TEMA BARNEHAGE OG SKOLE. HEFTE Nr. 4. Tunghørte barn BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEMA BARNEHAGE OG SKOLE. HEFTE Nr. 4. Tunghørte barn BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER I"

Transkript

1 TEMA HEFTE Nr. 4 BARN MED FUNKSJONSHEMMINGER I BARNEHAGE OG SKOLE Tunghørte barn Dette heftet tar for seg de områder som er viktige å ha kjennskap til når en har å gjøre med tunghørte barn. Unimed REHAB 1997

2 FORORD FORORD I 1993 og 1994 ga SINTEF ut fem hefter om barn med funksjonshemminger i barnehage og skole. Heftene ble utarbeidet i samarbeid med sentrale fagfolk på området og finansiert med midler fra Nasjonalt Læremiddelsenter, og SINTEF. Dette heftet om synshemming ble i tillegg delfinansiert av Huseby kompetansesenter. De fem heftene er nå revidert av SINTEF Unimed på oppdrag fra Nasjonalt Læremiddelsenter. Samtidig er det laget en serie med lysark som bygger på heftene, med tanke på å bruke heftene som grunnlag for kurs og opplæring. De viktigste revisjonene er gjort i kapitlene om finansiering og ansvar, der det har skjedd vesentlige endringer i regelverket. Også språklig er det gjort en del gjennomgripende endringer, f.eks. bruker heftene så konsekvent som mulig betegnelsen «barn med funksjonshemminger» istedenfor «funksjonshemmete barn». Der hvor formuleringen blir unødig tung, har vi likevel valgt å beholde den tidligere formen, f.eks. «døve barn» i stedenfor «barn med døvhet». Alle heftene har hovedtittelen «Barn med funksjonshemminger i barnehage og skole». Hefte 1 tar for seg emner og områder som gjelder barn med funksjonshemminger generelt, mens de neste heftene går nærmere inn på spesielle funksjonshemminger og utfordringer i forhold til dette. Hensikten med heftene er å gi informasjon til personer som kommer i kontakt med barn med funksjonshemminger i barnehage og skole og å kunne bidra til økt forståelse i forhold til barn med funksjonshemminger. Innholdet i heftene er i hovedsak rettet mot førskolelærere og lærere. Heftene kan også brukes av fagpersoner i PP-tjenesten, assistenter i barnehage, skole og skolefritidsordning, studenter i relevant utdanning og foresatte til barn med funksjonshemminger. 1

3 Ulike arbeidsgrupper har deltatt i utformingen av de fem heftene. Ved utformingen av dette heftet om hørselshemminger har fylkesaudiopedagog i Oslo og Akershus Elizabeth H. Glad vært en svært viktig samarbeidspartner. I tillegg har følgende bidratt med nyttige innspill: Siri Skollerud, Briskeby kompetansesenter Anna Valborg Mikkelsen, Fylkesaudiopedagogtjenesten i Buskerud Anne Kristin Drollsum og Vibeke Hillestrøm, Nordbråten barnehage Elizabeth Glad har vært faglig konsulent ved denne reviderte utgaven. SINTEF Unimed/Nasjonalt Læremiddelsenter Oslo, mars

4 INNHOLD INNHOLD HVAVIL DET SI ÅHA NEDSATT HØRSEL?...6 Litt om begrepet hørselshemming Hvordan hører en som har nedsatt hørsel? ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL...7 Barn med mellomørekatarr/varierende hørselstap LITT OM AUDIOGRAM...11 Eksempler MULIGE KONSEKVENSER AVNEDSATT HØRSEL...14 Kommunikasjon Sosiale relasjoner TILRETTELEGGING AVSKOLER OG BARNEHAGER...17 Forberedelse til barnehage og skole Tilrettelegging for kommunikasjon Lydmiljø Lysmiljø Plassering Pedagogisk tilrettelegging HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER...24 Høreapparat Teleslynge FM-anlegg HVORDAN KAN MAN FÅ MISTANKE OM ATBARN HAR HØRSELSPROBLEMER?...29 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER...30 Førstelinjetjenesten Andrelinjetjenesten Tredjelinjetjenesten Interesseorganisasjoner Henvisningsrutiner SINTEF Unimed

5 INNHOLD FINANSIERING AV HJELPEMIDLER...33 Hjelpemidler til bruk i skolen Hjelpemidler til bruk i hjemmet Hjelpemidler til trening, stimulering eller aktivisering NOEN SENTRALE BEGREP...37 LITTERATUR...39 ADRESSER

6 HVA VIL DET SI Å HA NEDSATT HØRSEL? Hva vil det si å ha NEDSATT HØRSEL? Litt om begrepet hørselshemming Hørselshemming er en skjult funksjonshemming, og forekommer i alle aldersgrupper. Ca.10% av befolkningen har nedsatt hørsel. De fleste av disse er tunghørte. De fleste som har nedsatt hørsel, er tunghørte Nedsatt hørsel er først og fremst et alvorlig kommunikasjonsproblem. Konsekvensene av nedsatt hørsel avhenger både av type og grad hørselstap, og av hvordan omgivelsene er tilrettelagt. Omgivelsenes evne til å ta hensyn til barnets behov er vesentlig. Lyd- og lysforholdene spiller også en viktig rolle for hvor godt barnet fungerer i hverdagen. Begrepet hørselshemming omfatter alle som har nedsatt hørsel, fra de med lettere tap til de som er døve. Den pedagogiske situasjonen er ulik for tunghørte og døve. Undervisning og kommunikasjonsform må på mange måter bli forskjellig for disse gruppene. Av den grunn blir det praktisk for pedagoger å bruke betegnelsene tunghørt og døv, i stedet for «sekkebetegnelsen» en person med hørselshemming. Den pedagogiske situasjonen er ulik for tunghørte og døve Hvordan hører en som har nedsatt hørsel? Tunghørte barn faller ofte mellom to stoler, til stor frustrasjon for seg selv og omgivelsene. Ikke er de hørende og heller ikke døve. Nedsatt hørsel gjør det vanskelig å oppfatte sammenhengen i det som sies når andre lydinntrykk forstyrrer. Derfor er minst mulig bakgrunnstøy, tilfredsstillende akustiske lytteforhold og tydelige 5

7 HVA VIL DET SI Å HA NEDSATT HØRSEL? Det er vanskelig å oppfatte ordene i det som sies Bruk av høreapparat kombinert med munnavlesing øker sjansene for å oppfatte tale betraktelig. munnbevegelser hos de som snakker viktig når en kommuniserer med tunghørte. Mange med nedsatt hørsel kan høre stemmene til de som snakker, men de klarer ikke å skille ut eller oppfatte ordene dersom lytteforholdene rundt ikke er tilfredsstillende tilrettelagt. Tunghørte er en meget uensartet gruppe med ulike grader og former for nedsatt hørsel. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte opplever og takler sitt hørselstap. Felles for alle er at de har problemer med å oppfatte det som sies hvis flere snakker samtidig, når der er stor avstand til den som snakker, eller dersom det er bakgrunnsstøy. For mange tunghørte er høreapparatet en stor hjelp, både til å orientere seg om hva som skjer i nærmeste omkrets og til å oppfatte hva folk sier. Men høreapparat er ingen garanti for å få med seg alt. Det er derfor viktig å lese på munnen i tillegg. Da vil syn og hørsel samarbeide, og muligheten til å oppfatte riktig øker betraktelig. Døve kan ikke oppfatte tale ved hjelp av høreapparater. En del døve bruker imidlertid høreapparat for å orientere seg i omgivelsene. Høreapparatet fungerer da først og fremst som et varslingshjelpemiddel, for eksempel at en dør smeller igjen eller noe tungt faller i gulvet. Døve har behov for en visuell kommunikasjon. Mange døve og sterkt tunghørte har derfor tegnspråk som sitt primære språk. Tegnspråk er godkjent som eget språk, og er et visuelt språk med egen grammatikk og setningsstruktur. Myndighetene har nå vedtatt at døve og sterkt tunghørte barn skal få undervisning på tegnspråk dersom barnet har tegnspråk som sitt førstespråk. Undervisningen skal kunne foregå i den vanlige opplæringssituasjonen der barnet bor. Undervisning i spesialklasse for elever med hørselshemming og døveskoler vil fortsatt være et alternativ for noen. 6

