Utjevning av barnehagesatsene Det siste året har barnehagesatsene økt mest i Nord-Norge, side 3

Transkript

1 Ukens statistikk ""' Utjevning av barnehagesatsene Det siste året har barnehagesatsene økt mest i Nord-Norge, side 3 Bilsalg i høygir Bilsalget har gjort et kraftig hopp, viser detaljomsetningsindeksen for januar, side 3 Lave luftutslipp I forhold til antall innbyggere har de største byene i Norge lave luftutslipp, side 4 og 5 Oljeinvesteringene Totalinvesteringene vil synke - mer vil gå til rørtransport og felt i drift i år, side 9

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Anne-Sissel Skðnvik (red.), Jan Erik Kristiansen, Tom L. Andersen (økonomiske nøkkeltall). Redigering: Kirsten Aanerud, Elna Fossen, Elin Berntzen. Grafikk og tabeller: Else Efjestad, Elisabeth Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby. Design: Enzo Finger Design. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 590,-. Enkeltnr. kr 20,-. ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/ Statistisk sentralbyrå. Innhold nr. /94 Ny statistikk: Barnehageundersøkelsen,. halvår 994 Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, pr. 5. februar 994 Lastebiltransport. Snarstatistikk, Utenrikshandelen med varer, februar 994 Produsentprisindeksen, pr. 5. februar 994 Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten,. kv. 994 Annet stoff: Luftutslipp pr. innbygger Skogen binder mye av CO2-utslippet Økonomiske nøkkeltall Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller. I denne serien inngår også Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en større leserkrets. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres også i ulike temapublikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk. Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo. Bestilling av publikasjoner: For abonnement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 83 Dep., 0033 Oslo. Telefon: , Telefaks: Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademia - avdeling for offentlige publikasjoner, Miallergt. 7, Postboks 834 Dep., 0033 Oslo. Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i Statistisk sentralbyrås bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Tabell side: ii Nye publikasjoner Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. Tekst side: Kulturstatistikk 992 Publikasjonen gir opplysninger om personers deltaking i ulike kulturaktiviteter og oversikt over deler av virksomheten til de enkelte institusjoner og organer innen kulturlivet, over produksjon av enkelte kulturgoder og tall for private og offentlige utgifter til kulturformål (Norges offisielle statistikk C 44, 32 sider, kr 80, ISBN ) Pasientstatistikk 992 Inneholder statistikk over pasienter som ble utskrevet fra somatiske sykehus i 992 (Norges offisielle statistikk C 6, 96 sider, kr 70, ISBN ) Utdanningsstatistikk Universiteter og høgskoler. oktober 992 Inneholder statistikk over universiteter og høgskoler og om studenter og lærere ved disse utdanningsinstitusjonene (Norges offisielle statistikk C 38, 32 sider, kr 80, ISBN ) Strukturtall for kommunenes økonomi 99 og 992 Inneholder statistikk som beskriver kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske stilling i 99 og 992. Statistikken bygger vesentlig på tall for kommunenes bevilgnings- og balanseregnskap, basert på de årlige regnskapsoppgaver som SSB henter inn fra alle kommuner (Norges offisielle statistikk C 42, 60 sider, kr 95, ISBN ) 55B-data online er en spredningsdatabase for online formidling av statistikk. SSB-data online inneholder i tillegg til statistikk fra de fleste emner og tilbakegående tall, bl.a. SSBs pressemeldinger og opplysninger om alle SSBs publikasjoner. Det utgis hvert år en CDROM med statistikk fra alle de nordiske landene; Statistikk uten grenser. Ukens statistikk nr. /94

3 Barnehagesatser, januar 994: Utjevning mellom landsdelene Det siste året har betalingssatsene i kommunale barnehager økt mest i Nord-Norge med 6,6 prosent, og minst på Østlandet med 3,4 prosent. Undersøkelsen fra januar i år tyder på at det har skjedd en klar utjevning mellom landsdelene. Samlet for hele landet steg barnehagesatsene med 4 prosent, noe som er langt mer enn den generelle prisutvalg og begreper Statistisk sentralbyrå kartlegger satser og betalingsbetingelser i barnehager som en delundersøkelse til konsumprisindeksen. Undersøkelsen er basert på et utvalg barnehager i 09 kommuner. Den omfatter både kommunale helog halvdagsbarnehager, samt private heldagsbarnehager. stigningen. Konsumprisindeksen økte med,3 prosent i samme tidsrom. Siden 990 har foreldrebetalingen i kommunale barnehager økt mer enn den generelle prisstigningen landet sett under ett. De nordligste landsdelene har hatt den kraftigste økningen - imidlertid ut ifra et lavere prisnivå enn landsgjennomsnittet. Mindre økning i de private Prisveksten i de private barnehagene har det siste året vært noe lavere enn i de kommunale. En mulig årsak til den relativt lave veksten kan være rentenedgangen i. Lavere renter vil ha redusert kostnadene for private barnehager med høy låneandel. Det synes ikke å være større regionale forskjeller i prisutviklingen. Barnehagesatser. Januar januar 994. Prosent endring Jan. 93- Jan. 93- Aug. 93jan. 94 aug. 93 jan. 94 Kommunale barnehager Hele landet Østlandet' Agder/Rogaland' Vestlandet' Trøndelag Nord-Norge Private barnehager Hele landet 4,0 3,4 3,8 3,6 4,3 6,6 0,9 0,8 3,2 0, 0,8 3,0 2,6 0,6 2,6 4,2 5,7 2,3 0,9,3,0 Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark. 2 Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland. Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. ' Ny statistikk Barnehageundersøkelsen,. halvår 994. Statistikken er en delundersøkelse til konsumprisindeksen og utgis to ganger i året i Ukens statistikk. Mer informasjon: Lasse Sandberg, tlf Høyt bilsalg i januar Volumindeksen for motorkjøretøyer og bensin viser en omsetningsøkning på 3,4 prosent fra januar til januar 994. Detaljhandel i alt steg med 3 prosent fra januar i fjor. Målt i verdi økte bilsalget enda mer enn i volum, viser verdiindeksen for firesifret næringsgruppe. Verdiindeksen for motorkjøretøyer, deler og rekvisita økte med 53,2 prosent fra januar i fjor. Sportsutstyr økte med 29,4 prosent og jernvarer, kjøkkenutstyr, glass og steintøy med 2, prosent. Blomster og planter hadde en nedgang på 7,8 prosent. Verdiindeksen økte med 4,6 prosent fra januar til januar 994. Prisstigningen for detaljhandelen var på,4 prosent i samme periode. Volumindeksen De forskjellige hovedgruppene hadde følgende endring fra januar til januar 994: Nærings- og nytelsesmidler 4,4 prosent, bekledningsukens statistikk nr. /94 Detaljomsetning i volum, etter næringshovedgruppe, ujustert. 992=00 Prosentvis endring Detalj- handel i alt Nærings- og nyt.midl. Beklednings- og tekstilv. Møbler og innbo Feb jan. -93 sammenlignet med feb jan. -94 og tekstilvarer 3,5 prosent, møbler og innbo 4,6 prosent, jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr 9,5 prosent, ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og filmog fotoartikler,7 prosent, og motorkjøretøyer og bensin 3,4 prosent. Den sesongjusterte volumindeksen for detaljhandel i alt var på Motorkj. og Jernvarer, Ur, opt. ad., bensin kj.utst., glass, mus.instr., st.tøy, fargev. gull-/sølvv., og sportsutst. film- og fotoart. Jan. -93 sammenlignet med jan ,7, en økning på, prosent fra desember. Dette er den høyeste verdien siden november 987. Ny statistikk Detaljornsetningsindeksen, januar 994. Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk, også tilgjengelig i SSB-data. Mer informasjon: Peder Næs, tlf Vedleggstabeller side: 3-6.

4 Luftutslipp pr. innbygger: Osloborgere forurenser minst I forhold til innbyggertallet er utslippene til luft av karbondioksid (CO) og nitrogenoksider (NO) lavest i Oslo og Trondheim av de 0 mest folkerike kommunene i Norge. Pr. innbygger er luftutslippene i disse to kommunene bare omtrent halvparten av gjennomsnittet for fastlandsnorge. Utslippene er størst i industrikommunen Sarpsborg, hvor de ligger mye høyere enn landsgjennomsnittet. Oslo er den kommunen i Norge som hovedkilden for utslippene i Oslo, totalt slipper ut mest CO, og NO I Drammen, Bærum, Skien, Bergen, forhold til innbyggertallet er imid- Tromso og Stavanger. I alle disse lertid utslippene i hovedstaden kommunene kommer over halvpar- blant de laveste i landet, ten av CO 2 -utslippene fra veitrafikk. I fastlands-norge totalt kommer Utslippene pr. innbygger varierer omtrent halvparten av utslippene mye mellom en industrikommune fra industrien og omtrent en tredel som Sarpsborg og administrasjons- fra veitrafikk. kommuner som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Admi- Veitrafikken er den viktigste kilden nistrasjonskommunene har relativt til NO.-utslipp i alle de 0 største sett lavere utslipp, noe som ikke ba- kommunene i Norge. NO.-utslippe- re skyldes mindre industri. Utslip- ne fra industrien er allikevel høye i pene fra veitrafikken målt pr. inn- Sarpsborg, Trondheim og Kristian- bygger er over dobbelt så høye i sand. Veitrafikken er også den viksarpsborg som i Trondheim. tigste årsaken til utslipp av NO,, fra hele fastlands-norge. I Bergen, I åtte av de 0 største kommunene Stavanger og Kristiansand gir også er utslippene fra veitrafikken mye lavere enn landsgjennomsnittet. Kilde Bærum og Sarpsborg er unntakene. Naturressurser og miljø. Flertallet av de største byene har Publikasjonen gis ut årlig. Årets utgave er ofte liten andel gjennomfartstrafikk, utgitt i Statistisk sentralbyrås nye serie Statisi tillegg til at kollektivtrafikken også tiske analyser. Tallene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstiler bedre utbygd på større steder. syn. Mer informasjon: Kristin Rypdal, tlf , Ola K Hunnes, tlf eller Ketil Flugsrud, tlf Industri og veitrafikk Industrien forårsaker den største andelen av CO 2 -utslippene i kommunene Sarpsborg, Kristiansand og Trondheim. Veitrafikken er derimot NO n -utslipp pr. innbygger i Norges opp 0 mest folkerike kommuner. 99 AV Oslo Bergen Trondheim CO2-utslipp pr. innbygger i Norges ono 0 mest folkerike kommuner Oslo Bergen I Trondheim I Stavanger Bærum Kristiansand Tromso I Drammen Skien Sarpsborg i I Fastlands-Norge Tonn pr. innbygger 0 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. utslipp fra skip og fiskebåter et vesentlig bidrag til totalutslippet. Oppvarming av boliger og kontorer bidrar lite til totalutslippet av NO., men forårsaker omtrent en femdel av CO 2 -utslippet i de fire største kommunene. Datagrunnlaget Utslipp til luft av SO 2, NO, NMVOC, NH 3 CO 2, C 4, Np, CO, svevestøv og bly er kartlagt for alle kommunene i Norge. Utslipp fra de største industribedriftene er i mange tilfeller rapportert fra Statens forurensningstilsyn. Andre utslipp fra industrien er for hver kommune beregnet fra energi- og produksjonsdata som alle store og mellomstore bedrifter hvert år rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå., Utslipp fra stasjonær energibruk i andre næringer er basert på totalt forbruk og er fordelt på kommune etter ulike bakgrunnsdata. Utslipp fra veitrafikk er beregnet fra drivstofforbruk, sammensetning av bilparken m.m., og er fordelt på kommune etter trafikktellingsdata fra Vegdirektoratets vegdatabank. Dersom data for trafikken på kommunale veier har vært tilgjengelige har disse også blitt utnyttet. Stavanger Bærum Kristiansand Tromso Drammen Skien Sarpsborg Fastlands-Norge Kg pr. innbygger Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 4 Utslipp fra skip og båter i havner er allokert til den kommunen hvor havnen er. Andre utslipp fra skip og båter samt fra bore- og produksjonsplattfomer i Nordsjøen, er fordelt på havområdene henholdsvis nord og syd for 62. breddegrad. De kommunale utslippstallene skiller seg fra de nasjonale ved at også utslipp fra internasjonal skips- og luftfart i Norge er inkludert. Ukens statistikk nr. /94

