INNFØRING AV EIENDOMS-

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNFØRING AV EIENDOMS-"

Transkript

1 RAPPORT OM INNFØRING AV EIENDOMS- SKATT HJELMELAND KOMMUNE MAI 2011

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 6 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Metode Faktabeskrivelse Valget Kommunenes økonomiske situasjon Framdrift - Milepæler Tidspress i gjennomføringen Organisering Arbeidsdeling Sakkyndig nemnd Forholdet i det politiske apparatet - ansvarsfordeling Forholdet politikk administrasjon Bruk av rådgivningsfirma Takseringsprinsipper og takseringsarbeidet Protester Klager Uro Lovbrudd? Næringseiendommer Læringseffekter INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

4 SAMMENDRAG Hjelmeland kommune innførte eiendomsskatt i 2008 på bakgrunn av betydelige utfordringer i den økonomiske situasjonen. Opptakten var uheldig i det de fleste politiske partiene i valgkampen 2007 ga uttrykk for at de ikke vil innføre eiendomsskatt. Kort tid etter gjorde de det motsatte. Idet kommunen gjorde vedtak om eiendomsskatt, besluttet man samtidig å ilegge skatten fra første år. Dette betydde svært knappe tidsfrister og betydelige praktiske takseringsoppgaver på kort tid. Dette førte til at man ikke fikk gjennomført prosesser overfor innbyggerne slik man burde, og heller ikke fikk vurdert ulike konsekvenser godt nok. Dette er den viktigste forklaringen på den uroen som oppsto i ettertid. Det ble nedsatt en sakkyndig nemnd som fikk ansvar for å foreta taksering av eiendommene i kommunen. Nemndas innsats beskrives som imponerende. Men det oppsto betydelige motsetninger mellom kommunestyret og nemnda med tanke på de grunnleggende prinsippene for taksering. Det selvpålagte tidspresset førte til at man ikke fikk foretatt nødvendige ansvarsavklaringer mellom nemnda og kommunestyret. Rådgivningsfirmaet Geoservice ble engasjert til å gjøre det praktiske takseringsarbeidet. Firmaet gjorde en stor jobb på kort varsel. Det tas imidlertid til orde for at firmaets rådgivning ved konsekvensene ved bruk av sjablonger ikke var god nok tillegg gjorde firmaet endringer i matrikkelen, noe som førte til betydelig etterarbeid i kommunen. Sakkyndig nemnd bestemte seg for å bruke sjablongverdier basert på kvadratmeterpris, korrigert for indre og ytre faktor, samt en sonevekting. Beregningsmåten skapte reaksjoner spesielt ved at kvadratmeterprisen for fritidsboliger ble satt til det dobbelte av helårsboliger og ved at helårsboliger brukt til fritidsformål ble taksert som fritidsbolig. Hytteeierne opplevde dette som urettferdig og som forskjellsbehandling. Sakkyndig nemnd sin intensjon var hele tiden å komme fram til en mest mulig markedsrealistisk takst. Man nådde imidlertid ikke fram med sin argumentasjon. Tvert imot hytteeierne forsto dette som et utspill for å ta en dobbel eiendomsskatt fra dem. Innføring av eiendomsskatt førte til betydelig uro i kommunen: - Kommunen mottak ca 500 klager på taksten det første året INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

5 - Klager via Huseiernes Landsforbund, som også brakte saken inn for Finansdepartementet - Klage til Sivilombudsmannen - Klager til Fylkesmannen - Kommunen ble stevnet for retten. Dette ble avgjort ved forlik. - Underskriftskampanjer - Leserinnlegg og redaksjonell omtale i lokalpressen Innbyggerne spesielt hytteeierne - reagerte altså ikke først og fremst på selve skatten eller skattebeløpet, men på de grunnleggene prinsippene for taksering, som man oppfattet som forskjellsbehandling. Påstanden om lovstridig forskjellsbehandling for boliger brukt til fritidsformål var også utgangspunkt for stevningen som Skattebetalerforeningen tok ut på vegne av 12 eiendsomsbesittere. Saken ble løst ved forlik, slik at man ikke fikk rettens vurdering av påstanden om lovbrudd. Saksøkerne vil hevde at forliket var en aksept fra kommunens side om at man her ikke hadde holdt seg til lovens intensjon. Kommunen deler ikke uten videre denne oppfatningen. For øvrig ser det juridiske grunnlaget for saken ut til å være tilfredstillende ivaretatt, så langt vi kan vurdere det. Næringslivet i kommunen reagerte også på innføringen av eiendomsskatt. For det første reagerte man på skatteøret, som ble beholdt på 7 promille som det tidligere var for verker og bruk. For det andre var det reaksjoner på at taksten på løsøre var satt høyt. Innføring av eiendomsskatt er på mange vis en enestående sak og har ikke så mange paralleller. Det er derfor uklart om hva slags erfaringer man skal ta med seg til andre saker. Men vi vil vurdere det slik: Det tidspresset kommune la på seg selv for å kunne ta inn skatten allerede første året hadde betydelige negative effekter i form av den uroen som oppsto. Kommunen har åpenbart lidd et betydelig omdømmetap gjennom denne saken. Omdømme er vanskelig å prissette, men vi er redd for at tapet her har vært større enn gevinsten vedett års eiendomsskatt. Det kan være betimelig å minne om at: Demokrati tar tid! INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

6 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har kommet med følgende kommentar datert : Generelt er det i rapporten ikkje kome fram noko som er uventa eller ukjent for rådmannen, men rådmannen saknar eit klart svar på hovudspørsmålet om det er gjort klare feil i innføringsprosessen. Rådmannen oppfattar at føreliggjande vurderingar i hovudsak relaterer seg til vurderingar av takstnemndene sitt skjøn under innføringsprosessen ikkje i høve til det formelle juridiske rammeverk som nemnda/nemndene skal førehalda seg til. (Kommentar frå Rogaland Revisjon: Etter denne uttalelsen har vi innarbeidet nytt Kapittel: 2.11 Lovbrudd?) Rådmannen har vidare følgjande kommentarar til: 1. Sakunnig nemnd sitt overordna mål var under heile takseringsprosessen å koma fram til ein maknadspris på skatteobjekta, slik lov føreskriv. For å makta dette på beste vis, fann nemnda det ma fornuftig å dela takseringsobjekta inn i grupper (bustadhus, bustadhus nytta som fritid, fritidshus m.v.) Empirisk grunnlag frå ma eigedomsmeklarar vart vidare ein viktig faktor for å prissetja desse ulike husgruppene i tillegg vart det etablert sidefaktorar som skulle finjustera taksten (sone, indre, ytre m.v.). 2. Parallelt med fokus på rett takst var samstundes lik handsaming av dei ulike skatteobjekt. Eit tema var td. lik handsaming av kategorien hytter kor ein i mange høve hadde nært og likeverdig naboskap mellom reine fritidsbustader og bustader nytta som fritidsbustader som i svært mange høve både hadde lik utsjånad og funksjon. Resultatet av takseringa tyda på at ordinære bustadhus låg for lågt i høve til bustadhus nytta som fritid og nemnda føretok difor ein reduksjon ein arealrabatt og ein prisrabatt for sistnemnt gruppe for å utjamna avviket. Etter rådmannen sitt syn innehaldt omtalt rettsforlik ein ytterlegare innrømmelse (ytterlegare 12% takstreduksjon) av eit påstått for stort avvik mellom ordinære bustadhus og bustadhus nytta som fritid sjølv om dette fekk motsett konsekvens i høve til reine fritidsbustader. Rådmannen har med dette prøvd å beskriva ein vanskeleg balansegong mellom prinsippa om marknadspris og best muleg lik handsaming av skatteytarane. Etter rådmannen sitt syn har rettsforliket sitt einsidige fokus på lik handsaming fått uønska konse- INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

