SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 09/908

Transkript

1 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 09/908 Dok.nr: 20 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Raina Kristensen Dato: GANGSBEHANDLING REGULERINGSPLAN FOR GULLKISTA STEINBRUDD Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 046/10 Formannskapet INNSTILLING/VEDTAK 1. Formannskapet vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Gullkista steinbrudd med endringer gitt i pkt Slutning, ut til offentlig ettersyn. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven av FORMANNSKAPET FS-046/10 BEHANDLING I MØTE Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Formannskapet vedtar å legge forslag til reguleringsplan for Gullkista steinbrudd med endringer gitt i pkt Slutning, ut til offentlig ettersyn. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven av

2 Vedlegg Lay_R pdf Konsekvensutredning Gullkista m vedlegg_red.pdf Regbest_Gullkista.doc Innspill til planprogram for reguleringsendring ved Gullkista i Sortland kommune Planprogram m-vedlegg.pdf Reguleringsplan for Gullkista Steinbrudd - planprogram Forelegging av planprogram for utvidelse av Gullkista steinbrudd i Sortland kommune 1. KORT BESKRIVELSE AV SAKEN I forbindelse med planlegging av utvidelser og endringer av uttaksområder ved Gullkista Steinbrudd på Rødsand, er det satt i gang arbeid med ny reguleringsplan for området. Søkers formål med planarbeidet er å utnytte ressursene i et allerede åpnet masseuttak på en bedre måte enn dagens plan gir mulighet til, samt gi tilgang på mer masse. Tiltaket er utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredning av d) og f). Det er utarbeidet planprogram, og konsekvensanalyse for uttaket er utarbeidet med dette som grunnlag. 2. PLANFORSLAGET 2.1 Bakgrunn for saken Gullkista steinbrudd ble åpnet på 80-tallet og tar i dag ut ca tonn gneis/granitt pr. år. Massene leveres til bygge- og anleggsarbeider i hele Nord-Norge, som tilslag til asfalt- og betongproduksjon, til strøsand osv. Masseuttaket drives i dag kun mot vest, til tross for at et større område er regulert til uttak i øst/nordøst. Tiltakshaver, Atle Mathiassen AS, ønsker ikke å ta ut området mot øst/nordøst, men ønsker i stedet å utvide uttaksområdet mot sørvest. Planforslaget tar opp i seg dette. 2.2 Planområdet Planområdet ligger på Rødsand, mellom Fiskfjorden og Blokken og massene tas ut i Rødsandheia. Deler av planområdet er allerede regulert til masseuttak i reguleringsplan nr. 113, Masseuttak Gullkista vedtatt i K-sak 92/95. Planområdet berører eiendommene gnr. 9 bnr. 1, 2, 5 og 14. Der gnr. 9 bnr. 14 er størsteparten av arealet og eies av totalt 17 grunneiere. Planområdet består av eksisterende masseuttak og bygningsmasse, del av Rv. 822 forbi masseuttaket, utskipningsområde (kaianlegg) og område i sjø og en utvidelse av uttaksområdet mot sør og vest. I tillegg dekker reguleringsplanen et større område regulert til LNFR (landbruk-, natur-, for friluftsformål samt reindrift). Dette området var regulert til masseuttak i reguleringsplan nr. 113, men tilbakeføres i dette planforslaget til LNFR-formål. Utvidelsesområdet mot sør og vest, består av myrlendt bjørkeskog med overgang til skrint overdekt rasmasse opp mot bart fjell. Eksisterende uttak dekker ca. 73 daa og foreslått utvidet uttaksområde er på ca 101 daa.

