mv. - Det bør gjennomføres en vurdering/evaluering av oppdyrkede areal f.eks. 5 og 10 år etter gjennomførte tiltak sammenlignet med tilsvarende areal som ikke er påvirket av oppfyllinger/anlegg. Evalueringen bør følges opp med mulighet for å gjennomføre tiltak på dyrkingsarealer som eventuelt ikke har oppnådd god dyrkingskvalitet og avlinger. - Vi anbefaler at begrepene «mottak for rene, naturlige masser» eller «massemottak» brukes. Begrepet «deponi» er definert i avfallsforskriften og bruk av dette kan derfor føre til misforståelser om hva slags masser som tillates. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen forutsetter at avbøtende tiltak som foreslås for å sikre områdestabiliteten følges opp. Forurensning Forutsatt at framlagt miljøoppfølgingsplan (MOP) gjennomføres som beskrevet vil ikke Fylkesmannen motsette seg at tiltaket gjennomføres uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven. I henhold til reguleringsbestemmelsene kan MOPen oppdateres ved behov. Det må innarbeides i reg.bestemmelsene at Fylkesmannen skal varsles dersom det oppstår behov for å endre miljøoppfølgingsplanen. Dette følges opp i byggefasen ved inngåelse av kontrakt med utførende entreprenør. Det er allerede et eksisterende jernbanespor gjennom jordbruksområdet. Alle eksisterende driftsveger videreføres i planforslaget. Dette er ivaretatt i reg.best 7.1 under Generelt. Dette tas ikke til følge. JBV ser den generelle verdien av en slik undersøkelse, men mener at det er urimelig å belaste et enkeltprosjekt med en slik evaluering som skal gå over mange år. Dette er allerede gjennomført. Følges opp med en tilføyelse i reg.best C Akershus fylkeskommune ( ) Samferdsel: Fylkesrådmannen viser til uttalelse fra Statens vegvesen, Region øst (A). Automatisk fredete kulturminner: Planforslaget kommer i konflikt med bevaring av automatisk fredete kulturminner ID113229, ID215548, ID og ID Fylkesrådmannen har derfor oversendt planen til Riksantikvaren for dispensasjonsbehandling etter kulturminneloven 8, 4. ledd. Behandlingsfristen er 1.juli I påvente av Riksantikvarens behandling vil fylkesrådmannens uttalelse i saken ikke være (Vegvesenet har ingen merknader til planforslaget.)

10 endelig. Riksantikvarens uttalelse til planforslaget vil inngå i fylkesrådmannens endelig uttalelse i saken. Side 8 av 20 UEH-00-A Fylkesrådmannen ber om følgende endringer i planforslaget: - Halve ID (bestemmelsesområde #13) er skravert med hensynssone H730. Arealformålet BR Kirke (gravlund) er ikke forenelig med bevaring. I reguleringsbestemmelsen 7.4 søkes lokaliteten frigitt. Det anmodes om at hensynssonen fjernes. - Det anmodes om at lokalitetene ID og innlemmes i planområdet for å unngå et uregulert «hull» i planen. Da lokalitetene ikke er søkt frigitt, må de påføres hensynssoner med bestemmelser som sikrer fremtidig vern. Nyere tids kulturminner: Fylkeskommunen viser til uttalelse til varsel om planoppstart og dialog med forslagsstiller i løpet av planprosessen om hensyn til hagen og hovedbygningen ved Eidsvoll prestegård. Fylkeskommunen mener at planforslaget er i tråd med denne dialogen og deres uttalelse til varsel, og har ingen ytterligere merknader knyttet til nyere tids kulturminner. Vannforvaltning: Planområdet ligger innenfor vannområdet Hurdalsvasdraget/Vorma i Vannforekomst R Vorma. Vannforekomsten er i risiko for ikke å nå vannkvalitetsmålene innen 2021 grunnet fysisk endring av elveløp. Fylkesrådmannen forutsetter at tiltaket gjennomføres på en slik måte at det ikke forringer tilstanden ytterligere. Viltforvaltning: For at viltpassasjene skal benyttes av vilt må de utformes på en måte som ikke skremmer dyra. Underganger må være brede og lyse. Friluftsliv: Planforslaget ivaretar både kulturhistorisk sti og Pilegrimsleden. Langs den eksisterende banen er det ingen tilrettelegging for friluftsliv, utover de turrutene som er nevnt over. Det er heller ikke spesielt attraktivt å ferdes langs jernbanen. Driftsveger som anlegges i tilknytning til den nye jernbanen skal delvis kunne benyttes som turveger når byggeperioden er over, noe som betyr at det vil bli flere aktivitetsmuligheter i området av utvidet jernbane. Det er positivt at Pilegrimsleden skånes i anleggsfasen. Følges opp med endring av plankart. Følges opp med endringer i plankartet. Arealet var med i varslet planavgrensning. D Statsbygg ( ) Øst for Dønnumryggen ligger Eidsvoll Ungdomsenhet, et ungdomsfengsel som åpnet i Fengselet har døgnkontinuerlig drift og er helt