7 kvens for takseringsprinsippet (marknadspris) og også for prinsippet om lik handsaming overfor reine fritidsbustader. Det kan i ettertid konstaterast empirisk (omsetnad innafor nemnde taksgrupper) at det ikkje er registrert marknadsprisar under gjeldande eigedomsskattetakstar. Andre forhold: 1. Ansvarsfordeling mellom administrasjon og politikk. Det er muleg at den formelle ansvarsfordelinga mellom administrasjon og politikk burde fått større fokus ikkje minst for å gje takstnemnda og eigedomsskattekontoret betre arbeidsro i ein stressa situasjon. Rådmannen rekna likevel med at grunnleggjande styringsdokument (kommunikasjonsplan, vedtekter og reglar og retningsliner for taksering) i kombinasjon med dialog burde vera eit tilstrekkeleg klarleggjande grunnlag. Rådmannen rekna vidare med at ulike politiske signal ville koma til uttrykk via dei politisk valde medlemmene i takstnemndene. Det kan generelt også stillast spørsmål om politikarane i utgongspunktet var klar over innhaldet i den fullmakt som takstnemnda hadde fått. Dei fleste av nemnde forhold, vart klart påverka av tidspress. Det er i rapporten vidare sagt at (side 14)..så fant man administrasjonen på nemndas side. Eigedomsskattekontoret/sekretariatet var under heile prosessen bevisst på å førehalda seg loyalt til gjeldande politiske vedtak som under takseringsarbeidet var takstnemnda sine vedtak noko anna ville vore brot på sjølvsagde prinsipp. 2. Årsaker til uro og mange klager. Det er i rapporten ved fleire høve gjort greie vurderingar av årsakene til uro og mange klager. Rådmannen finn det likevel naudsynt å nyansera årsakssamanhangen noko spesielt i høve til (under Sammendrag ): Innbyggerne reagerte altså ikkje først og fremst på selve skatten eller skattebeløpet, men på de grunnleggene prinsippene for taksering, som man oppfattet som forskjellsbehandling Går ein igjennom dei vel 500 klagene så vil ein gjennomgåande finna 2 grunnleggjande klagegrunnlag i tillegg til spesifikke grunnar: - Det politiske løftebrotet, - Mot eigedomsskatt som skatteart I tillegg vart det i svært mange klagesaker referert til: INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

8 - Skattenivå i andre kommunar og Rogaland Revisjon IKS - Tekniske berekningar og forståing av regelverket (som i praksis i dei fleste saker resulterte i kurant korrigering av takst). 3. Om takseringsarbeidet. I høve til 2.9, finn rådmannen det naudsynt å opplysa at både administrasjonen og leiar av takstnemnd deltok på kurs i innleiande fase av prosessen og det bør også presiserast at eigdomsskattekontoret hadde løpande kontakt med KS sin jurist på eigedomsskatteområdet. Rapporten omtalar elles kontakten med andre kommunar som tilfeldig og sporadisk, ikkje systematisk og planlagt i høve til innhenting av erfaring. Dette samsvarar godt med rådmannen si erfaring, men då med følgjande grunngjeving: - Det var relativt lite ny og samanliknbar erfaring å henta ved direktekontakt til enkeltkommunar. - Innleigd konsulentselskap (Geoservice) sat med den beste erfaringsbank etter takseringsoppdrag i svært mange kommunar i landet. 4. I rapporten er det i ulik samanhang referert til innbyggerne. Rådmannen finn det rett å skilja mellom eigarar av fritidseigedomar og fastbuande innbyggjarar alt etter samanhang. Faktum er at fastbuande innbyggjarar i liten grad protesterte på ei av årsakene til uroa taksering av fritidshustader. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

9 RAPPORTEN INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

10 1 INNLEDNING 1.1 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Bakgrunnen for prosjektet er innføring av generell eiendomsskatt i Hjelmeland kommune, vedtatt av kommunestyret , med virkning fra Vedtaket ble med andre ord fattet relativt kort tid før ikrafttredelse. Innføring av eiendomsskatt førte til betydelig uro: Kommunen mottok ca 500 klager på eiendomsskattetakster det første året. Det er også sendt klager via Huseiernes landsforbund og sivilombudsmannen. Kommunen har også blitt stevnet for retten i denne prosessen. Formålet med dette prosjektet er å gjennomgå prosessen ved innføring av eiendomsskatt i kommunen, for å vurdere om det gjort klare feil og for å forklare den betydelige uroen denne saken har skapt i kommunen. Ut i fra ovenstående bakgrunn og formål vil prosjektet kartlegge og vurdere følgende konkrete problemstillinger: Hvordan ble prosessen med innføring av generell eiendomsskatt i kommunen lagt opp og gjennomført? Hvordan var ansvar og oppgaver for verdsetting fordelt i kommunen og blant eksterne konsulenter? Hvilke metoder og prinsipper er lagt til grunn ved beregning av eiendomsskatt i kommunen, og hvordan har en benyttet seg av erfaring fra omliggende kommuner? Hva er årsaken til at innføring av generell eiendomsskatt i kommunen har ført til mange klager og betydelig uro? Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte METODE Metodisk er det benyttet dokumentgransking og intervjuer: Dokumentgransking: - Saker i kommunestyret, formannskap, sakkyndig nemnd, vedtak om innføring av generell eiendomsskatt. - Vedtatte retningslinjer for takseringe etter lov om eiendomsskatt i Hjelmeland kommune. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

11 - Utredninger og uttalelser, klager, takst - i den grad dette har vært formålstjenelig - Aktuelle lovtekster som berører eiendomsskatt, bl.a. Lov om eigedomsskatt til kommunane. Intervjuer i administrasjonen Børje Alander - rådmann Sigve Hia - kommunalsjef Oddvar Skiftun - rådgiver Torill Berge - rådgiver Nils Magne Håland tidligere skatteoppkrever Intervju folkevalgte - gruppeledere Bjørn Laugaland ordfører - SP Bjørg Hetlelid - H Arne Kleppa - SP Tom Ove Eskeland - SV Gunhild B. Ask - Krf Johan Mjølhus - V Intervju sakkyndig nemnd folkevalgte valgt av kommunestyret Karstein Sie Trine Danielsen Jannfrid Jansen Intervju av andre Arnfinn Meltveit repr. for beboerne i Sande- Vågen Ole Petter Rosland repr. for saksøkerne Erik Jarlsby - Huseiernes Landsforbund For Rogaland Revisjon er dette et oppdrag av en noe annen karakter enn ordinære forvaltningsrevisjonsprosjekter. I slike prosjekter reviderer vi administrasjonens arbeid og måloppnåelser. I dette prosjektet har vi kartlagt politiske prosesser, som vi i stor grad oppsummerer i verbale vurderinger og i liten grad i kvantitative størrelser. Prosjektet er uvanlig for vår del og saken er enestående fra kommunen. Vi har derfor ikke formulert anbefalinger til kommunen, slik vi til vanlig gjør. Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