3 Planområdet dekker totalt et areal på ca. 524 daa, hvorav steinbrudd, masseuttak og havneområde til sammen utgjør ca. 213 da. Det foreslås uttak av masser fra kote 17 og til opp ca. kote 140. I dag er masser tatt ut opp til ca. kote 100, mens reguleringsplan nr. 113 tillater uttak opp til over kote 300 i område S2 (mot øst/nordøst). S2 er det området som i planforslaget tilbakeføres til LNFR. 2.3 Planforslaget Planforslaget legger opp til et uttak av totalt ca 4,865 mill faste m³ steinmasser, hvorav det antas at 0,665 mill faste m³ regnes med å være av en så dårlig kvalitet at den vil benyttes til tilbakefylling i skråninger. Det vil si at det er beregnet at 4,2 mill faste m³ vil bli bearbeidet for salg. Uttaket planlegges å skje over tre etapper og terrenget skal istandsettes etter hver etappe ved at bruddveggen tildekkes med løsmasser og plantes til med stedegen vegetasjon. Skråningen skal ha en maksimal helning på 1:1,2, det vil si 40 grader. Mellom Fv. 822 og uttaket etableres en terrrengvoll opp til kote +/- 40 moh, langs hele uttaket med unntak av et område ved avkjørselen til fylkesvegen, slik at det blir en flate bak vollen mot den etablerte skråningen. Se vedlagte profiler. Etappene fordeler seg slik: Etappe Areal Uttaksvolum Tilbakefyllingsbehov Terrengvoll avslutningsår daa Ca faste m³ (fm 3 ) ca anbrakte m³ (am 3 ) ca m³ Totalt Avslutningsåret er beregnet ut fra en årlig produksjon på ca fm 3, men produksjonen vil alltid være avhengig av etterspørselen i markedet, slik at avslutningsåret vil kunne bli endret. Driftsplanen vil gi detaljer i dette. 2.4 Planprogram og konsekvensutredning (KU) Planprogrammet fastsetter hvilke punkter som skal utredes i KU. Konsulenten har utarbeidet KU på bakgrunn av sitt eget forslag til planprogram og merknader til dette fra berørte parter og offentlige instanser. Fastsettelse av planprogram er gjort ved delegert vedtak i sak 224/09 med vedtaksdato Planprogrammet er godkjent av Bergvesenet med bergmesteren for Svalbard (nå Direktoratet for mineralforvaltning med bergmesteren for Svalbard, forkortet Dirmin) i eget brev datert , se vedlegg. Planprogram, særutskrift av sak 224/09, Bergvesenets brev av og KU følger vedlagt saken.

4 2.5 Forhold til gjeldende lovverk og overordnede planer Plan- og bygningsloven 2008 (plandelen) I hht. 4-1 Planprogram skal det for alle reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Forskrift om konsekvensutredning Tiltaket kommer inn under forskriftens 2 d) og f). Der pkt d) er områder som innebærer utlegging av ny områder til utbyggingsformål og f) er reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I. I vedlegg I, som omhandler tiltak som alltid skal konsekvensutredes, heter det i pkt. 3: Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 daa samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 mill. m3 masse, samt torvskjæring på et område på mer enn daa. Vedlegg III i forskriften beskriver hva utredningen skal omfatte. Regionale og nasjonale planer, mål og retningslinjer - Fylkesplan for Nordland Kap. 4 omhandler Mangfold og kvalitet i Nordland og kap. 6 tar for seg arealpolitiske retningslinjer - Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442 Virksomheten er av en slik art at det krever utarbeiding av støysonekart - Retningslinjer for ressursutnytting i kystsonen - Distriktsplan for Vestre Hinnøy og Kanstadfjord reinbeitedistrikt. Planen viser at området er vinterbeite for rein, samt at det går flyttelei gjennom området. Kommunalt planverk - Kommuneplan for Sortland, strategidokumentet Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for all planlegging og øvrig virksomhet i Sortland kommune. - Kommunedelplan for de spredtbygde områdene I overordnet arealplan er planområdet avsatt til råstoffutvinning (tilsvarer arealene i plan nr. 113) og LNF2-område. - Kommunedelplan for Sortlands kystområder Sjøområdet er avsatt til FFNKFA-område; det vil si flerbruksområde for ferdsel, fiskeri, natur, kulturminner, friluftsliv og akvakultur. - Reguleringsplan nr Planen regulerer deler av det nye planområdet til steinbrudd og massetak, kjøreveg og et område i sjøen. 2.6 Dagens situasjon i planområdet Uttaksområdet åpnet i 1984 og eksisterende uttak dekker et område på ca. 74 daa. Det er tatt ut et volum på ca. 4 mill tonn fram til i dag. Det er etablert en ca. 35 m høy terrengvoll som skjerm mot fylkesvegen og sjøen. Det er dessuten etablert nødvendig infrastruktur i form av utskipningsområde, utfyllingsområde mot sjøen og interne veger, bygninger etc. Fylkesmannen ga i 1997 utslippstillatelse etter forurensningslovens 11. Denne tillatelsen regulerer spesielt støy og støv i området.

