LIKE MULIGHETER INNHOLD

Transkript

1 2007 EUs ungdomsprogram for ikke-formell læring LIKE MULIGHETER Aktiv ungdom gir støtte til nasjonale og internasjonale prosjekter. Programmet ga i ,7 millioner kroner i støtte til 90 prosjekter med til sammen rundt 1000 deltagere. I dette heftet kan du lese mer om aktiviteten i Aktiv ungdom-programmets første år og om hvem som fikk støtte. INNHOLD SIDE 2 STATISTIKK, SIDE 3 UNGDOMSINITIATIV, SIDE 4-5 GRUPPEUTVEKSLING, SIDE 6-7 VOLONTØRTJENESTE, SIDE 8-9 OPPLÆRING AV UNGDOMSARBEIDERE, SIDE 9 UNGDOMSPOLITISKE MØTER, SIDE OVERSIKT OVER STØTTEMOTTAKERE, SIDE 12 DEMOKRATIPROSJEKT

2 Aktiv ungdom i 2007 I 2007 startet en ny periode i EUs ungdomsprogram. Det foregående programmet UNG i Europa ble avløst av Aktiv ungdom som varer i syv år, fra Foruten nytt navn, ble målgruppen utvidet til ungdom i alderen år og det ble introdusert to nye delprogram med fokus på medvirkning og ungdomspolitikk. Aktiv ungdoms prioriterte temaer er europeisk medborgerskap, ungdoms deltagelse, kulturelt mangfold og inkludering av unge med spesielle utfordringer bar i tillegg preg av å være det europeiske året for like muligheter for alle, der søkelyset ble rettet mot ulike former for diskriminering og ekskludering. På nasjonalt plan ønsket vi i 2007 å styrke samarbeidet med nye EU-land og EUs naboregioner. I denne sammenheng hadde vi flere aktiviteter med land på Balkan, mens fokuset på Nordvest-Russland ikke resulterte i søknader i Et særskilt fokus var på inkludering av funksjonshemmet ungdom, unge arbeidsledige, ungdom med avbrutt skolegang og ungdom som på grunn av sosial, økonomisk eller etnisk bakgrunn har færre muligheter til deltagelse og internasjonale erfaringer enn andre unge. Søkere fra disse gruppene ble tilbudt ekstra oppfølging og støtte i søknadsog prosjektfasen og vi er glade for at nye aktører kom på banen, spesielt fra barnevernet og fosterhjemstjenesten. I 2007 mottok Aktiv ungdom 159 søknader. Av disse fikk 90 prosjekter innvilget støtte, og til sammen deltok 1000 ungdommer i prosjektene. Også ungdomsarbeidere og ungdomsledere nøt godt av programmet, blant annet gjennom deltagelse på internasjonale kurs. Aktiv ungdom hadde totalt 13,7 millioner kroner til fordeling. Av disse ble 12,7 millioner kroner fordelt på de godkjente prosjektene. Stor søknadsaktivitet i Nord-Trøndelag og Oslo Mange av søkerne kommer fra Oslo og fylker med storbyer, slik som Hordaland og Sør-Trøndelag. Justerer man antall søknader i forhold til innbyggertall, blir bildet litt annerledes; Nord-Trøndelag sto bak uvanlig mange søknader i 2007, og andre fylker som Sogn og Fjordane, Finnmark, Troms og Nordland var også svært godt representert. De største søkergruppene Frivillige organisasjoner og offentlige instanser som fylkeskommuner, kommuner, fritidsklubber, skoler og barnevernstjenesten, utgjorde de to største søkergruppene, med henholdsvis 47% og 32% av søknadene. Andelen uformelle ungdomsgrupper var økende sett i forhold til tidligere år og utgjorde 12 % av totalen. 9% av søknadene kom fra stiftelser og andre organisasjonsformer. Les mer: 2 Aktiv ungdom i 2007

