Vedlegg 2. Utslippstillatelse for Rena leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet (18. mars 2004): Forslag til overvåkningsprogram

Transkript

1 Vedlegg 2 Utslippstillatelse for Rena leir, Rødsmoen og Regionfelt Østlandet (18. mars 2004): Forslag til overvåkningsprogram Støy Forsvarsbygg Utvikling Østerdalen 21. desember 2004

2 2 1 Innledning PRIMÆRFORMÅL - SIKRE OG DOKUMENTERE OVERHOLDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSENS KRAV TILTAK VED SIDEN AV UTSLIPPSTILLATELSENS KRAV Erfaringer fra Rødsmoen STØYOVERVÅKNING METEOROLOGI BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER Krav i utslippstillatelsen Støyovervåkning sikre og dokumentere overholdelse av utslippstillatelsens krav AKTIVITETSREGISTRERING STØYBEREGNINGER Grunnlag Beregninger for løpende overvåkning og årsrapporter STØYMÅLING... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT Støymåling METEOROLOGI VARSLING HÅNDTERING AV KLAGER OG AVVIK Andre elementer BEFOLKNINGSUNDERSØKELSER BESKRIVELSE AV LYDBILDET MÅLING AV NÅ-SITUASJON Lydvandring Stasjonær lydmåling ved bebyggelse Implementering i internkontrollsystem... 16

3 3 1 Innledning Forsvarsbygg mottok 18. mars 2004 SFTs utslippstillatelse for Rena leir, Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet (RØ). Tillatelsens vilkår 11.2 pålegger forsvarsbygg å utarbeide et forslag til overvåknings- og måleprogram som skal framlegges SFT innen 31. desember Dette dokumentet utgjør et programforslag for støyovervåkning for alle aktiviteter og anlegg som inngår i utslippstillatelsen. Bakgrunnsdokumentasjon ligger i Forsvarsbyggs søknad om utslippstillatelse med vedlegg (20. desember 2002) samt øvrige utredninger og planer utarbeidet i prosessen med Forsvarets utbygging og utvikling i Østerdal Garnison (ØG). Programmet bygger på erfaringer som er gjort i forvaltningen av Rødsmoen øvingsområde. Metoder og teknisk anlegg for overvåkning av støy på Rødsmoen har vært gjenstand for kontinuerlig utvikling siden åpningen i Dagens løsninger videreføres i hovedtrekk til en samlet overvåkning av Regionfelt Østlandet og Rødsmoen. I utarbeidingen av programmet er det lagt vekt på å finne enkle og funksjonelle løsninger for å sikre og å dokumentere overholdelsen av utslippstillatelsens vilkår. Det er videre lagt vekt på at overvåkningen skal gi ytterligere grunnlag for kommunikasjon med berørte. Støysonen som følger av vilkårene/grenseverdiene i SFTs utslippstillatelse er angitt i kapittel 2. Innenfor støysonen ligger 1 bolig og fritidsboliger. Utenfor denne sonen er det generelt sett lang avstand til bolig- eller fritidsbebyggelse. Få bolig-/fritidsbygg innenfor og lang avstand til bebyggelse utenfor støysonen skulle tilsi at overvåkningen kunne gjennomføres med enkle tiltak og små ressurser. Imidlertid medfører stor lokal interesse, fra kommunene, interesseorganisasjoner og privatpersoner behov for å legge noe mer ressurser i overvåkningen i en overgangsfase. Forsvarsbygg vil understreke at kostnader til etablering og drift av overvåkningen på sikt må stå i rimelig forhold til omfanget av støykonsekvensene som framgår av SFTs grensesetting. Forsvarsbygg forutsetter en kontinuerlig evaluering av overvåkningsprogrammet. Erfaringene vil bli behandlet i årsrapport til SFT sammen med eventuelle forslag til justeringer mht. faglig utbytte og kostnadseffektivitet. 1.1 Primærformål - sikre og dokumentere overholdelse av utslippstillatelsens krav Utslippstillatelsens vilkår 11.2 angir det primære formålet med programmet: Formålet med målinger er å sikre og å dokumentere at gitte krav overholdes. Dette formålet gir programmet to primærfunksjoner: - løpende overvåkning som gir input til Forsvarets miljøledelse for å unngå brudd på tillatelsens krav. - løpende dokumentasjon opp mot tillatelsens krav. Samles opp og rapporteres for hvert kalenderår innen 1. mars påfølgende år. De vilkårene i utslippstillatelsen som har relevans til støy fra virksomheten er vilkår 2.2. om virksomhetsfrie perioder; 2.3. om nattaktiviteter; om støy og vibrasjoner; om internkontroll; og om måling og rapportering til SFT. Tiltakene for å dekke inn disse vilkårene omfatter prosedyrer for: - loggføring av aktiviteter og oppfølging av aktivitetsplaner. - støyberegninger - støymåling