5 2.7 Arealfordeling i planen I reguleringsforslaget er det avsatt reguleringsformål med størrelse (gitt i daa): Arealbruk Areal 1. Bebyggelse og anlegg - Råstoffutvinning (Steinbrudd og masseuttak) 186,8 daa 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg - Annen veggrunn, grøntareal 3,0 daa 2,4 daa 3. Grønnstruktur - Vegetasjonsskjerm 55,5 daa 5. Landbruks- natur- og friluftsformål samt reindrift - LNFR-område 250,2 daa 6. Bruk om vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone - Havneområde i sjø 25,9 daa Sikringssone - Frisikt (inkl. i pkt. 1, 2 og 3) 1,7 daa Sone med angitte særlige hensyn - Bevaring av kulturmiljø (inkl. i pkt. 1) 3,4 daa Totalt areal 523,8 daa 2.8 Bestemmelsene Forslag til reguleringsbestemmelser regulerer forhold som innbefatter: - Arealbruk - Tillatte driftstider - Regulering av støy- og støvplager til omgivelsene - Kjørevegen (Fv. 822) - Grøntarealer i form av vegetasjonsskjerm (voll), der eksisterende driftsveg på toppen av vollen skal være tillatt brukt i driftsperioden. - Uttaksmetode og istandsetting av området etter uttak inkl. revegetering av området Forslag til reguleringsbestemmelser datert vedlegges saken. 2.9 Miljø Miljø er behandlet under pkt. 6 Miljø- og samfunn beskrivelse, konsekvenser og avbøtende tiltak i KU. Følgende punkter er vurdert: - Miljø o Landskap o Uttakets konsekvenser for Møysalen nasjonalpark og Møysalen landskapsvernområde - Kulturminner kulturmiljø o Dyre- og planteliv/naturens mangfold o Samisk kultur- og naturgrunnlag o Reindrift o Havstigning o Støy o Støv o Avrenning o Landbruk o Geologi

6 - Samfunn o Friluftsliv og rekreasjon o Transport og trafikk o Barn- og unges interesser o Befolkningens helse o Beredskap og samfunnssikkerhet Se vedlagte KU ROS-analyse Fylkesmannens forslag til sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner er gjennomgått. Det fremkommer fare for steinras og steinsprang, samt is- og snøskred. 3. PLANPROSESS 3.1 Varsling Konsulenten kunngjorde oppstart av reguleringsplanarbeid og utlegging av forslag til planprogram til offentlig ettersyn samlet i brev datert og ved annonsering i Bladet Vesterålen og på Vesterålen online. Frist for innspill/merknader var satt til Innkomne merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet Det kom inn totalt 12 merknader/innspill. Disse er stikkordsmessig gjengitt og kommentert i konsulentens utredning. Se KU kap. 1.3, med unntak av merknad til planprogram fra Hadsel kommune. Det er imidlertid kommentert i vedtak av planprogram, sak 224/09. Følgende instanser og andre med interesser i planarbeidet leverte merknad/innspill: - Statens vegvesen region nord - Bergvesenet med bergmesteren for Svalbard - Nordland fylkeskommune - Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen, landbruksavdelingen, beredskapsstab - Hadsel kommune - Sortland kommune - Sametinget - Reindriftsforvaltningen Troms - Kystverket - Universitetet i Tromsø, Tromsø museum - Robert A. Hansen - Birgitte og Karl Sørmo Innspillene ligger vedlagt i KU, vedlegg. Hadsel kommunes innspill ligger vedlagt separat. 4. ADMINISTRASJONENS VURDERING AV PLANFORLAGET Administrasjonens slutning fremkommer i punkt Historikk og dagens situasjon i planområdet Gullkista masseuttak ble regulert i 1995, da hadde uttaket vært i drift i ca. 10 år. Gullkista er et eksisterende masseuttak og denne nye reguleringen vil redusere tidligere planlagt inngrep i nordøst, samtidig som området utvides mot sør. Gjennom ny reguleringsplan gis muligheter for bedre regulering av forhold som har vært problematisk i den tiden det har vært drift i området. Dette har bl.a. vært trafikkforhold, støvplager, usikkerhet i forhold til reparasjon av terrenget i uttaksperioden og ved avslutning av uttaket, samt avfallshåndtering.