11 Side 9 av 20 UEH-10-A avhengig av gode adkomstforhold både i forhold til ansatte, besøkende og utrykningskjøretøyer brann, politi og ambulanse. Statsbygg legger til grunn at verken anleggs- eller driftsfasen legger begrensninger på tilgjengelighet og parkeringsmuligheter. Det er også en del fotgjenger- og sykkeltrafikk til og fra fengselet, og Statsbygg ber spesielt om at forholdet til de myke trafikanter ivaretas på en sikker og god måte i anleggsperioden. Sikring av atkomst følges opp ved anleggsgjennomføring. E Eidsvoll kommune v/ås skole ( ) Rektor ved Ås skole påpeker at Dønnumskia defineres som trafikkfarlig og gir rett til skoleskyss. Dette er en utgift Eidsvoll kommune må dekke. Ved økning av både trafikktetthet og andel tunge kjøretøy er rektor bekymret trafikksikkerheten på skolevegen og støtter derfor grunneiere, som også er foresatte til elever ved Ås skole, i ønsket om at denne vegen skal være så trafikksikker som mulig i anleggsperioden. Både av trafikksikkerhetsmessige og økonomiske grunner anses det som en investering i unger og ungdoms framtid å legge forholdene til rette for å kunne gå og sykle trygt til skolen. Det ønskes etablering av gang- og sykkelveg. Tas ikke til følge. JBV vil følge opp trafikksikkerhet gjennom anleggsfasen med andre tiltak. F Direktoratet for mineralforvaltning ( ) Direktoratet kan ikke se at planen berører registrerte forekomster av mineralressurser av regional eller nasjonal verdi eller masseuttak i drift. De har derfor ingen merknader til planforslaget. G Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ( ) NVE ser positivt på at forhold som berører deres ansvarsområder i all hovedsak er godt ivaretatt og innarbeidet i planen. De har likevel noen merknader/innspill. Inngrep i vassdrag og flom: Løsninger på håndtering av overvann dimensjoneres som oftest ut fra nedbørintensitet. For vassdrag med årssikker vannføring dimensjoneres disse ut fra nivå på en 200-års flom. Med årssikker vannføring menes etter vannressursloven vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. Anbefaler at det i planbestemmelsene presiseres at bekkeløp/bekkegjennomføringer skal Følges opp med tilføyelse i reg.best. 2.5.

12 dimensjoneres for vannføringer tilsvarende «200-års flom/200-års nedbørsintensitet». Dette vil dekke både flom i vassdrag med årssikker vannføring og overvannsløsninger slik det trolig er ment. Side 10 av 20 UEH-00-A Når det gjelder bekkeomlegging i Nessa, opplyses det at bekken midlertidig skal ledes forbi anleggsområdet i rør. NVE vil minne om kravet til alminnelig lavvannføring i vannressursloven 10, slik at bekken nedstrøms anleggsområdet ikke tørrlegges ved oppstart av anleggsarbeidet. Grunnundersøkelser og områdestabilitet: Områdestabilitet skal normalt være avklart senest på reguleringsplannivå. De ser imidlertid at det er utfordrende for framdriften i store prosjekter å ha alle resultater klare ved offentlig ettersyn. NVE forutsetter at områdestabiliteten ved Wergelandslunden blir ivaretatt i den videre prosessen jf. konklusjonene i DNV GL-rapport , datert , og i tråd med NVEs veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Følges opp i byggeplan og anleggsfasen. H Eidsvoll kommune, Hovedutvalg for næring, plan og miljø (møtedato ) Landbruk: (Innspill til plankart) Anmoder om at det er samsvar mellom plankart og landskapsplan (O-tegninger). Utvide planområdet nord for tunet på Venjar Sørgarn (gbnr 141/1) Planen er avgrenset for å unngå inngrep i fornminne. Følges ikke opp i planforslag O-tegning rettes opp. Nytt løp for Nessa Utvide planområdet mellom Dønnum (gbnr 143/1) og Kvisldalen østover. Det legges ikke opp til detaljert regulering av bekkeløp med eget formål - inngår i landbruksformålet. Blåfarget bekkeløp er med fra grunnkartet og fjernes fra plankartet. Det er fremmet egen søknad til NVE for bekkeomlegging, se vedlegg til planbeskrivelsen. Følges opp med endring av plankartet. Justere grensa mellom jernbaneformål og landbruk på Nordheim (gbnr 63/25). Det foreslås å utvide planområdet på Venjar Arstun (gbnr 140/3) for å legge til rette for oppfylling av en ravinedal som vi gi bedre driftsforhold. Foreslår at grensa mellom jernbaneformål og landbruk ved søndre munning av Wergelandstunnelen rettes ut for bedre arrondering på dyrkamark. Følges ikke opp i planforslag skråningsutslag er tilpasset nye krav til områdestabilitet. Øvre del av skjæringen kan dyrkes opp etter avtale med JBV. Følges ikke opp i planforslag. Dette er heller ikke med i O-tegning Følges ikke opp i planforslag. Trenger areal til flytting av radiomast.