8 ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL ÅRSAKER til nedsatt hørsel Ulike årsaker gir forskjellige typer hørselstap. Noen hørselsnedsettelser er lokalisert til det ytre øret eller mellomøret. Andre er lokalisert til den indre delen av øret. Hammer (Malleus) Øregang (Metatus acusticus externus) Ambolt (Incus) Buegangene (Ductus semicirculares) Ansiktsnerve (Nervus facialis) Balansenerve (Nervus vestibularis) Sneglehus (Cochlea) Stigbøyle (Crurastapedis) Trommehinne (Membrona tympani) Stigbøyleplaten i det ovale vindu Runde vindu (Fenestra rotunda) Øretube (-trompet) (Tuba auditiva) Sykdommer som hjernehinnebetennelse, mellomørekatarr (væske i mellomøret) og kusma kan føre til nedsatt hørsel. Andre årsaker er såkalte arvelige hørselstap eller skader fra slag og trafikkulykker. Støy kan også gi alvorlige hørselstap. Skarpe smell og langvarig høy musikk kan føre til både nedsatt hørsel og/eller øresus (tinnitus). Sykdommer og skader som kan medføre hørselstap 7

9 ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL En rakett smeller av i en fotgjenger undergang. Den ene gutten blir skadet. Han ble nesten døv på det ene øret og fikk sterk øresus. 80 % av alle førskolebarn vil få én eller flere episoder av mellomørekatarr og nedsatt hørsel Barn med mellomørekatarr/varierende hørselstap Væske i mellomøret, også kalt mellomørekatarr, sekretorisk ottitt eller varierende hørselstap, er svært vanlig blant barn. Det er først i de senere årene at man har blitt mer oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av å ha et lettere/moderat hørselstap i perioder. Polypper, allergi eller infeksjoner kan være årsak til mellomørekatarr. Behandling kan være medikamentelt og/eller kirurgisk. Allergimedisiner kan redusere opphovnete slimhinner i nese og svelg. På en del av disse barna opereres det inn dren i trommehinnene i ørene én eller flere ganger. Drenene skal rette opp undertrykket i mellomøret og samtidig fungere som en slags Ved forkjølelse er det vanlig at barn har væske i mellomøret, slik at de periodevis får nedsatt hørsel. Det kan være vanskelig å oppdage at barn har mellomørekatarr 8 lufteventil, slik at væskeproduksjonen i mellomøret avtar. Væske i mellomøret eller katarr er vanligvis ikke smertefullt, og kan derfor være vanskelige å oppdage. Mange med varierende hørselstap er heller ikke klar over at de hører dårlig. Det er imidlertid mulig å observere symptomer på væske eller katarr i mellomøret allerede i tidlig småbarnsalder. En del barn med mellomøreproblemer har ofte visse fellestrekk: De kan ha konsentrasjonsproblemer De kan gi inntrykk av å dagdrømme/være i sin egen tankeverden De kan virke isolerte i friminutt eller i sosiale aktiviteter. De spør mye opp igjen

10 De har TV og radio høyt på De ser mye på ansiktene til dem som snakker De snakker som oftest høyt Væske i mellomøret gjør at lyder dempes betydelig i perioder (varierende hørselstap). Barna hører lyder og tale, men det må en god del konsentrasjon til for å skille ut og oppfatte det som sies. Begreps- og språkutviklingen kan derfor bli betydelig forsinket dersom barnet har langvarige perioder med redusert hørsel. Innlæring av nytt stoff i klassen og barnehagen når barnets hørsel er nedsatt, kan medføre at barnet etter hvert får en del «kunnskapshull». Barn med mellomøreproblemer kan lett bli underytere i skolesammenheng dersom ikke skolen og foresatte er oppmerksomme på problemet. ÅRSAKER TIL NEDSATT HØRSEL Barn kan ha nedsatt hørsel i perioder 9

11 LITT OM AUDIOGRAM Litt om AUDIOGRAM Det er viktig at førskolelærerne/lærerne som får et tunghørt barn, får informasjon om barnets hørselstap og hvilke praktiske konsekvenser det har. I den forbindelse er det gunstig å kunne lese og forstå barnets audiogram. Et audiogram gir et bilde av et hørselstap Et audiogram eller hørselskurve er en visuell og grafisk framstilling av et hørselstap. Audiogrammet gir altså et bilde av hvor stort hørselstapet er. Vi kan også se hva slags hørselstap vi har med å gjøre. Tonene vi hører eller ikke hører måles i Hertz (Hz). Vi snakker om tonehøyde eller frekvens. Tonehøyden er avhengig av antall svingninger per sekund. Det viktigste området for å kunne oppfatte tale er mellom 500 Hz og 4000 Hz. Bassområdet går fra 125 Hz til 500 Hz. Diskantområdet går opp mot 8000 Hz. En person kan for eksempel høre bra i diskanten, men dårlig i bassområdet. Denne typen hørselstap kalles basstap. En annen person kan høre dype toner godt, men ikke de lysere tonene. Et slikt hørselstap kalles diskanttap. Noen personer hører mørke og lyse toner bra, men har hørselstap i taleområdet (se eksempel 3). Det er likevel viktig å være oppmerksom på at også andre faktorer kan virke inn på hvor godt en person hører, som for eksempel evne til å utnytte hørselsresten, evne til å skille lyder og evne til å munnavlese. Derfor er det viktig at en ikke bare ser på en persons audiogram, men også ser på hvordan personen fungerer i ulike situasjoner i hverdagen. Lydstyrken måles i decibel (db). Hørselen regnes å være normal når hørselstapet ikke er større enn 20 db. Har en et gjennomsnittlig hørselstap på db, regnes dette som et lettere hørselstap db er et moderat hørselstap db eller mer anses å være et alvorlig hørselstap. I det følgende skal vi presentere noen eksempler på de vanligste hørselstapene blant barn og unge. 10

12 LITT OM AUDIOGRAM Eksempler på audiogram EKSEMPEL 1: KRONISK MELLOMØREKATARR Diagnose: Kronisk mellomørekatarr (varierende hørseltap). Audiogram I: mars 1994 Audiogram II: august 1994 Audiogrammene viser hørselsbildet hos en gutt med kronisk mellomørekatarr. Legg merke til hvordan hørselen kan variere over tid. 11

13 LITT OM AUDIOGRAM EKSEMPEL 2: NEUROGENT HØRSELSTAP (SKIBAKKEFORMET) Neurogent hørselstap (skibakkeformet) Viser et neurogent hørselstap (skibakkeformet) EKSEMPEL 3: NEUROGENT HØRSELSTAP (BASSENGFORMET) Neurogent hørselstap (bassengformet). Tapet er størst i talefrekvensområdet Viser et neurogent hørselstap (bassengformet). Hørselstapet er størst i talefrekvensområdet. 12

14 MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL MULIGE KONSEKVENSER av nedsatt hørsel Når en skal kommunisere med tunghørte må en ta i bruk ulike teknikker og hjelpemidler. Det kan dreie seg om hørselstekniske hjelpemidler og fysisk tilrettelegging. Det kan være å bruke kroppsspråk og gester (naturlige tegn). «Tegn som støtte til tale» er i mange tilfeller god støtte i kommunikasjonsprosessen. Tegn som støtte til tale er støttetegn som følger norsk tale- og skriftspråk. Vær oppmerksom på at tegn som støtte til tale ikke er det samme som tegnspråk. Tegnspråk er et eget visuelt språk. Nedsatt hørsel er først og fremst et kommunikasjonsproblem, og har selvfølgelig innvirkning på språket og språkutviklingen til barnet. Det kan være store forskjeller på språket til en lettere/ moderat tunghørt person og en som er døv. Det vil også i de fleste tilfeller være forskjeller i språket til en person med et medfødt hørselstap i forhold til en person som har mistet hørselen etter at språk og tale er innlært. Nedsatt hørsel er et kommunikasjonsproblem Språk er ikke bare tale. Stemme, mimikk og bevegelser er også viktige elementer i samhandling og i en kommunikasjonsprosess. Kommunikasjon Vokalene er de lydene som høres best på lang avstand og har den største tonestyrken. De er lettest å oppfatte, men gir ikke mye mening dersom man ikke får med seg konsonantene i tillegg. Mange konsonanter er vanskelige å høre for tunghørte, spesielt de ustemte. Det er lett å forveksle tilnærmet like konsonanter som Uklar oppfattelse av lydnyansene 13