7 Bergvesenet og tiltakshaver har heller ikke lyktes med å få på plass gode driftsplaner og oppfølging av planene i løpet av den tilbakelagte driftsperioden, til tross for at dette var nøye beskrevet i de vedtatte reguleringsbestemmelsene. Uttaksområdet, som man i dag kan se som et stort sår i et svært eksponert område mot Sortlandssundet, kunne vært drevet på en annen måte. Deler av uttaket burde vært ferdigstilt og terrenget istandsatt etter hvert som man arbeidet seg innover i uttaket, dersom reguleringsbestemmelsene hadde blitt fulgt. Dette ville gitt et bedre bilde av uttaksområdet i dag. Plasseringen av uttaket er ikke tema i utredningen, siden det er lokalisert gjennom tidligere planarbeid og overordnet arealplan. Det er derimot spørsmål om søker skal gis tillatelse til å utvide området inn i LNF2-område og ta ut et areal som vil dekke et område på vel 100 daa, i tillegg til det området som i dag er berørt av steinbrudd/masseuttak. Etappe 1, som er på 53 daa, består av uttak av mer masser i eksisterende berørte område, samt en del nytt område, mens etappe 2 og 3 er arealer som ikke er berørt av dagens uttak. 4.2 Melding om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram Dette er gjennomført i tråd med plan- og bygningsloven 2008, med 6 ukers frist og kunngjøring i en avis og elektroniske medier, samt brev til offentlige instanser og berørte parter. 4.3 Planprogram og KU Planprogrammet skal, med utgangspunkt i relevante rammer og krav gitt i Forskrift om konsekvensutredninger 9 og vedlegg III, legge føringer for innholdet i konsekvensutredningen. Planprogrammet redegjør bl.a. for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn, dessuten sier planprogrammet hva som skal utredes i KU. 4.4 Barn- og unges interesser Reguleringen anses imidlertid ikke å ha negative konsekvenser for barn- og unges interesser. Planområdet ligger i trygg avstand fra arealer der barn ferdes. Barn og unges representant har ikke uttalt seg ved oppstart av planarbeid. 4.5 ROS-analyse Fylkesmannen sjekkliste for planarbeid er gjennomgått i forbindelse med planarbeidet og det er framkommet en viss sårbarhet i forbindelse med ras. Det er imidlertid ikke foreslått tiltak i forhold til det. Ved ferdig uttak av området vil det være en jordvoll langs hele uttaket og denne vil antakelig hindre eventuelle ras å komme inn på fylkesvegen. Fare for ras i uttaksperioden vil måtte vurderes fortløpende og driftsplanen må inneholde føringer for dette. 4.6 Miljø I hht. kommuneplan for Sortland , strategidokumentet, skal bærekraftig utvikling legges til grunn for all planlegging og øvrig virksomhet i Sortland kommune. Miljø skal være et selvstendig tema i alle planer og saksutredninger der det er relevant. Varsomhet ved risiko, usikkerhet og irreversible prosesser Reguleringen medfører store inngrep i et eksponert område og i hht. planlagt uttakshastighet vil ikke området være ferdig restaurert igjen før om 32 år. Det er imidlertid svært viktig at istandsettingen av terrenget følges nøye opp, slik at man reduserer de landskapsmessige og estetiske virkningene av inngrepene i størst mulig grad.