13 Side 11 av 20 UEH-10-A Ved senkning av terrenget over tunnelen bør landskapet formes slik at det blir dyrkbart. Nord for tunnelmunningen bør det istandsettes til dyrka mark og reguleres til landbruk (ikke jernbaneformål). Atkomstveg til gbnr 63/7over gbnr 63/64 bør flyttes mot sør inntil eiendomsgrensa. (Innspill til bestemmelser) 7.1 Midlertidig anleggsområder. Permanent maselagring, #2; - Det bør kunne aksepteres helling på 1:5 for mindre arealer. - Der det ikke kan skaffes tilstrekkelig matjord til nydyrking, bør det være tillatt å tilføre matjord fra andre steder. Forbehold om fravær av planteskadegjørere og floghavre skal gjelde. Teknisk drift: Kommunen har eksisterende VA-anlegg som berøres av planforslaget. Det forutsettes at det utarbeides planer for evt omlegging og sikring av VA-anlegg i samråd med kommunen i god tid før anleggsstart. Reguleringsgrensen for kommunale veger som krysses av jernbaneanlegget følger eksisterende eiendomsgrenser. Ber om at formålsgrensen følger hva som faktisk er bygd. Senterlinjen bør markeres og følgende reguleringsbredder påføres i plankartet: - Ålborgvegen, 6,5 m vegbredde og 9,5 m regulert bredde + skråningsutslag. - Camilla Collets veg, 5 m vegbredde og 8 m reguleringsbredde + skråningsutslag. Det forutsettes at vegene istandsettes etter anleggsfasen. Det bør innarbeides en reguleringsbestemmelse om at det skal utarbeides en beredskapsplan for midlertidig vannforsyning og evt sikring av brønner. Planfaglig: Ser positivt på prinsippet om lokal massehåndtering og kompensasjon for tamt dyrka jord. Ber om at de områdene for gir størst avbøtende virkning prioriteres først og fullføres i sin helhet. Forutsetter at Fylkesmannen ivaretar hensynet til Eidsvoll prestegård naturreservat. Bekkeflyttingen ved Nessa må framgå av plankartet og omtales i planbeskrivelsen. Tunnelområdet må reguleres i to plan, et som omfatter tunellen under bakken med snitt som viser sikringssonen og et plan som omfatter bakkeplan. Dette er innarbeidet i planforslaget og O-tegning, og følges opp ved anleggsgjennomføring. Følges ikke opp. Det arealet som eies av JBV skal reguleres til jernbaneformål. Det kan evt inngås privat avtale om oppdyrking og bruk av arealet. Følges opp med endring i plankart. Følges opp med en tilføyelse i reg.best. 7.1 under #2. Følges opp med en tilføyelse i reg.best. 7.1 om at det kan gjøre unntak når det er nødvendig for å oppnå tilfredsstillende matjordkvalitet. Dette følges opp i byggeplanene. Følges opp med ny inntegning i henhold til kommunens vegstandard i plankartet tilpasset eksisterende terrengforhold. Det er ikke brønner i planens influensområde. Følges opp med en generell bestemmelse om beredskapsplan for midlertidig vannforsyning. Viser til krav om oppdyrkingsplan godkjent av kommunen i reguleringsbest 7.1, #2. Det er sendt søknad om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene til Fylkesmannen. Viser til kommentar til landbruksinnspill ovenfor. Dette er allerede gjort, men det er ikke vist egne kartutsnitt for hvert av horisontallagene. Følges opp i plankartet.

