Norsk institutt for naturforskning, NINA Forskningsstasjon Ims. Knut Aanestad Bergesen, mobilnr: ,

Transkript

1 Opplysninger til søknad om konsesjon for kultiveringsanlegg for laksefisk og innlandsfisk m.v. (I henhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992 nr. 47) Her er en del punkter som bør belyses i en søknad om kultiveringsanlegg. Da tiltaket også krever utslippstillatelse etter forurensningsloven/revidert utslippstillatelse er det viktig at forhold tilknyttet utslippet og rensing er godt beskrevet. Ims har en gammel utslippstillatelse som omfatter produksjon som sannsynligvis ikke lenger er særlig relevant eller i samsvar med dagens drift. Vi vil gjerne at dere belyser ny produksjon (genbank) og eksisterende produksjon slik at utslippstillatelsen kan oppdateres for hele anleggets drift, ny og eksisterende samlet. Ta gjerne kontakt. Generelle opplysninger Søker: Norsk institutt for naturforskning, NINA Forskningsstasjon Ims Organisasjonsnr: Postadresse: Kommune: Ims, 4308 Sandnes Sandnes Kontaktperson (navn, tlf, e-post): Knut Aanestad Bergesen, mobilnr: , knut.bergesen@nina.no Gårdsnummer/bruksnummer (G.nr./b.nr.) 86/63 og 86/62 Kartkoordinater til anlegg: Se vedlegg 1 for koordinater, gårdsnummer og bruksnummer Lokalitetsnavn(hvis tildelt): Ims I, II, III og IV Lokalitetsnummer (hvis tildelt): 11947, 11954, og 10115

2 Konsesjonsnummer (hvis tildelt): R SS0009 Ims II: laksefisk, 260 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0020 Ims II: laksefisk/settefisk 1 mill. stk., plassering land. Lokalitet R SS0021 Ims II: laksefisk, 130 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0022: Ims IV, laksefisk, 1 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0023: Ims I, marine arter, 130 tonn, plassering sjø. Lokalitet R SS0024: Ims II, marine arter, 130 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0025: Ims II, klekkeri marine arter, 130 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0301: Ims I, skalldyr, 10 tonn, plassering sjø. Lokalitet R SS0316: Ims II, skalldyr, 10 tonn, plassering land. Lokalitet R SS0317: Ims III, skalldyr, 10 tonn, plassering sjø. Lokalitet Konsesjonsnummer R SS0023, 0024, 0025, 0301, 0316 og 0317 er for tiden ikke i bruk. Konsesjon R SS0022, lokalitetsnummer 10114, Ims IV, er i bruk ved fangst av fisk i fiskefella i Imsa. Kapasiteten er på 1 tonn. Vannkilde (vassdragsnavn/vassdragsnummer): Liavatn i Ims-Lutsivassdraget, vannforekomstid R (gammelt vassdragsnummer 145). Planstatus, arealbruk, vannressurs Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Området som ønskes utbygd til genbank for villaks og villaure ligger innenfor eiendom med G.nr. 86, b.nr 63 og deler av eiendom med G.nr. 86, b.nr 62. I kommuneplan for Sandnes er området disponert til offentlig/privat tjenesteyting. Planlagt anlegg/bebyggelse vil ikke være i strid med formålet offentlig/privat tjenesteyting. Planlagt nytt anlegg/bebyggelse er tegnet inn på kart under. Store deler av det planlagte anlegget ligger innenfor hensynssone bevaring naturmiljø. Planlagt nytt anlegg/bebyggelse vil i sin helhet ligge innenfor flomfarlig område. Følgende er skrevet om Nina Forskningsstasjon, Imsavika i kommuneplanens arealdel pkt. 3.4 e): «Området med akvakultur i Imsavika inngår i Nina Forskningsstasjon. Søknad om nyanlegg eller endring av dagens konsesjon må gjennomgå ordinær konsesjonsbehandling. Innenfor området tillates det etablert nødvendige bygninger og mindre anlegg med sikte på forskningstilknyttet akvakultur med hensynssone flom og vernet vassdrag.»

