Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Versjon KONKURRANSEGRUNNLAG. Kjøp av FOU-oppdrag

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG Kjøp av FOU-oppdrag Studie av familiearbeid og sikkerhetsarbeid i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/ æresrelatert vold Sak 2015/

2 Innhold 1 OPPDRAGSGIVER OM ANSKAFFELSEN Anskaffelsens formål og omfang Deltilbud og alternative tilbud Viktige datoer REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN Anskaffelsesprosedyre Taushetsplikt og offentlighet Tilleggsopplysninger Oppdatering av konkurransegrunnlaget KVALIFIKASJONSKRAV Tilbyderens organisatoriske og juridiske stilling TILDELINGSKRITERIER INNLEVERING AV TILBUD OG TILBUDSUTFORMING Innlevering av tilbud Tilbudets utforming VEDLEGG Vedlegg 1: Kravspesifikasjon Vedlegg 2: Kontraktsmal

3 1 OPPDRAGSGIVER Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er et forvaltningsorgan underlagt Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD). Bufdir er et fagdirektorat for områdene barnevern, familievern, barn og ungdom, adopsjon, likestilling og ikkediskriminering og arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir skal arbeide for gode oppvekstvilkår, gode og stabile foreldrerelasjoner, utjevning av levekårsforskjeller og bidra til å fremme like muligheter, deltakelse og medvirkning for barn, unge og voksne. Som leder av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), tilbyr Bufdir barneverntjenester og familieverntjenester på vegne av staten. Det vises for øvrig til og for mer informasjon. Oppdragsgiver for anskaffelsen: Avdeling for familie, forebygging og kommunesamarbeid, seksjon for voldsforebygging Navn: E-post Elin Skogøy elin.skogoy@bufdir.no 2 OM ANSKAFFELSEN 2.1 Anskaffelsens formål og omfang Det er nylig gjennomført en kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap/ æresrelatert vold. i Studien viser at de unge har sammensatte hjelpebehov: trygghet og sikkerhet, psykisk helse og bearbeiding av traumer, ensomhet og nettverk, praktisk bistand/ systemforståelse og selvstendiggjøring. Disse hjelpebehovene henger nøye sammen, men kan også ses som i innbyrdes konflikt. De unge trenger beskyttelse mot sin (stor-)familie, og er samtidig svært ensomme og trenger nytt nettverk nettopp fordi de ikke har kontakt med familien. Sikkerhetstiltakene legger begrensninger på relasjonsbygging og sosial deltakelse. Hvordan det jobbes med 1) de unges forhold til familien og med deres familier og med 2) de unges sikkerhet er derfor vesentlige utfordringer i arbeidet. Kartleggingen viser at de ulike botilbudene og tjenester som bistår de unge har ulike tilnærminger i sikkerhetsarbeidet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet innbyr med dette til konkurranse om gjennomføring av FoU-prosjektet «Familiearbeid og sikkerhetsarbeid i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/ æresrelatert vold». Prosjektet skal gi kunnskap om: a) De unges erfaringer: Hvilket forhold har de unge til familien sin, og hvilken hjelp har de og evt. deres familier fått? Hvordan vurderer de hjelpen? 3

4 b) Hjelpernes tilnærminger: I hvilken grad og hvordan jobbes det med de unges forhold til (stor-)familien sin og med deres familier i de ulike involverte tjenester? c) Anbefalinger: Kan familiearbeid bidra til å forebygge trusler og til støttende nettverk for de unge? Hvilke typer familiearbeid er i så fall egnet til dette, i forskjellige faser? Kontraktsperioden vil være fra juni til desember 2015, med en kostnadsramme på kr ,- inkl. mva. Fullstendig beskrivelse av oppdraget følger av vedlegg Deltilbud og alternative tilbud Det er ikke adgang til å gi tilbud på deler av oppdraget eller alternative tilbud. 2.3 Viktige datoer Oppdragsgiver har lagt opp til følgende tidsrammer for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Tilbudsfrist 01. juni kl Meddelelse om valg av tilbyder Uke 25 Kontraktsinngåelse Uke 26 Det gjøres oppmerksom på at tidspunkt for meddelelse om valg av tilbyder og kontraktsinngåelse er veiledende. Tilbudets vedståelsesfrist 15. juli Dersom tilbyder ikke vedstår seg denne fristen, må dette tydelig fremgå av tilbudsbrevet. 3 REGLER FOR GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN 3.1 Anskaffelsesprosedyre Kontraktstildeling vil bli foretatt etter prosedyren Konkurranse med forhandling. Konkurransen reguleres av FOA del I. Alle interesserte tilbydere gis adgang til å levere tilbud. Forhandlingene vil kunne bli gjennomført i flere faser for å redusere det antall tilbud det forhandles om. En første reduksjon av tilbud vil kunne skje før forhandlingene starter. 3.2 Taushetsplikt og offentlighet Oppdragsgiver plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, av hensyn til den opplysningen angår, jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.februar 1967(fvl.) 13(1). 4