14 2.4.2 Organisasjoner og private 1 Knut Nordheim, Torget 8 ( ) Side 12 av 20 UEH-00-A Sundgata 2A og B skal utredes for støy i forbindelse med byggeplanen. Som nabo i Torget 8, med leilighet rett mot Hovedbanen og Dovrebanen, ber han om å få leilighets støybelastning utredet slik som nabo. Terrassen med sin fine beliggenhet og størrelse tilsier at den blir mye brukt i sommerhalvåret, men trafikken fra jernbanen er sterkt merkbar. Følges ikke opp. Kan ikke åpne opp for tiltaksvurdering i områder som iht faglig støyberegning ligger under den grenseverdien som er fastsatt i gjeldende støyretningslinje fra Miljødirektoratet. 2 Hafslund Nett ( ) Nettselskapet viser til opplysninger gitt som uttalelse ved varsel om planoppstart. Hafslund Nett har flere anlegg innenfor planområdet og viser til etablert kontakt med Jernbaneverket vedrørende disse anleggene. Regionalnettlinja Hammerstad Dal krysser planområdet ved Nessa bru. Det opplyses i planbeskrivelsen at linja blir stående urørt. Regionalnettlinja har restriksjoner som beskrevet i vedlagt dokument. 3 Terje Dønnum, G/Bnr 215/2 ( ) Eiendommen uttalelsen gjelder ligger på Dytterud utenfor planområdet. Det er sendt inn likelydende uttalelse til reguleringsplan for Eidsvoll Langset. Uttalelsen behandles i reguleringsplan for strekningen Eidsvoll Langset. 4 Amund Dønnum, Dønnum Nystun G/Bnr 145/1 ( ) Innledningsvis bemerkes det at samarbeidet med Jernbaneverket har vært godt og at det sees frem til videre konstruktivt samarbeid og god dialog. Planavgrensning: Planområdet rundt permanent deponi ved Kvisldalen på Dønnum (145/1) må utvides. Det vises til medfølgende skisse som viser areal for nydyrking og ny planavgrensning. Det er en detaljert beskrivelse av hvordan masselagring og oppdyrking bør gjennomføres (gjengis ikke her). Følges opp med endring av plankartet.

15 Side 13 av 20 UEH-10-A Naturressurser: Det ønskes det at matjord sikres i berørte områder ved fjerning og midlertidig lagring. I reguleringsplanen punkt Sikring av matjord må innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Det forventes også å være betydelige matjordforekomster i raviner og disse ressursene er det viktig å sikre for bruk på ny opparbeidet dyrkamark. I forbindelse med byggingen av Gardermobanen ble et areal med matjord fylt over uten av matjordlaget ble fjernet. Disse matjordressursene bør i sikres i forbindelse med nyanlegget. Et annet moment i forhold til matjordressursen er permanente (langsiktige) avlingsreduksjoner i etterkant av ferdigstilling. Dette må utredes og kompenseres. Støy: Støy representerer den største nærmiljøutfordringen og en stor bekymring. Ved etablering av det første sporet ble det gjennomført flere tiltak mot støy. Forventningen er at nytt spor også etableres med tilsvarende tiltak som et minimum. Hovedprioritet er tiltak mot hjulstøy med støyskjerming ved skinnegangen. Det vises for øvrig til fellesuttalelsen fra grunneiere på Dønnumskia vedrørende støy. Trafikksikkerhet: Det bor barn på eiendommen og det er viktig at trafikksikkerhet blir ivaretatt, spesielt for de myke trafikanter. Dette gjelder både Dønnumvegen og Dønnumskia. Angående trafikksikkerhet på Dønnumskia vises det til fellesuttalelsen fra grunneiere på Dønnumskia. Riggområde: Det ønskes at foreslått riggområde øst for traseen ved Dønnumryggen ryddes, terrengjusteres og tilbakeføres som dyrkamark etter endt anleggsperiode. Nærmiljø: Anleggsgjennomføringen med anleggstrafikk vil skje i umiddelbar nærhet til gårdstunet og medføre flere ulemper for nærmiljøet i anleggsperioden. Det anmodes om følgende tiltak: - Støysikre vinduer i 1. etasje på gårdens to bolighus. - Det må gjennomføres tiltak for å redusere mengde støv og gårdens bygningsmasse må rengjøres for støv etter endt anleggsperiode. - Veger og grøfter må settes i stand etter endt anleggsperiode. - Forebygging og reparasjon av eventuelle vibrasjonsskader. - Bevaring av eksisterende trær på tunet. Dette er ivaretatt med krav om detaljert oppdyrkingsplan i reguleringsbestemmelsene. Følges opp i anleggsfasen. Det er ikke aktuelt å rette opp feil fra tidligere entrepriser. Krav til tilbakeføring av dyrka mark etter anleggsfasen er nedfelt i reg.best Evt kompensasjon for avlingstap må avklares i private avtaler. Følges ikke opp. Kan ikke åpne opp for tiltaksvurdering i områder som iht faglig støyberegning ligger under den grenseverdien som er fastsatt i gjeldende støyretningslinje fra Miljødirektoratet. Trafikksikkerheten i anleggsfasen følges opp iht vedtatt MOP kap Dette er ivaretatt i reg.best. 7.1 under Generelt. Aktuelle tiltak følges opp iht vedtatt MOP kap 3.4, 3.6 og 3.7. Kompensasjon for evt tapte leieinntekter og redusert mulighet til å drive jakt må avklares i private avtaler.

