Studienemnda HiL. Møteprotokoll. Tid: 26. november 2009 ( , Ø-201)

Transkript

1 Studienemnda HiL Møteprotokoll Tid: 26. november 2009 ( , Ø-201) Tilstede: Arve Thorsberg, Jens Uwe Korten, Iben Kardel, Liv Randi Roland, Sigbjørn Hernes, Geir Haugsbakk Forfall: Studentrepresentantene, Anne-Lise With Møteleder: Jens Uwe Korten Referent: Arve Thorsberg Beslutningssaker SN-sak 50/09 Revisjon av årsstudium i pedagogikk Det er gjort et godt revisjonsarbeid på årsstudiet og en har bl.a på en god måte synliggjort koblingen mellom læringsutbytte, arbeidsformer og eksamensresultat. Studienemnda har imidlertid ikke fått sett på helheten i forhold til bachelorstudiet i pedagogikk. Studienemnda ber derfor om å få saken opp på nytt siden årsstudiet også utgjør en del av bachelorstudiet i pedagogikk. Øvrige kommentarer sendes studiemiljøet. - Studienemnda ønsker å følge opp hvordan læringsutbyttetankegangen står i forhold til bachelorstudiets 2. og 3. studieår. - Det er bra at en har lagt inn elementer om akademisk skriving i emnebeskrivelsen i emne 1 (1. kulepunkt på side 4 i studiebeskrivelsen). Dette er slik en ønsker at flere studier også innarbeider i sine beskrivelser. Teksten som omtaler dette bør imidlertid også utvides til å inkludere litt tydeligere referanseteknikk/hvordan en refererer kilder. Mulig en også har tenkt dette i dag, men teksten kunne virke uklar på dette punktet. Elementet om akademisk skriving bør trolig også kunne inngå som en del av ferdighetene i den generelle studieplanen. I dag står følgende generelle tekst om informasjonskompetanse i studieplanen (Ligger som eget felt i de fleste studieplaner ved HiL i dag): Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater - trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. 1

2 Vurder om det er hensiktsmessig at det fortsatt står slik, eller om innholdet i dette kan implementeres inn under studiets læringsutbytte. - Videre var det noen små tekstlige kommentarer: o Vurder om setningen innsikt i oppvekst- og læringsvilkår, med fokus på undervisningens- og utdanningens funksjon i samfunnet. er bedre enn teksten som lå inne under formålet med studiet (på side 1 i forslaget til studieplan første kulepunkt). o Vurder også om en ikke bør bruke begrepet reflektere over isteden for vurdere under Formålet på side 6 studentene skal oppøve evne til å vurdere sosialisering SN-sak 51/09 Nye studieplaner for Ba reiseliv og Ba opplevelser Avtroppende- og aktuell ny studieleder deltok under behandlingen av saken. Studienemnda ble i møtet av studieleder gjort kjent med at endelige navn på studieløpene er: - Bachelor i reiselivsledelse og - Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser. Studieplanene tilfredsstiller godkjenningskriterienes krav og godkjennes med kommentarer. Kommentarer sendes studiemiljøet. Det gis dispensasjon fra studieforskriftens hovedregel om at emner skal være delelig med 5. Studieplanene må være oversatt til engelsk i løpet av vårsemesteret. Årsstudiet i reiseliv og turisme er likt med 1. studieår på bachelorløpene, men det må innen 1. februar utvikles en egen studieplan for dette studiet. Både generell beskrivelse og læringsutbytte gir en god oversikt over hva studiene er og hva som studentene skal tilegne seg underveis. Dersom noe skal kommenteres generelt er at en kanskje under studietsinnhold, oppbygging og sammensetning burde skrive noe mer om verktøyfagene, f. eks så er 15 sp i prosjektledelse et viktig emne i så henseende, men som ikke nevnes spesielt. I utgangspunktet burde dette også nevnes mer eksplisitt under læringsutbytte for studiet også under ferdigheter. Videre så forsøker en under beskrivelsen av de pedagogiske metoder å sette det i forhold til studiets læringsutbytte. Dette har en ikke så mye kultur for å gjøre ved HiL i dag, men ved tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er dette også nødvendig. Det forsøk som er gjort er kanskje tilstrekkelig. I forhold til beskrivelsene av vurderingsformene burde en imidlertid jobbet noe mer med å beskrive koblingen mellom valgte eksamensformer og studiets/emnenes læringsutbytte. 2

