Historie. Repetisjonshefte #2. - Middelalder i Europa

Transkript

1 Historie Repetisjonshefte #2 - Middelalder i Europa

2 Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

3 Historisk metode (begreper og forklaringer) Kompetansemål gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder Forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskuter hvilke kriterier som ligger til grunne for dette Historikere deler inn fortiden i perioder i et forsøk på å få oversikt over alle hendelsene i vår historie. Slike inndelinger blir kunstige fordi de overser det faktum at historien ytterst sjelden preges av helt klare brudd. Middelalderen er perioden mellom antikken og renessansen o Middelalderens perioder: Tidlig middelalder ca Høymiddelalder ca Senmiddelalder ca Tidlig middelalder ( ) preges av brudd og kontinuitet. Dette er århundrene hvor man forsøker å bygge opp igjen stater i et Vest-Europa som har måttet tåle voldsomme endringer pga folkevandringen Middelhavet splittes fra 500-tallet og tre forskjellige kulturer vokser frem o Folkevandringstiden (4-600) fører til sammenbrudd i Vest-Romerrikets styre Germanske, gotiske og andre grupper invaderer Erstatter romernes sentraliserte styre med mange små og svake kongedømmer. o Karolingere germansk kongerike i Vest-Europa Ledende gruppe I Vest-Europa fra ca. 750 (lombarder i Nord-Italia og saksere I England) Ustabile stater: mangler lovverk, administrasjon og pengeøkonomi Karl den store (d.814) erobrer og statsmann, kronet til Vest-Romersk keiser i 800 (reintroduserte romersk kultur) o Byzantinere middelaldernavnet på Øst-Romerriket Viderefører deler av den romerske kulturen, men forlater latin til fordel for gresk Holder ut til Konstantinopels fall I 1453

4 o Araberne erobret deler av Øst-Romerriket og Persia Ekspansjon , hovedsete I Damaskus og senere Baghdad Viderefører antikkens urbane kultur Konsolideringsproblemer oppsplittet allerede fra 750-tallete Ytre press fra tyrkiske og mongolske nomader Føydalisme ca o Styrings- og forsvarssystem i hovedsakelig Frankrike, Tyskland og England (fra 1066) o Årsaker til føydalismen: Problemene i Romerriket på tallet (befolkningen begynner å flytte ut på landet) førte til delvis selvstendige storgods Politisk-økonomisk nedgang gir overgang fra urbant til ruralt samfunn i Vest-Europa Befolkningsnedgang (fra 27 til 18 mill.) og nedgang i den urbane kulturen. Naturalhusholdning etableres (lokal økonomi) pga mangel på edelt metall (begrenser beskatningsmuligheter) MEN det forekom teknologisk utvikling: bedre jernplog, treskiftsvirke, flere hester og vindmøller osv.

5 Kongemakten manglet følgende: Voldsmonopol (delt med godsherrer) Skattemonopol (delt med kirke og godsherrer) Lojalitetsmonopol (delt med kirke og godsherrer) Sentrumskontrol (utfordret av kirke og godsherrer) Langdistansehandel (svekket av araberne) Klare arveregler Makten delegeres fra kongen til lokale godsherrer Selvforsynte gods delvis utenfor kongens rekkevidde o Lensherre den som har myndighet over et territorium o Len jord/rettigheter i et territorium o Vasall den som mottar len i bytte mot oppgaver (godsherre eller geistlig) Oppgaver: skatt, riddere, ro og orden, juridisk administrasjon og generell administrasjon Ytelser: vasaller fikk skattelette og juridiske rettigheter o Investitur overrekkelsen av len fra lensherre til vasall o Førte til desentralisering mer og mer av makten forble hos godsherrene o Resulterer i et hierarkisk samfunn Vertikale bånd hvor befolkningen er delt inn i stender uten sosial mobilitet Leilendinger bønder bundet til godsherrens jord. Betalte det meste av overskuddet i skatt, avgift eller pliktarbeid. Ca. 95 % av befolkningen o Det føydale problemet vasallene og kirken utfordrer kongemakten Det karolinske imperiet splittet på 800-tallet, og sammen med press fra blant annet vikinger økte den føydale desentraliseringen på 900 og 1000-tallet Føydalismen innføres i England etter normannernes erobring i 1066, og selv om kongemakten forsøker å bygge en sentralisert føydalstat må kongemakten gi etter med Magna Carta i 1215 (avtale som sikrer eliten rettigheter ovenfor kongemakt) Den katolske kirke i middelalderen o Sterkeste felles identitetsfaktor etter Romerrikets fall o Svak i tidlig middelalder Valg av geistlige var kongemaktens rett Avhengig av allianser med konger og keisere o Legitimerte konseptet konge av Guds Nåde Kan delvis forklare hvorfor befolkningen ikke gjorde mer opprør

6 Høymiddelalderen ( ) preges av sterkere vekst enn noen gang siden Romerrikets nedgang. Den sterke veksten skal lede frem mot en urban tilbakekomst, men begrenses allikevel delvis av pestepidemier fra midten av 1300-tallet Befolkningsvekst fører til en befolkning på over 80 millioner o Forklares med økt matproduksjon, varmere klima og mer politisk stabilitet Konflikt mellom kongemakt og kirke o Reformbevegelsen på tallet styrket den katolske kirke Ønske om å redusere verdslig innvirkning på kirken Kontroll over pavevalg fra 1058 var et viktig skritt o Investiturstrid Konflikt om valg av biskoper i det Tysk-romerske riket (spesielt Henrik 4. og pave Gregor 7.) Endte med konkordatet i Worms som styrket kirken posisjon o Korstogene vitner om en sterk kirke Byzantinerne bad om hjelp mot tyrkiske grupper i 1092 Vestlige riddere tok korset i et forsøk på å befri Jerusalem fra muslimene, hvilket de lyktes med i 1099 Fire store korstog i perioden etablerte korsfarerstater i dagens Israel- Syria Spesielt italienske handelsmenn økte sin aktivitet i kjølvannet av korstogene Økt handel fra 1200-tallet vitner om et Vest-Europa i vekst o Byene og håndverksproduksjonen øker for å imøtekomme både økende befolkning og handel mellom Middelhavsområdet og Nord-Europa o Handelen preges av sterk økning i sjøfart mellom Italia, Flandern og Østersjøområdet o Finanssystemer etablert i Nord-Italia for å imøtekomme økt handel Banker, jurister og byråkrater o Dette er borgerskapets periode byborgerne skaffer seg privilegier fra kongemakten og etablerer de første republikkene siden antikken (og universiteter!) Senmiddelalderen ( ) preges av renessansen og pestepidemier. I sum kommer Europa svært godt ut av perioden, ikke minst fordi oppdagelsesferder skal sprenge de geografiske rammene På 1300-tallet stagnerer veksten i Europa (når et topppunkt) o Befolkningspress (for mange mennesker), uår (avlinger feiler), færre husdyr, mindre gjødsel, kaldere klima = mindre og dårligere mat til befolkningen

7 Svartedauden rammer o Pestepidemi som dreper ca. 1/3 av befolkningen (først på 1600-tallet er befolkningen på samme nivå igjen) Pesten vendte tilbake hvert 8-10 år frem mot 1700-tallet o Pesten endret delvis styrkeforholdet i Europa Godsherrene svekket da redusert befolkningen betydde redusert inntekt fra jord noe som igjen reduserte den militære kapasiteten Pga dette ble det flere bondeopprør på 1300-tallet enn tidligere o Veksten tilbake i Europa ca De overlevende brukte først den beste jorda = større overskudd Produksjonen av kjøtt, melk, gjødsel og ull økte Økte lønnskostnader gav teknologisk utvikling Eliten flyttet inn til byene som vokser pga økt overskudd o Kongemakten styrket pga økt rikdom Pengeøkonomi gir økte inntekter Bygger ned lensvesenet (utnevner kongelige embetsmenn og domstoler) Beskatningen av landet øker (mer enn abre beskatning av domenejord) Stenderforsamlinger (representanter fra ulike grupper) ledet av kongen etablert på 1300-tallet Hundreårskrigen ( ) er et eksempel på hvordan kongemakten fremstår som leder for hele landet. Adelen støtter opp om kongen (patriotisme) Militær utvikling (halleberder, kanoner) starter utviklingen mot en infanterihær, hvilket bare kongemakten kan finansiere Renessansen i Italia o Betyr gjenfødelse (av antikk kultur og statsstyre) o Delvis et brudd med middelalderen o Inspirert av arabisk renessanse ca Araberne hadde vedlikeholdt og videreutviklet antikkens kunnskap Matematikk og astronomi sto sterkt Utviklet det arabiske titallsssystemet som senere ble tatt i bruk i Vest-Europa fra 1200-tallet Antikke tekster og arabiske lærebøker hentet til Vesten fra tallet Boktrykkerpressen på 1400-tallet økte sirkulasjonen av tekster voldsomt o Petrarca (d. 1374) er renessansens far Fremmet latin og romersk statskunst Bidro sterkt til å grunnlegge humanismen (tankegang som fremmet menneskelige kvaliteter som individualitet og fornuft)

8 o Nord-Italia ble renessansens sentrum Byer som Firenze, Venezia, Milano, Genoa, Ferrara, Urbino Medicifamilien i Firenze var periodens fremste patroner Da Vinci, Michelangelo, Donatello (kunstnere, arkitekter) Machiavelli (statsviter, skrev om en sterk kongemakt) Roma med pavemakten bidro til periodens kunstrevolusjon Middelalderen er i sum en periode hvor samfunnet forsøker å bygge opp igjen statsinstitusjoner etter Vest-Romerrikets fall. Dette lykkes man kun delvis med, og perioden preges i stor grad av svake kongeriker hvor kongemakten sliter med å holde både godsherrer og den katolske kirke unna makten. Føydalismen vokser frem som et resultatet av dette, og ikke minst som et forsøk på bygge et styringssystem på de ressursene man har. Middelalderen preges derfor av konflikt mellom de ulike gruppene hvor investiturstriden står som det klareste eksempel Middelalderen er et jordbrukssamfunn med begrenset overskudd og således svært sårbart for uår og andre endringer som reduserer matoverskuddet. Når Svartedauden kommer i 1347 så kommer den på verst tenkelig tidspunkt, befolkningen i Europa er underernært. Resultatet er på kort sikt en sterk reduksjon av befolkningen, men på lengre sikt klarer kongemakten å ta i bruk mer av overskuddet og styrkes dermed frem mot tallet. Renessansen i Italia er et godt eksempel på hvordan overskuddet øker på tallet.