16 Side 14 av 20 UEH-00-A Kompensasjon for tap dersom det blir vanskelig å få leid ut utleiebolig på gården under anleggsperioden. - Forringede muligheter til å utøve jakt i anleggsperioden ønskes kompensert. - Det er viktig at det i reguleringsplanen anerkjennes den nærhet og påvirkning jernbanen har for bebyggelsen på Dønnum Nystun, da dette er en av de eiendommer som virkelig har fått og får kjenne jernbanen på kroppen. Dønnumryggen jernbanekulvert: Langs sidevegger på eksisterende kulvert har det siden etablering oppstått synkehull i bakken over kulverten. Når eksisterende kulvert frigraves i forbindelse med bygging av kulvert nr.2 må man sikre at ny omfylling av kulvertene gjøres på en slik måte at denne type problematikk ikke oppstår på nytt. Hydroteknikk: Det er viktig at berørte drenssystem legges på nytt og at man ikke forsøker å skjøte/reparere ødeleggelser på gamle drensanlegg. Alle nye arealer med dyrkamark må dreneres. Viltgjerde: Det anmodes om at viltgjerder plassere så nære skinnegangen som mulig for å unngå gjengroing i fyllingsbelter mellom skinnegang og jorder/beiter. Følges opp i anleggsfasen. Dette er ivaretatt i reg.best. 7.1 og følges opp i anleggsfasen. Plankartet har ikke detaljert inntegning av gjerder. Dette følges opp i detaljplan. 5 Unni Solberg Johnsrud, Bjerke Søndre G/Bnr 146/3 ( ) Tiltaket ønskes velkommen som del av en naturlig samfunnsutvikling. Dette er et positivt tiltak dersom det tas tilstrekkelig hensyn til bl.a. landbruket og lokalmiljø. Nærmiljø og støy: Ønsker ytterligere støyutredninger av eiendommen og nødvendig støyskjerming. Påpeker at det mangler støyskjerming på naboeiendommen G/Bnr 146/1 og at det er vesentlig støy fra dagens trafikk. Antar at denne vil øke med lengre togsett og flere togbevegelser. Det kjøres også godstog på strekningen, noe som øker støybelastningen. Det må tas høyde for godstrafikk også i framtiden. Landbruksdrift: Eiendommen har ikke floghavre og kan derfor drive spesialisert såkornproduksjon. Det betyr at det må tas en rekke hensyn ved flytting av masser på eiendommen. Redusert produksjonsareal gir direkte tapt inntekt og det betyr at den marginal nytten ved å opprettholde såkornproduksjonen går ned. Det er derfor viktig at redusert fulldyrket areal erstattes med nytt. Følges ikke opp. Kan ikke åpne opp for tiltaksvurdering i områder som iht faglig støyberegning ligger under den grenseverdien som er fastsatt i gjeldende støyretningslinje fra Miljødirektoratet. Dette er ivaretatt med krav om detaljert oppdyrkingsplan i reg.best 7.1. Inngrepet i eiendommen er begrenset til utvidelsen av jernbanelinja. Planforslaget legger ikke opp til masselagring på eiendommen. Nydyrking og makeskifte for å erstatte tapt matjord må avklares i en privat avtale med JBV.