12 2 FAKTABESKRIVELSE BAKGRUNN Innføring av generell eiendomsskatt i Hjelmeland ble vedtatt i kommunestyret , med virkning fra Kommunens økonomiske situasjon har vært anstrengt over tid. Før utskriving skulle alle eiendommer i kommunen takseres, m.a.o. en kort tidsfrist for denne prosessen. Kostnaden for kommunen ved innføring av eiendomsskatt beløper seg til ca 4,2 mill eks mva. Kommunen benyttet flere eksterne takstmenn og konsulenter ved innføring av eiendomsskatten. Innføring av eiendomsskatt førte til et stort antall klager til kommunen. 2.1 VALGET 2007 Det var valg til kommunestyret høsten I den forbindelse ble det avholdt et valgmøte i Hjelmeland i september Her ble de politiske partiene spurt om sin holdning til eiendomsskatt. Alle partiene bortsett fra SV gjorde da rede for at de var imot innføring av eiendomsskatt. Det finnes ikke referat eller dokumentasjon fra dette møtet. De involverte politikerne er likevel enig om hva som kom fram på møtet. Vi tar med dette punktet fordi det ser ut til å være en av grunnene til uroen som oppsto, når de politiske partiene kort tid etter dette møtet likevel vedtok å innføre eiendomsskatt i kommunen. 2.2 KOMMUNENES ØKONOMISKE SITUASJON Den økonomiske situasjonen i Hjelmeland var vanskelig i flere år fram mot vedtaket om eiendomsskatt. Netto driftsresultat så slik ut: ,- kr ,- kr ,- kr INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

13 En sunn kommuneøkonomi bør gi et driftsresultat på 3 % av driftsinntektene. For Hjelmeland vil dette tilsi mellom 6 og 7 mill pr. år. Som et virkemiddel i den økonomiske situasjonen, tappet kommunen sine fond i denne perioden: I strid med gjeldande regelverk blei kommunens kraftfond tappa til 0 i Kommunens anstrengte økonomi var den utløsende årsak til innføring av eiendomsskatt. De folkevalgte vi har intervjuet har naturlig nok ulike vurderinger av hva som ledet fram til denne situasjonen og hvordan man burde ha grepet inn tidligere, men ved årsskiftet 2007/2008 var det altså et flertall i kommunestyret som ønsket å bruke eiendomsskatt som virkemiddel. Det har i årene etter innføringen ikke blitt fremmet forslag om fjerne eiendomsskatten. 2.3 FRAMDRIFT - MILEPÆLER Nedenfor er gitt en punktvis oversikt over framdrift og beslutningspunkter i prosessen med å innføre eiendomsskatt i Hjelmeland kommune. Det er knyttet datoer til hvert enkelt steg, fordi tempo og tidspress ser ut til å ha vært et viktig moment nå saken skal forklares. Dato Hendelse Kommentar Sept Valgmøte i Hjelmeland hvor de politiske partiene uttaler seg om eiendomsskatt Høsten 2007 Budsjettprosess i kommunen som viser behov for utgiftsreduksjoner(inntektsøkninger) Formannskapet tilrår innføring av eiendomsskatt Kommunestyret vedtar innføring av eiendomsskatt Kontrakt om takseringsjobben med Geoservice undertegnes etter anbudsrunde i regi av Innkjøpsassistanse Vest Kommunikasjonsplan for innføring av eiendomsskatt ferdigstilles og Formannskapet tilrår justering av vedtak Kommunesturet vedtar justering av tidligere vedtak reduksjon fra 7 til 2 promille og fast botnfradrag Siste lister med takster legges fram til godkjenning i sakkyndig nemnd Eiendomsskattelista legges ut til offentlig ettersyn 1 Brev til Hjelmeland kommune fra Rogaland Revisjon av om årsregnskapet i INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

14 - - melding om takst sendes til alle huseierne Vedtak i sakkyndig nemnd om rammer og retningslinjer for taksering Brev til Finansdepartementet fram Huseiernes Landsforbund vedr. taksering for eiendomsskatt i Hjelmeland Brev med underskriftsliste fra beboerne i Sande- Vågen området Sluttrapport fra Geoservice Alminnelig taksering i Hjelmeland Brev fra Hjelmeland Næringsforening som etterlyser en bedre dialog med kommunen vedr. innføring av eiendomsskatt Stevning til Stavanger tingrett fra Skattebetalernes advokat og servicekontor Avtale om forlik Ny eiendomsskattetaks Høsten 2010 Gjennomført rettsak etter stevning fra Statnett Vedtak i kommunestyret om vedtekter for eiendomsskatt i Hjelmeland kommune Sist oppdatert Gjelder taksering av Bustad nytta til fritid 2.4 TIDSPRESS I GJENNOMFØRINGEN Kommunestyret ønsket å kreve inn eiendomsskatt allerede for 2008, selv om rådmannen anbefalte å vente ett år. For å få til dette fra første år måtte skatten bli utskrevet før 1. april og før utskriving måtte alle eiendommer i kommunen takseres. Kommunen ga altså seg selv svært kort tidsfrist. For den videre historien framstår dette som et helt avgjørende moment. Etter vår vurdering la kommunen opp til framdrift og tidspress som hadde klare negative konsekvenser for det arbeidet som ble gjort spesielt med tanke på informasjon, kommunikasjon og forankring. I størst grad gikk dette ut over informasjon og markedsføring overfor kommunens innbyggere. 2.5 ORGANISERING ARBEIDSDELING SAKKYNDIG NEMND Som en del av saken gjorde kommunestyret vedtak om Vedtekter for Eiendomsskatt på møtet den Her legges det premisser for arbeidet: - Det opprettes en sakkyndig nemnd og en sakkyndig ankenemnd. - Økonomiseksjonen funger som skattekontor og skal være administrasjon/sekretariat for sakkyndig nemnd. - Eiendomsskattekontoret engasjerer synfaringsmenn i samråd med sakkyndig nemnd. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

15 2.6 FORHOLDET I DET POLITISKE APPARATET - ANSVARSFORDELING Kommunestyret i Hjelmeland gjorde det prinsipielle vedtaket om innføring av eiendomsskatt, og også promillesats og bunnfradrag som skal benyttes. Kommunestyret overlot til sakkyndig nemnd å vedta det prinsipielle grunnlaget for taksering (bruk av sjablonger, vekting med faktorer og soner, osv.) Gruppelederne som er blitt intervjuet i denne sammenheng, gir uttrykk for at denne ansvarsfordelingen ble gjort ut fra informasjon fra administrasjonen om at nemnda skal ha en fri og uavhengig rolle til å foreta slike vurderinger. På den andre siden har kommunestyret det overordnede ansvaret også for å fastsette skattevedtekter. Vi vil i denne saken ikke forsøke å skille rett og galt, men begrense oss til å mene at denne ansvarsdelingen burde fått større oppmerksomhet før den ble vedtatt, antagelig både fra administrasjonen og fra de folkevalgtes side. Dette forholdet er av stor betydning for prosessen i Hjelmeland, fordi det utviklet seg et klart motsetningsforhold mellom kommunestyret/formannskapet og sakkyndig nemnd. Mange av representanter i kommunestyret var uenig i de prinsippene som sakkyndig nemnd la til grunn for takseringen. Sentrale politikere deriblant ordføreren ga klart uttrykk for dette og prøvde også å påvirke nemnda til å endre grunnlaget. Det ble med dette utgangspunktet også avholdt et eget møte mellom formannskapet og sakkyndig nemnd, uten at dette endret noe i saken. Motsetningsforholdet ser også ut til å være uavhengig av parti. Slik vi forstår det lå lojaliteten for medlemmene i sakkyndig nemnd i nemnda og ikke i eget politisk parti. Partene har ulikt utgangspunkt: Sakkyndig nemnd mente at de hadde fått i oppdrag å utforme generelle prinsipper for taksering uten innblanding fra andre. Kommunestyret mente at sakkyndig nemnd burde ta hensyn til de føringene som ble uttrykt fra oppdragsgiver. Det ser ut til at tidspresset påvirket måten man behandlet også denne utfordringen på. Med mer tid til rådighet kunne dialogen og avklaringene mellom kommunestyret og sakkyndig nemnd vært taklet på en annen og mer konstruktiv måte. Slik vi ser det, har dette motsetningsforholdet begrenset seg til den aktuelle saken, slik at denne saken i dag ikke preger forholdet mellom de politiske partiene i Hjelmeland. 2.7 FORHOLDET POLITIKK ADMINISTRASJON Vi har sett at det var klare motsetningsforhold innad i det politiske apparatet. Hvilke rolle spilte administrasjonen her? INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