15 MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL Grammatikalske problem Fremmedord og «lånte begrep» Kompliserende for språkutviklingen f.eks. p/b og k/g. Det kan også være vanskelig å oppfatte og/eller skille lyder som sj/kj/s. Barn med nedsatt hørsel har ofte problemer med endelser på entalls- og flertallsord (blomsten blomster). De kan også ha vansker med å skille mellom kjønn, og med å bruke preposisjoner riktig. En del tunghørte strever også med setningsbyggingen. Mange tunghørte har problemer med fremmedspråk som f.eks. engelsk fordi skrivemåten avviker fra norsk. En del lyder vil også være spesielt vanskelige å høre og oppfatte. Det samme problemet oppstår i forbindelse med fremmedord som er tatt inn i det norske språket. Jo større hørselstapet er, jo mer får det innvirkning på barnets språkutvikling. Det vil lette kommunikasjonen om en bruker enkle setninger og konsis uttrykksmåte. Mange barn med nedsatt hørsel trenger målbevisst og aktiv trening av ordforråd og begrepsforståelse. Dersom fremmedord brukes, er det viktig å forklare barnet hva ordene betyr. Det er viktig å oppmuntre det tunghørte barnet til å ta del i samtalen og bruke språket aktivt. En målbevisst og aktiv trening av ordforråd og begrepsforståelse er viktig langt oppover i barnealderen. Sosiale relasjoner En konsekvens av å ikke mestre kommunikasjonssituasjonen er at selvtilliten og selvfølelsen lett får en knekk. Alene blant mange 14

16 Kommunikasjonssituasjoner i barnehagen eller skolen kan ofte oppleves som utrygge. Barnet kan misforstå eller ikke få med seg det som blir sagt. I større grupper kan det føles som et konstant press å måtte forstå hva de andre sier. Bakgrunnsstøy i lokalene gjør at man ofte må skru ned styrken på høreapparatene. Noen ganger er det nødvendig å slå dem helt av. Resultatet er at kommunikasjonen med omgivelsene blir enda vanskeligere. MULIGE KONSEKVENSER AV NEDSATT HØRSEL Personer med hørselshemming forsøker i blant å skjule sitt hørselstap, og gir inntrykk av at de får med seg mer enn tilfellet er. Det kan være både fristende og lett å forsøke å bløffe sine omgivelser. Dermed tildekkes behovet for nødvendig hjelp. Det er problematisk både for den tunghørte og for omgivelsene når en oppfatter det som sies i noen situasjoner, men ikke i andre Det er viktig at medelever og venner i barnehage, skole og nærmiljø får kunnskap om hvordan de skal kommunisere med tunghørte. For å få til kontakt og felles lek kan det være nødvendig at en voksen er med og tilrettelegger forholdene, f.eks. i friminuttene på skolen og i lekesituasjoner i barnehagen. PPtjenesten i kommunen og fylkesaudiopedagogtjenesten i fylket er behjelpelig med råd, veiledning og informasjon om tilrettelegging av opplæringssituasjoner for barn med nedsatt hørsel. Samtidig er det viktig at omgivelsene ikke «syr puter under armene» på tunghørte. Barn med nedsatt hørsel skal ha plikter og oppgaver i barnehage og skole på lik linje med andre. Man risikerer ellers at barnet fratas muligheten til selvstendighet og ansvar. De nærmeste omgivelsene må lære å kommunisere med tunghørte Det tjener ikke barnet om man «syr puter under armene» på dem 15

17 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER TILRETTELEGGING av skoler og barnehager Forberedelsen til barnehagen og skolen må starte i god tid Skolemyndightene er pålagt å legge forholdene til rette Det er nyttig å etablere ansvarsgrupper Forberedelse til barnehage og skole Overgangen til barnehage og mellom barnehage og skole er ekstra viktig når det gjelder barn med særskilte behov. Barnehage- og skolestart for et tunghørt barn må forberedes i god tid før barnet skal begynne. Forberedelsene bør starte minst ett budsjettår i forveien, slik at man har tid til planlegging og budsjettering, samt å forberede førskolelærerne og lærerne som skal ha ansvar for barnet. Kommunen har ansvar for å tilrettelegge undervisningslokalene for elever med hørselshemming. For tunghørte elever er det viktig at lys- og lydforholdene i undervisnings- og oppholdsrom er tilfredsstillende. De akustiske og lysmessige forholdene er helt avgjørende for hvilket utbytte elever med høreapparat får av undervisningen. Når et tunghørt barn skal begynne i barnehage eller skole, må det først vurderes hvilke rom som er lyd- og lysmessig best egnet. Det kan være nødvendig med ombygginger for å få mest mulig bukt med sjenerende bakgrunnsstøy. Fagfolk som kan måle etterklangstiden og foreslå forbedringer, bør kobles inn allerede på planleggingsstadiet, før barnet har begynt på barnehage eller skole. Disse fagfolkene holder vanligvis til på hjelpemiddelsentralene og på kompetansesentrene for hørselshemming. Lysmåling med henblikk på lysforbedrende tiltak er svært viktig og kan utføres av samme faggruppe. Kontakten mellom ulike faggrupper og instanser er viktig. Mange steder opprettes det ansvarsgrupper rundt barnet. Disse gruppene er svært sentrale i arbeidet med å tilrettelegge forholdene for det tunghørte barnet. Ansvarsgrupper bør være sammensatt av representanter fra PP-tjenesten, skolen, barnehagen, audiopedagog/ fylkesaudiopedagog og naturligvis barnets foresatte. For at barnet skal få en best mulig faglig utvikling er det viktig at lærere, førskolelærere og andre ansatte får regelmessig og konkret veiledning og støtte. Fylkes- 16

18 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER audiopedagogene og kompetansesentrene kan bistå. Tidlig diagnostisering, medisinsk og hørselsteknisk oppfølging, undervisning og opplæring av barna, og veiledning og støtte til foreldrene er viktig for at barnet skal utvikle seg best mulig ut fra sine evner. Tilrettelegging for kommunikasjon For de aller fleste tunghørte barn vil norsk være deres morsmål, ikke tegnspråk. Imidlertid vil tegn som støtte til talen være et gunstig, og i mange tilfeller nødvendig supplement til hørselstekniske hjelpemidler. En god språkutvikling sikres best ved at man snakker mye til barnet, og at man tar i bruk flest mulig midler i kommunikasjonsprosessen. Tale, tegn som støtte, mimikk og kroppsspråk i tillegg til hørselstekniske hjelpemidler kalles totalkommunikasjon. Mange av talelydene sees ikke på munnen, som d, g, h, j, k, l, n, t. Barnet må derfor drive et aktivt gjettearbeid for å få tak i det som sies. Munnavlesing er ikke bare å forstå tale ut fra munnbevegelser. Det er også å observere og tolke situasjoner, bruke fantasien og å tenke logisk for å få tak i meningen. Husk at ingen kan munnavlese en som snur seg bort. Synet har stor betydning for munnavlesing. Har man mistanke om nedsatt syn, er det viktig at synet undersøkes av øyespesialist. Er synet nedsatt er det viktig å også ta hensyn til dette ved plasseringen og i kommunikasjonssituasjoner. Vi har lett for å snakke i innfløkte setninger uten å ta oss tid til punktum og pauser. Når man kommuniserer med og underviser barn med nedsatt hørsel, er det viktig at vi bruker relativt enkel setningsstruktur og en grei uttrykksform. Bruk korte og enkle setninger, snakk rolig og ta pauser når du snakker med barn med nedsatt hørsel. Få normalthørende er klar over hvilken betydning avstanden har for oppfattelse av det som sies. De som hører normalt er vant med å få med seg det meste som sies i ulike situasjoner. Når det gjelder elever med nedsatt hørsel, vil avstanden fra den talende ha stor betydning for hvor mye de klarer å oppfatte av det som sies. Samtidig bør ikke den som skal bli avlest stå for nær. Det er en fordel å se hele personen, ikke bare hodet. Kommunikasjonen blir bedre om man bruker flere ulike metoder i prosessen Munnavlesing Godt syn viktig ved munnavlesning Setningsstruktur Avstand Vær konsekvent med bruk av mikrofon, også når det gjelder informasjon som ikke er «viktig». Pass på å få tilbakemeldinger fra barnet for å sikre at hun har fått med beskjeder og forklaringer. Det kan være nyttig å skrive opp beskjedene som formidles. Konsekvent bruk av taleforsterker 17

