Miljøverndepartemenæt har ansvaret for arbeidet i samarbeid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøverndepartemenæt har ansvaret for arbeidet i samarbeid"

Transkript

1

2 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gietforslag til Cl gruppevis prioritert rekkefølge avvannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering avprosjektene skal skje etter Cl vurdering avkraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi etgrunnlag for åtastilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres tilandre formål. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40TWh midlere årsproduksjon. Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom. Rulleringene blir presentert for Stortinget i egne stortingsmeldinger. Miljøverndepartemenæt har ansvaret for arbeidet i samarbeid Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt ogdels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater ertrukket inn. hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hven prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold ogklima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt tilhøring i berene kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1990-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR 1512 VEFSNA OG 1552 RøSSAGA 634 VEFSNA 31 Unkervatnet p. 32 Trofors 648 RøSSAGA 01 N. Røssåga 02 ø. Røssåga 31 Mosjøen, \_.._-_..._--... \ t NORGE " ~SVERGi" _--~ _... :., / / / + +, l,, /"... ~_...,,,'- l.:._., ", '0 lo )Oill'Jl SBN T-797

4 FORORD Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland - miljøvernavdelingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket. Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63 (1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 ( ) "Om Samlet plan for vassdrag". Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier: Kategori Etter St.meld. nr. 53 ( ) omfatter denne kategorien prosjekter på i alt 11 lwh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover. Kategori l Omfatter prosjekter på tilsammen 7 lwh (gruppe 6-8) som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå. Kategori Omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Prosjektet som behandles er en videreføring av et tidligere behandlet prosjekt: Utbyggingen av Vefsnavassdraget ble behandlet i St. meld. nr. 63 (1984/85), og både i hovedrapporten og i Stortingsmeldingen ble prosjektet plassert i kategori (Gruppe 13). Dette prosjektet var svært omfattende og medførte etablering av 16 reguleringsmagasiner/inntaksmagasiner, bygging av 12 kraftverk og at elver og bekker i et område på 3653 km 2 ble mer eller mindre påvirket av redusert vannføring og/eller endret vannføringsrytme. Videreføringen har som siktemål å få vurdert mindre omfattende utbyggingsløsninger, deres økonomi og skadevirkninger for andre interesser. Det beskrives en utbygging av Vefsna/Røssåga i 3 alternativer med nye kraftverk ved Mosjøen og Trofors. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeiderne Steinar Pettersen og Egil Roll. Sivilarbeider Geir Ludvigsen har tekstbehandlet deler av vassdragsrapporten. Vassdragsforvalter Ame Hamarsland har gjennomgått og kommentert rapporten. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6.

5 Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner rn.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan. En stortingsmelding om Samlet plan vil bli utarbeidet i siste halvdel av Det legges opp til stortingsbehandling våren 1992 samtidig med at Verneplan V for vassdrag legges fram for Stortinget. Bodø, 15. april 1991

6 NNHOLD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Side 1.1 Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetning og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 7 2. BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport UTBYGGNGSPLANER 634 VEFSNA OG 648 RøSSAGA 3.1 Dagens situasjon i vassdragene Hoveddata for utbyggingsplanene A Utbyggingsplan alt. A B Utbyggingsplan alt. B C Utbyggingsplan alt. C A Hydrologiske endringer i vassdragene A Kompenserende tiltak B Hydrologiske endringer i vassdraget B Kompenserende tiltak C Hydrologiske endringer i vassdragene C Kompenserende tiltak Grunnlaglforutsetninger Varianter av prosjektet Tidligere Vefsnaprosjekt i Samlet plan for vassdrag 59 Bilagsfortegnelse VRKNNGER AV UTBYGGNGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser Hydrologiske endringer Konsekvenser for vanntemperatur og isforhold 95

7 Side 4.1 Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi OPPSUMMERNG 5.0 Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved eventuell utbygging 110 b. KiluER

8 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1. Naturgrunnlag Beliggenhet 1,1.2 Geologi 1 Det vesentlige av Vefsnavassdraget ligger i Grane, Vefsn og Hattfjelldal kommuner. vest ligger litt av vassdraget i Brønnøy kommune, mens det i øst går inn i Sverige. Mot sør grenser Vefsnavassdraget til Nord-Trøndelag. Vassdraget har sitt utløp ved Mosjøen, innerst i Vefsnfjorden. Det naturlige nedbørfeltet ved utløpet er 4.196,7 km 2 Av disse er imidlertid 318,5 km 2 overført til Røssåga (Gluggvasselva, Fisklauselva og Elsvasselva). Røssågas nedbørfelt er ca km 2 Den sørlige delen av nedbørfeltet ligger i Hattfjelldal kommune, mens den nordlige (og største) delen ligger i Hemnes kommune. Berggrunnsgeologi Vefsnas nedbørfelt har en komplisert berggrunn, men hovedstrukturen er klart påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldningen og er i retning sentrert om nordsør. En liten, men geologisk viktig del av nedbørfeltet er det -såkatte grunnfjellsvinduet Børgefjell. Det består aven ensartet, grovkornet og massiv granittisk gneis. Nedbørfeltets vestlige del er bygd opp av sterkt omdannede sedimenter og vulkanske bergarter fra kambrosilurtiden. øst for en grense fra Kvigtinden i sør til Røssvassholmen i nord, avløses disse av lite omdannede bergarter. Vest for store Fiplingdalen består fjellet vesentlig av glimmergneis og kalksteinsmasser. Gåsvatnets nedbørfelt dominerer kalkglimmerskifer og granatglimmerskifer. EiterådaJen er det kartlagt skiftende bånd av marmor, amfibolitt, jernmalmførende hornblendeskifer og kvartsrik gneis. Mot den nevnte grensen i øst mellom Fiplingdalen og Susendalen, som er omgitt av fjellpartier med høyder opp i 1300 m o.h., består undergrunnen av diorittisk gneis. Et stort massiv av granittiske bergarter opptrer øst for Mosjøen og sørover til det når Vefsnas dalføre like nord for Trofors, og kiler ut enda lenger sør i Svenningdalen. Det østlige området med lite omdannede bergarter består av kalkstein, kalkglimmerskifer, fyllitt, sandstein og konglomerat. Det er funnet fossilførende bergarter i området Bjorkvattnet - Virisen på svensk side. sør opptrer kvarts og kvartsskifer, mens fyllitt og grønnskifer dominerer lenger øst, med store kropper av kalkglimmerskifer. Susendalen opptrer et bredt belte av kalk og dolomittbergarter. Berggrunnen i Røss~gas nedbørfelt består hovedsakelig av næringsrike bergarter, med glimmerskifer og -gneis som de dominerende. Det fins også betydelige årer med svært næringsrike bergarter som kalkspatmarmor og dolomittmarmor, særlig i områdene nord og nordvest for Røssvatnet (bl.a. Bleikvassli-området), men også ved selve Røssvatnet.