16 Det første momentet her er at det virker som det forholdet mellom politikk og administrasjon i denne saken generelt sett var godt. Samspillet mellom sakkyndig nemnd og administrasjonen beskrives som særdeles godt. Administrasjonen ble pålagt en stor oppgave med stramme frister og det ble utført et omfatende arbeid på kort tid. Det ble nok stilt spørsmål ved om administrasjonen hadde faglig tyngde til en tilfredsstillende behandling av saken. Som en styrke i saksbehandlingen ble det engasjert et rådgivningsfirma og tatt kontakter med nabokommunene, KS og andre ressursinstanser. Men også her kommer tidsaspektet inn: Med korte frister og en bratt læringskurve er det ikke sikkert man i administrasjonen klarte å vurdere konsekvensen av de ulike valgene man gjorde. Det andre momentet her er at det nok av var en oppfatning om at i motsetningen mellom sakkyndig nemnd og kommunestyret så fant man administrasjonen på nemndas side. Men også her ser det ut til at dette begrenser seg til denne saken, og at forholdet mellom politikk og administrasjon i kommunen er ryddig og avklart. 2.8 BRUK AV RÅDGIVNINGSFIRMA Det ble inngått avtale med firmaet Geoservice om å forestå det praktiske takseringsarbeidet. Kontrakten av angir at Geoservice skal stå for Taksering av bustader og eigedomar i Hjelmeland. Bakgrunnen for å inngå en slik avtale var behovet for å få gjennomført en stor arbeidsoppgave på kort tid. I tillegg til det rent praktiske arbeidet bisto Geoservice med faglige råd i prosessen. De involverte gir en positiv beskrivelse av Geoservice sitt praktiske registrerings- og takseringsarbeid. Firmaet tok oppdraget på svært kort varsel og utførte et stort praktisk arbeid. Man er imidlertid ikke like fornøyd med de faglige rådene som ble gitt underveis, spesielt med tanke på utforming og bruk av sjablonger. Firmaet gikk også inn og gjorde endringer i matrikkelen, for at denne skulle harmonere med de valgte sjablongene. Dette førte til et betydelig opprettingsarbeid for kommunen i etterkant. Geoservice og Hjelmeland kommune undertegnet den 1. mai 2008 en sluttrapport. Fra denne merker vi oss: Samarbeidet mellom Hjelmeland kommune og Geoservice har gått godt. Alle parter har hatt fokus på resultatet som skulle oppnås og på kravene til framdrift. Både den politiske bakgrunnen og knapp gjennomføringstid er naturlige delårsaker til et noe negativt totalinntrykk/totalresultat hos eiendomsbesitterne. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

17 2.9 TAKSERINGSPRINSIPPER OG TAKSERINGSARBEIDET Som vi har sett, fikk sakkyndig nemnd ansvaret for å utarbeide premisser og retningslinjer for takseringen. Rettesnoren for dette arbeidet finner vi i byskatteloven 5 første ledd: Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. Sakkyndig nemnd understreker dette: Det har hele tiden vært deres intensjon å komme fram til takster som svarer til faktisk markedsverdi. Dette har man ikke lyktes med å kommunisere, for følelsen av forskjellsbehandling har vært en viktig årsak til uroen. Dette blir mer utførlig omtalt nedenfor. Det ble i denne prosessen taksert ca eiendommer. Kostnaden ved innføringsarbeidet det første året var ca 4,2 mill kr eks. mva. Skatteinngangen for den nye eiendomsskatten var det første året ca 5 mill kr. Nemnda sekretariat hadde i denne innledende prosessen kontakt med bl.a. andre kommuner, Geoservice og KS. Kontakten med andre kommuner blir beskrevet som tilfeldig og sporadisk, ikke som systematisk og planlagt med tanke erfaringslæring. En annen tilnærming til andres erfaringer kunne muligens bidratt til å forhindre noe av den påfølgende uroen i Hjelmeland. Disse kontaktene resulterte uansett i at nemnda bestemte seg for å bruke sjablongverdier. Alternativet til sjablonger kan være en åpen, skjønnsmessig vurdering av eiendommens markedsverdi. Mange vil hevde at en slik åpen tilnærming uten forhåndsbestemte standarder eller verdier vil være svært arbeidskrevende. Ved takseringsarbeidet i 2008 gikk nemnda ut fra følgende sjablonger: - Kvadratmeterpris: Fritidsboliger kr ,- pr. kvadratmeter Helårsboliger brukt som fritidsbolig kr ,- pr kvadratmeter. Helårsbolig kr ,- pr kvadratmeter. - Ytre og indre faktor/vekting ut fra beliggenhet og boligens tilstand. - Soneinndeling vekting av områdenes attraktivitet i kommunen. Når dette utgangspunktet ble kjent, skapte det umiddelbart uro og reaksjoner. Dette ble opplevd som forskjellsbehandling. For det første ble det oppfattet slik at man ville skattelegge fritidsboliger dobbelt så mye som helårsboliger. Dette var ikke sakkyndig nemnd sin intensjon. De mente dette var en riktig tilnærming for å komme fram til rett markedsverdi, ut fra følgende argu- INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

18 mentasjon: Fritidsboliger har ofte en mer gunstig plassering enn helårsboliger og de har som regel en mindre grunnflate. Kvadratmeterbeløpet må derfor differensieres for å komme fram il rett markedsverdi. For det andre ble det oppfattet som en forskjellsbehandling basert på bruk eller eierforhold, ikke på markedsverdi. Konsekvensen kunne bli at to identiske boliger hvor den ene eieren bor i Stavanger og den andre i Hjelmeland ville få svært ulik takst På bakgrunn av de mange protestene bestemte sakkyndig nemnd seg i april 2009 for å endre i sjablongverdiene: - Man endret på soneinndelingen - Kvadratmeterbeløpet for helårsboliger brukt til fritid ble redusert fra til På bakgrunn av et forlik inngått med en gruppe saksøkere bestemte nemnda seg for å gjøre følgende endringer for gruppen helårsboliger brukt til fritid: - En generell reduksjon i taksten på 12 % - Inntil 90 kvm fikk prisen ,- og kvm over 90 ble satt til I desember 2010 bestemte nemnda seg for fjerne kategorien helårsbolig brukt til fritid PROTESTER KLAGER URO Innføring av eiendomsskatt førte til betydelig uro i Hjelmeland kommune: - Kommunen mottak ca 500 klager på taksten det første året - Klager via Huseiernes Landsforbund, som også brakte saken inn for Finansdepartementet - Klage til Sivilombudsmannen - Klager til Fylkesmannen - Kommunen ble stevnet for retten. Dette ble avgjort ved forlik. - Underskriftskampanjer - Leserinnlegg og redaksjonell omtale i lokalpressen Uroen knyttet seg i hovedsak til to forhold: Sjablongverdi som er dobbel så høy for hytter som for boliger pr kvm mot pr kvm. Dette blir av hytteeierne oppfattet som et utspill fra kommunen for å ilegge dem dobbelt så høy eiendomsskatt som de fastboende. Fra kommunen/sakkyndig nemnd var dette et forsøk på å komme fram til riktigst mulig takst ikke å skattelegge hytteeierne spesielt. Men kommunen hadde problemer både med å nå ut med sitt budskap og også med å bli trodd i sin argumentasjon. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

