PROFETI OM EUROPAS FREMTID

Transkript

1 PROFETI OM EUROPAS FREMTID Dette er en profeti som fører helt ned til vår egen tid, og som viser hva vi går i møte. Bibelen gir oss grunn til å se lyst på fremtiden: «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» (2 Peter 1:19). Ifølge dette gjør vi vel i å akte på profetiene i Bibelen. De er som et lys som skinner på et mørkt sted. De veileder oss og oppmuntrer oss inntil vi når Guds rike. Jesus fortalte en gang disiplene om store begivenheter som skulle hende blant nasjoner og folkeslag. Mens han snakket om dette, kom han med noen underlige kommenterer om å lese profeten Daniels bok. «Når dere da ser ødeleggelsens styggedom, som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted - forstå det, enhver som leser!» (Matteus 24:15). Rett før dette fortalte Jesus om tegnene som viser at hans gjenkomst er nær. Han nevner bl.a. at evangeliet skal forkynnes til alle folkeslag. Og så sier han altså at vi må se til å forstå det profeten Daniel har talt om. Dette betyr at vi finner noen profetier i Daniels bok som er spesielt interessante for oss. Disse profetiene handler om en rekke forhold som utspiller seg i dag og som opptar tenkende mennesker. En profetisk drøm En av disse profetiene finner vi i kapittel to i Daniels bok: «I sitt andre regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans ånd urolig, og han fikk ikke sove. Kongen lot da kalle til seg spåmennene, åndemanerne, trollmennene og kaldeerne, for at de skulle fortelle kongen hva han hadde drømt. De kom og trådte fram for kongen» (Daniel 2:1-2). Kong Nebukadnesar, som hersket i Babylon ca. år 600 f. Kr., hadde altså en drøm som gjorde et sterkt inntrykk på ham. De fleste drømmer har vel ingen betydning, men denne gangen var det annerledes. Den var viktig nok til å bli skrevet inn i Bibelen, og som vi skal se, inneholdt den en bemerkelsesverdig profeti. Drømmen gjorde så sterkt inntrykk på kongen at han ikke fikk sove lenger. Men selve drømmen hadde han glemt da han våknet. Han forsto det var noe spesielt, noe av betydning, men det var umulig for ham å gjengi hva det var.

2 Vismennene og drømmetyderne drøftet saken med kongen. Selv om de sa at de var rede til å tyde drømmen, var de helt klare på at de først måtte få vite hva Nebukadnesar hadde sett. Hvis ikke han selv kunne det, var oppgaven umulig for dem å løse. Da ble den despotiske kongen «harm og meget vred,» står det. I raseri befalte han at alle Babylons vismenn, og alle hans ledende menn, skulle drepes. Blant de ledende menn i landet var også den gudfryktige unge Daniel og hans tre venner. De var deportert til Babel som jødiske krigsfanger, men deres evner og klokskap førte dem til ledende stillinger i landet. Og fordi de hørte med til de ledende embetsmenn, rammet kongens befaling også dem. Gud griper inn Beretningen forteller videre at disse fire unge mennene straks søkte Gud og ba om hans hjelp. Som svar på denne bønnen fikk Daniel om natten et syn som viste ham hva kongen hadde drømt. Gud åpenbarte også for Daniel hva drømmen betydde. Det varte ikke lenge før Daniel ble ført inn for kong Nebukadnesar for å fortelle hva han visste. Noe av det første Daniel sa til kongen, var: «Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre mens du hvilte på ditt leie» (Daniel 2:28). Legg merke til innledningen. Daniel roste ikke seg selv og sin kunnskap. Han ga hele æren til Gud og sa at Gud åpenbarer hemmeligheter. Dernest sa Daniel at gjennom drømmen har Nebukadnesar fått vite hva som skal skje i de siste dager. Og så fortalte Daniel hva kongen hadde drømt og hva det hele betød. «Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den stod like foran deg og var et fryktinngytende syn. Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber, benene av jern, føttene dels av jern, dels av leire» (Daniel 2:31-33). Videre sa Daniel: «Mens du stod og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem. Da knustes på én gang både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden» (Daniel 2:34-35). Slik sluttet synet. En stein som ikke var kastet med hender, rammet bildet på føttene og knuste det, mens steinen selv ble til et fjell som fylte hele jorden. La oss lese videre og se hva denne drømmen betyr: «Konge, du er kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren! Menneskenes barn, overalt

3 hvor de bor, markens dyr og himmelens fugler - alle har han gitt i din hånd og gjort deg til herre over dem. Du er hodet av gull» (Daniel 2:37-38). Først beskrev Daniel Nebukadnesars mektige Babylon, og så sa han: «Du er hodet av gull». Det edleste av metallene var brukt som symbol på Babylon som kong Nebukadnesar hersket over. Og Babylon var virkelig et gullrike. Ruinene i dag taler sitt tydelige språk om Babylons ufattelige rikdommer og storslåtte prakt. Det er som om historieskriverne overgår hverandre i å beskrive Babylons hengende hager, gullkledde avgudsbilder, skjønne templer og store palasser. Hovedstaden var omgitt av en mektig mur. Den var 117 m høy og 27 m bred. Et firspann med hester kunne snu oppå den. De hengende hager som ble regnet som et av verdens sju underverker, gjorde at byen kunne tåle en mangeårig beleiring. Nebukadnesar trodde sikkert, som vår tids diktatorer, at hans rike skulle bestå gjennom lange tider. Vi husker f. eks. Hitlers ord om det tyske tusenårsrike. På en av søylene i Babylon har man funnet denne inskripsjonen: «Måtte du stå evinnelig!» Men hva sa profeten? La oss lese: «Men etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og så et tredje rike, av kobber, som skal herske over hele jorden. Deretter skal det komme et fjerde rike, som skal være sterkt som jern. Likesom jernet knuser og sønderslår alt, så skal dette riket, som knusende jern, slå i stykker og knuse alle de andre rikene» (Daniel 2:39-40). Brystet og armene av sølv betød at etter Babylon skulle det komme et annet rike ringere enn Babylon, slo Daniel fast. Det medo-persiske riket overtok herredømmet da Babylon falt i 538 f. Kr., ca. 65 år etter at profetien var uttalt. Medo-Persia var like stort eller til og med større, men kunne ikke måle seg med Babylon i rikdom og luksus. Medo-Persia hadde heller ikke den forholdsvis høye kultur og sivilisasjon som gullriket Babylon hadde. På mer enn én måte var det et ringere rike, på samme måte som sølv er ringere enn gull. Men heller ikke «sølvriket» Medo-Persia skulle bestå. Det hadde makten i ca. 200 år. Buken og hoftene av kobber betød at et tredje rike skulle komme. Dets storhet fremgår av profetens ord om at det skulle herske over hele jorden. Det greske verdensriket som fulgte, kjennetegnes også på dets veldige utstrekning. Under Aleksander den store ble herredømmet utvidet til ikke bare å omfatte Makedonia, Grekenland, Det persiske rike og Egypt. Keiser Aleksanders makt strakk seg til og med helt til India. Det greske eller hellenske riket ble det største og mektigste opp til sin tid. Men heller ikke Aleksanders drømmer om et bestående gresk verdensrike skulle oppfylles.

4 Vi leste at benene av jern symboliserte et fjerde rike sterkt som jern. Det skulle knuse og sønderslå de andre rikene. Det er ingen tvil om at den fjerde makten er den som historieskriveren Gibbon så betegnende kaller «jernriket Rom». Romerrikets historie oppfyller den korte, men likevel klare beskrivelse i Daniels profeti. Gjennom hard og ubønnhørlig krig ble land etter land knust inntil Rom sto som ubestridt seierherre ved Middelhavet og i Vest-Europa. Ved begynnelsen av den kristne æra sto romerske legioner bak uttrykket «Pax Romana» romersk fred. Rom ble større og sterkere enn noen av sine forgjengere. Det ble som profetien sa, jernriket som knuste og sønderslo til det selv hadde makten. Men Daniel gikk videre i sine forutsigelser: «Men når du så at føttene og tærne var dels av pottemakerleire, dels av jern, så betyr det at riket skal være et delt rike. Det skal ha noe av jernets styrke i seg, ettersom du så at jern var blandet med leiren. Og det at tærne på føttene var dels av jern, dels av leire, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del svakt» (Daniel 2:41-42). Ifølge disse tekstene, symboliserer føttene av jern og leire delingen av Romerriket. Det skulle ikke som de andre, følges av et nytt verdensrike, men spaltes opp i deler som ikke henger sammen, liksom jern og leire ikke kan blandes. Slik gikk det også. Umoral og luksus undergravde Rom innenfra, og utenfra splittet folkevandringen det store Romerriket. Siden fremsto Europa, delt opp i en rekke sterke og svake nasjoner. Slik som profeten sa det skulle gå, slik vitner historien at det også gikk. Men hva skjer videre? Sier profetien noe om det? Et splittet Europa Vi leser: «Og når du så at jernet var blandet med leire, så betyr det at de skal blande seg med hverandre ved giftermål. Men de vil likevel ikke holde sammen, likesom jern ikke blander seg med leire» (Daniel 2:43). Dette er en svært bemerkelsesverdig del av profetien. Den har også en spesiell betydning i våre dager. Her står det at man prøver å få føttene og tærne (Europa) til å henge sammen ved hjelp av giftermål. Men det skal ikke lykkes. De skal «likevel ikke holde sammen», sier profetien. Man har virkelig forsøkt å knytte rikene i Europa sammen ved ekteskapsinngåelser, som profetien forutsa. Før den første verdenskrig ble kong Christian IX av Danmark og dronning Victoria av England kalt «besteforeldre» til de kronede herskere i Europa. De var knyttet sammen gjennom ekteskap. Men Bibelen sa at de likevel ikke skulle holde sammen. Den første verdenskrig beviste sannheten i disse ordene.

5 Keisere, diktatorer og herskere har prøvd å tilrane seg verdensherredømmet. Det er nok å nevne navn som Karl den store, Ludvig XIV, Napoleon, keiser Wilhelm, Adolf Hitler. Det så ut som om det skulle lykkes for dem å samle Europa under ett styre, men profetien sto i veien. De skal «likevel ikke holde sammen». Det er Guds urokkelige ord om nasjonenes skjebne i Europa. Vår egen tid viser på en forbausende detaljert måte hvordan profetien er oppfylt og oppfylles. Men hva skal skje videre? La oss lese: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet» (Daniel 2:44). Legg merke til ordene: «I disse kongers dager». Etter at Rom er delt, og etter at man forgjeves har forsøkt å samle Europa til ett; da skal himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. «Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender. Og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. - Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Sann er drømmen, og troverdig er tydningen av den» (Daniel 2:45). Hittil har alt som profetien forutså, gått i oppfyllelse. De fire store verdensrikene fremsto og gikk til grunne som Daniel sa. De var Babylon, Medo-Persia, Grekenland og Rom. Det siste ble delt i svake og sterke nasjoner. Noen har prøvd å samle dem, men forgjeves. Guds ord sa jo at de i lengden ikke skulle holde sammen. Det neste som skal skje er at den siste delen av drømmen oppfylles. En stein som ikke var revet løs av mennesker, knuste hele bildet. Og steinen ble til et fjell som fylte hele jorden. Det betyr at Guds rike skal opprettes. Det er det neste verdensrike, og det skal opprettes i disse dager i vår tid. Like sikkert som hele profetien ellers er oppfylt, vil også den siste delen oppfylles. Jesus Kristus kommer som Kongenes konge og Herrenes herre. Hans rike skal stå fast i all evighet. Det riket ønsker jeg å tilhøre. Hva med deg? Alf Lohne