4 4 - meteorologimåling - varsling av aktiviteter - klage- og avvikshåndtering 1.2 Tiltak ved siden av utslippstillatelsens krav På grunn av betydelig interesse for utslippstillatelsen og overvåkningen fra Åmot kommune og interesseorganisasjoner gjennomføres også to tiltak ved siden av de kravene som følger av utslippstillatelsen. 1) 2) Det planlegges en videreføring av befolkningsundersøkelser som ble gjennomført som en del av etterprøvingsprogrammet for Rødsmoen øvingsområde. Videreføringen vil inkludere problemstillinger knyttet til opplevelse av støy fra RØ. I tillegg er det er satt i gang lydmålinger ved bebyggelse utenfor Forsvarets områder, som senere kan sammenlignes med lydmålinger under driften av RØ. Den igangsatte lydmålingen, som gjøres regelmessig på to steder en uke pr. måned i ett år, vil bli supplert av en bemannet lydvandring for nærmere beskrivelse av typisk lydbilde for områdene omkring RØ. Begge tiltakene er beskrevet nærmere under kapittel 5. Det understrekes at disse to tiltakene ikke vil være en del av den primære støyovervåkningen og grunnlag for dokumentasjon overfor SFT. Tiltakene gjennomføres med intensjon om å gi ytterligere grunnlag for kommunikasjon med publikum. 2 Erfaringer fra Rødsmoen 2.1 Støyovervåkning Siden åpningen av Rødsmoen øvingsområde i 1997, har det pågått støyovervåkning i området. Fram til våren 2004, var de akustiske målingene basert på sju faste målestasjoner i og rundt øvingsområdet. Det ble samlet betydelige mengder med støydata, som har vært benyttet i dokumentasjon overfor SFT og informasjon til allmennheten. Målingene har vist at de maksimale støynivåene jevnt over er lavere enn de beregnede, og at den militære støyen ofte er vanskelig å registrere blant andre lyder i omgivelsene. Generelt har måleanlegget vist seg å være lite egnet til å dokumentere ekvivalente støynivåer i forhold til grenseverdiene i utslippstillatelsen. Det har heller ikke vært mulig å finne gode sammenhenger mellom målte støynivåer og registrerte støyplager for mennesker i influensområdet. F o m høsten 2004 er støyovervåkningen knyttet til Rødsmoen, etter godkjenning fra SFT, redusert til to stasjonære målestasjoner i øvingsområdet. Disse er supplert med mobil målestasjon som primært brukes utenfor området. Alle tre stasjonene har oppgradert støymåler av typen Norsonic 121 med lydopptak. 2.2 Meteorologi Det har også siden 1996 blitt registrert meteorologiske data i to punkter inne på Rødsmoen. Disse to punktene er nå knyttet sammen med databasen omtalt ovenfor. Som en del av etterprøvingsprogrammet for Rødsmoen, avsluttet høsten 2003, ble innsamlet værdata benyttet av Universitetet i Bergen til å utarbeide lokalmeteorologiske modeller for Rødsmoen. Modellene er ikke anvendelige for dagens støyovervåkning på Rødsmoen, men kan ha verdi i videre forskning på lydutbredelse fra tunge våpen og sprenginger. Den opprinnelige utslippstillatelsen for Rødsmoen inneholdt krav om at tung skyting og sprengninger i minst mulig grad skal forekomme under temperaturinversjon. Kravet er videreført