5 Skogen binder mye av CO 2 -utslippet Skogvolumet i Norge har økt kraftig de siste 70 årene. Skogen binder opp store mengder av drivhusgassen karbondioksid (CO 2 ). Medregnet bark, greiner og røtter tilsvarer årlig netto CO 2 binding mer enn en tredel av landets CO 2 -utslipp. Taksert volum av stående skog har Økt med om lag 90 prosent fra 925 til. Skogen er taksert i alle fylker unntatt Finnmark, der skogmengden bygger på anslag fra Statens skoger og Landbrukstellingen 989. Stående skog omfatter alle tresorter, både bar- og lauvskog. Prosentvis har volumøkningen vært størst for furu- og lauvskog. seg på 46 prosent gran, 33 prosent furu og 2 prosent lauvtrær. I var årlig nettotilvekst av stående skog regnet uten bark 7,5 mill. m 3 eller,3 prosent av totalt volum stående skog. Nettotilveksten var størst for lauv- og furuskog. Det er flere årsaker til økningen i skogvolumet. Det er drevet intensiv skogskjøtsel med tanke på høy produksjon, og det har foregått omfattende skogreising, spesielt på Vestlandet. Mange steder har også skogen grodd igjen på andre markslag. Dette har ført til en kraftig økning i bruttotilvekst som bare delvis er oppveid av økt avvirkning. Skogvolumet for var 596 mill. m 3, medregnet produktiv skog og skog på annen mark, regnet som stående skog uten bark ved utgangen av året. Dette volumet fordelte Naturressurser og miljø. Mer informasjon: Ketil Flugsrud, tlf Kilde I forhold til kommunenes areal er NO -utslippene høyest i Stavanger og Oslo. Tromsø har lavest utslipp. NO -utslippet pr./km 2 i Tromsø er faktisk lavere enn gjennomsnittet for fastlands-norge. Dette skyldes at Tromsø kommune omfatter veldig store landområder. Luftkvaliteten i kommunene er ved siden av utslippsnivået avhengig av utslippssted, samt sprednings- og CO 2 -utslipp etter kilde i Norges 0 mest folkerike kommuner. 99 Oslo Oslo Bergen Trondheim Trondheim Stavanger Stavanger Bærum Bærum Kristiansand Kristiansand Tromsø Tromsø Drammen Drammen Skien Skien Sarpsborg Sarpsborg Industri Pr. 000 tonn Ei Oppvarming E Veitrafikk Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Ukens statistikk nr. /94 Mill. m M Gran EI Furu E Lauv Så lenge skogvolumet fortsetter å øke er skogen et netto sluk av CO 2. Først hvis skogvolumet går ned vil skogen bidra til økt CO 2 -innhold i atmosfæren. I denne sammenhengen spiller det ingen rolle at de trærne som vokser akkurat nå vil råtne, brenne eller bli hogd om 5000 år. atmosfærekjemiske forhold. NO blir regnet som et helseproblem i de største byene, og utslippene bidrar også til forsuring av jord og vassdrag. CO 2 -utslippene påvirker ikke luftkvaliteten, men kan bidra til global oppvarming. NO.-utslipp etter kilde i Norges 0 mest folkerike kommuner. 99 Bergen En miljømessig viktig følge av skogøkningen er at store mengder av drivhusgassen CO 2 bindes i skogens biomasse. Nettotilveksten på 7,5 mill m 3 tilsvarer et CO 2 -utslipp på 6, mill. tonn. I tillegg kommer det som bindes i bark, greiner og røtter, som grovt sett er like stor som tilveksten i stamme. Samlet blir årlig nettobinding i skogen i størrelsesorden 2 mill. tonn, eller om lag 35 prosent av landets samlede antropogene utslipp av CO 2. 0 Utvikling av skogbestanden Mill. m D Annet Industri Veitrafikk Annet Pr. 000 tonn Ei Oppvarming E Kilder: Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. 8

6 Matvarene er blift lift dyrere Matvareprisene økte med 0,4 prosent fra januar til februar, og oker nå også på årsbasis. Bilforsikringer og barnehagesatser bidrog også til konsumprisøkningen fra januar til februar. Konsumprisindeksen steg med 0,4 prosent fra 5. januar 994 til 5. februar 994. Indekstallene var henholdsvis 250,4 og 25,4 (979=00). Fra februar til februar 994 steg indeksen med,4 prosent. Matvareprisene viser en oppgang på 0,4 prosent fra januar til februar i år, og er med dette den eneste konsumgruppen som ikke har tilsvarende endringsmønster som i samme periode i fjor. Da falt matvareprisene med 0,4 prosent. Bakgrunnen for økte matvarepriser i år er prisoppgang på grønnsaker, frukt, poteter og melvarer. Fallet i kjøttprisene er heller ikke like sterkt som tidligere. Dyrere reiser Gruppen reiser og transport har også relativ høy prisvekst til tross for reduserte takster på bruk av offentlige transportmidler. Veksten skyldes i hovedsak økte premier for bilforsikringer. Gruppen møbler og husholdningsartikler steg med prosent. Dyrere møbler etter sesongsalg og høyere barnehagesatser bidrog mest til økningen. Leid hjelp til hjemmet inngår sammen med barnehagesatsene. Indeksen for gruppen klær og skotøy økte som vanlig fra januar til februar, noe som i hovedsak skyldes oppgang etter sesongsalg. Økningen i år var,7 prosent. Konsumprisindeks, Endring i prosent Feb.92- Feb.93- Jan.94feb.93 feb.94 feb.94 Totalindeks 2,6,4 0,4 Matvarer 0,6 0,4 -,8 Drikkevarer og tobakk 4,0 2, 0, Klær og skotøy 2,7 3,2,7 Bolig, lys og brensel 3,2,4 0,0 Møbler og hushold- ningsartikler Helsepleie Reiser og transport Fritidssysler og utdanning Andre varer og tjenester,8 6,9 4,0 3,6 2,7,2,8,3 2,4-0,2,0 0,4 0,5-0,0 0,0 6 Prisveksten siste året En lav prisvekst for alle konsumgrupper det siste året har bidratt til å holde veksttakten på årsbasis nede. Matvareprisene økte med 0,6 prosent fra februar til februar 994. Vi må 8 måneder tilbake for å finne sist det var økning i disse prisene på 2-månedersbasis. Selv om matvarer har blitt dyrere det siste året, er oppgangen så svak at gruppen fortsatt bidrar sterkt til lav prisstigning totalt sett. Økte priser på fisk, poteter og kaffe bidrog mest til prisstigningen. Sterkest prisvekst hadde gruppen klær og skotøy med 3,2 prosent. Lav inflasjon i Norden Den årlige inflasjonstakten i Sverige falt betydelig fra desember til januar - et fall fra 4, til,9 prosent. 2-månederstakten i januar var 4,8 prosent. I Sverige beregnes også en nettoprisindeks som måler konsumpriser eksklusiv indirekte skatter og subsidier. Nettoprisindeksen steg med,8 prosent fra januar til januar 994. Tilsvarende vekst for desember var 3,9 prosent. Det kan synes som om den forholdsvis høye prisveksten gjennom, har sin bakgrunn i tiltakspakken den svenske regjeringen presenterte høsten 992 for å motvirke høye offentlige budsjettunderskudd. Den årlige inflasjonstakten innen EU-området var 3,4 prosent i januar, og var stabil rundt dette nivået gjennom hele. Danmark hadde en prisstigning på,8 prosent i januar, og hadde med dette den laveste inflasjonen blant medlemslandene. Den finske prisstigningen var nede i 0,2 prosent i denne perioden. De nordiske landene har dermed bunnivå på inflasjonen internasjonalt. Ny statistikk Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994. Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk. Mer informasjon: Karen Egeland, tlf og Berit Koht, tlf For informasjon om indekser generelt, tlf be om prisindeksene. Vedleggstabeller side: 3-7. Konsumprisveksten totalt i utvalgte dei VN OECD-land Norge Sverige Danmark Tyskland' Storbritannia EU-området USA Japan Jan.92jan.93 2,5 4,7,5 4,4,7 3,6 3,3,2 Des.92- des.93,8 4,0,5 3,7,9 3,3 2,7,0 Jan.93jan.94,3,9,8 3,5 2,5 3,4* 2,5,2* 'Indeksen omfatter ikke tidligere DDR. " Foreløpig tall. Kilder: SSB og EUROSTAT. Forstegangsomsetning innenlands: Dyrere kjøtt, korn og kaffe Prisindeksen for førstegangsomsetning av varer innenlands var på 62,7 pr. 5. februar 994. Prisene steg med 0,4 prosent fra forrige måned. Fra 5. februar til 5. februar 994 viser indeksen en stigning på 0,6 prosent. Gruppen matvarer steg med 0,7 prosent fra januar til februar, hovedsakelig på grunn av økte priser på bl.a, kjøtt, korn og kornprodukter, poteter, kaffe, farm og dyrefôr. Indeksen for kjemikalier steg med 0,5 prosent i det samme tidsrommet. Her var det særlig økte priser på aluminiumoksid som trakk indeksen opp. Ny statistikk Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands, pr. 5. februar 994. Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk, også tilgjengelig i Statistisk månedshefte og SSB-data. Mer informasjon: Torill Amundsen, tlf For informasjon om indekser generelt, tlf be om prisindeksene. Vedleggstabell side: 6. Ukens statistikk nr. /94

7 Ukens statistikk 7. mars 994 Vedleggstabeller Emne Tabell Side 35 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Varer og tjenester, etter konsumgruppe. Jan.-feb. og jan.-feb Varer og tjenester, etter leveringssektor. Jan.-feb. og jan.-feb Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen, gruppert etter næring. 979=00. Jan.-feb. og jan.-feb. 994 Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (2 md.). Feb feb. 994 Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (2 md.). Leveringssektor. Feb. 992-feb. 994 Prisindeks for detaljhandel, endring siste måned og siste år (2 md.). Gruppert etter næring. Feb. 992-jan. 994 Konsumprisindeksen fra 930 til. 979=00 Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i feb Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten,. kv. 994 Påløpte og antatte investeringskostnader Mill. kr Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart Mill. kr Antatte og utforte påløpte investeringskostnader til feitutbygging og felt i drift Mill. kr Påløpte investeringskostnader til feltutbygging Mill. kr Påløpte investeringskostnader til felt i drift Mill. kr 42 Produsentprisindeksen, pr. 5. februar 994 Produsentprisindeksen. 98=00. Jan. -feb Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Detaljomsetning. Verdiindeks. 992= jan Detaljomsetning. Volumindeks. 992= jan Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. 992=00. Jan. -jan Prisindeks for firstegangsomsetning innenlands, pr. 5. februar 994 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 98=00. Jan. -feb Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Symbol Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien o

8 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts.) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 46 Lastebiltransport. Snarstatistikk, Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjoretoygruppe. 3. desember Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretoygruppe. 3. desember. Tonn Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjoretøygruppe. Fylke. 3. desember 9 Nyttelast for registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretoygruppe. Fylke. 3. desember. Tonn 20