5 Tilbyderne skal levere en utgave av tilbudet hvor det som anses som forretningshemmeligheter, er sladdet. Ved begjæring om innsyn skal oppdragsgiver uavhengig av dette vurdere hvorvidt opplysningene er av en slik art at oppdragsgiver plikter å unnta dem fra offentligheten. 3.3 Tilleggsopplysninger Dersom tilbyderen finner at konkurransegrunnlaget ikke gir tilstrekkelig veiledning, kan han skriftlig be om tilleggsopplysninger hos oppdragsgiver ved oppdragsgivers kontaktperson. Dersom det oppdages feil i konkurransegrunnlaget, bes det om at dette formidles skriftlig til oppdragsgivers kontaktperson. Skriftlig henvendelse om tilleggsopplysninger merkes med navnet på anskaffelsen og saksnummeret. Henvendelsen sendes til oppdragsgivers kontaktperson pr e-post. 3.4 Oppdatering av konkurransegrunnlaget Eventuelle rettelser, suppleringer eller endringer av konkurransegrunnlaget, samt spørsmål og svar i anonymisert form, vil bli formidlet til alle tilbydere som har registrert sin interesse for anskaffelsen på Doffin. 4 KVALIFIKASJONSKRAV 4.1 Tilbyderens organisatoriske og juridiske stilling Krav Dokumentasjonskrav Tilbyder skal ikke ha restanser iht. betaling av skatt og MVA. Skatteattest Merverdiavgiftsattest Attestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristen. Tilbyder skal ha et fungerende HMSsystem. Rutiner for kvalitetssikring Utenlandske tilbydere skal fremlegge attester fra tilsvarende myndigheter som de norske. Vi ber om at tilbyder fyller ut mal for HMS-egenerklæring i samsvar med vedlegg 2 i forskrift til offentlige anskaffelser, se link: PITTEL_7#KAPITTEL_7 Attestene skal ikke være eldre enn 6 måneder regnet fra tilbudsfristen. Konkret beskrivelse av tilbyders systemer og rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som gjøres 5

6 5 TILDELINGSKRITERIER Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på følgende kriterier: Tildelingskriterier Dokumentasjonskrav Vekt Prosjektbeskrivelsens kvalitet Pris Kompetanse, dvs. om vold i nære relasjoner, inkludert tvangsekteskap og æresrelatert vold, om hjelpetilbudet og tjenesters arbeid på området Beskrivelse av: - Oppdragsforståelse, inkl. problemstillinger, fremgangsmåte (metode) og analyse - Framdriftsplan med prosjektorganisering, tidsplan/milepæler, samarbeid med oppdragsgiver underveis og bruk/formidling av resultatene - Etiske hensyn ved gjennomføringen av prosjektet Innlevert budsjett spesifisert i henhold til: - Timeforbruk - Milepæler i henhold til fremdriftsplanen - Totalkostnader CV for de personer som er beskrevet i prosjektorganiseringen. Kompetansen til prosjektorganisasjonen vil bli vurdert ut i fra relevansen for dette oppdraget. 50 % 20 % 30 % 6 INNLEVERING AV TILBUD OG TILBUDSUTFORMING 6.1 Innlevering av tilbud Tilbudet adresseres til: Navn: Adresse: Elin Skogøy Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Stensberggata 27 (Holberg Terrasse) 7. etasje, resepsjonen 0170 Oslo Det presiseres at det er tilbyders ansvar og risiko at tilbudet er fysisk kommet frem til Bufdirs resepsjon i 7. etasje innen den oppgitte tilbudsfristen. Tilbud som ikke er registrert i resepsjonen innen tilbudsfristens utløpt, vil bli avvist. 6

