Statens vegvesen Region

Transkript

1 Statens vegvesen Region nord E6 Femtvasslia Kråkmo Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan

2

3 rao4n Innhold 1 Innledning Beskrivelse av prosjektet Grunnlagsdata og styrende dokumenter Tidligere planfaser/undersøkelser Utførte undersøkelser Geoteknisk kategori Tunnel Skjæringer Fakta Topografi Kvartærgeologisk beskrivelse Bergartsbeskrivelse Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Svakhetssoner Hydrogeologi Bergspenninger Eksisterende berganlegg og brønner Omgivelser Historiske skreddata Tolkninger Tunnel Stabilitet påhuggsområder Skredfare fra sideterreng Spenninger/bergslag Lekkasjer Borbarhet og sprengbarhet Sikringsbehov Rystelser Bemanning Skjæringer Stabilitet og geometrisk utforming Skredfare fra sideterreng Boring og sprengning Sikringsbehov Rystelser SHA for arbeider med fjellskjæringene Lokaliteter for brufundament Videre arbeider Grunnundersøkelser for planlagt tunnel Skredfarevurderinger Femtvasslia - Kråkmo Side 1 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

4 Vedleggsliste Vedlegg 1 Oversiktskart. Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart, NGU. Vedlegg 3 Berggrunnsgeologisk kart, NGU. Vedlegg 4 Bilder. Vedlegg 5 Sprekkerose/stereogram. Vedlegg 6 Forklaring sprekkerose og stereoplott. Vedlegg 7 Ingeniørgeologisk tegning. Vedlegg 8 Data fra Skrednett, NGU. Skredhendelser, aktsomhetskart steinsprang og aktsomhetskart snøskred. Vedlegg 9 Grenseverdier for rystelser i henhold til NS 8141, tunnel og skjæring. Vedlegg 10 Utvalgte tverrprofiler. Referanser [1] Surface indicators of high, near surface rock stresses. International Society for Rock Mechanics, 1999 International Symposium, Paris. A.M. Myrvang, NTNU, [2] Bergmekanikk. A. Myrvang, NTNU, 2001 rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 2 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

5 1 Innledning 1.1 Beskrivelse av prosjektet Statens vegvesen Region nord planlegger i samarbeid med Hamarøy kommune en utbedring av eksisterende E6 på den 8 km lange strekningen mellom Femtvasslia og Sandnesbotn, se oversiktskart i vedlegg 1. Strekningen vil deles i to reguleringsplaner: Del 1: Femtvasslia Kråkmo, lengde ca. 5,0 km. Del 2: Kråkmo Sandnesbotn, lengde ca. 3,5 km. Denne rapporten omhandler de ingeniørgeologiske forholdene for del 1. Reguleringsplan for del 2 skal etter planen utarbeides i løpet av første halvdel av Hensikten med endring av traseen på strekningen er å legge til rette for bedre kurvatur og stigningsforhold. Eksisterende bru over Femtvasselva er dårlig, og skal erstattes av en ny bru. Ny bru vil få en lengde på ca. 80 meter. Profil fra til Skjæring/tunnel Beskrivelse Totalt ca. 550 meter skjæring der 300 m er ensidig og 250 m tosidig. Samtlige skjæringer på denne strekningen vil være lavere enn 10 meter Tunnel med forskjæringer Totalt ca m skjæring, ensidig. Skjæringen vil bli 10 m for totalt ca. 210 meter av lengden. Vegtraseen ligger her i et område definert som utløpsområde på aktsomhetskart fra NGU både når det gjelder steinsprang/fjellskred og snøskred. Tunnelen skal gå gjennom åsryggen som strekker seg nordover fra Middagstuva, og vil få en lengde på litt over 500 meter. Tunnelsålen vil ligge på mellom kote 145 og 152 og stigningen for dette partiet blir mellom 10 og 16. ÅDT for strekningen er 1080, og ÅDT(20) er beregnet til 1770, og tunnelen skal drives med tverrsnitt T9,5, tunnelklasse B. Det vil bli utvidelse av profilet i forbindelse med etablering av én havarinisje. Det skal ikke etableres noen snunisjer. To andre alternative traseer ble vurdert i en tidlig fase av prosjektet, men etter befaring av vegplanlegger, ingeniørgeolog og landskapsarkitekter ble disse alternativene forkastet og erstattet av det foreliggende. Avgjørelsen ble tatt av Statens vegvesen, og hovedargumentene var: for deler av strekningen ble stigningen fremdeles opp mot det maksimalt tillatte, løsningen ville gi en svært omfattende fylling på Kråkmo inntil eksisterende bebyggelse og løsningene var totalt sett lite fremtidsrettet. rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 3 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

6 1.2 Grunnlagsdata og styrende dokumenter Grunnlagsdata: - Kartgrunnlag fra Statens vegvesen. - Kvartærgeologisk kart, 1: , NGU, - Berggrunnskart Sulitjelma, 1: , NGU, papirutgave og - Ortofoto fra Statens vegvesen. - Data fra Skrednett: aktsomhetskart steinsprang, aktsomhet snøskred, skredhendelser, Styrende dokumenter: - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). - FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10) - NS-EN 1990: 2002+NA: Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. - NS-EN : 2004+NA: 2008 Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering. - Håndbok 018 Vegbygging, januar Håndbok 021 Vegtunneler, mars Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, veiledning, april NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg, november Veiledninger: - Veiledning om tekniske krav til byggverk. Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger. Statens bygningstekniske etat. - Veileder for bruk av Eurokode 7 til bergteknisk prosjektering. Norsk bergmekanikkgruppe, august Tidligere planfaser/undersøkelser Håndbok 021 Vegtunneler stiller krav til geologiske undersøkelser for tunnel, forskjæringer og påhuggsområder. Kravene er klart inndelt etter de ulike planfasene, og det er lagt opp til en utførelse der resultater fra én planfase skal overføres til neste. Det er for dette prosjektet ikke utarbeidet rapport på nivå for oversiktsplan (fylkesdelplan/kommunedelplan) i henhold til Håndbok 021, kap 2.3. Når det gjelder planlagt tunnel vil denne rapporten derfor oppfylle krav til innhold for både oversiktsplan (Hb 021, kap. 2.3) og reguleringsplan (Hb 021, kap. 2.4). rao4n For rapport til reguleringsplan inngår gjennomgang av resultater fra tidligere grunnundersøkelser samt planlegging og gjennomføring av supplerende grunnundersøkelser. Det er i følge Statens vegvesen ikke utført grunnundersøkelser for dette prosjektet, og derfor vil det være avvik fra krav i Hb 021 på dette punktet. Anbefalinger til grunnundersøkelser i forbindelse med tunnelen er gjort i kapittel Femtvasslia - Kråkmo Side 4 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

7 Hydrologiske og hydrogeologiske vurderinger, inkludert blant annet måleprogram for grunnvannsnivå og poretrykk, sårbarhetsanalyse med tanke på flora og fauna er ikke utført. Forhold som skal vurderes basert på resultater fra dette er blant annet utredning av influensområder, fastlegging av tillatte innlekkasjer langs tunneltraseen og vurdering av aktuelle tiltak for å oppfylle fastsatte lekkasjekrav. På grunn av manglende resultater er disse vurderingene ikke utført i denne rapporten. 1.4 Utførte undersøkelser Med basis i de foreliggende grunnlagsdata ble ingeniørgeologiske feltundersøkelser utført befaring av strekningen i uke 41, Det ble i tillegg utført befaring i uke 38, 2011, av de to opprinnelige traséalternativene. Arbeidene er utført av ingeniørgeolog Kine Wenberg Jacobsen fra Sweco. Befaring er utført i terrenget langs hele vegtraseen, også i terrenget over planlagt tunneltrasé. Observasjoner i felt omfatter bergartsfordeling, oppsprekking, svakhetssoner, hydrogeologi, spenningsytringer, kvartærgeologi, påhuggsmuligheter, skredfare og behov for grunnundersøkelser. 1.5 Geoteknisk kategori Geoteknisk kategori definerer blant annet omfang av geotekniske undersøkelser og kontroll av prosjektering og utførelse. Geoteknisk kategori bestemmes med bakgrunn i et prosjekts pålitelighetsklasse (CC/RC) og vanskelighetsgrad. Det vises til NS-EN 1997:2001+NA:2008 eller Eurokode 7 Geoteknisk prosjektering Veileder (Norsk Bergmekanikkgruppe, ) for definisjon av pålitelighetsklasse og vanskelighetsgrad. Det er muligheter for å variere innad i prosjektet med forskjellig kategori for ulike deler og faser av prosjektet. Innenfor ingeniørgeologi er det naturlig i første omgang å skille mellom tunnel og skjæringer Tunnel I følge Håndbok 021 skal alle tunnelprosjekter i utgangspunktet ligge i geoteknisk kategori 3 på grunn av fare for personskader og i ytterste konsekvens død. Det er flere faktorer ved prosjektet som kan tale for en reduksjon til kategori 2: det er ingen bebyggelse over planlagt tunneltrasé, det er begrenset bebyggelse i området for øvrig, det finnes god erfaring med driving av tunnel i tilsvarende bergarter, tunnelen vil ha begrenset lengde i underkant av 500 meter. Det er imidlertid usikkerheter knyttet til bergforhold og bergoverdekning i påhuggsområdene, og tunnelen ligger i et område hvor det er registrert høye horisontalspenninger, noe som kan gi bergslagsproblemer. Valgt pålitelighetsklasse: 3. Valgt vanskelighetsgrad: høy. Geoteknisk kategori: 3. rao4n Inntil grunnundersøkelser i forbindelse med påhuggsområdene er utført, anbefales det at geoteknisk kategori for tunnelarbeidene settes til kategori 3. Dersom resultatene fra grunnundersøkelsene tilsier det, kan en reduksjon til kategori 2 vurderes i neste planfase Femtvasslia - Kråkmo Side 5 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

8 1.5.2 Skjæringer NA-rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg sier at all planlegging, prosjektering og bygging av fremtidige skjæringer med mer enn 10 meters høyde og/eller inngrep i foten av naturlige fjellskråninger i utgangspunktet plasseres i prosjektklasse 3 som angitt i NS Tverrprofiler for planlagt trasé viser at hovedandelen av skjæringene på strekningen vil bli lavere enn 10 meter. For to partier på totalt ca. 100 meter forventes skjæringene å bli inntil meter høye. Strekningen mellom profil ligger utenfor utløpsområde for skred, og for skjæringer her som blir lavere enn 10 m kan vanskelighetsgraden settes til middels, og geoteknisk kategori reduseres til 2. Skjæringer på nordsiden av planlagt tunnel, profil , vil følge terrenget i skråningen nedenfor Kråkmotinden. Strekningen er merket som utløpsområde på aktsomhetskart for steinsprang og snøskred. Valgt pålitelighetsklasse: 3. Valgt vanskelighetsgrad: middels til høy. Geoteknisk kategori: 3. 2 Fakta Kapittelet utgjør faktadelen av rapporten og tar for seg relevante opplysninger vedrørende de ingeniørgeologiske forhold. 2.1 Topografi Profil Fra starten av traseen på Femtvasslia og frem til tunnelpåhugget går vegen gjennom et slakt og oversiktelig terreng på vestsiden av dagens veg, se oversiktskart i vedlegg 1. Terrenget er svakt kupert og varierer mellom tett bevokste partier og åpne myrområder. Enkelte bekker/mindre elver krysser planlagt trasé. Etter kryssing av Femtvasselva med ny bru går traseen over et større myrområde som strekker seg fram til skråningen der tunnelpåhugg sør er planlagt. rao4n Profil Tunnelen skal gå gjennom en åsrygg som strekker seg i NV-SØ retning i forlengelsen av Middagstuva. Terrenget over tunnelen ligger på mellom ca. kote 145 og kote 215. Skråningen der påhugg sør er planlagt har en helning på mellom 15 og 20 grader med enkelte brattere partier med helning på inntil 25 grader. Skråningen er bevokst med furu og bjørk. På toppen av åsen er det myrområde, og på grunn av kraftledningen som krysser området er det begrenset med skog. Det er observert noen forsenkninger som skjærer gjennom terrenget, hovedsakelig med orientering mellom N og NV. Skråningen der påhugg nord er planlagt har Femtvasslia - Kråkmo Side 6 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

9 en helning på 20 til 25 grader. Noe lenger mot NV er terrenget betydelig brattere, opp mot 40 grader. Profil Videre nordover fra tunnelen følger traseen skråningen nordvest for Kråkmotinden. Terrenget er tett bevokst med bjørkeskog, lenger nord med innslag av furu. Enkelte bekker/mindre elver krysser traseen, og det noe myr. Sideterrenget fra påhugg nord og frem til ca. profil 3000 stiger på i retning Kråkmotinden (916 m.o.h.), og fra ca. profil 3750 og frem til slutten av strekningen stiger sideterrenget på opp mot Storberget (502 m.o.h.). Helning på sideterrenget for disse partiene er på mellom 20 og 25 grader. 2.2 Kvartærgeologisk beskrivelse Kvartærgeologisk kart fra NGU (vedlegg 2) angir at det skal være tynt humus- og torvdekke langs hele strekningen. Dette stemmer med observasjoner gjort i felt. I foten av Kråkmotinden mot nordvest er det skredmateriale. I den bratte fjellsiden opp mot toppen er det bart berg. I følge kvartærgeologisk kart fra NGU er det et lite område med elveavsetninger ved Kråkmo, og randmorene i dalen nord for Kråkmotinden. Det er observert blokker med størrelser på inntil m 3 i skråningene ved begge tunnelpåhugg, hovedandelen av blokkene har størrelse på 1-5 m 3. Langs bredden av Femtvasselva og i den bratteste delen av skråningen ovenfor planlagt påhugg sør er det partier med bart berg. Like vest for påhugg nord er det et par mindre bergblotninger, men generelt er det begrenset med sikre blotninger i området. Det er ikke observert ferske skredmasser (blokker eller løsmasse) langs vegtraseen. Marin grense er på ca. 85 meter i området. 2.3 Bergartsbeskrivelse Bergartene i området er stedegne eller nær stedegne bergarter. I Hamarøy-området finnes noen av de eldste bergartene i grunnfjellet, som kan være 1600 til 1900 millioner år gamle. I følge bergartskart fra NGU (vedlegg 3) er bergarten i området en granittisk gneis, en omdannet dypbergart. Dette stemmer med observasjoner gjort i felt. Bergarten som er observert i prosjektområdet er en granittisk gneis, se bilde 1 i vedlegg 4. Observasjoner av bergmassen er gjort i blotninger i terrenget langs traseen samt i skjæring langs eksisterende E6 i kurven før Kråkmo. Det er ikke observert noen bergartsgrenser i terrenget eller i skjæringen. rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 7 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

10 2.4 Bergmassebeskrivelse Oppsprekking Generelt Strøk og fall for hovedsprekkesett registrert i området for planlagt vegtrasé: 1. N-N20 Ø/80-90 NV/SØ 2. N Ø/80-90 NV/SØ 3. N20-40 Ø/10-20 (subhorisontalt) Observasjoner av hovedsprekkesettene i bergmassen er sammenfallende for hele strekningen. Målingene er sammenstilt i sprekkerose og stereoplott i vedlegg 5. Forklaring til disse fremstillingsmåtene i vedlegg 6. Sprekkeruheten varierer mellom plan/ru til bølget/ru. Sprekkeavstanden i bergmassen ved de observerte blotningene er generelt stor, i størrelsesorden 1 meter eller mer. I søndre del av eksisterende skjæringer er denne lavere, ned mot 0,5 meter. Et mindre parti med ca. 5 meters bredde var noe bergmassen noe mer flakig på skjæringsoverflaten, og stedvis noe fløssig, se bilde 2. Dette var på et begrenset område, og bergmassen innenfor var sterkere. I nordre del av skjæringen fremstår bergmassen som meget lite oppsprukket, bilde 3. Det er observert lite til ingen forvitring av bergmassen. Sprekkesett 1 har orientering tilnærmet parallell med den eksisterende skjæringen, og i søndre del av skjæringen er det observert avløste flak langs dette settet. Det subhorisontale sprekkesettet er svært utholdende, og kan følges over store lengder langs skjæringen. Det ble observert noen sår etter tidligere utfall på dette sprekkesettet. Lokalitet for nye brufundament Det er en vegskjæring inntil skogsveg ved område for fundament til ny Femtvasselv bru, på østre elvebredd. Ovennevnte sprekkekarakteristikk gjelder også bergmassen som er observert der. Sprekkeavstand er 1-2 meter, og sprekkeruhet bølget/ru, se bilde 4. På vestre bredd er det begrenset med bart berg, bilde 5, men blotninger viser bergmasse av samme kvalitet som for øvrig i området Svakhetssoner rao4n Det er observert 5 forsenkninger/kløfter som gjennomskjærer åsryggen i området for planlagt tunneltrasé. På ingeniørgeologisk tegning, vedlegg 4, er disse synliggjort som lineamenter nummerert fra 1 til 6. Lineament nr. 3,5 og 6 fremstår som de tydeligste forsenkningene i terrenget, og spesielt på toppen av åsryggen, bilde 6. I samtlige av forsenkningene er det myr eller andre løsmasser slik at det ikke var mulig å observere oppsprekking eller oppknusning av bergmassen i disse. Ingeniørgeologiske observasjoner fremgår av tegning i vedlegg Femtvasslia - Kråkmo Side 8 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

11 2.5 Hydrogeologi Det er ikke observert elver eller bekker i terrenget som krysser planlagt tunneltrasé. I de tidligere omtalte forsenkningene i terrenget er det myr. Det er myr også på et slakt parti i skråningen ovenfor planlagt påhugg sør. 2.6 Bergspenninger Et utall bergspenningsmålinger utført i grunnfjellsvinduet i Tysfjord - Kobbelv området viser at området preges av et spenningsmønster dominert av høye horisontale spenninger [1, 2]. Problemer med bergslag/sprakefjell har gjort seg gjeldende i sprengning av tunneler med så lite som 25 meter bergoverdekning. Utførte målinger og erfaringer fra underjordsanlegg i regionen viser at det horisontale spenningsfeltet påvirkes lite ved økt bergoverdekning. Undersøkelsene viser videre at høyeste horisontalspenning er orientert i Ø-V retning. Tunneler med N-S orientering (normalt på høyeste spenning) forventes å ha mest problemer med sprak. I fjellsiden til Kråkmotinden, som ligger like øst for Middagstuva viser bergmassen tydelig overflateparallell oppsprekking, såkalte eksfoliasjonssprekker, bilde 7. I en blotning like ved planlagt påhugg sør er det observert overflateparallell oppsprekking. De avløste flakene er fra 5 til 50 cm tykke, og noen er svært folierte, se bilde 8 og 9. Bergoverdekningen over tunnelen vil være ca. 60 meter på det meste. Ved påhuggene vil bergoverdekningen være ca. 4-5 meter. 2.7 Eksisterende berganlegg og brønner I følge Statens vegvesen og Hamarøy kommune er det ingen andre eksisterende anlegg i berg i prosjektområdet, og det finnes heller ingen brønner i området som vil kunne bli påvirket av tunneldrivingen. 2.8 Omgivelser Det er begrenset med bebyggelse i området, det ligger noen boliger/fritidsboliger ved Kråkmo. På åsen der tunnelen skal drives er det ingen bebyggelse. Det er ikke utført sårbarhetsanalyse med tanke på påvirkning av tunneldriften på ytre miljø, ref. kapittel Historiske skreddata rao4n Det er sett til Skrednett for historiske skreddata for området. I følge kart for skredhendelser har det forekommet flere snø- og jordskred like ved starten for strekningen (profil 0). Det er i følge Statens vegvesen gjort omfattende tiltak i forbindelse med elvene som krysser under dagens veg, blant annet i form av utvidelse av kulverter og elveløp Femtvasslia - Kråkmo Side 9 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

12 Det er registrert 3 skredhendelser i eksisterende skjæring like sør for Kråkmo. Ett av disse er angitt som steinsprang/fjellskred, to er ikke definert. I følge Statens vegvesen har det ikke vært skred ned på vegen, utover det som ligger inne på Skrednett. 3 Tolkninger Kapittelet utgjør tolkningsdelen av rapporten og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger basert på observasjonene omtalt i kapittel Tunnel Stabilitet påhuggsområder Det er ikke observert berg i dagen ved påhugg sør, men det er observert bart berg i den bratteste delen av skråningen ovenfor påhugget. I skråningen ovenfor påhugget er det observert avløste blokker med størrelse på inntil 5 m 3, bilde 10. Blokkene vurderes å være stabile per i dag, men i forbindelse med etablering av påhugget må det utføres vurdering av om disse bør sikres, enten ved rensk eller bolting. Bilde 11 viser oversikt mot åssiden der påhugg sør er planlagt. Det er ikke observert berg i dagen ved påhugg nord, se bilde 12. Det ligger en del blokker i skråningen, men disse er vurdert å være stabile per i dag. Det må gjøres en stabilitetsvurdering av skråningen i forbindelse med etablering av påhugget, slik at eventuelle ustabile blokker/partier blir sikret. Det er usikkerhet knyttet til mektighet av løsmassene i begge påhuggsområdene. Frem mot påhugg må det etableres stabile skråninger i eventuelle løsmasser på begge sider av vegen. Bergoverdekning i påhuggene vil bli ca. 4-5 meter. Normalt må en forvente dårlig innspenning av bergmassen de første m av tunnelen på begge sider. For begge påhugg gjelder at det kan bli behov for mindre justeringer av påhuggsplassering når arbeidene med etablering er i gang og fjelloverflaten er avdekket Skredfare fra sideterreng Vurderingen i det følgende gjelder fare for steinsprang og fjellskred. Vurdering av fare for snøog sørpeskred omfattes ikke av denne rapporten. Aktsomhetskart fra NGU (vedlegg 8) viser at flere partier langs planstrekningen ligger innenfor utløpsområde for snøskred, og en slik vurdering anbefales derfor utført. rao4n Aktsomhetskart er utarbeidet ved bruk av datamodeller som ved hjelp av terrengdata identifiserer potensielle fareområder. Det er ikke foretatt feltundersøkelser eller befaring ved utarbeidelse av kartene. På faresonekart er detaljeringsgraden derimot høyere, og faresonene er delt inn i soner med ulik nominell årlig sannsynlighet for skred. Det er utført feltbefaringer og målinger i tillegg til bruk av datamodeller for utarbeidelse av slike kart. Hamarøy kommune opplyser om at det ikke er utarbeidet faresonekart for planområdet Femtvasslia - Kråkmo Side 10 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

13 Påhugg sør ligger utenfor utløpsområde for steinsprang. Som nevnt i kapittel må det gjøres en detaljvurdering av stabilitet over påhuggsområdet for å sikre at det ikke er fare for nedfall fra terrenget ovenfor, der det er observert avløste blokker. På aktsomhetskart for steinsprang ligger påhugg nord innenfor utløpsområde for steinsprang/fjellskred, og utløsningsområdet er i fjellsiden til Kråkmotinden, se bilde 13. Det ligger ur i en rasvifte ved foten av fjellet, men det er ikke observert ferske rasblokker i terrenget ved påhugget. Før neste planfase vil det være fornuftig å få utført mer detaljerte rasfarevurderinger, blant annet ved hjelp av simulering av kastebaner i programvaren RocFall Spenninger/bergslag Et uttall spenningsmålinger samt erfaringer fra underjordsdrift i regionen har vist at Tysfjord - Kobbelv området har høye horisontalspenninger. Det er observert indikasjoner på spenningsytringer i bergmassen i planområdet. Tunnelen vil ha orientering fra ØNØ til NØ. Ved høye horisontalspenninger må det forventes avskalling i hengen og kanskje også i sålen eller i overgang mellom vegger og såle Lekkasjer Det er ikke observert rennende eller stillestående vann i terrenget over tunneltraseen. Det er myr på toppen av åsen, i området der flere forsenkninger gjennomskjærer terrenget. Avrenning av overflatevann fra nedbør skjer til forsenkningene, og til myra. Åsen utgjør i seg selv et naturlig vannskille, slik at det er sannsynlig med noe avrenning også ned skråningene mot påhuggene. Innlekkasje til tunnelen vil avhenge av bergmassens permeabilitet. Erfaringsmessig gir svakhetssoner (tett oppsprukket berg) mer lekkasje enn bergmassen for øvrig. Det samme gjelder områder med lav innspenning, som påhugg og svakhetssoner. For at det skal kunne bestemmes krav til tetthetskrav for tunnelen, må en sårbarhetsanalyse utføres for naturtypene i området. Det er blant annet myr/våtmarksområde oppe på åsen over planlagt tunneltrasé, og i arbeidet med en sårbarhetsanalyse vil man se på hvordan en eventuell lekkasje kan få en økologisk effekt. I Vegdirektoratets Publikasjon 103 er det angitt prosedyrer for hvordan dette arbeidet skal gjøres (kapittel 3.6). Fordi det ikke foreligger noen sårbarhetsanalyse (ref. kapittel 1.3), er krav til maksimalt tillatte innlekkasje til tunnelen ikke vurdert i denne rapporten Borbarhet og sprengbarhet Det er ikke foretatt undersøkelser av borbarhet og sprengningsegenskapene til bergmassen. Det er heller ikke foretatt undersøkelser av steinmaterialets mekaniske egenskaper. rao4n I den granittiske gneisen vil det være innhold av kvarts i varierende grad. Dette er et hardt mineral, og erfaringsmessig vil dette ved stor konsentrasjon medføre stor borslitasje og lav borsynk. Granitt har erfaringsmessig god sprengbarhet, gneis middels Femtvasslia - Kråkmo Side 11 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

14 Generelt er gneis en sterk bergart som tilfredsstiller krav som stilles for bruk til vegformål. For å få bedre grunnlag for vurdering av bergartens egnethet til bruk i vegformål anbefales testing av prøvemateriale i laboratorium. Aktuelle tester er Los Angeles-test, som tester materialets motstandsevne mot nedknusning, og test av flisighet (kornform), i henhold til Håndbok 018, vedlegg Sikringsbehov I påhuggsområdene vil det være liten bergoverdekning, og det kan være dårlig innspenning av bergmassen. Det kan bli aktuelt med forbolting av påhugg før sprengning, og sikring av forskjæring vil normalt omfatte bruk av bolter og eventuelt sprøytebetong. Boltelengde i tunnel med profil T9,5 vil i utgangspunktet være 3 meter. I forbindelse med eventuell utvidelse av profilet til havarinisje vil bolter med lengder på 4 og 5 meter være aktuelt. Krav i Håndbok 021 vil gi sikring med sprøytebetong i heng og vederlag med minimum 80 mm midlere tykkelse i hele tunnelens lengde. Feltkartleggingen gir ikke grunnlag for å beskrive eventuelle svakhetssoner da det kun sporadisk er observert berg. Lineamenter i terrenget kan være indikasjoner på svakere bergmasse som har tillatt en dypere erosjon enn omgivelsene. Dersom lineamentene representerer svakhetssoner, må det forventes behov for økt sikringsomfang, for eksempel bruk av spiling, redusert salvelengde og sikring med sprøytebetongbuer. Eventuelle bergslagsproblemer vil kreve økt sikring med økt tykkelse på sprøytebetong kombinert med redusert bolteavstand. I henhold til NB Publikasjon nr. 7 skal det benyttes E1000 J sprøytebetong ved høye spenninger, og vanlig praksis er at bolter monteres utenpå sprøytebetongen for å oppnå best mulig samvirke mellom disse sikringsmidlene. Svakhetssoner og høye spenninger kan få innvirkning på driftsopplegget ved tunneldrivingen. Et naturlig driftsopplegg i bergmasser av relativt god kvalitet er å foreta sprøytebetongsikring etter to til fire salver, med sprøyting konsentrert til én periode per døgn (vanligvis natt). Svakhetssoner og høye spenninger vurderes som bergmasse av dårligere kvalitet. Desto dårligere bergmassekvaliteten er, desto viktigere blir det å utføre tilstrekkelig med sikring tidlig, hvilket kan innebære sprøyting etter hver salve. Tunnelens korte lengde gir frostinntrengning i hele lengden. Det gjør at det kan være nødvendig å utføre vann- og frostsikring med brannsikret PE-skum gjennom hele tunnelen Rystelser rao4n Det er ikke bebyggelse på åsen. Nærmeste bebyggelse til tunnelen er en fritidseiendom ca. 120 meter unna. Ved sprengning må det tas hensyn til grenseverdi for rystelser som beregnes i henhold til NS 8141 Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av Femtvasslia - Kråkmo Side 12 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

15 veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggverk. Grenseverdi for rystelser vil være avhengig av grunnforhold, fundamenteringsmåte og standard på byggene. I vedlegg 9.1 fremgår at beregnet grenseverdi for rystelser målt på nærmeste bygning er 49 mm/s. Det er retningslinjer i NS 8141 vedrørende måleprogram for oppfølging av rystelser, inkludert bygningsbesiktigelse. I standarden anbefales følgende avgrensning av område for besiktigelse: en avstand på 50 meter for bygninger fundamentert på berg og 100 m for bygninger fundamentert på løsmasse Bemanning Når tunnelarbeidene kommer til utførelse, bør det være en ingeniørgeolog med minimum 3 års erfaring som følger tunnelarbeidene i det daglige. Byggeledelsen må ha noen i organisasjonen som har erfaring med tunneldrift i bergmasser med høye spenninger, og som kjenner til faremomenter og utfordringer knyttet til dette, ikke minst med tanke på SHA i prosjektet. 3.2 Skjæringer Det er ikke montert noe stabilitetssikring i eksisterende skjæring langs dagens trasé for E6. Det er observert noen sår etter tidligere utfall, som vurderes å ha kommet ved etablering av skjæringene. Bruddmekanisme for disse utfallene synes nesten utelukkende å være i form av utglidning langs det subhorisontale/overflateparallelle sprekkesettet, avløst i bakkant av sprekk langs et av de steile sprekkesettene Stabilitet og geometrisk utforming Grøftebredde på vegstrekningen bør være minst 3 meter der høyde på fjellskjæringen er lavere enn 10 meter og minimum 4,5 meter der høyden er meter, i henhold til figur i Håndbok 018. Dersom det utføres tilfylling av masser i grøfta vil nedfall lett kunne rulle ut på vegen. Skjæringsveggen må i så tilfelle utformes og sikres slik at nedfall ikke forekommer. Basert på observasjoner i eksisterende skjæringer er forventet bruddmekanisme for bergmassen i skjæringene utglidning langs det subhorisontale, overflateparallelle sprekkeplanet, avløst i bakkant av et av de to steile sprekkesettene. Helning på skjæringene bør være 10:1. Endelig beslutning knyttet til geometrisk utforming, sprengning og sikring må tas underveis i byggingen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. Utvalgte tverrprofiler kan ses i vedlegg 10. rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 13 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

16 3.2.2 Skredfare fra sideterreng Vurderingen i det følgende gjelder fare for steinsprang og fjellskred. Vurdering av fare for snøog sørpeskred omfattes ikke av denne rapporten. Aktsomhetskart fra NGU viser at flere partier langs planstrekningen ligger innenfor utløpsområde for snøskred, og en slik vurdering anbefales derfor utført. Sikkerhetsklasse for skred for E6 vurderes å være S2. I henhold til forskriften er krav til nominell årlig sannsynlighet 1/1000. Krav til sikkerhetsklasse og nominell årlig sannsynlighet for skred er definert i TEK 10. Profil Hele dette partiet av traseen ligger utenfor utløsnings eller utløpsområde for steinsprang i følge aktsomhetskart fra NGU, vedlegg 10. Det er ikke observert rasmasser i terrenget langs traseen. På bakgrunn av dette vurderes nominell årlig sannsynlighet for steinsprang eller fjellskred å være minimum 1/1000. Profil Både påhugg nord for tunnelen og store deler av vegstrekningen nordover ligger innenfor utløpsområde til steinsprang/fjellskred fra Kråkmo og Storberget. Det er ikke observert ferske rasmasser i terrenget langs vegtraseen. Det anbefales at det før neste planfase utføres mer detaljert rasfarevurdering med grunnlag i simulering av kastebane for blokker i RocFall. Med bakgrunn i aktsomhetskart, og uten at det foreligger simuleringsdata, vurderes nominell årlig sannsynlighet for steinsprang eller fjellskred å være større enn 1/1000. Dette betyr at det må utføres tiltak som kan redusere sannsynligheten for at steinsprang eller skred når vegbanen. Simuleringsdata kan bidra til revurdering av nominell årlig sannsynlighet for skred, og kan benyttes til dimensjonering av eventuelle tiltak Boring og sprengning Det bør benyttes slettsprengning/kontursprengning i bakkant av alle skjæringene. De konturskapende hullene (nest siste og siste rast) bør bores tettere og lades svakere enn salven for øvrig. Konturhullavstand på maksimalt 0,7 m bør benyttes. Pallhøyde bør ikke overskride 8 m. Dette vil redusere borhullsavvik og sikre god kontroll med stabiliteten av skjæringen i anleggsperioden. I tillegg vil det øke arbeidssikkerheten da maskin under rensk kan stå lenger unna stuffen. Sømboring kan bli aktuelt i spesielle tilfeller. Det må unngås ujevn boring og hard sprengning slik at skjæringsveggene blir opprevet. Dette kan skape større sikringsbehov og vedlikeholdsbehov i årene fremover Sikringsbehov rao4n Fra Håndbok 274, kapittel : En skjæring bør bygges slik at man unngår rensk og annen sikring de første 20 årene. Det samme gjelder løsmasse på skjæringstopp Femtvasslia - Kråkmo Side 14 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

17 Sikringsbehov i skjæringer som i dette prosjektet er normalt rensk og bolting. Steinsprangnett og/eller isnett må vurderes lokalt. I fjellskjæringer med stor høyde bør det tilstrebes at permanent sikring for hver pall utføres før man sprenger seg videre nedover. Da oppnås bedre oversikt og lettere tilkomst for sikring Rystelser Nærmeste bebyggelse til sprengning av skjæringer til ny veg er et bolighus ca. 30 meter unna (korteste avstand). I vedlegg 9.2 fremgår at beregnet grenseverdi for rystelser målt på nærmeste bolig er 49 mm/s. For øvrig vises det til NS 8141, jfr. Kapittel SHA for arbeider med fjellskjæringene Arbeid med høye fjellskjæringer og arbeid under bratt sideterreng medfører en lite oversiktelig situasjon med tanke på stabilitet av berg og løsmasser over arbeidsstedet. Risikovurderinger og sikker-jobb-analyser (SJA) må foretas før arbeidene med fjellskjæringene starter. Befaring av sideterrenget bør utføres i forbindelse med risikovurdering/sja. Tiltak for å øke arbeidssikkerheten, som for eksempel rensk, stabilisering eller fanggjerde, vurderes under befaring. Det bør vurderes om eventuelle tiltak skal inngå i den permanente sikringen. For strekningen mellom profil 0 og 1500 må det gjøres en vurdering av hvordan trafikkavviklingen skal foregå under anleggsarbeidene. 3.3 Lokaliteter for brufundament Det vurderes å være gode forhold for etablering av fundamenter for ny Femtvasselv bru. Terrenget er oversiktelig, og bergmassene som er observert i området fremstår som kompetent og med moderat oppsprekking. rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 15 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

18 4 Videre arbeider 4.1 Grunnundersøkelser for planlagt tunnel For å få informasjon om løsmassemektighet og beliggenhet av bergoverflaten i påhuggsområdene, anbefales det at det utføres fjellkontrollboringer før neste planfase. Normalt utføres boringene i et mønster med hullavstand på meter i aktuelt område. Fjellkontrollboringene bør følges opp av ingeniørgeolog, som kan vurdere resultatene underveis og anvise supplerende boringer dersom dette viser seg å være nødvendig. 4.2 Skredfarevurderinger Store deler av strekningen fra tunnelens nordre påhugg og videre nordover (ca. profil ) ligger innenfor utløpsområde for steinsprang/fjellskred i henhold til aktsomhetskart fra NGU. Dette er kart utarbeidet basert kun på dataprogram og ikke ingeniørgeologisk feltarbeid. Det anbefales at det utføres simulering av kastebaner for blokk med programmet RocFall for å avgrense de skredutsatte områdene. Programmet kan også benyttes som et verktøy for å dimensjonere eventuelle tiltak som fanggjerde eller fangvoll. rao4n Femtvasslia - Kråkmo Side 16 av 16 Oppdrag ; KWJ p:\251\ e6 femtvasselva\08 rapporter\rapporter\ r01-a01.docx

19 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 1.1 Oversiktskart E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av 3 Sandnesbotn Slutt del 2 Slutt del 1 Start del 2 Femtvasslia Start del 1 Sweco

20 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 1.1 Oversiktskart E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 2 av 3 Omtrentlig beliggenhet av planlagt tunnel Sweco

21 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 1.1 Oversiktskart E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 3 av 3 Sweco

22

23 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 2 Kvartærgeologisk kart E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Planområde, del 1 Sweco

24 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 3 Berggrunnskart E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av 1 Planområde, del Glimmerskifre 131 Granittisk gneis Sweco

25 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av 7 Bilde 1 Granittisk gneis. Bilde 2 Parti med flakig/fløssig bergmasse i eksisterende skjæring sør for Kråkmo. Sweco

26 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 2 av 7 Bilde 3 Nordre ende av skjæring sør for Kråkmo. Kompetent berg med stor sprekkeavstand. Bilde 4 Bergmassen i område for fundament til ny bru over Femtvasselva. Bildet tatt medstrøms fra østre bredd. Sweco

27 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 3 av 7 Bilde 5 Område for fundament til ny bru over Femtvasselva. Bildet tatt mot vestre bredd. Bilde 6 Forsenkning (indikert med stiplet rød linje) som skjærer gjennom åsen over planlagt trasé for tunnel. Bildet tatt mot sør. Sweco

28 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 4 av 7 Bilde 7 Eksfoliasjonssprekker (overflateparallelle sprekker) i fjellsiden på Kråkmotinden. Bildet tatt mot nordøst. Bilde 8 Overflateparallell oppsprekking på blotning like ved påhugg sør, se detalj på bilde 9. Sweco

29 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 5 av 7 Bilde 9 Overflateparallell oppsprekking på blotning. Flakene er ned mot 5 cm tykke, noen er folierte. Bilde 10 Avløste blokker i skråningen ovenfor påhugg sør. Størrelse på blokkene er på inntil 5 m 3. Sweco

30 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 6 av 7 Bilde 11 Planlagt tunnel skal gå gjennom åsen på bildet. Påhugg sør blir omtrent i området indikert med rød pil. Området i fremkant av bildet er myrområde. Bildet tatt mot øst. Bilde 12 Skråning der påhugg nord er planlagt. Bildet tatt mot sørvest. Sweco

31 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 4 Bilder E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 7 av 7 Bilde 13 I følge aktsomhetskart fra NGU ligger påhugg nord og deler av vegtrasé fra tunnel og nordover innenfor utløpsområde for steinsprang/fjellskred og snøskred. Omtrentlig beliggenhet av påhugg nord er indikert med rød pil på bildet, veg som stiplet linje. Bildet er tatt mot sørvest. Sweco

32 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Sprekkerose og stereogram E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av Sweco

33 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Sprekkerose og stereogram E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 2 av 4 Sweco

34 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Sprekkerose og stereogram E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 3 av 4 Sweco

35 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan. Vedlegg 5 Sprekkerose og stereogram E6 Femtvasslia - Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 4 av 4 Sweco

36 Rapport R01-A01 Vedlegg 6 E6 Femtvasslia - Kråkmo Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 1 av 3 Presentasjon av sprekkemålinger i sprekkerose og stereoplott Utdrag fra NBGs Håndbok nr. 2: Engineering Geology and Rock Engineering [8] SWECO

37 Rapport R01-A01 Vedlegg 6 E6 Femtvasslia - Kråkmo Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 2 av 3 SWECO

38 Rapport R01-A01 Vedlegg 6 E6 Femtvasslia - Kråkmo Forklaring sprekkerose og stereoplott Statens vegvesen Region Nord Side 3 av 3 SWECO

39

40 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 8 Data fra Skrednett, NGU E6 Femtvasslia Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 1 av 4 Sweco

41 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 8 Data fra Skrednett, NGU E6 Femtvasslia Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 2 av 4 Sweco

42 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan Vedlegg 8 Data fra Skrednett, NGU E6 Femtvasslia Kråkmo Statens vegvesen Region nord Side 3 av 4 Sweco

43 Rapport R01-A01 Ingeniørgeologisk rapport til reguleringsplan E6 Femtvasslia Kråkmo Statens vegvesen Region nord Vedlegg 8 Data fra Skrednett, NGU Side 4 av 4 Sweco

44 Grenseverdi for vertikal svingehastighet etter NS 8141 Prosjektnr.: Dato : Prosjekt: E6 Femtvasselva - Kråkmo. Tunnel. Init.: KWJ Kommentar: Fritidsbolig Kråkmo. Side.: 1 Beregning etter NS 8141 "Vibrasjoner og støt, måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggver Beregningsformel for grenseverdien, v v = v 0 F g F b F d F k Hvor: v 0 = 20 mm/s F g - Grunnforholdsfaktor F b - Byggverksfaktor, F b = k b k m k f k b - Byggverksklasse k m - Materialfaktor k f - Fundamenteringsfaktor F d - Avstandsfaktor F k - Kildefaktor Kan redigeres av bruker Grunnforholdsfaktor, F g Hovedgruppe Undergruppe Grunnforholdsfaktor F g = Berg Granitt, gneis, hard kalkstein, kvartsitt, diabas (seismisk hastighet > 4000 m/s) 3,5 Byggverksfaktor, F b Byggfaktor, k b Type byggverk Byggfaktor k b = Vanlige boliger 1,0 Materialfaktor, k m Hovedmateriale Materialfaktor k m = Uarmert betong, betonghullstein, murverk, lettklinkerbetong og lignende 1,0 Fundamenteringsfaktor, k f Fundamenteringsmåte Fundamenteringsfaktor k f = Byggverksfaktor, F b = k b k m k f F b = Bankett, veggskive, søylefundament 0,7 0,7 Avstandsfaktor, F d Avstand til vibrasjonskilde i m d = Vibrasjonskilde Avstandsfaktor F d = 120 Sprengning 1,0 Kildefaktor, F k Vinrasjonskilde Grunnforholdsfaktor F g = Sprengning 1,0 Grenseverdi for maksimal vertikal svingehastighet, v Grenseverdi v = 49,0 mm/s

45 Grenseverdi for vertikal svingehastighet etter NS 8141 Prosjektnr.: Dato : Prosjekt: E6 Femtvasselva - Kråkmo. Skjæringer. Init.: KWJ Kommentar: Bolig ved Skogly, ca. profil 3550 Side.: 1 Beregning etter NS 8141 "Vibrasjoner og støt, måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdier for å unngå skade på byggver Beregningsformel for grenseverdien, v v = v 0 F g F b F d F k Hvor: v 0 = 20 mm/s F g - Grunnforholdsfaktor F b - Byggverksfaktor, F b = k b k m k f k b - Byggverksklasse k m - Materialfaktor k f - Fundamenteringsfaktor F d - Avstandsfaktor F k - Kildefaktor Kan redigeres av bruker Grunnforholdsfaktor, F g Hovedgruppe Undergruppe Grunnforholdsfaktor F g = Berg Granitt, gneis, hard kalkstein, kvartsitt, diabas (seismisk hastighet > 4000 m/s) 3,5 Byggverksfaktor, F b Byggfaktor, k b Type byggverk Byggfaktor k b = Vanlige boliger 1,0 Materialfaktor, k m Hovedmateriale Materialfaktor k m = Uarmert betong, betonghullstein, murverk, lettklinkerbetong og lignende 1,0 Fundamenteringsfaktor, k f Fundamenteringsmåte Bankett, veggskive, søylefundament Fundamenteringsfaktor k f = 0,7 Byggverksfaktor, F b = k b k m k f F b = 0,7 Avstandsfaktor, F d Avstand til vibrasjonskilde i m d = Vibrasjonskilde Avstandsfaktor F d = 30 Sprengning 1,0 Kildefaktor, F k Vinrasjonskilde Grunnforholdsfaktor F g = Sprengning 1,0 Grenseverdi for maksimal vertikal svingehastighet, v Grenseverdi v = 49,0 mm/s