5 5 i ny samlet utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen. Den meteorologiske overvåkningen viser at inversjon forekommer i stor grad i perioden desember-februar. I denne perioden har det i liten grad vært mulig å avlyse eller flytte tunge aktiviteter av hensyn til de meteorologiske forholdene, men stikkprøver har vist at støynivåene har ligget innenfor grenseverdiene ved omliggende bebyggelse. 2.3 Befolkningsundersøkelser Så langt er det utarbeidet to rapporter knyttet til befolkningsreaksjoner på Forsvarets etablering og bruk av Rødsmoen øvingsområde: Transportøkonomisk institutt 1996: Bomiljøet rundt Rødsmoen øvingsområde TØI notat 1054/1996. Transportøkonomisk institutt 2000: Støy fra Forsvarets øvingsvirksomhet. Mellomundersøkelse Rødsmoen øvingsområde TØI notat 1178/2000. En oppfølgende befolkningsundersøkelse, som også skal omfatte forhold til Regionfelt Østlandet, er planlagt gjennomført våren 2005, jf kapittel Krav i utslippstillatelsen Kravene knyttet til målinger av utslipp og rapportering til SFT er omtalt i utslippstillatelsens pkt Forsvarsbygg skal utarbeide et overvåknings- og måleprogram for utslipp av støy til omgivelsene (sammen med utslipp til luft og vann samt resipienttilstand). Formålet med målingene er å sikre og dokumentere at gitte krav overholdes. Programmet skal inngå i Forsvarsbygg totale internkontroll. Forsvarsbygg vil også ta ansvaret for at krav fra forurensningsmyndighetene blir implementert i militære brukeres internkontroll. Forsvarsbygg er ansvarlig for at metoder og utførelse i måleprogrammet er kvalitetssikret. Årlig rapportering av overvåkning skal skje innen 1. mars påfølgende år. Rapporten sendes SFT, Fylkesmannen i Hedmark og Åmot kommune. Krav til innhold i rapporten er: - All bruk av ammunisjon på forskjellige lokaliteter i feltene skal dokumenteres, sammen med dokumentasjon av støybelastning i omgivelsene. - Støymålinger / støyberegninger. - Oversikt over avvik og overskridelser med beskrivelse av oppfølging. - Kontaktmøter og varslinger av naboer i løpet av året. - Oversikt over innkomne klager på virksomheten. - Virksomhets-/aktivitetsrapport for kommende år.

6 6 4 Støyovervåkning sikre og dokumentere overholdelse av utslippstillatelsens krav 4.1 Aktivitetsregistrering Forsvarsbygg har satt i gang et pilotprosjekt med utvikling av et samlet system for forvaltning av skyte- og øvingsfeltene i Østerdal garnison. Systemet skal benyttes av Forsvarsbygg og militær bruker for å planlegge og for å kontrollere aktivitet i feltene. Systemet skal bidra til at all aktivitet skjer i henhold til miljømessige restriksjoner som er gitt gjennom planer og utslippstillatelsen, og sikkerhetsmessige restriksjoner i forbindelse med militær aktivitet. Systemet skal munne ut i et elektronisk verktøy for dokumentasjon av aktiviteter, miljømessige konsekvenser og oppfølging. Informasjon vil bli registrert i en egen modul for aktivitetsplanlegging. Informasjon som vil bli registrert er tidspunkt for aktiviteten, kjøretøy, avdeling, bane, standplass, kaliber/kg TNT og antall skudd. I forbindelse med skarpskyting med tunge våpen eller sprenging skal et eget skjema (skjema 750) fylles ut etter avsluttet aktivitet. Skjemaet fylles ut manuelt i dag, men det legges opp til elektronisk utfylling slik at informasjonen går rett inn i databasen med aktivitetsdata. Aktivitetsregistreringen, vil sammen med de øvrige elementene beskrevet i kapittel utgjøre et helhetlig miljøstyringssystemet for nødvendig egenkontroll av virksomheten opp mot støykrav i utslippstillatelsen. Styringssystemet skal også benyttes til å: - gjøre vurderinger og evt. kontrollberegninger av støy knyttet til planlagte aktiviteter. - etterprøve at gjennomførte aktiviteter ligger innenfor gjeldende beregnet støysone (utslippssøknadens grunnlag). Dokumentasjonen vil gi input til den årlige rapporten knyttet til utslippstillatelsen. 4.2 Støyberegninger Grunnlag På de trinnvise stadier i utredninger og planlegging av anlegg og aktiviteter er det gjort en rekke støyberegninger i ulike formater. Gjeldende støysonekart er utarbeidet for de grenseverdier og parametere som SFT har gitt i utslippstillatelsen (Figur 1 og Figur 2). Kun støy fra tunge våpen (ekvivalentnivå og maksimalnivå for både sjeldne og hyppige hendelser) medfører støysoner ved bebyggelse utenfor Forsvarets områder. Lokalisering av støykilder og aktivitets-/skuddmengder som ligger til grunn for disse beregningene er de samme som for beregningene som fulgte Forsvarsbyggs utslippssøknad og samme som for beregningene som lå til grunn for sluttbehandling av Kommuneplanen i Åmot for perioden Det er ikke tidligere laget støykart for sumstøy for de øvrige kildene unntatt tunge våpen (L ADEN > 55 db), men det er gjort en vurdering av sumstøykartet som fulgte Forsvarsbyggs søknad (20. desember 2002) og bidraget fra tunge våpen som må trekkes fra. Denne grenseverdien medfører ikke noen egen støysone utenfor Forsvarets områder. Det pågår likevel en videreutvikling av støyberegningsprogrammet MILSTØY for å kunne beregne denne støysonen. Det forventes at beregningen kan legges inn i overvåkningsprogrammet i løpet av Det vises for øvrig til støyberegningene som er illustrert på kart i Forsvarsbyggs søknad om utslippstillatelse. Grenseverdier for maksimalt støynivå må i tillegg til foreliggende støykart til dels styres etter minsteavstander mellom støykilder og bebyggelse (Tabell 1). Dette gjelder særlig helikopterflyging og til dels ingeniørvåpenets aktiviteter på vassdragene utenfor øvingsområdene.