3 Foreløpig tegning som viser hvor nytt anlegg og bebyggelse er tegnet inn. I forbindelse med nytt anlegg vil det legges ny rørledning fra Liavatn ned langs Imsa til forskningsanlegget. Rørledning vil i sin helhet ligge innenfor hensynssone bevaring naturmiljø. Ims-Lutsi-vassdraget er verna vassdrag, og for tiltak i 100-meters belte gjelder retningslinjer i Sandnes kommunes miljøplan kap. 2.4 som bestemmelser. Planområdet er i dag uregulert. En har satt i gang en prosess for å få regulert området. Det ble sendt ut varsel om igangsettelse av følgende reguleringsarbeid: Detaljregulering av gnr. 86, bnr. 62 og 63 Anlegg og forskningsstasjon NINA Ims Plan Reguleringen er tildelt saksbehandler i Sandnes kommune: Jan Windsholt (hovedsaksbehandler) og Robijne Verstegen (sidesaksbehandler). Eventuelle kommentarer til reguleringen er satt med frist til 23. februar. Oppsummert vil tiltaket være i tråd med avsatt formål i kommuneplan. I henhold til kommuneplanens pkt. 3.4 e, kan det etableres anlegg innenfor hensynssone flom og vernet vassdrag (bevaring naturmiljø). Oppføring av bebyggelse/anlegg kommer ikke innenfor hensynssone friluftsliv i kommuneplanen, og vil ikke være i strid med denne sonen. Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Planlagt utbygging med tilhørende vannledning vil ikke komme i konflikt med registrerte kulturminner eller kulturmiljøer, og søknaden vil ikke være i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven. I forbindelse med regulering er det krav om undersøkelsesplikt for kulturminner i planområdet. Det er satt opp avtale om aksept av kulturhistoriske registreringer for omreguleringsområdet Tidspunkt for gjennomføringen av undersøkelsen er foreløpig ikke fastsatt, men mulig innen et års tid.

4 Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturmangfoldloven? Ims-Lutsi-vassdraget er gitt varig vern. Vassdraget er lakseførende, og en av grunnene til at vassdraget ble vernet var planer om å bygge opp en forskningsstasjon på Ims. Deler av utbygging samt planlagt rørledning vil ligge innenfor verneområdet. Tiltaket vil dermed neppe være i strid med vernegrunnlaget for vernet av vassdraget. Utbyggingen vil sannsynligvis ikke komme i konflikt med andre verneområder. Er regulering og vannuttak som søknaden krever, behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)? Ja, se vedlegg nr. 2, Vedtak og endring av Kgl. Res. 1973, 10 sider. Ny søknad, med kopi til Fylkesmannen, sendt NVE i forbindelse med utskifting av hovedvannledning og nytt vanninntak i Liavatn, se vedlegg nr. 3. NVE har i brev av , ref.: , konkludert med at NINA har de nødvendige rettigheter til å ta ut inntil 500 l/s fra Liavatn/regulere Liavatn og de nødvendige rettighetene til å benytte vannressursen i forbindelse med etablering av ny genbank på Ims. Saksbehandler hos NVE er Bård Andreas Selstad Ottesen. Foreligger det dokumentert tillatelse for bruk av grunn og vann? Ja, område for grunn til nybygg om festeavtaler, se vedlegg nr. 4. Tillatelse for bruk av vann, se vedlegg nr. 2. Hele området til genbank og vannledning, samt vanninntak er i en omreguleringsfase. Omregulering planlagt overlevert Sandnes kommune i løpet av juli 2015, omreguleringsområde vedlegg 5. Søknaden gjelder: Ny tillatelse/endring av tillatelse: Ny tillatelse levende genbank for laksefisk. Genbank for laks er et viktig virkemiddel for å sikre arvematerialet fra norsk, vill laks for ettertida. Type anlegg (klekkeri, settefiskproduksjon, stamfiskoppdrett, stamfiskoppbevaring, etc.) Levende genbank for laksefisk i alle stadier. Art(er) i anlegget (anadrom fisk/innlandsfisk): Laks (Salmo salar) og sjø-ørret/ørret (Salmo trutta). Hvilke livsstadier omfattes av driften: Alle livsstadier. Maksimal årlig produksjon av de ulike livsstadier (rogn, yngel, 1-somrig, 1-årig 2-somrig, 2-årig, smolt, stamfisk etc.) Rogn: 10 mill. stk.

5 Yngel: 80 fam x ca 600= individ 1-somrig; 80 fam x 125= individ 2-somrig; 80 fam x 60= 5000 individ 2-årig stamfisk; 80 fam x 30= 2400 individ 3-årig stamfisk; 80 fam x 30= 2400 individ 4-årig stamfisk; 80fam x 25= 2000 individ 5-årig stamfisk; 80 fam x 20= 1600 individ årig stamfisk; 80 fam x 10= 800 (5 årsklasser) Totalt maks akkumulert biomasse er planlagt til ca. 30 tonn, men det søkes om maks. 40 tonn. Dette for å kunne håndtere uforutsette hendelser med eventuelt flere truete lakse- og sjøørretstammer. Opplysninger om hvor stamfisk hentes fra og hvor rogn/fisk skal settes ut? Hovedsakelig fra stammer i Hardangerfjordområdet, men også eventuelt fra andre lakse- og ørretbestander i Norge. Genbanken leverer øyerogn for direkte utplanting i vassdragene for å klekkes der eller til lokale klekkerier. Avkommet fra de enkelte stamfiskbestandene blir satt ut i vassdraget de er tatt fra. Opplysninger om planlagt driftsopplegg: Genbankdrift ved stamfiskoppdrett. Inntak av desinfisert nybefruktet rogn eller øyerogn og leveranser av desinfisert øyerogn. Genbanken jobber etter prinsippet rogn inn og rogn ut. Ved særskilte tilfeller inntak av ubefruktet rogn og melke. Genbanken leverer øyerogn for direkte utplanting i vassdragene. I samarbeid med Veterinærinstituttet legges det stor vekt på å holde fisken fri for sykdom. All stamfisk blir sykdomskontrollert, og det er etablert strenge rutiner for hvordan arbeidet med fisken skal utføres, blant annet ved håndtering av fisk og ved transport av rogn og melke. All befruktet rogn som skal til genbanken desinfiseres før innlegging. For å minimalisere risikoen for å spre fiskesykdommer til elvene, er det bare desinfisert rogn som eksporteres til kultiveringsanleggene og vassdragene. Opplysninger om anlegget: (Legg ved anleggsskisse med inntegnet innløpsledning og utslippsledning) Artec Aqua AS har totalenterprisen på levering av genbanken. Foreløpige tegninger av anlegget utarbeidet av Artec Aqua AS og ART arkitekter og ingeniører AS. Detaljtegninger over anlegget er enda ikke ferdig utarbeidet. Se vedlegg nr. 6. Detaljer rundt selve innløpsledning inn til genbanken er ikke ferdig prosjektert. Ny vannledning fra Liavatn er beskrevet under punktet med hensyn til vannressurs. Avløpsvannet føres via avløpsrenner/rør mellom de ulike karene til en avløpskum hvor vannet ledes inn på ett betongrør med en diameter på Ø 800 mm i dagens eksisterende anlegg. Avløpsledningen fra avløpskummen til elvemunningen er ca. 118 m lang og munner ut på ca. 1 m dyp i munningen av Imsa. Se vedlegg 7. Rensing av avløpsvann er beskrevet under punktet med hensyn til miljø.

6 Hensyn til vannressurs Ferskvann: Vanninntak (bekk/elv, innsjø, reguleringsmagasin, grunnvann, annen kilde): Innsjø Navn på vassdrag/delvassdrag: Ims-Lutsivassdraget, vanninntak fra Liavatn Minstevannføring i vannkilden: Vannforbruket til dagens anlegg kommer i tillegg til minstevannføringen i elva. Se vannføring i Imsa, vedlegg 8. Vannforbruk (normal drift/min/maks): Normal 15 m³/min., min. 10 m³/min, maks 30 m³/min Oppgang av anadrom fisk? (fiskesperre?): Det er oppgang av anadrom fisk i Imsa. Elven Imsa ble ekspropriert av Stortinget til forskningsformål i 1973, og en toveis fiskefelle nederst i Imsa var i drift fra En fiskesperre øverst i Imsa hindrer oppgang av anadrom fisk til Liavatn som er vannkilde til eksisterende anlegg og til ny genbank. Tillatelse til fiskesperre i Imsa fra NVE, vedlegg 9. Reservevannkilde: Nødinntak fra elva Imsa ovenfor fiskefelle. Behandling av inntaksvann: Filter 100 micron og UV-behandling og ozonering. Resirkulering av vann: Ikke aktuelt Oksygenering av vann: vakumlufter før inntak av vann i anlegg i tillegg til nødoksygeneringsanlegg. Beskrivelse av nødvendig inngrep i vassdrag for inntak av vann etc. (legg ved kart/skisse): Det vil bli anlagt ny vannledning (Ø 630 mm) fra Liavatn til forskningsstasjon/genbank. Denne vil i hovedsak bli utført som renovering av eksisterende ledning. Gammel ledning fjernes. Planområdet er under omregulering, og det vil bli søkt om nødvendige tillatelser fra NVE. Området opp til Liavatn er vernet vassdrag. Omtalte vannledning er på ca meter. Denne ledningen fører prosessvann ned til stasjonen. Ved anleggelse av ny vannledning vil en i størst mulig grad benytte eksisterende trasé. Dagens vanninntak ligger ved begynnelsen av Imsa i Liavatn, mens nytt inntak vil ligge ute selve vannet. Kartet i vedlegg 10 viser en omtrentlig trasé og plassering av nytt vanninntak.