19 Saken førte til oppslag i pressen, protestaksjoner og underskriftslister. Men takseringen ble likevel gjennomført på grunnlag av disse sjablongverdiene. Boliger brukt til fritidsformål blir taksert som fritidsbolig. Dette prinsippet førte til at helt identiske boliger kunne få svært ulik takst, basert på hvilken bruk boligen hadde. De boligeierne som ble rammet av dette, opplevde ordningen som svært urettferdig og som en klar forskjellsbehandling. De oppfattet denne ordningen som et forsøk fra Hjelmeland kommunes side på å få folk til å melde flytting til kommunen, og dermed kunne øke skatteinngangen. Denne ordningen var også utgangspunktet for at kommunen ble stevnet for retten. Stevningen førte i sin tur til forlik, som førte til at de 12 saksøkerne fikk vurdert sine boliger på nytt, som ordinære boliger. Når kommunen/sakkyndig nemnd i desember 2010 bestemte seg for å fjerne kategorien bolig brukt til fritid så er det naturlig å trekke den konklusjonen at denne ordningen har vært uheldig gjennom hele prosessen. Det er etter vår vurdering verdt å merke seg at protestene og klagene i Hjelmeland ikke tok utgangspunkt i selve prinsippet om eiendomsskatt, og heller ikke i takst eller skattelegging i seg selv, men i opplevelsen av urettferdighet eller forskjellsbehandling. Dette er vel også et bærende prinsipp i all skattelegging: Innbyggerne vil oppleve skatteleggingen som akseptabel og legitim hvis den er basert på forståelige og rettferdige prinsipper. Dette lyktes man ikke med i Hjelmeland LOVBRUDD? En av problemstillingene i dette prosjektet har vært å vurdere om det er gjort klare feil ved innføringen av eiendomsskatt i Hjelmeland kommune. Vi forstår dette som et spørsmål om det er brudd på lover og regler som regulerer dette området. Etter vår gjennomgang ser det ut til at kommunen generelt sett har ivaretatt det juridiske grunnlaget på en tilfredsstillende måte, men ikke uten forbehold: Et sentralt tema i de protestene og den uroen som fulgte i forbindelse med takseringen av eiendommene i Hjelmeland, var om kommunen hadde brutt loven i sin behandling av saken. Det juridiske grunnlaget finnes altså i byskatteloven 5 første ledd: Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

20 Loven forutsetter altså likebehandling basert på eiendommenes markedsverdi. Hytteeierne assistert av Huseiernes Landsforbund og Skattebetalerforeningen - stilte spørsmål ved likebehandling og eventuelt lovbrudd på de to områdene som tidligere har vært omtalt: Taksering av fritidsboliger med en kvadratmeterpris som er dobbel så høy som for ordinære boliger. I utgangspunktet tolket hytteeierne dette som bevisst forskjellsbehandling fra kommunens side og dermed lovstridig. Men når man vurderte det faktiske takseringsresultatet så framsto prinsippet som mer forståelig. Slik vi forstår det, vurderte derfor de to interesseorganisasjonene det juridiske grunnlaget som svakt, og anbefalte ikke sine medlemmer til å gå til sak mot kommunen. Ordinære boliger brukt til fritidsformål blir taksert som fritidsbolig. Dette prinsippet førte til at like boliger kunne få svært ulik takst, basert på hvilken bruk boligen hadde, og ble dermed opplevd som lovstridig forskjellsbehandling. Denne ordningen var også utgangspunktet for at kommunen ble stevnet for retten. I stevningen uttaler Skattebetalerforeningen: Det er vår konklusjon at sakkyndig ankenemnds taksering er ulovlig, ved at ankenemnda har latt eiendommens funksjon hatt avgjørende betydning for takseringen. Stevningen førte til forlik mellom partene, og man fikk altså ikke rettens vurdering av om dette er et lovbrudd fra kommunens side. Saksøkerne og interesseorganisasjonen vil hevde at forliket må forstås som at kommunen aksepterte at dette takseringsprisnippet var lovstridig. Det samme vil de nok også hevde når kommunen/sakkyndig nemnd i desember 2010 bestemte seg for å fjerne kategorien bolig brukt til fritid. Kommunen på sin side vil hevde at man gjennom forliket kom fram til en pragmatisk løsning, uten å ta stilling til det juridiske grunnlaget NÆRINGSEIENDOMMER Hjelmeland hadde før denne prosessen begynte eiendomsskatt på verker og bruk. Skatteøren var her på 7 promille. For å beholde denne skatten var man nødt til å skattelegge øvrige næringseiendommer på samme nivå. Dette førte til reaksjoner i næringslivet, og det ble avholdt møter mellom kommunen og Hjelmeland Næringsforening. Fra Næringsforeningen var man ikke fornøyd med utfallet av denne kontakten. Brev fra Hjelmeland Næringsforening av Næringslivet etterlyser en dialog med kommunen vedr. utvidelse og grunnlaget for eiendomsskatt som kommunestyret har besluttet innført fra INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

21 Det ble også et diskusjonstema mellom kommunen og næringslivet knyttet til taksering av løsøre i bedriftene. Flere bedrifter ga uttrykk for at taksten her var satt urimelig høyt at og at det truet deres eksistens. Skatteleggingen av næringslivet har vært et av uro-momentene i denne saken, og disse konsekvensene har nok vært et tankekors for politikerne. Som distriktskommune ønsker Hjelmeland næringsetableringer, gjerne fra mindre firmaer f. esk. knyttet til reiseliv/turisme. Slike firmaer vil ofte ha små marginer og eiendomsskatt kan ha avgjørende negative konsekvenser LÆRINGSEFFEKTER Det har vært en intensjon med denne gjennomgangen å se hvilke erfaringer man har gjort og hvilke overføringsverdier og hvilken læring man kan ta med seg videre. Prosessen med å innføre eiendomsskatt er omfattende og på mange vis enestående for en hver kommune. Dermed er det ikke sikkert man kan trekke med seg så mange erfaringer til andre saker. Men det vil uansett være ett forhold som man tar med seg: Når kommunen skal gjøre vesentlige omlegginger, gjerne med et negativt fortegn for innbyggerne, så er kommunikasjon, dialog, markedsføring helt avgjørende for å lykkes. Og disse prosessene tar tid. Hjelmeland kommune gikk inn i denne prosessen hals over hode, med svært stramme tidsfrister og en stor takseringsjobb som skulle gjøres på rekordtid. Alt for å kunne ta inn eiendomsskatt allerede første året. Konsekvensen var betydelig uro og misnøye fra innbyggerne. Det er vår vurdering at kommunens indirekte kostnader eller tap på dette viset antagelig ble større enn gevinsten. INNFØRING AV EIENDOMSSKATT HJELMELAND KOMMUNE

22 Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Løkkeveien Stavanger Tlf Faks

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken. Tilleggs Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den 27.04.2009 kl. 10.00 i Kommunestyresaken Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tilleggs Saksliste

Detaljer

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune

Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal. Sør-Aurdal kommune Utvidet eiendomsskatt i Sør-Aurdal Sør-Aurdal kommune Hva er eiendomsskatt? Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteordning. Eiendomsskatteinntektene inngår ikke i inntektssystemet for omfordeling

Detaljer

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet.

NOTAT. Til skilnad frå andre skatteinntekter går eigedomsskatt direkte til Kvam herad, og er ikkje samordna med rammetilskotet. NOTAT KVAM HERAD STRATEGISK NIVÅ Til Harald Inge Anderssen Strategisk nivå Dato: 19.11.2007 Frå Kjell Helvik Vår ref: 07/801-15/N-102.1//KJHE Eigedomsskatt i Kvam - innføring i heile kommunen Inntektene

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12.

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12. Åmli kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Åmli kommune med virkning fra 1. januar 2013. Taksering av alle eiendommer

Detaljer

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering

Eiendomsskatt - gjennomføring av ny alminnelig taksering KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 12.11.2013 059/13 KJMO Kommunestyret 12.12.2013 129/13 KJMO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:K1-232 : Arkivsaknr.: 13/2724

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00. Ekstraordinært formannskapsmøte

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00. Ekstraordinært formannskapsmøte FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.04.2013 kl. 15:00 Ekstraordinært formannskapsmøte Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 9/13 Eiendomsskattevedtekter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 EIENDOMMSKATT - EFFEKTER AV ENDRET TAKSTGRUNNLAG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Kongsberg kommunestyre tar saken til

Detaljer

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014

Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land. Synnfjellporten 19.04.2014 Informasjon om eiendomsskatt i Nordre Land Synnfjellporten 19.04.2014 Historie: Eiendomsskatt siden 80-tallet. Kommunestyresak 187/85 for budsjettåret 1986. Alminnelig sats 7o/oo Eiendomsskatt på verker

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: 18.11.2014 kl. 17.00 STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøte: AP: tirsdag 18.11.14 kl. 15.30 SV: tirsdag 18.11.14 kl. 16.00 SP og KRF: tirsdag

Detaljer

Eiendomsskatt. Formannskapet 7. mai. Side 1

Eiendomsskatt. Formannskapet 7. mai. Side 1 Eiendomsskatt Formannskapet 7. mai Side 1 08.09.2014 Saken så langt Formannskapet 26. juni Resultat: ingen omtaksering, vurdere alternative beregningsmodeller Kommunestyret 21. august (m/tilleggsnotat

Detaljer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer 1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven Bjugn kommune Taksering av eiendommer Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 17. februar 2016 1 2 Innhold 1 Orientering 3 2 Ytre rammevilkår 4 2.1 Juridiske

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utviding av eiendomsskatt til å gjelde i hele kommunen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2006/8952 - / Saksordfører:

Detaljer

oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE

oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg Advokat Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co 2 Innledning En kort presentasjon av gjeldende rett Oversikt over de foreslåtte endringer Nærmere om forslaget i statsbudsjettet

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 14/1952-32 Økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Tilrådingar: Tilråding, med 8 røyster (4 Ap, Sp, Sv, KrF, V): 1. Kommunestyret godkjenner

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005.

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I RINGSAKER KOMMUNE AV 01.01.2005. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene av 18.8.1911 (byskatteloven). Grunnlag for utskrivning av

Detaljer

Prestfoss 18.02 2016

Prestfoss 18.02 2016 Prestfoss 18.02 2016 Sigdal kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Sigdal kommune med virkning fra 1. januar 2016. Innføring

Detaljer

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE

EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE EIENDOMSSKATT I SØR-AURDAL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Sommeren 2009 1 1. MANDAT Kommunestyret gjorde i sitt møte 05.02.09 slikt vedtak: 1. For å utrede spørsmålet om eiendomsskatt nedsettes det ei gruppe

Detaljer

Informasjon om eiendomsskattetaksering. Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere

Informasjon om eiendomsskattetaksering. Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere Informasjon om eiendomsskattetaksering Ketil Svarliaunet Sverre Gjønnes Antonsen seniorrådgivere HISTORIEN OM ESKAN AS ROLLER I ET EIENDOMSSKATTEPROSJEKT - ALMINNELIG TAKSERING ETTER EIENDOMSSKATTELOVEN

Detaljer

Informasjonsplan for Omtaksering av eiendomsskatte - områdene

Informasjonsplan for Omtaksering av eiendomsskatte - områdene Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 14.05.2010 Side 1 av 7 Informasjonsplan for Omtaksering av eiendomsskatte - områdene Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 14.05.2010 Side 2 av 7 Innhold: 1. Mål

Detaljer

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 61/13 13/850 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT

MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 61/13 13/850 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR TAKSERING I HENHOLD TIL LOV OM EIENDOMSSKATT ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kammerset Møtedato: 24.10.2013 Tid: kl. 09.00 13.00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 60/13 13/722 BUDSJETTJUSTERING 2-2013 61/13 13/850 RAMMER

Detaljer

Østre Toten kommune. Kommunikasjons- og informasjonsplan for innføring av eiendomsskatt

Østre Toten kommune. Kommunikasjons- og informasjonsplan for innføring av eiendomsskatt Østre Toten kommune Kommunikasjons- og informasjonsplan for innføring av eiendomsskatt Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL... 3 3 RAMMER OG RETNINGSLINJER... 3 3.1 ÅPEN OG AKTIV KOMMUNIKASJON... 3 3.2 GENERELL

Detaljer

Fauske Kommune FORMANNSKAP

Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtebok Fauske Kommune FORMANNSKAP Møtedato: 27.04.2015 Fra kl. 15:00 Til behandling: Sakene 021/15-021/15 Møte nr: 3/2015 Til kl. 16:00 Møtested: Administrasjonsbygget, kantina TILSTEDE PÅ MØTET: Medlemmer:

Detaljer

RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE

RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE NAUSTDAL KOMMUNE RÅDMANNEN RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE Jfr. K-sak 067/13 Utgangspunktet for taksering av eigedomane er referert i byskattelova

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: Verdal rådhus Dato: 18.01.2013 Tid: 08:00-16:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid

Detaljer

Lampeland 29. januar 2014

Lampeland 29. januar 2014 Lampeland 29. januar 2014 Flesberg kommune Takseringsregler - rammer og retningslinjer - i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Flesberg kommune med virkning fra 1. januar 2014.

Detaljer

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune Retningslinjer for fastsettelse av eiendomstaksten Grunnlag Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommunene selv bestemmer om de vil skrive

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristian Mehus Arkiv: 232 &20 Arkivsaksnr.: 13/3270 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Formannskapet 26.06.2013 Kongsberg kommunestyre 21.08.2013 Formannskapet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651

SAKSFRAMLEGG EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING. Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Magne Værholm Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 05/00651 EIGEDOMSSKATT - ORIENTERING Ordføraren si innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE

RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE NAUSTDAL KOMMUNE RÅDMANNEN "Retningsliner for taksering av bustad" eigedomsskatt 2017 RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE Gjeldande frå 01.01.2017- vedtak

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 "Døbla" i Ny-Hellesund, Søgne

Saksframlegg. Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 Døbla i Ny-Hellesund, Søgne Søgne kommune Arkiv: 21/8 Saksmappe: 2009/2197-17181/2014 Saksbehandler: Jahn A. Stray Dato: 20.05.2014 Saksframlegg Søknad om reduksjon i eiendomsskatten for GB 21/8 "Døbla" i Ny-Hellesund, Søgne Utv.saksnr

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune

Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtekter for skattetakster over faste eiendommer i Balsfjord kommune Vedtatt i Kommunestyret 30. januar 2013 sak 10/13, med endringer i kommunestyre 29. april 2013, sak 25/13 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune

Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Eiendomsskattevedtekter for Jevnaker kommune Vedtatt av Jevnaker kommunestyre i sak /14 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret ei sakkyndig nemnd til å

Detaljer

Sør-Varanger kommune

Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i 2014 Mai 2013 Jasper de Mooij 1 Innhold INNHOLD... 2 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 MARKEDSVERDIER

Detaljer

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune

Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune Side 1 Eiendomsskattevedtekter for Alta kommune 9506 Side 2 INNHOLDFORTEGNELSE INNHOLDFORTEGNELSE... 2 KAP. I SAKKYNDIG NEMND... 3 KAP. II FORBEREDELSE AV TAKSERING... 4 KAP. III GJENNOMFØRING AV TAKSERING...