3 Taggegutter trenger opplæring Med en tatovør som kunstnerisk leder satte fem gutter på Nordstrand i Oslo i gang med sitt eget kunstprosjekt. I samarbeid med Utekontakten møttes de hver uke for å prøve seg på ulike tegne- og maleteknikker og skape sine egne kunstverk. - Vi kunne satt inn en annonse, fleiper guttene, Taggegutter trenger opplæring. Nordstrandsguttene har lenge vært interessert i form og farge, men til nå hadde uttrykksformen først og fremst vært graffiti. I en kommune med nulltoleranse på graffiti, var dette en interesse som kjapt kunne skape litt problemer. Gjennom prosjektet de kalte Kreativ lærte de mye nytt om kunst, alt fra å male med kaffe til hva slags skulpturer man kan lage av skrapjern. - Vi er stolte av det vi har fått til, sier Jan Fredrik Bech (17 år). Han og de andre guttene hadde tidligere stått fram i lokalavisen fordi de syntes fritidstilbudet for ungdom på Nordstrand var for dårlig, og gjennom dette prosjektet har de selv vært med på å få til noe nytt. Blant annet deltok guttene på fylkesutstillingen i Ungdommens kulturmønstring med fire bilder med titlene Evil, Opprør, Eye og The White Line. UNGDOMSINITIATIV Ungdom år starter opp og gjennomfører sitt eget prosjekt Gruppa må bestå av minst fire ungdommer Prosjektet kan foregå i Norge eller i utlandet i samarbeid med en annen ungdomgruppe Nasjonalt ungdomsinitiativ: opp til kroner i støtte Internasjonalt ungdomsinitiativ: opp til kroner i støtte samt støtte til reise De fem ungdommene fra Nordstrand fikk kroner fra Aktiv ungdom for å lage sitt eget kunstkurs. Fra venstre Kristian Bull, Daniel Håkansson, Axel Asphaug, Jan Fredrik Bech og Robert Sørlle. Foto: Maren Thorsen Bleskestad, Nordstrands blad. Med midlene fra Aktiv ungdom har gruppa møttes en ettermiddag i uka i et halvt år. De har handlet inn mat og byttet på ansvaret med å lage felles middag, og de forteller at erfaringene også har gjort dem til mer flittige kokker på hjemmebane. Foruten tegne- og maleundervisning, har de også besøkt museer og gallerier. På slutten av prosjektet arrangerte de sin egen salgsutstilling, på Lambertseter fritidsklubb. Vi har hjulpet dem med å skrive søknad og har fulgte dem opp underveis, men det er i første rekke guttene selv som har drevet prosjektet framover, sier Monica Island, en av de ansatte i Utekontakten på Nordstrand. Ideen sprer seg Prosjektet har skapt ringvirkninger. Arbeidet guttene har gjennomført ble filmet av Island og andre ansatte i Utekontakten, og filmen om prosjektet har blitt vist for ungdomsarbeidere i inn- og utland. Både guttene og de ansatte på Utekontakten har fått svært mange tilbakemeldinger om at det de har gjort har vært inspirerende for andre. Utekontakten i Fredrikstad viste filmen til ungdommer de hadde kontakt med og de satte deretter i gang et liknende prosjekt. Arbeidet med Kreativ har gitt mersmak for de som var med, og våren 2008 var de i gang med et nytt prosjekt. Denne gangen skal de besøke konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen og samarbeide med polske ungdommer om å lage en dokumentar om prosjektet og det de lærer. Overskuddet fra utstillingen de gjennomførte er startkapital, og i tillegg har de fått kroner i prosjektstøtte fra Aktiv ungdom, som et internasjonalt ungdomsinitiativ. Les mer: Aktiv ungdom i