19 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER HVA MÅ MAN TA HENSYN TIL Taletempo Den som snakker skal ha et moderat taletempo. Snakker en for fort blir det umulig å skille mellom ordene. Munnbevegelser Munnbevegelsene til den som snakker skal være naturlige og tydelige, men ikke overdrevne. Forklar sammenhengen i situasjoner som kan være vanskelige å forstå. Fortell hva som skjer, det gir trygghet. Snakk tydelig og med normal stemme, det er ikke nødvendig å rope. Stemmeleiet vil derimot ha betydning. Fang oppmerksomheten til den hørselshemmete før du begynner å snakke, ikke stå med ryggen til når du snakker. Bakgrunnstøy er svært sjenerende. Hvis mange snakker i munnen på hverandre blir innholdet vanskelig å oppfatte. Plasser deg slik at det er lys på ansiktet ditt og det du eventuelt skal vise fram. 18

20 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Lydmiljø Årsaken til at vi føler at noen rom er mer stille og behagelige å oppholde seg i enn andre, har bl.a. med rommets akustiske egenskaper å gjøre. Det er tre viktige faktorer som påvirker lydmiljøet i et rom: Etterklang, bakgrunnsstøy og lydisolering. Lang etterklangstid får talelydene til å flyte over i hverandre. Da blir det vanskelig eller umulig å oppfatte tale gjennom høreapparater. Skal et rom ha god akustikk for taleoppfattelse, kreves det kort etterklangstid. Lydisolering kan redusere både lyd som forplanter seg i lufta og lyd som forplanter seg i bygningskonstruksjonene. Harde materialer i vegger, gulv og tak gir lang etterklangstid og ubehagelige akustiske egenskaper. Montering av spesielle lydisolerende plater i taket vil kunne redusere dette. Støy er et stort lydmiljøproblem for tunghørte. Ofte kan lyder som normalthørende ikke plages av, være svært slitsomme for høreapparatbrukere. Bakgrunnsstøy øker kravet til konsentrasjon. Dette fører til at en fort blir sliten og uopplagt. Støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg er plagsomt for alle som bruker høreapparat. Lydforbedrende tiltak PRAKTISKE TIPS På skoler med åpne romløsninger bør en forsøke å hindre at støy fra en gruppe forstyrrer andre grupper. Bokhyller, skap etc. kan kles med lydabsorberende plater. Gulvbelegget har også mye å si for lydkvaliteten i rom. Heldekkende tepper eller vinylbelegg med lyddempende materiale på undersiden hjelper til å minske skrapelyder og annen støy. Tekstiler og gardiner virker også noe støydempende. Harde, glatte flater reflekterer lyden. Tykk mineralull eller åpning ut i det fri absorberer lyden. Plast- eller gummihylser kan tres på bord-, pult- og stolbein. Kraftige smell fra dører og vinduer kan reduseres ved å lime tetningslister mellom dør og karm. 19

21 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Lysmiljø Lysforholdene spiller en viktig rolle når man avleser munnen. I opplæringssituasjoner med «tradisjonell» plassering av pulter på rekker, bør eleven sitte forholdsvis langt framme ved vindusrekka. Da vil lyset fra vinduet falle på ansiktene til læreren og medelever. Dette vil gjøre munnavlesning lettere for eleven med hørselshemming. Også når pultene er plassert i hestesko er det viktig at eleven sitter med ryggen til vinduene på grunn av lysforholdene i undervisningsrommet. Rommene som brukes av tunghørte barn og unge, bør ha ekstra godt lys som ikke blender. Både plansjer og tavler må være godt belyst. Lyset må falle på ansiktet til den som snakker. Det gjør munnavlesingen lettere for den tunghørte. Gode lysforhold gjør munnavlesingen lettere for den tunghørte 20

22 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Plassering Undervisning og samvær i mindre grupper demper bakgrunnstøyen og gjør munnavlesing lettere. Klassestørrelsen bør ikke overskride 15 elever. Av hensyn til avlesingsmulighetene er det en fordel for elever med nedsatt hørsel at klassen sitter i hesteskoform. Fra en slik posisjon vil eleven kunne ha best mulig oversikt over hvem som snakker osv. Barnet vil ha gode muligheter for å munnavlese flere, og kan også lettere følge med i diskusjoner. Førskolelæreren/læreren bør så mye som mulig ha ansiktet vendt mot eleven som hører dårlig. Ikke snakk mot tavla eller veggen, da får ikke eleven mulighet til å munnavlese. Pedagogisk tilrettelegging Det er viktig å forklare ord og uttrykk som kan tenkes å være ukjente for eleven. Bruk hele setninger slik at den tunghørte lærer ordene i en riktig sammenheng. Forklar ord og begreper og stimuler til deltakelse La eleven bruke språket aktivt i undervisningen. Gjenfortelling av tekster er fin trening til å formulere seg muntlig og om mulig frigjøre seg fra de opprinnelige tekstene. Bildebruk i lyrikk og prosatekster og abstrakte begreper kan være vanskelig for elever med nedsatt hørsel. Mange vil trenge ekstra hjelp for å beherske dette. Visualisering og konkretisering av stoff og innhold er en viktig støtte for eleven. Tunghørte barn må konsentrere seg mer enn normalthørende og blir derfor lettere slitne og ukonsentrerte. Rollespill og dramatisering er fint både med tanke på å visualisere innholdet og for å trene begreper og ordforråd. Individuelle lærereplaner skal utarbeides for alle elever som får spesialundervisning. Disse planene er et hjelpemiddel for å tilrettelegge en tilpasset opplæring for eleven, men de er også dokumentasjon på hvilke tiltak som planlegges og gjennomføres. Individuelle læreplaner skal evalueres hvert halvår. I de tilfellene hvor en ansvarsgruppe er opprettet rundt eleven, bør drøfting og evaluering av tiltakene i planen gjøres i ansvarsgruppa. Visualisering Individuelle læreplaner Hjelp til utarbeiding av individuelle læreplaner kan førskolelæreren/læreren innhente fra f.eks. PP-tjenesten, fylkesaudiopedagogen, kompetansesenter for hørselshemming eller eventuelt fra reiselærertjenesten for elever med hørselshemming i kommuner der dette finnes. 21

23 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Rett til utvidet eksamenstid (ungdomsskolen) Elever med funksjonshemming har rett til utvidet eksamenstid. Dette gjelder også for elever med hørselshemming. Det er egne regler for dette. Rektor ved din skole kan fortelle om det. 22