9 :onsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 abell. Varer og tjenester, etter konsumgruppe otalindeks atvarer rikkevarer og tobakk lær og skotøy olig, lys og brensel Obler og husholdningsartikler elsepleie eiser og transport ritidssysler og utdanning ndre varer og tjenester Vekt 0/00 Jan. Feb. Jan. 994 Feb ,6 247,2 247,9 250,4 25,4 48, 240,3 239,4 239,9 240,8 36,9 32,2 32,6 328,2 328,5 65,0 208,0 2,4 24,4 28, 262,9 268, 268,2 27,9 272,0 82,6 225, 227, 227,5 229,8 24,7 257,4 258,8 262,4 263,4 92,6 243,9 245,8 247,7 249,0 06,0 232, 232, 237,8 237,7 82,8 263,4 263,9 263,4 263,5 abell 2. Varer og tjenester, etter leveringssektor Vekt Jan. Feb. Jan. Feb otalindeks 00,6 247,2 247,9 250,4 25,4. Jordbruksvarer 85,8 239,7 238,0 238,2 238,3. Mindre bearbeidde 48,9 240,2 239,0 243,9 243,8.2 Mer bearbeidde 36,9 238,6 236,2 230,2 230,4. Fiskevarer 0,8 277,4 276,5 274,4 274,4. Andre norskproduserte konsumvarer 290,0 267,8 268,3 270,8 27,9 3. Lite påvirket av verdensmarkedets priser,6 288,2 288,3 290,4 290,8 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet 84,9 268,4 269,3 270,6 272,4 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 93,5 248,3 248,8 252,6 253,9. Importerte konsumvarer 20,0 206,9 208,8 22,4 24, 4. Uten norsk konkurranse 29,3 220,7 222,0 226,4 227,4 4.2 Med norsk konkurranse 80,7 90,5 93,0 95,8 98,3. Husleie 79,6 248,4 248,4 252,8 252,8 225,4. Andre tjenester 262, 263,7 264,3 265,4 6. Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor. 59,5 27,0 27,7 277,3 277,8 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 65,9 259,6 26,5 260,4 26,8 "abell 3. Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen, gruppert etter næring. 979 = 00 Vekt Jan. Feb. Jan. Feb. 0/ 'otalindeks 54,9 235,8 236,6 239, 240,4 )etaljhandel med nærings- og nytelsesmidler 27,6 )etaljhandel med beklednings- og tekstilvarer. 70,6 )etaljhandel med møbler og innbo 48,5 )etaljhandel med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, ;teintøy, fargevarer og sportsutstyr 5,7 )etaljhandel med ur, optiske artikler, musikkmstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og!otoartikler 2,9 )etaljhandel med motorkjøretøyer og bensin 07,5 )etaljhandel ellers 42, 253,2 204,6 8,4 229,8 20,8 256,8 230,4 252,7 254,4 255, 207,9 20,6 24, 82,8 82,7 84,6 230,8 234,4 234,7 203,4 204,8 204,7 258,4 263,0 264,3 229,0 233,4 233,3 3

10 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Tabell 4. Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (2 md.) Endring i prosent Jan. - feb. Jan feb. 994 Feb feb. Feb. - feb. 994 Totalindeks Matvarer Mj0, gryn og bakervarer Kjøtt,kjøttvarer og flesk Fisk og fiskevarer Mjølk, flote, ost og egg Spisefett og spiseoljer Grønnsaker, frukt og bær Poteter og varer av poteter Sukker Kaffe, te, kakao og kokesjokolade Andre matvarer Drikkevarer og tobakk Drikkevarer Tobakk Kier og skotøy Bekledningsartikler Toyer og garn mv Skotøy og skoreparasjoner Bolig, lys og brensel Bolig og vedlikeholdsutgifter Lys og brensel Nobler og husholdningsartikler MObler og golvtepper mv.. Tekstiler og utstyrsvarer mv. Komfyrer, kjøleskap og annet elektrisk utstyr Kjøkkenredskap, glass, dekketøy mv. Diverse husholdningsartikler og tjenester Leid hjelp til hjemmet, inkl. barnehager Helsepleie Helsepleie Reiser og transport Kjøp av egne transportmidler Drift og vedlikehold av transportmidler Bruk av offentlige transportmidler Porto, telefon og telegrammer Fritidssysler og utdanning Utstyr og tilbehør, inkl. reparasjon Offentlige forestillinger og andre tjenester Bøker, aviser og tidsskrifter Skolegang Andre varer og tjenester Personlig hygiene Andre varer, ikke nevnt foran Utgifter på restauranter, hoteller, selskapsreiser mv 0,3 0,4 2,6,4-0,4 0,4 -,8 0,6-0,4 0,7 0,4 0,8 -, -0, -3,6-3,2-0,3 - -0,6-0,8-0,6 0,0 -,3 3,7 0,3 0,8 3, 6, 0,8,7 -,3-0,2, 3,5 -,4,8-0,2,5 0,3 0,7 -,2 0,3-7,0 2, 0,0-0,3 0,4, 0, 0, 4,0 2, 0, 2,6 0,2 0, 6,2 6,8,6,7 2,7 3,2,8 2,2 2,3 3,2,2 0,4 3,2-0,5 0,7-0,2 4,9 4,8 0,0 0,0 3,2,4 0,0 3,5,7 0, 0, 2,2-0,2 0,9,0,8,2 0,7,7 2,2,2,0 0,5 2,7,2, 0,4 2,5 0,7 0,5 0,5 2,8 0, 0,2 0, -0,7 0,5,7 2,3 2,3 3, 0,5 0,4 6,9,8 0,5 0,4 6,9,8 0,8 0,5 4,0,3 0,6 0,2 5,6 5,0,3, 6,0,6 0, -0, 2/5, ,8-0, -0,0 3,6 2,4-0, -,8,7 0, -0,0 4,9, ,5 4, ,9 5,6 0,2 0,0 2,7-0,2-0, -0,2 -,0-0,9 0,5 0,3,2,5 0,2 0, 4,4-0,

11 3nsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 bell 5. Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (2 md.). Leveringssektor Endring i prosent Jan. - feb. Jan feb. 994 Feb feb. Feb. - feb. 994 talindeks 0,3 0,4 2,6,4 Jordbruksvarer -0,7 0,0-2,7 0,. Mindre bearbeidde -0,5-0,0. -2,0 2,0.2 Mer bearbeidde -,0 0, -3,7-2,5 Fiskevarer -0,3 - -0,7-0,8 Andre norskproduserte konsumvarer 0,2 0,4 3,,3 3. Lite påvirket av verdensmarkedets priser 0,0 0, 2,8 0,9 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller rastoffpris bestemt på verdensmarkedet, 0,3 0,7 4,6,2 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet 0,2 0,5 2,2 2,0 Importerte konsumvarer 0,9 0,8 2,9 2,5 4. Uten norsk konkurranse 0,6 0,4 3,2 2,4 4.2 Med norsk konkurranse,3,3 2,4 2,7 Husleie - - 3,8,8 Andre tjenester 0,6 0,4 2,9 0,6 6. Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor 0,3 0,2 3,4 2,2 6.2 Også med andre viktige priskomponenter 0,7 0,5 2,7 0, 'bel! 6. Prisindeks for detaljhandel, endring siste måned og siste år (2 md.). Gruppert etter næring Jan. - feb. Jan feb Endring i prosent Feb feb. otalindeks 0,3 0,5 2,0,6 Feb. - feb. 994 taljhandel med nærings- og nytelsesmidler -0,2 0,3-0,2 0,9 tallhandel med beklednings- og tekstilvarer,6,7 2,6 3,0 tallhandel med møbler og innbo 0,8,0 2,0,0 taljhandel med jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, eintøy, fargevarer og sportsutstyr 0,4 0, 3,4,7 taljhandel med ur, optiske artikler, musikkstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og toartikler 0,8-0,0 3,2 0,6 tallhandel med motorkjøretøyer og bensin 0,6 0,5 6,4 2,3 tallhandel ellers -0,6-0,0 0,6,9 5

12 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Tabell 7. Konsumprisindeksen fra 930 til. 979=00 Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Gj.- snitt 930,7,7,6,5,5,5,5,5,5,4,4,4,5 93,3,2,,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,7 0,7 0,7 0,7 0, ,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0, ,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,7 0,6 0,6 0,6 0,6 0, ,4 0,4 0,4 0,6 0,6 0,6 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0, ,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9,0,0 0,8 936,0,0,,,,,,0,,,,2, 937,3,4,5,7,7,9 2, 2, 2,2 2,3 2,3 2,3, ,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,3 2,4 2,3 2,2 2,2 2, 2,2 2, , 2, 2, 2,3 2,3 2,3 2,4 2,4 2,4 2,7 2,9 3, 2, , 3,3 3,9 4, 4,2 4,2 4,3 4,3 5,4 5,5 5,6 6, 4,5 94 6,2 6,4 6,6 6,7 6,9 7, 7, 7,3 7,3 7,4 7,5 7,7 7, ,7 7,7 7,9 7,9 8,0 8, 8, 8, 8, 8, 8, , ,3 8,4 8,4 8,4 8,5 8,5 8,6 8,6 8,5 8,5 8,6 8,6 8, ,6 8,6 8,6 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8, ,7 8,8 8,8 9,0 9, 9, 9, 9,2 9,3 9, 9, 9,2 9, ,3 9,3 9,3 9,4 9,4 9,4 9,5 9,6 9,6 9,6 9,8 9,8 9, ,6 9,7 9,8 9,8 9,8 9,9 9,7 9,6 9,4 9,3 9,3 9,4 9, ,4 9,5 9,6 9,6 9,7 9,6 9,6 9,4 9,4 9,3 9,3 9,3 9, ,3 9,4 9,4 9,4 9,5 9,5 9,5 20,0 9,6 9,5 9,5 9,5 9, ,6 9,6 9,6 20,2 20,4 20,4 20,4 20,4 2, 2,2 2,6 2,8 20, ,0 22,2 22,4 23,4 23,8 24,2 24,4 24,4 24,6 24,4 24,7 24,8 23, ,2 25,3 25,4 25,4 25,4 25,6 26,3 26,3 26,5 26,5 26,5 26,3 25, ,2 26, 26,3 26,3 26,3 26,4 26,4 26,4 26,5 26,7 26,7 26,7 26, ,7 26,9 27, 27,2 27,4 27,4 28,2 28,3 28, 27,9 27,9 28,0 27, ,9 27,7 27,7 27,7 27,8 27,9 28,0 28,0 27,8 27,8 27,9 27,9 27, ,9 28, 28,3 '28,7 29,3 29,4 29,5 29,3 29, 29, 29, 29,2 28, ,3 29,4 29,6 29,8 29,9 29,8 29,7 29,7 29,7 29,8 29,9 29,9 29, ,0 30, 30,3 30,9 3, 3,3 3,5 3,7 3,9 3,7 3,7 3,7 3, ,0 3,9 3,5 3,7 3,7 3,7 3,9 3,9 3,9 32,0 3,9 3,9 3, ,9 3,9 32,0 32,0 3,9 32,0 32,0 3,9 3,9 32,0 3,9 32, 3, , 32, 32,2 32,4 32,5 32,6 32,7 32,9 33, 33,4 33,4 33,5 32, ,6 33,8 34,0 34,2 34,2 34,3 34,8 34,9 35,0 34,9 34,9 35,0 34, ,2 35,4 35,6 35,7 35,2 35,2 35,5 35,2 35,2 35, 35,4 35,6 35, ,4 36,6 36,8 37,0 37,0 37, 37,6 37,8 38, 37,9 38,0 38, 37, ,4 38,4 38,8 39,0 39,0 39,0 39,3 39,0 39,2 39,0 39, 39,3-39, ,4 39,4 39,8 39,9 39,9 39,9 40,6 40,7 40,6 40,8 40,8 40,9 40, , 4, 4,3 4,5 4,6 42,2 42,4 42,5 42,4 42,4 42,6 42,7 42, ,0 43,0 43,2 43,2 43, 43,3 43,6 43,5 43,7 43,9 44,0 44, 43, , 44,3 44,3 44,5 44,5 44,7 45, 44,9 45, 45,3 45,4 45,4 44, ,0 48,2 48,6 48,8 48,8 49,2 49,9 49,8 50,3 50,6 50,8 5,4 49,6 97 5,6 5,7 52,0 52,0 52,2 52,4 52,8 52,8 53,0 53,4 53,8 53,9 52, ,7 54,8 55,3 55,6 55,7 56,3 56,8 56,9 57,4 57,7 57,9 58, 56, ,4 58,9 59,6 60,0 60, 60,7 6,0 60,8 6,3 6,9 62,3 62,6 60, ,6 64,3 65,0 65,4 65,4 65,8 66,6 66,9 67,4 68, 68,5 69, 66, ,0 7,4.72,2 72,6 72,9 73,7 75, 74,9 75,9 76,2 76,6 76,8 74, ,7 78, 79,2 79,8 80,4 8,4 82, 82, 82,2 82,3 82,7 82,9 80, ,4 85, 86,4 87,0 87,6 88,4 89,4 89,4 89,9 90,3 90,3 90,5 88, ,4 92,8 93,8 94, 94,3 94,9 96,0 96,2 97,4 97,6 97,7 97,8 95, ,6 97,9 98,3 98,7 99,3 99,8 00,3 00,4 00,9 0,7 02,2 02,4 00, ,0 05,7 07,5 08, 09,3 0,6,9 2,6 3,7 4,8 5,6 6,4 0,9 98 9,8 20,7 23, 23,9 24,4 26,0 27,8 27,8 29,0 29,3 29,9 30,3 26, ,2 35, 37,3 38,0 38,2 39,6 4,8 4,9 42,9 43,9 45,0 45,6 40, ,8 48,5 50,0 50,6 50,9 5,9 53,0 52,7 54,0 54,7 55, 55,9 52, ,3, 58, 59,9 60,6 60,8 6,6 62,3 62, 63,4 64, 64,4 65, 6, ,3 66,8 68,7 69,4 69,9 7, 7,7 7,2 72,9 73,3 73,9 74,4 70, ,2 76,9 78,0 79,2 79,4 82,5 84,4 85, 87,8 88,5 89,0 89,9 83, ,9 94,6 96,6 97,2 97,6 98,7 99,3 99,6 202,4 202,6 203, 204,0 99, ,4 207,8 20,8 2,3 2,7 22,9 22,9 22,7 25,4 25,6 25,6 25,5 22, , 27,9 29,8 22,0 22,7 223,0 223,2 222,5 224,4 224,7 224,8 224,6 222, ,3 227,2 229,8 229,8 230,3 23,0 23,2 23,0 233,2 235, 235,0 234,4 23, ,4 236,2 237,9 238,6 239,0 239,2 239,4 239,3 24,0 24,0 24, 24, 239, , 24,7 243,9 244,4 244,7 245,2 245,4 244,8 245,9 246,4 246,5 246,4 244,7 247,2 247,9 250, 250,7 250,8 250,9 250,7 250, 25,2 25,4 25,2 250,9 250, ,4 25,4 6