4 Tur-retur Portugal Ungdommer bosatt i fosterhjem i Østfold har fått portugisiske venner for livet. Våren 2007 dro de på besøk til Porto, en storby i Portugal. 10 måneder etterpå var østfoldingene vertskap for sine portugisiske venner i et vinterlig Norge. Det har vært en kjempeopplevelse, forteller Jasmin Hundstad (20 år) som deltok på begge utvekslingene. Det å komme til et nytt land og bli kjent med nye mennesker har vært veldig morsomt. Vi har holdt kontakt med portugiserne på mail og msn i året mellom utvekslingene. Ungdommene hadde valgt temaet North/south - ways of living Europe som tema for utvekslingene. De ville gi hverandre innblikk i hvordan det er å være ung i Porto og i Østfold. De fikk prøve seg i forskjellige fritidsaktiviteter, som for eksempel surfing i sør og skøyter, bål og pinnebrød her i nord. Lokal mat av både det enklere og mer avanserte slaget sto på menyen. Ungdommene fra Porto ble introdusert for makrell i tomat, noe en av guttene ble så begeistret for at han fylte opp halve bagasjen med hermetikkbokser. En opplevelse å vokse på Å dra til et annet land og samarbeide og bli kjent med jevnaldrende med annen kulturbakgrunn er både utfordrende og spennende. Alle kommer opp i sosiale situasjoner de ikke har støtt på før, der man må tilpasse seg og gå på kompromiss med egne ønsker. Ikke minst er det uvant å måtte kommunisere på engelsk. Men gjennom slike opplevelser blir man også tryggere på seg selv. Det er lett å tenke at dette var viktigst for de norske ungdommene, men det var ikke tilfelle, forteller Geir Løland i Fosterhjemstjenesten i Sarpsborg. Flere evalueringsuttalelser viste at også portugiserne hadde en opplevelse for livet. Om noen skulle lure, ungdommer er ungdommer uansett om de er fosterbarn eller ikke! Gruppeutveksling er å utvikle vennskap for livet, på tvers av bakgrunn og kulturer, og dét er ingen klisjé, påpeker Løland. Mer positivt syn på det å bo i fosterhjem Ungdommene fra Østfold har til felles at de bor eller har bodd i fosterhjem, GRUPPEUTVEKSLING Ungdomsgrupper i alderen år fra to eller flere land møtes for å bli kjent med hverandres land og kulturer. Støtte til reise, opphold og aktiviteter. men de kjente ikke hverandre fra før. Gjennom forberedelsene og utvekslingene har de blitt en sammensveiset gruppe. Å skape samhold og positiv gruppefølelse blant ungdom som bor i fosterhjem var et viktig mål for Fosterhjemstjenesten da de valgte å sette i gang med prosjektet. Jeg tror at det å treffe og bli kjent med andre fosterbarn, og se at de er helt vanlige ungdommer, har endret noe ved hvordan ungdommene ser på seg selv. De ser at det å bo i fosterhjem er helt ålreit, det er noe de kan stå for, avslutter Løland. Hva har jeg fått ut av utvekslingene? Ser at jeg er verdifull (Portugisisk jente, 17 år) Jeg har lært mye, fått et nytt syn på folk fra andre kulturer, har lettere for å ta kontakt med folk fra andre land, blitt mer sikker på meg selv. (Norsk jente, 20 år). Det har gitt meg et nytt syn på livet, selv om vi har ulik bakgrunn er vi like, jeg har lært å bli mer organisert, fått venner for livet, lært mer om Europa, vil alltid huske dette. (Portugisisk gutt, 17 år) Les mer: 4 Aktiv ungdom i 2007

5 Østfoldungdommene og Fosterhjemstjenesten i Østfold mottok til sammen kroner i støtte fra Aktiv ungdom for å gjennomføre to utvekslinger med ungdom fra Portugal. Bildet viser en del av ungdommene foran gården Mortenville der tre av de norske deltakerne bor. Anerkjennelse av ikke-formell læring - Youthpass Nøkkelkompetanse som planlegging av et prosjekt, samarbeid, kommunikasjon, interkulturell læring og språk er viktige elementer i den kompetansen ungdom får gjennom deltakelse i aktiviteter innen Aktiv ungdomprogrammet. Youthpass er et deltagerbevis som beskriver aktivitetene og gir rom for refleksjon over det som er lært. Formålet med å utstede Youthpass er at erfaringer fra metoder innen ikke-formell læring skal gis anerkjennelse, for eksempel i en jobbsøkersituasjon. Alle deltagerne på gruppeutveksling, europeisk volontørtjeneste og opplæring av ungdomsarbeidere har i dag rett til å motta et Youthpass i etterkant av aktivitetene. Alle ungdommene som deltok i utvekslingen med Fosterhjemstjenesten i Sarpsborg (s 4) har mottatt Youthpass. Youthpassene ble veldig fine. Det blir nyttig for ungdommene å ha et slikt dokument, og de var enkle å produsere, sier prosjektansvarlig Geir Løland. Aktiv ungdom i