7 Tilbudet skal leveres i lukket konvolutt, og denne skal merkes med: Tilbud på studie av familiearbeid og sikkerhetsarbeid i det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge utsatt for tvangsekteskap/ æresrelatert vold, sak 2015/52083 Tilbudet skal leveres på minnepinne. Innholdet må kunne leses av vanlige Microsoft Office-applikasjoner, evt. Adobe Reader. Signerte dokumenter skal være skannet. 6.2 Tilbudets utforming Tilbudet skal leveres på norsk. Tilbudet deles inn i følgende mapper på minnepinnen: (Mappene og filene må ha korte navn uten bruk av spesialtegn): A Tilbudsbrev Tilbudsbrevet skal være signert av bemyndiget fullmaktshaver for tilbyder. Tilbudsbrevet skal inneholde: - hvilken konkurranse det leveres tilbud på - informasjon om tilbyders kontaktperson (navn, tittel, telefon og e-post) - angivelse av eventuelle avvik fra konkurransegrunnlaget B Kvalifikasjonskrav Dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, jf. kapittel 4. C Prosjektbeskrivelse Tilbyders besvarelse av kravspesifikasjonen, se kapittel 7 vedlegg 1. Prosjektbeskrivelsen skal være på maks 10 sider (eksklusiv referanseliste). Prosjektbeskrivelsen skal inneholde følgende punkter/overskrifter: 1. Oppdragsforståelse, inkl. problemstillinger, fremgangsmåte (metode) og analyse 2. Framdriftsplan, med prosjektorganisering, tidsplan/milepæler, samarbeid med oppdragsgiver underveis og bruk/formidling av resultatene 3. Etiske hensyn ved gjennomføringen av prosjektet 4. Budsjett med timepris, milepælspriser og totalkostnad 5. Kompetanse D Avtalevilkår Oppdraget vil bli regulert av Kunnskapsdepartementets standardmal for oppdragsforskning se vedlegg 2. Dersom tilbyder ikke aksepterer avtalevilkårene, må disse vilkårene spesifiseres og manglende aksept begrunnes. I tillegg skal tilbyder foreslå alternativ tekst til disse vilkårene. 7

8 E Sladdet versjon av tilbudet I henhold til punkt 3.2 skal det legges ved en sladdet versjon av tilbudet. 7 VEDLEGG 7.1 Vedlegg 1: Kravspesifikasjon A. Bakgrunn for studien Studien skal om omhandle sikkerhetsarbeid og familiearbeid overfor brukerne av boog støttetilbudet for unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap/ æresrelatert vold. Institutt for samfunnsforskning (ISF) har nylig gjennomført en kartlegging av det miljøterapeutiske arbeidet i botilbudet. Det konkluderes med at de unge har sammensatte hjelpebehov: trygghet og sikkerhet, psykisk helse og bearbeiding av traumer, ensomhet og nettverk, praktisk bistand/ systemforståelse og selvstendiggjøring. ii Disse hjelpebehovene henger nøye sammen, men kan også ses som i innbyrdes konflikt. De unge trenger på den ene siden beskyttelse mot sin (stor-)familie. De er, på den annen side, samtidig svært ensomme og trenger nytt nettverk nettopp fordi de ikke har kontakt med familien. I tillegg legger sikkerhetstiltakene begrensninger på relasjonsbygging og sosial deltakelse. Hvordan det jobbes med de unges forhold til familien og med deres familier og med de unges sikkerhet er derfor vesentlige utfordringer i arbeidet. ISF peker på at de ulike botilbudene og tjenester som bistår de unge har ulike tilnærminger i sikkerhetsarbeidet. Det nasjonale bo- og støttetilbudet er etablert av Bufdir, gjennom direkte tilskudd til fem enkeltkommuner. Tilbudet har pr dags dato 22 plasser. Tilbudet gir de unge trygg bolig, beskyttelse/sikkerhet, miljøterapeutisk oppfølging og hjelp til kontakt med andre instanser. Normert botid er seks måneder, med opptil ni måneder ved særskilte behov. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse koordinerer tilbudet og tildeler plass. Siden oppstart har omtrent 200 personer tatt imot tilbud om opphold i botilbudet. B. Familiearbeid og sikkerhetsarbeid ulike tilnærminger Kunnskap som foreligger Å jobbe med de unges forhold til familien og med deres familier innebærer en rekke utfordringer. Litteraturen viser, for det første, at det er store forskjeller i hva som legges i begrepet familiearbeid. Hydle og Bredal iii deler derfor inn i ulike former: Informasjon og støtte til familien, når den unge søker hjelp/bryter kontakten indirekte dialog direkte møter/dialog individuelt arbeid overfor den unge, med familien som premiss Familiearbeid overfor denne målgruppen (særlig indirekte eller direkte dialog) er, for det andre, et omstridt spørsmål. Noen mener at det ikke kan anbefales, fordi voldsutøvere sjelden er innstilt på endring og det dermed innebærer en altfor stor risiko. iv Andre finner det nødvendig, fordi en tilværelse helt uten familien er svært krevende for de unge. v Det pekes på at å dra inn familien kan bidra til å utfylle, men også utfordre ungdommenes opplevelse av situasjonen. vi Behovet for å lytte til og gi 8