24 HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Hørselstekniske HJELPEMIDLER Når det gjelder å ta i bruk tekniske hjelpemidler må disse vurderes nøye av fagfolk. Det kan bli dyrt å gjøre anskaffelser og endringer som i ettertid viser seg å være lite hensiktsmessige eller egnet. Det er liten hensikt å gå til anskaffelse av teleslynge til en tunghørt elev som ikke har nytte av høreapparat. Ulike hørselstap gir ulike muligheter for å oppfatte lyd. Det er derfor behov for individuelle løsninger både når det gjelder teknisk og pedagogisk tilrettelegging. Det som passer for en, passer kanskje ikke for en annen. Ofte kan det være nødvendig å ta i bruk flere ulike typer hjelpemidler. Individuell tilpassing er nødvendig Bruk av hørselstekniske hjelpemidler bør bli en naturlig del av dagliglivet både for den tunghørte og for førskolelæreren og læreren. Det er viktig at det tekniske utstyret brukes konsekvent. Ansatte i skoler og barnehager kan ha nytte av å sette seg inn i hva som finnes på markedet og hvordan utstyret skal benyttes. PP-tjenesten, fylkesaudiopedagogen eller ansatte på kompetansesentrene kan gi informasjon og veiledning. Høreapparat Mange er av den oppfatning at bare barnet utstyres med høreapparat, så er alle hørselsproblemer løst. Dessverre er det ikke så enkelt. Et høreapparat er et hjelpemiddel som forsterker lyden slik at den blir hørbar for den med nedsatt hørsel. Høreapparatet er i prinsippet bygd på samme måte som et høyttaleranlegg, og er satt sammen av de samme hovedkomponentene. Selv om mange tunghørte har god nytte av høreapparat, finnes det også noen som har liten nytte av å bruke et slikt hjelpemiddel. 23

25 HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Høreapparat forsterker ALL lyd Et høreapparat kan være en uvurderlig hjelp i hverdagen, både til å orientere seg om hva som skjer i nærmeste omkrets og til å oppfatte hva som sies. Høreapparatet er et kjempefint hørselsteknisk hjelpemiddel, men det kan aldri erstatte normal hørsel. Selv et bra fungerende høreapparat har sin begrensning. Et normalt øre evner å redusere plagsom bakgrunnsstøy og uønskete lydsignaler. Et høreapparat forsterker all lyd. I tillegg blir lydbildet forvrengt. Mikrofon Bend Styrkekontroll MT bryter Slange Propp Batterikasse Det finnes mange ulike typer høreapparat Mange tunghørte får utdelt høreapparat, som regel etter grundig undersøkelse ved en hørselssentral eller øre-nese-hals-spesialist. Høreapparatene finnes i mange ulike utgaver og modeller, alt etter brukernes hørselstap og motoriske ferdigheter. De vanligste typene er nå bak-øret-apparater (ørehengere) og alt-i-øretapparater (hele apparatet sitter i ørekanalen). Å venne seg til å bruke høreapparat krever både tid og tålmodighet, og kan ta opp til et halvt år eller mer. Bak-øret-apparat (ørehenger) Alt-i-øret-apparat (concha-apparat) Alt-i-øret-apparat (kanal-apparat) 24

26 Høreapparatet er best egnet dersom omgivelsene er rolige. Avstanden mellom høreapparatbrukeren og den som snakker må ikke være for stor. Mulighet for munnavlesing er viktig. I mange undervisningssituasjoner vil den tunghørte også ha bruk for andre hørselstekniske hjelpemidler. En må med jevne mellomrom kontrollere at høreapparatet virker som det skal. Er det i orden skal det hyle når det tas ut av øret og styrken skrus opp. Apparatet skal imidlertid ikke hyle dersom proppen er riktig plassert i øret. Er lyden i et høreapparat for svak eller helt borte, er de vanligste feilene at batteriet er utladet eller satt i feil. Slangen eller proppen kan også være tilstoppet av ørevoks eller vann (ofte kondens). Dette er enkle feil som lett kan ordnes. HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Høreapparat egner seg best i rolige omgivelser Hvordan skal lyden i et høreapparat være? Teleslynge En teleslynge sender trådløse signaler direkte inn i høreapparatet. Den består av en ledningssløyfe som legges langs gulv- eller taklisten. En teleslynge forsterker lyden fra ønsket lydkilde samtidig som den reduserer virkningen av bakgrunnsstøyen i omgivelsene. Via mikrofon sendes trådløse signaler direkte inn i høreapparatet. Nesten alle høreapparater har en bryter merket med M og T. Ved vanlig bruk skal den stå på M. Når teleslynge benyttes skal den stå på T. Noen høreapparater har en MTinnstilling. Når denne er innkoplet benyttes både mikrofon og teleslynge samtidig. Da oppfanges lyd fra rommet, samtidig som man får inn den som snakker i mikrofonen tydelig. Teleslynge kan benyttes av flere samtidig. De kan være bærbare eller fast installert i et rom. Teleslynge forsterker ønsket lydkilde og reduserer bakgrunnstøy Når en lytter på en teleslynge som er riktig innstilt skal lyden være klar, tydelig og med riktig og jevn styrke. En teleslynge består av en ledningssløyfe som legges langs gulvlisten 25

27 HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Et FM-anlegg kan man bære på seg FM-anlegg (trådløs mikrofon og mottaker) FM-anlegg er også ofte benyttet i undervisningsøyemed. FManlegg overfører talesignaler ved hjelp av radiobølger og benyttes mye i skoler for å forbedre lyden ved lang taleavstand. Rekkevidden for en slik sender er mellom 50 og 200 meter. Hvis det bare er en tunghørt elev, kan signalene sendes direkte til vedkommede. Eleven kan bære på seg en FM-mottaker som sender lydsignalene videre til høreapparatet over en minislynge som bæres rundt halsen eller ved direkte kopling til høreapparatet. Er det flere elever, kan det være en billigere løsning å bruke et teleslyngeanlegg. FM- og teleslyngeutstyr må brukes konsekvent i samtale- og undervisningssituasjoner. Det skal ikke være opp til barnet å minne om at det skal tas i bruk. Det er viktig å kontrollere teleslynge- og FM-anleggene jevnlig. Barnet sier ikke alltid selv fra om feil på anlegget. Vanlige feil er at lyden faller inn og ut eller at det er en masse «knitrelyder» på linja. Teleslynge- og FM-anlegg uten lyd forekommer også. En årsak til det er at en har glemt å lade senderen/mottakeren. Disse må stå kontinuerlig til lading også i helgene. Det mest anvendelige utstyret i undervisningssituasjonen er kombinasjonen av et fastmontert teleslyngeanlegg og et bærbart FM-anlegg. Fordelen med et bærbart system er at man kan bevege seg fritt i et område uten at kvaliteten på lyden blir dårligere. Ulempen er at brukeren, den eleven med hørselshemming, må bære en liten mottaker på seg. En liten minislynge rundt halsen er koplet til mottakeren, som ofte er festet i beltet eller lomma eller rundt halsen i en liten sele. Ved å benytte en fastmontert teleslynge slipper brukeren å ha på seg mottakeren. Imidlertid vil en fastmontert teleslynge begrense seg bare til klasserommet der slyngen er montert. FM-anlegg. Lærer med FM-sender, elev med FM-mottaker, halsslynge og høreapparat 26

28 På barne- og ungdomsskoler brukes FM-anlegg ofte i spesialrom der det ikke er fastmontert teleslynge i rommet. På videregående skoler er det mest vanlig med bærbare FM-anlegg fordi elevene ofte skifter rom. HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER 27