17 Side 15 av 20 UEH-10-A Uttalelsen har detaljerte forslag til nydyrkingstiltak og makeskifte. Det understrekes at forslagene støttes av landbrukskontoret i kommunen. Hele eiendommen er systemgrøftet og gårdens jordvarmeanlegg ligger i umiddelbar nærhet til foreslått anleggsområde. Forutsetter at hensynet til eksisterende infrastruktur ivaretas i ved gjennomføring av jernbaneanlegget. Hele gårdens arealer er i drift. Tilgang til arealer gjennom sesongen er vesentlig for drifta av gården. Forutsetter at tilgang til arealene øst for banen ikke hindres mer enn strengt nødvendig og at det etableres enkle og gode kommunikasjonskanaler med relevante beslutningstakere i anleggsperioden. Anleggstrafikk på offentlig veg: Påpeker at Dønnumskia er en skoleveg som også er eneste transportveg fra eiendommen mot kryssene på Vegamot. Det er ikke gangveg på strekningen og vegen er smal. Det betyr at vegen ikke er dimensjonert for tungtrafikk i kombinasjon med gående og syklende. Anmoder derfor at det etableres en gang- og sykkelveg som en del av prosjektet. Forslag til oppfylling for oppdyrking av raviner utenfor planområdet utredes i det videre arbeidet med landskapsplanen. Dette følges opp i anleggsfasen. Dette følges opp i anleggsfasen. Følges ikke opp JBV ivaretar trafikksikkerheten i anleggsfasen med andre tiltak. 6 Øyvind Smedseng, Camilla Collets veg 36, Prestebakken G/Bnr 63/47 ( ) Planforslaget innebærer et unødvendig stort inngrep i eiendommen, og vil i praksis bety at den delen som ligger fram mot jernbanen ikke lenger kan dyrkes. Har forståelse for at man vil fjerne "odden" som stikker ut mot jernbanelinjen fra enden av eiendommen, men ønsker at man i størst mulig grad unngår å berøre flaten med dyrkbar mark. Særlig uheldig er det at man vil legge om vegen ned til naboeiendommen 63/7 (Camilla Colletts veg 34). Ber om at vegen i størst mulig grad tilbakeføres slik at den følger dagens trasé. Hensikten er å beholde en sammenhengende dyrkingsflate. Tilpasninger til grunneiers ønsker føles opp ved detaljplanlegging jf krav i reg.best om detaljert oppdyrkingsplan. For å oppnå tilfredsstillende områdestabilitet må jernbaneskjæringa flates ut. Det er derfor nødvendig å regulere deler av eiendommen til jernbaneformål og midlertidig anleggsområde. Utflating av skjæringa innebærer at vegen må flyttes, men den kan tilpasses grunneiers ønske. Følges opp med endring av veilinja i plankart. 7 River Hustad, Camilla Collets veg 32 ( ) På eiendommen er det oppført et nytt hus/tilbygg ved kanten av og delvis ned i ravinen. En utfylling av ravinen vil berøre huset og eiendommen mye. Påpeker at det er viktig å bevare en av disse ravinene. Dette er et spesialt landskap både kulturelt og geologisk Ved å fylle igjen alle tre ravinene blir det umulig til å lese dette landskapet som inspirerte Det er gjennomført en kartlegging av ravinene i hele planområdet og i planforslaget har en lagt vekt på å unngå utfylling i de mest verdifulle ravinesystemene.

18 poesien til Camilla Collett og ungdomstiden til Henrik Wergeland. Det er også viktig å ta hensyn til det rike dyrelivet i området. Foreslår derfor å bevare den største ravinen. Side 16 av 20 UEH-00-A Hvis det er behov for stabilisering av den største ravinen, foreslås det å prioritere tiltak nederst mot sporene og spare mest mulig av det eksisterende kulturlandskapet på toppen. Hvis det blir behov for permanent lagring av overskuddsmasse, foreslås å bruke den til utbedring av fv 181 Det foreslås å utbedre eksisterende stier og anlegge nye slik at flere kan oppleve det spesielle ravinelandskapet. Gjennom byggeperioden av toglinjen vil det være nødvendig å opparbeide den privat vegen til Camilla Colletts Veg nr. 32, 34, 36 og 38. Vegen ville ikke tåle tyngre anleggstrafikk, spesielt der den er nær til ravinekanten ved nr. 32. Innspill til strekningen nord for Eidsvoll stasjon. Følges ikke opp med endringer i planforslaget. Foreslåtte areal med mulighet for masselagring er viktig å ha i beredskap. Tilpasninger til grunneiers ønsker føles opp ved detaljplanlegging. Det legges opp til at overskuddsmassen håndteres innenfor planområdet. Massene har ikke egnet kvalitet til vegutbedring. Opparbeiding av nye turstier inngår ikke i prosjektet. Bruk og medfølgende opprusting av private veger i anleggsfasen må avklares i privat avtale med JBV. Dette omtales i planen Eidsvoll Langset. 8 Fellesuttalelse fra 33 grunneiere på Dønnumskia ( ) Trafikksikkerhet: På grunn av omfattende anleggstrafikk ønsker grunneierne etablering av gang-/sykkelveg langs Dønnumskia. Begrunnelsen er at Dønnumskia er skoleveg, brukes til rekreasjon, inngår både i Pilgrimsleden og Rondanestien. Vegen er ikke dimensjonert for møtende tungtrafikk. Støy: For å bevare et så godt nærmiljø som mulig ønsker grunneierne at det etableres støyskjermende tiltak så nærme jernbanen som mulig. Hjulstøy vurderes som den primære støyutfordringen. Følges ikke opp. JBV vil vurdere andre tiltak for å ivareta trafikksikkerheten i anleggsperioden. Støyskjermingstiltak vurderes for de eiendommene som har krav på det iht gjennomførte støyberegninger og grenseverdiene i gjeldende støyretningslinje fra Miljødirektoratet. 9 Opplysningsvesenets fond, Eidsvoll prestegård ( ) De er opptatt av at bygging av ny trase skal føre til minst mulig negative konsekvenser for fondets eiendom og bruken av denne. Dette omfatter sikring av prestegårdsboligen slik at denne ikke blir utsatt for setninger og annen skade. Tiltaket må ikke føre til økt støy, vibrasjon eller rystelser for eiendommen og prestegårdsboligen. Jordbruksarealene som blir berørt forventes erstattet av nye jordbruksarealer med tilsvarende kvalitet. Sikring av prestegårdsboligen følges opp i anleggsfasen. Plan for tilbakeføring av hageanlegget utarbeides i samråd med fylkeskommunen. Tilstrekkelig med arealer til nydyrking er ivaretatt i planforslaget.