6 I vinden i Nordfjordeid Franske Cyrille (24) synes nordmenn har et merkelig forhold til mat. Estiske Karin (24) som sier hun kommer fra et vodkaland synes norske ungdommer drikker mye. De to ungdommene har tilbrakt et år som frivillige i tettstedet Nordfjordeid med 3000 innbyggere. Jeg kjente til volontørtjenesten fordi jeg har gjennomført et ungdomsinitiativ i Estland med støtte fra Aktiv ungdom, forteller Karin. Jeg tenkte at det å jobbe frivillig i utlandet var en fantastisk mulighet jeg ville benytte meg av. Her har jeg lært mye jeg vil få god bruk for senere, og jeg synes jeg har blitt mer tolerant og vidsynt. Godt kjent blant unge og gamle Frivilligsentralen i Eid koordinerer frivillig aktivitet i kommunen, og har tatt imot utenlandske volontører i et par år, blant annet fordi de ønsker å bidra til at kommunen blir mer internasjonal. For kommunens egne ungdommer er det viktig å vise at europeisk volontørtjeneste er en utvekslingsmulighet som også de kan benytte seg av. Kristen Hundeide er leder på frivilligsentralen og skryter av sine to unge medarbeidere. Vi får massevis av positive tilbakemeldinger om Cyrille og Karin og arbeidet de gjør. Mange er vilt begeistret for dem, blant annet på den EUROPEISK VOLONTØRTJENESTE Ungdom år jobber frivillig i et lokalt prosjekt i Europa. Offentlige instanser og ikke-kommersielle organisasjoner tar imot og/eller sender ut ungdom. Gratis å reise ut for ungdom. Organisasjoner som sender ut eller tar imot frivillige mottar pengestøtte. Estiske Karin og franske Cyrille trivdes på det forblåste Vestlandet. De jobbet et år som frivillige i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. videregående skolen og flere av de eldre de jobber med. De er initiativrike og lærevillige, og tar både rutineoppgaver og mer utfordrende arbeid på strak arm. De to ungdommene har varierte arbeidsdager og jobber med både barn, unge og eldre. Småbarnstreff, språkassistent i fransktimer på Eid videregående skole og utkjøring av mat til eldre er noen av de faste oppgavene deres. Cyrille har engasjert seg i Malakoff rockefestival, og Karin har brukt mye tid på å organisere en utveksling mellom den videregående skolen og en skole i Estland. Utfordrende og utviklende å bo på et lite sted Jeg trodde jeg skulle komme til en by, ikke en landsby, smiler Cyrille. Volontørene som deler leilighet trives etter hvert godt i Nordfjordeid, men det har vært en utfordring at stedet er lite og at det er få unge på deres alder i bygda. Svært mange flytter etter videregående, og kommer først tilbake når de skal etablere seg med familie. Volontørene trekker fram naturen som noe av det flotteste ved å bo i i Eid kommune, og de bruker mye fritid på friluftsaktiviteter. Jeg har blitt mer moden og selvstendig av å bo her, mener Cyrille, og tilføyer at det ikke lenger er aktuelt å flytte inn hos foreldrene når han drar tilbake til Frankrike. Han forteller videre at oppholdet også har endret måten han tenker på, blant annet i forhold til hva han ønsker å jobbe med. Jeg har bestemt meg for å bli sykepleier, sier han. Jeg har jobbet med en funksjonshemmet gutt på skolen, og den erfaringen har fått meg til å endre planer. Jeg er utdannet innen animasjon, men nå har jeg lyst til å jobbe med mennesker, avslutter Cyrille. 6 Aktiv ungdom i 2007