13 Consumprisindeksen, pr. 5. februar 994 "abell 8. Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i 979 are eller varegruppe A.Mengdeenhet B.Pris Juni Juli C. Indekstall(979 00) Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 994 Feb. 994 Matvarer Kr vetemjøl, finsiktet, pakket avregryn, vanlige, pakket isengryn, pakket latbrød, pakket jeks, Marie, pakket jeks, Cream Cracker, pakket veteloff rovbrod itabrød usholdningsbrod neippbrod veteboller lenerbrod uffet ris, pose kse, mellommorbrad kse, høyrygg kse, bibringe u, mellommorbrad u, hoyrygg u, bibringe ellomkalv, stek am, stek vin, skinkestek vin, koteletter vin, sideflesk, saltet... pekeskinke enalår one, dypfryst einsdyr, stek kselever arbonadedeig jottdeig jottpolser, kokte og roykte edisterpolser, kokt rillpolser, vakuumpakket ermetiske kjøttkaker okt skinke, vakuumpakket kserull, vakuumpakket alverull alamipolse, vakuumpakket Arepolse, vakuumpakket everpostei i løs vekt orsk, uten hode og innmat veite, stor akrell () jordsild orsk, fersk renskåret filet ei, fersk renskåret filet. orsk, dypfryst filet, pakke yse, dypfryst filet, pakke ei, dypfryst filet, pakke. Sesongvare. 2 /2 kg 3,24 468,4 478,4 479,7 477,3 476,9 476,4 480,2 479,2 478,8 477,8 504,5 52,7 3/4 kg 4,29 296,3 292,3 292,5 294,6 292,6 292,3 292,9 289,9 289,0 289,6 289,9 290,5 /2 kg 4,88 263,7 256,8 248,3 246,9 247,2 247,2 245,4 245,4 244,7 244,9 244,2 243,0 400 g 3,63 337,0 360,5 357,9 357,7 358, 355,2 352,7 354,5 355,6 354,9 352,0 355,6 200 g 3,65 86, 87,8 79,0 80,8 79,5 78,8 78,8 74,3 72,7 72,9 7,8 70,5 220 g 3,77 276,9 282,5 285,9 285,5 287,2 286,4 284,6 284,4 286, 285,5 284,6 283,5 kg 6,2 324, 329,7 325,4 322,4 325,7 325,7 327,7 323, 320,8 32,5 320,5. 323,4 6,87 34, 34,8 333,8 33,6 329,9 33,8 33,2 33,8 328,2 329,5 329,9 327,9 4,36 383, 404,9 407,3 402,5 405,0 405,4 403,7 400,9 403,7 402,5 402,5 400,9 4,38 356,9 356,6 363,9 362,7 365,8 365,5 363,7 365,5,367,3 360,7 367,3 370,6 4,7 287,3 287,2 278,2 277, 280,0 277,8 276,4 274,4 275,5 276,9 278,3 279,2 stk. 0,79 339,5 354,7 363,8 362,9 363,6 366,2 365,8 365,4 366,9 364,0 366,9 362,9,36 397,5 42,4 44,3 440,3 442,4 442,0 446,0 443,3 443,3 44, 443,7 446,4 200 g 3,46 98, 88,7 78,7 79,2 78,2 77,7 77,3 77,3 77,3 76,5 78,4 78,6 kg 36,6 327,3 34,2 354,0 353,6 357,8 356,7 358,8 357, 356,3 354,9 353,5 349,5 3,35 262,8 26,3 25,8 256,2 25,7 247,4 247,7 245,9 246,7 246,4 244,4 244,9 is 23,0 277,4 274,4 27,5 28,0 278,3 274,9 263,8 262,7 262, 262,4 259,9 262, ii 36, , ,49 40,69 is 78,2 79, si 88,7 86,2 36,5 38,5 82,4 202,6 88,3 99,7 8,7 90, 83: 92,9 84, 93,7 82,6 9,0 74, 87,9 68,6 90, 7,7 86,0 70, 78, II 42,79 203,5 98,0 85,2 9,4 90,2 8, 83,5 78,4 77,3 77,3 79,5 80,7 ii 42,09 250,3 252,4 235,9 230,9 227,4 23,2 234,4 235, 234,6 239,2 23,9 225,8 ii 63,47 76,3 80,7 77,6 75,2 73,8 7,0 73,6 74,3 74,0 78,8 77,4 80,0 69,27 233,3 244,5 243,5 244,4 246,4 246,9 244,9 243,7 24,2 239,0 237,5 238,8 7,89 75,5 76,7 57,3 7,5 64, 5,4 4,9 39,8 4,6 39,0 35,5 37,5 57,28 229,6 237,7 246,4 246,6 247,6 249, 249, 246,9 247,4 249,8 254,8 252,6 is 22,2 02, 96, 96,7 97,7 00, 98,3 99,3 98,2 97, 00, 94,9 93, 52,93 208,2 20,5 20,5 202,7 200,0 95,2 97,2 99,2 98,2 99,4 200,6 200,0,, 38,96 209,3 203,0 9, 93,8 94,0 86, 86, 83,7 84, 85,9 80,6 86,,, 27,07 229,7 25,8 202,5 205,8 99,2 202,8 205, 200,0 96,2 200,4 96,0 98,0 29,79 242,6 244,3 232,5 244,3 240,4 240,4 236,5 228,6 204, 84, 224,5 223,6,, / boks 33,47 2,48 84, 84,0 77, 78, 75,3 80, 66,9 79,7 6, 8,3 66, 82,2 77,8 8,3 79,3 79,9 78,3 80,8 77,7 79,9 77,7 79,7 75,4 80,2 hg,63 76,5 73,0 62,7 63,4 6,5 60,2 59,9 57,0 60,6 60,6 60,6 6,2,, 9,88 24,5 220,7 203,7 205,3 204,6 20,7 99,9 98,0 98,5 98,9 202,8 20,9 6,2 II 7,68 255,8 255,8 249,6 247,3 250,3 245, 249,6 246,3 246,3 247, 245,3 243, 7,05 274,4 275,4 268,3 270, 270,7 268,2 266,3 264,4 264,7 264,7 262,3 262,3 3,59 237,5 243,5 250,8 249,9 249,9 250,9 25,7 252,7 253,4 253,4 25,9 252,2 kg 3,24 402,4 42,4 44,0 45,3 408,0 46,2 45,0 47,8 407,2 405,6 40, 405,6 46,48 29,5 225,5 22,3 222,2 224, 220,0 28,9 22,6 223,8 223,4 225,4 225,6,i 0,8 389, 358,5 358, 323,8 ii,30 79,9 95,7 23,7 225, 225,9 27,5 25,7 23,2 25,9 24,6 23,7 22,3 8,27 359,7 36,3 366,7 365, 365, 368,4 36,8 359,6 36,5 364,4 365, 352,7 is 2,5 377,8 384,4 392,3 388,7 393,2 388,5 389,3 386, 395,6 399,5 38,8 394,4 400 g 9,73 342,2 37,4 33,4 34,5 37,9 34,8 34,8 34, 33,5 32,5 308,7 34,4 0,57 II 6,82 404,0 388:; 354,9 357,7 352:3 348,0 346,. 347,3 344,2 346:3 344,9 343,