7 7 Tabell 1 - Veiledende tabell over avstand fra støykilde til mottager ved grenseverdi for maksimalt støynivå på natt. Avstandene forutsetter flatt terreng. I de fleste situasjoner medfører terrengdemping og andre dempningsfaktorer at avstandene til gitt støynivå er større. L smax = 60 dba Helikopter Bell m 250 m Unifloat m/bukserbåt 400 m < 25 m Unifloat m/ 4 påhengsmotorer 175 m < 25 m Ferge m < 25 m Oversettingsbåt/ Stormbåt 80 m < 25 m L smax = 85 dba Beregninger for løpende overvåkning og årsrapporter. Aktivitetsplaner og aktivitetslogg vil danne grunnlag for å styre aktivitetene innenfor støygrensene som er gitt i utslippstillatelsen. Dersom aktivitetsplaner og/eller aktivitetslogg inneholder betydelige forskyvninger i forhold til grunnlaget omtalt i kapittel kan det gjøres kontrollberegninger opp mot grenseverdiene. Forskyvninger kan eksempelvis inntreffe for de mest brukte standplasser, traseer og målområder, eller annen fordeling på dag-/kveld- /nattaktiviteter. I tillegg vil støyovervåkningsanlegget ha en funksjon for å kontrollberegne enkelthendelser (Figur 3). I en slik beregning kan aktivitetslogg, støymåledata fra faste og mobile målere samt meteorologidata kobles sammen. Denne funksjonen, som er mest anvendelig for tunge våpen og sprengninger, finnes allerede i overvåkningsanlegget for Rødsmoen og er under utprøving. Det er usikkert hvor god presisjon som kan oppnås i sammenligninger mellom måling og beregning, men funksjonen vil være et supplement til de øvrige elementene i overvåkingen. Funksjonen vil bli videreutviklet for den helhetlige overvåkningen som også omfatter RØ. Kontrollberegninger av enkelthendelser og eventuelle aktivitetsforskyvninger kan tas med som dokumentasjon i årsrapporter til SFT.

8 8 Figur 1 - Støysone for Rena leir, Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet. Omriss av de tre støysonene etter SFTs grenseverdier for tunge våpen angitt i Figur 2.

