Fremtiden er elektrisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fremtiden er elektrisk"

Transkript

1 NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 1/2008 Energieffektivisering Fremtiden er elektrisk Det er på det rene at Norsk Teknologi og bransjeforeningene er med på å forvalte en av de reneste og mest klimavennlige energiformer elektrisiteten. Alle objektive fakta peker i retning av at fremtiden nettopp er elektrisk. Men mange politiske føringer i Norge peker i motsatt retning, spesielt innen varmemarkedet. Dette er paradoksalt med tanke på elektrisitetens kostnadseffektivitet og klimavennlighet. Slik elektrisiteten produseres i Norge, er den unik sammenlignet med alternativene, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Det er særlig på tre områder vi vil møte mulighetene og utfordringene i markedet: Energieffektivisering, energiomlegging og konsekvenser av det klimapolitiske forliket. Når det gjelder energieffektivisering er de fleste enige om fortsetter på side 10 TELFO Nytt er blitt Teknologica Velkommen til første utgave Etter at TELFO har byttet navn til Norsk Teknologi er også TELFO Nytt gått over i historien. Den avløses nå av Teknologica Nytt fra Norsk Teknologi. Teknologica skal være en informasjonskanal for Norsk Teknologi som skal gi et speilbilde av virksomheten og aktuelle saker for bransjeforeningene og medlemmene, samt samarbeidspartnere i og utenfor NHOsystemet. Teknologica skal være et supplement til weben vår, Det vil bli aktuelle næringspolitiske og arbeidspolitiske saker i tillegg til aktuelt nyhetsstoff fra de ulike seksjonene. I denne første utgaven kan du blant annet lese om resultatet av Norsk Teknologis innsats i Energi21, om vårt syn på klimaforliket, oppdatert informasjon om Norsk Teknologis ESA-klage om allmenngjøring og minstelønn, varmepumper som erstatter fjernvarme og at Norsk Teknologi tilbyr staten å ta ansvaret for den offentlige sertifiseringen på f-gass. Vi er takknemlige for å motta synspunkter og redaksjonelle innspill på e-post:

2 i_ij[iah_a$de % \eje0 =[jjo?cw][i i_ij[iah_a$de % \eje0 =[jjo?cw][i Profilering [h XWh[ awd j[hiec [dz[b fhexb[c hwia[h[ \eh ^l[hj h$ >[bz_]l_i" [j :[d j[adebe]_ia[ kjl_ab_d][d ] h [dj[h_d] Wl do j[adebe]_$ b i[i ]`[ddec kjl_ab_d] e] _cfb[c j_l_i[h_d]$ do j[adebe]_ _dd[d\eh [d[h]_[\\[a d³h_d]i# [ iec [h iawfj ]`[ddec kb_]^[j[h _ aedjeh# e] d³h_d]i J[da XWh[ f Z[ ckb_]^[j[d oij[cwj_ia \eh fh l[ kj Wbb[ c j[adebe]_ia[ L h[ c[zb[cix[zh_\j[h WhX[_Z[h i [h [dehcj co[ ifwh[ f _dl[ij[h[ _ cez[hd[ Wj Z[j Xo]]" e] h[ikbjwj[d[ l_i[h b id_d][h f Z[jj[ ech Z[j$ Zkai`ed _ [d[h]_\ehxhka[j f ^[b[ ffd [d h[ jwbbwj h[h e [b[ajhe_di ^WZZ[ _d ^WZZ[ _d# C[Z cez[hd[ b id_d][h awd l h[ bb[ e\\[djb_][ e] fh_lwj[ aedjeh# e] d³h_d]ixo]] _ Deh][ j[ j_bilwh[h :[ i_ij[ ^kdzh[ h[d[ ^Wh j[adebe]_[d kjl_ab[j i )& j_b *& _ ib_a[ Xo]]$ :[hiec W ][d[" akdd[ l_ ^l[hj h ^W ifwhj '( c_bb_whz[h am^$ :[j [] [dehcj" e] kjl_ab_d][d ] h hwia[h[ \eh ^l[hj d[ iahw\jl[ha[:[j iec [d ]Wd h$ ] lwh ib_jiecc[ e] e\j[ \Whb_][ WhX[_Zieff]Wl[h" l[ij[hj _ Z[ c[ij cez[hd[ b id_d _ e] 9E(#kjib_ff [dd Wbj iec fhezki[h[i _ Z[ Óh[ ]Wi ] h _ ZW] Wl i[] i[bl$ J_d] iec lwh kckb_] _ ] h" [h [d i[bl\ b][ _ ZW]$ 8Wh[ \WdjWi_[d (& 7bjW#ahW\jl[ha" [bb[h c[h [d[h] i[jj[h ]h[di[h \eh ^lw iec [h ckb_] _ ceh][d$ f A hij $ IjWZ_] X[Zh[ j[adebe]_ Ôojj[h ^[b[ j_z[d l h[ ] Wcb[ j[adebe]_ia[ b id_d][h i X[^ebZ[h ] Wh[$ CWd][ h[di[h \eh jh_li[b" jho]]^[j e] aec\ehj$ 7lWdi[h [i`[b[d if [ [h ZWjWioij[c[h aedjhebb[h[h \eh [ai[cf[b boiahoii[ j[ :[j b_]][h b_aiec _ Z[d dehia[ \eba jheii Wbj \kd][h[h5 ;h _aa[ Z[j b_j d[ iec ijoh[h jhwóaa[d" e] i[bl ic \ehx[zh_d][ j de[ iec \eh Xojj[ k _ j[adebe]_[d X_Z h hwh j_b [d c[h [\\[aj_l jhwóaaôoj$ :[hc[z aecc[ b[d][ Z[ awd$ <eh ^leh jè5 h Wbb[ b_jj hwia[h[ e] jho]][h[ \h[c Z_j Z[ iawb$ >kdzh[jki[d[h Wl X_b[h awd f Z[d c Z[j _aa[ d³hc[ij b_jj ÇXhka e] awi j[d ifwh[ c_bb_ed[h b_j[h Zh_lije\\" e] l_b ib_ff[ kj bwd]j c_dzh[ Zh_l^ki]Wii[h e] Wdd[d [aiei$ id_d][h awd jl[hj _cej l³h[ Z[j l[ij[h[ _ cez[hd[ j[adebe]_ia[ b [h ÓhcW[j Z_jj" c[d e\j[ e]i \eh C[h \[_b awd Z[j _aa[ Xb_$ :[j _d [ XWh[ \eh Z[] i[bl" \Wc_b_[d Z_d [bb? [j^l[hj Xo]] awd ijwz_] Ô[h[ \kdai`ed[h iwce c[ij ifwhiecc[b_][ Zk ]` h$?aa hzd[i" el[hl a[i e] WkjecWj_i[h[i$ 8Wh[ ]`[dde [d[ hkdzj Z[]$ _dijwbbwi`ed Wl cez[hd[ ijoh_d]iioij[c[ c dwjkh[d" ab_cw[j e] \eh c[dd[ia h \eh j[cf[hwjkhh[]kb[h_d] e] iebwlia`[hc_d] ]`[ddecid_jjb_] fh_lwjxeb_]" awd cwd a[ aec\e _ [d ^[bj hj[d iwcj_z_] iec ijh c\ehxhka[j ioda[h c[z ^ (& $ [b[ mmm$dehiaj[adebe]_$de IfWhiec^[j [h [d ZoZ ^[h _ bwdz[j$ CWd][ X[^ebZ[h Z[h\eh i_d[ ]Wcb[ j[adebe]_ia[ b id_d][h i b[d][ Z[ awd$ ;h Z[j _aa[ b_jj b_j[ ifwhiecc[b_] Xojj[ kj de[ ie c jheii Wbj \kd][h[h5 h[fh[i[dj[h[h XhWdi`[# iec J;B<E$ Dehia J[adebe]_ i bwdzi\eh[d_d] " >B< D h Z[j ]`[bz[h j e] lwh j_zb_][h[ a`[dj [adebe]_" [h Z[j \Waj_ia e\j[ c[h ifwhiecc[b_] djh[fh[d h[d[ bwdzi\eh[d_d] _ D>E" c# A;B< AkbZ[ e] lwhc[fkcf[[ j[ad_ia[ ioij[ Dehia J[adebe]_ [h [d Xojj[ [dd l[dj[$ :[ c[ij cez[hd[ b id_d][d[ ifwh[h d[cb_] f Z[ \eh ;B e]?j X[Zh_\j[d[ " e]?dj[]hw <eh[d_d][d \eh h h[djh[fh[d h[d[i \eh[d_d] c_bb_whz[h ahed[h$ \eh[d_d][d[ D;B<E <eh[d_d][d j iec X[joh c[ij1 [d[h]_" aeijdwz[h e] j_z$ [d iwcb[j eci[jd_d] f (. [d_d] " LH< L[dj_bWi`edi# e] >[_ib[l[hwdz h[d[i bwdzi\eh ] (, +&& WhX[_ZifbWii[h c[z i[dj[h[h l_ '+&& X[Zh_\j[h e _dj[]hwjeh[h $ IWcc[d h[fh[ Vi moderniserer Norge mmm$dehiaj[adebe]_$de :03:21 Untitled-1 1 Dehia J[adebe]_ [h [d bwdzi\eh[d_d] _ D>E" e] lwh j_zb_][h[ a`[dj iec J;B<E$ Dehia J[adebe]_ h[fh[i[dj[h[h \eh[d_d][d[ D;B<E <eh[d_d][d \eh XhWdi`[# ;B e]?j X[Zh_\j[d[ " A;B< AkbZ[ e] lwhc[fkcf[[djh[fh[d h[d[i bwdzi\eh[d_d] " >[_ib[l[hwdz h[d[i bwdzi\eh[d_d] " LH< L[dj_bWi`edi# e] h h[djh[fh[d h[d[i \eh[d >B< _d] e]?dj[]hw <eh[d_d][d \eh j[ad_ia[ i _dj[]hwjeh[h $ IWcc[d h[fh[i[dj[h[h l_ '+ oij[c# && X[Zh_\j[h e] (, +&& WhX[_ZifbWii[h c[z [d iwcb[j eci[jd_d] f (. c_bb_whz[h ah ed[h$ Vi moderniserer Norge Untitled :02:53 Lanseringskampanje Norsk Teknologi I uke 6 og 7 ble det kjørt en annonsekampanje med headline: Det er ikke sant at alt var bedre før. Hovedbudskapet er at Norsk Teknologi tar ansvar for samfunnsutviklingen og fremstår som ansvarlig, fremstidsrettet og moderne, en organsiasjon med tyngde og stor betydning for samfunnsutviklingen. Det nye navnet er ambisiøst. Det skulle da også bare mangle. Foreningens medlemmer forvalter teknologiske produkter og tilbyr teknologisk kompetanse på høyeste nivå. Ingen annen organisasjon har medlemsbedrifter der teknologien er så allestedsnærværende som hos oss. Vår teknologi er i hus og hytte, i infrastruktur og næringsliv, til vanns, til lands og i luften. Er det noen som kan kalle seg Norsk Teknologi, og som kan påstå at man moderniserer Norge, er det nettopp oss, sier adm.dir. Jostein Skree i Norsk Teknologi. Med dette offensive navnet er vi klare til å ta mer plass i det offentlige rom, samt å utøve større innflytelse i miljøer vi gjerne vil påvirke. Denne moderniseringen vil tross alt representere landets største mulighet for å redusere utslipp av klimagasser, effektivisere bruk av energi og tilpasse landets privathusholdninger og bedrifter til fremtidens krav, avslutter Jostein Skree. Kampanjen bestod av følgende elementer: Annonsering Helsides annonser i Aftenposten (4 stk.), i Dagens Næringsliv (2 stk.) og i Elmagasinet (2 stk). Det ble utarbeidet to versjoner; Det er ikke sant at alt var bedre før og Mener du at alt var bedre før? DM Det ble utarbeidet en DM-brosjyre for å støtte annonsekampanjen og sikre oppmerksomhet og gjennomslagskraft. Brosjyren har fokus på relevante budskap for Norsk Teknologi, bransjeforeningene og medlemsbedriftene. Den ble distribuert per post til navngitte personer i målgruppene midt i kampanjeperioden. PR Det har vært oppslag i Dagens Næringsliv om ESA-klagen, om tekniske avskrivningsregler i Teknisk Ukeblad, om fjernvarne i Dagens Næringsliv og energikalkulatoren lanseres nå i Aftenposten. I tillegg hadde Norsk Teknologi regien i et bilag om energieffektivisering i Dagens næringsliv i desember. Web norskteknologi.no fremstår i helt ny design og med nytt innhold. Det produseres kontinuerlig nytt innhold. Siden drives nå redaksjonelt. Resultater Det er på det rene at kampanjen har blitt lagt merke til. Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra målgruppene. Aftenposten kjørte en test siste dagen annonsen stod på trykk. Av en gruppe på 350 oppga hele 47 prosent å ha sett/lest annonsen. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: Telefon / Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: faks: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO Tom Schjerven