14 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Tabell 8 (forts.). Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i 979 C. Indekstall(979 00) Vare eller varegruppe A.Mengde- B.Pris enhet Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb Matvarer (forts.) Kr Torsk, panetter, dypfryst, pakke Torsk, sprengt filet Torsk, lutefisk Torsk, klippfisk, pakke Torsk, røykt filet Saltet feitsild Torskerogn, hermetisk Fiskeboller, hermetisk Gaffelbiter Makrellfilet i tomat Krabbe, naturell Fiskepudding, vanlig H-mjølk (homogenisert), i engangsemballasje Skummet kulturmjolk, i engangsemballasje Kremfløte, 35%, i engangsemballasje Kondensert mjølk Gaudaost Nøkkelost Gudbrandsdalsost Jarlsbergost Normannaost Fløtemysost Primula, eske Egg Meierismør, normalsaltet. Margarin, animalsk Margarin, plantemargarin. Majones, plastpose Hodekål () Blomkål () Gulrotter () Kålrot () L0k, vanlig Agurker (slange) () Tomater () Epler, utenlandske () Epler, norske,gravenstein() Druer, grønne () Appelsiner Bananer Rosiner, pakke Aprikoser, spanske, ex choice, pakke Tyttebær () Jordbær () Solbær () Erter, husholdnings-, hermetiske Surkål, plastpose Rødbeter, plastpose Ananas, hermetisk Aprikoskompott, plastpose. i Sesongvare g 9,38 334,0 3,6 286,5 286,0 28,6 282,7 280,5 278,8 280,5 282,2 280,5 276,8 kg 5,52 389,2 44,0 40,9 40,2 49,0 43,5 404,7 405,2 40,8 42,3 406,4 407,3 0,96 399,7 422,3 45,0 46,8 42,2 46,7 43,8 420,0 420,4 400,2 420,8 49,6 /2 kg 2,38 360,8 385,6 394,3 394,3 393,2 394,8 393,6 393,2 394,4 399,9 402,6 399, kg 8,60 360, 375,4 379,4 385,7 388,0 378,7 38,0 379,8 375,9 377, 39, 3,, 3,26 246,7 247,8 254,8 25,9 253,2 255,2 253,7 254,7 255,9 255,7 255,4 255,9 / boks 2,60 25,9 94,9 85,3 87,0 84, 82,6 82,8 79,7 8,3 8,0 78,0 8, 7,38 24,4 200,4 82,9 82,0 82,0 79,4 80,0 77,2 76,0 76,0 76,5 76,5 /6 boks 4,52 228,3 233,7 24, 24,8 24, 239,4 240,9 243,0 242,8 242,3 242, 24, /3 boks 5,2 60,6 48,2 4, 4,7 40,7 40,4 39,6 39,4 39,0 39,3 40, 39,4 /4 boks 0,52 26,3 266,6 260,5 260,4 26,7 26,2 26,5 257,8 256,2 250,5 249,7 247, kg 7,4 235, 232,7 238,6 239,5 238,6 237,2 238,6 238,4 239,6 239,8 240,8 239,6,8 44,8 488,5 487,0 488,6 485,7 486, 485,2 485,2 484,2 484,7 485,7 485,7,53 425,6 439,7 477,5 438,7 50,4 56,0 55,5 59,6 52, 52,6 524,2 522,6 /2 9,94 92,5 96,0 20,8 20,5 202,5 203,7 203,7 203,9 202,5 204, 203,9 203,3 / boks 3,79 240,2 249,0 26,8 259,6 260,6 262,4 265,8 265,3 266, 267,9 266,6 267,7 kg 9,7 363,4 383,2 364,6 367,5 363,2 353,4 360,7 36, 360,0 36,8 36, 362,9 9,24 374,2. 398,4 384,0 383,2 38,6 380,4 378, 380,0 380,4 380,0 380,4 379,3 8,73 342,6 355,9 333,7 333,6 334,3 325,3 328,9 330,6 329,6 330,9 329,9 33,3 20,40 353,6 369,3 356,2 358,0 355,7 356,4 354,3 352,5 352,5 353,6 355,4 353,2 9,97 403,5 435,4 436,3 440, 438,8 437,5 435,8 434,9 433, 434,0 432,7 433, 7,62 364,7 385,5 366,5 369,5 364,5 36,9 356,4 359,0 36,2 360,5 359,7 360,8 25 g 4,36 355,9 369,6 369,9 370,5 369, 369,4 37,3 369,8 370,5 367,6 365,0 366, kg 9,20 42,6 4,2 37,5 37, 37,0 36,2 37,0 36,2 39,4 40,3 38,6 37,9 /2 kg 7, 240,5 246,8 245,7 250, 249,6 249,6 250,6 249,9 243,6 230, 239, 245,6 3,02 266,4 286,5 30,6 30,6 34,7 35,9 37,5 36,9 38,8 320,4 320,7 324, 3,42 247,8 266,5 288,0 282,6 287,4 292,9 295,7 298,3 299,8 30,2 303,5 303,5 ca.65 g 4,8 29,2 22,5 22, 2,3 208,4 2, 23,4 23,2 22,4 22,6 22,8 22,4 kg 4,6 6,5 247,4 79,9 26,2 37,5 45,2 48,2 56,8 66,7 0,50 74, 2, 6,7 60,0 4,53 2,9 55,5 50,5 83,6 96,7 206,7 27,5,. 3,99 72,0 97,0 76,8 75,9 75,0 82,7 83,6 7,44 39,7 58,7 68, 85,8 96,2 9, 60,8 56, 57,7 58,7 52,6 47,9 4,8 92,7 206,7 98,5 20, 9,5,, 9,86 53,4 62,7 43,5 42,8 72,0 60,8 II 9,7 48,0 48,5 53,0 9,82 77,9 7,4 72,5 46,5 II 9, 208,6 244,7 72,8 79,4 207,4 2,9 6,40 97,3 87,7 93,4 89, 204,5 25, 243, 25, 20,2 65,8 67,3 63,0. 7,09 93,2 67,3 75, 77,9 79,5 62,8 78, 73,9 6,0 59,9 63,9 208,4 250 g 6,38 27,7 28,8 23,6 25,3 26,7 25,2 24,7 24,7 23,3 24,0 24,4 26, 250 g 6,92 203,9 99,6 202,0 203,2 203,4 203,0 203,8 204,6 204,2 20,2 202,0 202,2 kg 2,7 257,7. 254,2 /2 kg 9,46 25,2 203,3 89,4 9,30. 4,7 4,7 / boks 0,54 36,9 3, 27,2 27,3 26, 25, 24,6 24,5 24,6 26,0 27,0 26,2 /2 kg 5,42 52,3 36,7 27,6 27,6 28,5 27,6 28,3 25,8 25,2 2, 9,8 9,9 225 g 5,77 94,7 74,5 48,9 49,7 47,8 48,3 43,5 4,0 39,4 39,0 38,8 38,2 / boks 6,94 73,2 83,0 8,8 83,4 8,2 80,7 8,7 80, 79,2 77,4 73,6 72,0 /2 kg 6,94 93,3 87, 75,4 75,9 74,0 72,2 72,2 72, 7,6 72, 72,8 7,0 8

15 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 rabell 8 (forts.). Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i 979 C. Indekstall(979 00) rare eller varegruppe A.Mengdeenhet B.Pris Juni Juli Aug. Sept.. Okt. Nov. Des. Jan. 994 Feb. 994 Matvarer (forts.) Kr rordbærsyltetøy, kartong kg 5,22 38,0 34,4 22,5 2,3 9,6 9,6 9,6 20, 20,7 20,8 22,0 2,?yttebærsyltetoy, glass.. ca./3 kg 9,27 239,4 233,4 226,3 224,9 222, 222, 222,5 220,5 233,8 23,0 234,5 240,7 oppelsinmarmelade, glass 6,64 8, 84,5 86,2 88,0 86,5 86,3 87,6 85,6 84,7 86,0 86,2 86,9 Iusholdningssaft 0,7 2,35 9,9 0,8 03,8 04,3 02,8 03,3 0,6 02,2 0,8 02,2 04, 04, ;impson appelsinsaft. 0,93 208,0 206,6 205,6 205,4 204,8 205,4 207,4 207,0 207,4 207,0 208,6 209,9,oteter, røde, løs vekt. kg 2,73 99,5 26,8 76,4 204,5 79,5 64,3 55,8 62,8 70,7 79,4 97, 22,0,oteter, røde, pose 2 /2 kg 8,03 20,9 206,0 73,6 78,5 8,4 7,2 66,3 70,3 7,8 86,3 97,5 207,3,otetmjøl, pakket /2 kg 5,37 249,6 259,9 277,2 278, 277,3 278,4 277,0 278, 277,3 279,2 279,0 278,4,arin, pakket kg 3,49 336,9 330,8 329,7 330, 327, 327, 329,4 329,4 327,4 328,4 327,7 333,0 taffinade, pakket /2 kg 2,62 329,4 328,2 338,9 339, 340,7 339,7 340,7 340,0 339,7 339,7 340,0 343, Caffe, brent kg 4,80 07,7 0,9 92,2 93,5 9,2 90,6 93,3 92,5 9,9 9,6 95, 95,5 Ce, pakke hg 8,56 88,4 94,2 93, 95,3 94,9 94,7 95,7 97,0 94,3 94,3 93, 93,0 Cokesjokolade, vanlig, norsk plate 5,9 55,4 6,5 66,7 66,3 67, 66,2 68,2 68,6 67, 68, 68,4 68,9 Cakao, pakke 250 g 3,77 29,6 4,0 44, 44,9 44,3 43,9 44,9 44,6 43,7 43,9 43,3 4,7 3pisesjokolade, drops o.l 26,0 286,3 295,4 298,2 298,6 298,9 299,5 299,5 299,6 299,8 299,9 300,0 Eskrem 292,7 292,8 290,9 292,5 292,7 292,3 292,6 290,6 289,8 289,5 290,8 288,8 Ertesuppe pose 4,67 277,7 28,9 294,2 295,4 292,9 293,5 297,0 295,5 293,8 295,5 293,8 295,2 Etaliensk salat, plastemball. 250 g 8,24 76, 72,2 68,2 69,3 68,9 68,9 66,6 64,7 65,2 66, 66,6 4.3,2 3uljongterninger 5 stk. 2,25 247, 256,4 278,2 280,5 278,2 279,0 28,0 28,0 280,7 28,5 28,8 28,8 iusholdningssalt, pakke. kg,96 27,3 279,7 299, 299,5 299,0 30, 30, 300,5 300,5 299,9 300,5 30, romatsuppe pose 4,3 255,0 258, 258,2 259,5 259,2 257,4 257,7 256,9 258,4 258,2 258,7 258,2 5irup, pappembalasje /2 kg 4,0 262,0 26,8 274,0 273, 275,2 275,5 276,8 277, 277,7 275,2 274,4 274, 3arnemat, grønnsaker m/ kjøttkraft, glass 40 g 3,72 220,8 228,4 238,2 238, 239,7 239,5 240,0 240,2 240,7 240,0 240,7 240,2 3arnegrot, pakke /2 kg,76 96,0 20,7 202,0 20,7 203,3 202, 202, 202, 202, 20,7 202,5 203,3 Drikkevarer og tobakk 3elters, brus ol 244, 260, 265,0 265,4 263,7 264, 264,4 264,5 264,2 264,3 266,2 265,9 Dl 297,5 37,9 328,6 329,6 328,9 329,3 328,9 329,8 330,0 330,0 334,8 336,0 lin, brennevin og sprit 257,0 272,6 277,8 278, 278, 278, 278,0 278,0 278,0 278,0 265, 265, 3 igarer, sigarillos 330,9 36,3 373,9 373,9 373,9 373,9 373,9 373,9 373,9 373,9 378,0 378,0 Sigaretter 39,0 362,9 377,3 377,6 376,5 377,5 378,3 377,6 377,4 377,4 40,6 402,4 Røyketobakk 333, 376,9 394,5 394,3 394,4 394,4 394,8 394,8 394,6 394,7 422,9 423,0 Sigarettpapir 284,6 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 355,8 Klær og skotøy Skjorter og nattøy 233,4 236,2 238,0 245,8 239,4 227,8 238,9 240,9 239, 240,9 23,8 236,9 Dresser, drakter, jakker mv 2,2 22,3 25,9 220,9 25,0 205, 27,4 220, 220,7 220,4 205,8 20,9 Kåper, frakker, regntøy 20,4 202,7 208,3 20,0 205,0 202,0 20,9 23,8 24,0 2, 20, 204, Strømper og sokker 2,2 24,6 26,0 25,8 24,2 24,9 27,7 28,0 29,0 29,6 28,5 220,2 jndertøy 242,3 243,9 249,6 250,6 250,3 248,9 249,2 250,2 250,6 252,5 250,0 252,0 roye'r og garn 238,9 245,4 25,3 252,9 252, 252, 250, 250,6 249,5 250,2 248,8 249,9 Skotøy av lær 80,8 87,2 95,8 98, 96,2 90,2 200,3 202,5 202,6 203,4 92,8 92,3 3ummifottøy 235,6 246,0 258,7 259,5 260,3 259,2 257,9 258,3 26,3 26,6 258,4 26,6 Reparasjon av skotøy 280,8 29, 299,5 300,6 300,6 300,6 300,9 30,2 302,0 302,0 309, 309,0 9