9 2 Kvartærgeologi Vefsnas nedbørfeltet bærer preg av den kvartære nedisingen og avsmeltingen. Fjellene er nesten avspylt for løsmateriale, som er blitt skylt ned i dalene der det er blitt akkumulert. Dalene er istidspregede, U-formede. Bassengene i lengdedalene er gunstige akkumulasjonsområder som f.eks. i Susendalen ved varrud, ved tettstedet Hattfjelldal, store deler av Fiplingdalen, deler av Vefsnadalen og i Eiterådalen. Store mengder løsmateriale ble ført ut i havet av datidens store breelv Vefsn og sedimentert ved munningen. Løsmassene ble avsatt i elveosen i nåværende Stilla, ca. 130 m o.h. (marin grense). Tilsvarende punkt i Svenningdalen ligger ved Kappskardmo, men her er løsmassene mer beskjedne. Flere steder i vassdraget, på vestsiden av Svenningdalen, Susendalen og Fiplingdalen, er det oppstått såkalte karstformer, noe som er ganske sjeldent i landssarnmenheng. Formene oppstår når vann renner over kalkberqarter og løser dem gradvis opp, slik at det oppstår knudrete fjelloverflater. Under overflaten fins ganger og huler (grotter) som kan danne et sammenhengende nettverk. Geomorfologi og nåtidens breer og elver har så utformet landet ytterligere, styrt av undergrunnens strukturlinjer. Lengdedalene er dypt nedskårne. Fjellryggene mellom lengdedalene overskjæres også aven rekke skar i øst-vestlig retning. Berggrunnen har hatt en avgjørende betydning for utformingen av landformene. Langs lengdedalene opptrer ofte kalkstein i dalbunnen, som f.eks. i Vefsnadalen, Fiplingdalen og Susendalen. Dreneringsnettet viser trekk av spesiell interesse ved at vannskillet er flyttet østover. Ved dette oppstår agnordaler - også kalt elvetyveri. Det er i feltets sørøstlige del dette opptrer. Susna f.eks. synes å ha innfanget en del av det øvre dreneringsfeltet til Vojmån som drenerer østover i Sverige. Denne kildeelva til Susna heter Tiplingelva og renner fra Børgefjell østover mot riksgrensen, men er innfanget av Susna og bøyer brått nordvestover ved samløp Harvassbekken. Elvetyveri er påvist flere steder i Fennoskandia, spesielt i det kaledonske fjellområdet i grensetraktene Norge-Sverige Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Klima Området har for det meste innlandsklima. Dette gjelder spesielt vinterhalvåret hvor temperaturen kan gå ned mot -35 C eller lavere. De nordligste områdene har en noe mildere vinter enn resten av området. Antall dager pr. år med minimumstemperatur under -10 C varierer fra ca. 50 i området ved Mosjøen til ca. 90 i de sørligste og østligste områdene. Årsnedbøren varirerer stort innenfor området. Mosjøen har ca mm og Kappskardmo ca mm, mens Hattfjelldal har ca. 900 og Susendal bare ca. 600 mm. Mengden av frostrøyk i området idag er relativt liten pga. at elver og vatn er islagte mesteparten av vinteren.

10 3 Hydrologiske forhold Vefsnavassdraget har et klima som veksler mellom strengt innlandsklima og kystklima. Det er forholdsvis tidlig isdanneise, ofte allerede i oktober. nnslag av mildvær bl.a., kan imidlertid gjøre isleggingsperioden lang - til ut i desember. Det er til dels stor isproduksjon i elvene, mange steder med istykkelser fra 40 til 80 cm i mars. Det er vanlig med en eller flere isganger i løpet av vinteren, både i Vefsna og Svenningdalselva. Unkervatnet har vanligvis en isleggingsperiode i siste halvdel av november, og innsjøen er helt islagt fra månedsskiftet november/desember. sløsningen starter i mai og sjøen er vanligvis isfri ved månedens utgang. Vefsna ovenfor Trofors er det normalt is fra siste halvdel av november, men elva er ikke helt islagt før mot slutten av desember. sløsningen starter gjerne midt i april, og elva blir isfri mot slutten av måneden eller i begynnelsen av mai. Nedenfor Trofors (ved Laksfors) starter isdannesen ofte i oktober, men elva er vanligvis ikke helt islagt før mot slutten av novemberlbegynnelsen av desember. sløsningen starter ofte noe etter midten av april og elva er gjerne isfri i begynnelsen av mai. Svenningdalselva (ved Kappskardmo) har som regel første isdannelse i siste halvdel av november, men er vanligvis ikke helt islagt før i siste halvdel av desember. sløsningen starter i april, og elva er gjerne isfri i slutten av april eller begynnelsen av mai. De klimatiske forskjellene mellom øst og vest, gjør at midlere avrenning fra nedbørfeltene (spesifikt avløp) varierer sterkt - fra 22,2 Vs/km 2 (Unkervatnet) til 96,7 Vs/km 2 (ø. Jordbruvatnet). Vannføringsrytmen i Vefsna er karakterisert ved en kraftig vårflom først i juni, samt en eller flere mindre flommer i første halvdel i oktober. Mest markant er dette i de østlige delene av vassdraget. Vintervannføringen er relativt jevn og lav. Også her peker de østlige delene av vassdraget seg ut (lav vannføring). Resultatet blir en mer utjevnet vannføring over året i de vestlige i forhold til de østlige delene av vassdraget. Vefsnas midlere vannføring er 49,96 m 3/s ved Hattfjeldal, og hele 172,13 m 3/s ved utløpet i Vefsnfjorden. Vannføringen i Røss!lga er i stor grad bestemt av vannkraftutbyggingen. Vann føres i tunnel fra Røssvatnevrustervatnet til Øvre Røssåga kraftverk, og videre til Stormyrbassenget. Herfra tas vannet i tunnel til Nedre Røssåga kraftverk ved Korgen sentrum. Vannmengden som slippes til Røssåga er relativt lav, men jevn. Umnologiske forhold Både i Susna, Austervefsna og Svenningdalselva er vannkvaliteten karakterisert av svakt basisk reaksjon (gjennomsnittlig i området ph 7,4-7,5). Vannet som drenerer gjennom Svenningdalen er fattigere på salter enn dreneringen østfra som er påvirket av salter fra lettforvitrelig kalkstein, spesielt i Hattfjelldal. Den store variasjonen i vannkvalitet mellom ulike deler av vassdraget, har gitt en tilsvarende variasjon i artsdiversitet og individtetthet innen ferskvannsevertebrater. Vefsnavassdraget er det registrert 39 arter av småkreps, noe som må betegnes som artsrikt. Det er videre påvist 29 døgnfluearter, slekter av fjærmygg, 21 steinfluearter og 24 vårfluearter.