3 Tariffoppgjøret 2008 LO og NHO et sentralt oppgjør Det er besluttet at årets tariffoppgjør mellom LO og NHO skal gjennomføres som et sentralt oppgjør, men at det åpnes for forbundsvise tilpasninger. Tilsvarende oppgjørsform ble benyttet i Forhandlingene startet den 5. mars med frist for enighet den 31. mars kl Denne oppgjørsformen innebærer at samtlige avtaler innen LO/ NHO-området får samme frist uansett opprinnelig utløpstidspunkt. En eventuell konflikt innen hele LO/NHO-området vil således kunne starte den 1. april. LO begrunner valg av oppgjørsform med behov for å stå samlet bak kravene knyttet til AFP-ordingen. en pensjon på dagens nivå livet ut. AFPtillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuell levealderjustering. Dagens skattefordel skal inngå som en del av statens bidrag. Likeledes skal AFP kompensere for den fremtidige manglende lønnsreguleringen i folketrygden når det gjelder den del av pensjonen som tilsvarer minstepensjon frem til ordinær pensjonsalder. Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3G i 40 år, må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som dagens ordning. LO krever også at AFPløsninger i privat sektor må gjelde for andre avtaleområder. Hva innebærer AFP i dag? LOs krav og Regjeringens modell AFP innebærer rett til å gå av ved 62 år. Det er en forutsetning at bedriften er bundet av tariffavtale for at de ansatte skal være omfattet av AFP ordningen. Arbeidsgiver betaler en premie på kr 310,- per ansatt per måned. Når en ansatt går ut i AFP, betaler arbeidsgiver 25 % av den enkeltes årlige pensjon inklusiv AFP-tillegget. Fra 62 til 64 år dekkes hele pensjonen av AFP-fondet, finansiert av premie og egenandel fra bedriftene. Staten dekker 40 % av pensjonsutgiftene etter fylte 64 år. Dersom ny pensjonsreform innføres, kan statens andel trekkes tilbake. Alle i de berørte bedrifter kan gå av med AFP ved fylte 62 år uten tap av rettigheter i folketrygden (62-67 år). AFP-pensjonister har i dag anledning til å tjene inntil kr ,- i året, i tillegg til en skattefri del på kr ,-. Hvilke krav stiller LO? LO krever at AFP-tillegget skal utformes slik at de som ikke har arbeidsinntekt etter avgang som AFP-pensjonist skal ha Regjeringens modell for ny AFP Alle kan gå av med tidlig pensjon ved 62 år i folketrygden i følge Regjeringens modell. De som går av mister opptjeningsårene fra år og får dermed en lavere pensjon enn de som arbeider lenger. Mulighetene for inntekt er ubegrenset. AFP kommer på toppen av folketrygden, men vil fortsatt være forbeholdt ansatte i bedrifter med tariffavtale. Det legges opp til en levealderjustering som skal gjennomføres i 2010 eller Det store stridstemaet blir størrelsen på AFP-tillegget og hvem som skal bære kostnadene. TEK-seminarer Seminar om teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven er oppdatert fra Forskriften angir bl.a. nye krav til energiforsyning og energieffektivisering. De tekniske entreprenørene, som står for installasjon av infrastruktur og tekniske løsninger i bygg, må bli kjent med de nye kravene. Seminaret vil også belyse de kommersielle mulighetene som oppstår i kjølvannet av de nye energikravene. I løpet av 2007 ble det arrangert 7 seminarer som samlet 220 deltakere. Våren 2008 er det så langt arrangert 5 seminarer med ca 150 deltakere. Seminarene fikk meget god tilbakemelding og vi har derfor satt opp nye seminarer for våren 2008 (se tabell). Pris: kr 950,- for medlemmer, lunsj inkl. kr 1 450,- for ikke medlemmer, lunsj inkl. Send påmelding til eller på telefon TEK - ny teknisk forskrift til PBL - nye krav til energiløsninger Bergen 8. april Vestfold 9. april Kristiansand 22. april Gjennom seminaret får deltakerne: Innsyn i og forståelse av landets energiutfordringer og gjeldende rammebetingelser. Kjennskap til nye energikrav i teknisk forskrift. Kjennskap med hvordan en gjennomfører lønnsomhetsanalyser av ulike teknologiske løsninger, slik det nye regelverket legger opp til. Innblikk i tiltak i overgangsperioden for å bli best mulig forberedt, og se mulighetene som ligger i de nye energikravene. Seminaret er tilpasset følgende målgrupper: Elektroentreprenører, VVS- og rørentreprenører, kulde- og varmepumpeentreprenører, tekniske systemintegratorer og rådgivere. Seminaret er også godt egnet for utbyggere. Vi oppfordrer medlemmene til å invitere kunder og kontakter til seminaret. 3

4 Som nevnt i en artikkel i forrige utgave, har Norsk Teknologi gått inn i et energiog næringspolitisk samarbeid med Norsk Industri, Energibedriftenes Landsforening (EBL), Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Elektroforeningen (EFO) og IFEA. Dette samarbeidet er innenfor det arbeidet de elektrotekniske bransjene gjør i Elektroforum. Produksjon, distribusjon og forvaltning av energi står sentralt for alle disse, og sammenhengen mellom klima og energi er et naturlig fokusområde. De deltagende organisasjoner i Elektroforum har med stor interesse lest Stortingets avtale om klimameldingen, det såkalte Klimaforliket, som ble signert av samtlige partier, med unntak av Fremskrittspartiet, den 17. januar Godt fornøyd med klimaforliket Organisasjonene er godt fornøyd med at et så stort flertall i Stortinget har kommet til enighet om Klimaforliket. Dette er et historisk gjennombrudd, og gir et klart og entydig signal om nødvendigheten av bred politisk enighet på det klimapolitiske området. Klimaforliket er en god plattform for det videre arbeidet, og vi kan i all hovedsak støtte opp om innholdet. Men vi vil gjerne kommentere noen forhold i Klimaforliket som vi ber politikere og myndigheter hensynta når politikken skal settes ut i livet, heter det i et brev fra Elektroforum til Olje- og energidepartementet v/statsråd Åslaug Haga. Klimaforliket vil åpne muligheter og medføre utfordringer for våre medlemsbedrifter over hele energifeltet innen CO2-fri kraftproduksjon, fornybar energi, Klimatrusselen Klimaforliket et historisk gjennombrudd og en god plattform omlegging og effektivisering av energibruk i transportsektoren og økt innsats på energieffektivisering i industri og bygningssektoren. Stort potensial for energieffektivisering To områder, som etter vårt syn burde fått mer oppmerksomhet i Klimaforliket, er framtidige muligheter for elektrifisering av transportsektoren med de mulighetene dette gir for reduserte utslipp av klimagasser, samt en sterkere satsing for å utløse det store potensialet som ligger i energieffektivisering i bygninger og husholdninger gjennom bruk av teknologi for måling, styring og energiforvaltning. Her kunne Norge lære av EU, som har satt dette høyt på sin dagsorden, sier Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Vi anser at Norge som nasjon har et betydelig, uforløst potensiale innen energieffektivisering, som vil være svært verdifullt både i et energiforsyningsperspektiv, og for å realisere industriell verdiskaping. Vi har derfor anmodet departementet om at våre organisasjoner tas med på råd når myndighetene planlegger hvordan den økte innsatsen innen energieffektivisering skal gjennomføres, forteller Strandskog. Vi har også påpekt at enkelte tiltak som skisseres i Klimaforliket, vil medføre betydelig økte kostnader for husholdninger, bedrifter og samfunnet. Vi oppfordrer derfor politikerne og myndighetene å nøye tenke gjennom konsekvenser ved implementering av alle enkelttiltak, spesielt innen de områder hvor miljøeffekten er diskutabel eller minimal, og hvor implementering vanskelig kan forsvare kostnadene. Vi forstår klimaforlikets ønske om å fase ut fossile brensler til oppvarmingsformål. Bruk av fossile brensler i mindre oppvarmingssentraler er ikke gjenstand for kvoteplikt, og vil således medføre økte utslipp av CO2. Vi savner derimot en drøfting om hvorvidt man bør implementere tiltak som kan redusere bruk av olje som spisslast i fjernvarmeproduksjon. Frihet til valg av varmeløsning I tillegg er vi kritiske til hvordan Klimaforliket ønsker å legge restriksjoner på friheten knyttet til valg av varmeløsninger i bygg generelt. Krav om fleksible energiløsninger er neppe forenelig med klimaforlikets satsing på lavenergi- og passivutforming av nye bygg. I de tilfeller man reduserer behovet for tilført varme til et minimum, vil helelektriske varmeløsinger ofte fremstå som eneste rasjonelle løsning, både økonomisk og miljømessig, understreker Strandskog. Videre mener vi det er nødvendig at man ved bruk av elektrisitet understreker behovet for å etterspørre opprinnelsessertifikater, som garanterer at elektrisiteten er CO2-fri og ren. Selv om hele 95 prosent av all elektrisitet som brukes her i landet er såkalt grønn elektrisitet, vil det likevel være viktig, og riktig, å stimulere til en slik ordning. En slik ordning tilbys allerede i dagens marked, men tydelige politiske signaler vil kunne forsterke etterspørselen og dermed tilbudet, avslutter Strandskog, direktør i Norsk Teknologi. 4