29 TILRETTELEGGING AV SKOLER OG BARNEHAGER Hvordan kan man få mistanke om at barn har HØRSELSPROBLEMER? Det å oppdage nedsatt hørsel hos barn kan være vanskelig. Symptomene kan lett overses og/eller forveksles med andre problemer. Tidspunktet for konstatering av nedsatt hørsel er viktig, slik at man kan legge forholdene til rette så tidlig som mulig. Kjennskap til symptomer på hørselsproblemer øker mulighetene for å identifisere det Ofte er det foreldrene som først fatter mistanke om hørselsproblemer hos barnet i tidlig alder. Det kan likevel hende at nedsatt hørsel ikke diagnostiseres før det har gått en tid, kanskje ikke før barnet er begynt i barnehage eller skole. Dette gjelder innlysende nok, særlig for lettere og moderate/varierende hørselstap. For førskolelærere og lærere er det viktig å ha kjennskap til symptomer på tunghørthet. Nedenfor er det listet opp en del symptomer som kan være tegn på tunghørthet. Men vi vil presisere at det ikke er sikkert at barn som har en eller flere av disse symptomene er tunghørte. Stagnasjon i språkutviklingen For kraftig eller for svak stemmebruk hos barnet Barnet stirrer på ansiktet til den som snakker Barnet spør ofte om å få gjentatt det som blir sagt TV, radio o.l. står høyt på Uttalefeil Begrenset ordforråd Uklar oppfatning av begreper Usikker setningsstruktur. Barn med nedsatt hørsel kan også ha problemer med f.eks. å: Uttrykke egne tanker Delta i gruppesamtaler fordi det innebærer mye støy og gjør munnavlesing vanskelig Gjøre seg forstått og forstå det som sies Problemer med å oppfatte lyd eller tale i bakgrunnsstøy. Dersom man får mistanke om at et barn hører dårlig, må man kontakte helsesøster, skolehelsetjenesten eller legesenter. Det er viktig at foreldrene får informasjon og hjelp så tidlig som mulig. 28

30 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER HVEM GJØR HVA offentlige etater og instanser Når man har fått et tunghørt barn i skolen eller barnehagen, er det viktig å vite noe om hvor man kan søke hjelp, hvilke instanser og etater som er aktuelle å ta kontakt med. Det er også viktig å vite litt om hvordan man bør gå fram for å skaffe hjelpen, hvilke henvisningsrutiner som gjelder. Før eventuelle hjelpetiltak settes i gang, må barnet henvises til PP-tjenesten som er sakkyndig instans. Tilleggsressurser (T-timer) kan det bare søkes om dersom det foreligger skriftlig godkjenning fra barnets foresatte. PP-tjenesten lager en anbefaling om antall timer/ressurser på bakgrunn av utredninger som er foretatt på barnet. Det er vanlig at barnehage, skole og PP-tjenesten samarbeider om saken. Henvisnings- og samarbeidsrutinene kan variere fra fylke til fylke og også innad i fylkene. Mange av de kommunale, fylkeskommunale og statlige instansene og etatene har gode samarbeidsrutiner. Ved å kontakte hjelpeapparatet lokalt, kan man få kjennskap til rutinene. Førstelinjetjenesten KOMMUNEHELSETJENESTEN Kommunehelsetjenesten er gjerne de en melder fra til hvis man har mistanke om nedsatt hørsel hos et barn. Her kan det utføres enkle screening- og hørselstester, og de vil eventuelt henvise til spesialisttjeneste. Den lokale helsetjenesten samarbeider med PPtjenesten og hjelpemiddelsentralen, fylkesaudiopedagogen og hørselssentralene i fylket. Førstelinjetjenesten KOMMUNEN/SKOLEMYNDIGHETENE Kommunenhar ansvar for at barn og unge med hørselshemming får et tilrettelagt undervisningstilbud. Pedagogisk-psykologisk 29

31 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER tjeneste (PP-tjenesten) er en del av kommunens førstelinjeansvar. PP-tjenesten er sakkyndig instans på kommunalt nivå. Tildeling av tilleggsressurser (T-timer) til et tilrettelagt undervisningstilbud kan bare skje etter anbefaling fra PP-tjenesten. Når barnet begynner på videregående skole, tar fylkeskommunen over ansvaret for å tilrettelegge opplæringssituasjonen. Her vil eleven komme i kontakt med PP-tjenesten for videregående opplæring. TRYGDEKONTORENE Trygdekontorene i kommunene kan bistå personer med hørselshemming med å få kontakt med de rette instansene i hjelpeapparatet. Trygdekontorene gir informasjon om de rettighetene man har ifølge «Lov om folketrygd». SOSIALKONTORENE Barn og unge med hørselsproblemer kan ha nytte av støttekontakter. Det er gjerne sosialkontorene som formidler denne tjenesten. Andrelinjetjenesten Andrelinjetjenesten HØRSELSSENTRALENE Hørselssentralene utreder pasienten og setter eventuelt i gang medisinsk behandling og/eller tilpassing av høreapparat. Sentralene kan søke om anskaffelse av hørselstekniske hjelpemidler. En del hørselssentraler har audiopedagog som kan bidra med audiopedagogisk hjelp og veiledning. HJELPEMIDDELSENTRALENE Hjelpemiddelsentralene er statlige, underlagt Rikstrygdeverket. Det finnes hjelpemiddelsentraler i alle fylker. De fleste har en hørselsavdeling. Sentralene formidler hørselstekniske hjelpemidler som for eksempel teleslynger, forsterkertelefon og varslingsanlegg for telefon, dørklokke, brannalarm osv. Hjelpemiddelsentralene har bl.a. kompetanse på tilrettelegging av akustiske forhold. Hjelpemiddelsentralene foretar også hjemmebesøk, noe som hørselssentralene neppe har kapasitet til. FYLKESAUDIOPEDAGOGENE Fylkesaudiopedagogene er tilknyttet skoleverket. Mange av fylkesaudiopedagogene er tilknyttet Statens Utdanningskontor i fylket. Andre har fylkeskommunal tilknytning. Fylkesaudiopedagogene skal samarbeide med PP-tjenesten, hørselsentralen, hjelpemiddelsentralen og kompetansesentrene. Fylkesaudiopedagogene gir råd og veiledning til barn og unge med hørselshemming, til foreldre og foresatte, til pedagogisk personale i barnehager og skoler og andre aktuelle fagfolk i saker som gjelder organisering og tilrettelegging av tilbudet til personer med hørselshemming. 30

32 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER Tredjelinjetjenesten KOMPETANSESENTRENE Det er i dag seks kompetansesentre for hørselshemming i Norge. Sentrene kan ha både regionale og landsdekkende oppgaver, rettet mot personer med hørselshemming i alle aldre. Tredjelinjetjenesten Kompetansesentrene skal ha ansvar for tre hovedområder: 1) Konsultativ virksomhet som blant annet omfatter utredning, diagnostisering, rådgivning og veiledning, faglig utviklingsarbeid, informasjonsarbeid og læremiddelarbeid. 2) Spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid 3) Korttidstilbud for barn og unge og/eller helårsundervisning av elever. På spesialskolene for elever med hørselshemming som er tilknyttet kompetansesentrene, bor mange av elevene på internat i skoleåret. Dette gjelder først og fremst døve elever. AUDIOPEDAGOGER Mange lærere har i dag spesialpedagogikk i grunnutdanningen. De som har tatt videreutdanning innen feltet hørselshemming (2.avdeling spesialpedagogikk), kalles audiopedagoger. Audiopedagoger arbeider i skoleverket, i barnehager, på hjelpemiddelsentraler, på hørselssentraler eller på statlige kompetansesentre. ARBEIDSRÅDGIVNINGSKONTORENE Arbeidsrådgivningskontorene i fylkene kan gi råd i forbindelse med overgangen fra skole til arbeidsliv. Noen av disse har spesialkompetanse på hørselshemming. Dette gjelder for kontorene i Bergen, Trondheim og Oslo. I Oslo finnes Senter for yrkesmessig attføring (SYA) som utgjør det største og bredeste tilbudet til denne gruppa arbeidssøkere. Interesseorganisasjoner Vi har to store interesseorgansiasjoner for hørselshemmede i Norge: Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund. Begge organisasjonene har lokalforeninger mange steder i landet. Ved å kontakte disse organisasjonene kan pedagogisk personale og andre få aktuell informasjon og oversikt over aktuelle kurs som arrangeres. Familier med barn med hørselshemming får vite om aktuelle kurs, og får også muligheter til å bli kjent med andre i samme situasjon. Begge organisasjonene har foreldreforeninger rundt om i Norge. Mange foreldre er medlemmer i begge forbundene. En del steder finnes det også ungdomsforeninger for ungdom med hørselshemming. Skole og utdanning har vært viktige arbeidsområder for begge organsisasjonene. Hørselshemmedes Landsforbund Norges Døveforbund 31