11 4 En tilsvarende døgnfluefauna som det Vefsna har, er ikke kjent fra noe annet sted i Skandinavia. vestlige deler av vassdraget er individtallet av dominerende bunndyrgrupper relativt beskjedent, men høyt sammenlignet med Åbjøravassdraget i vest. de østlige delene av vassdraget fins spesielle ferskvannsbiologiske kvaliteter. Vannkvaliteten er meget god som følge av kalkrik berggrunn, og enkelte sidebekker har det høyeste kalkinnhold som er målt i Norge. Susna og Unkervatnet er bunndyrfaunaen svært rik med mange arter og høy individtetthet. Gruppene døgnfluer, steinfluer, vårfluer og fjærmygg, som alle er viktige næringsdyr for laksefisker, er spesielt godt representert. Det er påvist flere sjeldne arter. - fjellområdene er Vefsnavassdraget lite forurenset. Ved befolkningssentra øker forurensningstilførslene. Noen sidevassdrag er til dels sterkt belastet, men hovedløpet (Susna - Austervefsna - Vefsna) er fremdeles lite påvirket, noe som bl.a. skyldes store vannmengder og selvrensing. Den mest forurensede strekningen i hele vassdraget er Elsvasselva like før samløp med Austervefsna. Røssågavassdraget er stedvis moderat påvirket av KioaKk- og ianooruksutsnop. Vassdraget er markert forurenset av tungmetaller ved Bleikvassforsen (gruvedrift på Bleikvassli). Stormyrbassenget har et bra innhold av næringssalter og plantevekst foregår over store arealer. Siktedypet er målt til 12 m og ph til 7, vegetasjon Dalbotnene i Vefsnas nedbørfelt domineres for det meste av granskog som i øst når helt opp i 700 m O.h. Langs elvene fins mindre partier med gråor-heggeskog. Furuskog fins på skrinnere mark i dalene, særlig i Susendalen. Både furu og gran var utsatt for rovhogst under 1800-tallet. Fiplingdalen har dette ført til at bjørkeskog idag dominerer med stort innslag av rogn. Bjørkeskog preger dalsidene, men bjørka når ikke mye høyere enn grana, særlig ikke i øst. Kalkrik berggrunn fører ofte til rikere skogtyper som lågurt- og høgstaude-bjørkeskoger. Dette kan også gjelde granskog, f.eks. i Stillaområdet. Mellom Susendalen og Unkervatnet er kalkblandingsskog med furu og bjørk registrert. de nevnte rike vegetasjonstyper er en lang rekke sjeldne og kravfulle planter registrert. dalbotnene fins ofte store myrarealer, særlig i Fiplingdalen og rundt Unkervatnet. En stor del av dette er rikmyr som opptrer enda mer hyppig i dalsidene. vest merkes kystpreget lett på de store fattigmyrene dominert av rorne. Påvirkningen fra berggrunnen blir enda tydligere i fjellet. På kalkrik grunn forekommer ofte reinrosehei, mens mer nøysom kreklinghei dominerer ellers. Floraen har stor spennvidde og de fleste plantegeografiske elementer er representert. nnslaget av sjeldne arter er også stort. Vegetasjonen og floraen i Røssllgas nedbørfelt er ikke spesielt undersøkt. Berggrunnsgeologiske forhold indikerer gode og til dels svært gode vekstvilkår for plantelivet (betydelige kalkårer).

12 Arealfordeling Vefsnas totale nedbørfelt ved utløpet i Vefsnfjorden ved Mosjøen er 4196,7 km 2 inklusive 318,5 km 2 som i perioden ble overført til Røssåga som har et totalt nedbørfelt på 2100 km", Under er satt opp en fordeling av jord- og skogbruksarealene i Vefsnavassdraget: Dyrket mark: ca da Dyrkbar mark: ca da Produktiv skogsmark: ca da Totalt: ca da Den dyrka marka ligger flekkvis hovedsaklig langs elva i hoveddalførene og langs AustervefsnaiSusna, Leirskardalen og Bryggfjelldalen. Områdene i de større dalsenkningene er skogdekte. dalbunnen dominerer granskog de fleste steder. Fjellområdene utgjør i areal den største del av begge vassdragenes nedbørfelt. 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning bosetning og kommunikasjon Anleggsvirksomheten vil foregå i Hattfjelldal, Grane, Vefsn og Hemnes kommuner. Dagpendlingsområdet vil hovedsaklig omfatte Hattfjelldal og Grane (alle alternativer) i tillegg til Vefsn og Hemnes i all A og C. De fire berørte kommunene benevnes heretter som "regionen". Tabell 1.1 Utvikling av folketallet fra 1946 til 1990 og framskriving av folkemengden ( ) etter alt. K185 (SSB 1986). Ar H.fj.da1 Grane Vefsn Hemnes Regionen Folketallet i regionen økte i perioden med 0,5 %. Hemnes hadde i denne perioden en nedgang i folketallet på 3,5 %. Framskrivingen av folketallet på grunnlag av antall innbyggere pr. 31/12-84, antyder en liten nedgang fram til år Det er spredt bosetning langs elvestrekningene som blir berørt av prosjektet. Kommunesentrene Hattfjelldal, Trofors (Grane) og Korgen (Hemnes) ligger innenfor de berørte områdene. Det er bare et fåtall personer i Vefsn kommune som er bosatt innenfor nedbørfeltet.

13 6 Kommunikasjoner og avstander E6 går gjennom Vefsn og Grane kommuner langs vassdraget. RV 73 følger nordsiden av Austervefsna opp mot Hattfjelldal, mens RV 804 fortsetter videre langs Susna. Fra den planlagte dammen ved Unkervatnet er det ca. 15 km til kommunesenteret Hattfjelldal. E6 følger Røssåga nedstrøms Korgen ble det åpnet en ny veiforbindelse mellom Hemnes (Bleikvassli) og Hattfjelldal vest for RøssvatneVTustervatnet Næringsliv og sysselsetting Tabell 12 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring i 1980 og 1970 (i parentes). Over 500 Vår. Prosent i næringsgrupper primær! Bergv.Bygg vareh Tran~loff./pr. Kommun e Tot al t næringndustl An1. m. m. sporttjeneste Hattfj dal ( 798 ) (57 ) (15) ( 5 ) ( 4) ( 5) (13) Grane (615) (33) (15) (14) ( 7 ) (12) (17) Vefsn (5276) (11 ) (29) (10) (12) (10) (25) Hemnes (1859) (22) (21) (18) ( 8 ) ( 9) (19) Det var 471 registrerte arbeidsledige i regionen i 1989 (gjennomsnitt over året). Tilsvarende tall for 1988 var 389. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene, og særlig jord- og skogbruk, utgjør en viktig del av total sysselsetting i regionen, men har vist en tilbakegang i perioden Hattfjelldal og Grane har den største prosentvise andelen av sysselsatte i disse næringene. Hattfjelldal har hatt den klart største prosentvise reduksjonen. Bergverk, industri, bygg- og anleggsvirksomhet For regionen som helhet utgjør disse næringene en stor andel av sysselsettingen, 38 % i Dette er betydelig høyere enn gjennomsnittet for fylket. regionen finnes det bedrifter som en ev. utbygging vil kunne dra nytte av. Dette gjelder transport, levering av sand, grus, pukk og tømmerprodukter samt entreprenørvirksomhet.

14 7 1,2,3 Kommunale ressurser Det er spredt bosetning i det meste av regionen. Vefsn med kommunesenteret Mosjøen har det best utviklede servicetilbudet. Det er grunn til å anta at det pga. av prosjektets størrelse vil være behov for utvidelse av servicetilbudet, særlig i kommunene Hattfjelldal og Grane.