5 Allmenngjøringsloven ESA-klagen i prosess Norsk Teknologi sendte 5. desember 2007 en ESA-klage på deler av den norske allmenngjøringsloven. Dette skjedde etter en lang prosess, bl.a. innad i NHO-systemet, og ikke minst fremskyndet av LOs beslutning om å kreve allmenngjøring av LOK (landsoverenskomsten for elektrofag). I tillegg har LO krevd allmenngjøring av VO (verkstedsoverenskomsten), som berører viktige kundegrupper av Norsk Teknologis medlemsbedrifter. Begge disse sakene er nå til vurdering i Tariffnemnda. Kravene til dokumentasjon for dårlige Og nettopp Tariffnemndas behandling av en eventuell allmenngjøring av LOK og VO setter Norsk Teknologis ESA-klage i et viktig perspektiv og lys. ESA-klagens innhold retter seg bl.a. inn mot Tariffnemndas såkalte skjønnsmessige kompetanse ; dvs. at kravene til dokumentasjon og bevis før et vedtak om allmenngjøring fattes, er for dårlige. Det er altfor enkelt å fatte et vedtak om allmenngjøring. De vedtak som til nå er fattet, har i hovedsak lite med sosial dumping å gjøre. De fleste vedtak er fattet med bakgrunn i at man ønsker å skjerme seg mot konkurranse. Det er derfor interessant å registrere at Tariffnemnda i behandlingen av LOK og VO tenderer til å nekte arbeidsgiversiden innsyn i den dokumentasjonen som fremlegges for å bevise sosial dumping. Det kan også her reises berettiget kritikk mot den manglende kvalitetssikring av den dokumentasjonen som fremlegges. Så lenge Tariffnemnda har anledning til å utøve bredt skjønn i sin beslutningsprosess, vil nettopp denne type forhold avdekkes. Dette gjør at tilliten til allmenngjøringen som regime blir svekket; i tillegg til at hele prosessen er svært byråkratisk og ressurskrevende. Nasjonal minstelønn Norsk Teknologi vil derfor nå arbeide for å igangsette en prosess mot å få etablert en ordning med nasjonal minstelønn, som skal sikre utenlandske arbeidstakere mot sosial dumping. En slik nasjonal minstelønn kan være lovfestet gjennom vedtak i Stortinget, og bransjevise minstelønner kan eventuelt komme i tillegg gjennom forhandlinger i avtaleregimet. Dette kan være et alternativ til dagens norske lov om allmenngjøring, eller kan komme i tillegg til en lov om allmenngjøring. Men forutsetningen må da være at dagens skjønnsmessige kompetanse fjernes og/eller strammes opp. Innsynsrett En tilleggsfaktor i dette bildet er at Regjeringen nå har vedtatt nye forskrifter til allmenngjøringsloven, hvor lokale tillitsvalgte nå har innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold hos underleverandører. LO lokalt har dermed fått et lokalt politiansvar, og er i praksis en privatisering av en myndighetsoppgave som burde vært tillagt Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette er å undergrave arbeidsgiverrollen. Innsynsretten vil gjelde for de områder som allerede er allmenngjort. Det er bl.a. på denne bakgrunnen vi må se LOs iver etter å få allmenngjort flere og flere områder (jf. LOK og VO). Lokal innsynsrett vil kraftig rokke ved dagens balanse i avtaleregimet. Dette gjør at Norsk Teknologis ESAklage blir spesielt viktig. ESA har allerede annonsert at de kommer til å se på saken, og ta den opp til behandling. Integra Integra vokser nye medlemmer, nye møteplasser Integras visjon er å være drivkraften til at bedrifter fornyer, utvikler og lanserer nye tekniske løsninger som gir kundene merverdi. Dette skal Integra oppnå ved å skape arenaer for det tekniske integrasjonsmiljøet i Norge og arbeide for å styrke medlemmenes anseelse og synlighet, slik at kundene involverer medlemmene tidligst mulig i utbyggingsprosjekter. Flere virksomhetsområder Medlemmenes virksomhetsområder deler vi inn i bygg, industri, samferdsel/trafikk og olje & gass. Mange NELFO-medlemmer har automatisering som et av flere arbeidsområder, og disse bedriftene vil bli tilbudt delt medlemskap mellom NELFO og Integra. Bygningsautomatiseringsmiljøet i Integra vokser. I løpet av våren 2008 ligger vi an til å få inn flere viktige medlemsbedrifter innen denne sektoren, slik at disse til sammen dekker en vesentlig andel av bygningsautomatiseringsmarkedet i Norge. Vi arrangerte nylig et møte for denne sektoren for å diskutere denne viktige bransjens muligheter og hvordan Integra skal bidra til en økt markedsutvikling innen bygningsautomatisering. Integra har flyttet sitt årsmøte til 28. mai på Eliaden Integra er arrangør av et næringsmiddelseminar samme dag med tittelen: Økt inntjening gjennom økt grad av automatisering i næringsmiddelindustrien. Under Eliaden arrangeres det for øvrig daglig spennende seminarer innenfor flere av Integras hovedområder. Nye møteplasser På industrisiden har Integra arrangert flere møteplasser for store næringsmiddelprodusenter og integratorbedrifter. Hensikten med møtene har vært å få åpnet flest mulig dører for god idéutveksling og tett samarbeid mellom våre medlemsbedrifter og lederne i utvalgte næringsmiddelbedrifter. Møtene har ført til utvidet kontaktflate og mer business for medlemsbedriftene. Tilsvarende møter er under planlegging på områdene samferdsel/trafikk og olje & gass Integra tilbyr medlemsservice som assistanse i arbeidsgiverspørsmål, juridisk bistand, opplæring/kurs, samt gode innkjøpsavtaler, herunder forsikringsordninger. Integra skal dessuten i samarbeid med Norsk Teknologi drive en aktiv næringspolitikk for å bedre medlemsbedriftenes rammebetingelser og Erik Pilgaard lønnsomhet. 5