7 Har blitt tøffere og mer voksen Marius Sebak Jørgensen (21) fra Bergen var sikker på at det var til Italia han skulle. Etter at to tidligere volontører besøkte skolen hans, satte han i gang prosessen for å få reise ut selv. Europakontoret i Hordaland fylkeskommune hjalp ham å realisere drømmen. I ni måneder var Marius i Pavia i Nord-Italia og arbeidet på et ungdomshjem. Beboerne har enten vært i fengsel eller bor på hjemmet i stedet for å sone. Ungdommene kan ikke komme og gå som de vil, men etter et par måneder får de fleste gå til jobb eller skole utenfor institusjonen. Målet er at de skal få tid og rom til å skape seg et nytt liv, få utdanning og jobberfaring, og etter hvert klare seg selv, forklarer Marius. Blitt kjent med nye kulturer Sammen med en belgisk volontør hjalp han til med alle slags oppgaver i kollektivet. De arbeidet med ungdommene i kjøkkenhagen eller på vedlikeholdsoppgaver, de fulgte dem til legetimer og andre avtaler, lagde mat og ryddet. Marius trivdes kjempegodt i prosjektet sitt, men syntes det var vanskelig i starten, da han ikke snakket språket. Nå snakker han flytende italiensk, og kjenner kulturen godt. Italia er Europa, men de både tenker og lever annerledes der enn hjemme. En svært viktig del av den italienske kulturen er maten. Etter 9 måneder med kjøkkentjeneste i Italia, blir det nok ikke bare bergensk fiskesuppe når han kommer hjem! Jeg lagde ikke så mye mat før jeg reiste ut, men det blir annerledes nå, slår Marius fast. Som volontør opplevde Marius å måtte forholde seg til mange kulturer. I tillegg til å leve på italiensk vis, møtte han på ungdomshjemmet også beboere fra ulike nordafrikanske land, og samarbeidet tett med ei jente fra Belgia. Det var mange hensyn å ta, og mye å lære. Det er sjelden man får kulturforskjeller så tett på kroppen og det kan være utfordrende noen ganger. Opplevelser å vokse på Den største utfordringen for Marius var å skulle bli en autoritet for ungdommer som bare var et par år yngre enn han selv. Det ble noen episoder med krangling, men siden ungdommene selv har valgt å bo på institusjonen, var de stort sett positive og greie å jobbe med. Jeg var i utgangspunktet litt sjenert og pysete, sier Marius. -Det er det slutt på nå, jeg er ikke lenger redd for å si fra hvis ting ikke er slik de skal være! Jeg tror alle har mye å lære av å bli volontør avslutter Marius. Det er en fantastisk erfaring og det gir deg mulighet til å se ting på en ny måte. Bergensgutten Marius (t.v.) vokste på oppholdet som frivillig på ungdomshjemmet i Pavia. Les mer: Aktiv ungdom i