15 2. BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET 8 Svenningdalen og Eiterådalen berøres ikke i noen av utbyggingsalternativene, men tas med for å kunne gi en mer helhetlig vurdering av Vefsnavassdragets verdi mht. naturvern, friluftsliv, vilt og jakt, samt fisk og fiske. 2,0 Bruk av isen Som i de fleste vassdrag er isen langt mindre brukt som trafikkåre enn tidligere. Enkelte steder går folk over isen, og noe ved kan også bli kjørt over på den. sen på Unkervatnet, samt en del av de andre vatnene, brukes mye i forbindelse med isfiske. 2.1 Naturvern Området generelt Seive Vetsnadaltøret opp til Gr~me ligger i naturqeoqr~jisk region 34b: "B?r~ 00 n :=,.('j'h, Gi n',::",'<:',,,/ i:' i! C~,,:ii6 ~ ti;atu :" :;i,,,,i",i~j ;'5rn S~ 36a: "Nordlands, Troms og Lapplands høgfjellsregion, underregion Børgefjell og lågfjellsområdene i vestre Lappland". Resten av området ligger i naturgeografisk region 34a: "Bar- og fjellbjørkeskogsområdet nord for Dovre til Vest-Jårntland, underregion skogen nord til Hattfjelldal i Nordland". De lavereliggende delene av Røssågas nedbørfelt tilhører naturgeografisk region 34b, mens de høyereliggende delene tilhører 36a. En liten del av nedbørfeltet lengst mot sør tilhører region 34a. Vefsna er med sine ca km 2 det 10. største vassdraget i landet, men et av de største i hovedsak uregulerte fra fjell til hav. Gluggvasselva, Fisklauselva og Elsvasselva er overført nordover til Røssvatnet. 14,5 % av nedbørfeltet til Vefsna ligger på svensk side der vannskillet ligger hele 53 km øst for riksgrensa. Vassdraget omfatter 30 breer på tilsammen 14 km 2 Et markert topografisk trekk er dalbunnens lave høyde over havet. Selv hele 110 km fra utløpet ved Mosjøen ligger elva under 400 m O.h. Relieffet er utpreget rolig, med unntak av området helt i vest og et mindre parti Fiplingdalen -Susendalen. Mesteparten av feltet ligger under 800 m O.h. Karakteristisk for nedbørfeltet er de lange lengdedalene i den kaledonske strøkretningen, NNØ-SSV, og de tverrgående, korte sprekkdalene. Kvartærtidens og nåtidens breer og elver har så utformet landskapet ytterligere, styrt av undergrunnens strukturlinjer. Lengdedalene er dypt nedskårne. Fjellryggene mellom lengdedalene overskjæres også aven rekke skar i østvestlig retning. Berggrunnen har hatt en avgjørende betydning for utformingen av landformene. Langs lengdedalene opptrer ofte kalkstein i dalbunnen, som f.eks. i Vefsnadalen, Fiplingdalen og Susendalen. Dreneringsnettet viser trekk av spesiell interesse ved at vannskillet er flyttet østover. Ved dette oppstår agnordaler - også kalt elvetyveri. Det er i feltets sørøstlige del dette opptrer. Susna f.eks. synes å ha innfanget en del av det øvre

16 9 dreneringsfeltet til Vojmån som drenerer østover i Sverige. Denne kildeelva til Susna heter Tiplingelva og renner fra Børgefjell østover mot riksgrensen, men er innfanget av Susna og bøyer brått nordvestover ved samløp Harvassbekken. Elvetyveri er påvist flere steder i Fennoskandia, spesielt i det kaledonske fjellområdet i grensetraktene Norge-Sverige. Beskrivelse av landskap, planteliv og i enkelte tilfeller geofag er i det videre delt opp i følgende delområder: 1. Vefsna nedstrøms Trofors, 2. Austervefsna med Stilla, Susendalen, Unkervatnet, Fiplingdalen og fjellområdene omkring, 3. Svenningdalen med sidevassdrag, 4. Eiterådalen. Sitatene i teksten er hentet fra Aune & Kjærem: "Botaniske undersøkingar ved Vefsnavassdraget, med vegetasjonskart", DKNVS, Museet, Botanisk serie , Trondheim. Røss~gavassdraget er sterkt berørt av kraftutbygging, noe som gjør at type- op referanseverdien er redusert. Røssåga, som har et nedbørfelt på ca km, drenerer det meste av fjellområdene i Hemnes kommune (Rostafjell, Kongsfjell, Lifjell, deler av Oksfjell i øst og Korgfjell i vest). Hovedelva følger et nord-sørorientert dalføre til utløpet i Sørfjorden, like vest for tettstedet Bjerka. Materialet forøvrig er begrenset til å omfatte verneverdige og interessante områder og forekomster med nær tilknytning til hovedvassdraget. Vefsna nedstrøms Trofors Vefsnadalen danner en bøy mot vest nedenfor Grane der den møter det kaledonske granittmassivet. Ved Laksfors kommer elva inn på løsere kalkstein og skifer og danner den severdige fossen. Nedstrøms mot Mosjøen følger dalen den kaledonske strøkretningen igjen. Vefsna transporterte ved slutten av siste istid store mengder løsmateriale ut i havet. Den senere landhevingen medførte at overgangen elv/hav ble flyttet nordover. Dette medførte at elva eroderte i sine egne tidligere sedimentære avleiringer. Resultatet idag er ulike terrassenivåer i dalen, og elva eroderer mot sidene i dette løsmaterialet. Flere steder har den nådd ned til fast fjell. Mellom Trofors og Mosjøen består løsmassene langs elva avelveavsatt sand og grus, enkelte steder silt og leire. Erosjonsproblemene er små (fjellgrunn/forbygginger). Elva følger et markant dalføre nedover mot Mosjøen. Det er til dels en åpen dal med med mektige løsmasseavsetninger (terrasser); ofte preget av jordbruksdrift. Det er en del raviner i dette området. Marin grense er ved ca. 130 m o.h., ovenfor Trofors. Nedre Vefsna er stort sett bred og rolig med mange grusører, enten som øyer eller flate partier langs elvebredden, alt med særpreget vegetasjon. Det er flere fosser nedover fra Trofors (Fellingsforsen, Laksforsen, Fellingsforsen, Kvalforsen), hvorav Laksforsen er.den mektigste. Skogen omkring er