9 informasjon, hjelp og støtte til foreldre som kan føle seg og neglisjert av hjelpeapparatet, trekkes også fram. vii Noen mener at arbeid med familien kan hjelpe de unge til å få på plass en viss kontakt med familien, som et første skritt mot et liv med mindre frykt og utrygghet. viii I Sverige er det utviklet en modell med ulike faser i arbeidet med å evt. gjenetablere kontakt mellom unge og deres familier. ix Fra alle hold understrekes behovet for å ta utgangspunkt i hva de unge selv ønsker og å ivareta deres sikkerhet. Erfaringene fra bo- og støttetilbudet Erfaringene fra arbeidet i bo- og støttetilbudet viser noen unge har et alvorlig trusselbilde, mens andre står overfor mer moderate trusler. De er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, som kjennetegnes av blant annet flere utøvere. De unge har ofte vært utsatt for vold over tid, med en skadet tilknytning til familien preget av motsetningsfylte følelser som sorg, sinne, skam, frykt, mistillit og ikke minst savn, ofte med dårlig psykisk helse som resultat. Familiearbeid kan i en slik situasjon ha ulike formål: å dempe truslene fra familien og bidra til støttende nettverk for de unge. Sikkerhetsarbeidet overfor denne målgruppen innebærer en rekke dilemmaer. Beboerne befinner seg ofte i krise og trenger hjelp til psykisk stabilisering. Tiltakene som skal gi beskyttelse (fiktivt navn, dekkhistorier, adressesperre, etc.), legger også begrensninger på nettverksbygging og sosial deltakelse. Bruk av sosiale medier, kontakt med familie og venner, å etablere nye vennerelasjoner, jobb, skolegang og kontakt med offentlige etater representerer en risiko. Voldserfaringer, dårlig psykisk helse og å være i krise kan svekke hukommelsen, evnen til å ta til seg ny informasjon og tilliten til andre mennesker. Dette gjør det krevende både å håndtere egen sikkerhet og å utvikle nye relasjoner. En felles erfaring er at de unge utgjør en trussel mot sin egen sikkerhet. ISF beskriver ulike tilnærminger i sikkerhetsarbeidet: regelstyrt vs. dialogisk/ involverende tilnærming. Noen opererer med klare regler, mens andre benytter en mer reflekterende tilnærming, hvor de unge bevisstgjøres på konsekvensene av det de foretar seg. Det kan være også ulike vurderinger av truslene, både mellom de unge og hjelperne og de involverte tjenestene imellom. Strenge regler har som mål å gi større sikkerhet, men øker samtidig risikoen for at de unge tar kontakt med familiemedlemmer eller andre som utgjør en trussel, uten hjelpernes viten. Strenge regler oppfattes også av noen beboere som en ny tvangssituasjon. C. Samarbeid med politiet Beboernes behov for beskyttelse forutsetter et tett samarbeid mellom botilbudene og politiet. Politiets arbeid omfatter både beskyttelse/sikkerhet og evt. etterforskning/ straffeforfølgelse. Politidistriktet der de unge bor i utgangspunktet, foretar en trusselvurdering før evt. tildeling av plass og kan ha samtaler med familien for å dempe trusselnivået. Politidistriktene der botilbudene er lokalisert, vurderer boligenes sikkerhet og følger opp beboere gjennom sikkerhetssamtaler under oppholdet. D. Samarbeid med familieverntjenesten Det er etablert samarbeid mellom alle botilbudene (med unntak av ett) og det lokale familievernkontoret. x I ble det gjennomført en omfattende kompetanseheving for familieverntjenesten om arbeid i saker med æresrelatert vold, 9