19 Side 17 av 20 UEH-10-A Savner reguleringsbestemmelse med kvalitetskrav for tilbakeføring og opparbeiding av dyrka jord, både når det gjelder produktivitet og krav til personell som skal utføre planleggingen. Forventer at de «nye» arealene skal ha samme produktiviteten som de arealene som erstattes. Det bør i tillegg etableres ordninger for utbetaling av erstatning inntil ny dyrkajord er kommet opp på produktivitetsnivå til den gamle kulturjorden. For å unngå tilsvarende setningsskader som fondet har opplevd etter arbeidet med det første sporet, bes det om at det innarbeides bestemmelser med krav til hydrotekniske undersøkelser og drenering for å sikre de fremtidige dyrkingsforholdene på arealene. I dialogen med JBV var det enighet om at lagring av matjord skulle gjøres på ett sted og gjerdes inn. Det var videre enighet om at håndtering av matjord skal utføres av en entreprenør/gravemaskinfører som har forståelse for behandling og ivaretakelse av matjorden. Dette kvalitetskravet bes sikret i bestemmelsene. I dialogen med JBV var det enighet om at det skulle etableres en driftsveg til jordbruksarealene i bakkant av eiendommen. Denne er ikke med i planforslaget. Det bes om at driftsvegen innarbeides på reguleringskartet og sikres i bestemmelsene. Det må utarbeides egen avtale mellom Ovf og JBV for å sikre gjennomføring av planen. Eventuelle forhold som ikke kan sikres i reguleringsbestemmelsene må inntas i denne avtalen. JBV bes ta initiativ til å starte arbeidet med avtalen. Er ivaretatt med krav om detaljert oppdyrkingsplan i reg-best 7.1. Spørsmålet om erstatning må avklares i en privat avtale med JBV. Tilfredsstillende drenering inngår i kravene i reg.best Følges opp i detaljert oppdyrkingsplan og i anleggsfasen. Driftsveger i landbruket inngår i reguleringsformålet landbruk og trenger ikke tegnes inn på plankartet eller sikres i reg.best. Følges opp av JBV før anleggsfasen. 10 Felleskjøpet Agri SA ( ) Felleskjøpet har ingen merknader til planforslaget forutsatt at deres eiendom ikke berøres av planforslaget. Kommunen har blitt kontaktet uten at det har vært mulig å få klarhet i eiendomsgrensene og om planforslaget berører Felleskjøpets eiendom. Dersom eiendommen blir berørt forbeholder Felleskjøpet seg retten til å komme tilbake med bemerkninger. Det er ikke planlagt nye anleggstiltak mot Felleskjøpet, men regulert jernbaneformål er trukket 2 meter inn på Felleskjøpets eiendom i henhold til matrikkeldata. Imidlertid er dette en innskrenkning av jernbaneformålet i forhold til gjeldende reguleringsplan for Gardermobanen vedtatt Dersom eiendomsforholdene er uklare, må det foretas en oppmålingsforretning slik at eiendomsgrensen tilpasses avgrensningen av regulert jernbaneformål etter at planen er vedtatt.