17 10 grandominert, men med store innslag av bj.ark og andre løvtrær, samt enkelte fuwrygger. de nedre delene av Vefsna står granskogen tett helt ned til elvekanten. Gråarbestand av størrelse fins kun på enkelte ører og øyer i elva. elvas rolige partier fins etter all sannsynlighet vannvegetasjon. Dette er imidlertid ikke undersøkt. Austervefsna med Stilla, Susendalen, Unkervatnet. Fiplingdalen og fjellområdene omkring Susna renner nordover i Susendalen, men ved tettstedet Hattfjelldal bøyer den vestover for så å dreie sørvestover ved Mjølkarlia. Ved Hattfjelldal har landskapet en glasial bassengform og en finner akkumulerte kvartære løsmasser. På strekningen Mjølkarlia - Fagerlia følger elva en strøkdal og er dypt nedskåret i et juv. Nedstrøms til Båfjellmoen-følgerden så-en tverrdal i øst-vest retning'-dalen er meget smal og dyp. Ved Båfjellmoen er det store kvartære løsmasser opp til marin grense (130 m o.h.). Ned til Trofors går elva i fast fjell med bratte sider. før den fiater ui ved samløpet med Svenningdaiselva. Susnas delfelt er km', hvorav Unkerelva er et betydelig sidevassdrag i denne sammenheng (felt 799 km', hvorav 622 km' ligger i Sverige). Sørligste del ligger i Børgefjell nasjonalpark og vassdraget oppstrøms østre Tiplingen (644 m o.h.) er derfor vernet. Elva kalles her Tiplingelva. 9.5 km' er dekt av breer. hovedsakelig i fjellmassivet i vest mot Fiplingdalen. Dette feltet har en uensartet berggrunn. Den tilhører vesentlig det lite omdannede komplekset. Susendalen nord for varrud opptrer kalkbergarter og fyllitt. Rotfjellet (f 338 m o.h.) består av serpentinbergarter, noe som også fins i en rekke fjell nord for delfeltet mot Røssvatnet. som f.eks. Hatten (1128 m o.h.). Geomorfologisk er Susendalen nedenfor Vollan en lengdedal i kaledonsk retning. Øvrige daler er tverrdaler nær vinkelrett på denne. sør er det mulig at grunnfjellet bryter det topografiske mønsteret ved ikke å følge disse strukturretningene. delfeltet fins betydelig løsmateriale etter den kvartære nedisingen. Store akkumulasjoner fins i nasjonalparken. ved Tiplingan og i Susendalen sør for varrud. Dødisterrenget langs Tiplingvassdraget er meget fremtredende. Betydelige deler er også akkumulert i Harvassdalen. Mellom Flukstad og varrud er det sør og vest for Susna betydelige morenemasser som strekker seg langt opp mot fjellet. Morenen er særlig tykk opp mot kote 620. Rapbekken f.eks. er så sterkt nedskåret at morenen må være opptil 30 m. Ellers fins det sidemorener og og terrassenivåer i området. Et annet interessant trekk er dreneringssystemet som er omtalt tidligere. Forholdsvis liten vannføring i Susna og Unkerelva gjenspeiler den avtagende nedbøren østover. Unkerelva drenerer et felt som strekker seg 53 km østover i Sverige. De største flomtoppene er betinget av snøsmelting. men store topper kan også forkomme på høsten (regnflom). nnenfor nasjonalparken har Susna sitt utspring i SimskardelvalTiplingelva, som er en breelv. Mot vestre Tiplingen flater elva ut og er stilleflytende med store loner

18 11 og drenerer østover. Etter samløp Harvassbekken dreier elva nordvestover og må karakteriseres som en bunntransporterende elv. en type som er vanlig l skogområder med tynl morenedekke og fjell flere sleder dagen. En finner en rekke stryk og småfosser nedover dalen. Nedstrøms Valliforsen (kole 410) endrer lengdeprofilel karakter og flater ul mol Trangbergfors ved varrud (kole 348). På denne 13.5 km lange strekningen faller elva bare 48 m. Elva er meget aktiv og har el uslablll løp med slyng og slykkvis avsnørte sjøer i dette kvartære akkumulasjonsbassenget. Elva blir tilført betyde lige mengder suspendert materiale ved samløpel av Mjølkelva. som er den mesl transporterende breelv hele hovedfeltet. Elva fører periodevis så mye suspendert materiale ut i Susna at denne blir dominert av dette materialet. Susna går så l et flatere parti mellom Trangbergforsen og Finnsprangforsen. Nedenfor Finnsprangforsen flater lengdeprofilet ut over Kvalpskardrnoen. Elva har mye løsmateriale å arbeide i, den tilføres betyde lige mengder av suspendert materiale. den har erosjonsstrekninger og akkumulasjonsområder innen denne delen. Av betydning er også det bunntransporterte materialet som blir tilført. Sideelver av ulik karakter møtes her og setter sitt preg på hovedelva. Nedstrøms Hattfje lldal har Susna et utflatende lengdeprofil og er delvis aktiv. Unkerelva drenerer oppstrøms Unkervatnet (321 m o.h.) lengst øst et område med store sjøer på svensk side, f.eks. Virlsen (604 m o.h.) og Vapstsloarna, Elva har fra nedre Vapstsjon erodert seg kraftig ned i landskapet og følger en V- formet dal mot UnkervatneVSkarclmodalen. Dette har foregått i lett eroderbare bergarter. nnfangingen av elva fra Dameke er et sjeldent fint eksempel på elvetyveri. et fenomen som er omtalt tidligere. Unkerdalen med Unkervatnet er derimot en U-formet dal, som er hengende til Susendalen. Ved innløpet til Unkervatnet har Skardmodalselva bygd oppe et stort delta. Unkerelva følger delvis en dyp og skarp elvedal ned mot Susna. Orjedalsbekken har en markant, ilen foss nede ved riksveien. Skogsbidet i Susendalen er dominert av gran, for en stor del med rik og frod ig undervegetasjon. På vestsiden av Susendalen er deliangi slørre sligning enn på østsiden. og for en stor del bratte fjellsider opp mot loppene på Børgefjeilel. Løypskardtinden er 1660 m høy. Dette fjellpartiel mellom Susendalen og Fiplingdalen er preget av stadige vekslinger mellom ~ellrygger, skar og åpne U-daler med retning østvest. Her er enkelte mindre sbreer. Grubblandselva. fra Sommarfjellel/Lltlekiubben med utløp i Susna ved lvarrud, har lengre partier med underjordiske løp i kalkbergarter. Elvene fra Børgefjell har vasket ned store mengder løsmasser i Fiplingdalen, Dette gjelder viften ut fra Simskardelva som deler de to Fiplingvatnene, og avsetningene fra vestre Løypskardelva nord for nedre Fiplingvatnet. Disse to områdene har idag klar myrdaminans med til dels kravfulle arter. Hele østsiden av nedre Fiplingvatnet har en flat strandsone med mye sandstrand. Vestsiden er angl slelere opp mol Bæråsen og Småljemdalen. Rundt Unkervatnet har Aune & Kjærem med medarbeidere laget et vegetasjonskarti måleslokk 1: over el landareal på 40.9 km'. Kartel viser al store arealer ved vatnel har høy biologisk produksjon. Unkervatn-området domineres av granskog. Over halvparten er av mer nøysom blåbær- og småbregnetype. men med vesentlige innslag av frodig høgstaudegranskog og gråor-beggeskog.