10 med utgangspunkt i erfaringene fra Brobyggerprosjektet. xi En oppsummering fra 2012 peker på behovet for god forankring og videre fagutvikling. xii Familieverntjenestens arbeid mot vold i nære relasjoner styrkes fra og med Det etableres et eget spisskompetansekontor på temaet vold i nære relasjoner. Likeverdige tjenester og et mangfoldsperspektiv er et sentralt kvalitetsprinsipp i Bufetat. Bufdir har i 2015 også fått et eget oppdrag som innebærer at familievernets arbeid mot familier med innvandrerbakgrunn skal styrkes. xiii E. Problemstillinger i studien Studien skal omfatte følgende problemstillinger: a) De unges erfaringer: Hvordan er beboernes (både nåværende og tidligere) forhold til (stor-)familien sin? Hvem i familien har de evt. kontakt med og hvordan? Hvilken hjelp har de unge og evt. familien fått til dette? Hvordan vurderer de hjelpen de har fått? b) Hjelpernes tilnærminger: I hvilken grad og hvordan jobbes det med de unges forhold til (stor-)familien sin og med deres familier (blant miljøpersonalet, politiet, familieverntjenesten, frivillige organisasjoner)? Hva vurderer hjelperne som gode tiltak, i ulike faser av et saksforløp? Hvilke resultater (positive og negative) mener hjelperne dette arbeidet har ført til? c) Anbefalinger: Kan familiearbeid bidra til å forebygge trusler og til støttende nettverk for de unge? Hvilke typer familiearbeid er i så fall egnet til dette, i forskjellige faser? Hva kan de ulike instansenes evt. bidrag være? Hvilken rolle kan familieverntjenesten ha? Er det faser i et saksforløp eller typer av saker hvor familiearbeid bør frarådes? F. Gjennomføring Studien skal gjennomføres i løpet av For å sikre at studien omfatter alle faser i saksforløpene, er det viktig at både nåværende og tidligere beboere involveres som informanter, sammen med representanter fra miljøpersonale, politi, familieverntjenesten og frivillige organisasjoner som er involvert i arbeidet rundt beboerne i bo- og støttetilbudet. 7.1 Vedlegg 2: Kontraktsmal Oppdraget vil reguleres av Kunnskapsdepartementets mal for forskning- og utredningsoppdrag. Oppdragsgiver gjør oppmerksom på at følgende tilføyelser vil bli gjort i kontraktsmalen. Tilføyelsene vil ved kontraktsinngåelse limes inn i avtalemalens bilag 6 «Endring i generell avtaletekst»: Punkt 4.1 nytt avsnitt føyes til 8.5 nytt avsnitt Endring For oppdrag som går over et årsskifte gjøres det forbehold om at planlagte bevilgninger over statsbudsjettet faktisk blir gjort. Faller bevilgningen bort, vil også oppdraget kunne falle bort. Oppdragsgiver jobber for å ta i bruk DFØs e-handelsløsning. Fra det tidspunkt denne løsningen er operativ hos oppdragsgiver, må tilbyder ha lagt til rette for å kunne motta bestillinger og sende fakturaer til denne 10

11 løsningen. Dette vil måtte gjøres for tilbyders egen regning og risiko. Tilbyder vil få varsel om implementering av en e-handelsløsning, samt praktiske konsekvenser som følge av denne, i god tid før gjennomføringen vil finne sted. For tilbydere av FoU tjenester forventes det ikke å knytte seg vesentlige kostnader til bruk av denne løsningen. Noter: i Nadim, M. og Orupabo, J. (2014) Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. ii Nadim, M. og Orupabo, J. (2014) Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. iii Hydle, I. og Bredal, A. (2011) Erfaring med dialog i tvangsekteskapssaker. Oslo: ISF og NOVA. iv Linneamottagningen (2013) Familiearbete i en hederskontext. v Nielsen, F. (2011) Tværkulturel konfliktmægling. København: Hans Reitzels forlag. vi Hydle, I. og Bredal, A. (2011) Erfaring med dialog i tvangsekteskapssaker. Oslo: ISF og NOVA og Nielsen, F. (2011) Tværkulturel konfliktmægling. København: Hans Reitzels forlag. vii Hydle, I. og Bredal, A. (2011) Erfaring med dialog i tvangsekteskapssaker. Oslo: ISF og NOVA og Nielsen, F. (2011) Tværkulturel konfliktmægling. København: Hans Reitzels forlag. viii Ligestillingsministeriet og Social- og Integrasjonsministeriet (2013) Efterværn og mægling. Deloppgave 2: Undersøkelse av erfaringene med og resultatene av mægling. Århus: Rambøll og Statens institutt for folkesundhed. ix Länsstyrelsen Västra Götalands län (2009) Fem steg, ett bidrag til socialtjänestens arbete med familjer där barn utsatts för sädant hedersrelaterat våld at de måste skyddas. Gøteborg: Länsstyrelsen x Det er utarbeidet mal for samarbeidskontrakt mellom botilbudene/kommunen og det lokale familievernkontoret. xi Arbeidet var knyttet til regjeringens Handlingsplan mot tvangsekteskap , tiltak 14 og 30, samt Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012, tiltak 14. xii Salole, L. (2012) Familievernets arbeid mot tvangsekteskap og æresrelatert vold. Status og anbefalinger for fagutvikling. xiii Bufdirs tildelingsbrev