3 Det savnes en generell beskrivelse for hvordan en ønsker å anvende bruken av ekstern sensor i studieplanen(e) (dvs. om det er en overordnet tanke om dette). Gjennomgangen av emnebeskrivelsene viser at det er lagt opp til utstrakt bruk av ekstern sensor, men en vet lite om hvordan ekstern sensor er tenkt brukt. Avdelingen oppfordres til å beskrive og vurdere bruken av ekstern sensor på studiet. Under supplerende opplysninger går det frem at en forutsetter fullført 1 og 2. studieår før en kan fortsette på 3. studieår. Dette står noe i motsetning til at enkelte emner nevner at det er de 3 første emnene som må være bestått før oppstart av 3. år. Dette må presiseres av studiemiljøet om dette innebærer at alle emner på 1. og 2. år må være bestått før oppstart av 3. år. Dette er forhold som er administrativt krevende å følge opp og kan medføre uforholdsmessig belastning for enkeltstudenter som av ulike grunner får problemer med denne progresjonen. Det beste er at en legger klare forkunnskapskrav til det enkelte emne der det foreligger en faglig grunn for å sette slike krav. En må sette riktig studentdimensjonering på enkeltemnene og aktuelle valgemnepakker må settes sammen i god tid før oppstart. Det beste hadde vært om dette var klart til markedsføringsarbeidet starter 1. februar. Studienemndas representant Sigbjørn Hernes kommer med en innspill til en setning som bør inn under forskningsbasert utdanning. Kommentarer til det enkelte emne: - Innføring i reiseliv (15 sp): Ekstern sensor angis å brukes til å vurdere et tilfeldig utvalg på 30 prosent av besvarelsene. Det understrekes at en vurdering av et utvalg ikke skal kunne påvirke enkeltkarakterer. - Attraksjons- og opplevelsesutvikling (15 sp): Begrepet kurs må byttes ut med emne. Under vurderingsformene trengs det en opprydding. En kan ikke bruke arbeidskrav som del av eksamen. Muntlig eksamens innvirkning på karakteren må også beskrives. - Markedsføring (7,5 sp): ok - Naturbasert turisme og økoturisme (15 sp): Deltakelse på ekskursjon som arbeidskrav er ikke helt i henhold til studieforskriften. Hva hvis en student f.eks ikke kan delta, tenker fagmiljøet at vedkommende ikke skal kunne gå opp til eksamen, ev. kan arbeidskravet kompenseres fra studenten på noen måte? Vurderingsformen må også spesifiseres nærmere. Både varighet og omfang må synliggjøres i forhold til hva skriftlig eksamen innebærer (individuell/gruppe?), samt at det kan se ut til at det er en kobling til arbeidskrav som ikke er forenelig med eksamensforskriften. Pensum er alt for omfangsrikt for et 15 sp emne (totalt 1365 sider. Normen er sider per studiepoeng). Er noe av dette kanskje også supplerende/anbefalt litteratur? - Internasjonal turisme (15 sp): Begrepet kurs må byttes ut med begrepet emne. Pensumlisten er ikke fullstendig, men trolig er det greit så lenge hovedboken foreligger. - Destinasjonsledelse (15 sp): Her står det at 3. semester må være bestått. Kan en i stedet benytte et eller flere emner som konkrete forkunnskapskrav? - Pakking, distribusjon og salg av reiselivsprodukter (15 sp): Det må presiseres om eksamen er individuell eller i gruppe samt om det er begrensninger i omfang. 3