33 HVEM GJØR HVA OFFENTLIGE ETATER OG INSTANSER Hensvisningsrutiner Henvisningsrutinene kan variere noe fra fylke til fylke. Når et barn skal henvises videre til en instans som for eksempel PPtjenesten eller fylkesaudiopedagogtjenesten, må foreldrene gi sitt samtykke til henvisningen. De foresatte skal kunne uttale seg og være med i prosesen hele veien. De foresattes uttalelser er viktige i vurderingen av hvilke tiltak barnet har behov for i opplæringssituasjonen. PP-tjenesten har ansvaret for barn i både førskole- og grunnskolealder når det gjelder spesialpedagogiske tiltak. Dette innebærer at kommunen har plikt til å sørge for et tilpasset spesialpedagogisk opplegg for barnet, dersom det etter sakkyndig vurdering er behov for dette. Sakkyndigheten ligger hos PP-tjenesten. Henvisning til kompetansesenter eller fylkessynspedagog skal formelt gå fra skolekontor/pp-tjenesten. Nye tilmeldinger kan også komme fra helsetjenesten, men bør samtidig meldes PPtjenesten. Barn under skolepliktig alder og barn med hørselshemminger i grunnskolen har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er avhengig av en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Kommunen må i hvert tilfelle fatte vedtak om dette. Vedtaket kan påklages. Det er viktig å huske på at foreldrene må gi sitt samtykke til henvisningen, at de skal kunne uttale seg og være med hele veien. Foreldrenes uttalelser skal være viktige i vurderingen av hva barnet trenger. 32

34 FINANSIERING AV HJELPEMIDLER FINANSIERING av hjelpemidler Hjelpemidler til bruk i skolen Som hjelpemiddel regnes ethvert teknisk og ergonomisk hjelpemiddel som kan bidra til å redusere elever med funksjonshemmingers praktiske problemer knyttet til skolesituasjonen. Herunder hører ikke læremidler. Skolen, som oftest eies av kommunen eller fylkeskommunen, skal finansiere hjelpemidler til skole inklusive hjelpemidler som læreren bruker i sin undervisning av eleven. Skolen har ansvar for bygningsmessige endringer som er nødvendige for å gjøre barnehagen og skolen tilgjengelige. Det gjelder bl.a. inventar, akustikkmålinger og tiltak for å bedre akustikken og atkomst til bygninger, toalett, klasserom osv. Kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for tolkehjelp i undervisningen. Folketrygden skal finansiere hjelpemidler som elever med funksjonshemminger bruker i skolen. Det gjelder også hjelpemidler som brukes i hjemmet for at eleven skal kunne gjøre lekser. Folketrygden overtok dette ansvaret fra 1. januar Rikstrygdeverket har utformet retningslinjer for dette. Dette finansieringsansvaret gjelder elever i grunn- og videregående skole, barnehagebarn, herunder barn i spesialbarnehage, og lærlinger. Dersom vilkårene er til stede etter at eleven har avsluttet skolegangen, vil hjelpemidlene kunne følge ungdommen videre i hjemmet, under videre utdanning eller i arbeid. En stor del av hjelpemidlene i skolen vil være datautstyr med programvare og diverse tilpassinger og spesialutstyr avhengig av funksjonshemmingens art. Av hensyn til elever med funksjonshemminger er det viktig at finansieringsansvaret for datautstyr ikke blir delt opp på flere instanser. Når det er Skolens ansvar Folketrygdens ansvar Datautstyr 33

35 FINANSIERING AV HJELPEMIDLER nødvendig og hensiktsmessig med individuelt tilrettelagt datautstyr for et barn, enten i barnehage, skole eller hjem, bør det gis stønad til selve datautstyret og til alle komponenter som er nødvendige av hensyn til funksjonshemmingen. Det skal kunne gis stønad til datautstyr til barn med funksjonshemminger i barnehage og skole dersom det kan dokumenteres at slikt utstyr er nødvendig og hensiktsmessig for at eleven skal kunne tilegne seg undervisningen og gjøre hjemmelekser. Det bør eventuelt kunne gis stønad til bærbar datamaskin dersom dette vurderes som mest hensiktsmessig. Datautstyr til dyslektikere Etter de tidligere reglene har dyslektikere oftest fått avslag på krav om stønad til datautstyr fordi utstyret hovedsakelig skulle brukes til skolearbeid og at behovet ut over dette ikke var stort nok. Når folketrygden nå har overtatt ansvaret for skolehjelpemidlene, er det folketrygden som har ansvaret for datautstyr, både på skolen og til skolearbeid hjemme. Det vil si at det kan gis stønad til datautstyr til dyslektikere dersom dette er nødvendig og hensiktsmessig for at eleven skal bli satt i stand til å motta undervisning og gjøre sine hjemmelekser. Dersom det til barnehagebarn eller skoleelever søkes om programvare til bedring av den alminnelige funksjonsevnen i hjemmet, skal kravet behandles etter reglene i melding nr. 5/90 til kapittel 5. Arbeidsstoler, balansestoler, spesialbord, spesialstol og liknende Andre hjelpemidler To sett hjelpemidler Ansvar for skade på hjelpemidlene 34 I utgangspunktet har skolen ansvar for vanlige møbler. For en del barnehagebar og elever er det nødvendig enten å bruke spesialmøbler eller møbler med reguleringsmuligheter, bremseutstyr eller andre andre tilpassinger. Folketrygden skal etter de nye reglene ta ansvaret for hele møbelet dersom eleven på grunn av funksjonshemming trenger annet møbel enn det skolen selv har utstyrt seg med til alle barn. Videre bør det kunne gis stønad til tilsvarende hjelpemiddel i hjemmet. Mindre hjelpemidler som brukes i undervisningen, f.eks. linjal, blyant, bøker, leker, spill eller utstyr for trening, stimulering og aktivisering, utstyr til sport, gymnastikk og svømming vil vanligvis finnes som en del av skolens eget utstyr.det skal bare gis stønad fra folketrygden til slike hjelpemidler når funksjonshemmingen nødvendiggjør annet utstyr enn det de andre barna bruker. Også for denne typen hjelpemidler gjelder det at det ikke skal forekomme noen ansvarsdeling mellom kommune/ fylkeskommune og folketrygden. Reglene om to sett hjelpemidler blir på samme måte som de hittil har vært, det vil si at det kan gis to sett hjelpemidler ett i barnehagen eller på skolen og ett i hjemmet, dersom det ikke er hensiktsmessig å bringe hjelpemiddelet med seg. Ved skade på hjelpemidlene i skolen vil folketrygden være ansvarlig etter samme regler som for andre hjelpemidler, det vil si at trygden er selvassurandør.