8 Ny opplysningstid om homofili Homo er et av de mest brukte skjellsordene blant norske ungdommer, og det å være homofil på videregående skole kan ofte være vanskelig. Skolen er derfor en viktig arena for å opplyse om seksuell orientering og diskutere fordommer. Trettifem deltakere fra 14 land i Europa kom i januar 2008 til Oslo for å lære hvordan de kan drive informasjon om homofili på skoler i egne land. Konferansen Enlightment inkluderte deltakere fra både homoorganisasjoner og elevog studentorganisasjoner i de ulike landene. Nasjonal kampanje spres internasjonalt Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) i Oslo og Akershus startet i 2007 holdningskampanjen «Innsikt». Kampanjen rettet seg mot elever i ungdomsskoler og videregående skoler i Akershus. «Innsikt» var så vellykket at erfaringene ble delt med organisasjoner i resten av Europa på den fem dager lange konferansen i Oslo. Selv om homofile i alle land opplever fordommer og diskriminering, er situasjonen vanskeligere for ungdom i Øst-Europa. Christian Møllerop, leder i LLH Oslo og Akershus, er svært fornøyd med at konferansen har mange deltakere fra denne delen av Europa. LLH Oslo og Akershus fikk kroner fra Aktiv ungdom for å samle 35 personer fra Europa til konferanse om skoleinformasjon om homofili. Antonia Wulff fra den europeiske elevorganisasjonen OBESSU og Bruno Selun fra den europeiske homoorganisasjonen IGLYO var med på å organisere konferansen. - I noen land kan det være en utfordring å få tillatelse til å besøke skolene for å kunne informere. Utbredt homofobi gjør arbeidet vanskelig. Som eksempel nevner han den polske utdanningsministerens lovforslag som gir mulighet til å kunne sparke lærere som fremmer homofil livsstil. Kort hår eller knekk i håndleddet? Ungdommene på konferansen fikk anledning til å prøve seg som informatører på tre videregående skoler i Akershus. De satte i gang elevene med diskusjoner om fordommer og fikk dem til å tegne en homofil eller lesbisk elev og peke på hva ved kroppen som var homofilt eller lesbisk. Slike øvelser kan gjøre en bevisst på egne, snevre forestillinger. Ofte ender elevene opp med å le både av tegningene og seg selv, forteller Møllerop. - En del av deltakerne gruet seg veldig til skolebesøkene. Etterpå fortalte de at det var svært bra å få sjansen til å komme over den barrieren det er å gå inn i et klasserom og snakke om dette, sier Møllerop. Erfaringer fra skolebesøkene og kampanjer i andre land ble samlet til en førstehjelpsbok for skoleinformasjon som skal spres rundt i Europa. Den vil romme tips om hvilke praktiske muligheter som finnes i klasserommet, forberedelser i forhold til ulike situasjoner, avklaring om lærerens rolle og forskjellige ideer til øvelser og diskusjoner. Les mer: OPPLÆRING FOR UNGDOMSARBEIDERE Opplæringsaktiviteter for de som jobber med ungdom i organisasjoner og i det offentlige Formålet er utveksling og utvikling av kunnskap og erfaringer samt å utvikle nye ungdomsprosjekter Delta på internasjonale kurs for ungdomsarbeidere eller -ledere (utlyses på ) Motta støtte for å organisere hospitering, seminar, kurs, planleggingsbesøk, evalueringsmøte, studietur, partnerskapsbygging, nettverksarbeid 8 Aktiv ungdom i 2007

9 Ungdomspolitiske møter Formålet med ungdomspolitiske møter er å styrke samarbeid og dialog mellom ungdom, ungdomsarbeidere og beslutningstakere. Delprogrammet gir støtte til at ungdom og beslutningstakere samles for å diskutere og arbeide med temaer ungdom selv definerer som viktige. Vi mottok ingen søknader om Ungdomspolitiske møter i Fra 2008 ble reglene endret slik at man kan gjennomføre møter uten internasjonale partnere, og finansieringsandelen fra Aktiv ungdom-programmet er høyere enn tidligere. Les mer : UNGDOMSPOLITISKE MØTER Ungdomspolitiske møter kan gjennomføres nasjonalt og internasjonalt Tema knyttes til Aktiv ungdoms prioriteringer som europeisk medborgerskap, ungdoms aktive deltagelse, kulturelt mangfold og sosial inkludering Ungdom, ungdomsarbeidere, ungdomsorganisasjoner og offentlige myndigheter kan delta Støtte til inntil 75 % av prosjektets totale godkjente utgifter, maksimalt Euro ( kroner) Delta på kurs og seminarer for ungdomsarbeidere Aktiv ungdom tilbyr en rekke kurs og seminarer for ungdomsledere og ungdomsarbeidere. I 2007 sendte vi rundt 200 deltagere fordelt på i overkant av 40 ulike aktiviteter i inn- og utland. Aktivitetene som tilbys favner over et vidt spekter. Grovt sett kan man skille mellom to ulike seminartyper. De første er kurs der man fokuserer på et delprogram og hvordan man kan utvikle best mulig prosjekter innenfor dette (gruppeutveksling, volontørtjeneste osv). Disse kursene er ofte beregnet på de med liten erfaring fra Aktiv ungdom-programmet. Den andre typen er tematiske kurs, der man går i dybden rundt en gitt problemstilling og ser på hvordan man kan bruke dette temaet i et internasjonalt prosjekt. Inkluderingsspørsmål, friluftsliv, miljø er emner som ofte dukker opp. Seminarene er dessuten gode arenaer for å finne partnere til fremtidig samarbeid. Kursene utlyses løpende på nettsidene våre. Reise og opphold er dekket, mot en mindre egenandel. Nye søkere Illustrasjonsfoto: istockphoto og søkere som jobber med spesielt utsatte ungdomsgrupper prioriteres til disse kursene, men det viktigste er at det er vilje og kapasitet i organisasjonen til å gjennomføre prosjekter i etterkant. Les mer på: Aktiv ungdom i