4 - Contemporary issues in Tourism (7,5 sp): Karakterskala og sensorordning må presiseres. - Kreative prosesser (15 sp): Det må avklares om det skal være muntlig eksamen knyttet til vurderingsformen. Noe mangelfull pensumliste. Emnebeskrivelsen er relativt nøytral i forhold til reiselivsstudiet. Kunne emnet være et godt valgemne for andre studier (på linje med prosjektledelse f.eks?) - Serviceledelse (7,5 sp): Begrepet kurs må byttes ut med emne. Under forkunnskapskrav står det Innføring i organisasjon og ledelse og innføring i markedsføring samtidig som det står at emnet er valgbart for f.eks Bachelor i organisasjon og ledelse som jo ikke har dette nødvendigvis i sin studieplan annet enn under valgemner. Viktig at en er sikker på bruken av hva som settes som forkunnskapskrav slik at dette kan håndteres administrativt. - Event Management (15 sp): Begrepet kurs må byttes ut med emne. En må bestemme seg for eksamensformen. Ufullstendig pensumliste. Her ser det ut til at en også tenker å bruke arbeidskravet som en del av eksamen. Dette er i utgangspunktet ikke tillatt og må avklares. - Entreprenørskap og bedriftsutvikling (15 sp): Begrepet kurs må byttes ut med emne. Det må redgjøres for om eksamen kan eller skal løses individuelt/gruppe og om det er begresning i omfang. I tillegg må det fremgå om en bruker ekstern sensor. Det må avklares hva som er faktiske forkunnskapskrav til emnet. Pensumliste mangler. - Bacheloroppgave med metodeseminar (22,5 sp): Det bør trolig angis en avgrensning i omfang på oppgaven. I tillegg bør det beskrives om muntlig eksamen på noen måte kan korrigere karakterfestingen på emnet. Under forkunnskapskrav står det at en skal ha bestått samtlige emner på studiet før bacheloroppgaven. Hva med f.eks høstemnene og contemporary issues in Tourism som går samme vår som bacehloroppgaven? Hvordan skal dette f.eks håndteres i forhold til arrangering av ny eksamen? SN-sak 52/09 Revisjon av bachelor i organisasjon og ledelse Studieplanendringene godkjennes foreløpig i tråd med studiemiljøets ønsker, men med kommentarer. Det gis i utgangspunktet frist til studienemndas februarmøte med å ferdigstille hele studieplanen i forhold til implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. - Det mangler fremdeles godkjente emnebeskrivelser for alle emner på studiet. Emnebeskrivelsen for samfunnsvitenskapelig metode 10 sp må foreligge til neste møte i studienemnda siden emnet gjennomføres allerede vår Studienemnda vil ha hele studieplanen til ny vurdering etter tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Frist for behandling av dette settes i utgangspunktet til studienemndas februarmøte Sekretær tar kontakt med studiemiljøet for bli enige om fremdriftsplan. Til dette møtet må også de reviderte emnene Arbeidsrett (fra 15 til 10 sp) og bacheloroppgave (fra 15 til 20 sp) foreligge. 4

5 - Studienemnda minner om at teksten rundt informasjonskompetanse som i dag står i studieplanen (se under) trolig bør bearbeides slik at den bedre reflekterer hvordan studiemiljøet faktisk jobber med dette og også vurdere om denne teksten kan inngå under ferdigheter i forbindelse med revisjonen av studieplanen i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. Det kom også en generell kommentar under behandling av saken: - Studiedirektør utfordrer dekanene til å lage en plan for gjennomføring av revisjoner av studieplaner i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. SN-sak 53/09 Revisjon av Bachelor i økonomi og administrasjon Studienemnda godkjenner prinsipielt strukturen med kommentarer i den nye studieplanen, men studieplanen må behandles på nytt i forhold til tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dekan involveres for en plan om fremdrift for dette arbeidet. - Studienemnda mener det er greit at studieplanen står oppført med 15 sp valgemne i 5. semester, og at man ev. kommer tilbake med konkret innhold her, dersom avdelingene finner at en ønsker å tilby nye øk.adm-emner. - Studienemnda minner om at teksten rundt informasjonskompetanse som i dag står i studieplanen (se under) bør bearbeides slik at den bedre reflekterer hvordan studiemiljøet faktisk jobber med dette og studiemiljøet bør også vurdere om denne teksten kan inngå under ferdigheter i forbindelse med revisjonen av studieplanen opp mot nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon, og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. 5