6 Bedriftsetikk 6 Etikk i den daglige virksomheten hva er det? Styret i Norsk Teknologi har hatt etikkarbeidet på dagsordenen i flere år nå. Å arbeide med slike spørsmål er langsiktig virksomhet, og ikke minst omfatter dette mange forskjellige spørsmål innenfor det å drive næringsvirksomhet. Også for den kommende toårsperioden er det besluttet at etikk og samfunnsansvar skal være på agendaen. Derfor vil vi jevnlig komme inn på temaer med etisk tilsnitt enten her i Teknologica eller i bransjebladene. Hvis man tar seg tid til å lese de grunnleggende etiske reglene, som ble vedtatt av daværende TELFOs styre høsten 2003, vil man se at dette regelverket i stor grad berører de fleste områdene man kommer borti som bedriftsleder. Oppfordringen er at man har et bevisst forhold til spørsmålene som reises gjennom Norsk Teknologis etiske regelverk. Etikk, et mangeslungent felt Som advokat, ser jeg jevnlig hva medlemmene opplever og hvordan de opptrer i markedet. Jeg ser på langt nær alt, og jeg ser naturlig nok ofte negative forhold. Og dette er negative forhold både fra kundene og bedriftene. Og det siste kommer faktisk som spørsmål/klager fra kolleger. Mange vinklinger kan være aktuelle for å besvare spørsmålet i overskriften. Eksempelvis kan man med det sterkt pressede arbeidsmarkedet vi fortsatt har, peke på de mange kreative metodene innen rekruttering, eller hvordan bransjen ivaretar den interne HMS. Eller for den saks skyld, hvor bevisste bedriftene er det ytre miljøarbeidet. Nok et felt er hvordan det opptres i konkurransesituasjonen bedriftene mellom. Her vil etikken raskt kunne sies å grense opp mot både markedsføringsloven og konkurranseloven. Balansegang kan her være et stikkord. Nettopp fordi etikk kan virke som noe, litt flytende noe, kan det være grunn til kort å definere etikk i vår sammenheng på denne enkle måten: Etisk opptreden er å te seg som folk, i alle sammenhenger. De fleste vil ha en formening om hva man mener med dette, noen vil også snakke om god eller dårlig magefølelse. Gode etiske holdninger er at man fremstår slik man gjerne ser at andre fremstår overfor en selv. Skal jeg bli litt juridisk, er det at man ikke opptrer utilbørlig i den enkelte situasjon man kommer opp i. Begrepet utilbørlig kan virke litt gammeldags, men som juridisk skjønnstema eller standard, er det faktisk brukenes i de fleste tilfelle. Forholdet til oppdrags - giverne/kundene Det er mange temaer jeg kunne tenke meg å ta opp fra det etiske regelverket. Denne gangen har jeg valgt å se litt på hvilke forventninger våre etiske regler inneholder når det gjelder de leveransene og tjenestene bransjene tilbyr i sine respektive markeder. Det er særlig to avsnitt i det etiske regelverket jeg vil peke på da, foruten den selvsagte forutsetningen om at bedriftene skal overholde norske lover og forskrifter osv slik det er beskrevet i regelverket. Dette er forventningen om Kvalitet og avsnittet om Forholdet til oppdragsgiverne. Det er nettopp disse to punktene som relaterer seg direkte til om Norsk Teknologis medlemmer faktisk blir oppfattet som seriøse, og til å stole på. Gjennomgående oppleves medlemsbedriftenes leveranser som tilfredsstillende i forhold til de forventningene kundene har. Men det skal heller ikke benektes at vi får henvendelser til kompetansesenteret, som forteller oss at det fra tid til annen kan ha gått litt fort i svingene, eller at det overhodet ikke har gått i det hele tatt, fremdrift eller oppmøte for å få utført oppdraget er ikke fulgt opp. Samtidig viser det seg at kommunikasjonen om den uventede utviklingen også er fraværende. Kunden har ikke blitt varslet om forholdet. Stor oppdragsmengde stort tidspress I de par siste årene har nettopp den store oppdragsmengden og derigjennom tidspresset, gjort sitt til at forsinket ferdigstillelse har blitt relativt vanlig. Planleggingen har derfor blitt en utfordring. Dette vet man som profesjonell aktør både på kunde- og utførende siden. Men mange oppdragsgivere er ikke profesjonelle, eller de er ikke gjengangere i byggemarkedet. Engangsbyggherren trenger gjerne litt mer fra entreprenørene av opplysninger osv. i forhold til de som til stadighet er i virksomhet som oppdragsgivere. Hvis man som entreprenør ikke informerer og kommuniserer, tar forbehold om mulighetene for å oppfylle fremdriftsønsker/krav osv, har det lett for å bli litt galt. God etikk tilsier at man er tidlig ute med varsler og eventuelle korreksjoner. Kunden skal slippe å sitte og lure på hva som skjer, når det er mulighet for at det skjer, eller om det skjer noe i det hele tatt. Det er her tale om et element i det vi karakteriserer som lojalitet i kontrakt. Etikken og jussen møtes i disse tilfellene, og åpen kommunikasjon og informasjon er nøkkelen til best mulig forhold mellom bedrift og oppdragsgiver. Et avtaleforhold er i utgangspunktet et samarbeidsforhold hvor virksomheten og oppdragsgiveren har forskjellige roller og oppgaver med sikte på å komme frem til det felles målet, nemlig fullførelsen av oppdraget. Bevissthet om god forretningsskikk og god kundebehandling, er også et element i god bedriftsøkonomi. Kvalitet Enkelt beskrevet er det slik at enten er det oppdragsgiverne eller så beskriver bedriftene selv funksjon og kvalitet på det som skal leveres. I alle tilfelle ligger det en forventning hos kundene om at sluttproduktet skal leveres feilfritt med den kvaliteten som må kunne forventes ut fra forutsetningene. For de leveransene som i tillegg er regulert av offentlige forskrifter, ligger det selvsagt i tillegg et krav om at forskriftsver-

7 ket skal følges. Alle slike krav betinger at bedriftene har systemer/rutiner for å fange opp mangler og forskriftsfeil før overlevering. Holdningene til å gjennomføre en sluttkontroll i egenregi må implementeres av bedriftsledelsen. Og det er holdningene, og viljen til nettopp dette, som viser at det er forretningsetiske styringselementer i den enkelte bedrift. At man kvalitetssikrer sine leveranser, er et signal om at man er seriøs overfor sine kunder, og når det dreier seg om forskriftsmessige krav, at man også er seriøs i forhold til de offentlige rammebetingelsene. 5 sikre NELFOs hovedstyre har denne vinteren bedt sine lokalforeninger og medlemmer om å iverksette tiltak for å få satt bedre i system tiltak for å få ned antallet forskriftsfeil i boliginstallasjonene. Dette er en oppfølging av arbeidet som har pågått i flere år nå i tett samarbeid med DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Uten at jeg skal gå i detalj på dette her, er fellesnevneren for det siste prosjektet, standard boligdokumentasjon, benevnt som 5 Sikre. Dette og de foregående prosjektene, som alle har erkjennelsen i seg at elektrisitet er en farlig vare, har mye av overordnede holdninger i Gunnar Aalde seg hva gjelder å levere forventet kvalitet. Dette prosjektet har bl.a. sammen med NELFOs garantiordning som ble innført i 2006, elementer av etikk i seg som viser at etikken ikke bare skal bestå av fine ord og begreper, men faktisk er håndfaste, seriøse tiltak av samfunnsøkonomisk karakter. Få ødelegger for mange Overordnet peker de etiske reglene på de tekniske entreprenørenes omdømme. Her er nok regelen at noen få dårlige eksempler raskt ødelegger tilliten til de mange. Noen uheldige presseoppslag som peker på dårlig kvalitet eller hårreisende elendig oppfølging, slurv og rot, mv., bidrar raskt til stigmatisering av en hel bransje. Og går man dypere inn i dette er det åpenbart at det store flertall av bedriftsledere selvsagt ønsker at leveransene blir riktig utført ved første forsøk. Det er dyrt å måtte komme tilbake for å rette opp feil og mangler. Når det likevel skulle skje at et teknisk anlegg ikke er i henhold til beskrivelsen, bør det ikke være nødvendig for oppdragsgiveren å måtte be flere ganger om at manglene utbedres. Alle skjønner at det er uheldig om kunden først får oppfylt sin rettmessige reklamasjon etter at TV 2 hjelper deg har tatt saken. PCB Blått lys for PCBkondensatorer Fristen for å levere inn PCB-kondensatorer i innendørs lysrør- og damplysarmaturer gikk ut ved nyttår. Fristen for utendørs damplysarmaturer er satt til 1. juli i år. Forurensningsmyndighetene vil nå bruke tvangsmidler mot de som ennå ikke har skiftet ut slike kondensatorer. PCB er en av de farligste gruppene miljøgifter vi kjenner til. Spesielt barn er utsatt. Fra rundt 1960 til 1980 ble PCB brukt i blant annet kondensatorer i noen typer lysarmatur, i isolerglassruter og som tilsetningsstoff i maling og fuger. Fra 1. januar 2008 er det forbudt å ha installert PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur. Dersom bygg- eller anleggseiere ikke har fjernet slike kondensatorer, bryter de regelverket. Bygg- eller anleggseier ansvarlig Lokale eltilsyn, fylkesmennene og Statens forurensningstilsyn (SFT) gjennomfører i vår landsdekkende kontroller for å få etternølerne til å fase ut de siste PCB-holdige kondensatorene. - Bygningseiere med dårlig samvittighet, bør reagere nå. En snarlig formell søknad til SFT med en forpliktende utfasingsplan vil telle til bygningseierens fordel, sier SFTdirektør Ellen Hambro. - Det er mange fordeler ved å bytte ut gammel lysrørarmatur. Ny armatur krever mindre energi og gir bedre lys, og eieren blir kvitt et stort miljøproblem, sier SFTs aksjonsleder Qno Lundkvist. Innsamling viktigst Avfallsselskaper skal ikke rapportere til SFT om hvem som leverer inn PCBkondensatorer. Ingen trenger derfor å være redde for å bli anmeldt for å levere PCB-kondensatorer etter at utfasingsfristen nå har gått ut. 7