19 12 Svært artsrike skogtyper er lågurtskog som fins på solvendte steder og kalkblandingsskog vest for vatnet med forekomst av kravfulle orkideer. Av andre rike skogtyper med mer beskjeden utbredelse kan nevnes lågurt- og høgstaudebjørkeskog, samt rik fuktskog. På grunnlendt mark og grov morene fins nøysom kreklingbjørkeskog eller lyngrik furuskog. Det fins til dels store myrareal i området, men de dekker bare en liten del av totalarealet. Den vanligste myrtypen er rikmyr og det fins i tillegg en del ekstremrike bakkernyrer. En 16 km lang strekning i Stilla-området, dvs. Vefsna mellom Austervefsna og Hattfjelldal, er kartlagt i målestokk 1: De samme vegetasjonstypene som er beskrevet for Unkervatnet fins også her. Langs selve vannkanten er det vanligvis berg, blokk eller ur, men stedvis også typisk elvekantvegetasjon i form av gråorskog. ørvegetasjon fins på ører som er lagt opp i elva. "Susendalen frå Hattfjelldal og sørover er dominert av granskog. Granskogen har ofte rik og frodig vegetasjon. Dette har nok sammenheng med dei kalkrike berqartane. På sediment iangs eiva (rnoar) kan det også finnast noko tattiqare Langs Susna kan det vera noko gråor-heggeskog. Dette er berre små fragment da elvebarden stort sett er for bratt. stille bukter på strekningar der elva renn roleg legg det seg opp finmateriale. Her finst ulike former for pionervegetasjon. Der det er kalkrike bergknausar lengs elva veks det ofte ulike kravfulle plantar." Vegetasjonen langs østre Tiplingen og Tiplingelva frem til vestre Tiplingen er jevnt over fattig da det geologiske underlaget er granitt med morenedekke. "Bjørkeskog og myrar dominerer i om lag jamn fordeling med en del fjellhei innimellom. Langs vassdraga er det ein del vierkratt, nokre av dei er rike. Langs østre Tiplingen er bjørkeskogen dels av blåbær/småbregnetypen og dels av ein noko rikare urterik type. Elles er det observert einskilde bestandar av fattigare lyngrik bjørkeskog og rikare høgstaudebjørkeskog. Flekkar med fuktskogar, både blåbær-fuktbjørkeskog og rik fuktbjørkeskog finst og. Fattigmyrar dekkjer elles bortimot like store areal som skogen. Oppover langs Tiplingelva er vegetasjonen prega av store fattigmyrar med kollar og blåbærbjørkeskog. Lengst i vest finst også opne nedbørsmyrar. Langs elva er det ein god del fattig heivegetasjon". Beskrivelsene nedenfor gjelder store Fiplingdalen fra Storforsen og opp til øvre Fiplingvatnet, en strekning på ca. 16 km. Vegetasjonen i dalen kan føres til de typer som er beskrevet for Unkervatnet, men det fins awikende varianter pga. forskjeller i klima og kulturpåvirkning. "Mellom og ovafor myrane på austsida av dalen er det bjørke- og granskogar. På ein del grunnare ryggar finst også fattigare furuskogar. På vestsida er det om lag rein lauvskog med bjørk og ofte mykje rogn. Silkeselje er 6g vanleg. Livegetasjonen viser om lag det same skogsbilete heile vegen sørover langs nedre Fiplingvatnet. På vestsida er der mykje frodig høgstaudebjørkeskog med kravfulle plantar. dei meir nordvendte høgstaudeskogane på austsida av dalen manglar desse artane eller er i alle fall langt meir sjeldsynte. øverst i liene er det

20 13 jamt over fattigare bjørkeskog av blåbær- og småbregnetype. På austsida av dalen er det vidare ein god del granskog særleg blåbær/småbregnetype-type. Dalbotnen nord for nedre Fiplingvatnet er vid og brei med store jordvassmyrar eller fattigmyrar. Etter kvart går dei over i rike bakkemyrar. Liknande rikmyrar finst fleire stader nedst i lia på austsida av dalen. øvst i lia kjem det ein sone med mykje mellommyr og fattigmyr." Verken vannvegetasjonen eller kantvegetasjonen er undersøkt. Etter raske observasjoner i terrenget og på stereoskopiske flybider er det kjent at kantvegetasjonen ved Fiplingvatnene, Mellomvasselva, Fiplingdalselva og sideelver er stedvis velutviklet og interessant. På ører og langs strendene til elver og bekker som kommer ned fra Børgefjell er det registrert adskillige fjellplanter. Noe opp i liene på steder med mektig og langvarig snødekke, fins områder med storbregne-enger dominert av skogburkne. lurt er vanlig, fjellburkne kan finnes. Stedvis har engene kratt av sølwjer og lappvier. Svenningdalen med sidevassdrag Feltet omfatter vassdraget sør til Trofors og utgjør i alt 672 km 2 (15,9 %). Det er kartlagt 0,13 km 2 (0,02 %) breer i området. nnsjøer utgjør en stor del av totalarealet, vel 5 %. Berggrunnen består av kvartsrike gneiser i dalbunnen omkranset av brede soner med glimmergneis og -skifer. vest er det striper av kalk- og dolomittmarmor. Alle bergartene følger den kaledonske strøkretningen NNØ-SSV. Topografien er betinget av undergrunnen. Selve dalen er antagelig svært gammel, men senere utformet av de kvartære breene. Dalen er i sør meget åpen og vid. Nordover mot Trofors blir dalen mer istidspreget. Feltets avrenning er betydelig. Nedbørfeltet har liten flomdempende effekt og hovedelva reagerer voldsomt under nedbørrike perioder. Sammenlignet med Eiterågas avrenning, feltet lenger vest, gjenspeiles den avtagende avrenningen fra kysten og østover inn i landet. Hovedelva binder sammen en rekke større vatn: store Majavatnet lille Majavatnet Sefrivatnet Kjerringvatnet store Svenningvatnet lille Svenningvatnet sidevassdrag: Gåsvasselva: øvre Jordbruvatnet nedre Jordbruvatnet Gåsvatnet m O.h areal i km 2 16,0 3,1 2,4 1,3 5,3 1,2 2,1

21 14 Holmvasselva: Namnlausa 573 store Holmvatnet 405 Elvestrekningene mellom disse vatnene har grovt bunnmateriale og elva har en stabilløpsform. Betydelige sidevassdrag drenerer den vestlige delen av feltet - Holmvasselva, Gåsvasselva og Stavasselva. Jordbruelva (grein av Gåsvasselva) går i kalkbergarter med karstformer. Sett i sammenheng med områdene vestover, har landskapet stor variasjon - fra det slake, avrundede til tinder og stup. De høyeste toppene når noe over 1000 m. Her er enkelte botner, stup med ur og rasrnark, tydelig isskuring, noe karstformer Ufr. navnene Jordbrufjellet og Jordbruelva), samt en del mindre gjel. nord er det innslag av isbreer. øst for Gåsvatnet og nede langs elva fra vatnet er det avsatt materiale (breelv /breslø), Hoimvassdaien og øvre de! av Svenningdalen har relativt iite løsmasser. tak, Det er dominans av fattige furu- og granskoger sørover Svenningdalen fra Svenningtjønna. Nordover mot Trofors er det noe rikere granskog Ufr. berggrunn og topografi). Rundt Gåsvatnet er det høyproduktive og artsrike vegetasjonstyper, med f.eks. velutformet granskog. Enkelte steder har tilnærmet urskogspreg Ufr. reservatet Holmvassdal). Bjørkeskogen går ikke særlig høyere enn grana. Stedvis er det mye myr (for det meste fattig) - f.eks. i Holmvassdalen og øvre del av Svenningdalen. Vatn av ulik størrelse er det mange av - til dels oppfliket med øyer. Svenningdalen ligger de som perler på en snor, fra Svenningtjønna og oppover til store Majavatnet. Disse er bundet sammen via korte elvestrekninger, til dels med fosser og stryk. Særlig mektig er fossen mellom Kjerringvatnet og store Svenningvatnet. Også Svenningdalselva videre nordover mot Trofors har et vekslende løp; til dels bred og rolig, men også som stryk og fosser i små gjel. Denne variasjonen i vannføring preger også sideelvene. Det høyeste fallet har Jordbruelva ned fra nedre Jordbruvatnet. Langs strekningen Svenningtjønna - Sefrivatnet er det mest fattige og middels rike vegetasjonstyper. Bare på vestsiden av dalen ved Holmvassdal gård er det registrert en kalkstripe med rikere vegetasjon. Eiterådalen Feltet er 272 km 2 og ligger helt vest. nnsjøarealet er ekstremt lite, mindre enn 1 % av totalarealet. Geologisk er delfeltet meget interessant og tilhører det sterkt omdannede skyvedekket. Bare helt i vest og nede i dalen er det innslag av eruptiver. Dominerende bergart er ulike gneiser, som ofte er sterkt skifrige. Kalkbergartene utgjør lite av

22 15 undergrunnen og opptrer kun i de lavereliggende områdene. Bergartenes strøk er nær nord-sør. Eiterådalen er en U-formet dal med brattere vestside enn østside. Dalen følger strøkretningen til like nord for Påljorda, der den svinger brått østover og får form som en V-dal til den munner ut i Vefsnas dalføre. sørvest er det kartlagt tre breer. Dalbunnen er oppfylt av kvartært løsmateriale (bre- og elveavsetninger), samt torv. Avrenningen er stor i feltet selv om nedbøren avtar brått fra kysten. Delfeltet har den største avrenningen av samtlige delfelt. Eiteråga er en typisk flomelv. Hovedelva opp til Stavassetra, er ca. 30 km lang og er til å begynne med en fjellbekk, følger så dalen først i myr, så i stryk, store loner, brå sammensnevringer, fosser m.m. til den når det markerte juvet i dalens nedre del. Midtpartiet av elva (mellom 120 og 180 m o.h.) går hovedsakelig i kvartære løsmasser. Men det er fjell enkelte steder i dagen (ultrabasiske bergarter), som f.eks. ved Øvreforsen, der elva går i et trangt gjel. Oppstrøms Øvreforsen synes elva lite aktiv og er karakterisert ved dype stilleflytende loner. Nedstrøms er elva derimot aktiv, og sideelva Skjørlægdelva er særs materialførende (bunntransport). Eiterådalen er dominert av blåbær-jbregnegranskog og noe høgstaudegranskog. Dessuten fins en del myr, for det meste av fattig karakter. Langs elva vokser til dels velutviklet kantvegetasjon som gråor-heggeskog og rik fukteng. Verneverdige og interessante områder og forekomster Vefsnavassdraget SamløpsomrAdet til Vefsna og Svenningdalselva er geofaglig interessant mht. formutviklingen og samløpet mellom de to elvene. To strekninger peker seg landskapsmessig ut som særlig interessante: Laksforsen har en dominerende virkning i forhold til den ellers nokså brede og rolige vannføringen i Vefsna på denne strekningen. Ved Forsjordforsen fins et typisk erosjonsområde. Nedstrøms selve fossen består skråningene hovedsakelig av sand med enkelte siltlag og flere av de høye skråningene har rast ut. Dette er et resultat av både elvas og sidebekkens arbeid. Fallet er litt mindre enn i Laksforsen, men landskapsmessig er den vel så interessant i og med det vide erosjonsområdet nedenfor. De nederste skråningene er idag hovedsakelig dekt med løvskog. ntensiteten i elva idag er ikke påfallende stor. En bør ved en nærmere undersøkelse følge elva vel 2 km nedstrøms for å kunne medta lokalitet Susseidalen. En geofaglig interessant lokalitet er videre utløpet aven bekk sør for Kobbskjæret gard. Denne er usedvanlig godt egnet for måling av totaltransport. Bekkens størrelse medfører at disse målingene er lette å utføre samtidig som transportintensiteten er rimelig stor. Store deler avelvestrekningen har stedvis interessant elvekantvegetasjon, som bør undersøkes nærmere.

23 16 Rett ut fra Kvalfors stasjon ligger Risøyra, en liten grusøy dekt av fin høgvokst gråorskog, noe glissen. Mesteparten av øya har tett og høyvokst høgstaudevegetasjon, men i sørenden av øya er det nesten ren granskog med lave og spredte trær. Her inngår til dels krevende lågurter. øya er så liten at elveerosjon ved vekslende vannstand sannsynligvis spiller stor rolle. Gråorskogen er sagt å være av forholdsvis ny dato. Selv om lokaliteten er svært liten, har den kvalitet som referanse for gråorskog på elveør. nedbørfeltet til sideelva Bjørnåga ligger Gardslia - en lokalitet som vurderes i Verneplan for rik lauvskog". Her forekommer bl.a. alm og partier med typisk gråor-heggeskog. Mellom 8jørnAvatna fins en bratt sørøstvendt li med forekomst av alm og andre kravfulle planter. Den vestvendte lia i Dotstedåeen domineres av bjørk og andre løvtrær, med innslag av gran og alm. Både busksjikt og feltsjikt er meget frodig. Totalt kan det dreie seg om arter i skogslia i Dolstadåsen, et meget høyt tall. Fra Dolstadåsen anføres bl.a. flere kalkkrevende og varmekjære arter i blanding med an dal fjellpiantal Foruten at det her vokser alm er området ua!minnelig inter~ På grensen mellom Vefsn og Grane, øst for Vefsna, ligger Fal/moen - et meget verdifullt barskogsområde. gråorskog nede ved elva fins planten maigull som her har sin kjente nordiske nordgrense. sidevassdraget Gluggvasselva (overført til Røssåga) ligger Fisklausvatnet, som er vurdert i 'Utkast til verneplan for våtmarksområder i Nordland fylke". Fisklausvatn-området har en usedvanlig rik og variert fuglefauna, samt botaniske kvaliteter. Området er i vernesammenheng verdifullt som representant for rike og varierte våtmarker fra Sør-Helgelands indre fjellområder, og har nasjonal verneverdi. Om lag midt mellom Hattfjelldal og Trofors har Vefsna et parti som kalles Stilla (Stillelva). Det strekker seg fra utløpet av store Fiplingdalselva og km oppover til Mjølkarlia. Elva går først 9-10 km i et mektig gjel, deretter i en trang V-dal. Stilla-området er svært produktivt. 256 plantearter er registrert. Tilsvarende elvegjel fins trolig ikke ellers i landsdelen. De topografiske forholdene, sammen med innslag av kalkbergarter, gir vekstvilkår for mange interessante plantearter. På nordsiden, i de bratte og solvendte liene og rasmarkene, fins mange kravfulle og sjeldne arter, f.eks. tysbast, myskemaure og kalktelg. Dette gjelder særlig arealene med lågurt- og høgstaudebjørkeskog, kalkblandingsskog, rike rasmarker og rik bergvegetasjon. Den trange elvedalen får, særlig i baklia, et skyggefullt og fuktig klima som gir vilkår for kystplanter. Marin grense går her, ca. 130 m o.h, Langs elva er det noen lave terrasser. Den vesle Salomontjønna lengst sørvest på Gryteselvåsen er med og øker mangfoldet. Denne tjønna har kalkrikt vann og her vokser flere arter tjønnaks og kalkalger. Både vest og nordøst for tjønna er det særdeles frodig høgstaudevegetasjon. Floraen og lanskapet langs denne delen av Vefsna er så interessant og variert at området har verneverdi i regional sammenheng. Videre undersøkelser kan sikkert gi flere interessante funn.