6 SN-sak 54/09 Revidert studieplan videreutdanningstilbudet Lønns- og personalarbeid (30 sp) + nytt tilleggsemne/modul (15 sp) Saken er utsatt til neste møte. SN-sak 55/09 Revisjon av Ba kulturprosjektledelse Studieplanens struktur godkjennes med kommentarer og det gis i utgangspunktet frist til 1. februar med endelig ferdigstillelse av studieplanen. - Emnebeskrivelsen for Kunstfilosofi og estetikk må trolig justeres og bedre tilpasses dette studiet. Dette emnet må forelegges i revidert form for studienemnda sammen med revisjon av hele studieplanen. - Emnebeskrivelsen for emnet kultursosiologi må presiseres noe under eksamensform. En må redegjøre for hvordan muntlig skal påvirke sluttkarakteren på emnet. I tillegg må det fremlegges en fullstendig pensumliste før emnet kan godkjennes endelig. - Studienemnda ønsker i utgangspunktet å behandle studieplanen i sitt februarmøte. Studienemnda ønsker da at studieplanen er revidert og tilpasset det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ved behandlingen i nemnda. Studiemiljøet må gi tilbakemelding for om en rekker å gjøre dette. - En ber om en begrunnelse for emnekombinasjonen for 2. studieår. Studieåret kan virke noe tungt og teoretisk og kan trolig bli tungt å gjennomføre for studentene. En må ev. tenke på hvordan studentene kan forberedes til dette studieåret. - Under vurderingen av emnet kultursosiologi ble det kommentert at begrepene kultursosiologi og kulturelle fenomener kunne oppleves som noe for løse. Kan en være noe mer konkret med f.eks eksempler på hva kultursosiologiens arbeidsområde er. - Studienemnda ønsker at teksten som brukes på flere studier i dag (Ikke Ba KPL p.t) om informasjonskompetanse (se under) bearbeides slik at den bedre reflekterer hvordan studiemiljøet faktisk jobber med dette og også vurdere om denne teksten kan inngå under ferdigheter i forbindelse med revisjonen av studieplanen opp mot nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, 6

7 vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. SN-sak 56/09 Revisjon av Paramedic (60 sp) + ny påbygning (30 sp) Studieplanene tilfredsstiller godkjenningskriterienes krav og godkjennes med kommentarer. Studieplanene må imidlertid til ny behandling i studienemnda i forhold til tilpasning til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Frist for ferdigstillelse av dette utarbeides i samarbeid med dekan. Opptaks- og rangeringsregelverk godkjennes som fremlagt i møtet: Paramedic (60 sp): Autorisert fagarbeider i ambulansefaget, samt ha minimum 1 års erfaring fra ambulanseyrket og være i minimum 50 % stilling som ambulansearbeider. Annet helsepersonell med 3 års høgskoleutdanning kan søke hvis de har minimum 1års erfaring fra ambulanseyrket samt er i minimum 50 % stilling som ambulansearbeider. Rangeringsregelverk: Søkere med generell studiekompetanse rangeres i henhold til forskrift, FOR , kap 7. Nytt rangeringsregelverk for søkere med realkompetanse: 1. Ansiennitet - alle antall års praksis Paramedic påbygning (30 sp): Faglig nivå på studieprogrammet/opptakskrav og rangering (E): Opptakskravet er fullført og bestått Nasjonal Paramedic utdanning (årsenheten på 60 studiepoeng) ved HiL, Betanien Diakonale Høgskole, Høgskolen i Sør Trøndelag, Høgskolen i Østfold eller Høgskolen i Tromsø (Tromsø Universitet). Hospitering må være fullført og godkjent. Andre kan søke og vil bli tatt opp hvis de har en fagkrets på minst 60 studiepoeng som tilsvarer Nasjonal Paramedic utdanning. Det rangeres etter vektet karaktersnitt fra Nasjonal Paramedic utdanning (årsenheten på 60 studiepoeng). Kommentar til revisjon av studieplan Paramedic (60 sp): Det har vært store administrative utfordringer knyttet til å håndtere kravet om obligatorisk oppmøte og i praksis har mange fått dispensasjon fra dette. I møter med studiemiljøet ble studieadministrasjonen gjort klar over at en ønsket å lage klare dispensasjonsregler i forhold til dette. Dette ligger ikke ved studieplanen i dag og det er heller ikke sikkert at det skal gjøre det heller. Men, det må i hvert fall være kjent for både studenter og studieadministrasjon, hvis de skal kunne håndheves på en god måte. 7