8 f-gass Norsk Teknologi tilbyr å ta ansvar for den offentlige sertifiseringen Forslag om samarbeid mellom miljømyndighetene og Norsk Teknologi vedrørende eventuell implementering av EUs f-gassforordning i Norge. Det antas at EUs f-gassforordning blir iverksatt om kort tid også i Norge. Norsk Teknologi har derfor henvendt seg til miljøstatsråd Erik Solheim og tilbudt seg å stå til tjeneste med planlegging og drift av sertifiseringsordningen for kulde- og varmepumpe-teknisk personell og bedrifter med tilhørende opplæringsprogrammer, rapporterings- og dokumentasjonsrutiner. Sertifisering av personell og bedrifter Nært samarbeid Reguleringen er sammensatt og svært omfattende. Planlegging, praktisk gjennomføring og oppfølging på norsk side, vil nødvendigvis måtte kreve et nært samarbeide mellom myndighetene og de berørte partene i næringslivet for å kunne nå de miljøpolitiske målsettingene - raskt og kostnadseffektivt. I denne sammenhengen vil Norsk Teknologi med sin sammensatte, brede kompetanse, organisering og kapasitet, tilby seg å stå for de virkemiddelelementene som omfatter sertifisering av personell og bedrifter med tilhørende opplæringsprogrammer, rapporterings- og dokumentasjonsrutiner. En naturlig sammenligning her vil være den organisatoriske og administrative oppgaven med Mesterbrevordningen som det daværende Næringsdepartementet delegerte til Næringslivets Hovedorganisasjon - NHO. Erfaringene med en slik løsning må sies å ha vært vellykket. EUs vedtatte F-gass regulering/forordning (EC 842/2006) ble satt i funksjon i EU-området i De tilhørende virkemidlene/tiltakene som nå vedtas og iverksettes i tur og orden i EU, skal ta hånd om kontroll, oppsamling, bruk/ gjenbruk, destruksjon, merking, informasjon, lekkasje-, bruks- og markedskontroll av fluorerte drivhusgasser. Ikke minst skal det iverksetuavhengig og upartisk tes sertifisering av personell og bedrifter som er involvert i ulike aktiviteter som reguleringen EU-kommisjonen slår fast at sertifiseringsorganet skal baseres på nasjonal lovgivomfatter, herunder kulde- og varmening. Organet skal være uavhengig og pumpebransjen. Det er forventet at upartisk i utførelsen av sine oppgaver. F-gass-forordningen blir implementert Norsk Teknologi er i stand til å tilfredsi norsk rett via EØS-avtalen. Vi ser det stille et slik krav. som helt vesentlig at også Norge og Det gjenstår å se hva den politiske resten av EFTA-landene blir delaktige ledelse i Miljøverndepartementet i å følge opp dette viktige miljøtiltaket Per Vemork bestemmer seg for. som bygger på Kyoto-avtalen. Elsikkerhetskurs Kulde- og varmepumpebransjen på Elsikkerhetskurs I regi av Norsk Teknologi, KELF og DSB ble det første obligatoriske kurset i elsikkerhet på kulde- og varmepumpeanlegg arrangert 15. januar i år på Sogn vgs i Oslo. Tiltaket blir etter hvert tilbudt over hele landet. Omfattende og krevende 8 Kursets som er omfattende og krevende, har til hensikt å gi tilfredsstillende kunnskap til å organisere bedriftens internkontrollsystem når det gjelder arbeid på el-siden av kulde- og varmepumpeanlegg. Her må regelverkets krav, inkludert Maskinforskriften, Trykkforskriften og CE-merking i praksis være oppfylt. Det er ingen tvil om at som følge av den teknologiske utviklingen, kravene til miljøsikkerhet og bedre energiutnyttelse, har dagens kulde- og varmepumpetekniske innretninger et betydelig større innslag på elektrosiden enn noen gang tidligere. Dette stiller generelt krav til økt og tilstrekkelig kompetanse på el-siden innen prosjektering, utførelse, service og vedlikehold. Elsikkerhet er derfor blitt et stadig viktigere element i denne sammenheng. Elsikkerhet avgjørende Grunnutdanningen innen kv-faget er nå blitt en del av elektroutdanningen i Norge. DSB har slått fast at hensynet til elsikkerhet skal tas inn i all utdanning som er rettet inn mot elektro. Man vil ikke lenger akseptere at personer og bedrifter risikerer å opptre uansvarlig ved at de ikke har nødvendig kompetanse - eller selv om de har det, likevel opptrer feilaktig i forhold til gjeldende regler. Feil og mangler som eventuelt skyldes inkompetanse, er alvorlig og kan like lite aksepteres i KV-bransjen som innen elektrobransjen og andre berørte fagområder. Bedriftens ledelse sitter med et betydelig ansvar dersom ulykker inntreffer som følge av ukvalifisert opptreden på elektrosiden. Kompetanse Tilstrekkelig fagutdanning og riktig kompetanse er her som ellers et alfa omega dersom man skal kunne utføre arbeidene innenfor dagens regelverk. Kurset er gjort obligatorisk fordi bedriftens faglige ledelse og alle som skal forestå elektroarbeider på kv-anlegg må ha kunn-

9 Fjernvarme Søkelys på fjernvarme Norsk Teknologi arbeider nå intenst med å følge opp de mange søknader om konsesjon for fjernvarme som kommer inn til NVE. Erfaringen til nå er at de fleste søknadene er dårlig begrunnet, og klarer vanskelig å begrunne samfunnsøkonomisk lønnsomhet og god brukerøkonomi. Alle søknadene synes også å være skrevet over samme lest. Til tross for dette tenderer NVE til å godkjenne en del av konsesjonssøknadene, men uten at de til nå er villig til å gi oss fullt innsyn i sine begrunnelser for dette. Dette påklager Norsk Teknologi til Olje- og energidepartementet (OED). Høringsuttalelser Norsk Teknologi har nå lagt inn en prosedyre på at vi sender inn høringsuttalelser til hver konsesjonssøknad hvor vi påpeker søknadenes ofte manglende evne til å dokumentere samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hensikten med dette er å få etablert en grundig rutine for denne typen konsesjonssøknader, samt tvinge konsesjonssøkerne til å fremlegge en nøyere dokumentasjon. Det er også viktig at NVE følger opp de som har fått konsesjon for å sikre at de oppfyller konsesjonskriteriene. Det er en viktig forutsetning for å få konsesjon at fjernvarmeselskapet er konkurransedyktig på pris i forhold til eksempelvis elvarme. Selv om søknaden kan vise til en slik konkurransedyktighet, er det ikke sikkert det i alle tilfeller fungerer slik i praksis. Teknologimonopol Erfaringen så langt tilsier at i de tilfeller hvor fjernvarmeselskapet også oppnår tilknytningsplikt (etter vedtak i kommunen), blir det i praksis etablert et teknologimonopol. Et slikt teknologimonopol fraviker kravet om konkurransedyktighet. I alle fall slik de fleste fjernvarmeselskap selv tolker regelverket. Dermed ekskluderes alternative løsninger til fjernvarme; eksempelvis varmepumper, elvarme og/eller styringssystemer. Dette er en utvikling Norsk Teknologi ønsker å motarbeide. Dette er en tidkrevende, men en nødvendig prosess. Fjernvarme ikke lønnsomt Handelshøyskolen BI, med sine fremste professorer innen samfunnsøkonomi, fremla nylig en rapport om fjernvarme på oppdrag fra OED, som konkluderte med at fjernvarme ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. På tross av dette gis det stadig nye konsesjoner på fjernvarmeanlegg. Varmepumper i stedet for fjernvarme skap om gjeldende regelverk. Hvor langt rettighetene skal kunne gå mht eventuelt å gjøre selvstendig arbeid på elektro er avhengig av dokumenterbar, relevant og tilstrekkelig kompetanse. Dette kurset er en grunninnføring i regelverket. Neste trinn på kurssiden vil tilby praktisk opplæring på elektrosiden. De neste elsikkerhetskursene arrengeres på følgende steder: Tromsø, 6. mai Bodø, 7. mai Trondheim, 8. mai Egen kunngjøring om dette vil gå ut til landets kulde- og varmepumpetekniske bedrifter. Kursarrangør er Norsk Teknologi. Vi kom over et interessant tilfelle fra Sverige der eiendomsselskapet Limhamnshus med ca leiligheter har valgt å gå bort fra fjernvarme og satser i stedet på varmepumper til oppvarming. Staffan Berg i Limhamnshus forteller til det svenske magasinet ERA at de har fattet en prinsippavgjørelse som innebærer å bytte til fjell eller jordvarme. Både når det gjelder miljø og økonomi er fossilt brensel taperen, men også fjernvarme er valgt bort på grunn av bindingen til en leverandør og at valgfrihet blir umulig. Besparelse på 65 % En av de siste eiendommene der man har byttet ut fjernvarme med varmepumper består av 72 leiligheter og ligger utenfor Halmstad. Det ble boret 16 hull på 180 meters dyp og installert fire varmepumper hver på 40 kw. Innveste- Det er flere eksempler som viser at den lønner seg å satse på varmepumper i stedet for fjernvarme til oppvarming i leilighetskomplekser. ringen på 1,6 millioner er inntjent på fire år. Tidligere ble det forbrukt kwh per år, mens forbruket etter installasjon av varmepumper er kwh, en besparelse på hele 65 %. Det er foretatt 16 borrehull på 180 m dyp og fire varmepumper hver på 40 kw som sørger for oppvarming og varmt vann til alle leilighetene. 9

10 Energieffektivisering 10 Fremtiden er elektrisk fortsetter at det er viktig å produsere, levere og bruke energien mest mulig effektivt. For vår bransje som leverer produkter og løsninger som bl.a gir mer effektiv energibruk, er dette et helt sentralt satsningsområde nå og i årene fremover. Norge har en over 100 år gammel historie for å bygge produksjonsanlegg og distribusjonsnett for elektrisitet. Fornyelse og utbedring av eksisterende anlegg vil gi store gevinster. I et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Industri, EBL og Norsk Teknologi, har vi regnet oss frem til at investeringer i en mer effektiv produksjon og distribusjon, samt at vi utløser allerede prosjekterte og godkjente vannkraftprosjekter, vil kunne gi en gevinst på ca 15 TWh. Det er betydelig, ca 12 % av den samlede elektrisiteten som brukes i Norge. I tillegg har vi en betydelig gevinst på økt energieffektivisering i sluttbrukerleddet, både i bygg, i industrien og i alle samfunnsinstallasjoner (veibelysning, vann/avløpssystem etc). Konservativt anslått kan vi oppnå en lønnsom energieffektivisering i bedre forvaltning av energi på 14 TWh bare i bygg. Dette er myndighetenes egne tall fra 1998, som ble utredet under forrige revisjon av Energiloven. Med dagens teknologi, som blant annet våre medlemmer representerer, er dette potensialet sannsynligvis enda større. EU: energieffektivisering dobbelt så stor effekt som energiomlegging EU har i sin klimapolitikk sagt at energieffektivisering er det viktigste klimapolitiske verktøyet som finnes. Tall og statistikk fra EU (i perioden ) viser at energieffektivisering er det enkelttiltaket som har hatt størst betydning for kraftbalansen og bedret klima, dobbelt så stor effekt som energiomlegging. I Norge har man de siste årene ensidig satset på energiomlegging, og da i hovedsak energi til oppvarming. I praksis betyr dette vannbårne systemer. Stadig mindre energi går til oppvarming Det er et faktum at vi bruker stadig mindre energi til oppvarming. På 70-tallet brukte vi ca. 60 % av energien i en bolig til oppvarming. I dag viser tall fra SSB at vi bruker ca 35 % av energien til oppvarming. I nye såkalte lavenergihus vil energiforbruket til oppvarming være ca % og i såkalte passivhus vil man oppleve at det ikke skal tilføres energi til oppvarming i det hele tatt. Ny teknologi, kombinert med tettere hus, vil forsere en slik utvikling. Men når vi bruker mindre energi til oppvarming, hvorfor opplever vi en stigning i det totale energiforbruket (i 2007 med 1,7 %)? Svaret ligger bl.a. i økt funksjonalitet i bygg i form av ventilasjon, kjøling, elektrisk utstyr, belysning osv. Moderniseringen av vår hverdag utløser behov for mer energi. Økningen i energiforbruket er altså på andre områder enn varme, hvor vi i Norge har vår klimapolitiske og energipolitiske hovedsatsing. Rapport fra Handelshøyskolen BI: Fjernvarme kan ikke forsvares verken samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. Hvorfor er da elektrisiteten, og da spesielt elvarme, ofte blitt gjort til en hovedfiende i dagens klimapolitiske debatt? Hva er det som gjør at elektrisitet til oppvarming, basert på bevegelig vann og vind, samt sol, oppleves som mer klimafiendtlig enn fjernvarme delvis basert på gass og olje? Noe av svaret ligger ironisk nok i elektrisitetens unike egenskaper og fortrinn. Handelshøyskolen BI, med sine fremste professorer innen samfunnsøkonomi, fremla nylig en rapport om fjernvarme på oppdrag fra OED, som konkluderte med at fjernvarme ikke kan forsvares samfunnsøkonomisk, brukerøkonomisk, klimapolitisk eller teknologisk. Ren elproduksjon i Norge Med satsing på mer vannkraft, vindkraft og solenergi, vil andelen grønn elektrisitet øke, men det er ennå et stykke frem før disse teknologiene blir lønnsomme. Innføringen av EUs kvoteregime for CO2, og Norges deltagelse i dette har f.o.m. 1. januar 2008 økt prisen på elektrisitet. Grunnen til prisøkningen er at kraftprodusentene, som produserer elektrisitet basert på forurensende energikilder, må kjøpe CO2-kvoter. De får altså en høyere produksjonskostnad på grunn av kvotene. I Norge derimot, hvor nesten all elektrisitetsproduksjonen er ren, betaler produsentene Tore Strandskog ingen CO2-kvoter, men prisøkningen i markedet nyter de godt av og marginene hos vannkraftprodusentene øker. For forbrukerne er dette urovekkende. Norges deltagelse i EUs kvoteregime vil i snitt kunne tilsvare varige prisøkninger for norske forbrukere på minimum øre per kwh. Strømmen blir med andre ord dyrere. Energieffektivisering blir derfor viktigere og viktigere. El unødvendig dyr Myndighetene bidrar med El-avgift og Enova-avgift og gjør elektrisiteten unødig dyr, samtidig som tilknytningsplikt på fjernvarme er med på å skvise ut andre og mer lønnsomme teknologier fra markedet. Dette rammer ikke bare elvarme, men også varmepumper. Uriktige netttariffer bidrar også til at bruk av elektrisitet blir dyrere enn nødvendig. Så innfører man et pussig begrep som ny fornybar energi. Ved å sette et skille mellom ny og gammel, prøver man, gjennom finurlig politisk retorikk, å parkere det faktum at over 95 % av den elektrisiteten vi bruker her til lands faktisk er fornybar og ren, CO2-fri, kostnadseffektiv, samfunnsøkonomisk lønnsom, brukerøkonomisk svært bra, og representerer et vesentlig bidrag til et bedre klima. Men energien er altså gammel! Elektrisitet er i debatten plutselig blitt definert som energi fra kullkraft selv om dette utgjør maks fem prosent. Energieffektivisering en av fem hovedprioriteringer Det er også grunnlag for å knytte skepsis til klimaforliket som får betydning for våre bransjer. Klimaforliket kan lett avpolitisere den fremtidige energi/klimapolitiske debatten. Det må ikke bli slik at ny fagkunnskap og nye vurderinger, med påfølgende behov for omprioriteringer, blir stoppet, eller neglisjert. Det hemmer også konkurranse- og teknologinøytralitet. Klimaforliket stiller dessuten krav til energifleksibilitet som medfører krav om vannbåren varme og fjernvarme. Fjernvarme reduserer muligheten for energieffektivisering og er i tillegg svært kostbart å bygge ut. Det er også foruroliggende at Energi21 ikke er viet særlig oppmerksomhet som konkluderer nettopp med at energieffektivisering blir en av fem hovedprioriteringer fremover. EU har også klart understreket satsingen på energieffektivisering. Det kan til slutt være på sin plass å minne om Norsk Teknologis og NHOs viktigste klimapolitiske mål: 1 TWH spart er bedre enn 1 TWH produsert, avslutter Tore Strandskog.

11 Energi21 Gjennomslag for Norsk Teknologi i Energi21 stort potensial for energieffektivisering Energi21 ble initiert av Olje- og energidepartementet våren 2007 for å etablere en bred og samlende FoU-strategi for energisektoren. Det ble nedsatt seks strategigrupper. Norsk Teknologi har vært representert i to av gruppene, energibruk og energisystem. I november i fjor ble rapporten fra gruppene offentliggjort. Norsk Teknologi har fått gjennomslag for sine synspunkter på disse viktige områdene. Effektiv energibruk Gruppen for energibruk fikk i oppdrag å se på energibruk i industrien, bygninger, husholdninger og relevant transport. Det overordnede målet har vært å komme frem med forslag til nye forskningsstrategier og oppgaver innenfor effektiv energibruk. Dette skal resultere i frigjort elektrisk energi, effektiv energibruk, mindre behov for utbygging av nettkapasitet, økt verdiskaping i næringslivet og styrket kompetanse om energibruk i forskningsmiljøer, næringsliv og samfunnet for øvrig. Det har ikke vært grunnlag for å lansere energipolitiske mål i likhet med EU, som skal spare energi tilsvarende 20 % innen 2020, men siktemålet bør være å etablere en tallfestet målsetning for energieffektivisering. Større FoU-innsats innen energieffektivisering Samlet energibruk i Norge er på 220 TWh. Forbruket har flatet ut de siste årene. Forbruket av elektrisitet har økt, mens forbruket av olje har avtatt de siste 30 årene. Gruppen konkluderer med at potensialet for energieffektivisering gjennom å ta i bruk eksisterende teknologi er svært stort. I tillegg er det avgjørende med utvikling av nye løsninger for å realisere potensialet. Det er mulig på frigjøre minimum TWh innen Det er behov for en større og mer samlet FoU-innsats innenfor energieffektivisering og en vesentlig opptrapping av den teknologiske forskningen der Norge har gode fagmiljøer. Gruppen foreslår et samlet forskningsprogram for energieffektivisering i bygninger og husholdninger med følgende temaer: Oppvarming, kjøling og ventilasjon herunder varmepumper, varmegjenvinning, kjølesystemer og inneklima. I tillegg foreslås styringssystemer med kombinasjon oppvarming, kjøling, ventilasjon, solavskjerming, lys og utstyr. Når det gjelder byggeprosessen anbefales integrert energiprosjektering i byggeprosessen og systemer for driftskontroll. Eksisterende teknologi må tas i bruk Energibruk i boliger utgjør ca 20 % av det totale energiforbruket her i landet. Forbruket har flatet ut de siste årene og fra 2005 til 2006 gikk forbruket ned ca 2 %. Vel ¾ av husholdningens energibruk er strøm. Energibruken til drift av næringsbygg utgjorde 35 TWh, hvorav ca 85 % var elektrisitet. Om lag 18 TWh gikk til oppvarming og av dette utgjorde elektrisitet ca 12,5 TWh. Energibruken i denne typen bygg er økende, som blant annet skyldes økt behov for kjøling og ventilasjon. Det bygges ikke med tilstrekkelig vekt på energieffektiv drift og integrasjon/optimalisering av byggets totale tekniske installasjoner. Når det gjelder veibelysning anslås en mulig innsparing på % med bedre lyskilder og styringssystemer. Anslått forbruk i dag er 2 TWh. Arbeidet i gruppene har belyst utfordringene knyttet til å ta i bruk eksisterende teknologi. For å sikre at dette skal fungere bedre i fremtiden, er det viktig at sammenhengen mellom virkemidlene rettet mot energieffektivisering forbedres. 11

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt

MÅL OG STRATEGIER. Lokalt og sentralt MÅL OG STRATEGIER Lokalt og sentralt 2016 2017 STRATEGI- OG MÅLOMRÅDER Rammebetingelser og markedsutvikling Energi og miljø Arbeidsgiverservice Jobbe for best mulig politiske rammebetingelser VISJON: VI

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom. - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Fremtidens varmeløsning i nye bygg Hva eiendomsbransjen er opptatt av Ansvarlig steds- og byutvikling Holisme Innovasjon Thor Olaf Askjer Administrerende

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer