Vårt resultat Felles presentasjon. Prosjekt i Telemark Ungdom med kort botid 4.Juni 2015

Transkript

1 Vårt resultat Felles presentasjon Prosjekt i Telemark Ungdom med kort botid 4.Juni 2015

2 Mottak av elever med kort botid i Norge Gulset ungdomsskole Mål: Gi elever med kort botid i Norge en trygg og systematisk start ved Gulset ungdomsskole

3 Rutinene skal ivareta elevens og foresattes behov for et trygt møte med Gulset ungdomsskole, samt ivareta kontaktlærer og grunnleggende-norsklærerens behov for å få riktig og nyttig informasjon om eleven. Rutinene skal også sørge for et tidlig hjem-skole samarbeid, samtidig som de skal sikre at eleven får god veiledning om veien videre i opplæringa.

4 Nivå Organisering Hva skal gjøres Ansvar 0 Før hospitering starter Informasjon til skolen om ny elev -kommer i 360 Overgangssamtale med velkomstklassen. Skyggearkiv lages. Grunolærer sjekker innhold i arkivet. Avklaring om hospitering hvilke dager, informasjon om eleven og elevens behov VK og rektor/saksbehandler på Gulset TEN Utveksling av kontaktinfo Kontaktlærer ved skolen tar kontakt med lærer ved velkomst Kontaktlærer TEN Sjekke at IKTinnlogging ligger klart.

5 Hva gjorde vi: - Møter i prosjektgruppa (rektor, rådgiver og grunolærere) - Kontakt med veileder - Kontakt med velkomstklassen Hva var resultatet: - En rutine for mottak av elever med kort botid i Norge - En perm som ligger tilgjengelig for grunolærere (Rutiner + kartlegginger) Hva har vi lært: - Viktigheten av å ha gode rutiner - Viktigheten av å se elevene i et lengre perspektiv enn bare mottak

6 Sammen om læring på Menstad ungdomsskole

7 Hva gjorde vi? Tilpasset opplæring for alle Nettbrett for elever på 8.trinn Aktivitetslærer Tospråklige elever som en ressurs på Menstad Refleksjoner om inkluderende læringsmiljø

8 Hva er resultatet? Holdningsendring hos personalet som har gått fra det individuelle til det kollektive, mindre stigmatisering og til mer normalisering Ny TPO-ordning: Økt utbytte for alle elever Det sosiale miljøet i klassene har økt, det har blitt mer fellesskapsfølelse, mer «vi enn de» og elever aksepterer hverandre mer på lik linje Fleksibel ordning Økt kompetanse i personalet Skolen har utarbeidet nye rutiner for hvordan møte nye lever midt i skoleåret Sosial pedagogisk team er tettere på Startet et tilbud via aktivitetslærer nettbrett kan ha bidratt til å gi denne elevgruppen økt grad av mestring

9 Hva har vi lært? Ting tar tid Vi som har deltatt i prosjektet har fått en merkunnskap om utfordringer og kvaliteter de flerspråklige elevene innehar Må utarbeide en «bank» med gode undervisningsopplegg som alle personalet kan benytte seg av i undervisningen Strategisk og systematisk over tid Kollektiv tilnærming i undervisningen Relasjonsbygging er sentralt Sosial inkludering i felleskapet Tett samarbeid hjem-skole Bli enda flinkere til å benytte de flerspråklige elever som ressurs

10 VELKOMSTKLASSEN PORSGRUNN KOMMUNE

11 - stiftet i tilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever fra 4. til 10. klasse. - antall elever varierer; gjennomsnittlig ansatte pedagoger fra ; - lang erfaring; felles kultur på Stridsklev skole; - godt samarbeid med tospråklige lærere;

12 MÅL: - ha best mulige rutiner for start i velkomstklassen og overføring fra velkomstklassen til nærskolen; - Med fokus på sent ankomne minoritetsspråklige elever uten eller med lite\uregelmessig skolegang; TILTAK: -ha felles og kjente rutiner mellom velkomstklassen og nærskolen;

13 Ny i Norge - Velkomstklassen Møte med foreldre Velkomstsamtale Nødvendig informasjon om tilbudet \ samtykke fra foreldrene Samarbeid med nærskolen Tospråklige lærere VOKAL, kartlegging

14 Velkomstklassen-Nærskolen Møte med ledelsen på nærskolen; Møte med kontaktlærer\læreren i grunnleggende norsk på nærskolen; Avtale om hospitering på nærskolen; Følge eleven på nærskolen de første ukene han\hun er på hospitering; 6-8 uker, bli kjent med fagene, lære å lese ukeplan, jobbe noe med ukeplanen, jobbe med begrepene, hjelpe faglærere å lage tilpasset opplegg osv.

15 SPRÅKTRAPPA T V E T E N U N G D O M S S K O L E V Å R E N

16 Hvordan få alle lærere på vår skole til å involvere seg i språkopplæringen til elevene? PROBLEMSTILLING

17 MÅL FOR PROSJEKTET Få til en felles plattform der alle lærere involverer seg i språklæringen til de nyankomne elevene. Ideer til en felles bank; kultur for å dele!

18 PRODUKTET Språktrappa Et levende dokument, som skal implementeres inn i fag- og årsplaner. Vi har felles fokus på ord- og begrepsinnlæring der Språktrappa har en sentral plass Språk i alle fag settes på dagsorden

19 Språktrappa Vi er alle språklærere! Felles ansvar felles fokus Microsoft utklipp

20 PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER NAFO-prosjekt: Ungdom med kort botid i Norge Fokusområde: Overgangen fra grunnskole til videregående skole

21 Dette ville vi: Få flest mulig til å lykkes i å gjennomføre videregående skole med resultater som kvalifiserer til et yrke eller videre utdanning. Få til et nærmere samarbeid med de videregående skolene i Grenland.

22 Dette har vi oppnådd Har en avtale med en av de videregående skolene om hospitering spesielt for våre deltakere Besøk av rådgiver fra denne skolen hvor våre deltakere blir informert om hva som skal til for å gjennomføre videregående skole samt hvilke forventninger som stilles til elevene. Vi har blitt registrert slik at våre elever får det samme tilbudet om hospitering i vgs som elevene i 10. klasse.

23 Veien videre Fokusere på at alle lærere er språklærere Fortsette samarbeidet med den videregående skolen vi har etablert samarbeidsavtale med. Søke samarbeid med flere videregående skoler Legge til rette for at våre elever kan få praksis i kommunens virksomheter for å utvikle både faglige, praktiske og språklige ferdigheter.

24 Valg av kartleggingsverktøy

25 Oppstartsamtalen

26 Kartlegging

27 Gruppeundervisning

28 Nafo-prosjekt Opplæring av ungdom med kort botid Voksenopplæringen Skien kommune Prosjekttittel Hvordan kan vi hjelpe elevene til å innse at egen innsats har betydning?

29 Bakgrunn Spørreundersøkelse Størst avvik fra ordinær grunnskole Min arbeidsinnsats har noe å si for hvor mye jeg lærer? Laveste skår hos oss 47% (11% som mener det er liten hensikt ) høyest hos ordinær grunnskole 70%

30 Fase 4 Løsning Eleven Vi Organisering Aktiv bruk av egen ukeplan Aktiv bruk av Fronter og OneNote Metode: -Vurdering for læring -Læringsstrategier, eks BISON Organisering: -Aktiv bruk av Fronter og OneNote -Fokus på start og slutt av uka -Elevene overtar egen vurdering etter hvert Alle elevene har egen pc Legge til rette for et lærende miljø -Skolebibilotek -Lekseplasser -Pc i foajeen Oppøve kompetanse for å bli bevisst hva de har lært i timen/ denne uka (fredagssjekk prøver) Rutiner: -Daglig oppfølging av lekser, fravær -Fredagssjekk -Konkrete ukeplaner m dag til daglekser -Tett og tilrettelagt oppfølging Regelmessige og planfestete møter -fagteam -klasseteam Bruke de mulighetene som skolen legger opp til for å få økt egeninnsats (kollokviegrupper, dataprogrammet etc) Timeplanen -Leksetimer -Studiegrupper med samarbeidsoppgaver

31 Oppsummering: Synspunkter fra elevene Elevene mener nå at det er viktig å gjøre lekser Lekser har stor betydning for at de skal lære noe Veien videre Omvendt læring Etablere et leksemiljø etter skoletid

32 Innføring av gode informasjonsrutiner. Hvordan informere elever med minoritetsspråklig bakgrunn om videregående opplæring? Hva kreves for å gjennomføre og bestå i det utdanningsprogrammet de har kommet inn på? Forstår de sine rettigheter og plikter som er nedfelt i skolens reglement og forskrift? Anne Lene Sørø Olsen, leder elevtjenester- Bamble videregående skole

33 Samtalen

34 Timeplan 1 Norsk KS Grunnleggende Norsk Helse Norsk Yrke 2 ««««HA 3 KS HA Hospitering Norsk HOb «Gym 4 «««««5 Naturfag Engelsk Forenkla bok Mino norsk Lesetid på bibliotek Hum 6 «««««7 Yrke «HA «8 «««

35 Foreldremøte i Helse- og oppvekstfag

36 Informasjon i VO-gruppe og praksiskurs Studiespesialisering: Yrkesfaglige 4 t. norsk 2 t. norsk 5 t. engelsk 3 t. engelsk 5 t. matematikk 3 t. matematikk 5 t. naturfag 2 t. naturfag 3 t. samfunnsfag 2 t. kroppsøving 2 t. geografi 6 t. prosjekt til fordypning 2 t. kroppsøving 17 t. programfag 4 t. fremmedspråk TOTALT: 35 timer i uka TOTALT: 30 timer i uka

37 ÅRSHJUL Hvem gjør hva når?

38 Ungdom med kort botid Skogmo videregående skole

39 Prosjektet En søkbar database med ord Både knyttet til programfag, fellesfag og hverdagsliv Forklaringer på flere språk Bilder

40 Wikispaces ble løsningen

41 Eksempel

42 Ordkartene

43 Tokolonnenotat

44 Inspiration

45 Utfordringer og muligheter Tid og ressurser Hvilke klasser vi er lærere i dette året Bruke ipad Mange muligheter som ligger i disse systemene Inspiration Involvere elevene i wikiene Vi ønsker oss innføringsklasse!

46 Satsing på minoritetsspråklig ungdom med kort botid på Skien videregående skole Vi har gjennomført et prosjekt med VG1 over to år for ungdom med kort botid: Mål: Færre stryk Mindre frafall Oppnå gode resultater: Vitnemål med resultater som gir gode valg av utdanning Ta vare på ressurssterke elever som trenger norsk for å prestere topp Vi startet med 18 elever, ca. 50% fra hver studieretning I det første året har elevene hatt undervisning i norsk, samfunnsfag, matte, engelsk og kroppsøving Økt antall undervisningstimer i disse fagene Omtrent halvparten av elevene har valgt å avslutte samfunnsfag, matte og engelsk med standpunktkarakter for å få færre eksamensfag neste vg1-skoleår, der studiespesialiserende også avslutter geografi og naturfag

47 Gjennomføring: Elever har hatt tilbud om noe hospitering for å bli sikrere i valg av vg1-studieretning neste skoleår Elever har fått tilbud om matte og engelsk på høyere nivå Elever har fått tilbud og gjennomført spansk 1 Elever har deltatt i Odd-prosjekt med trening og leksehjelp Endringer og frafall, noe som forventet: En elev sluttet av økonomiske årsaker, ville jobbe En elev flyttet tilbake til hjemlandet En elev flyktet pga trussel om utsendelse En elev sluttet av sammensatte årsaker (motivasjon og helse) To elever har kommet inn i klassen underveis

48 Erfaringer: Utfordringer: Motivasjon og forståelse mangler hos mange for å bruke et ekstra år Søknaden blir derfor lav og dermed blir det liten muligheten til å differensiere mellom studieretningene Segregeringen er unødvendig høy, gym kunne vært gruppert med andre klasser Vi håper å kunne tilby spansk 2 og videregående matte til elevgruppen i 2.år med vg1 Året er svært viktig, elevene trenger både opplæring i norsk og i skolerutiner, kultur og kommunikasjon for å forstå daglige aktiviteter på skolen En klasse som denne bør ideelt sett ha en fast miljøarbeider Vi kan se at elevene har hatt stor nytte av norskopplæringen Skolen og følgeforskningen (HIT) vil evaluere prosjektet denne våren

49 Vårt prosjekt heter: Forberedende kurs for minoritetsspråklige/ innføringsklassen Mål: Målet er å kvalifisere elever med kort botid i Norge til ordinært løp i videregående skole. Ved å ta forberedende kurs for minoritetsspråklige skal de stå bedre rustet til å senere kunne velge og fullføre det utdanningsprogrammet som passer best for dem.

50 Hva gjorde vi: Motivere og bevisstgjøre søkerkandidater til å. velge Innføringsklassen Sikre gode overgangsrutiner mellom avgiverskole og vgs Få på plass rammer som klasserom, læremidler, læreplan, timeplan m/fag og timefordeling m.m. Få til samarbeid med andre slik som helsesøster, kommunen, andre videregående skoler, andre klasser på skolen, foreldre osv Sikre en god språkopplæring; norsk i alle fag, læreverk og midler, kartleggingsverktøy Forberede elevene for videre studier og arbeid, bl.a. ved bruk av hospitering, bli kjent med vgs osv. Få til god integrasjon mellom elevene

51 Hva er resultatet og hva har vi lært? For. å belyse måloppnåelsen har vi tatt for oss fem områder som omhandler hva vi mener vi har lykkes med, hva vi har lært og hva vi må forbedre og endre på. Det har vært en lærerik prosess som har gitt oss mange verdifulle erfaringer. Disse tar vi med oss i planlegging av nytt skoleår. Innsøkings og overgangsrutiner Foreldreengasjement Hospitering Fravær av karakterer, vurderingsformer Fag, timefordeling og felles læreplan mulighet for å ta grunnskoleeksamen på nytt (forutsetter at avgiverskolene ikke

52 . Takk for oss!

53 Kragerø skole Hvordan forberede elever med kort botid i Norge til videregående utdanning. Få gode systemer på egen skole i overgangene barneskole-ungdomsskole og ungdomsskole- videregående skole. Etablere gode rutiner for samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående skole.

54 Hva gjør skolen i overgangen fra ungdomstrinn til videregående skole: Mottakssamtale Foreldremøte UTV- faget Bruk av tolk Kartlegging Karriereveiledning med elev/foresatt Overgangsarbeid barnetrinnetungdomstrinnet

55 Samarbeidet med videregående skole: Besøksdag på videregående skole Ungdomsskolen sender over kartlegginger til videregående skole Drøftingsmøte om enkeltelevers opplæringsbehov Overgangsmøte når elevene har søkt om skoleplass