16 Konsumprisindeksen, pr. 5. februar 994 Tabell 8 (forts.). Konsumprisindeks. Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i 979 C. Indekstall(979 00) Vare eller varegruppe Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Jan. 994 Feb. 994 Bolig, lys og brensel Husleie 236,4 245,2 252,0 252,7 252,7 252,7 25,2 253,2 253,2 252,7 252,7 252,7 Vedlikeholdsutgifter 248, 25, 257,8 258,2 258,9 259, 256,7 257,0 257,0 260,0 26,4 26,4 Elektrisitet 327,7 324,2 333,7 336,2 334,0 334,0 334,0 334,0 332,3 332,3 330,3 330,3 Petroleum 289,5 268,6 276,0 268,4 272,6 275, 275,6 279,2 279,2 278,6 279,2 279,5 Fyringsolje 273,6 26,0 267,7 260,0 263,3 265,2 26,5 27,3 27,5 272,0 27,3 272,3 Bjørkeved 67,5 80,5 88,5 89,4 89,4 89,4 89,4 89,4 89,4 89,4 89,4 93,9 Koks 98,7 22,9 226,9 226,9 226,9 226,9 226,9 226,9 226,9 226,9 229,8 229,8 Møbler og husholdningsartikler Møbler 244,3 247,0 250,9 25,0 25,6 250,5 25,2 252,0 25,6 25,8 248, 252,9 Tekstiler og utstyrsvarer. 73,9 72,2 77,3 78,2 77,8 77,2 77,8 78,0 79,0 79,2 74,5 76, Komfyrer, kjøleskap o.a. elektrisk utstyr 76,2 78,0 82,6 83,4 83,5 83,0 83,2 83,3 82,8 82,6 82,0 82,8 Porselen, steintøy og glass 205,5 20,6 24,0 22,7 22,4 2,2 24,0 209,9 20,6 24,2 208,6 22,4 Annet kjøkkentøy 207,3 20,4 24,7 24,8 25,5 24,7 25,6 24, 24,2 25,7 22,2 22,2 Glødelamper mv. 9,2 89,4 9,9 9,2 93,7 9,9 93,7 94,8 93, 92,3 92, 92,7 Annet (verktøy) 22, 25, 22,9 223,6 223,7 222,5 22,6 22,9 22,7 222,6 223,7 223,8 Vaskepulver 96,3 20,0 208,9 208,9 209,8 209,3 209,9 209,8 20,3 20,0 209,3 209,5 Andre rengjøringsmidler 233,9 233,8 235,7 236,3 236,0 235,5 236, 235,7 235;5 236,4 236,2 236,8 Vask, rensing, farging mv 274,3 285,8 296,7 295,5 29,6 295,6 295,8 302,3 302,8 302,5 302,6 302,6 Leid hjelp til hjemmet 25,5 250,0 256, 255,6 255,6 257,5 257,5 257,6 257,6 257,6 257,6 263,5 Refser og transport Kjøp av bil 234,6 240,0 257,3 256,9 258,2 258,7 26,2 26,3 26,7 262, 262,9 263,5 Kjøp av motorsykler og sykler 285,5 294, 307,0 307,8 3,0 309,7 306,5 306,5 309,4 309,8 329,2 330,0 Drift og vedlikehold av egne transportmidler 244,2 25,8 263,2 263,0 264,2 264,6 264,3 264,4 264, 262,4 262,9 265,8 Bensin 267,7 286,3 300,4 299,7 302,3 302,9 30,7 299,9 298,4 293,9 294,2 296,3 Jernbane 267,2 287,8 289,9 289,9 289,9 289,9 289,9 289,9 289,9 289,9 292, 292, Sporvei og forstadsbane 53,3 529,3 533,9 533,9 533,9 533,9 533,9 533,9 533,9 533,9 534,8 524,9 Skip 354,0 377, 385, 385,2 385,2 385,2 385,2 385,2 385,2 385,2 388,8 388,8 Buss 372,4 38,0 397,7 395,6 399,8 399,8 399,8 399,8 399,8 399,8 408,3 407,5 Fly 255,5 26,8 269,9 269,9 269,9 269,9 269,9 269,9 269,9 269,9 272;6 272,6 Drosjebil 220,4 225,4 227,0 227,0 227,0 227,0 227,0 227,0 227,0 227,0 23,3 23,3 Porto 306,7 34,6 335,4 339,3 339,3 339,3 339,3 339,3 339,3 339,3 339,3 339,3 Telefon og telegrammer 22,9 6,3 05,9 09,2 02,5 02,5 02,5 02,5 02,5 02,5 97,2 97,2 Fritidssysler og utdanning Blomster 204,5 204, 209,0 209,7 20,6 2,0 22,9 22,3 209,5 208, 27,7 2,6 Kinematografbesok 428,3 427,5 424,8 423,7 423,7 423,7 427, 427, 427, 427, 427, 427, Teaterbesøk 479,8 567,9 592,6 590,7 590,7 590,7 596,5 596,5 596,5 596,5 64,2 64,2 TV-lisens 222,8 229,0 235,4 236,5 236,5 236,5 236,5 236,5 236,5 236,5 236,5 236,5 Aviser 252,8 269,4 289,7 289,6 289,6 289,6 289,6 289,9 289,9 289,9 304,7 304,7 Ukeblader 330,0 347,2 370,0 369,3 370,7 370,7 370,7 370,7 370,7 370,7 385,5 385,5 Andre varer og tjenester Hårpleie, skjønnhetspleie. 353,2 368,5 38,5 382,7 382,7 382,6 382,7 380,4 383,4 383,2 382,5 382,4 Kosmetiske preparater 234,7 237,5 26,7 26, 25,7 25,3 26, 27, 27,0 27,4 27,5 27,6 Toalettsåpe, barbersåpe. 67,5 67,8 68,2 68, 68,7 68,6 67,2 67,0 66,7 66,6 66,9 67, Andre toalettartikler 53,5 46,4 43,2 42,9 40,9 4,9 40,8 40,4 4,0 42,2 40,6 39,4 Utgifter på restauranter, kafeer o 270,5 279,8 290,3 290,2 290,8 29,3 29,5 29,3 29,7 292,0 292,2 292,6 Døgnpris ved hoteller og pensjonater, innenlands. 34, 360,3 377, 382,8 382,8 382,8 382,8 382,8 382,8 382,8 382,8 382,8 0

17 Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten,. kv. 994 Tabell. Påløpte og antatte investeringskostnader Mill. kr * I alt Utvinning av råolje og naturgass Leting Feltutbygging og felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring Landvirksomhet ) Rørtransport * Anslag registrert. kvartal 994. i Omfatter kontorbygg, baser og terminalanlegg pa land. Tabell 2. Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart Mill. kr 992.kv. 2.kv. 3.kv 4.kv..kv. 2.kv. 3.kv. 4. 3v. I alt Undersøkelsesboring Generelle undersøkelser Feltevaluering /feltutvikling Administrasjon og andre kostnader Tabell 3. Antatte og utførte påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift Mill. kr * I alt Feltutbygging Varer Tjenester Produksjonboring Felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring *Anslag registrert. kvartal 994. Tabell 4. Påløpte investeringskostnader til feltutbygging Mill. kr 992.k. 2.kv. 3.kv. 4.kv..k. 2.kv. 3.kv. 4.kv. Feltutbygging i alt Varer Tjenester Produksjonsboring Tabell 5. Påløpte investeringskostnader til felt i drift Mill. kr 992 Felt i drift i alt Varer Tjenester Produksjonsboring.kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv..kv. 2.kv. 3. 3w. 4. 3w

18 Produsentprisindeksen, pr. 5. februar 994 Tabell. Produsentprisindeksen. 98=00 Vekt Feb. 0/ Jan feb. 994 Endring i prosent Feb. - feb. 994 Jan.- feb. - jan.- feb. 994 Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning 000,0 50,4 0,5-0,2-0,4 Oljeutvinning og bergverksdrift 6,4 78,6 2,2-8,0-7,7 Utvinning av råolje og naturgass 46,5 70,9 2,6-9,8-9,4 Bryting og utvinning av malm 6,0 25,4,0 2,5,5 Industri 75,5 57,6 0,4 0,9 0,8 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakk 83,0 86,5 0,6-0,4-0,8 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær og lærvarer 27,9 52,3 0, 0,3 0,3 Produksjon av trevarer 63,3 65,8-3,7 3,6 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet 67,6 66,7-0,2-0,7-0,6 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter 52,8 9, 0,8,,2 Produksjon av mineralske produkter 26, 90, 0,6 3,4 3,4 Produksjon av metaller 89,5 26,8 0,8-0,6-0,7 Produksjon av verkstedprodukter 36,5 68,7 0,2 2,5 2,5 Kraftforsyning 87,22,2-0,0 -,0-2,4

19 Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Tabell. Detaljomsetning. Verdiindeks Nærings- og nytelsesmidler Beklednin s- oa tekstilvarer Møbler og innbo Ar og måned Av dette Detalj- Varehushandel handel altialt I alti altskotøy Daglig- Vin og varer brenne- vin Dame-, Bekledherre- ningsog og barne- tekstilkonfek- varer sjon ellers I alt Møbler og tepper Av dette Radio, fjernsyn, lamper og elektriske husholdn ingsa arater ,2 00,4 0,6 00,2 02,0 96,7 03,8 94,3 02,6 00, 04,7 97,0 99 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember , Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September , Oktober November Desember , Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar

20 Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Tabell (forts.). Detaljomsetning. Verdiindeks. 992 = 00 Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass steintøy, fargevarer og sportsutstyr Ur, optiske artikler, musikkinstrumenter, gull- og sølvvarer og film- og fotoartikler Motorkjøretøyer og bensin Detaljhandel ellers Av dette Av dette alt Ur og optiske artikler Ar og Jernmåned varer, kjøkken- alt utstyr, glass og steintoy Fargevarer, tapeter Sportsog utstyr golvbelegg Musikkinstrum. noter, grammofonplater og musikkog videokassetter Motorkjørealt toyer, deler og rekvisita I alt Bensin og smøreoljer Syke- pleie- Boker og og papir apotekervarer Blomster og planter ,0.. 08,4 6,3 99,4 09,0 99,3 03, 94, 05,0 06,9 02,8 02,3 00,0,0 94,3 99 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni , Juli August September Oktober November Desember Januar

21 Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Tabell 2. Detaljomsetning. Volumindeks. 992 = 00 Nærings- og Beklednings- Møbler nytelses- og tekstil- midler og innbo varer Detaljhandel i alt Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer o s ortsuts Ur, optiske art., musikkinstr., gull- og solvv. og film- og fotoartikler Motorkjøretøyer og bensin , Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar

22 Detaljomsetningsindeksen, januar 994 Tabell 3. Detaljomsetning. Volumindeks. Sesongjustert. 992 = 00. Detaljhandel i alt Nærings- og Bekledningsnytelses- og tekstilmidler varer Møbler og innbo Jernvarer, kjøkkenutstyr, glass, steintøy, fargevarer og sportsutstyr Ur, optiske art., musikkinstr., gull- og solvv. og film- og fotoartikler Motorkjøretøyer og bensin Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands, pr. 5. februar 994 Tabell. Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands. 98=00 Vekt Feb. 0/ Jan feb. 994 Endring i prosent Feb. - feb. 994 Jan.- feb. - jan.- feb. 994 Totalindeks 000,0 62,7 0,4 0,6 0,4 Matvarer og levende dyr 20,0 73,5 Drikkevarer og tobakk 20,8 222,5 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer 7,0 42,9 Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft 80,7 46,2 Dyre- og plantefett, voks 3,6 55,4 Kjemikalier 66,2 5,0 Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale 78,0 60,2 Maskiner og transportmidler 59, 66,6 Forskjellige ferdigvarer 07,2 76,4 0,7 0,9 0,2 0,7, 0,6 0,5 0,2 0, 0,5 2,5 -,3-3, 4,9 2,0,7 2,4 2,3 0,2 2,0 -,5-3,6 4,3,9,5 2,5 2,3 Prisindeks for forstegangsomsetning innenlands etter anvendelse Konsum 252,2 80,3 Investering 9,5 59,7 Vareinnsats i bygg og anlegg 04, 77,4 0,3 0,3 0,3 0,8,8 3,0 0,7,9 2,9 6

23 Lastebiltransport. Snarstatistikk, Tabell. Registrerte kjøretøyer' for godstransport, etter kjøretøygruppe. 3. desember Kjøretøy- og nyttelastgruppe Bensin- og dieseldrevet I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler i alt,9 tonn 2,0 2,9 N 3,0 3,9 4,0 4,9 5,0 5,9., 6,0 6,9 7,0-7,9 i. 8,0 8,9 9,0-9,9 0,0 0,9,0,9 ii 2,0 2,9 3,0 3,9 4,0-4,9 5,0-2 Spesialbiler i alt Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebilee Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer. Trekkvogner for semitrailere , Dieseldrevet I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler i alt -,9 tonn 2,0 2,9 3,0 3,9 ii 4,0 4,9 5,0 5,9 6,0-6,9 7,0 7,9,,, 8,0-8,9,. 9,0 9,9 i. 0,0 0,9 i,,0 -,9 " 2,0 2,9,. 3,0 3,9 4,0-4,9 " 5,0-2 Spesialbiler i alt Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler' Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Tallene omfatter bare kjøretøyer med påmontert skilt pr. 3. desember og omfatter ikke lastebiler registrert som campingbiler. 2 Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn nyttelast. 3 Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjølebiler m.m. Kild e: Kjøretoyregisteret i Vegdirektoratet. 7

24 Lastebiltransport. Snarstatistikk, Tabell 2. Nyttelast for registrerte kjøretøyer' for godstransport, etter kjøretøygruppe. 3. desember. Tonn Kjøretøy- og nyttelastgruppe Bensin- og dieseldrevet I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler i aft ,9 tonn ,0 2,9 " ,0 3,9 " ,0-4,9 " ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,07,9 - " ,0-8,9 " II 9,0-9, ,0-0,9 " II,0, II 2,0-2, ,0-3, ,0-4,9 u II 5, Spesialbiler i aft Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Dieseldrevet I aft Varebiler,0- tonn Lastebiler i alt ,9 tonn ,0-2,9U ,0 3, II 4,0 4, ,0-5,9 " ,0-6,9 " ,0 7, ,0 8,9 " ,0 9,9 " ,0-0, ,0, ,0-2,9 " ,0-3, II 4,0-4, It 5, Spesialbiler i aft Kombinerte biler for personer og gods Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Se note, tabell. 2 Varebiler med nyttelast,0 tonn og over er skjonnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på,5 tonn. 3 Se note 2, tabell. Se note 3, tabell. 5 Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitrailere er i Kjoretoyregisteret oppfort med kjøretøyets samlede nyttelast.) Kild e: Kjoretoyregisteret i Vegdirektoratet. 8

25 Lastebiltransport. Snarstatistikk, Tabell 3. Registrerte kjøretøyer for godstransportl, etter kjøretøygruppe. Fylke. 3. desember Kjøretøy- og nyttelastgruppe I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler i aft ,9 tonn ,0 2,9 " ,0 3, ,0 4, ,0 5,9., ,0 6,9, ,0 7, ,0 8,9, ,0 9, ,0 0, ,0, ,0 2,9, II 3,0 3, ,0-4, , Spesialbiler i aft Komb. biler (pers. og gods) Andre lastebiler" Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og More og Sør-Tron- Nord- Nordland Troms Finn- Fjordane Romsdal delag Trøndelagmark I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler i aft ,9 tonn ,0 2, ,0 3, ,0 4, ,0 5, ,0 6, ,0-7, ,0-8, ,0 9, ,0-0, ,0, ,0 2, ,0 3, ,0-4, , Spesialbiler i aft Komb. biler (pers. og gods) Andre lastebiler Tankbiler for olje og bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Tallene omfatter bare kjøretøyer med påmontert skilt pr. 3. desember og omfatter ikke lastebiler registrert som campingbiler. 2 Omfatter ikke lastebiler med mer enn 30 tonn nyttelast. Bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktommere, renovasjonsbiler, kjølebiler m.m. Kild e: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet. 9

26 Lastebiltransport. Snarstatistikk Tabell 4. Nyttelast for registrerte kjøretøyeri for godstransport, etter kjøretøygruppe. Fylke. 3. desember. Tonn Kjøretøy- og nyttelastgruppe I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder I alt Varebiler,0- tonn Lastebiler aft -,9 tonn 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5,0-5,9 6,0-6,9 7,0-7,9 8,0 8,9 9,0-9,9 il 0,0-0,9,0 -,9 2,0-2,9 3,0-3,9 4,0-4,9 5, Spesialbiler i aft Komb. biler (pers. og gods). Andre lastebiler4 Tankbiler for olje og bensin. Tankbiler for andre varer.. Trekkvogner for semitrailere Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og More og Sor-Tron- Fjordane Romsdal delag Nord- Nordland TromsFinn- Trøndelagmark l aft Varebiler,0- tonn Lastebiler i aft ,9 tonn ,0-2,9 " ,0-3,9 " ,0 4,9 " 5,0 5,9 " ,0-6,9 " ,0 7, ,0-8,9 " ,0 9, ,0 0, ,0 -, ,0 2,9 " ,0-3,9 " ,0-4,9 " ,0-3 I Spesialbiler i aft Komb. biler (pers. og gods) Andre lastebiler Tankbiler for olje o6 bensin Tankbiler for andre varer Trekkvogner for semitrailere Se note, tabell. 2 Varebiler med nyttelast,0 tonn og over er skjønnsmessig satt til en gjennomsnittlig nyttelast på,5 tonn. 3 Se note 2, tabell. 4 Se note 3, tabell. 5 Omfatter bare den vekt som kan belastes trekkvognen. (Semitrailere er i Kjøretøyregisteret oppfort med kjøretøyets samlede nyttelast.) Kild e: Kjoretrayregisteret i Vegdirektoratet. 20

27 Færre, men storre lastebiler Antall lastebiler med nyttelast inntil 30 tonn fortsetter å synke. Ved utgangen av var det registrert vel lastebiler, en nedgang på nær 4 prosent fra året for. I løpet av en 5-årsperiode er antall lastebiler redusert med vel 3 prosent, mens nyttelastkapasiteten er redusert med vel prosent. Det er fortsatt en liten økning i det totale antallet kjøretøyer for godstransport. Det var ved utgangen av registrert i alt vel kjøretøyer, som er,4 prosent flere enn året før. De kombinerte bilene, som kjører både passasjerer og last, økte mest med vel 7 prosent. Siden utgangen av 986 er tallet på kombinerte biler mer enn fordoblet. Tallet på varebiler gikk ned med,5 prosent fra 992 til. Siden 989 er tallet på biler i denne gruppen redusert med 0 prosent. Nyttelastkapasitet for ulike kjoretøygrupper i prosent av total nyttelastkapasitet Prosent 00 Lastebilene er fortsatt den viktigste kjøretøygruppen målt i nyttelast med en total lasteevne på nesten tonn. Dette er 57 prosent Registrerte kjøretøyer for godstransport, etter kjøretøygruppe. 3. desember ,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, _ 00 "'*.". ie.70 -; 40. / 20 _ O l 7 i 985 i. i I, 99 Varebiler Lastebiler Kombinerte biler Spesialbiler. Ukens statistikk nr. /94 k Kapasiteten synker Godsbilenes totale nyttelastkapasitet gikk ned med nær 2 prosent fra 992 til. Siden toppåret 987 er kapasiteten stort sett redusert hvert år, og var ved utgangen av på vel tonn. Dette er en nedgang på nesten tonn fra 987, eller 3,2 prosent Varebiler D Lastebiler av den samlede nyttelastkapasiteten til godsbilparken. Lastebilenes lasteevne og andel av den totale nyttelastkapasiteten har imidlertid gradvis blitt redusert. Siden 987 og fram til utgangen av er lastebilenes nyttelastkapasitet redusert med tonn, eller nær 6 prosent. Lastebilenes andel av total nyttelastkapasitet var i 987 vel 65 prosent Kombinerte biler 992 Spesialbiler av var vel 64 prosent av alle kjøretøyene for godstransport dieseldrevne. Holdes varebiler og kombinerte biler utenfor, var 95 prosent av godsbilparken dieseldrevet. For lastebiler med lasteevne over 6 tonn var tilnærmet alle dieseldrevne. Det er registrert flest kjøretøyer for godstransport i Akershus, vel De hadde en samlet nyttelastkapasitet på om lag tonn. økt kapasitet for kombinerte biler Lastebiler med lasteevne over 5 tonn er den viktigste gruppen målt i nyttelast med en kapasitet på nær tonn. Nyttelasten for kombinerte biler økte med vel 6 prosent fra året før, og var ved utgangen av vel tonn. Nyttelasten for varebilene var vel tonn. Dermed er den totale nyttelastkapasiteten for de kombinerte bilene for første gang større enn for varebilene. Likevel er de kombinerte bilenes andel av den totale kapasiteten til godsbilparken fortsatt beskjeden, med en andel på vel 2 prosent. Tallene gjelder kjøretøyer med påmontert skilt pr. 3. desember, og omfatter lastebiler med nyttelast opp til 30 tonn, varebiler med nyttelast over tonn, kombinerte biler, trekkvogn for semitrailere, tankbiler og andre spesialbiler (renovasjonsbiler, kjølebiler m.m.). Statistikken bygger på kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet. Ny statistikk Lastebiltransport. Snarstatistikk,. Flest dieseldrevet Andelen godskjøretøyer med dieseldrift øker fortsatt, og ved utgangen Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Asbjørn Wethal, tlf eller Bente Andresen, tlf Vedleggstabeller side:7-20.

28 Eksport for 7,9 milliarder i februar Norge eksporterte varer for 7,9 milliarder kroner og importerte for 4,4 milliarder i februar. Importen var,8 milliarder kroner høyere enn i februar i fjor, en økning på 4,5 prosent. Eksportverdien av råolje og naturgass viste bare svak økning, mens eksporten av varer utenom råolje og naturgass ble om lag milliard kroner høyere enn i februar i fjor - en økning på 0,6 prosent. Skip og oljeplattformer er ikke medregnet i disse foreløpige tallene. Medregnet eksporten av råolje og naturgass utgjorde handelsoverskuddet 8,2 milliarder kroner for de to første månedene i år. I fjor var overskuddet 9,9 milliarder kroner, en nedgang på,7 milliarder kroner. Importen økte for de fleste varegruppene i februar. Maskinimporten holder seg fortsatt høy, og lå 350 millioner kroner over februar i fjor. Nikkelmatte og varer av jern og stål viste en økning i importverdien på hhv. 262 og 60 millioner kroner. Verdien av bilimporten holdt seg høy, og var 65 millioner kroner høyere enn for februar i fjor. Lav verdiøkning Eksportverdien av råolje og naturgass steg med bare,7 prosent i forhold til februar i fjor. Eksportert mengde råolje økte imidlertid med om lag 24 prosent, men fatprisen Utenrikshandel med varer uten skip og oljeplattformer. Millioner kroner Januar-februar Import 2. Eksport Av dette Råolje Naturgass 3. Eksport uten råolje og naturgass 4. Handelsbalanse med varer (2-) 5. Handelsbalanse med varer uten eksport av råolje og naturgass (3-) Endring i prosent 6, 6,2,3 -, Februar Endring i prosent 4,5 6,3 2,4-2, , , , , var 7,5 prosent lavere. Det ble eksportert om lag 9 prosent mer naturgass i februar i år enn i fjor, men på grunn av lavere anslått gjennomsnittspris ble eksportverdien 2,5 prosent lavere. 204 og 29 millioner kroner over februar i fjor. For ulegert nikkel ble derimot eksportverdien redusert med 64 millioner kroner. Tradisjonelle varer Sesongkorrigerte tall for perioden desember - februar 994 viste en oppgang i importverdien på 3, prosent og nå også en oppgang i eksportverdien på 3 prosent, sammenliknet med foregående tremånedersperiode. Da er ikke skip og oljeplattformer, og for eksporten heller ikke råolje og naturgass regnet med. Eksporten av tradisjonelle varer, dvs, unntatt råolje og naturgass, var hele 920 millioner kroner, eller 0,6 prosent, høyere enn i februar i fjor. Fisk steg mest med 255 millioner kroner. Eksporten av elektriske maskiner økte med 87 millioner kroner. Eksporten av mineraloljeprodukter og jern og stål holdt seg godt oppe, med eksportverdi hhv. Omfang Alle tall gjelder utenrikshandel med varer. Import og eksport av skip og oljeplattformer er det for tidlig å få med i denne meldingen. Heller ikke rente-, stønadsog tjenestebalansen er med. Disse inngår i utenriksregnskapet som vil bli publisert senere. Sesongkorrigert: nå også eksportoppgang Ny statistikk Utenrikshandelen med varer, februar 994. Statistikken utgis huer måned i Ukens statistikk. Detaljerte opplysninger om varer og land vil bli tilgjengelig ved Kundetjenesten, Utenrikshandel fra mandag 28. mars, og blir publisert i Ukens statistikk nr. 5 og Månedsstatistikk over utenrikshandelen, februarheftet, som vil foreligge i uke 4. Mer informasjon: Anne B. Dahle, tlf , Ingun Jarlsbo, tlf , eller Marit Ansteensen, tlf Økte produsentpriser Produsentprisindeksen totalt var 50,4 pr. 5. februar 994. Fra 5. januar til 5. februar 994 viste indeksen en stigning på 0,5 prosent. Indeksen for industri var på 57,6 en stigning på 0,4 prosent fra forrige måned. Det var i første rekke høyere priser på kjøtt, matkorn, kaffe, dyrefôr, ferromangan, aluminium og nikkel som trakk indeksen opp. De siste 2 måneder har indeksen for industri steget med 0,9 pro- sent. Totalindeksen falt derimot med 0,2 prosent. Indeksen for oljeutvinning og bergverksdrift var 78,6 - en stigning på 2,2 prosent fra japrodusentprisindeksen. 98 = 00 mor Des. 93- Jan. 94- Jan. 93- Feb. 93jan. 94 feb. 94 jan. 94 feb. 94 Totalt Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Kraftforsyning 0,2 0,5-0,7-0,2 -,5 0,4 0,0 2,2 0,4-0,0-7,5 0,6-3,7-8,0 0,9 -,0 nuar til februar. De siste 2 måneder har indeksen falt med 8 prosent. Ny statistikk Produsentprisindeksen, pr. 5. februar 994. Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk, også tilgjengelig i Statistisk månedshefte og SSB-data. Mer informasjon: Torill Amundsen, tlf For informasjon om indekser generelt, tlf be om prisindeksene. Vedleggstabell side: 2. Ukens statistikk nr. /94