24 17 Ved Unkervatnet er det også store produksjonsverdier, interessante naturtyper og en variert og rik flora. 289 høyere plantearter er registrert innen den kartlagte delen av området. -Den største botaniske interessen knytter seg til kalkblandingsskogen sør for Bergtjørna, til dei rike myrane ved Smfltjørnane og på Unkerneset, til den rike og frodige lia ved Bratt/ia og til sump- og vierkratta nord for Unkervatnet og nedst i Skarmodalen. Også sør for Unkra, nord og vest for Vasshaugen, finst interessante rikmyrar.- (Unkra er et annet navn på Unkerelva). To truede og verdifulle vegetasjonstyper er høgstarrsump og gråor-heggeskog. De er angitt på vegetasjonskartet mange steder langs elver og rundt Unkervatnet. Skardmodalselvas delta i Unkervatnet er spesielt. Vest for elva ligger en ca. 1 km 2 stor elveslette. Materialet utenfor elvemunningen er for det meste fin sand og silt. Sletta har sterkt flompåvirket vegetasjon og 4-5 kroksjøer (rester av gamle elveløp). Temmelig store arealer har starrsumper og høye vierkratt. Vegetasjonstypene viser mange overgangstrinn fra åpent vann til typiske fastmarksskoger. Området har regional verneverdi. Spesielt velutviklet og interessant kantvegetasjon ved Unkervatnet fins der Unkervassbekken munner ut i vatnet. Denne er frodig og fukt-/flompåvirket. Sandskardbekkens delta i Unkervatnet er også interessant. Løpet synes meget aktivt og bunntransporten betydelig. Antagelige er mye materiale korttransportert, idet gjelet tett ovenfor deltaet er materialkilden. Uensartede bergarter i gjelet medfører at bunntransportmaterialet også kan studeres mht. bergartsfordeling. Selve bekken har et m høyt fosseslør over lagdelt berg og ned til en kulp, før den renner gjennom deltaet og ut i vatnet. Om lag midt på vatnet er det en kraftig innsnevring med en nokså stor, flat og skogkledd øy midt i sundet. Denne variasjonen gir hele vatnet et særpreget landskap. Et område på sørsiden av Skardmodalen, ca. 3 km sørøst for Unkervatnet, er med i -Landsplan for vern av barskoq", region Midt-Norge og er vurdert som svært verneverdig. Området beskrives som en lite påvirket kontinental barskogslokalitet med sjeldne arter og skogtyper. Flere av disse er ikke registrert på noen av de andre barskogslokalitetene i Helgeland. Dalsiden representerer en jevn høydegradient fra granskogsbelte (opp til 500 m o.h.), gjennom,bjørkeskog og opp til snaufjell. På nordsiden av Unkerelva, nordøst for gården Elstad og sør for Bergtjørna, ligger en meget verne-verdig lokalitet med kalkblandingsskog - "Storveltlia". Lokaliteten ble registrert i forbindelse med -Verneplan for kalkfuruskog" og fremmes nå for høring i "Landsplan for vern av barskoq", region Midt-Norge. verneforslaget er det avgrenset et areal på 0,24 km 2, og lokaliteten er vurdert som verneverdig i nordisk sammenheng. Det foreslåtte verneområdet omfatter botanisk sett svært rike og varierte kalkskogstyper. Dominerende treslag veksler mellom gran, furu, bjørk og.osp. markvegetasjonen fins mange kravfulle planter, f.eks. reinrose (store mengder) og orkideer som nattfiol og rødflangre. Granskogsreservatet Vefsnmolia ligger like nord for/nedstrøms møtet Susna Unkerelva. Området domineres av blåbærgranskog, men med innslag av

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.011 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Vefsn kommune Forfatter: Morland G., Grønlie

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395

Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 395 Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 395 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av planlagt kloakkledning langs Pollelva

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista. Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune

NGU Rapport 91.119. Grunnvatn i Rissa kommune NGU Rapport 91.119 Grunnvatn i Rissa kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.119 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvatn

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.100 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Snåsa kommune Forfatter: Hilmo B.O., Storrø

Detaljer

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21 En sammenligning av folkemengden i stasjonenes influensområder viser derimot større tall for Demdalslinjen. En stasjon i Innfjorddalen vil ikke bare være gunstig for kommunene Rauma og Nesset, men også

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

EMNEORD Omnesfossen kraftverk, konsekvensanalyse, kvartærgeologi, sedimentologi, elveløpsformer

EMNEORD Omnesfossen kraftverk, konsekvensanalyse, kvartærgeologi, sedimentologi, elveløpsformer TITTEL: Kvartærgeologi/sedimentologi. Naturfaglige undersøkelser i forbindelse med planlagt utbygging av Omnesfossen kraftverk i Hjartdal kommune. FORFATTER: Harald Klempe PUBLIKASJON: Arbeidsrapport nr.

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

(Margaritifera margaritifera)

(Margaritifera margaritifera) Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Gammel furuskog ved Røykjeskålsvatnet Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Dag Holtan 2007 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga, har undertegnede gjort

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE

MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE NOTAT Til: Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/ Trond Sundby Fra: NGU Arkiv: Dato: 11. november 2010 Kopi: MINERALRESSURSER OG VERNEVERDIGE LOKALITETER I SOGN OG FJORDANE Under følger en kortfattet vurdering

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune

NGU Rapport 91.114. Grunnvann i Tydal kommune NGU Rapport 91.114 Grunnvann i Tydal kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.114 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING

Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype. Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING Oppdragsgiver Olav Vasseljen Rapporttype Konsekvensvurdering 2012.05.15 VASSELJA OPPDYRKINGSOMRÅDE FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING FISKEUNDERSØKELSE OG SØK ETTER ELVEMUSLING 2 (11) VASSELJA

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,

Detaljer

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Lakselvbukt og Lakselvdalen Lakselvbukt og Lakselvdalen Trimpostkasser Lakselvbukt og Lakselvdalen. Et eget turorienterings-kart er utgitt av Ullsfjord Sportsklubb og kan kjøpes på Samvirkelaget i Lakselvbukt. http://www.tromso.kommune.no/lyngsfjellan-turbeskrivelser.4545933-121464.html

Detaljer

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn: FJELLTRIMMEN I GRANE 2015 Nr. Postnavn Gradering MOH Kartblad Besøkt dato 1 Stavvatnet Enkel 318 1925 IV Svenningdal 2 Steinhytta /Tosenfjellet Enkel 535 1825 I Tosbotn 3 Storklumpen/Blåfjellet Meget krevende

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Navitdalen og Kvænangsbotn

Navitdalen og Kvænangsbotn 1 Navitdalen og Kvænangsbotn GEOLOGISK LANDSKAPSVERN 2004 av Jakob J. Møller Innledning Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms har i skriv av 16.06.2004 bedt om faglige registreringer og vurderinger av

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer