Abdisere: gi avkall på en tittel. Særlig brukt om konger, keisere og fyrster som fratrer sitt embete

Transkript

1 Viktige begreper Abdisere: gi avkall på en tittel. Særlig brukt om konger, keisere og fyrster som fratrer sitt embete Antikken: historisk periode ca. 700 f.kr. til 500 e.kr. To hovedperioder; gresk og romersk tid Bannlyse: utestenge noen fra den katolske kirken Beretning (bruk av kilden): dvs. at vi studerer innholdet i kilden Danelagen: område i Øst-England der dansk lov gjaldt. Styrt av nordiske vikinghøvdinger ca. 878 til 937 Demokrati: folkestyre. Gresk ; demos = folk og kratos = styre, makt Enevelde: styreform karakterisert ved nesten ubegrenset makt hos én person. Betegnelsen enevelde er særlig brukt om monarkiene som preget flere europeiske land fra til 1800-tallet Forhistorisk tid: mest stumme kilder Føydalisme: samfunnssystem bygd på overdragelse av jordgods fra herre til vasall. Vasallens gjenytelse var krigstjeneste. Gilde: sammenslutning av kjøpmenn. Sikre felles interesser, kom til i middelalderen Hansaforbundet: handelsforbund av nordtyske byer. Stort makt i Nord-Europa ca 1200 til 1500 Heliosentrisk verdensbilde: Sola er sentrum i universet (ikke jorda, som kretser rundt). Knyttes først og fremst til Copernicus ( )

2 Hellenismen: betegnelse på en periode i antikk historie, fra Aleksander den stores død (323 f.kr.) til Egypt ble en del av Romerriket (30 f.kr.) samt kulturformen som preget den greske verden og de hellenistiske riker i denne epoken. Helstaten: styreform på Danmark - Norge fra ca Landene ble oppfattet som en økonomisk og politisk enhet og ble styrt deretter fra København Hieroglyfer: egyptiske skrifttegn, hovedsakelig bildeskrift Hird: væpnet krigerfølge, kongens soldater Historisk tid: skriftlige kilder kommer i bruk Historiske kilder: alle spor av menneskelig aktivitet. Vi skiller mellom stumme og talende kilder Homo sapiens sapiens: det moderne mennesket Humanismen: åndsretning som stilte mennesket og det menneskelige i sentrum. Oppsto på 1300-tallet Håndfestning: dokument som inneholdt den valgte kongens plikter mot sine undersåtter, særlig overklassen Inkvisisjonen: institusjon innenfor den katolske kirken som skulle bekjempe kjettere Investitur: symbolsk handlig når verdslige og geistlige embetsmenn ble innsatt i embetene Jordbruksrevolusjonen: overgangen fra jeger- og samler stadiet til fast bosetting og landbruk Kalifat: styreform i den klassiske islamske staten. Begrepet blir også brukt om den perioden da det islamske riket (også det kalt «kalifatet») var samlet under én kalif. Da kalifatet gikk i oppløsning ca. år 1000, ble riket delt inn i sultanater Kanonisere: når den katolske kirken offisielt erklærer en person for helgen Kapitalisme: begrep fra siste halvdel av 1800-tallet. Et økonomisk system basert på at den økonomiske virksomheten styres av kapitaleiere. De bruker sin

3 kapital til å skaffe produksjonsmidler og råvarer samt å lønne arbeidskraft. Kapitalistiske innslag i produksjonen finner vi eksempler på langt tilbake i historien, særlig på områder der det var nødvendig å organisere produksjon i stor skala. Kileskrift: skifttegn laget ved å presse pinner i våt leire. Oppfunnet av sumererne Kjetter: person med meninger i strid med kirkens lære Konkordat: forlik Kontinuitet: sammenheng Kristenrett: kirkens lover Lagting: representasjonsting. Representanter for bondesamfunnet kom sammen for å avsi dommer og vedta lover Landnåm: utbygging og bosetting av nytt land Lappekodisillen: avtale mellom Norge og Sverige om samene, Omhandler samene som en egen folkegruppe og inneholder bl.a. bestemmelser om statsborgerskap, skattlegging og reindriftssamers rett til å føre reinsdyr over grensen mellom Norge og Sverige. Laug: Sammenslutning av håndverkere. Sikre felles interesser, kom til i middelalderen Leidang: var en ordning for å få frie bønder til å utruste og bemanne skip. Kongen var leidangens øverste sjef. Leidangen ble etter hvert erstattet av en skatt til kongen Leilending: person som leier jord mot avgift Lendmann: personer som hadde fått et område å administrere av kongen. Skulle kreve opp skatter på vegne av kongen, og de kunne beholde en viss andel selv. Levning (bruk av kilden): dvs. at vi studerer kilden som beskrivelse av tiden den ble til i

4 Magna Carta: - det store frihetsbrevet fra Avtale mellom den engelske kongen og adelen om økonomiske og juridiske plikter og rettigheter Mayakultur: tidlige sivilisasjoner i Mellom-Amerika Merkantilisme: økonomisk politikk som gikk ut på å skaffe staten størst mulig inntekter gjennom stor eksport og liten import. Særlig utbredt i Europa fra midten av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet Middelalderen: perioden ca. 500 til Tidlig middelalder, ca. 500 til 1000, høymiddelalder, ca til 1300, seinmiddelalder, ca til 1500 Myte: eg. muntlig fortelling om guder og helteskikkelser. Skapelsesmyter forteller om hvordan verden ble skapt Navigasjonsakten: lov fra 1651 som forbød andre enn engelske skip eller skip fra produsentlandet å føre varer til England Norsk middelalder: ca til reformasjonen 1537 Oligarki: fåmannsvelde Paleontologi: læren om forhistoriske planter og dyr Patriark: tittel for biskopene i Aleksandria, Konstantinopel og Jerusalem Patrisiere: romerske adelsfamilier Patron-klient-forhold: gjensidig avhengighetsforhold mellom rikmenn og fattige. De rike (patroner) gav beskyttelse mot at de fattige (klienter) støttet dem i politiske saker Periodisering: inndeling av historien i ulike epoker Personalunion: forening av to riker under ett felles overhode Plebeiere: menige borgere i Roma Polis: bystat Predestinasjon: (eg.forutbestemt). Religiøs lære som sier at Gud har forutbestemt hvem som skal frelses, og hvem som skal gå fortapt. Knyttes til Calvin ( )

5 Privilegier: rettigheter Proletariat: eiendomsløse Puritanere: (eg. ren), religiøs retning i England på og 1600-tallet som ivret for kirkens renhet. De ville avskaffe alle rester av katolisismen i kirkelige seremonier. De kunne heller ikke godta at kirken ble underlagt kronen. Realpolitikk: betegner en politikk som er preget av egeninteresser. Virkemidlene velges ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å oppnå resultater. Renessansen: (eg. gjenfødelse) begrep fra slutten av 1800-tallet. Begrepet rommer idéstrømninger som brøt med det middelalderske livssyn. Disse ideene slo igjennom i Italia på og 1400-tallet og spredte seg til det øvrige Europa. Den gjenfødte interessen for antikken har vært vanlig å regne som én årsak til renessansens gjennombrudd. Riksråd: betegnelse på riksorganer i Norge, Sverige og Danmark der den fremste delen av adelen og geistligheten var representert. Det oppstod på 1300-tallet og fikk etter hvert stor makt, blant annet hadde riksrådet avgjørende betydning ved kongevalg. Rikssamlingen: ca. 800 til Samlingen av Norge til ett rike, under én konge Sivilisasjon: samfunnsform kjennetegnet av skriftspråk, sosial lagdeling, et visst teknologisk og filosofisk nivå, kontroll og organisering Sosial lagdeling: inndeling av individer/grupper i over- og underklasser Statssamfunn: samfunn der en sentralisert ledelse har ansvar for lov og rett, økonomi og politisk styring (se også ættesamfunn) Stavnsbånd: plikt til å arbeide og bo på godset du er født Stendersamfunn: inndeling av samfunnet i klart atskilte grupper på grunnlag av juridiske plikter og rettigheter. I middelalderen; adel, geistlighet og bønder/borgere Sættargjerd: forlik Tese: påstand/læresetning

6 Tiende: skatt som bøndene måtte betale til kirken. Ca. 1/10-del av avlingen Tordesillastraktaten: avtale inngått 1494 mellom Spania og Portugal. I avtalen stadfestes det at grensen mellom disse to lands besittelser utenom Europa skulle følge en nord-sør-linje om lag 1770 km vest for Kapp-Verde-øyene. Det som lå øst for denne linjen skulle tilhøre Portugal, det som lå vest for linjen skulle tilhøre Spania (se kart side 84 i Å lykkes med eldre historie) Trell: slave Tronfølgelover: lover som sier hvordan en ny konge skal komme på tronen. Enten arvekongedømme eller vaglkongedømme Vikingtiden: ca. 800 til 1066 Ættesamfunn: ætten er samfunnets grunnstein. Det var ættens ansvar å ta vare på sine medlemmer og sørge for at dens interesser ble ivaretatt. Ætten hadde plikt til å ta hevn hvis det ble begått urett mot dens medlemmer (se også statssamfunn) Årmann: lokal tjenestemann for de første kongene i Norge Åsatro: betegnelse på den norrøne gudetroen