8 Sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur Naturbasen viser ingen spesielle naturkvaliteter i planområdet. Området er allerede tatt i bruk til råstoffutvinning. Området rundt, spesielt ned mot sjøen bærer i dag preg av at det har vært støvflukt fra uttaket til arealene rundt. 4.7 Istandsetting av uttaksområdet Eksisterende uttaksområde er på ca. 74 da og kun en liten del av området er forsøkt istandsatt etter uttak. Det nye uttaksområdet er på 101 da. Dette er et stort steinbrudd også i landsmålestokk og Sortland kommune vil ha sterkt fokus på istandsetting av området også i uttaksperioden. Plan- og utredningsarbeidet har fokusert på dette og beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes. I planmyndighetens innspill ved planstart ble det også påpekt at det ikke vil være nok med fysiske planer for istandsetting av uttaket, det må også ligge økonomiske garantier for at arbeidene blir utført. Etappe 1 av arbeidene krever nesten 1 mill m³ løsmasser og det er mye arbeid som skal gjøres. Et alternativ kan være at det avsettes midler i fond som sikring for istandsetting av uttaksområdet. Reguleringsbestemmelsene i plan 113, satte krav til etappevis istandsetting og revegetering av områdene også innenfor hver etappe. Dette må videreføres i denne planen og er spesielt viktig for etappe 1, som ikke er beregnet ferdig uttatt før i Dersom man ikke får i stand en tilbakeføring av deluttak innenfor etappe 1 vil dagens uttaksområde, samt etappe 1 kunne bli stående uten revegetering i 17 år til. Dersom man kommer i gang med tilbakefylling av løsmasser og revegetering hurtig, vil man gradvis redusere ulempene og oppnå en bedre fjernvirkning. Driftsplanen bør utformes slik at man tar ut masser, legger tilbake løsmasser og revegeterer område for område innover i etappe 1. Dette bør nedfelles i reguleringsbestemmelsene, detaljeres i driftsplanen og følges opp av Direktoratet for mineralforvaltning. Det bør være en forutsetning for videre drift av anlegget. Ved istandsetting planlegges det skråninger med helning på maksimalt 1:1,2. Dette er svært bratt og det kan bli vanskelig å etablere en stabil skråning. Det bør ses nærmere på dette og kanskje etableres et testfelt, med stedegen vegetasjon. Planområdet er også væreksponert noe som også kan påvirke etableringen av vegetasjon i skråningen. 4.8 Forhold til reindrift Det nye uttaksområdet ligger i LNF2-område arealdelen til kommuneplan for Sortland. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt har flyttelei og høst/vinterbeite i området der masseuttaket er. Flytting av reinen i dette området er svært vanskelig og den beste leia er på nedsiden av veien, men den hindres av utskipningsområdet. Reindriftsnæringen har imidlertid inngått muntlig avtale med tiltakshaver, som skal sikre at flytting forbi uttaket er mulig. Dette framkommer ikke i reguleringsbestemmelsene eller på plankart, men er en avtale mellom tiltakshaver og det berørte reinbeitedistriktet. For å sikre reindriftsnæringen gode driftsbetingelser bør det fremkomme krav om at tiltakshaver skal sørge for bindende avtale med reindriftsnæringen. 4.9 Trafikk Område avsatt til steinbrudd og masseuttak ligger på begge sider av Fv Dette fører til at det blir en del anleggstrafikk som krysser offentlig veg. Dette kan være uheldig og føre til farlige situasjoner. Sortland kommune har tidlig i planleggingen kommet med innspill på at interntrafikken mellom selve masseuttaket på sørsiden av fylkesvegen og utskipningsområdet på nordsiden skal skje planskilt i forhold til offentlig veg. Statens vegvesen som vegeier har ikke framsatt krav om dette, slik at Sortland kommune vil frafalle dette kravet.