8 Det er i dag ikke definert konkrete forkunnskapskrav til det enkelte emne. Dette må studiemiljøet vurdere om det skal være krav til forkunnskaper. Sykehushospitering er definert som emne 7 i studieplanen. Trolig er det hensiktsmessig at en også faktisk definerer dette som eget emne (selv om hospiteringen faktisk gjennomføres over flere emner), men med 0 studiepoeng seg. Dette er mer en teknisk måte å gjøre dette på, som både synliggjør innholdet i vitnemålet, og som faktisk også gjøre det mulig på en bedre måte å holde tilbake/utstede vitnemål før alle kravelementer i utdanningsplanen er gjennomført. I dag har vitnemål blitt laget, men holdt tilbake i påvente av gjennomført sykehushospitering. Endring i prosentfordeling på eksamen i emne 3A får ingen praktisk betydning da det må til mer enn 2 karakterers forskjell for å få påvirkning uavhengig av om det er 25 eller 30 %. Studieadministrasjonen har merket seg at Paramedic-studiet tilsynelatende har relativt flere saker knyttet til misstanke om plagiering og fusk enn andre studier. Det er mulig at dette kan knyttes til studiets noe spesielle eksamensformer og ber om at studiemiljøet vurderer dette nærmere. Ev. setter i verk tiltak som gjør studentene bedre i stand til å vurdere hva som grenser til plagiering og selvstendig arbeid. Kommentar til revisjon av studieplan påbygningsstudium (30 sp) Studiet er planlagt startet opp allerede januar 2010 (senere utsatt til mars 2010) og opptaket skjer i disse dager med opptakskrav definert som bestått Paramedic 60 sp eller fra andre nevnte utdanninger. I praksis ser en nå at dette ikke er helt uproblematisk fordi mange av personene som søker faktisk ikke har fått gjennomført sykehushospiteringen. Vitnemål er skrevet ut (dvs. fra HIL), men flere er holdt tilbake av fagavdeling/sell fordi hospiteringen mangler. Dette er en problemstilling som for fremtiden trolig vil løses av å innføre et emne 7 som nevnt over i grunnutdanningen Paramedic (60 sp). Studieplanen tilfredsstiller ellers godkjenningskriterienes krav selv om det ikke foreligger noen kompetanseoversikt for studiet. SN-sak 57/09 Nye emner på Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Studienemnda godkjenner endringene i studieplanen med kommentarer, men studieplanen må behandles på nytt i forhold til tilpasning til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dekan involveres for en plan om fremdrift for dette arbeidet. Dette bør trolig også sees i sammenheng med at studiet skal gjennomføre en studieprogramundersøkelse dette studieåret. - Pensumlistene for emnene Sjanger i film- og tv-drama og Television and New Media er ufullstendige. En ferdigstilt (midlertidig pensumliste) pensumliste må sendes studienemnda slik at en kan se at det finnes aktuell litteratur for å dekke emnenes innhold. 8

9 - Det er viktig at studiemiljøet er klar over at en alternering av emner kan være ressurskrevende ved at studenter som ikke følger normal progresjon eller stryker på eksamen må få tilbud om å gjennomføre ny eksamen. - Det må redegjøres for eventuelle forkunnskapskrav både for de nye emnene og der det ev. er uklarheter for de øvrige emnene i studieplanen. - Studienemnda ønsker at teksten som brukes på flere studier i dag om informasjonskompetanse (se under) bearbeides slik at den bedre reflekterer hvordan studiemiljøet faktisk jobber med dette og også vurdere om denne teksten kan inngå under ferdigheter i forbindelse med revisjonen av studieplanen opp mot nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Informasjonskompetanse Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne fram til kunnskapskilder av høg kvalitet innen sine fagområder. Ved studiestart gis et innføringskurs i bruk av biblioteket og kilder i ulike formater trykte og digitale. Faglærer og bibliotek samarbeider videre om opplegg som gir studentene nødvendig trening i å søke, vurdere hva som er god og pålitelig informasjon og å bruke informasjon på en effektiv måte. Målet er at studentene gjennom dette gis et godt grunnlag for egenlæring og livslang læring. SN-sak 58/09 Revisjon av forhold rundt masteroppgaven ved MASBU + mindre justeringer av emnebeskrivelse Empowerment Endringene godkjennes i tråd med saksfremlegget. Kommentar: - Forkunnskapskravene til masteroppgaven må defineres med hvilke emner som må være bestått (ikke med en generell progresjonsregel). Sn-sak 59/09 Revisjon av Coaching, selvledelse og organisasjonspsykologi (tidligere LUPOS) Endringene godkjennes med kommentarer: Kommentar: - En ser at det legges opp til studieansvar med kun en person. Dette er sårbart og avdelingen bør ha tatt høyde for back-up løsninger. - Studieplanen slik den fremstår i dag bør trolig omarbeides noe siden studiet kun består av et emne. Trolig bør hele studieplanen vises uten å benytte en egen emnebeskrivelse i nettversjonen. Studieadministrasjonen hjelper studieansvarlig med dette. SN-sak 60/09 Mulig endring av emnet vitenskapsteori for master i film- og fjernsynsvitenskap 9

