SPOR. 4 Til alle kanter

Transkript

1 SPOR Informasjon og fagformidling fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk UNN 11. årgang 4 Til alle kanter Ruspasienter i Nord-Norge sendes til alle kanter av landet for behandling fordi det ikke finnes nok tilbud i egen region. Dette kostet Helse Nord 40 millioner kroner i 2007.

2 Innhold SPOR 1 08 BEHANDLING 4 90 millioner til kjøp av behandlingsplasser Helse Nord brukte i 2007 nær 90 millioner kroner på kjøp av behandlingsplasser. Hele 40 av disse millionene ble brukt utenfor Nord-Norge. 6 Behandlingstilbudene i Nord-Norge 10 Spennende tiltak i Bodø Statssekretær Kari Henriksen fra HOD besøkte Nordland og Bodø i mars. 11 Modell for helhetlig rusarbeid Rushjelp i fengselet Bodø er ett av tre fengsel i Norge som er tildelt midler fra Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å etablere egne rusmestringsenheter. 14 Livets sikkerhetsnett Psykiatrisk beredskapsteam ved UNN Narvik er et tilbud til mennesker i vanskelige livssituasjoner. 17 Barnehus i Tromsø i oktober Regjeringen vil ha på plass en landsdekkende ordning med barnehus i løpet av året. Ansvarlig utgiver: Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon Telefaks post@nnk-rus.no FOREBYGGING 18 Folkehelse i Nord Handlingsplan for folkehelsearbeid i nord ble vedtatt av Helse Nord i mars. 22 Konkurranse eller samspill? Ole Gunnar Monsen med doktorgradsarbeid om frivillig og offentleg rusforebygging Forebyggingsprogrammer som virker Nettjenesten forebygging.no har publisert utvalgte deler av boken «Framgångs rika preven - tionsprogram för barn och unga» på norsk. 30 Gode tall for forebygging.no 31 Flere og bedre rusmiddelpollitiske handlingsplaner i Nord-Norge 32 Helhetlig plan gir best resultat Lokal praktisering av alkoholloven gir kommunene ansvar for å se helheten i rusmiddelarbeidet. 34 Unge&Rus-rapporten er klar Redaksjonen: Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør) Nestleder Marit Andreassen Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) carina.kaljord@nnk-rus.no Tel Mobil Redaksjonen avsluttet KOMPETANSEHEVING 16 Innholdsrikt på Rusforum Nordland 20 Gir trygghet i yrkesutøvelsen Det andre NOKUT-godkjente kullet på Fagskoleut dan ningen i miljøarbeid innen rus ved Solhaugen vgs og Fagskole er ferdig nå i vår. 36 Nye opptak til høsten To videreutdanninger med fokus på rus har oppstart av nytt kull til høsten. 37 «Hemmeligheter og løgner» Vold og konsekvenser for psykisk helse er tema på det som fra i år skal bli en årlig psykiatrikonferanse for Nord-Norge. 38 «Te ka slags nøtte?» Populære opplæringstilbud Tilbudet om opplæring i LØFT har vist seg svært populær i hele Nord-Norge. LITT AV HVERT 24 Evaluering eller devaluering? Kronikk fra Terje Myller om SIRUS forskerrapport om kommunal rusforebygging. 26 Grunnløs kritikk av evalueringen SIRUS-forskernes svar på Terje Myllers kronikk. 27 Ny klinikkleder 20 Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Flisa Trykkeri AS Opplag: Forsidefoto: Carina Kaljord ISSN: (trykt utgave) ISSN: (elektronisk utgave) Leder: Dette lover godt! NNK Rus hadde nylig gleden av å være vert skap for statssekretær Kari Henriksen fra Helse- og omsorgsdepartementet. An led nin - gen var åpning av Distriktsmedisinsk senter i Bodø 13. mars. Statssekretæren hadde da øns ke om å bruke en dag ekstra til å få bedre kjennskap til rusfeltet i Nord-Norge. Etter - som statssekretærbesøket fant sted i Bodø, var det naturlig å besøke virksomheter nettopp der. Med sin bakgrunn fra rusfeltet, stilte Kari Henriksen mange spissede spørsmål og åpnet for gode refleksjoner om feltet. FØRSTE STOPP VAR lavterskel LAR-tiltaket «Trappehuset» i Bodø. Sammen med stats - sekretæren fikk vi presentert et «varmt hus» et hus med et personale som bryr seg, et hus med mangslungne aktivitetsmuligheter, et hus med gode historier om positiv endring for personer med langvarig avhengighetsproblematikk og mange nederlag i livet. På Trap - pehuset er det romslighet, samtidig som det stilles krav til arbeidstakerne. Trappe huset ser ut til å gi brukerne både et men ingsfullt aktivitetstilbud, en sosial forankring i livet og profesjonell hjelp til de mange tunge psy - kososiale utfordringer brukerne står overfor i hverdagen. Å BLI LÅST INN I ET FENGSEL Bodø fengsel er ikke hverdagskost verken for statssekretærer eller NNK Rus-ansatte. Vi kjente nok alle på «trykket» ved å befinne oss «bak lås og slå». Vi får ettertrykkelig bekreftet klassiske fagtekster som beskriver den materielle struk turens betydning for menneskelig virksomhet. Ved den nyopprettede rusmestringsenheten i Bodø fengsel råder det imidlertid optimisme. Enheten er opprettet som et statlig utviklingsprosjekt hvor man har tatt inn over seg erkjennelsen av at mellom % av innsatte i norske fengsler sliter med rusproblemer. Rusmestringsenhetens mål er å gi aktive og faglige bidrag som kan snu en kronisk livssituasjon preget av kriminalitet og rusavhengighet. VED RUS- OG PSYKIATRIPOSTEN ved Nordlandssykehuset ble vi ønsket velkommen av ansatte og unge innlagte med alvorlige psykiske lid elser i kombinasjon med rusavhengighet. Ute var det fin sol den dagen. Inne var det faktisk også «solglimt». En av de innlagte sa det så treffende: Her deler vi felles sorger og vi deler håp! SISTE STOPP for vår lille delegasjon var Helse Nord RHFs lokaler hvor vi fikk anledning til å gi statssekretæren en kort oppsummering av status på rusfeltet i Nord-Norge basert på regional dokumentasjon. FRA NNK RUS ER DET FLOTT Å REGISTRERE at vi har en kunnskapsrik og engasjert statssekretær når det gjelder rusfeltet. Fra virksom - hetene vi be søkte er det utrolig positivt å regi strere det fokus ansatte og ledere har på faglige begrunnelser for sine virksomheter dette lover godt! Vegard A. Schancke virksomhetsleder NNK Rus og ansvarlig redaktør SPOR

3 Helse Nord brukte i 2007 nær 90 millioner kroner på kjøp av behandlingsplasser. Hele 40 av disse millionene ble brukt utenfor Nord-Norge. Dette skjer både for å unngå fristbrudd, men også fordi Nord-Norge mangler behandlingsplasser i forhold til etterspørselen. Derfor sendes disse pasientene ut av regionen, noe som koster Helse Nord dyrt. Det sier Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten ved NNK Rus. 90 millioner til kjøp av behandlingsplasser Mer informasjon Du finner mer informasjon på rusbehandling.org Koordineringsenhetens hovedoppgaver er å ko ordinere pasientstrømmen til tverrfaglig spesia lisert rusbehandling i Helse Nord. Det vil si at når det er gjort en vurdering av en henvisning, skal denne sendes til Koordinerings - enheten, som så på vegne av Helse Nord skal finne ledig kapasitet ved egnet behandlingstilbud. Dette gjelder behandlingsplasser både ved offentlige tiltak og private tiltak som har avtale med et helseforetak, og det gjelder plasser i og utenfor regionen. Hvis vi ser på hvilken type tilbud vi har kjøpt utenfor regionen der vi enten har be - gren set kapasitet eller ikke tilbud i det hele tatt, gjelder det disse gruppene: Kollektiv for personer over 23 år, institusjonsbehandling ut over av rusing og opptrapping for LAR-pasienter, dob beltdiagnosepasienter, yngre misbrukere med psykiatrisk tilleggs problematikk, gravide, familietilbud, kjønns spesifikt tilbud for jenter og avrusning, forteller Seloter. Fra 2006 til 2007 hadde vi en nedgang i antall døgnbehandlingsplasser i regionen, på grunn av nedleggingen av familie- og nettverks avdelingen ved UNN. Dette betyr økt sø k ning ut av regionen for denne gruppen pasi enter. Dette er en tidkrevende prosess, fordi Helse Nord ikke har avtale med noen behandlingstiltak utenfor regionen. BEHANDLINGSKAPASITETEN innen tverrfaglig spesia lisert rusbehandling har vært stort sett uend - ret i Helse Nord fra 2004 og frem til i dag når det gjelder døgnplasser. Etterspørselen i sam - me periode viser en helt annen utvikling. Hvis vi kun ser på henvisninger til døgnbehandling har disse økt i antall fra 714 i 2005 til i Dette er en økning på 54 % i denne perioden, sier Seloter. Parallelt med at antall henvisninger øker, øker også antall fristbrudd i Helse Nord. Alle rettighetspasienter får en individuell frist for når behandling senest skal være igangsatt. Når denne datoen ikke overholdes, er det fristbrudd. Koordineringsenhetens tall innbefatter også pasienter som står på venteliste og har fått informasjon om at de ikke vil få behandling innen fristen. I 2006 VAR DET HENVISNINGER til døgnbehandling, og 282 kjente fristbrudd. I 2007 var det henvisninger til døgnbehandling, og 259 kjente fristbrudd. Ut fra pasientenes behov er eneste mulighet for å unngå fristbrudd, at man har tilgjengelig et tilstrekkelig antall behandlingsplasser. Dette gjelder behandlingsplasser både innen regionen og gjennom avtaler utenfor regionen, sier Per Børre Seloter ved Koordinerings - enheten. Helse Nord RHF ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Begrunnelsen er lav kapasitet i fagavdelingen for tiden. TIL ALLE KANTER: Ruspasientene fra Nord-Norge sendes til alle kanter av landet på grunn av mangel på behandlingsplasser i regionen. Dette kostet Helse Nord 40 millioner kroner i fjor, sier Kari Hjertholm Danielsen og Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten. 4 SPOR 1 08 SPOR

4 Døgnbehandlingstilbud i Nord-Norge SPOR vil på de neste sidene presentere de ulike døgnbehandlingstilbudene som ruspasienter i Nord-Norge kan velge mellom. Det finnes til sammen 5 offentlige og 3 private døgninstitusjoner som Helse Nord har avtale med. Oversikten nedfor viser behandlingstiltakenes egne beskrivelser av sine tilbud. Offentlige tilbud BASISENHETEN (TROMSØ) (TIDLIGERE TROMS KLINIKKEN) Korttidsenheten Basis tilbyr korttidsbe - handling opptil 6 måneder. Enheten har 10 plasser. Målgruppe Tilbud om tverrfaglig spesialisert rus behandling til voksne personer med: Rusmiddelmisbruk/avhengighet, primært alkohol og lettere bland - ingsmisbruk Rusmiddelmisbruk/avhengighet og lettere psykiske lidelser, øvrige helseproblemer Rusmiddelmisbruk/avhengighet med til dels alvorlig funksjonssvikt innen sosial- og arbeidsmessig fungering Rusmiddelmisbruk/avhengighet med behov for utredning og behandling ved atferdsproblematikk (begrenset tilbud) Tilbudet Basis tilbyr trappetrinnsbehandling, dvs. dif fe rensierte tilbud på minste inngripende plan. Kort innleggelsestid, men samarbeid med pasi ent og andre samarbeidspartnere over tid. Døgntilbud (inntil 6 måneder) Dagpasienttilbud Poliklinisk tilbud Oppfølgingsavtaler (individuelt og i gruppe) Verdigrunnlag Verdigrunnlaget baseres på humanistisk psykologi. Endringsfokusert rådgivning er inte grert i individuell oppfølging og i det sosial pedagogiske gruppeprogrammet. I tilbudet inn går: Utarbeidelse av individuell plan for opphold/oppfølging Sosialpedagogisk gruppeprogram (minimum 6 8 uker) Individuell oppfølging Kognitive behandlingselement Fysisk aktivitet Sosial ferdighetstrening Tverretatlig samarbeid Nettverksarbeid Differensierte oppfølgingsavtaler KRISE- OG UTREDNINGSENHETEN (TROMSØ) Gir tilbud om indi viduelt tilrettelagt be - handling innen av rusning, avgiftning, ab stinensbehandling, skjerming og stabilisering. Målgruppe Enhet en har 7 plasser for personer over 18 år. Enheten tar også imot pasienter til innleggelse mot eget samtykke etter 6.2 og 6.2a i Sosial tjen es teloven. Tilbudet Medisinsk avrusning/avgiftning før institusjonsbehandling Medisinsk avrusning/avgiftning før oppstart av LAR Medisinsk avrusning/avgiftning som et ledd i en kommunal rehabiliteringsprosess Nedtrapping av vanedannende medikamenter Oppfølging etter akutt sykehusinnleggelse når det er mulig Planlagt kartlegging og utredning Hjelp i en kritisk livsfase relatert til rus Generell skjerming fra negative omgivelser FÆRINGEN TERAPEUTISKE SAMFUNN (TROMSØ) Færingen Terapeutiske samfunn ligger i Tromsø og har til sammen 15 plasser. Målgruppe Færingen er i utgangspunktet etablert som et tilbud for tungt belastede rusmisbrukere. Dette betyr at de fleste av beboerne har relativt lange karrierer i rusmiljøet, og har erfart en del av de per sonlige og sosiale konsekvensene av rusmisbruk. Behandlings opp legget er for både kvinner og menn i aldersgruppen 18 til ca. 40 år, og er frivillig. Det er videre mulighet for alternativ soning i en resttid på inntil 10 måneder. Tilbudet Behandlingen er krevende og utford - rende, men gir også stort rom for om - sorg og nærhet. I programmet er det to gjennomgående hierarkisk opp bygde strukturer; fasestruktur og ar beids - struktur. Faseovergangene skjer i takt med beboers egenutvikling og selv - erkjennelse. Behandlingsmetodikken hand ler i stor grad om «hjelp til selvhjelp». I arbeidsstrukturen utprøver beboerne forskjellige roller både ved å være leder og å bli ledet. Gjennom dette opp øves ferdigheter og evner til både å ta og gi ansvar og oppgaver. Be bo - erne har an svar for den praktiske driften og vedlikehold av Fær in gen. Dette betyr at de har ansvar for rengjøring, vedlikehold utendørs, mat - laging, budsjettansvar, bestilling av varer og lignende oppgaver som er knyttet til drift av huset. Mellommenneskelige følelser og prob lemer erfares og bearbeides individuelt og i forskjellige grupper. Gjen - nom en åpen og direkte kommunikasjon er ønsket å sikre ærlige og konstruktive relasjoner mellom beboerne som gir grunn lag for personlig vekst. Det blir benyttet ulike hjelpemidler/tilnærmings måter, eks empelvis kreativt ar beid, kunstterapi, gestalt - terapi, rollespill og samtalegrup per. Grup pene er organisert fase vis eller for hele huset. Det er også egne manns- og kvinnegrupper. Tidsperspektiv for behandling: 18 mnd. NORDLANDSKLINIKKEN (NARVIK) Nordlandsklinikken har 27 sengeplasser, hvorav 3 ved skjermet enhet. Målgruppe Pasienter over 18 år med alle typer rusproblematikk. Lengden på oppholdet skal vurderes og fastsettes individuelt. Et opphold kan vare maksimum 6 måneder. Tilbudet Ved skjermet enhet innlegges pasienter for avrusing, oppstart av subutex/ metadon og ved øvrige forhold som krever tett oppfølging av medisinsk personale for en periode. Pasienter som legges inn etter Lov om sosiale tjenester 6.2 og 6.2a (tvang) starter sitt opphold ved skjer met enhet. I åpen enhet gjennomgår pasientene en grunnleggende kartlegging før det utarbeides en behandlingsplan for opp holdet. Behandlingsplanen skal ut arbeides sammen med pasienten, der pasientens målsetting for oppholdet gjøres styrende for innholdet i behandlingen. Samtalebehandlingen kan skje i grupper og/eller individuelt. På klinikken vektlegges også det miljøterapeutiske perspektivet, hvor det å samhandle med andre mennesker (medpasienter og personale) er viktig. For kvinnelige pasienter er det et særlig fokus på fellesskap med andre kvinner i sam - me situasjon. Behand lings tilbudet tilpasses den enkeltes behov, forutsetninger og kapasitet. FINNMARKSKLINIKKEN ( KARASJOK) Finnmarksklinikkens overordnede mål er å skape nødvendige endringer i pasienten og hans/hennes livssituasjon for å muliggjøre at hun/han kan mestre et liv uten rusmidler, eller et liv med størst mulig grad av livskvalitet. Finn marks - kli nikken mener at et totalavhold ofte er den beste løsningen for et rusfritt liv. Målgruppe 12 behandlingsplasser for aldersgruppen over 18 år, med inntil 5 plasser for kvinner. I et begrenset omfang kan klinikken ta i mot pasienter til 12- soning. Insti tu sjonen har et spesielt an - svar for å ivareta og utvikle behandlingstilbud til samiske pasienter. Tilbudet Behandlingstiden beregnes ordinært å ha en varighet av inntil 6 måneder. Individuelt tilpasset behandlingsprogram i et forpliktende samarbeid mel - lom pasient, hjemkommune, Finn - marksklinikken, og eventuell annen spe sialisthelsetjeneste er ofte nødven - dig og en forutsetning for et godt behandlingsresultat. Utarbeidelse av individuell plan (IP) er et godt redskap i et slikt samarbeid. Behandlingsopplegget baseres på «den gode samtalen» en behandlingsform som krever trening og kompetanse. Gjennom samtaler kartlegges problemene, det bygges motivasjon, det legges planer; det gis støtte rundt gjen nomføringen av en planlagt utviklingsprosess. Samisk behandlingspersonell Klinikken har fagpersonell som behers - ker samisk, og det blir forsøkt å samordne inntak av samisktalende pasienter, slik at tilbud om gruppebehandling på samisk er mulig. 6 SPOR 1 08 SPOR

5 Private tilbud SIGMA NORD (EVENSKJER) Sigma Nord er en del av Helse Nord RHFs tilbud til rusmiddelavhengige. Målgruppe Sigma Nord tar imot pasienter med al - kohol-, narkotika-, medikament- eller blandingsmisbruk. Klinikken har et be - handlingstilbud fordelt på tre frittstående avdelinger. Tilbudet Behandlingen er lagt opp etter 12- trinns modellen/aas 12-trinnsprogram (Minne sota-modellen). Be hand - lin gen er inntil 6 mnd., eller langtid inntil 2 år og blir individuelt tilpasset den enkelte pasient. Oppfølg ings pro - gram met strekker seg opp til 2 år. Behandlingsformen er strukturert og gjen nomprøvd. Den omfatter gruppeterapi, familieterapi, individuelle samtaler med rusterapeut, etisk rådgiver, lege og psykolog, samt ulike foredrag, filmer mm. I terapien prøver en å hjelpe pasienten til å se sin egen situasjon og ta konsekvensene av sine handlinger. På denne bakgrunn vil hun eller han kunne endre sine holdninger og sin væremåte og aktivt velge et rusfritt liv. Økt total livskvalitet for pasienten er behandlingens overordnede målsetting. (kilde: sigmanord.no) KLINIKK NORD (TANA) Klinikk Nord er beliggende i Tana kom - mune i Finn mark, og er en del av Helse Nords tilbud til rusmiddelavhengige og deres pårørende. Målgruppe Klinikk Nord er et rehabiliteringssenter for alkohol, narkotika, medikamentmis - brukere og deres pårørende. Tilbudet Behandlingsopplegget bygger på Min - ne sota-modellen. Denne bygger på tørr lagte rusmisbrukeres egne erfar in - ger. Alle terapeuter på Klinikk Nord er enten tørrlagte rusmisbruk ere eller medavhen gige, dvs. mennesker som har levd med rus tett innpå livet og følt rusmisbruket på kroppen. Klinikken tilbyr et intensivt og målrettet behandlingsopplegg der fokus først og fremst settes på selve rusproblemet. Målsettingen er å gi klienten optimale muligheter for nødvendige og varige endringer både i forhold til rusmiddelvaner og livssituasjon. Behandlingen strekker seg fra 4 uker til 6 mnd, og blir individuelt tilpasset den enkelte pasient. Alle som gjen - nomfører behandlingen og velger et edru alternativ til rusen, har rett til opp følging opp til 2 år etter endt be - handling. Behandlingsprogrammet er basert på gruppeterapi, forelesninger, rusrelaterte filmer og individuelle oppgaver. I terapien hjelpes pasienten til å se sin egen situasjon og ta konsekvensene av sine handlinger. Slik vil pasienten kunne endre sine holdninger og sin væremåte og aktivt velge et rusfritt liv. (kilde: Klinikknord.no) FINNMARKSKOLLEKTIVET (LANGFJORDBOTTEN) Langtids bo- og behandlingskollektiv for rusmisbrukere beliggende i Lang - fjord botn, ca. 8 mil utenfor Alta i Finn - mark. Kollektivet er en del av Helse Nords tilbud. Målgruppe Kollektivet har 8 heldøgnsplasser for jenter og gutter i alderen år. Ung - dommene tas inn med hjemmel i Lov om sosiale tjenester kapittel 6, 6-3, for skrift til Lov om sosiale tjenester 5-5 (rusmidler), 5-6 (ransaking), 5-7 (beslaglegging), 5-8 (urinprøver) og 2 1a (spesialist helstjenesten). Tilbudet Den faglige plattformen Finnmarks - kollektivet står på, er levefellesskapet. Det vil si et fellesskap hvor an - satte har valgt å bo og leve sammen med ungdommen medleverskap. Med lever skap er ideologisk basert. Samtaletilbud hos psykolog, VPP, DPS og miljøterapeuter Behandlingstiden er lagt til 1 år, men lengden på behandlingstiden vurderes i hvert enkelt tilfelle. Behandlingsforløp Finnmarkskollektivet tilrettelegger for utvikling i behandlingen. Det vil si at klienten/beboer gis utfordringer og ansvar i takt med modenhet og progresjon i egen prosess. Etter hvert kan klienten bo utenfor kollektivet med tett oppfølging. Selv om behandlingen tilrettelegges individuelt er det en del faste rammer rundt oppholdet på kollektivet, disse blir hele tiden evaluert og gjen - nomgått ut fra hvor i prosessen den enkelte befinner seg og på hvilket nivå beboer mestrer utfordringene. Den enkelte klient gjennomgår en kartleggingsperiode som blir retningsgivende for mål på kort sikt, og legger rammene for det langsiktige behandlingsforløp. For at behandlingsforløpet skal bli fullstendig vil kollektivet inngå forpliktende samarbeid med de ulike kommunene. Oppfølgingsgraden og tidsperspektiv på «ettervern» vil bli individuelt vurdert. (kilde: finnmarkskollektivet.no) Polikliniske behandling/ dagtilbud i Nord-Norge HELSE FINNMARK VPP Alta VPP Hammerfest Samisk psykiatrisk ungdomsteam (Karasjok) VPP Midt-Finnmark (Lakselv) VPP Kirkenes VPP Tana UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE (UNN) Rusklinikken UNN, Ruspoliklinikken (Tromsø) Rusklinikken UNN, LARiNord (Legemiddelassistert rehabilitering) (Tromsø) Rusklinikken UNN, LARiNord Bodø Senter for psykisk helse Nord-Troms (Storslett) Senter for psykisk helse Midt-Troms (Silsand) Senter for psykisk helse Midt-Troms (Sjøvegan) Senter for psykisk helse Sør-Troms (Harstad) Senter for psykisk helse Ofoten (Narvik) Senter for psykisk helse Ofoten Rusteamet (Narvik) NORDLANDSSYKEHUSET Salten psykiatriske senter, Rusteamet (Bodø) Senter for psykisk helse (Leknes) Vesterålen Distriktspsykiatriske senter (Stokmarknes) HELGELANDSSYKEHUSET Psykiatrisk senter Mo i Rana Psykiatrisk senter Mosjøen Psykiatrisk senter Ytre Helgeland VOP Sandnessjøen Psykiatrisk senter Ytre Helgeland VOP Brønnøysund LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LARINORD) LARiNORD er lagt til Universitets - syke huset Nord-Norge (UNN) og er organisert som en egen enhet under Rus klinikken UNN HF. Tiltaket har utøvende team i Nordland, med kontortilhørighet ved Nordlandsklinikken og Nordlandssykehuset. Målgruppe Legemiddelassistert rehabilitering, LAR, er et tiltak for personer over 25 år som har hatt en langvarig, opiatdominert av - hengighet uten at andre be handlings-, rehabiliterings- og om sorgs tiltak har for hindret at livssituasjonen domineres av opiatavhengighet. Per i dag er omlag 260 pasienter inne i LAR-behandling. Ca. 40 står på venteliste. Ingen skal vente mer enn 6 måneder på oppstart etter at vedtak om LAR er gitt. Tilbudet LAR er et aktivt, helhetlig og langsiktig habiliterings-/rehabiliteringstilbud med sikte på å skape muligheter og betingelser for rusfrihet, forbedret livskvalitet og så langt mulig sosial og yrkes messig rehabilitering. Sentrale betingelser i denne sammenheng er stabile boligforhold, meningsfull be - skjeftigelse/arbeid og støttende nettverk, noe som fordrer kva lifisert, faglig innsats på flere områder. LAR innebærer daglig inntak av metadon eller subutex, evt. subuxone, som stabiliserende utgangspunkt for aktiv habilitering/rehabilitering. LARiNORD driver sin virksomhet etter fastsatte statlige retningslinjer. Lovgrunnlaget er Spesialisthelsetjeneste loven. Søknad om inntak i LAR ut arbeides gjennom et samarbeid mellom søker, sosialtjenesten og fastlege. Både sosialtjenesten og fastlege kan henvise og søke om inntak i LAR. Kilde: 8 SPOR 1 08 SPOR

6 Spennende tiltak i Bodø For meg som er relativt fersk som statssekretær, er det svært nyttig å få informasjon om hvordan ulike tiltak er organisert og fungerer rundt om i landet. Og jeg syns jeg fikk se veldig mange spennende tiltak under mitt besøk i Bodø, sier statssekretær Kari Henriksen fra Helse- og omsorgsdepartementet. KARI HENRIKSEN: Disse tre tiltakene forsøker på ulike måter å fange opp problematikk som ikke dekkes av andre tilbud, sa statssekretær Kari Henriksen. Foto: HOD Statssekretæren syns det var spesielt gledelig å se det gode samarbeidet med kommunen, mellom spesialisthelsetjenesten og de forskjellige tjenestenivåene. NNK-RUS VAR VERTSKAP og hadde tilrettelagt dagen da statssekretæren besøkte Nordland og Bodø i mars. Vi syns det var hyggelig å få en slik forespørsel, og selvsagt ønsket vi å bidra til at statssekretæren skulle få vite mer om de ulike til tak ene, sier virksomhetsleder Vegard A. Schanche ved NNK Rus. FØRSTE STOPP VAR TRAPPEHUSET, som er et lavterskeltilbud for LAR-pasientene i Bodø. Trappehuset virker som et veldig allsidig og godt drevet tiltak, sier Henriksen. Det er nett opp slike tiltak som er viktige for å dekke «gråsonene» altså sørge for at alle har lik tilgjengelighet til helsetjenestene, noe jeg oppfattet de ansatte var opptatte av. ETTERPÅ VAR DET BESØK I BODØ FENGSEL, der det ble gitt orientering om den nyopprettede rusmestringsenheten. At innsatte som sliter både med kriminalitet og rusproblematikk kan få behandling mens de soner, er et viktig satsingsområde for regjeringen. Det var spennende å høre om tilbudet og oppleve engasjementet og den faglige PÅ BESØK I TRAPPEHUSET: Fra venstre står psykiatrisk sykepleier Kari Bergrabb, Trappehuset, statssekretær Kari Henriksen, leder Trappehuset Christine Aarvik, Vegard A. Schancke og Marit Andreassen fra NNK Rus. nysgjerrigheten hos de ansatte. Det skal bli spennende å følge denne satsingen fremover, sier statssekretæren. HENRIKSEN VAR OGSÅ INTERESSERT I å besøke Nord landssykehusets dobbeltdiagnoseavdel - ing. Alle disse tre tiltakene forsøker på ulike måter å fange opp problematikk som ikke dekkes av andre tilbud. Det er gledelig å se tre slike tiltak som fungerer så bra. Og for meg er det viktig å vite om hva som gjøres av godt arbeid rundt i landet, slik at jeg selv kan bidra med informasjon og tips til andre når jeg er ute og reiser, sier Henriksen. DAGEN BLE AVRUNDET I HELSE NORD SINE lokaler, der Henriksen fikk orientering om NNK Rus, om Koordineringsenheten og om de nasjonale nett-tjenestene forebygging.no og kommunetorget.no. Dette har vært en svært nyttig dag for meg, sa statssekretæren. Jeg er kjempeglad for at dere hadde sydd sammen et slik flott program. Modell for helhetlig rusarbeid Helgelands sykehuset ved DPS Mosjøen arbeider med å utvikle en modell for helhetlig rusarbeid. De har allerede gjennomført et pilotprosjekt med gode resultater. Dette skjedde i samarbeid med kommunene Grane, Hatt fjelldal og Vefsn, samt NAV. NNK Rus ønsker å stimulere til videreutvikling, utprøving og evaluering av mo d el - len slik at erfaringene kan dokumenteres og systema tiseres, sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. Dette vil kunne danne grunnlag for videreformidling av gode erfaringer til andre som jobber med tilsvarende problematikk. Vi har derfor innvilget kroner i stimuleringsmidler, som blant annet skal brukes til å lønne en person med formell kom petanse på hovedfags-/mastergradsnivå og som skal ha an - svar for dette arbeidet. Det skal i samarbeid med NNK Rus utarbeides et evalueringsdesign som skal danne grunnlag for en evalueringsrapport ved prosjektets avslutning. SAMARBEIDET MED NNK RUS BETYR MYE for at vi skal «holde trykket oppe» i forhold til prosjektet. Helse Nord har oss på 3. prioritert plass i Handlings planen for rus, men de har ikke bevilget penger ennå dette vil først skje etter første halvår Ressur - sene fra NNK Rus gjør at vi nå har utlyst stilling og vi skal i gang med selve prosjektet. Både kommunene, NAV og vi er utålmodige etter å komme i gang. Forprosjektet var ferdig sommeren 2007 og prosessen har tatt litt for lang tid det har vært en fare for «at lufta skulle gå ut av ballongen», men nå er vi altså i gang, sier ruskonsulent Konrad Kummernes ved Helgelandssykehuset. Vi er ganske sikre på at vår modell vil gi et bedre tilbud til pasientene og samtidig gjøre jobben i feltet mer interessant og dessuten ressursbesparende, sier Kummernes. BEDRE TILBUD: Vi er ganske sikre på at vår modell vil gi et bedre tilbud til pasientene og samtidig gjøre jobben i feltet mer interessant og ressursbesparende, sier Konrad Kummernes ved Helge landssykehuset Fakta Prosjektet Målsettingen i prosjektet Å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og rusmiddelproblematikk. At ett og samme behandlingsmiljø skal kunne møte både de rusrelaterte, de psy kologiske og de sosiale problemene samtidig og over tid. 10 SPOR 1 08 SPOR

7 Rushjelp i fengselet Bodø er ett av tre fengsel i Norge som er tildelt midler fra Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for å etablere egne rusmestringsenheter. Fakta Kriminalomsorg Kriminalomsorgens opp - gave er å sørge for at straffen gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal fengselet legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Kriminalomsorgen samarbeider også med offentlige etater og frivillig sektor, slik at domfelte og innsatte får de tjenestene de har krav på under straffegjennom - føringen. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Formålet med enhetene er bedre rehabilitering og behandling av rusmiddelmisbrukere i fengsel, og at domfelte skal kunne kontrollerer sitt rusmisbruk bedre i fremtiden. Rusmestrings - en hetene skal styrke tilbudet til innsatte rus - middelavhengige som har behov for særlig tilrettelegging og behandling. Styrket samarbeid med hjemkommune og andre lokale tjeneste - ytere er en av grunnpilarene i arbeidet. 60 PROSENT AV INNSATTE I NORSKE FENGSEL har et rusproblem. Å vinne kampen mot rusavhengighet er tvingende nødvendig for et bedre liv etter soning, sa justisminister Knut Stor - berget da han åpnet Rusmestringsenheten ved Ravneberget Fengsel ved Sarpsborg. Den siste enheten er under oppbygging i Stavanger. Satsingen er også et ledd i regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet. VI HAR SÅ VIDT KOMMET I GANG HER I BODØ, sier inspektør/seksjonsleder Marte Helness ved Russeksjonen Bodø Fengsel. Til forskjell fra en vanlig fengselsavdeling har rusmestringsenheten i fengselet fått tilsatt to fagstillinger, nemlig to ruskonsulenter. I tillegg har Nordlandssykehuset fått midler til å tilsette psykologspesialist som skal jobbe ved Bodø fengsel. Ruskonsulentene og psykologspesialisten vil sammen med de øvrige ansatte i fengselet danne et team. Hver enkelt innsatt vil få sitt team som skal jobbe sammen med dem om tilrettelegging og behandling. Vår modell er kunnskaps basert, sier Hel - ness. Blant annet skal alle ansatte i fengselet få opplæring i en egen metodikk som heter «Moti verende intervju». Behandlingen vil blant annet bestå av samtaler enkeltvis og i grupper, miljøarbeid og evt. utredning og medi sinering. Et viktig verktøy i arbeidet er Individuell Plan, særlig med tanke på planlegging av løslatelse. Behand lin gen bør legges opp slik at deler av straffen kan sones ved en behandlingsinstitusjon (såkalt 12-soning), og at behandlingen kan videreføres poliklinisk eller ved institusjonsopphold etter løslatelse. FORSKJELL: Til forskjell fra en vanlig fengselsavdel ing, får rusmestringsenheten i fengselet inn eks perter fra spesialisthelsetjenesten for å jobbe i fengselet, sier Marte Helness ved Kriminalomsorgen Region Nord. BEHANDLING I FENGSEL: Rusmestringsenhetene har som mål å bedre be hand ling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere som er i fengsel. Her ser vi fra venstre Marte Helness, inspektør/seksjonsleder, Frank Andersen, fengselsbetjent, Frode Ørnesmo, førstebetjent, Rune Røbekk, ruskonsulent og Ann Eli Søtorp, ruskonsulent. I Bodø samarbeider Rusmestringsenheten med Rusteamet ved Nordlandssykehuset, noe Helness syns er svært viktig. Psykolog spesia - listen skal være ansatt ved Rusteamet. SVÆRT MANGE RUSAVHENGIGE HAR EN KRONISK sykdom og psykiske lidelser. Det er en sterk sammenheng mellom rusmisbruk, opphopning av levekårsproblemer og tilbakefall til kriminalitet. Denne sammenhengen er enda sterkere blant kvinner enn blant menn. Dette er be - grun nelsen for regjeringens beslutning om opp rettelse av disse tre rusmestringsenhetene. Regjeringens tilbakeføringsgaranti har som ambisjon å få tidligere straffedømte tilbake til jobb, i ny jobb eller i videre utdanning. Dette krever tett oppfølging og samarbeid mellom kri minalomsorgen og kommunale og statlige etater ved løslatelse. Rusmestringsenhetene er etablert gjennom samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdeparte men tet. Nordlandssykehuset Bodø har ledig følgende stilling: Rusteamet, Salten Psykiatriske Senter søker PSYKOLOG/PSYKOLOGSPESIALIST 1/1 fast stilling. Det er mulighet for å dele stillingen i to 50 % stillinger. Arbeidssted er Bodø fengsel. Stillingen er nyopprettet i forbindelse med at Bodø fengsel som et av tre fengsler i Norge får egen seksjon for innsatte med rusproblemer. Det søkes etter psykolog/psykologspesialist med interesse for fagområdet rus/psykiatri, gruppeterapi, kriminalitet og fengselsvesen. Vedkommende bør ha bred utrednings- og behandlingskompetanse, og erfaring med veiledning. Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet, god arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Psykologer under spesialistutdanning er velkomne til å søke. Søker vil få veiledning fra ATV, Alternativ til Vold i Oslo, ved psykolog Per Isdal. Interessert? Kontakt avd.sjef/overlege Anne Marit Rosenlund (anne.marit.rosenlund@nlsh.no) tlf , eller teamleder ved Rusteamet, psykolog Kari Normann (kari.normann@nlsh.no) tlf Full utlysningstekst på S284/07 12 SPOR 1 08 SPOR

8 Livets sikkerhetsnett Psykiatrisk beredskapsteam ved UNN Narvik er et tilbud til mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi er et slags sikkerhetsnett for dem som føler at livet er i ferd med å rakne, sier leder Ola Sollie. MOBILISERE RESSURSER: Samtalene med oss trenger ikke skje på kontoret. Hjelp kan gis på bopel, på ferga over til Tys - fjord eller i baksetet på en bil. Målet er å mobilisere pasientens egne ressurser, sier leder av Psykiatrisk beredskapsteam, Ola Sollie. Psykiatrisk beredskapsteam ble etablert i september 2005, etter å ha vært utredet i ett år. Teamet startet opp med seks ansatte med bred kompetanse. Vi var tidlig ute og fulgte oppfordringen gjennom veilederen vedrørende opprettelsen av ambulante team i psykisk helsevern. Vi star - tet med vernepeier, sykepleier med videreutdan ning i psykiatri samt fartstid ved institusjon, vi har ansatte med ruskompetanse og vi har kompetanse på dobbeltdiagnoser. Vårt ståsted i forhold til våre brukere er tilgjengelighet og lite byråkrati. For å komme til oss trenger du ingen henvisning fra lege eller andre. Her er det bare å banke på døra. Da blir du møtt av en av oss som sier: «Jo da, du er kommet til rett sted! Velkommen!» Teamet ble først finansert gjennom opptrappingsmidlene innen psykiatrien, men er nå inne på UNNs ordinære driftsbudsjett. Teamet er en del av DPS Ofoten og dekker kommunene Lødingen, Tjeld sund, Evenes, Narvik, Ballan - gen, Tysfjord og Hamarøy. TEAMET VAR IMIDLERTID IKKE FORBEREDT PÅ at de raskt fikk ungdommer som brukere, ungdommer i årsalderen. Vi hadde sett for oss at vi først og fremst kom til å være et tilbud til de fra 18 år og oppover. Men kontakten med yngre ungdommer var der ganske raskt. På den tiden vi startet opp var Mottakelsen på sykehuset både be kymret og frustrert over flere tilfeller av alkoholforgiftning blant yngre ungdom. Disse ble innlagt, pumpet og så sendt ut igjen, uten at foreld rene nødvendigvis fikk vite om det. For ungdom på 16 år kan be om taushetsplikt, og bli hørt på det. Men vi i beredskapsteamet mener at taushetsplikten skal praktiseres til pasi entens beste. Og vi syns ikke det er til 16-åringens beste at foreldrene ikke vet at sønnen eller dattera har vært på sykehuset til pumping. Dette er helt i tråd med lovverket, som sier at foreldre skal gis mulighet til å oppfylle foreld reansvaret. KONTAKTEN MED DISSE YNGRE UNGDOMMENE førte til at da teamet skulle utvides høsten 2006, ble det søkt spesielt etter folk med kompetanse på ungdom. Vi har nå en pedagog med erfaring fra senge avdeling i barne- og ungdomspsykiatrien, vi har en med barnevernsbakgrunn og en sosionom. Til sammen er vi et team på ni personer som dekker bredden av ulike problemer både unge og eldre kan stå i en eller annen gang i livet, sier Sollie. Breddekompetanse og tilgjengelighet er to av varemerkene for beredskapsteamet, som har åpent hver dag fra klokka 8 22, og som har mange mennesker på jobb på hverdager. Lørdag og søndag er det åpent fra klokka I tillegg har vi lovet våre kommuner at vi kan være der innen 24 timer etter en henvendelse. TEAMET BLIR KONTAKTET AV ulike typer mennesker i ulike livskriser. Vi definerer en krise som når det blir «for fort og for mye», for eksempel tsunamien og Kato Air-flyet som ble forsøkt styrtet. Her hadde vi både en beredskap underveis, og ble brukt til oppfølging i etterkant. Men folk kontakter oss også ved alvorlig sykdom, livskriser og selvmordsproblematikk. Er det brukeren selv som tar kontakt? Ofte er det det, men vi kan også kontaktes av pårørende, arbeidsgiver eller lege og øvrige helsetjenester. Det sier seg selv at med ei brukergruppe fra til noen og åtti år, er det mye forskjellig vi bistår med. Ungdommene søker ofte hjelp fordi de har ramlet ut av skolesystemet, er de primerte, bor på hybel og føler seg isolerte. Da kan vi formidle kontakt med skolehelsetjeneste, lege eller NAV. De eldste brukerne er i en fase i livet der de ofte er blitt alene. Her møter vi mye angst, depresjon og demensproblematikk. Vi kontaktes også ofte i forbindelse med samlivsbrudd. Samtalene med oss trenger ikke skje på kontoret. Hjelp kan gis på bopel, på ferga over til Tysfjord eller i baksetet på en bil. Målet vårt er å mobilisere pasientens egne ressurser. Vi skal også forebygge forverring av sykdom for pasienter under tvungen psykisk helsevern uten innleggelse i institusjon. Vi følger opp at vedtak blir fornyet, følger opp medisinering, yter bistand til pårørende og andre nære relasjoner, eks arbeidsplass, sitter i ansvarsgrupper og driver med råd og veiledning. SELV OM PSYKIATRISK BEREDSKAPSTEAM IKKE HAR drevet med mye markedsføring, så har de nok å gjøre: Vi hadde siste halvår i 2007 gjennomsnittlig 43 journalførte henvendelser i uka. Bare i desember måned hadde vi 250 henvendelser og da er ikke de anonyme samtalene per telefon registrert. Som regel er vi to terapeuter per henvendelse. En avtale hos oss varer ikke i 15 minutter som i somatikken, eller 40 minutter som i psykiatrien. Hos oss kan et møte med en bruker vare både en halv og en hel dag. I tillegg til den kompetansen teamet vårt besitter, har vi tett og nær kontakt med både VOP, BUP og andre hjelpeinstanser, og kan henvise videre ved behov, sier Ola Sollie. PSYKIATRISK BEREDSKAPSTEAM ved UNN Narvik har gjennomsnittlig 43 henvendelser i uka fra ulike typer mennesker i ulike livskriser. Fra høyre Gerd Løveng, Christel Westrheim, Ola Sollie, Rigmor Botnmark og Tove Lund. Maria Bostad Dahl, Britt Jakob - sen, Tore Opdahl og Torgunn Kildal var ikke tilstede da bildet ble tatt. 14 SPOR 1 08 SPOR

9 Innholdsrike dager Temaet vold i nære relasjoner var ett av hovedtemaene da 125 deltakere fra Nordland fylke møttes i Narvik under årets Rusforum Nordland. I år var 15. gang at Rusforum ble arrangert. Barnehus i Tromsø i oktober Det ser ut som om vi stadig når nye målgrupper gjennom dette årlige arrangementet, sier leder Christine Aarvik. Hun har ledet Rus - forum siden 2004, og ble gjenvalgt som leder også for de to neste årene. Det jeg registrerer er at psykiatritjenesten i kommunene har langt flere deltakere enn tidligere. Det samme gjelder NAV der hvor NAVkontor er etablert. Attføringsbedriftene er også ei ny gruppe. Og ingenting er bedre enn at flere ulike hjelpeinstanser både tør og vil ha fokus på rusproblematikk når de utarbeider ulike hjelpetiltak, sier Aarvik. RUSFORUM NORDLAND er en interesseorganisasjon som skal bidra til å bedre og utvikle arbeidet innen rusfeltet i Nordland både kvalitativt og i omfang gjennom å: Stimulere til samarbeid Formidle informasjon Være en møteplass Være pådriver i utviklingen av fagfeltet og for midle et helhetsperspektiv Alle fagpersoner, instanser og etater i Nord - land som arbeider rusrelatert kan være med i Rusforum Nordland Medlemskapet er gratis SAMLINGENS FØRSTE DAG ble avsluttet med innlegg fra Wanja J. Sæther som tok et nærmere blikk på årsaksforholdet mellom rus og vold i nære relasjoner. Sæther har jobbet ved krisesenteret i Bodø i 15 år, de siste 4 årene som daglig leder. STYRET I RUSFORUM NORDLAND: Leder Christine Aarvik, kasserer Jan Olav Fjelldal, Sissel Dalmo Olsen, Tim Heine Seterdal (vara), Andreas Holund (ny). Elisabeth Pleym Olsen, Kai Brynjar Hagen og Mona Nilsen var ikke til stedet da bildet ble tatt. SIGMA NORD: Siste dag ble innledet av Heidi Johnsen og Merete Jankila fra Sigma Nord, som snakket om helhetsperspektivet i rusbehandling. Neste dag ble innledet med oppfølging av temaet fra Per Isdal fra Alternativ til vold. Hans foredrag het «Rus og vold hånd i hånd om forståelse og behandling av voldsproblemer hos mennesker med rusproblemer». I tillegg fikk deltakerne høre om rusmestring i fengsel og om virksomheten til psykiatrisk be - redskapsteam ved UNN Narvik (se egne saker side 12 15). Den tredje og siste dagen ble avsluttet med innledning av Heidi Johnsen og Merete Jankila fra Sigma Nord. De snakket om helhetsperspektivet i rusbehandling med fokus på familie og barn, samt oppfølging etter endt behandling. Barn utsatt for vold og seksuelle overgrep opplever ofte at hjelpen uteblir eller kommer for sent. For å sikre bedre hjelpe- og behandlingstilbud vil Regjeringen få på plass en landsdekken - de ordning med barnehus i løpet av året. For region nord vil etableringen skje i Tromsø i oktober. Regjeringen har bestemt at det skal etableres barnehus i Trondheim, Tromsø og Kris - ti an sand, der avhør, undersøkelser og be - handling av barnet skjer på ett og samme sted. I fjor åpnet barnehus i Bergen og på Hamar. Barne husene vil i løpet av året være etablert i alle helseregioner. Barn fortjener samfunnets beste beskyttelse. Ved å samle fagpersonene under samme tak og la dem samarbeide på tvers, vil ofrene få bedre støtte og omsorg. Jeg er stolt over at ordningen nå blir landsdekkende, sier justisminister Knut Storberget. BARNEHUSET SKAL BLI ET SENTER for å styrke kom petansen til de som arbeider med barn og bedre samarbeidet mellom etater i forbindelse med overgrepssaker. De ansatte skal også gi råd og veiledning til foreldre, andre pårørende og lokale tjenester. I Kristiansand vil barnehus være på plass i september, og i Trondheim og Tromsø i oktober. Fakta Barnehuset Barnehuset er et selvstendig, fysisk hus ikke en eksisterende institusjon. Huset er utstyrt for dommeravhør, medisinske undersøkelser og rom for samtale/terapi. Barnet skal få alle tjenestene i huset ikke sendes fra sted til sted. Fagteamet skal dekke flere fagområder og ha eksper - tise innen seksuelle og fysiske overgrep. Lege eller sykepleier som gjennom - fører medisinske under - søk elser, skal ha spisskompetanse Barnehuset skal bygge opp kunnskap og kompetanse om overgrep mot barn på alle fagområder, slik at personalet gi råd og veiledning. Kompetanse skal utvikles i samarbeid med de regionale kompetansesentra om vold og traumatisk stress. Kilde: 16 SPOR 1 08 SPOR

10 Handlingsplan for folkehelsearbeid i nord ble vedtatt av Helse Nord sitt styre nå i mars. Handlingsplanen er en videreføring av avtalen som Helse Nord RHF inngikk i juni i fjor med Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. NNK Rus var representert i arbeidsgruppen og sørget for å ivareta rusperspektivet i planen, der rusforebygging er ett av fire satsingsområder. Folkehelse i nord Tekst: Carina Kaljord Foto: Helse Nord RHF I handlingsplanen er det påpekt at livsstilssykdommer kan forebygges, og det finnes forebyggingsstrategier som har dokumentert effekt og er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I et langsiktig perspektiv er styrking av forebyggende og helsefremmende tiltak viktig både av hensyn til kvaliteten av helsetjenestene og for å få kontroll på helsetjenestens utgifter. Det er en betydelig utfordring å utarbeide og gjennomføre tiltak som reelt bidrar til bedre folkehelse. Folkehelsesatsingen må derfor bygge på forskning og evaluering av effekt, og vektlegge formidling av erfaringer slik at gode tiltak blir tatt i bruk VEDTAKET INNEBÆRER AT ARBEIDSGRUPPEN har fått styret i Helse Nord med på at det skal satses på folkehelsearbeid. Det er veldig gledelig at tillitsvalgte også er så positive til planen. Jeg tolker dette som at folkehelsearbeid er noe som mange også blant ansatte er opptatt av, og at det ikke hittil har vært nok målrettet satsing. Vi ser i våre systemer i Helse Nord at det skjer mye bra arbeid, og vi tror at planen nå vil løfte arbeidet. Våre ambisjoner er at folkehelsearbeidet skal bli mer målrettet og langsiktig. Det sier rådgiver Knut Tjeldnes i Helse Nord, som har vært leder for arbeidsgruppen. I FORBINDELSE MED UNDERTEGNING av rammeavtalen med fylkeskommunene ble det definert fire satsingsområder: 1. Overvekt med relasjon til livsstil og helse, inkl. diabetes II utfordringen 2. Rusforebyggende arbeid 3. Styrking av kunnskapsgrunnlaget om folkehelse i regionen, herunder å vurdere muligheten for å utvikle indikatorer, samt styrke kunnskapsgrunnlaget vedr. effekter av tiltak 4. Avgrenset «pilotstudie» innen psykisk helse i form av «følgeprosjekt» det ble foreslått å finne et prosjekt/tiltak som er i gang og følge dette over tid i forhold til forebyggingsperspektiv. DE FIRE SATSINGSOMRÅDENE GJØR AT VI NÅ ER kom met noen steg videre i konkretiseringen av arbeidet, sier Tjeldnes. Planen skal nå be - handles internt i RHF et der vi ser på hvordan vi skal gripe det an, og hvilket tiltak vi skal satse på først. Hvor mye penger er knyttet opp til planen? I utgangspunktet er det satt av 1 million kroner til gjennomføring av tiltak i planen andre halvår 2008, forutsatt at samlet budsjettgjennomføring i Helse Nord gir rom for dette. I praksis betyr dette at vi ikke kan være konkret i forhold til tiltak før i august, når vi har oversikt over økonomisituasjonens utvikling. Det betyr at vi foreløpig må avvente og sette i gang tiltak som koster en del penger, sier Tjeldnes. Så i praksis kan dette fort bli nok en plan med gode tiltak, uten penger til iverksetting? Nei, ikke nødvendigvis. Vi har nemlig samarbeidspartnere som vi ikke bruker tilstrekkelig i dag. Jeg for min del var for eksempel ikke klar over hvilke unike muligheter som ligger her gjennom oppgavene som kompetansesenteret allerede utfører overfor kommunene og fylkeskommunene. Kommunene har dermed muligheten til å få hjelp til å lage alkoholpolitiske planer og til å skaffe seg kompetanseheving. I tillegg driver NNK Rus det rusforebyggende programmet Unge&Rus, der en versjon for videregående skoler er under utprøv - ing. Dette er veldig interessant i denne sam - menhengen. Her må vi jo bidra til å markedsføre NNK Rus enda mer overfor Fylkes kom - munene og kommunene, og bevisstgjøre dem om dette programmet. I tillegg har jeg tro på ideen om samarbeid og møteplasser gjen nom kommunene. Vi kan ikke bevilge oss ut av rusproblematikken, men må satse på forebygging. Fylkeskommunene har nå tatt på seg en lederrolle i folkehelsearbeidet, noe som er kjempe - bra. Det er nå både politisk prestisje, og midler knyttet til arbeidet, og det er nok dette som skal til for å få fortgang i folkehelsearbeidet, mener Tjeldnes. NNK RUS SIN REPRESENTANT I ARBEIDSGRUPPEN, nestleder Marit Andreassen, mener at rusforebygging er et naturlig tema når man snakker folkehelseperspektiv. NNK-Rus har bidratt med følgende tiltak i planen, og vil selvsagt få en sentral rolle når tiltakene skal gjennomføres: I samarbeid med Fylkesmannen i hhv. Nord - land, Troms og Finnmark har NNK Rus ut - arbeidet en felles kompetansehevingsplan for rusfeltet i Nord-Norge Det an - befales at de tre fylkeskommunene kobler seg på dette samarbeidet. NNK Rus vil tilby opplæring/arbeidsseminar til sentrale personer i kommunene ved ut arbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan NNK Rus tilbyr opplæring/arbeidsseminar til kommuner/skoler/lærere som ønsker å iverksette Unge&Rus. Ansvarlig vertskap: Kurs i Ansvarlig vertskap er gjennomført i kommuner i Nord - land, Troms og Finnmark, og vil tilbys flere kommuner. I Opptrappingsplanen for rusfeltet er nett opp styrking av folkehelseperspektivet ett av satsingsområdene. Tiltakene inngår derfor alle rede i NNK Rus sin portefølje, sier Andre as sen. I HANDLINGSPLANEN HETER DET VIDERE at «Helse Nord kan bistå gjennom NNK Rus og andre fagpersoner innen rusomsorgen i møter m.v. der det er bruk for spesialisthelsetjenestens kompetanse i rusforebyggende arbeid, for ek - sem pel ved tematimer i fylkestingene.» I Helse Nord har vi mange fagfolk med forskningserfaring som har spesialkunnskap. Disse fagfolkene kan bidra til å underbygge at det ikke er tilfeldig hvilke metoder som brukes for at forebygging skal virke. I en del tilfeller vil det være nyttig å invitere fagfolk til for eksempel et fylkesting der rusforebygging er på dagsorden. I tillegg er det veldig nyttig for de som jobber med folkehelsearbeidet i Helse Nord å kjenne til ut - viklingsarbeid og forskning som skjer innenfor disse områdene, sier Tjeldnes. Planen gir dermed føringer både til fagfolk om å stille opp og til de som jobber med temaene i planen om å benytte seg av fagkunnskapen som finnes i systemet. RÅDGIVER KNUT TJELDNES i Helse Nord RHF har vært leder for arbeidsgruppen. 18 SPOR 1 08 SPOR

11 SISTE SAMLING: Denne gjengen er det andre NOKUTgodkjente kullet ved Fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus ved Solhaugen videregående skole og Fagskole. Lærer Grete Haakstad står ytterst til venstre og avdelingsleder Else Samuelsen ytterst til høyre. Liv-Irén Jespersen fra Narvik nikker ivrig og er enig med sin medstudent. Jeg har nettopp fått jobb, jeg også, stråler hun, og er ikke i tvil om betydningen av studiet hun nå er i ferd med å avslutte. Vi blir alle mer bevisste på selve miljøarbeiderrollen, og jeg mener bestemt at dette er en yrkesgruppe som trengs helt fra barnehagen og oppover i «systemene». REKTOR BJØRG KIMSAAS SMILER FORNØYD over det hun hører. Med denne påbyggingen skaper vi en helhet i utdanningstilbudet vårt innen helse- og sosialfag som både studentene og arbeidslivet er for nøyd med. I tillegg får lærerne mulighet til vek sel virkning mellom undervisning på videregående nivå og ved Fagskolen, noe som er faglig utviklende og engasjerende for dem. MÅL. Utdanningen skal dekke både kommunale og institusjonsbaserte kompetansebehov i miljø arbeid innen tverrfaglig spesialisert rus behandling og rusforebyggende arbeid. Den skal også: Ivareta mangfoldet ved at ulike faggrupper vil dra nytte av hverandres innsikt og erfaringer Utvikle en felles faglig plattform innenfor miljøarbeid der helhetssyn, tverrfaglig breddekompetanse og brukerperspektiv er spesielt vektlagt Gi mulighet til faglig fordypning, personlig utvikling og kollegasamarbeid Bidra til å gi brukerne et kvalitativt bedre tjenestetilbud SOLHAUGEN VGS OG FAGSKOLE HAR SIDEN 2000 deltatt i utviklingen av fagskoletilbud innen helse- og sosialfag på nasjonalt plan. Det er i dag mulig å tilby slike utdanninger innen ulike fagområder, for eksempel psykisk helsearbeid og eldreomsorg. Fakta Studiet Solhaugen vgs og fagskole i Narvik tilbyr Nord-Norges eneste fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus. Fagskoleutdanning er formelt godkjent av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Videreutdanningen er et modulbasert deltidsstudium over 2 år med fellessamlinger i Narvik og gjennomføres i samarbeid med NNK Rus Nytt kull tas opp fra høsten Søknadsfrist 1. mai 2008 Mer informasjon på FORNØYDE STUDENTER: Liv-Irén Jesper sen fra Narvik, studentrepresentant i styret for utdanningen. Her sammen med medstudent Reidar Hernes fra Bodø. Etterspurt utdanning: Gir trygghet i yrkesutøvelsen Fagskoleut dan ningen i miljøarbeid innen rus gir rom for refleksjon, øker den etiske bevisstheten og er svært praksisnær. Det betyr at vi både kan ta med oss tidligere erfaringer inn i studiet, og at vi kan ta med oss den teoretiske ballasten vi får ut til våre arbeidsplasser. Det sier Liv-Irén Jespersen, en av studentene ved Solhaugen videregående skole og Fagskole. Hun avslutter nå den ettårige utdanningen, og inngår dermed i det andre NOKUT-godkjente kullet. Jeg er sikker på at denne utdanningen er den viktigste grunnen til at jeg nå kan starte i ny jobb i Bodø kommune. Det sier Reidar Her - nes, en av studentene. DET VAR IKKE MINDRE ENN 160 SØKERE til de 18 stil lingene som ble lyst ledig i kommunen. Og Hernes fikk altså en av dem. Der skal han blant annet jobbe med rus/psykiatriproblematikk. Jeg ser allerede at denne utdanningen gir meg en helt annen trygghet i min yrkesutøv - else, sier Hernes. Vi miljøarbeidere blir ofte en slags tolk mellom brukeren og det øvrige hjelpeapparatet, og miljøarbeideren er ofte den som tilbringer mest tid sammen med brukeren. Utdanningen har bidratt til å knytte sammen praktiske erfaringer med teori, og har gitt stor faglig og personlig vekst. STATLIG FINANSIERING. Det eneste skåret i gleden, er at den statlige finansieringen av utdanningen ennå ikke er på plass. Det er svært beklagelig at kvinnedominerte utdanninger ikke blir ansett på lik linje med for eksempel teknisk fagskole, sier avdelings - leder Else Samuelsen. Nordland Fylkeskommune er den eneste fylkeskommunen i landet som bidrar til finansiering. I tillegg finansierer Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med fylkesmennene i Nord-Norge og NNK Rus et prøveprosjekt med en desentralisert modell. Det er oppsikts - v ekkende at den statlige finansieringen uteblir når vi attpåtil har fått Stortingsmelding nr. 25, hvor det i Kunnskapsløftet fremheves at det i perioden fra 2007 til 2010 tas sikte på å gi fagskoleutdanning til personer innen helseog sosialsektoren. Det betyr at den eneste måten å få opp kapasiteten på, er gjennom statlig finansiering, sier Samuelsen. Det foreligger signaler om at fagskoleutdanningen vil være inne på statsbudsjettet fra høsten SPOR 1 08 SPOR

12 Konkurranse eller samspill? Doktorgradsstipendiat Ole Gunnar Monsen er kommet godt i gang med sitt doktorgradsarbeid som han har kalt «Bridging the gap?» Frivillig og offentleg rusførebygging konkurranse eller samspel? Stipendiatstillingen er finansiert av Institutt for helse- og sykepleiervitenskap ved Høgskolen i Narvik og NNK Rus. MONSEN HAR SÅ LANGT DEFINERT fire delprosjekter han skal ta for seg før han er ferdig i au - gust/september 2010: Del 1 (siktemål): Få et bilde av endringer i struktur og innhold i frivillig og offentlig rusforebygging over et visst tidsrom, for eks empel ved sammenlikning mellom tidspunktene 1975, 1990 og i dag. Del 2 (siktemål): Videreutvikle og identifi - sere problemstillinger og hypoteser knyttet til den frivillige og offentlige rusforebyggin - gen. Del 3 (siktemål): Innhente empiri om de mest relevante dimensjoner ved frivillig og offentlig rusforebygging fra sentrale representanter for de ulike grupperingene innenfor rusforebygging på nasjonalt eller regionalt nivå. Del 4: Casestudie av utvalgte forebyggingsprosjekt innenfor frivillig og offentlig sektor. Disse delprosjektene vil nok endre seg un derveis, og det er en utfordring fremover at de ikke vokser seg for store, for jeg syns jo at disse temaene er veldig interessante hver for seg, smiler Monsen. UTFORDRINGER I SAMSPILLET: Etter vel tjuefem år i arbeid på rusfeltet og en del egen tidlig - ere forsking, opplever jeg at det kan være en del utfordringer i samspillet mel lom de ulike aktørene. Dette syns jeg er så inte - ressant at jeg ønsket å forske videre på det, sier Ole Gunnar Monsen. Tekst: Carina Kaljord Foto: Photodisc Sammenlignet med andre land ligger Norge godt an når det gjelder rusproblematikk. Like - vel er oppgavene og utfordringene mer enn store nok for alle som ønsker å gjøre en innsats, enten det gjelder forebygging, behandling, rehabilitering eller ettervern. Alle sektorer i sam funnet har en rolle i dette, og det er mange aktører. Det er avgjørende for resultatet av arbeidet at det er et konstruktivt samspill mel - lom aktørene. Etter vel tjuefem år i arbeid på rusfeltet og en del egen tidligere forsking, opplever jeg at det kan være en del utfordringer i samspillet. Dette syns jeg er så interessant at jeg ønsket å forske videre på det, sier Ole Gun - nar Monsen. MONSEN HAR SIN BAKGRUNN FRA frivillige organisasjoner gjennom drøyt 30 år, der han i nær 20 av disse årene jobbet i organisasjonen Ju v - ente. Der var han faglig og administrativt an - svarlig for det rusforebyggende ungdomsskoleprosjektet Fristil. I tillegg jobbet han i Nor - egs ungdomslag og åtte år for IOGT. Av bakgrunn er Monsen utdannet sosialpedagog og barnevernspedagog, og i 2005 avsluttet han hovedfag i samfunnsplanlegging med tittelen: «Verdiendringar og verdikonflikt i ei fol kerørsle. Verdiendringar som utfordring for norske fråhaldsorganisasjonar.» Er det en utfordring at du har din bakgrunn fra frivillige organisasjonen med det temaet du har valgt for ditt doktorgradsløp? Jeg er klar over at min langvarige tilknyting til det ene forskingsobjektet, frivillig sektor, krever ekstra stor aktsomhet og refleksjon over bakgrunnen for tanker og synspunkter. Like - vel, et hvert forsøk på å identifisere problemstillinger og forestillinger om hvordan «ting» henger sammen, vil i større eller mindre grad bygge på forskeren sine tidligere erfaringer og fortolkinger av disse. Videre er det jo slik at dette er problemstillinger og hypoteser som vil bli testet opp mot informantene i forskingsarbeidet. Det er likevel viktig at jeg reflekterer over den rollen og posisjonen jeg nå er i, som PhD-student og stipendiat, plassert og finansiert som jeg nå er. Generelt er det altså en utfordring å reflektere over sin rolle og posisjon. I DOKTORGRADSLØPET SITT har Monsen i hovedsak avgrenset seg til rusforebygging, men han kommer også til å se på grensedragingen mot de andre arbeidsområdene. En interessant side ved det rusforebyggen - de feltet her i Norge, er at det skjer et møte mel lom det vi kan kalle frivillig og offentlig fore bygging. Mange typer frivillige organisasjoner har engasjert seg i ulike former for rusforebygging i alle fall siden midt på attenhundretallet, og det har naturlig nok skjedd store endringer gjennom tidene. I denne sammenhen gen vil jeg i stor grad avgrense meg til de såkalte «ruspolitiske organisasjonene», innenfor para plyen Actis. Endringene i organisasjonsfloraen gjelder i stor grad også disse organisasjonene. Det er snakk om mange endringer, blant annet en konklusjon om økt profesjonalisering. Forsking eller analyser spesifikt på pro fesjonalisering innenfor rusforebygging og de ruspolitiske organisasjonene, har jeg ikke kunnet spore opp så langt, forteller Monsen. 22 SPOR 1 08 SPOR

13 Kronikk: Evaluering eller devaluering? tvil om forskerrapport om kommunal rusforebygging Av Terje Myller, sosialantropolog Seniorrådgiver ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus Foto: Carina Kaljord Ni norske kommuner fra nord til sør fikk i perioden økonomisk og faglig støtte til å gjøre en kraftinnsats innen lokal rusforebygging som deltakere i et statlig pilotprosjekt, det såkalte Regionprosjektet. Nå er 24-millionersprosjektet evaluert av ei forskergruppe ved Statens Insti - tutt for Rus middelforskning (SIRUS). Det konkluderes at prosjektet har gitt mange nyttige erfaringer, men også at forebyggingstiltakene ikke så ut til ha effekt. «Alkopenger gikk rett i vasken», lød overskriften i Aftenposten da SIRUS-rapporten ble lansert. Regionprosjektet skulle berede grunnen for en bedre rusforebyggende innsats i kommune-norge. Evalueringen er et skudd for baugen, men når en ser på forskningsmetodikken bak det nedslående resultatet, tyder mye på at skytset består av løskrutt. SIRUS-RAPPORTEN ER TODELT en prosessana lyse og en effektanalyse. Først evalueres organisering og arbeidsforhold i prosjektet. Her tegnes et innsikts fullt bilde av prosessene som må anses å ha stor nytteverdi. Min oppmerk somhet er imidlertid kun rettet mot den andre delen. Her undersøkes det om Region pro sjek tet hadde rusfore byggende virkning i kommunene. SIRUS-forskerne sto overfor en komplisert oppgave: Ni kommuner jobbet med et tredobbelt antall ulike tiltak. Noen tiltak var nylig igang satt, andre godt i gang, andre igjen ble abortert. Noen var rettet mot utsatte grupper, andre mot skoler, familier og utelivsbransje. Å finne hvilke effekter alt dette hadde, var en forskningsutfordring. DEN STØRSTE KOMMUNEN, LARVIK, er nokså re presentativ for menyen av tiltak: Der kjørte de to programmer, kalt ART og PMTO, som foku serte på sosial ferdighetstrening for et knippe barn med atferdsproblemer og deres om - sorgs personer. Et annet program, Kjær - lig het og grenser, var rettet mot rundt 100 barn i 6. klasse og deres hjemmerelasjoner. Kjent mann var et 30-timers kurs for skoleansatte for å identifisere og initiere hjelp for ungdomselever med rusproblemer. Til sist var Ansvar - lig vertskap og Ansvarlig Salg to korte kurs for salgs- og skjenkebransjene, for å begrense alkoholsalg til mindreårige. TROSS ULIKHETENE GÅR ETT TREKK IGJEN: De er selektive stor innsats fordeles på få, heller enn mindre innsats fordelt på mange. Dernest ble betydelige ressur ser rettet mot utsatte grupper og barn under år. Derfor er det forbausende at forskerne ignorerer den selektive profilen og sender ut spørreskjemaer med rus- og oppvekstspørsmål til alle elever på åtte ungdomsskoler og en videregående skole i Larvik. Østlandsposten stilte forskerne det betimelige spørsmål om hvorfor de had de spurt elever fra ungdomsskolen og oppover når tiltakene var rettet mot barneskoleelever? De svarte at de kun - ne gjort målinger blant barn men lot være av etiske grunner. Forskerne fikk i alt svar fra elever mellom 13 og 19 år, inklusive elev er fra kontrollkommuner som ikke gjen nomførte tiltak. Få var i realiteten berørte av Regionprosjektet. Gruppa under 13 år ble ikke undersøkt i det hele tatt. Men hvorfor oppsøkte de ikke kildene, altså de enkelte tiltak? Forsk - ningsmessig umulig, svarer forskerne. FOR Å ILLUSTRERE UMULIGHETEN av å evaluere enkelt tiltakene, tilbys et pilleeksempel i rapporten. Tenk dere, sier de, at de ni kommunene var ni pasienter til behandling for samme sykdom. Hver pasient kunne velge ulike piller, variere doser som de ville, plutselig skifte til andre piller, kombinere piller, etc. Med andre ord: Svært uoversiktlig. Konse - kvens: Umulig å finne ut hvordan hver enkelt pille (tiltak) på virket hver enkelt pasient (kommune). Sant nok. Ved første øyekast er ikke bildet så dumt. Inntil det går opp for en at kommunene er jo ikke «pasientene» her! Mennesker er det. Kommuner er abstrakte fellesskap, som samfunnsforskeren Benedict Anderson uttrykker det. Bare innbyggere erfarer, lærer og endrer seg. Og de sjonglerte ikke med tiltakene slik at alt ble uoversiktlig. Pilleeksemplet viser ikke hva som er forsk ningsmessig umulig, men at forskerne valgte et perspektiv der kommuner fikk status som studieobjekter. Innenfor deres ramme av hele 7 milli - on er forskningskroner var det fullt mulig å studere enkelttiltak, men det ville krevd et annet forskningsverktøy enn spørreskjemaet. Mens Regionprosjektet søkte inn mot krinker og kroker i samfunnet, be - stemte SIRUS-forskerne seg for å un - der søke noe de kaller «samlet effekt», altså om tiltak rettet mot de få hadde effekt i hele populasjonen. Ideen om samlet effekt er imidlertid problematisk. Den hviler på den tvilsomme forutsetning at effekter av tiltak i målgrupper kan tenkes å spre seg som ringer i vann ut i befolkningen. MEN SOSIALE PROSESSER ER komplekse og uover siktlige. En kan ikke ta for gitt at normer og praksiser i utvikling ett sted i det sosiale rommet uten videre kan oppspores andre steder. Sam funns - vitenskapens teorigrunnlag gir da heller ikke rom for slike enkle antakelser. Effektanalysen står og faller ved den lettvinte spredningsteorien, selv om fors kerne forbigår den i stillhet i sin rap port. Kanskje er det like greit, for den kan like gjerne brukes til å hevde at Bergens befolkning er blitt bedre å spille fotball ettersom Brann vant ligaen i fjor. Prisen å betale for å hoppe bukk over slike komplikasjoner er å måtte studere pavens skjegg. Inntil det påvises at veien fra lokale effekter til en samlet effekt i en populasjon er så direkte og målbar som det implisitt antas, kan «samlet effekt» best betraktes som en statistisk abstraksjon. I så fall er det fint lite substans igjen av undersøkelsen. UNDERSØKELSEN BLIR HELLER IKKE MER RELEVANT av at SIRUS testet for rusreduksjon og holdninger til rus mens flertallet av tiltak tok sikte på forebygging av sosiale vansker, mobbing og atferdsproblemer. Vanskene med å dokumentere direkte sammenhenger mellom generell forebygging og konkret rusreduksjon er velkjente. Sosiale prosesser har mange svinger, veikryss og blindgater, men ingen motorveier. Like fullt ble alle forebyggende programmer og innsatser vurdert ut fra et ganske så urimelig kriterium om rus reduksjon og holdningsendring på be - folkningsnivå. I fotballspråket er det noe som heter å konstruere frispark. Det skjer ved at en spiller, ofte i en presset situasjon, gjør en manøver som tvinger en motspiller til å forårsake et frispark. En kan beundre en slik sjakkmanøver for dens smartness. Med sin rapport om Region - pro sjektet gjør SIRUS noe lignende, nemlig å få et stort og kapabelt tiltaksapparat i kommune-norge ganske ufortjent til å se ut som kløner. Dermed er norsk rusforebygging hav net i den situasjon at tross store intensjoner, innsatser og pengebeløp de siste årene, fortoner framtiden seg som usikker. I kjølvannet av SIRUS-rapporten kommer det meldinger fra rus- og forebyggingsapparatet på lokalplan om nye vansker med å nå opp i kampen om midler og ressurser. 24 SPOR 1 08 SPOR

14 Svar til Terje Myller: Ny leder og nytt navn Grunnløs kritikk av evalueringen Av Bergljot Baklien, Hilde Pape, Ingeborg Rossow og Elisabet E. Storvoll, SIRUS Foto: Hilde Evensen Holm Terje Myller kritiserer evalueringen av Region prosjektet (1) på grunnlag av misforståelser og usannferdige påstander. Store deler av innlegget hans sam - menfaller med Britt Unni Wil helmsens kronikk i Rus & samfunn tidligere i år (2). Vi viser derfor til vårt bidrag i sam - me tidsskrift, der vi imøtegår hennes innvendinger (3). Både Myl ler og Wil - helmsen synes å gå god for prosessevalueringen av Region pro sjek tet det er effektevalueringen som faller dem tungt for brystet. Vi vil derfor påpeke at de to evalueringsstrategiene utgjør en integrert helhet; resul tatene fra den ene må forstås i lys av resultatene fra den andre. I REGIONPROSJEKTET BLE DET SATSET PÅ MER ENN 25 ulike forebyggingstiltak. Myller påstår at det hadde vært fullt mulig å studere effektene av enkelttiltakene dersom vi bare hadde brukt et annet forskningsverktøy enn spørreskjema. Påstanden vitner om mangel på elementær kunnskap om hva det innebærer å effektevaluere tiltak. Skulle vi ha studert virkningene av hvert enkelt tiltak, måtte den forebyggende innsatsen ha blitt organisert slik at vi fikk noe som (i beste fall) liknet på et eksperimentelt forskningsdesign. Bare ved å sammenlikne mest mulig like grupper, hvorav den ene eksponeres for et tiltak og den andre ikke, kan man sannsynliggjøre om det gir ønsket effekt. I praksis ville dette åpenbart ha vært umulig fordi kommunene i Regionprosjektet satset på mange ulike tiltak samtidig, og fordi innsatsen langt på vei favnet de samme målgruppene. Det er blant annet dette «pilleeksemplet» er ment å illu s- trere. Det er også på sin plass å påpeke at vårt oppdrag var å evaluere selve Region pro sjektet, og ikke de ulike tiltakene som ble be nyttet i den forbindelse. MYLLERS PÅSTAND OM AT VÅR EFFEKTEVA- LUERING står og faller på en spredningsteori, gir klare signaler om at han ikke kan ha lest sentrale deler av rapporten vår. At vi ikke har forholdt oss til spredningsteori, skyldes at den ikke har noen som helst relevans. Vi har slett ikke antatt at mulige effekter av selektive tiltak ville spre seg til alle barn og unge. Og som det framgår av evalueringsrapporten (1), så vel som i svarinnlegget vårt til Britt Unni Wilhelmsen (2), så var faktisk majoriteten av tiltakene i Region prosjektet helt eller delvis rettet mot ungdom flest. Det gjaldt i Larvik, som både Myller og Willhelmsen viser til, så vel som i de andre tiltakskommunene. Hovedinnsatsen var med andre ord verken rettet mot barn eller mot spe sielt utsatte grupper. NÅR MAN VELGER Å GÅ UT MED KRASS KRI- TIKK, bør man ha dekning for sine påstander. Det overrasker oss derfor at Myller ikke har satt seg bedre inn i Regionprosjektet og i vår evaluering av det. 1. Baklien, B., Pape, H., Rossow, I. & Storvoll, E.E.: Region pro sjektet nyttig forebygging? Evalueringen av et pilotprosjekt om lokalbasert rusforebygging. SIRUSrapport nr. 6/2007 (kan lastet ned i fulltekst: 2. Wilhelmsen, B.U.: Forskningsmidler rett i vasken? Rus & samfunn nr. 1/2008, s Baklien, B., Pape, H., Rossow, I. & Storvoll, E.E.: Uetter rette lig het under etisk fane. Kommentar til Wilhelmsens kronikk, Rus & Samfunn nr. 2/2008, s. 18. Fra og med 31. mars er Grete Furu ny leder ved klinikk for rus og spesialpsykiatri. Furu er sykepleier med videreutdanning i psykiatri, og kommer fra stilling som avdelingsleder for spesialpsykiatrisk avdeling UNN. Furu har arbeidet ved UNN siden 1982, har 20 års erfaring fra ulike leder - stillinger og flere lederutdanninger. DEN NYE KLINIKKEN OMFATTER ENHETENE BÅDE I Narvik og Tromsø, altså tidligere Rusklinik - ken, og Spe si al psykiatrisk avdeling ved UNN Åsgård. Spesialpsykiatrisk avdeling er en stor avdeling med ca. 190 stillingshjemler, sier Grete Furu. Avdelingen omfatter en seksjon for sikkerhetspsykiatri, en seksjon for alderspsykiatri, et aktivitetssenter, rus- og psykiatriposten, psykiatrisk fagutviklingsenhet samt voldsog traumesenter (RVTS) for hele Helse Nord. I tillegg kommer de ca. 140 stillingshjemlene innen tidligere Rusklinikken. Så totalt sett blir Klinikk rus og spesialpsykiatri med 326 stillingshjemler en middels stor klinikk i UNN. Etter omorganiseringen er det nå 10 klinikker i UNN. Dette blir en spennende klinikk å være leder for, sier Furu DEN NYE LEDEREN SER FREM TIL Å bli bedre kjent med rusdelen av den nye klinikken: Jeg har ikke jobbet i rusfeltet tidligere, så jeg kjenner ikke til den driftsmessige måten enhetene er organisert på. Men fra psykiatrien har jeg erfaring med rusproblematikk, fordi ca 60 prosent av de innlagte i psykiatrien også har rusproblemer. Rus og psykiatriposten har vært i drift siden 2002, her har jeg også fått erfaring med dobbeltdiagnoseproblematikk. Jeg ser fram til å bli kjent med de ulike enhetene i rusfeltet i Narvik og Tromsø, sier Furu. Når det gjelder kompetansesenteret ser jeg jo noen klare forbindelseslinjer over til flere av avdelingene ved Spesialpsykiatrisk avdeling, f.eks. vil både psykiatrisk fagutviklingsenhet og volds-og traumesenteret kunne være samarbeidspartnere innen forsknings- og fagutvik - lingsarbeid. Fagutvikling og forskning er sats - ings områder for både rus og psykiatri er forskningssvake fag, og er derfor noe jeg ønsker ster kere fokus på, ser hun. Hva blir de største utfordringene fremover? Jeg er opptatt av å utvikle gode driftsenhet - er, der vi har et godt arbeidsmiljø og en evaluer ende kultur. Jeg er også opptatt av personalarbeid og personalutvikling, og å tilrettelegge strukturer for godt samarbeid mellom ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste, slik at ut - fordringer blir løst på lavest mulig nivå. Dette får vi til gjennom å ha et godt klima for samarbeid, å ha romslighet i organisasjonen en gi og ta-kultur. Samarbeid, synergieffekter og å ut - nytte hverandre sine ressurser blir viktige stikk - ord for den nye klinikken, sier Grete Furu. GRETE FURU: Jeg er opptatt av å bygge gode drifts - enhet er, der vi har et godt arbeidsmiljø og en evaluer ende kultur, sier Grete Furu. Fakta Klinikker i UNN I styremøtet før jul ble det vedtatt at UNN skal organiseres i 10 klinikker. Målet med omorganiseringen: 1. Styrke UNN som universi - tets- og regionsykehus for Nord-Norge, i samarbeid med resten av Helse Nord RHF. 2. Forbedre lokalsykehusfunksjonene i UNN, i samarbeid med primærhelsetjenesten 3. Oppnå økonomisk handlingsrom, for å sikre nødvendige investeringer og handlefrihet 4. Redusere de ansattes opplevelse av misforhold mellom oppgaver og ressurser, for å bedre arbeidsmiljøet 5. Bidra til en ny, felles organisasjonskultur i UNN Følgende klinikker er formelt etablert 31. mars 2008: Barne- og ungdomsklinikken knst. klinikksjef Elin Gullhav Diagnostisk klinikk klinikksjef Gry Andersen Medisinsk klinikk klinikksj. Markus Rumpsfeld Klinikk for allmennpsyk. og distriktspsyk. sentra (DPS) klinikksjef Magnus Hald Klinikk for kirurgi og kreft klinikksjef Arthur Revhaug Klinikk for rehabilitering klinikksjef Jorun Støve Pettersen Klinikk for rus og spesialpsykiatri klinikksjef Grete Furu Senter for drift og eiendom senterleder Leif Tore Hanssen Tekst: Carina Kaljord Foto: Rune Stoltz Bertinussen/Krysspress 26 SPOR 1 08 SPOR

15 Nettjenesten har nå publisert utvalgte deler av boken «Framgångs rika preventionsprogram för barn och unga» på norsk. Dette er en omfattende kunnskapsoppsummering, der leserne får innblikk i strategier og metoder for forebyggende arbeid samt presentasjon av fremgangsrike europeiske og amerikanske tiltak og program. Forebyggingsprogrammer som virker GODT UTGANGSPUNKT Denne kunnskapsoppsummer - ingen vil gi forebyggere et godt utgangspunkt for å velge tiltak som man med god grunn kan anta har effekt i det man iverksetter disse i egen kommune eller skole, sier redaktør for forebygging.no, Kari Fauchald. Vi er både stolt og glad for å få publisere utvalgte deler av kunnskapsoppsummeringen på Denne kunnskapsopp summeringen gir leserne et godt innblikk i hva vi vet om hensiktsmessig forebygging i dag, og er således et godt arbeidsdokument for planlegging, valg og gjennomføring av forebyggende tiltak, sier redaktør Kari Fauchald. Det er også en av de første oppsummeringene som vurderer både amerikanske og europeiske program og tiltak. SYSTEMATISK GJENNOMGANG. Statens institution - styrelse (SiS) og Institutt for utvecling av sociale metoder (IMS) i Sverige gav professor Hå - kan Stattin oppdraget med å lage en kunnskaps - oversikt over fremgangsrike forebyggings pro - grammer for barn og unge. Samarbeid mellom ledende amerikanske og svenske fors kere ledet til boken; «Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga» av Ferrer-Wreder, Stattin, Lorente, Tubman og Adamson (2005). Utgangspunktet for arbeidet med boken var å søke å tette et kunnskaphull, og forfatterne har derfor gjennomført en systematisk gjen - nom gang av internasjonal forskning om forebyggingsinnsatser for barn og unge. I denne boken blir mange eksempler på velfungerende amerikanske og europeiske forebyg gingspro - gram mer beskrevet. Program mene som presen teres har vært underlagt evalueringer, og kan således dokumentere at ungdoms problematferd blir redusert og/eller de har vært med å fremme barn og unges sosiale utvikling. FOREBYGGENDE ARBEID. Bokens første kapittel gir en analyse av viktige emner, prinsipper og debatter som føres i litteraturen rundt forebyggende arbeid og ungdomsutvikling. Pro b lem - atferd, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer samvirker ofte med hverandre. Mange forebyg gende tiltak blir utviklet nettopp med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og re - duserer risikofaktorene, og her blir nyere forsk n ing på området presentert. Dette kapitlet er i sin helhet publisert på forebygging.no. FORSKNINGSOVERSIKTEN. Et sentralt formål med oversikten er å gi eksempler på gode forebyggende programmer som involverer både familie, skole og lokalsamfunn. Du finner her eksempler på virksomme forebyggende programmer som berører alle tre arenaene. I den norske oversettelsen er sammendragene publisert, så her vil du få en oversikt over de viktigste premissene, men den interesserte leser må nok gå til boken for å fordype seg ytterligere. RESSURSHÅNDBOK. Et utvalg av programmene som blir omtalt i forskningsoversikten, blir presentert i ressurshåndboken. Her finner man presentasjon av programmene og disse gir en detaljinnsikt som det vanligvis ikke er mulig å finne i tradisjonelle litteraturoversikter. Sam - men fatningene gir også leseren en veiledning i utvikling av intervensjonsprogrammer. ET VIKTIG BIDRAG. Denne kunnskapsoppsummeringen er et viktig bidrag for alle som skal iverksette forebyggende arbeid overfor barn og unge. Å få innblikk og oversikt over hvilke program som anbefales på bakgrunn av evalueringsresultater, er bra for forebyggingsfeltet. Dette vil gi forebyggere et godt utgangspunkt for å velge tiltak som man med god grunn kan anta har effekt i det man iverksetter disse i egen kommune eller skole, sier Fauchald. Fakta Bok I boken «Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga» finner du kunnskapsstatus om; det teoretiske grunnlaget for hensiktsmessige forebyggingsstrategier og programmer, forskningsoversikt over fagfeltet, samt presentasjon av fremgangsrike forebyggingsprogrammer. 28 SPOR 1 08 SPOR

16 Bruken av nettjenesten har stabilisert seg på et høyt nivå, med over 2,8 millioner sidehenvisninger i året. Redaksjonen vurderer utviklingen i bruk av tjenesten som meget positiv. Gode tall for forebygging.no Flere og bedre rusmiddelpolitiske handlingsplaner Fakta forebygging.no En nasjonal nettjeneste for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Ble åpnet sommeren 2000, og har vært i operativ drift i over 7 år. Er finansiert gjennom midler fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). NNK Rus har det redaksjonelle ansvaret. Målgruppen er primært fagfolk som skal iverksette helsefremmende og forebyggende arbeid, dvs. lærere, helse- og sosial - arbeidere, frivillige organisasjoner, kultur- og fritids - ansatte. Brukertesting og tilbakemeldinger fra brukere viser at også andre grupper benytter tjenesten, som for eksempel foreldre og ungdom. Tekst: Carina Kaljord Nettjenesten har siden oppstarten i 2000 hatt en formidabel vekst. Årsmeldingen for 2007 viser at bruken har stabilisert seg på et høyt nivå, og kan skilte med over 2,8 millioner sidehenvisninger for året som helhet. Redaktør Kari Fauchald sier seg godt fornøyd med dette resultatet, men mener at potensialet er enda høyere. Målet er at forebygging.no skal være en kunnskapsbase for alle som arbeider med helsefremmende og rusforebyggende arbeid. Her skal brukerne kunne finne oppdatert og relevant kunnskap både om strategier, metoder og tiltak for helsefremmende og forebyggende arbeid samt orientere seg om de samfunns - end ringer, debatter og nyvinninger som foregår innenfor fagfeltet. Dette er et ambisiøst mål, og en viktig rettesnor for vårt arbeid, sier Fauchald. TEORI, METODE OG NYHETER. Statistikken for bruk av tjenesten viser at emneområdene Teori, Metode og Nyheter er de hyppigst be søkte områdene disse tre områdene utgjør om lag 60 prosent av all bruk. Teori og Metode utgjør nettjenestens fag - lige «grunnsteiner», og redaksjonen er derfor svært fornøyd med at disse områdene utgjør så stor del av bruken av tjenesten. At nyhetsområdet også er populært, ser vi svært positivt på, sier Fauchald. FOREBYGGING.NO/SKOLE er et eget område for lærere og foreldre der de enkelt skal finne informasjon og kunnskap vedrørende helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen. I 2007 har denne tjenesten gjennomgått store endringer, og fremstår per i dag i «ny drakt». Tanken bak forebygging.no/skole er å gi brukerne en «guidet tur» gjennom forebyggings landskapet. Her skal de finne det de tren - ger av informasjon og kunnskap for å iverk sette hensiktsmessige tiltak i skolen, forteller Fauchald. VEIEN VIDERE. En av utfordringene i det videre arbeidet er å være en oppdatert kunnskapsbase, der all informasjon tilrettelegges på en brukervennlig måte, sier Fauchald. Tjenes ten skal frem stå slik at både «nybegynneren» og «den avanserte bruker» skal finne den informasjonen de søker, samtidig som informasjonen må være relevant og lettfattelig uavhengig av faglig kompetanse. KUNNSKAPSBASE: Målet er at forebygging.no skal være en kunnskapsbase for alle som arbeider med helsefremmende og rusforebyggende arbeid. NNK Rus planlegger nå i samarbeid med sosiolog Bjørn Hauger å bistå utvalgte kommuner i Nord-Norge med å utvikle flere og bedre rusmiddelpolitiske handlingsplaner. NNK Rus har gjennom flere år hatt et samarbeid med Bjørn Hauger. Kommunene blir valgt ut blant annet med bakgrunn i en kartlegging SIRUS nylig har gjort når det gjelder status for alkoholpolitiske og rusmiddelpolitiske planer i Norge, sier seniorrådgiver Øystein Gravrok. DET PLANLAGTE TILBUDET BYGGER blant annet på erfaringer fra en liknende satsing i Østfold i fjor. Der gjennomførte Hauger i samarbeid med Østnorsk Kompetansesenter et opplær - ings program der hensikten var å skape engasjement og faglighet i kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner. NNK- Rus ønsker å bruke både disse og egne erfaringer overfor de utvalgte kommunene. ARBEIDET VIL SÆRLIG VEKTLEGGE to områder, sier Gravrok. 1. Fagkunnskap. Å bidra med kunnskap om hvordan kommunene kan gå fram for å utvikle innholdsdelen i den ruspolitiske planen: Hvor - dan man skal gå fram utforme en slik plan og hva den bør inneholde. Veilederen som Sosial og helsedirektoratet (2006) som har utviklet er et godt hjelpemiddel i dette arbeidet. 2. Prosesskunnskap. Deltakerne får opplæring i verktøy for ledelse av planprosessen. Kunn - skaps grunnlaget for hvordan man kan lede planprosesser som utløser sosial støtte finner man blant annet innenfor aksjonsforskning. FAGKUNNSKAPEN SOM KOMMUNEN TRENGER for å utarbeide de nye rusmiddelpolitiske handlingsplanene er i dag lett tilgjengelig. Veilederen som Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet er et godt eksempel på dette. Kommunene som deltok opplæringsprogrammet opplevde at veilederen var et svært nyttig hjelpemiddel i utrednings- og skrivearbeidet. Poenget er at kommunene også trenger gode verktøy i hvordan man kan lede planprosesser på en slik måte at arbeidet skaper glød og vekker begeistring hos dem som skal sørge for at planen blir gjen - nomført. BJØRN HAUGER: Det plan - lagte tilbudet bygger blant annet på erfaringer fra en liknende satsing i Østfold, som Bjørn Hauger gjennomførte sammen med ØKS i fjor. Mer informasjon Se også Kilde: Sosiolog Bjørn Hauger sin artikkel på 30 SPOR 1 08 SPOR

17 Lokal praktisering av alkoholloven innebærer at kommunene har et ansvar for å se helheten i rusmiddelarbeidet. Vår erfaring er imidlertid at en god del nordnorske kommuner ikke benytter seg av dette virkemiddelet fullt ut. Mye tyder tvert i mot på at det har skjedd en liberalisering av kommunenes håndheving av skjenketider og -løyver. Derfor er det også viktig å få aktivisert arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan, sier seniorrådgiver Øystein Gravrok ved NNK Rus. Helhetlig plan gir best resultat AVVEINING: I sitt rus middelpolitiske arbeid må kommunene hele tiden gjøre en avveining mellom nødvendige arbeids - plasser og sosiale hensyn. Men man må ikke unnlate å ta inn over seg og diskutere på viselige sammenhenger mellom økt tilgjengelighet og økt forbruk, sier seniorrådgiver ved NNK-Rus, Øystein Gravrok. FORSKNING VISER AT kommunenes bevillingsog kontrollmyndighet er blant de mest effektive virkemidlene vi har for å redusere alkoholforbruk og alkoholrelaterte skader. Alkohol - loven ble revidert 1. juli 2005, og denne revisjonen gir kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid ut fra en vurdering av lokale forhold. Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. I de fleste tilfeller er det imidlertid naturlig å se alkohol- og narkotikapolitikken i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Det anbefales derfor at kommunen utarbeider en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår. Harstad er en av kommunene i Nord-Norge som nå er i gang med dette arbeidet. UNDER ET ARBEIDSSEMINAR TIDLIGERE I ÅR, hadde Harstad kommune invitert NNK Rus til å gi noen innspill til hvordan de kunne få sluttført arbeidet. Gravrok, som også er redaktør av nett-tjenesten kommunetorget.no, var en av fore leserne. Han tok blant annet for seg en av nett-tjenestens viktige informasjonsområder; nemlig Rusmiddelpolitisk handlingsplan. REVISJONEN AV ALKOHOLLOVEN BETYR at kommunene har fått et større ansvar for å se hel - heten i rusmiddelarbeidet. Rusmiddelprob lem - ene er sammensatte. Dette tilsier at planen bør være både tverrfaglig og tverretatlig. Den bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid. Dette innebærer alle typer forebyggende tiltak som for eksempel bevillingspolitikk, informasjonstiltak og holdningsskapende ar - beid, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Hensikten er at kommun ens rusmiddelpolitiske arbeid må ses i sam menheng, sier Gravrok. I praksis er dette selvsagt ikke like lett, fordi dette hele tiden er en avveining mellom arbeidsplasser og sosiale hensyn. Men man må ikke unnlate å ta inn over seg og diskutere påviselige sammenhenger mellom økt tilgjengelighet og økt forbruk. UTFORMING AV EN KOMMUNAL rusmiddelpolitisk handlingsplan er hensiktsmessig, fordi dette er et planverktøy som ivaretar helheten. I arbeidet med planen oppstår det gjerne motstridende interesser og paradokser som: At det som er lønnsomt for noen kan være skadelig for andre. Man går inn i motsetningsforholdet mellom økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Paradokser oppstår når man forsøker å sette ut i livet selvmotsigende planer. Problematisering av politikk- og fagområders inngripen i hverandre. Det er da viktig å huske at Rusmiddelpolitisk handlingsplan er et møte mellom ulike aktører og roller, der man har ulike oppgaver, ulik kompetanse, ulik interesse og fokus knyttet til egne oppgaver og kompetanse, sier Gravrok. HARSTAD KOMMUNE ER EN AV KOMMUNENE i Nord-Norge som nå arbeider intensivt med rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette skjer i samarbeid med NNK Rus som tilbyr arbeidsseminar rundt tematikken. Kommunen har under iverksetting flere forebyggende tiltak som gjennom rusplanen nå blir samordnet. UNDERSØKELSER AV KOMMUNENES FORVALTNING av alkoholloven viser en betydelig liberaliser - ing av alkoholpolitikken lokalt. Antall skjenkesteder har i perioden økt fra til I 1990 hadde 34 % av skjenkestedene lov til å selge brennevin, vin og øl mens andelen i 2004 hadde steget til 80 %. Det er viktig at kommunene fører en en - hetlig rusmiddelpolitikk ved at de ser bevillings ordninger og øvrig forebygging i sam - men heng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet, sier Gravrok. Mangelfulle eller dårlig målrettete forebyggingstiltak fører til økt behov for oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere. Dette er også noe av bakgrunnen for at Sosialog helsedirektoratet anbefaler at kom munene utformer en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. De siste par årene har det vært en positiv utvikling i antall kommuner med slike planer. Direktoratet har utarbeidet en veileder som be skriver hvordan en slik plan kan utformes. HARSTAD KOMMUNE: Kommuneoverlege Frode Risdal (f.v.), Pål Stian Jakobsen fra Bransjerådet, sjefhelsesøster Wenche Bjellmo og spesialkonsulent Inger-Lise Bårdslett er med i gruppen som arbeider med samordning av ulike tiltak gjennom den rusmid delpolitiske handlingsplanen. Mer informasjon Les mer på 32 SPOR 1 08 SPOR

18 Unge&Rus-rapporten er klar Evalueringsrapporten om gjennomføringen av Unge & Rus i Oslo-skolene er nå klar. Formålet med rapporten er å vise hva som hemmer og hva som fremmer iverksetting av forebyggende tiltak i skolene, med Unge & Rus som eksempel. Fakta Undersøkelsen Problemstilling for undersøkelsen: Hva hemmer og fremmer iverksetting og gjennomføring av et rusforebyggende tiltak i skolen Unge & Rus i Oslo-skolene som case. Delproblemstillinger: 1. Hvordan blir Unge & Rus mottatt, gjennomført og vurdert av lærere, elever, foreldre og ledelse ved skolene? 2. På hvilken måte har den enkelte skoles kontekst (likheter og kanskje spesielt ulikheter) betydning for iverksetting og gjennom - føring? Les rapporten på Fakta Unge & Rus I Unge & Rus skal elevene arbeide med ulike oppgaver knyttet til fem tema: 1. Påvirkning kultur og tradisjon 2. Meninger om alkohol 3. Bruk av alkohol / fakta om alkohol og alkoholbruk 4. Mestring av drikkepress 5. Elevens mening Les mer om Unge & Rus på Når et rusforebyggende program skal iverksettes og gjennomføres på mange skoler er det flere interessante spørsmål som dukker opp. Hvordan vil aktørene, for eksempel lærere og elever, på skolene reagere på tiltaket? Vil elev - enes foresatte være positive til å delta, og vil det vise seg å være ulikt fra skole til skole? Hvilke rammebetingelser i skolen vil kunne være til hinder for en vellykket gjennomfør ing? Vil skolenes ulike kontekst vise seg å ha betydning for gjennomføring, og i tilfelle hvordan vil det vise seg i praksis? Dette er noen spørsmål som rapporten gir svar på. ALKOHOL ER DET MEST BRUKTE RUSMIDDELET i Norge, og forebygging kan redusere forekomsten av skade, sykdom og problem som oppstår på grunn av alkoholbruk. Forebygging er en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre først og fremst ut fra menneskelige hensyn, men også ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Selv om forebyggende arbeid kan drives på mange steder og i mange sammenhenger, peker noen arenaer seg ut som spesielt viktige og strategiske. Skolen egner seg som base for forebyggende arbeid fordi den når frem til praktisk talt alle barn og deres foresatte, og det er en arena hvor de unge befinner seg over flere år. Det sier seniorrådgiver Beate Steinkjer som er ansvarlig for rapporten. Hun fulgte fire av til sammen 48 Oslo-skoler forrige skoleår. Hun har også ob - ser vert deler av gjennomføringen i 17 klasser, intervjuet et utvalg lærere og elever og har sendt ut spørreskjema til foreldrene. I tillegg fikk personer som var sentral i gjennomføringen av programmet ved de andre skolene tilsendt spørreskjema. EN ANNEN FAKTOR som gjør skolen til en sentral forebyggingsarena er at læreren og andre ansatte i skolen er sentrale voksenpersoner i barnas liv, og har kompetanse til å arbeide med forebyggende arbeid. Kunnskapsløftet stiller også krav til forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen, noe som kommer til utrykk i læreplanens generelle del, læringsplakaten og i kompetansemålene til flere av fagene i læreplanen, sier Steinkjer. Skolen har samtidig en del rammefaktorer som kan påvirke iverksetting og gjennomføring av forebyggende arbeid. De fleste skole - led ere og lærere er av den oppfatning at skolen er en viktig forebyggingsarena. På den andre siden er fagplanene stramme, og det er ikke så mye tid til å gjøre noe ekstra da antallet undervisningsuker i løpet av året er gitt. Det at ar - beidsdagen i skolen er hektisk kan føre til at lærere oppfatter at alt nytt representerer en tilleggsbelastning. En annet rammefaktor som kan være til hinder for forebyggende arbeid i skolen er at forebyggingsarbeid ofte er tverrfaglig, og dermed krever det samordning og felles planlegging, noe som igjen krever ekstra tidsbruk. EVALUERINGEN ER I TRÅD MED kunnskapsoppsumeringer på feltet, og viser blant annet at følgende faktorer er viktige: Tiltaket må sikres forankring. I Oslo skjedde dette gjennom Bystyrevedtaket om at et rusforebyggende program skal være obligatorisk. Kompetanseheving. I Unge & Rus handler dette om kursing av lærere og gruppeledere. Utdanningsetaten og Rusmiddeletatens Kom petansesenter i Oslo fulgte opp vedtaket ved å blant annet arrangere arbeidsseminar for lærerne og bidro økonomisk til gruppelederopplæringen. Skolens ledelse må følge opp vedtaket om gjennomføring. I Oslo innebar dette at ledel - sen måtte sørge for at informasjonen om at Unge & Rus var obligatorisk nådde ut til alle lærerne, og følge opp vedtaket bl.a gjennom å sende lærerne på kurs. Strukturelle forhold ved den enkelte skole. I Oslo handlet dette om f.eks. nok tid, teknisk utstyr, økonomi og planarbeid. Den enkelte deltakers motivasjon og kompetanse i forhold til de ulike delene av programmet. Analysene av dataene fra Oslo viser at både skoleledelsen, lærere, foresatte og elever er gjennomgående positive til programmet. GRADEN AV FORNØYDHET SPEILER INNHOLDET i programmet. Både prosjektarbeid som ar beids - form, at programmet er nettbasert og foreldresamarbeidet blir trukket frem. Dette er positivt, spesielt siden disse temaene vektlegges i Kunnskapsløftet, sier Steinkjer. EVALUERINGEN AVDEKKER EN UTFORDRING for implementering av programmet på skoler med høy andel av fremmedspråklige elever. Disse skolene får spesielle utfordringer. For det første er det begrepsproblemer. En del av elevene forstår ikke begreper som «edru», «drik kepress» og «beruset». For det andre er bruk av alkohol en uaktuell problemstilling i muslimske hjem, derfor kommer ikke foreld - rene på foreldremøter som har dette som tema. Skolene har gjennomført programmet på noe ulike måter. Programmet gir rom for lokal tilpasning, forutsatt at kjernekomponentene be - holdes. EGNET SOM ARENA: Skolen egner seg som arena for fore - byggende arbeid fordi den når frem til praktisk talt alle barn og deres foresatte, og det er en arena hvor de unge befinner seg over flere år, sier seniorrådgiver Beate Steinkjer som er ansvarlig for rapporten. 34 SPOR 1 08 SPOR

19 Videreutdanning med fokus på rus: Nye opptak til høsten Høgskolen i Narvik tilbyr i samarbeid med NNK Rus to ulike videreutdanninger med fokus på rus. Den ene er innen rusforebyggende arbeid og går over to år, mens den andre er ettårig og har fokus på behandlingsorientert arbeid. For begge er det oppstart av nytt kull til høsten. I FORKANT: Alle kommuner har rusrelaterte oppgaver. Å jobbe forebyggende og helsefremmende innenfor rusfeltet er å være i forkant av en prob - lemutvikling, sier Åse Berit Vrenne, leder ved Institutt for helse- og sykepleie vitenskap. Mer informasjon Les mer om studiene på Tekst: Carina Kaljord Foto: HIN Helt siden 2001 har det vært gitt tilbud om videreutdanning i rusforebyggende arbeid med regionale studiegrupper en rekke steder i landet, herunder Oslo, Stavanger, Haugesund, Skien, Bergen, Levanger og Narvik. Under forutsetning av tilstrekkelig antall søkere, vil høgskolen fra høsten av starte opp igjen med studiegrupper i Narvik og Levanger. Endelig søknadsfrist for opptak er satt til 15. august. Vide - re utdanningen er samlingsbasert med to samlinger i hvert av høstsemestrene, og tre sam lin - ger i vårsemestrene. Dette er et deltidsstudium som går over to år (30+30 studiepoeng), og gir derfor en faglig fordypning langt ut over det som korte kurs og seminarer kan tilby. STUDIET ER ORGANISERT UNDER Institutt for helseog sykepleievitenskap ved høgskolen. Insti tutt - leder Åse Berit Vrenne sier studiet passer for mange målgrupper: Alle kommuner har rusrelaterte oppgaver. Å jobbe forebyggende og helsefremmende in - nen for rusfeltet er å være i forkant av en prob - lemutvikling. Slik innsats kan, dersom den byg ger på forskning og kunnskap, være et svært viktig bidrag til å hindre eller begrense rusrelaterte problemer og på den måten gjøre våre lokalsamfunn til bedre plasser å vokse opp og bo i. Mange instanser på ulike nivåer har forebyggende og helsefremmende oppgaver. An satte i skolehelsetjenesten, i politiet, innenfor den kommunale helse- og sosialtjeneste, ansatte innenfor kultursektoren, lærere i grunn skole og videregående skole alle er eksempler på fagfolk som har forebyggende og helsefremmende oppgaver. Som på de fleste andre ar beidsområder i samfunnet er en effektiv og hen siktsmessig arbeidsinnsats avhengig av kunnskap, sier Vrenne. Studiet vektlegger en nær kopling mellom studentens arbeid og læringsprosessen som stu dent, og har et breddefokus som også inkluderer forebygging på andre problemområder, så som vold, kriminalitet og mobbing. Studiet er derfor relevant for ansatte med oppgaver og ansvar relatert til en rekke problemområder, men det er selvfølgelig også relevant for de som ønsker å utdanne seg i retning av jobber innenfor dette feltet. TIL HØSTEN ER DET OGSÅ OPPSTART FOR videreutdanningen i rusrelatert arbeid. Denne utdanningen går over ett år og gir 30 studiepoeng. Den overordnede målsettingen er å bidra til ei styrking av kunnskapsbasert praksis i rusfeltet. Studiet tar sikte på å gi studentene kunnskaper og ferdigheter i arbeid med rusavhengige og deres familier ved å fremme et tverrfaglig helhetssyn på rusproblematikk. Videre er det et mål å bidra til å styrke samhandlingen mel - lom ulike helse- og sosialtjenester, sier instituttlederen. Målgrupper er fagpersoner som arbeider med eller ønsker å arbeide med behandling/ oppfølging av rusmisbrukere i offentlig eller pri vat virksomhet/-organisasjoner. Helse- og/ eller sosialarbeidere i kommuner, ansatte i DPS-systemet og institusjoner som arbeider med rusproblematikk er eksempler på kandidater for opptak. Ved opptak vil det bli tilstrebet en flerfaglig sammensetting av studentgruppen. Hemmeligheter og løgner «Hemmeligheter og løgner» voldens uttrykk og konsekvenser for psykisk helse er tittelen på det som fra i år av skal bli en årlig psykiatrikonferanse for Nord-Norge. I år arrangeres konferansen på Radisson SAS Hotell i Bodø 22. og 23. april. Seksjon for kunnskapsbygging ved Nord - landssykehuset og Psykiatrisk fagutviklingsenhet ved Universitetssykehuset Nord-Norge inngikk i 2007 et samarbeid om det som fra og med 2008 skal bli en årlig psykiatrikonferanse for Nord-Norge. Konferansen erstatter det tidligere Åsgårdseminaret. Arrangementet av - holdes vekselvis i Tromsø og Bodø. TEMA FOR ÅRETS KONFERANSE er voldens ut - trykk og konsekvenser for psykisk helse. I denne anledning er Ressurssenter om vold, trau matisk stress og selvmordsforebygging, Region Nord samarbeidspartner. Målgruppen for konferansen er spesialisthelsetjenesten, samarbeidspartnere og andre som er interessert i temaet. VOLD I NÆRE RELASJONER er et alvorlig samfunnsproblem, det strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold er øde leggende både for psykisk og fysisk helse, skader selvfølelsen og rammer trygghet, livskvalitet og mulighet til å ha styring på eget liv. I denne sammenheng handler vold også om kjønnslemlestelse, tvangsekteskap samt å være vitne til vold. Tidligere brukte vi begrepet husbråk. Dette tilslørte og bagatelliserte problemet og gjorde det skamfullt og vanskelig å søke hjelp. INNENFOR DET OFFENTLIGE HJELPEAPPARATET er det varierende kunnskap og bevissthet om vold i nære relasjoner, samt mangelfullt samarbeid mellom ulike tjenester. Det er viktig å synliggjøre problemet og la de som har vært utsatt for vold slippe til med sine erfaringer. Vi trenger større åpenhet om og forsterkede holdninger mot vold i nære relasjoner både innenfor hjelpeapparatet og i befolkningen generelt. I 2004 LA REGJERINGEN FRAM HANDLINGSPLANEN; Vold i nære relasjoner ( ). Denne planen har styrket satsingen med etablering av regionale ressursmiljøer om vold og traumatisk stress. I 2007 kom en ny handlingsplan; Mot vold i nære relasjoner ( ): Vende - punkt. Mer informasjon Les hele programmet på eller på Tekst: Carina Kaljord Foto: Scanpix 36 SPOR 1 08 SPOR

20 Brikker på plass for Ny ved NNK-Rus Kompetanseheving.no Fakta «Te ka slags nøtte?» 2008 Dato: 17. og 18.september 2008, i Narvik. Kursavgift kr 500. Faktura sendes ut i etterkant av konferansen Praktisk info: NNK Rus dekker overnatting september, lunsj begge dager, og konferansemiddag 17. september. Over - natting september dekkes dersom reiseveien er mer enn tre timer. Påmeldingsfrist: 9. juni. Påmeldingen er bindende. Program og påmeldings - skjema finner du på Te ka slags nøtte? Narvik er stedet, september er måneden: Den årvisse høstkonferansen «Te ka slags nøtte?» arrangeres for 8. gang i år. Arrangør er NNK Rus og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. I TRÅD MED VÅR OVERORDNEDE MÅLSETTING om å bidra til mer kunnskapsbasert virksomhet innenfor både forebygging og behandling av rusmiddelproblemer, er formålet med konferansen kort sagt å vise hva som nytter og hvordan man går fram, sier konferanseansvarlig Bente Evensen. Rus er naturlig nok hovedtema, men vi øns ker også å presentere tilgrensende problematikk. Vi fokuserer på forebygging som tema dag 1, og rusbehandling dag 2, men av praktiske årsaker setter vi opp parallellseksjonene innen begge temaene 17. september. KONFE RAN SEN BESTÅR AV: Plenumsforedrag generelt om trender og utviklingstrekk, presentasjon av relevante kunnskapsoppsummeringer på feltet og anbefalte behandlingstilbud Parallellseksjoner temaer knyttet til konkrete tiltak/programmer og metoder MÅLGRUPPER ER ansatte og ledere i kommunale sektorer og i spesialisthelsetjenesten som jobber med forebyggende-/helsefremmenede ar - beid, rusbehandling eller oppfølging av rusmisbrukere; herunder skoler, PPT, BUP, sosialog helsetjeneste, politi, kultur. VI KAN I ÅR BLANT ANNET FRISTE MED følgende forelesere, sier Bente Evensen: Plenumsforedrag: Forskningsdirektør Terje Ogden; Sosial kompetanse og problematferd Forsker Tormod Øia: Om det å være ung under moderne forhold Dr. psychol. Nils Eriksen: Betydningen av oppdragerstil i forebyggende arbeid Forsker Vibeke Moe; Sped- og småbarn i familier med rusproblemer 1. amanuensis Ole Petter Askheim; Brukermedvirkning muligheter og dilemmaer Psykolog Tore Børtveit; Motiverende intervju Parallellseksjoner: Ruskonsulent Konrad Kummernes; Samarbeid kommuner DPS Seniorrådgiver Beate Steinkjer; Imple men - tering av rusforebyggende tiltak i skolen Marborg/Rio; Brukermedvirkning PMTO-konsulent Toril Ida Aandahl; Familierådgiveropplæringen til Atferdssenteret KENT R. KAROLIUSSEN er tilsatt som senior rådgiver ved NNK-Rus, hvor han i første omgang skal jobbe med evalueringsprosjekter. Kent er utdannet cand. Polit./sam funnsplanlegger fra universi tetet i Tromsø i Han kommer fra jobb som rådgiver i NAV arbeidslivssenter, der han i 5 år arbeidet med avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Tidligere har han arbeidet i statens vegvesen med blant annet trafikk sikkerhet. Telefon Mobil kent.ronny.karoliussen@hin.no Kompetanseheving.no Nordnorsk Kompetansesenter-Rus (NNK-Rus), Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark inviterer til kurs i: Tidlig intervensjon Tid og sted: Bodø 24. september, Tromsø 13. november, Hammerfest 15. oktober Målgruppe: Ansatte i skoleverket, PPT, barnevernet, helsesøstre,sosialtjenesten, BUP, VOP og andre som arbeider med barn og unge Kursbeskrivelse: En kunnskapsbasert tilnærming til Tidlig forebyggende intervensjon. Hva er Tidlig forebyggende intervensjon? Risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av rusproblemer hos barn og unge Kunnskapsoppsummering fra nasjonal og internasjonal forskning om Tidlig Intervensjon Arena og metode for Tidlig intervensjon. Informasjon og påmelding: Kompetanse heving.no eller ring NNK Rus på telefon Nordnorsk Kompetansesenter-Rus (NNK-Rus), Rus og spesialpsykiatrisk klinikk UNN og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark inviterer til kurs i: LØFT Løsningsfokusert kommunikasjon i rusarbeid Tid og sted: mai (samling 1) og juni (samling 2) 2008, i Lakselv/Karasjok. Målgruppe: Medarbeidere og ledere i rusfeltet. Innhold: LØFT tilbyr en måte å bistå rusavhengige til å skape et bedre liv. LØFT er en respektfull arbeidsmetode med systematisk fokus på personens styrker. Det skaper vilje til samarbeid og håp for egen situasjon. Profesjonelle hjelpere som tar i bruk arbeidsformen opplever en viktig avlastning og får tilbake glede og utholdenhet i arbeidet sitt. Informasjon og påmelding: Kompetanse heving.no eller ring NNK Rus på telefon Påmeldingsfrist: Onsdag 16. april 2008 Kompetanseheving.no LARiNord og NNK-Rus, rus og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN inviterer til kurs i: Benzodiazepiner B-preparater til besvær? Tid og sted: 19. mai 2008 i Tromsø. Målgruppe: Primært leger som jobber i forhold til LAR. Innhold: Kursets læringsmål er å gi økt kunnskap om benzo - diazepiners farmakologi og kliniske anvendelse spesielt i kombinasjon med substitusjonsmedisiner for opioidavhengighet. Godkjenning: Kurset er godkjent av Den norske legeforeningen. Informasjon og påmelding: Kompetanse heving.no eller ring NNK Rus på telefon Påmeldingsfrist: Mandag 28. april. ÅRVISS: NNK-Rus arrangerer i år sin høstkonferanse for 8. gang. Her fra en tidligere «Te ka slags nøtte?»-konferanse. 38 SPOR 1 08 SPOR