9 Det må framkomme i driftsplanen hvilke forholdsregler som må tas i forhold til kryssingen, for eksempel reinhold av fylkesveien. Planområdet har i dag to avkjørsler på sørsiden av fylkesveien. Det mest trafikksikre vil være at området kun har en avkjørsel og det vurderes dit hen at dette bør være en avkjørsel som ligger visavis avkjørselen til utskipningsområdet Møysalen nasjonalpark Hadsel kommune satte i offentlig ettersyn av planprogram fram spørsmål om Fiskfjorden, herunder også reguleringsområdet, er den naturlige innfallsporten til Møysalen nasjonalpark. I konsekvensutredningen er de estetiske konsekvensene for Møysalen nasjonalpark og Fv. 822 som tilkomstveg vurdert. Det er konkludert med at det ikke vil være innsyn fra nasjonalparken til Gullkista. I uttaksperioden og når masseuttaket er avsluttet, vil det være en vold mellom Fv. 822 og uttaket, slik at fra vegen vil uttaket være synlig i mindre grad Reguleringsbestemmelser Tillegg/endring i pkt : Permanente bruddvegger skal istandsettes fortløpende, så snart det er praktisk mulig i forhold til driften av uttaket. Driftsplanen skal legge opp til deluttak innenfor hver etappe og ferdigstilling av disse fortløpende. Tillegg pkt Forholdsregler i forbindelse med kryssende anleggstrafikk på fylkesvegen skal ivaretas i driftsplanen. Rekkefølgebestemmelser etappe 2 kan ikke starte før etappe 1 er istandsatt i tråd med bestemmelser og beskrivelse. Sortland kommune skal, sammen med Direktoratet for mineralforvaltning godkjenne etappeavslutningene. Retningslinjer flyttes til bestemmelser I avslutning av uttaket ligger også fjerning av eksisterende bygninger og kaianlegg. Flyttelei/avtale som sikrer flytting av rein for reindriftsnæringen skal være undertegnet før uttak utover plan nr. 113 kan starte Plankart Arealer er ikke påført plankart. For å oppnå større forståelse for områdenes størrelse bør arealstørrelse påføres de enkelte reguleringsområdene på plankartet. I forhold til SOSI-kartet så skal teksten følge SOSI-fila Slutning Bestemmelser endres på følgende måte før utlegging til offentlig ettersyn: - Retningslinjer flyttes til eget punkt med generelle bestemmelser der føres kulturminner og bevaring av miljø også. - Nytt punkt under generelle bestemmelser: Avtale som sikrer reindriftsnæringens behov for flyttelei på Rødsand/Rødsandheia skal være undertegnet før uttak etter denne plan starter. - Tillegg/endring i pkt : Permanente bruddvegger skal istandsettes fortløpende, så snart det er praktisk mulig i forhold til driften av uttaket. Driftsplanen skal legge opp til deluttak innenfor hver etappe og ferdigstilling av disse fortløpende. Sortland kommune og Bergvesenet skal i samarbeid godkjenne etappeavslutningene i forhold til tilbakefylling og revegetering av hver etappe. - Tillegg i pkt Dette gjelder også kaianlegget.

10 - Tillegg pkt Forholdsregler i forbindelse med kryssende anleggstrafikk på fylkesvegen skal ivaretas i driftsplanen. Plankart - Arealstørrelse (i daa) påføres plankartet. - Sosi-fil med teksten i plankartet leveres kommunen før offentlig ettersyn Konklusjon Forslag til reguleringsplan kan legges ut fram for Formannskapet til behandling og eventuelt sendes ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn med endringene nevnt ovenfor.