29 Oljeinvesteringene 994: Lavere totalinvesteringer mer til felt i drift Oljevirksomhetens investeringer til felt i drift og rørtransport i 994 vil ventelig bli henholdsvis 8,6 og 8,3 milliarder kroner. Det viser den første investeringstellingen i år. Sammenlignet med tilsvarende anslag for er dette en økning på henholdsvis 2 og,6 milliarder kroner. På grunn av mindre feltutbygging er det likevel anslått at totalinvesteringene vil gå ned. Arets samlede investeringer i oljeog gassutvinning og rørtransport er i. kvartal anslått til 55,8 milliarder kroner. Dette er milliard kroner lavere enn anslaget fra forrige kvartalstelling, og en nedgang på 4,3 milliarder sammenlignet med tilsvarende anslag for. Lavere investeringer i 994 skyldes i hovedsak redusert feltutbygging. Feltutbyggingsanslaget for i år er nå 26,2 milliarder kroner, hele 0, milliarder kroner lavere enn tilsvarende anslag for i fjor. Nedgangen skyldes dels at flere store prosjekter ble ferdig utbygd i, men også en nedjustering av utbyggingsanslagene for Sleipner-Vest og Troll-Vest fra forrige telling. Det er oppstarten av Draugen, Brage og Sleipner-Ost i fjor høst som har bidratt til økte investeringer til felt i drift det siste året. Anslaget i årets første investeringstelling for 994 er oppjustert med milliard kroner sammenlignet med 4. kvartal. Dette skyldes i hovedsak Pålopte investeringskostnader. Mill. kr I alt Utvinning av råolje og naturgass Leting * Feltutbygging 22 Felt i drift 5 Landvirksomhet 2 Rørtransport 5 økte investeringsanslag for Brage, Ula og Gyda. Investeringene i rørtransport for 994 er i. kvartalsundersøkelsen anslått til 8,3 milliarder kroner, 800 millioner kroner høyere enn ved forrige telling. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig betydelig høyere anslag for Troll gassrør og Zeepipe fase TIA. Endelige budsjettall Leteinvesteringene anslås til 6,5 milliarder i år, milliard kroner høyere enn tilsvarende beløp for. Det er likevel 800 millioner kroner lavere enn leteanslaget fra forrige undersøkelse. Ifølge erfaring fra de 6 siste årene har nedjusteringen i. kvartalstellingene sammenheng med at innrapporterte leteanslag da bygger på endelige budsjettall. Investeringsanslaget til landvirksomhet ligger nå på 6,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 600 millioner kroner fra 4. kvartal i fjor, og en økning på hele,2 milliarder sammenlignet med -anslaget registrert i den første tellingen i fjor. Det er betydelige kostnader til bygging av mottaksterminalen for Trollgassen som ventelig vil bidra til økte investeringer i år. Utbygging bidrog mest i fjor Fra den første investeringsunders0kelsen i år foreligger nå de endelige tallene for påløpte investeringer til utvinning av olje og gass og til rørtransport i. De samlede investeringene for i fjor var 57,6 milliarder kroner. Dette er hele 8, milliarder kroner høyere enn de påløpte Ny statistikk * Foreløpige tall. Ukens statistikk nr. /94 Investeringsstatistikk. Oljevirksomheten,. kv Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Oljeog gassvirksomhet. Mer informasjon: Kjetil Berner, tlf eller Lise Dalen, tlf Vedleggstabeller side:. investeringene fra 992. Det er først og fremst investeringene til feltutbygging som bidrog til den kraftige veksten. Utbyggingskostnadene utgjorde 35,2 milliarder i fjor, en økning på 6,3 milliarder fra året før. Også investeringskostnadene til rørtransport og felt i drift økte fra 992 til. Investeringene var henholdsvis 6,7 og 6,3 milliarder kroner i fjor. For landvirksomhet utgjorde de påløpte kostnadene for 3,9 milliarder kroner. Leteinvesteringene var 5,4 milliarder kroner i. Dette er en reduksjon på hele 2,2 milliarder kroner sammenlignet med 992. Den svake oljeprisutviklingen gjennom det siste året, sammen med høy feltutbygging, er trolig den viktigste forklaringen på nedgangen i leteaktiviteten i fjor. Det er relativt små endringer i de endelige investeringstallene for sammenlignet med det som ble oppgitt 4. kvartal i fjor. Størst endring har det vært for leteinvesteringene som ble redusert med 4,9 prosent fra anslaget i 4. kvartal. Feltutbyggingsinvesteringene ble redusert med,2 prosent, mens investeringene knyttet til felt i drift er nedjustert med 4,9 prosent. I rørtransportsektoren er investeringskostnadene økt med 4,7 prosent. Påløpte investeringskostnader er det begrepet som brukes som mål for aktivitetsnivået på sokkelen i den kvartalsvise investeringsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå publiserer også tall for realinvesteringer i sektorene "Olje- og gassutvinning" og "Rørtransport", definert som verdien av investeringene på utplasseringstidspunktet. På grunn av ulikt prinsipp for periodisering vil det for samme år kunne være til dels betydelige forskjeller mellom tallene for påløpte investeringskostnader og realinvesteringene.

30 Økonomiske nøkkeltall Økonomiske indikatorer pr. 5. mars 994 Konsumpriser i Norge vs. EU. Arbeidsledighet. 000 personer. Prosentvis endring fra årt for Sesong justert 7 Registrerte arbeidsløse + tiltak,. 80 e AKU-ledighe Registrerte arbeidsløse Jul 90./ Jan. 9 Jul! 9 Jan 92 Juli 92 Jan 93 Jul 93 Jan Jul 94 Investeringer, industri. Kvartal Jul 90 Juli 9 Jan, 9 Ju 92 Jan. 92 Ja 93 Jul' 93 Jan. 94 Jul' 94 Eksport og import av varer uten skip og oljeplattformer. Mrd. kroner. Glattet, sesongjusted Sesongjusteffog glattet Import _ k 90.kv. 9 3.kv. 9.kv kv, 92.kv. 93 3kv. 93.kv, 94 3.kv Jul' 90 Jan. 9 Juli 9 Jan 92 Jul: 92 Jan 93 Jul 93 Jan 94 Jul' 94 0 Råoljepriser, Brent Blend. Pr, fat. I dollar og i norske kroner Detaljomsetningsvolumet i alt. Sesongjustert. 992=00 NOK Norske kroner ft Dollar I Jul] Jan 9 9 Juli 9 Jan 92 Jul 92 Jan 93 Ju 93 Jan 94 Jul' 94 Norsk og internasjonalt rentenivå. 2 Uke 9 90 Uke 92 Uke 27 9 Uke Uke 93 Uke Uke 94 Uke Overskudd (underskudd) på driftsregnskapet. 3-måneders eurorenter. Prosent Akkumulerte tall gjennom året. Mill. kroner , e e Uke Uke 9 Uke 27 9 Uke 92 Uke Uke 93 0 Uke Uke 94 Uke Jan. Mars Mai Juli Sep. Nov. Ukens statistikk nr. /94

31 Økonomiske nokkeltall Ujusterte tall Sesongjusterte tall Pst. endring fra Pst. endring fra tilsv. periode aret før Nivå foreg. periode 93420* 54842* 98320* 28336* 32570* 4,3 3,0 2,2,5 8, ,9,7-0,8 4,6 4,9 7,5 5,9 23,0 9,2 06,5 03,6 0,3-3,6 4.kv ,0 20, ,3.kv. 94.kv , -, , , ,9-2,5 56,7-2, ,4 2,6 96,5 926,3,7 7949* 9605* 8344* 4354* 6,3 0,6,7 4,5 873* 4,6 Periode Nivå 99-kr 99-kr 99-kr 99-kr 99-kr 4.kv kv kv kv kv =00 990= toe' 976=00 Mill. kr Mill. kr Jan 94 Jan 94 Jan 94 Måleenhet Nasjonalregnskapstall BNP BNP for fastlands-norge Privat konsum Bruttoinvesteringer, fastlands-norge Tradisjonell vareeksport Mill Mill Mill Mill Mill Industri og energi Produksjonsindeks for industri (volum) Produksjonsindeks for kraftforsyning (volum) Produksjonen av olje og gass Ordretilgang, verkstedprodukter og metaller (verdi) Investeringer, industri Påløpte investeringer, oljevirksomhet 305,8 6,8 Bygg og anlegg Boliger, antall igangsatt Andre bygg, igangsatt bruksareal Ordretilgang, byggeprosjekter (verdi) Ordretilgang, anleggsprosjekter (verdt) Antall Jan m 2 Jan. 94. kv. 992=00 4.kv. 93. kv. 992=00 4.kv. 93 Tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, omsetning (verdi) Overnattinger ved norske hotelier, i alt 990= kv. 93 Jan. 94 Utenriksøkonomi Vareeksport uten skip og oljeplattformer Tradisjonell vareeksport Råolje og naturgass Vareimport uten skip og oljeplattformer Driftsbalansen, hittil i år 5 Feb. 94 Mill. kr Mill. kr Feb. 94 Mill. kr Feb. 94 Mill. kr Feb. 94 Mill. kr Jan.-nov ,7 5,0 6,6 6,5 Konsum Detaljomsetningsindeksen (volum) Personbil registreringer, nye 992=00 Antall Jan , 3,0 06,7, Feb * 3, ,3 Priser, lønninger Konsumprisindeksen Eksportprisindeks (uten skip og oljeplattformer) Importprisindeks (uten skip og oljeplattformer) Prisindeks for nye eneboliger Prisindeks for bruktbolig Gjennomsnittlig timefortjeneste, industri Råoljepris, Brent Blend, spotmarkedet, ukesnitt 6 Feb ,4,4 252, 0,3 4.kv kv kv kv kv ,0 05,3 92, 98, 03,47-6,0 2,7-2,7 2,0 2,7 9,9 0,9 Uke 0 3,35-29,0 4.kv kv kv. 93 Feb 94 Feb , 8 8 0,5-5, ,3' ,5-5,0 år år år år Uke 0 Uke 0 Uke 0 Uke 0 5, 3,6 5,8 6,2 Kr/$ Mrd. kr Uke 0 Des , 979=00 988=00 988=00 989=00 99=00 K r $/fat Arbeidsmarkedet Sysselsatte (AKU) Arbeidssøkere uten arbeidsinntekt (AKU) Arbeidssøkere i prosent av arbeidsstyrken (AKU) Registrerte arbeidsledige 8 Registrerte arbeidsledige og sysselsatte på tiltak Pst ,8-4,2-2,3 Finansielle markeder Eurorenter (tre-månedersplasseringer) NOK USD DEM ECU Pst. Pst. Pst. Pst. pr. pr. pr. pr. Valutakurser USD Innenlandsk kreditt (K) 8 i " toe = tonn oljeekvivalenter. 2 Årsanslag. 3 Utførte investeringer foregående kvartal. Ukens statistikk nr. /94-0,3 4 Sesongjusterte tall, eksklusive bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Omfatter balanse Kilde: Financial Times. ' Desember, 3 - måneders glidende sentrert gjennomsnitt. Kilde: Norges Bank. " Kl gir et mål på innenlandsk kreditt tilført publikum. for handel med varer og tjenester og balanse for renter og stønader. Kilde: Arbeidsdirektoratet. g Januar 994. * Foreløpige tall. 7,39 6

32 Porto betalt for avis- framsending Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og a bonnementservi Postboks 83 Dep OSLO ISSN Ny statistikk i neste nummer: Energibalanser, Havnestatistikk, 4. kv. lnvesteringsstatistikk. Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning,. kv. 994 Politiets pågripelser, Samboere, Veitrafikkulykker med personskade, februar 994 ego Statistisk sentralbyrå atistics Norway