9 9 Figur 2 - Kart 2, 3 og 4 illustrerer støysonen som følger av de tre grenseverdiene SFT har satt for tunge våpen. Kildepunkter (standplasser/nedslag) i kartet nederst til høyre. Omrisset av disse tre støysonene lagt oppå hverandre utgjør den totale støysonen i Figur 1 (kart nr 1). Utslippstillatelsen inneholder også grenseverdier for øvrige kilder, men disse medfører ikke egne støysoner ved bebyggelse utenfor Forsvarets områder

10 10 Klage fra berørt: Mottas av servicetorget i Rena leir. Loggføres og meldes som mulig avvik. Miljøkonsulent: Følger opp mulig avvik Indikasjon på avvik: Ved observasjon i felt eller kontroll av lydmålinger. Aktivitetslogg/bestilling Kontroll av database Lydmåling/opptak. Lytte. Finne hendelse og tidspunkt Kontakte standplassleder Bekrefte hendelse Planlegging og tildeling av øvingsom råder Øvin gsom råde/leir: A lle bestilling er i period en : R ena leir og Rø dsm oen Period e: Uke ( ) Vis b estilling er i: Kalender Liste Godkjenn periode Ny reservasjon MILSTØYberegning Henter meteorologidata og støydata fra gitt tidspunkt Beregner støykoter for nærområdet og støynivå ved gitt punkt/nabo Sammenligner målt og beregnet støynivå ved faste og mobile målere Figur 3 Systemdiagram og eksempel for kontrollberegning av støyhendelser med innhenting av målt lyd og meteorologi. Systemet er under utprøving.

11 Måleanlegg Måleanlegget for støy og meteorologi i Rødsmoen øvingsområde er i 2003 og 2004 reorganisert og videreutviklet på bakgrunn av teknologisk utvikling og erfaringer med det gamle anlegget. Måleanlegget består nå av to faste støymålepunkter (Risskogen og Storhaugen), en mobil støymåler og to meteorologimålepunkter (Yglekletten og Risskogen). Målerne er knyttet sammen i en sentral database, og et eget program er utarbeidet for effektive søk i måleverdier og lydopptak. Sammen med en god aktivitetslogg gir dette et meget godt grunnlag for dokumentasjon av aktiviteter i Rødsmoen øvingsområde. I tillegg er det under utprøving en forenklet versjon av støyberegningsprogrammet MILSTØY hvor målt støy og meteorologi gir input til en sammenligning av målt og beregnet støy. Målsettingen for den ovennevnte reorganiseringen har vært å lage et system som kan utvides til å omfatte Regionfelt Østlandet. Erfaringene fra det første året med drift på Rødsmoen er gode, og en utvidelse med tilsvarende system for RØ synes fornuftig. Et helhetlig system vil medføre en betydelig investering og relativt store kostnader til teknisk drift og vedlikehold. Imidlertid vil et slikt system medføre god kontroll med aktivitetene og det vil gi godt grunnlag for dokumentasjon opp mot utslippstillatelsen. På grunn av relativt stor avstand fra anlegg og aktiviteter i RØ og ut til sivil bebyggelse er det primært tunge våpen og sprengninger samt fly og helikopter som kan gi lydnivåer i nærheten av utslippstillatelsens grenseverdier. Lydutbredelsen fra lette våpen og kjøring med hjul- og beltekjøretøyer vil være vesentlig mindre, og vil følgelig ikke være primærmål for lydmålingene. Videre vil den trinnvise utbyggingen i RØ være førende for utvidelsen av systemet mht.: - behovet for dokumentasjon etter hvert som de ulike anlegg er klare og aktiviteter tar til. - utbyggingen av infrastruktur. Et fullgodt måleopplegg er avhengig av fast strømforsyning og stor kapasitet for dataoverføring. Infrastrukturen bygges ut i takt med anleggene den knyttes opp mot. Trinnene og rekkefølgen i utbyggingen avgjøres av de militære prioriteringene etter behov for de ulike anleggene, samt myndighetenes bevilgninger til videre utbygging. Skissen til utbygging av infrastruktur og etablering av målepunkter i RØ beskrives i det følgende Støymåling Støymåling i RØ planlegges etablert/vurdert i denne rekkefølge: 1. Fast støymåler på Tørråsen sentralt i Angrepsfelt sør, samt klargjøring av ytterligere en mobil måler (gjennomføres i 2005). 2. Fast støymåler i RØs nordre del (gjennomføres ) 3. En tredje fast støymåler vurderes i RØs østre del (Angrepsfelt nord). Utbygd infrastruktur tilsier at det i løpet av 2005 kan etableres fast målepunkt for støy på Tørråsen, sentralt i angrepsfelt sør (Figur 4). Denne støymåleren vil gi lydmålinger for all skyting med tunge våpen i den søndre delen av RØ, inkludert skyting med stridsvognkanon i angrepsfelt sør og artilleri fra gul sone. For den nordre delen av RØ planlegges et fast målepunkt for støy ved prøve- og forsøksanlegget (PFA, tidligere kalt HFK-sletta), tilhørende terminalhytte eller sprengningsfeltet. Anleggene nord i RØ er ikke ferdig planlagt og infrastrukturen vil ikke være på plass før anleggene bygges ut ca Forsvarsbygg ønsker å holde lokaliseringen av støymåler i nord åpen inntil infrastruktur er bygd ut og flere detaljer er avklart mht. anleggene. Støymåleren i nord er derfor markert som et søkeområde i Figur 4.