Detaljer

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013

EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 EIGEDOMSSKATTE- VEDTEKTER 01.01.2013 Vedteke i Kommunestyret Dato : 20.12.12 Sak : 65/2012 Dato : Dato: Innholdsfortegnelse KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER... 3 KAP. II FØREBUING AV TAKSERINGA... 4 KAP. III

Detaljer

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt

Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt Adgangen til å benytte differensierte skattesatser ved utskriving av eiendomsskatt KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 2 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum

Detaljer

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune

Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt i 2016 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 20.11.2015 Referanse: 2015/1096-10672/2015 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Ann Helen Rustad Direkte tlf. 95821047 Videreføring og utskriving av kommunal eiendomsskatt

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2013... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Vedtektene er gitt i medhold av 6 i Skatteloven for byene

Detaljer

Møteprotokoll Kommunestyret

Møteprotokoll Kommunestyret AUSTRHEIM KOMMUNE Møteprotokoll Kommunestyret Møtedato: 06.05.2014 Møtestad: Austrheim samfunnshus Møtetid: 19:00-20:45 Møtedeltakarar Parti Rolle Jan Erik Espelid Varamedlem Johanna K. Lerøy AP Varamedlem

Detaljer

HJORT. Hjartdal kommune Oslo, utkast. mars 2014 Eiendomsskatt 3692 SAULAND UTKAST TIL HYTTEFORENINGENS MØTE 23. MARS INNLEDNING

HJORT. Hjartdal kommune Oslo, utkast. mars 2014 Eiendomsskatt 3692 SAULAND UTKAST TIL HYTTEFORENINGENS MØTE 23. MARS INNLEDNING Hjartdal kommune Oslo, utkast. mars 2014 Eiendomsskatt 3692 SAULAND UTKAST TIL HYTTEFORENINGENS MØTE 23. MARS EIENDOMSSKATT HJARTDAL KOMMUNE - KLAGE PÅ EIENDOMSSKATTETAKST i INNLEDNING Vi representerer

Detaljer

Dato: 18. 19. mars 2015 Sted: Ingeniørenes Hus Overnatting: Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo Program: se side 4-6

Dato: 18. 19. mars 2015 Sted: Ingeniørenes Hus Overnatting: Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo Program: se side 4-6 Dato: 18. 19. mars 2015 Sted: Ingeniørenes Hus Overnatting: Radisson Blu Scandinavia Hotell, Oslo Program: se side 4-6 Om kurset Statistikk viser at antall kommuner med eiendomsskatt øker noe pr. år. En

Detaljer

Dato: 15. 16. juni 2015 Sted: Scandic Nidelven, Trondheim Program: se side 4-6

Dato: 15. 16. juni 2015 Sted: Scandic Nidelven, Trondheim Program: se side 4-6 Dato: 15. 16. juni 2015 Sted: Scandic Nidelven, Trondheim Program: se side 4-6 Om kurset Statistikk viser at antall kommuner med eiendomsskatt øker noe pr. år. En rekke utskrivningsalternativer gjør at

Detaljer

TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE

TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE TAKSTVEDTEKTER FOR LUSTER KOMMUNE Takstvedtektene gjeld frå 2013 1 Takstnemnd og overtakstnemnd 1.1 Takstnemnd Taksering av alle eigedomsskattepliktige eigedomar i kommunen med unntak av vasskraftverk,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Dato: 16. 17. november 2015 Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotell Oslo Program: se side 4-6

Dato: 16. 17. november 2015 Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotell Oslo Program: se side 4-6 Dato: 16. 17. november 2015 Sted: Radisson Blu Scandinavia Hotell Oslo Program: se side 4-6 Om kurset Statistikk viser at antall kommuner med eiendomsskatt øker noe pr. år. En rekke utskrivningsalternativer

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNEvedtatt 20.6.2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler

Detaljer

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt

Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi en kort oversikt Om eiendomsskatt 1. Innledning 2. Oslo kommunes økonomi 3. Lover og rammer for eiendomsskatt 4. Skatt på boligeiendom 5. Skatt på næringseiendom 6. Bruk av eventuelle skatteinntekter 1. Innledning Oslo

Detaljer

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget

Seljord kommune. kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015. Seljord kommune - kontrollutvalget Vår ref. 15/555-2 033 /BOSL Medlemmar og varamedlemmar Dato 13.05.2015 Seljord kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 01.06.2015 Tid: 09:00-12:00 Stad: Kommunehuset, møterommet

Detaljer

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE

EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE EIGEDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR EID KOMMUNE KAP. I SAKKUNNIG NEMND 1-1 I medhald av eigedomsskattelova 8 A-3 (4) vel kommunestyret ei sakkunnig nemnd til å verdsetje eigedomar i Eid kommune på bakgrunn av

Detaljer

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007.

Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. Vedtekter for eiendomsskattetakster i Kongsvinger kommune, av 13.12.2007. KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementets

Detaljer

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT

1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT VEDTEKTER FOR EIENDOMSSKATT I FOLLDAL KOMMUNE Vedtekter for eiendomsskatt gjeldende fra 1. oktober 2015 1 SAKKYNDIG NEMND OG KLAGENEMND FOR EIENDOMSSKATT 1.1 Sakkyndig nemnd Til å foreta taksering av alle

Detaljer

Melding om eiendomsskatt

Melding om eiendomsskatt Teknisk avdeling Dato 18.09.2013 Melding om eiendomsskatt Sammendrag I dette skriv beskrives mulighetsrommet i forhold til eiendomsskatt i Bodø kommune. Rådmannen vil først redegjøre nærmere for hvilket

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 SAKSFRAMLEGG 02.02.2015 Saksbehandler: Trond Robertsen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 12/360 EIENDOMSKATT BØ - GJENNOMFØRING Forslag til vedtak: 1. Bø kommunestyre viser til vedtak i k-sak 93/14 om innføring

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper

EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper EIENDOMSSKATT klageadgang takseringsprinsipper Utvidet klageadgang Før var det anledning til å klage på taksten kun det året taksten var ny. Ved endringen av eiendomsskatteloven 19 gjeldende fra januar

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER FOR SONGDALEN KOMMUNE KAP. I SAKKYNDIG TAKSTNEMND 1-1 I medhold av byskatteloven 4 og 5 jf eiendomsskatteloven 33 og Finansdepartementets samtykke av 22.02.07 velger kommunestyret

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging 16.2.09 1/09 Referater og orienteringer. 1. Kontrollutvalget sender brev til rådmannen med ønske om tilbakemelding i forhold til Fylkesmannens tilsyn med grunnskoleopplæringen, slik som beskrevet under

Detaljer

Kursinnbydelse. Grunnkurs i eiendomsskatt 5. 6. oktober, Bodø

Kursinnbydelse. Grunnkurs i eiendomsskatt 5. 6. oktober, Bodø Kursinnbydelse Grunnkurs i eiendomsskatt 5. 6. oktober, Bodø Kursdag I: Kursdag II: Generell innføring i eiendomsskatt Takseringsarbeid på eiendomsskattekontoret og i takstnemndene Kursets innhold Mandag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Sirikit Bakke Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/688. Utvida grense for eigedomsskatt Val av takseringsprinsipp