36 Kommunen og fylkeskommunen har fortsatt et ansvar for kartlegging av hjelpemiddelbehovet og søknad om hjelpemidler til folketrygden. Det må foreligge legeerklæring som inneholder diagnose, funksjonsbeskrivelse og en sakkyndig vurdering. Skolen har ansvar for formidling av hjelpemidlene, opplæring og oppfølging i bruk av dem og tilrettelegging av undervisningen for elever med funksjonshemminger. Hjelpemiddelsentralen er et ressurs- og kompetansesenter på hjelpemidler og hjelpemiddelformidling og vil kunne bistå med råd og veiledning. FINANSIERING AV HJELPEMIDLER Hjelpemidler til bruk i hjemmet Det kan være aktuelt å benytte samme hjelpemiddel både på skolen og hjemme. Det kan også være aktuelt at skolen foretar opplæring og opptrening, helt eller delvis, i bruk av et hjelpemiddel som skal benyttes i hjemmet. Skolens formidlingsfaglige ansvar En del hjelpemidler som er med på å løse de praktiske problemene i dagliglivet, kan bli dekket av folketrygden etter søknad. Det er nødvendig å beskrive hvilke praktiske problemer funksjonshemmingen innebærer og hvordan hjelpemidlet kan avhjelpe det praktiske problemet. Det kan også være nyttig å beskrive hvorfor det er viktig for brukeren å få løst dette problemet. Dersom en slik begrunnelse er vanskelig å formulere, så ta kontakt med fagfolk i kommunen (terapeuter, pedagoger etc.) som har erfaring med slike søknader. Det eller de hjelpemidlene som det søkes økonomisk støtte for, må avhjelpe en funksjonshemming, og være nødvendige og hensiktsmessige for at eleven med psykisk utviklingshemming skal kunne klare å løse praktiske problemer i dagliglivet eller bli pleiet i hjemmet. Det finnes ingen liste over hjelpemidler som dekkes av folketrygden. Personer med synshemming kan, på linje med andre med funksjonshemminger, få innvilget hjelpemidler av folketrygden dersom funksjonshemmingen nødvendiggjør bruken av dem. Om brukeren vil få dekket et hjelpemiddel av folketrygden, er bl.a. avhengig av om eleven har varig funksjonshemming, hvilket problem eleven har, om hjelpemidlet som det søkes om avhjelper problemet og om det er viktig at dette problemet blir løst. Hvilke hjelpemidler dekkes av folketrygden? Dersom man er usikker på hvilket hjelpemiddel som er hensiktsmessig, kan man søke folketrygden om å få låne hjelpemidler til utprøving. Barn med funksjonshemminger kan inntil fylte 18 år få låne hjelpemidler til trening/stimulering og aktivisering. 35

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

Noen lydtekniske begreper

Noen lydtekniske begreper Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet

Detaljer

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Torgveien 23, 3 et, 4016 Stavanger Telefon 51507401 E-post oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2. Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.1 Pedagogisk tilrettelegging... 2 2.1.1 Opplæring... 2 2.1.2 Kommunikasjon...

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1 FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N

Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Arbeidstekst nr. 36 TALE OG TALEFORSTÅELIGHET Eli Raanes, stipendiat, N Utgiver: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av opplæringsbehov Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Viderehenvisning Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø

Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø Hvor bevisst er du på hvilken betydning støy og dårlig akustikk kan ha for barnets eller elevens læringsmiljø og din egen arbeidshverdag? Elever med

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter Søknad Helse og Rehabilitering 2010 11 LEK, LYTT & LÆR En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 13. juni 2009 Prosjektleder: Tone Elisabeth Morsund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

Pedagogisk rapport. Bakgrunnsinformasjon: Hvem meldte bekymring for at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Resultat Pedagogisk rapport Den pedagogiske rapporten er hjemlet i opplæringsloven 5-4: Eleven eller foreldra kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen Afasi praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 (www.statped.no/afasi) Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det

Detaljer

"Erstatningssanser" Manglende eller dårlig fungerende hørsel blir ofte forsøkt kompensert ved at man benytter andre sanser i større grad.

Erstatningssanser Manglende eller dårlig fungerende hørsel blir ofte forsøkt kompensert ved at man benytter andre sanser i større grad. Generelle krav til bygninger for hørselshemmede Møller kompetansesenter skal betjene hørselshemmede brukere, og en økende andel av ansatte er også selv hørselshemmet. Dette skal man ta spesielt hensyn

Detaljer

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN.

ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. ARGUMENTASJON TIL BRUK I SØKNAD OM TEKNISKE HJELPEMIDLER FOR DØVE OG STERKT TUNGHØRTE FØR OG GRUNNSKOLEBARN. Innholdet i skrivet kan brukes helt eller delevis knyttet opp til en individuell søknad til

Detaljer

HØRER DU HVA JEG SIER? Et studieopplegg for nærpersoner til hørselshemmede

HØRER DU HVA JEG SIER? Et studieopplegg for nærpersoner til hørselshemmede HØRER DU HVA JEG SIER? Et studieopplegg for nærpersoner til hørselshemmede Takk!..til Eva Halvorsen som med sine kunnskaper og erfaring, og ikke minst, innspill, har hjulpet og støttet meg underveis...og

Detaljer

Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming

Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming Veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming DEL 1: OM VEILEDEREN 4 1.1. Formål 4 1.2. Rettslig status 4 1.3. Oppbygning 4 DEL 2: OVERSIKT OVER SENTRALE RETTSKILDER OG DOKUMENTER MED BETYDNING

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak

Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Kapittel 8. Spesialpedagogiske tiltak Dette kapittelet handler om hvorvidt undervisning av døve og sterkt tunghørte er spesialundervisning, og når det kan være tilfellet. Først en illustrasjon av hvordan

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

Et samarbeid mellom HLF og Utdanningsforbundet, støttet av Tryg Vesta.

Et samarbeid mellom HLF og Utdanningsforbundet, støttet av Tryg Vesta. Har du hørselsrelaterte spørsmål, ta gjerne kontakt med ditt nærmeste lokallag eller HLF sentralt. Finn ditt lokallag på www.hlf.no eller ring 22 63 99 00. BoksOslo Foto: Getty Et samarbeid mellom HLF

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Høyt støynivå. i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt støynivå. i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Høyt støynivå i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! fakta: 3 av 4 barnehageansatte er utsatt for plagsom støy på jobben fakta: 1 av 4 barnehageansatte er hørselskadet som følge av støy

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7 Bruksanvisning 1 2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 4 Hvordan lade Conversor Pro 6 Klargjøring av Conversor Pro første gang 7 Sjekk om høreapparatet virker 7 Klargjøring av sender 7 Bruk av retnings- og

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen

Klasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET

BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Prosjektnr. 2009/30385 Prosjektleder Siri Skollerud BEDRE KOMMUNIKASJON MED HØREKORTET Sluttrapport 2011 Bakgrunn Briskeby skole og kompetansesenter

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Høyt støynivå. i barnehagen? lån en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt støynivå. i barnehagen? lån en lydmåler - forebygg hørselskader! BoksOslo Foto: Getty Har du hørselsrelaterte spørsmål, ta gjerne kontakt med ditt nærmeste lokallag eller HLF sentralt. Finn ditt lokallag på www.hlf.no eller ring 22 63 99 00. Høyt støynivå i barnehagen?

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

3.1. Elever med hørselstap i grunnskolen

3.1. Elever med hørselstap i grunnskolen 3.1 Elever med hørselstap i grunnskolen Forfatter: Bjørn Jonassen, Nedre Gausen / fylkesaudiopedagog i Vest-Agder 2002 og 2004 Revidert og omskrevet av Bodil Fiksdal, Nedre Gausen 2007 INNHOLD 3.1.1 Hvem

Detaljer

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Høyt? å v i n y ø st BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Brosjyre A5 16sider 270111.indd 3 11-02-11 14:49:48 tt 3 av 4 sfo-ansatte er utsa en for plagsom støy på jobb 1 av 4 sfo-ansatte er hørselskadet

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

Landau-Kleffner syndrom

Landau-Kleffner syndrom Landau-Kleffner syndrom og pedagogisk tilrettelegging - 1 - Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser En informasjonsbrosjyre laget og utgitt av Signo kompetansesenter, Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring

Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Balansetrening for hørselshemmede Synliggjøre balansetreningens betydning for hørselshemmedes kommunikasjon og mestring Kontaktperson: Siri Skollerud Mailadresse: siri.skollerud@statped.no Telefon: 32

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Støypropper Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Tilpassende støypropper etter dine behov og ønsker Spesialstøpte propper Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene.

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Se mitt språk - tegnspråkopplæring for foreldre Foto: Morten Bruun Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Marjorie Umphrey Side 2 Hva er Se mitt språk? Flickr, clogsilk Å få

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13

Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 Individuell opplæringsplan- skole/barnehage Unntatt off. 13 O L 5-5 : For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan Informasjon om skjemaet for individuell opplæringsplan:

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

TA VARE PÅ HØRSELEN DIN

TA VARE PÅ HØRSELEN DIN TA VARE PÅ HØRSELEN DIN TA VARE PÅ HØRSELEN Er du ofte på konserter? Har du høy lyd på Mp3-spilleren? Utsettes du for støy i andre sammenhenger? Er du klar over at svært høy lyd eller støyende omgivelser

Detaljer