10 Norske prosjekter Aktiv ungdom i 2007

11 Aktiv ungdom i

12 Ungdommer stiller miljøkrav i internasjonalt samarbeid - Vi må handle nå! Vi kan ikke vente lenger. Frederikke Tonnaer Christensen (17) fra Valdres i Oppland jobber med ungdomspolitikk i det internasjonale regionssamarbeidet rundt Østersjøen. Ungdommene i de forskjellige landene er bekymret for klimaendringene, og de er utålmodige. Frederikke jobber for å gi ungdom økt innflytelse på lokalpolitikken. Men hun jobber internasjonalt for å få det til. Hun sitter i en arbeidsgruppe for ungdomspolitikk, som er en del av et regionalt Østersjøsamarbeid. Nettverket med det lange navnet Baltic Sea State Sub-regional Co-operation (BSSSC) er DEMOKRATIPROSJEKT Internasjonalt samarbeid om ungdomsmedvirkning Prosjekter som øker ungdoms mulighet til å delta aktivt i demokratiske prosesser, og sørger for bedre kontakt mellom ungdom og myndigheter lokalt, regionalt og nasjonalt Organisasjoner, uformelle ungdomsgrupper og lokale, regionale og nasjonale myndigheter kan være partnere Grupper i Norge samarbeider med grupper i ett eller flere europeiske land. Minimum 2 grupper fra hvert land et internasjonalt regionssamarbeid mellom hele 10 land. Tenke globalt, handle lokalt Høsten 2007 var Frederikke og sju andre norske ungdommer til stede på regionsamarbeidets årlige konferanse i Finland. Arbeidsgruppen for ungdomspolitikk utarbeidet en liste med åtte tiltak som må iverksettes for å motvirke klimatrusselen nå. Listen inkluderer satsning på kollektivtransport, bruk av fornybare energikilder i regionene, utdanning i energi og miljø og politikere som lokale miljøforbilder. Et krav om umiddelbar handling står først listen. - Jeg føler virkelig vi blir lyttet til, sier Frederikke. Hun forteller at to ungdommer ble valgt inn som styremedlemmer i BSSSC. Tidligere har de kun hatt talerett. Nå har de samme posisjon som de andre, voksne politikerne i styret. Sikrer bedre ungdomsdeltakelse Med støtte fra Aktiv ungdom har ungdomssatsningen fått økt styrke. Vi har et felles mål om å forbedre hverdagen til ungdom i de regionene vi kommer fra, påpeker Frederikke. I arbeidsgruppen for ungdomspolitikk, samles ungdom og ungdomskoordinatorer for å diskutere seg fram til aktuelle tiltak. Enkelte av landene i øst har tidligere strevd med å få dekket reise Det er utrolig lærerikt å delta i et slikt internasjonalt samarbeid, sier Frederikke Tonnaer Christensen (17). Hun deltar i et av de første Demokratiprosjektene i Aktiv ungdom. Foto: Tone Stenbek. og opphold for sine ungdomsrepresentanter. Arbeidsgruppen vil møtes tre ganger i året, og prosjektstøtten gjør det mulig å sikre at alle landene har råd til å sende ungdommer som kan representere sin region. Ungdommene jobber ikke bare med miljøspørsmål. De har valgt tre områder de skal satse på de neste årene. Foruten energi, har de valgt ut trafficking, og helse. De har mange ideer under arbeid, blant annet en informasjonskampanje i de land der unge kan bli offer for trafficking og dessuten arbeid for å sikre ungdom gratis tilgang til helsetjenester. Les mer på: Produsert med støtte fra Europakommisjonen EU-programmet Aktiv ungdom forvaltes i Norge av: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Postboks 8113 Dep 0032 Oslo post@bufdir.no