12 12 I RØs første driftsår, inntil fast målepunkt i nord er etablert, suppleres lydmålingene midlertidig av ytterligere en mobil støymåler som klargjøres i løpet av Det vil dermed være tilgjengelig to mobile støymålere som kan plasseres etter lokalisering av planlagte aktiviteter. På bakgrunn av erfaringer med de to faste støymålerne i RØ, kombinert med de mobile målerne og de to faste punktene i Rødsmoen, skal det vurderes om det er behov for å etablere et tredje målepunkt i RØs østre områder. En eventuell etablering blir først aktuell i et byggetrinn etter fullføringen av anleggene i nord (ca ). Søkeområde for mulig målepunkt i øst er markert i Figur 4. De første driftsårene vil kreve en aktiv bruk av de to mobile målerne. Kvartalsplanene for aktivitet i RØ og Rødsmoen vil danne grunnlaget for å sette opp en plan for bruk av målerne. Bruken kan tilpasses etter innspill fra myndigheter, samarbeidsrådet og naboer. Bruken av mobile målere vil også bli omtalt særskilt i årsrapporten til SFT. Faste støymålere knyttes til den sentrale databasen i Rena leir med automatisk dataoverføring flere ganger i timen. Dataoverføring fra de mobile gjøres manuelt enten ved å hente måleren inn til Rena leir eller ved å benytte en flyttbar harddisk Meteorologi Meteorologimåling i RØ planlegges etablert i følgende rekkefølge: 1. Fast målepunkt på Østre Æra (ca 500 m.o.h.) er etablert med lokal lagring i Måleren knyttes til den sentrale databasen i Midlertidig målepunkt på Tørråsen (ca 700 m.o.h.) er etablert med lokal lagring i Måleren knyttes til den sentrale databasen i Midlertidig målepunkt på Tørråsen flyttes nord i RØ (ca. 900 m.o.h.) samtidig som fast støymålepunkt etableres (ca ) Etableringen av meteorologimåling i RØ følger dermed utbyggingen av infrastruktur ved anleggene. Samtidig videreføres de to målerne som er i drift i Rødsmoen. De fire målerne vil gi et meget godt meteorologisk grunnlag for støyovervåkingen. Funksjonene vil være: vurdering av meteorologiens innvirkning ved sammenholding av målt og forventet (beregnet) lydnivå på faste og mobile støymålere. styring av store sprengninger nord i RØ mht inversjon og vindforhold. Forsvarsbygg vil utarbeide et eget prøveprogram for å definere denne styringsmodellen. bruk til tester for å videreutvikle beregningsmodeller og kunnskaper om lydutbredelse for tunge våpen og sprengninger. På sikt kan det være aktuelt å bruke erfaringene for å forsøke å redusere overestimeringen ved beregning av støysoner.

13 13 Figur 4 Støy- og meteorologimåling Rødsmoen Øvingsområde og Regionfelt Østlandet. Eksisterende og planlagte målepunkter og infrastruktur.

14 Varsling Siden Rødsmoen ble tatt i bruk i 1997 har det blitt praktisert egne rutiner for varsling av aktiviteter som kan gi sjenerende støy i sivile omgivelser. Dette var et krav i den gamle utslippstillatelsen. I den gjeldende nye utslippstillatelsen er det stilt krav om utarbeidelse av egne varslingsrutiner for støyende aktiviteter generelt og følgende bestemte aktiviteter spesielt (inkl. SFTs forslag til tilføyelse i vilkår 6.4 i brev til MD 20. oktober 2004): - flyging med jagerfly, småfly og transportfly om natten (vilkår 2.3). Dette er i samsvar med dagens praksis. - Øvelser med jagerfly, helikopter og/eller transportfly. Dette er i samsvar med dagens praksis. Det presiseres at Forsvaret har mulighet til å varsle øvelser i betydningen større planlagte treningsoperasjoner. Flyging av operativ eller administrativ karakter, rutineoppdrag, ordinær fallskjermhopping og enkeltflyginger faller ikke under kategorien øvelser. - Skyting fra Langdistansestandplasser. Innarbeides i rutinene. - Bruk av skarpt mineryddesystem (MICLIC). Innarbeides i rutinene. De gjeldende varslingsrutinene for Rødsmoen inkluderer en rekke elementer i tillegg til de ovenstående elementene. Varslingsrutinene utvides til å omfavne aktiviteter i RØ etter hvert som de ulike anleggene tas i bruk og aktivitetene tar til. Rutinene vil omfatte bl.a. varsling av: - tyngre sprengninger i Rødsmoen og RØ - skyting med tunge våpen i Rødsmoen og RØ - perioder med intensiv fallskjermhopping eller annen intensiv fly- og helikopteraktivitet. - perioder med større øvelser i Rødsmoen og RØ - øvelser i Rena elv - virksomhetsfrie perioder Ulike kanaler har vært brukt for varsling av militære aktiviteter siden etablering av Rena leir og Rødsmoen. De samme kanaler vil bli vurdert for videreføringen av rutinene: - nabomøter avholdes fire ganger i året. Varsling av aktiviteter i neste kvartal er ett av temaene på møtene. - annonsering i lokalaviser og lokalradio. Varsling av de mest støyende aktivitetene senest dagen før. - detaljerte kvartalsplaner legges nå midlertidig ut på kommunens internettsider. ØG vil snarest etablere egne nettsider hvor aktivitetsplaner kan kunngjøres. - Servicetorget i Rena leir er etablert i Ved henvendelser dit kan publikum få informasjon om planlagt aktivitet. Rutinene vil bli videreutviklet i dialog med samarbeidsrådet (opprettes i samråd med Åmot kommune i 2005) og naborepresentanter. I samsvar med utslippstillatelsens vilkår 6.4 vil rutinene bli tatt opp til årlig evaluering i samarbeidsrådet. 4.5 Håndtering av klager og avvik Klager, beregninger, måleresultater og andre observasjoner som indikerer avvik vil medføre en oppfølging av hver enkelt sak. Oppfølgingen vil innebære en gjennomgang av tilgjengelig

15 15 informasjon om hendelsen, i bestilling/hendelseslogg, lyd- og meteorologimålinger og evt. kontrollberegning som illustrert i Figur 3. Avdekkede avvik fra vilkår i utslippstillatelsen vil medføre korrigerende og forebyggende tiltak, samt rapport til SFT. Ved avvik som vurderes som mindre alvorlig med liten eller ingen miljøulempe vil bli korrigert fortløpende og samlet opp for rapportering i den årlige rapporten til SFT. I den årlige rapporten vil det også følge en oversikt over alle klager og oppfølging. Det legges opp til at alle støyklager skal rettes til Servicetorget i Rena leir, som vil registrere klagene og bringe dem videre til oppfølging som mulige avvik. Klagene vil inngå i en database som knyttes opp mot systemet som utarbeides i pilotprosjektet omtalt i kapittel 4.1. Det legges videre opp til en rutine hvor den som klager får en skriftlig bekreftelse på mottak av klagen samt en beskrivelse av videre oppfølging. Det vil være en målsetting å kunne identifisere påklagde hendelser i aktivitetslog og/eller støymålinger slik at dette kan inkluderes i svarbrevet. 5 Andre elementer 5.1 Befolkningsundersøkelser Som følge av krav i den gamle utslippstillatelsen for Rødsmoen, ble det i 1996 og 1999 gjennomført befolkningsundersøkelser knyttet til bomiljøet rundt Rødsmoen. Forsvarsbygg planlegger å gjennomføre en ny befolkningsundersøkelse våren Undersøkelsen blir en avslutning for undersøkelsesrekken for Rødsmoen isolert. I tillegg vil det introduseres spørsmål for å kartlegge forventede effekter for fremtidig bomiljø rundt RØ. Intervjuområdet i Åmot vil derfor bli utvidet i forhold til tidligere undersøkelser. 200 tilleggsintervju i Koppang og Trysil foretas kun med spørsmål om bomiljø og støysjenanse. Dette ble også gjort i 1996 og gir en enkel sammenligning med svarene i likeartede områder hvor forventningene til miljøet er annerledes enn i byområder. Spørreskjemaet for befolkningsundersøkelsen vil bli utarbeidet i samarbeid med Åmot kommune. Det vil også bli drøftet med representanter for beboerne i området. Det legges opp til at ytterligere en undersøkelse skal gjennomføres etter noen år med drift i RØ. Dette vurderes i samråd med Åmot kommune. Befolkningsundersøkelsen er ikke noe krav i ny utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet og Rødsmoen. Forsvarsbygg ser likevel den samfunnsmessige nytten av å gjennomføre fortsatt overvåkning av befolkningsreaksjoner. Resultatene vil bli rapportert til SFT i de respektive årsrapporter. 5.2 Beskrivelse av lydbildet måling av nå-situasjon Kartlegging av nåværende lydbildet ved bebyggelse i RØs nærområde skal gjennomføres. Kartleggingen inkluderer to måleopplegg: - lydvandring ved bebyggelse (noen få enkeltdager) - stasjonær lydmåling ved bebyggelse (i ukesintervaller over et helt år) Overvåking av konsesjonskrav gjennomføres via faste målestasjoner inne i feltet og mobile stasjoner innenfor og utenfor feltet, kombinert med registrering av type og mengde militær aktivitet (kapittel 4). Kartlegging av nåværende lydbilde er et supplement til denne overvåkingen, og vil ikke inngå i dokumentasjonsgrunnlaget som benyttes til overvåkning av konsesjonskravet. Påvises imidlertid avvik i forhold til konsesjonen under lydvandringen vil dette behandles som et avvik ihht kvalitetssystemet for Østerdal Garnison.