10 Studieplanendringen kan gjennomføres i tråd med fagmiljøets utredning. I fall studiemiljøet velger dette må det utarbeides to emnebeskrivelser som må behandles i studienemnda. Siden dette ønsket bryter med hvordan en har gjort det på andre vitenskapsteoriemner på masternivå bør også problemstillingen legges frem for masterforum og dekaner. SN-sak 61/09 Revisjon av emnet Kontraktsrett 1 på År/Ba juss Emnerevisjonen godkjennes med kommentarer. Kommentar: Endringen er på et faglig detaljnivå som studienemnda ikke kan forholde seg til på en god måte. Studiemiljøet må imidlertid redegjøre for om endringen er så stor at gamle studenter ev. ikke kan følge samme eksamen som nye studenter. Regelen om å kunne ta eksamen gjelder i et år etter revisjon. SN-sak 62/09 Revisjon av studieplan Ba samtidshistorie og internasjonale studier og emnet Krig, konflikt og konfliktløsning Godkjennes i tråd med studiemiljøets ønsker med kommentarer. - Det må presiseres hvordan muntlig eksamen påvirker karakterfastsettelsen i emnet Krig, konflikt og konfliktløsning. - Det må utkvitteres at det er uproblematisk for andre student at en endrer rekkefølgen på emnene på 1. studieår. Int. politikk endres til høstemne og Krig, konflikt og konfliktløsning endres til våremne (gjelder fra høst 2010). Ev om det må lages en overgangsperiode.. SN-sak 63/09 Revisjon av emner på Master i pedagogikk og spesialpedagogikk Endringer av nye eksamensformer for emnene Vitenskapsteori og forskningsmetode og Deltagelse og marginalisering IV godkjennes i tråd med studiemiljøets ønsker. SN-sak 64/09 Endring av eksamensform for emnet Arbeidsfysiologi og metode (15 sp) for Ba idrett Endring av eksamensform til 6 timers dagseksamen på emnet Arbeidsfysiologi og metode godkjennes med kommentarer. Endringen gjelder fra vår Kommentar: 10

11 Det skjer mange enkeltendringer på emner i studieløpet. Viktig at en ser på eksamensformene på studiet i helhet før/under revisjonsarbeid. SN-sak 65/09 Studienemndas tilbakemelding på avdelingenes handlingsplaner Et saksnotat var ettersendt og ble gjennomgått i møtet. Handlingsplanene er ikke vedtatt før de skal behandles i de ulike utvalgene. Ikke alle planene gir like gode svar på bestillingen i forhold til utdanning og kvalitet. Studienemndas sekretær ferdigstiller i samarbeid med leder en skriftlig tilbakemelding til ledermøtet. Endelig dokument vedlegges referatet. Diskusjonssaker SN-sak 66/09 Studiekvalitetsdagene mars Saken følges opp i studienemndas møter. Jenny Steinnes og studienemndas leder og sekretær jobber videre med et innhold for dagene. SN-sak 67/09 Møtetidspunkter for vårsemesteret 2010 Det kom forslag om å ta utgangspunkt i 3. fredag i hver måned. Det gir disse foreløpige datoene: januar, 19. februar, 19. mars, 23. april, 21. mai, 17. juni En blir enige om endelige datoer i neste møte. SN-sak Orienteringssaker: Ingen Eventuelt: Ingen 11