20 11 Sigurd Benjamin Moen, Camilla Collets veg 1 (udatert) Side 18 av 20 UEH-00-A Krysset mellom Camilla Collets veg og Eidsvollvegen er uoversiktlig og ved økt trafikk er det behov for trafikksikringstiltak. Her møtes Eidsvollvegen, Eidsvollbakken, Eidvangvegen og Ålborgvegen samt det er fotovergang over Ålborgvegen, og det ferdes mange myke trafikanter inkludert turgåere og andre mosjonister, barnehagebarn og skoleelever. Det er bolig for utviklingshemmende i Camilla Collets veg og beboerne ferdes mye i området. JBV vil følge opp med nødvendige trafikksikkerhetstiltak i anleggsfasen. Særlig Ålborgvegen har et uoversiktlig trafikkbilde. Den er bratt, smal og svingete. Vegen er ulykkesbelastet og det kjøres ofte i høy hastighet. Det kjøres lite tungtransport pr d.d. men noe traktorer og maskiner i tilknytning gårdsdrift. Med en økning i anleggs- og tungtransport vil støy og vibrasjoner øke. Oppbremsing og akselerering i tilknytning til vegkrysset og bakken vil også øke støybelastningen i anleggsperioden. Det bor barn på eiendommen og økt trafikk på kveldstid vil ha innvirkning på innsovning. Det vises også til faren for økonomisk tap dersom det blir vanskelig å få leietakere til utleieenheten på grunn av støyplager. Det anmodes om at mest mulig anleggstransport legges via Dønnum, på anleggsveg langs sporet. Videre at det utredes samt iverksettes tiltak for å redusere og skjerme støy mot eiendommen i byggeperioden. Kompensasjon for evt økonomiske tap må avklares i en privat avtale med JBV. Dette følges opp i anleggsfasen. 12 Vivi Fleischer, Mork gård (udatert) Når det gjelder trafikksikkerhet langs Dønnumskia vises det til felles brev fra grunneiere langs vegen. På grunn av anleggstrafikken ønskes det etablert gang- /sykkelveg og redusert hastighet. Ønsker at overskuddsmasser ikke legges på jordet nedenfor jernbanelinja men i ravinen mot Furuset. Følges ikke opp. JBV vurderer andre tiltak for å ivareta trafikksikkerheten i anleggsperioden. Plankartet endres ikke, men alternative områder for masselagring utredes i forbindelse med byggeplanen. Ber om at det vurderes om arealet under Mork bruene i retning øst og vest kan brukes som et mulig riggområde i istedenfor nederste del av jordet vest for jernbanen. Følges opp ved at planavgrensningen vest for jernbanelinja flyttes til det som er minimumsavstand til eksisterende spor. Arealene under bruene ligger inne som midlertidig anleggsområde i planforslaget.

21 Side 19 av 20 UEH-10-A Ønsker at jordet bak huset ikke benyttes til anleggsområde. Bekymret for varige pakningsskader og ødeleggelse av eksisterende drenering. Etterlyser konkrete tiltak for å hindre pakking av dyrkajord. Ber om at det ikke flyttes matjord mellom eiendommer. Det er lite stein i matjorda på eiendommen og det må sørges for at stein fra anleggsfasen blir fjernet. Etter forrige anleggsperiode har det oppstått hull hvor jorda forsvinner. Ber derfor om at både nytt og gammelt hydroteknisk anlegg blir fulgt opp. Erfaring fra forrige byggeperiode viser at det tar år før avlingene tar seg opp. Dette gjelder spesielt området m fra linja. Ber om at det innføres ordninger for erstatning for avlingstap. Jorda på anleggsområdet er ustabil ved store nedbørsmengder og kan gli ut. Dette gjør at man bør sikre lagringsområdet for matjord i anleggsfasen. Ber om at det vurderes tiltak i bekken som skal legges i rør under vegen, slik at jordmasser ikke renner ut i Andelva. I anleggsperioden blir det umulig å ha kornproduksjon på jordet øst for nye trasé. Ber om at det blir mulig å holde arealet i hevd med bla. ugrasbekjemping. Ber om en avklaring av om det er aktuelt å bruke vegen gjennom Mork gård («Jordvegen») i anleggsperioden og som adkomst til jernbanen for vedlikehold og service. Påpeker at det på Mork og andre gårder drives jakt av rådyr og annen småvilt. Viltgjerde langs nye trase bør plasseres slik at det er mulig å holde vegetasjonen nede langs jernbanen. Dette arealet tas ut, jf kommentaren ovenfor. Dette følges opp i detaljert oppdyrkingsplan jf krav i reg.best 7.1. Se kommentar ovenfor om oppdyrkingsplan. Spørsmål om erstatning må avklares i privat avtale med JBV. Følges opp i anleggsfasen. Dette må vurderes nærmer i anleggsfasen. Denne vegen er regulert til midlertidig anleggsveg. Bruk, medfølgende opprusting og istandsetting etter anleggsfasen må avklares i privat avtale med JBV. Plankartet har ikke detaljert inntegning av gjerder. Dette følges opp i detaljplan.