16 Lydvandring Målingene kan gjennomføres som en lydvandring. Lydvandring foretas som en vandring med kontinuerlig lydmåling etter en på forhånd bestemt rute. Gjennomføres av akustiker som parallelt med lydmåling registrerer lydkilder. Målingene vil gi et inntrykk av typiske lydnivåer i det miljøet/området som vandringen foretas og vil gi en god kontroll med som forårsaker lydbildet. Dager og steder velges ut fra gitte forutsetninger (aktivitet i nærområde, andre målestasjoner, værforhold etc.) etter samtale med utførende akustiker, Åmot kommune og innspill fra naborepresentanter. Resultatet av lydvandringene presenteres på åpne møter. Lydvandringer gjennomføres før og etter feltet er tatt i bruk. Formålet med kartleggingen er å gi innbyggerne: - et inntrykk av hva som skaper ulike typer lyd og lydnivåer i nærmiljøet. - økt forståelse av lydbegrepet. - bedre evne til å medvirke i samspill med kommune og Forsvaret, gjennom økt forståelse og mestring Stasjonær lydmåling ved bebyggelse Forsvarsbygg har i november 2004 iverksatt målinger av lydnivåer i miljøet ved å ta i bruk allerede innkjøpt mobil måler (oppgradert måler av typen Norsonic 121, med lydopptak). Måleren benyttes på to faste steder med en ukes måling pr. sted pr. måned. Disse målingene bearbeides ikke på nåværende tidspunkt, men vil fungere som et referansemateriale for fremtidig bruk. 6 Implementering i internkontrollsystem Overvåkningsprogram for støy er en del av Forsvarsbyggs Internkontrollsystem. Avvik som avdekkes gjennom overvåkingstiltakene beskrevet i kapittel 4 (aktivitetslogg, støy- og meteorologimåling/-beregning, klagehåndtering og varsling av aktiviteter) vil medføre tiltak rettet mot måten øvingsaktiviteten utføres på og/eller rettet mot bedret varsling og informasjon (Figur 5). Kontroll- og overvåkningsprogram Støy Aktivitetslogg Støymålinger og - beregninger Berørt lokalsamfunn Kommune, naboforeninger, befolkningsundersøkelse Ja Avvik/ Forbedringsmulighet? Nei Korrigerende og forebyggende tiltak Øvingsaktivitet Korrigerende og forebyggende tiltak Varsling Drift innenfor rammen av myndighetskrav Figur 5 - styringsprinsippene i program for støyovervåkning