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Sirikit Bakke Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/688. Utvida grense for eigedomsskatt Val av takseringsprinsipp SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Sirikit Bakke Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 13/688 Utvida grense for eigedomsskatt Val av takseringsprinsipp Vedlegg: Bakgrunn: Eigedomsskattelova av 06.06.1975 nr 29 Lovheimel:

Detaljer

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet

Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og anvendelse av likhetsprinsippet Print: Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebeha... Side 1 av 8 * Ivfio O-. huds mannen Taksering av seksjonerte boligeiendommer i Trondheim kommune - klagebehandling og

Detaljer

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune

Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015 for Stor-Elvdal kommune Stor-Elvdal kommune Særutskrift Dato: 18.11.2014 Referanse: 2013/659-10020/2014 Arkiv: 232 Vår saksbehandler: Sigrun Hafsten Direkte tlf. 47971590 Første gangs utskrivning av kommunal eiendomsskatt i 2015

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER Side 1 av 6 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8A-3 velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Nordre Land kommune på bakgrunn av

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 06/6534 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Komite 1 02.11.2006 006/06 sandjo Komite 1 30.11.2006 008/06 sandjo Kommunestyret 14.12.2006 080/06 sandjo

Detaljer

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland.

SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL. Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. SULDAL KONTROLLUTVAL PROTOKOLL Onsdag 11. februar 2015 blei det halde møte i Suldal kontrollutval under leiing av nestleiar Berit Myrland. MØTESTAD: Suldal kommunehus, kommunestyresalen MØTESTART-MØTESLUTT:

Detaljer

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15

Møtebok. Kontrollutvalet i Lærdal kommune. Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Kontrollutvalet i Møtebok Møtedato: 17.6.2015 Møtetid: Møtestad: Rådhuset møterom 2. etasje Saksnr.: 12/15-14/15 Følgjande medlemer møtte Olav Grøttebø Guri Olsen Siv Rysjedal Anders Haugen Parti Forfall

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp

Økonomiutvalet vert sett med 11 medlemmer. Pål Rørby møtte som nestleiar i Hovudutval for Livsløp MØTEPROTOKOLL Økonomiutvalet Dato: 01.12.2015 kl. 8:00-09:40 Stad: Skogshorn Arkivsak: 15/01272 Tilstades: Møtande varamedlemer: Forfall: Andre: Protokollførar: Oddvar Grøthe (Sp), Kjell Erik Skølt (Ap),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret SAKLISTE: 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS Møtestad: Sognefjord Hotel Møtedato: 12.12.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Kommunestyret SAKLISTE: Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 72/12 12/1226 Endring av selskapsavtale for Alarmsentralen Sogn og Fjordane

Detaljer

Innhold... 3. 1. Juridiske og politiske rammer... 4. 1.1 Sammenhengen med andre lover... 4. 2. Takseringsmetode... 5. Fakta om eiendommen...

Innhold... 3. 1. Juridiske og politiske rammer... 4. 1.1 Sammenhengen med andre lover... 4. 2. Takseringsmetode... 5. Fakta om eiendommen... Fræna kommune Takseringsprinsipp, rammer og retningslinjer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt for alle eiendommer i Fræna kommune med virkning fra 1. januar 2014 Vedtatt 05. 02. 2014 Taksering

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 30.09.2014 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 13.40 Tilstades: Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten gikk frå møte etter sak 28/14,

Detaljer

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013

EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 EIENDOMSSKATTEVEDTEKTER NOTODDEN KOMMUNE GJELDER FRA 1.1.2013 KAP. I - SKATTETAKSTNEMNDER 1-1 Til å verdsette faste eiendommer i kommunen etter eiendomsskatteloven 8 A-2 velger kommunestyret én eller flere

Detaljer

Kviteseid kommune Kontrollutvalet

Kviteseid kommune Kontrollutvalet Kviteseid kommune Kontrollutvalet Møteprotokoll frå Kviteseid kommune - kontrollutvalet Møtedato: 07.04.2011 Møtestad: Møteleiar: møterom Vrådal Randi Enger Bråthen Fråfall: Leiar Heidi Åmot Meldt fråfall

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL SØKNAD OM BYGGJELØYVE 1. FORMÅL Behandla søknader om byggjeløyve ved å kontrollera om søknaden er i samsvar med krav i plan- og bygningslova og tilhøyrande

Detaljer

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget

Årsrapport. til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget KRØDSHERAD KOMMUNE Kontrollutvalget Årsrapport til Krødsherad kommunestyre om kontrollutvalgets virksomhet 2013 Behandlet av Krødsherad kommunestyre 2014, sak /14 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Kontrollutvalgets

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015...

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV...sist endret med virkning fra 01.01.2015... Kap. I Lovhjemmel 1. Vedtektene. Grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt i Stange kommune

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2012/6539 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Erik Haug EIENDOMSSKATT I STEINKJER KOMMUNE - OMTAKSERING Trykte vedlegg:

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - INNLEDNING... 3 USIKKERHETER... 3 2 ALMINNELIG TAKSERING MARKEDSVERDIER

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Sakkunnig nemnd 4/14 10.12.2014. Rammer og retningsliner for eigedomsskatt - Høyringsinnspel

Utval Utvalssak Møtedato Sakkunnig nemnd 4/14 10.12.2014. Rammer og retningsliner for eigedomsskatt - Høyringsinnspel Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 232 2014/170-55 Jarle Bruun Olsen 04.12.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Sakkunnig nemnd 4/14 10.12.2014 Rammer og retningsliner for eigedomsskatt

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013

Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter. Vedtatt i K-sak 59/2013. 17. desember 2013 Siljan kommunes eiendomsskattevedtekter Vedtatt i K-sak 59/2013 17. desember 2013 KAP. I SAKKYNDIG NEMND 1-1 I medhold eiendomsskatteloven 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette

Detaljer

Sentraladministrasjonen i Overhalla. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter.

Sentraladministrasjonen i Overhalla. 5. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2008/5057-22 Saksbehandler: Asle Lydersen Saksframlegg Eiendomsskattevedtaket for 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Kursinnbydelse. Grunnkurs i eiendomsskatt 7. 8. mars 2016, Oslo

Kursinnbydelse. Grunnkurs i eiendomsskatt 7. 8. mars 2016, Oslo Kursinnbydelse Grunnkurs i eiendomsskatt 7. 8. mars 2016, Oslo Kursdag I: Kursdag II: Generell innføring i eiendomsskatt Takseringsarbeid på eiendomsskattekontoret og i takstnemndene Kursets innhold Mandag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune.

SAKSFRAMLEGG. Rakkestad kommunestyre innfører ikke «bunnfradrag» på bolig- og fritidseiendommer» i Rakkestad kommune. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 14/2151 Saksnr.: Utvalg Formannskapet Kommunestyret Møtedato EIENDOMSSKATT - BUNNFRADRAG I BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER OG DIFFERENSIERTE

Detaljer

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering.

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Birkenes kommune Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering. Versjon 18.mars 2014 Utarbeidet og gjennomgått i møter med sakkyndig nemnd

Detaljer

Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak. Formannskapet 13.11.2014 53/14 Kommunestyre

Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak. Formannskapet 13.11.2014 53/14 Kommunestyre ROLLAG KOMMUNE Rollag : 11.11.2014 Arkiv : 150 Saksmappe : 2014/513 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Årsbudsjett 2015, handlingsprogram og økonomiplan 2016-2018 MØTEBEHANDLING: Utvalg

Detaljer

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune.

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vadsø kommune Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune. Vedtatt av sakkyndig nemnd 16.02.2016 Dokumentet inneholder rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet

Detaljer