Historie. Periodeoversikt Ideologier

Transkript

1 Historie Periodeoversikt Ideologier

2 Styrefor m(er) (politisk) Hvem styrte e t? Religion Graden av statens sentralise Romersk republikk og athensk demokrati Romersk keiserdømme Folkevandring stiden Føydal middelalder Renessansen Opplysningstiden ? f.kr 27 f.kr-476 e.kr (650) Roma var en Keiserdømmet Fravær av en Monarkier med Bystater (med Eneveldet avløst Parlamentariske Kommunistis republikansk var et sentralmakt i aristokratiske demokratiske av demokrati, demokratier og k, fascistiske bystat (Athen militærdiktatur/ store perioder. trekk trekk) i republikk, konstitusjonelle og nazistiske en demokratisk autokrati Italia/Flandern. konstitusjonelt kongedømmer. etpartisyste bystat). Kongedømmer i monarki og flere mer (også Periodevis de fleste andre parlamentarisme. nasjonalstater autokratiske oligarki land. Suverene stater vokser frem i ) samt og nasjonalstaten Europa demokratier Borgerne, men de rikeste dominerte i Roma. I Athen var borgerne teoretisk likestilt, men de rike dominerte Polyteistisk religion (mange guder) Delvis desentralisert pga provinsstyret i Keiseren styrte, men var avhengig av eliten og soldatene Polyteisme og en voksende kristen tro Stadig økende sentralisering Germanske konger støttet av aristokrater Kristendom og polyteisme i Vest, mens islam oppstår i Øst Fullstendig desentralisert Kongen samarbeidet med aristokratiet i en desentralisert stat. Kirken var en alternativ makt. Stendersysteme t oppstår Kristendommen dominerer, men splittet i to grener i 1054 Desentralisert frem mot 1200, deretter økende sentralisering Borgerskapet fra 1200 i byene. Kongene/aristok ratene i monarkiene. Kristendommen svekkes av vitenskapen, og reformasjoner gir protestanter Bystatene var sentraliserte, og kongemaktene økte oppstår i 1648 Borgerskapet erstatter adelen som kongemaktens politiske samarbeidspartne r på 1700-tallet Kristendommen, men tegn til sekularisme En sentralisert maktstat etableres og statens Borgerskapet befester sin posisjon, men utfordres av arbeiderne. Allmenn stemmerett utvides Kristendommen, men økende sekularisme Sentraliserte demokratiske stater øker i antall Autokrater, diktatorer og despoter. Fortsatt begrenset deltagelse i demokratien e. Kvinner deltar mer Kristendom men, men økende sekularisme Autoritære stater med ekstrem sentraliserin Stadig flere polyarkiske demokratier (mangemannsve lde). EU, FN og WTO svekker den suverene staten Full stemmerett for menn, og etter hvert kvinner. Det sekulære et er større en det aktivt religiøse Sentraliserte stater som f. eks sosialdemokrati er, men også

3 ring Roma. Athen var delvis sentralisert sentraliseringen suverenitet (1648) g preger deler av Europa liberalistiske stater som Store tenkere/k unstnere/ religiøse figurer Økonomi ske trekk Kulturelle trekk Sosiale trekk Platon, Sokrates, Aristoteles, Cicero og Vergil Jordbruk og en del handel. Mynter benyttes Gresk-romersk urban kultur, men også en sterk rural kultur. Elite- og borger preget av patronklientforh oldet. Delvis slavedrevet Jesus, Paulus og Augustin, Averroes Jordbruk og en høyt utviklet handel. Mynter brukes mye Gresk-romersk urban kultur, men hovedvekt på rural kultur Elite- og borger preget av patronklientforh oldet. Delvis slavedrevet Profeten Mohammad (fvmh) Sammenbrudd i handelen gav naturalhushol dning. Mynter bruker nesten ikke Inntog av germansk kultur i den klassiske verden. En klar rural kultur Etablering av et mer hierarkisk Bernard av Clairvaux, pave Urban II, Thomas Aquinas Primært jordbruk, men handel tar seg opp på tallet. Noe bruk av mynt En rural (og stadig mer germansk) kultur sammen med en kristen kultur Et hierarkisk (vertikalt) legitimert av kirken Machiavelli, More, da Vinci, Michelangelo, Savonarola Sterkt økende handel i voksende byer. Italienerne iverksetter kapitalisme, bankvirksomhet og obligasjoner Betydelig rural kultur, men økende urban kultur preget av humanismen Et hierarkisk (vertikalt) legitimert av kirken, men med humanistiske tanker Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau, Descartes Industrialiseringe n endrer økonomien til en moderne økonomi. Liberalismen skaper frihandel Betydelig rural kultur, men økende urban kultur preget av opplysningsideer Et mer egalitært etableres pga tanken om naturretten Marx, Mill, Torqueville, Kierkegaard Økende industrialisering Imperialisme og kolonier. Liberalisme og proteksjonisme Industrialisering gir dramatisk økning i urbanisering. Arbeiderklassen vokser frem sammen med middelklassen. Delvis egalitært Keynes, Freud, Moderne industrisamf unn. Sterke nasjonalistis ke trekk i Europa Liberalismen egalitære utfordres av totalitære regimer Freedman, Rawls Industri på vei over i elektronisk industri Et friere i Vesten (likestilling) Økende egalitært med økende fokus på menneskerettig heter

4 Politiske figurer Avgjøren de konflikter Solon, Kleisthenes, Perikles, Gracchus, Sulla, Caesar, Octavianus/Aug ustus Perserkrigene f. kr. Borgerkrigene f.kr Diocletian, Konstantin, Alaric Anarkiet e. kr, og invasjonene på 400-tallet Profeten Mohammad (fvmh) Arabernes imperialisme. Vikingekspansj onen Karl den Store, Otto I, pave Gregor den store Investiturstriden Korstogene Medecifamilien, keiser Karl 5, pave Julius II Reformasjonen Ludvig 16., Robert Walpole, Marat, Robesspierre Samfunnsomveltn inger i Storbritannia, Amerika og Frankrike Clemenceau, Wilson, Lloyd- George, Bismarck, keiser Willem II Napoleonskrige n, 1814, 1884, Krimkrigen, første verdenskrig Hitler, Lenin, Stalin, Churchill, Mussolini, Roosevelt, Mao Andre verdenskrig Truman, Stalin, Eden, Honecker, Krustsjov, Nixon, Bresjnev, Gorbatsjov, Reagan Den kalde krigen, Koreakrigen, Vitenamkrigen, Afghanistankrig en

5 Oversikt over ideologier 1700 til 2000 Liberalisme (frihet) Sosialisme (brorskap) Kommunisme (fellesskap) Fascisme (forbund) Nazisme (nasjonalsosialisme) Kjerneverdi Individualistisk frihet Naturretten Likhet økonomisk og sosial utjevning. Klasseløst Likhet økonomisk og sosial utjevning. Klasseløst Kollektiv handling staten fremfor individet Nasjonalisme den tyske nasjonens velferd Når oppsto den? Under opplysningstiden Under industrialiseringen 1800 En videreutvikling av sosialismen som oppsto for alvor i 1917 Forløpere på tallet, men oppsto for alvor i Italia i 1919 Mellomkrigstiden Hvem appellerer ideologien til? Når hadde den sin kjerneperiode? Borgerskapet Arbeiderklassen Proletariatet (eiendomsløse arbeidere, bønder og soldater) tallet Opplysningstid, revolusjonsårhundret 1800 til 2000 Realisert som sosialdemokratiet 20. århundre Sovjetunionen, Nord- Korea, Cuba og Kina Borgerskapet og arbeiderne 20. århundre Italia, Spania Nasjonen (tyskere) 20. århundre Tyskland Demokratisk Ja, la grunnlaget for det moderne demokratiet Ja, krevde demokratisk deltagelse for arbeiderklassen Nei, avviser demokratiet som politisk unødvendig Nei, avviser demokratiet som politisk unødvendig Nei, avviser demokratiet som en trussel mot nasjonen Ideologisk kritikk (hvem eller hva er problemet?) Eneveldige konger og et aristokrati med privilegier samt kirken Eliten (adel+borgerskapet) kontroll over politikken og økonomien Elitens (adel+borgerskap) kontroll over politikken og økonomien Kommunismens internasjonalisme, liberalismen, kapitalismen Kommunismens internasjonalisme, liberalismen, kapitalismen

6 Ideologiske virkemidler Sentrale talsmenn, aktører eller talsmenn Frihet gjennom demokratisk sikring av rettsstat og menneskerettigheter Locke, Rousseau, Smith, Mill Staten skal utjevne forskjellene mellom klassene Industrialisering skal legge til rette for et sosialistisk. Verdensrevolusjon Statens totale makt over folket; førerprinsipp, koporatisme, antiverdensrevolusjon, nasjonalisme Sosialistisk velferdsstat for nasjonen, rasehygine/rasepropaganda Marx, Engels, Bernstein Lenin, Mao og Castro Mussolini, Franco Hitler, Quisling