7 Dagens vanninntak på 2 og 4 m dyp beholdes, i tillegg til det nye vanninntaket som vil være på ca m dybde i Liavatn. En vil da kunne regulere temperaturen inn til anleggene og unngå temperaturer på mer enn 20 C om sommeren (forekommer årlig). Gammel vannledning vil fjernes. Ny vannledning vil legges i samme trasè som den gamle vannledningen har i dag, med unntak av nytt nedsenket vanninntak ute i Liavatn og ved kryssing av elva Imsa. Gammel vannledning som ligger under fiskefellebygget og lar seg ikke kunne fjernes/erstattes under bygget. Ny vannledning vil da krysse elva ovenfor fiskefella, vedlegg 10. Sjøvann: Behandling av inntaksvann: Ikke aktuelt, sjøvann brukes ikke i driften til genbanken. Det er behov for å bruke sjøvann til varmeveksling til temperaturregulering av driftsvann. Sjøvann vil ikke ha direkte tilkobling opp mot genbank. Eget separat rørsystem som hindrer smitte fra sjø. Sjøvann til veksling er også filtrert/uv-behandlet før bruk. Resirkulering av sjøvann: Ikke aktuelt Hensyn til smittevern og fiskehelse: Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag innenfor en avstand i sjø på 5 km. Se vedlegg nr. 11. Akvakulturrelaterte virksomheter i ferskvannskilden: Ingen Fiskearter i vannkilden: Ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus), sik (Coregonus lavaretus), ål (Anguilla anguilla), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) Opplysninger om forekomst av fiskesykdommer/parasitter i vannkilden: Fiskebendelorm (Diphyllobotrium latum), ferskvannlus (Argulus), åleparasitt (Anguillicola crassus), trichodina (ciliat), schyphidia, Ichthyobodo necator (encellet parasittisk organisme), Saprolegnia (sopp). Planlagte tiltak med hensyn til smittevern: Ozon, UV-behandling og filtrering av inntaksvann fra ferskvannskilde. Formalinbehandling ved behov. Rutiner for desinfeksjon av utstyr. Smittesluser med klesskift/sko og vask/desinfisering.

8 (Kjemiske og bakteriologiske analyseresultater av inntaksvannet legges ved søknaden). Kjemiske analyseresultater fra overvåking av Imsa, se vedlegg 12 og i tillegg vedlagt rapport Elveserien NINA rapport 973, side 25. Det foreligger ingen bakteriologiske analyser av inntaksvannet. Hensyn til miljø: Utslipp til resipient: Utslipp til sjø/ferskvann: utslipp til elvemunning, opprinnelig utløp fra forskningsstasjonen på Ims. Plassering av utslippspunkt (koordinat, dyp): Posisjon: N / E Dybde: 1 m Opprinnelig utslippsplass fra NINA Forskningsstasjon Bilder som viser avløpspunkt finnes i rapport Resipientgransking nr Lokalitet Ims (side 13) og i vedlegg 7. Utslippets innhold (organisk materiale, næringssalter) og størrelse: Utslipp fra fiskeanlegg uten rensing tilsvarer en slamproduksjon på ca. 1 tonn pr. tonn produsert fisk, og med et tørrstoffinnhold % tilsvarer dette 300 kg tørrstoff, eller omtrent 150 kg organisk karbon (TOC). Rense- og avløpskrav måles også gjerne i utslipp av stoff som gir biologisk oksygenforbruk (BOF7), som er den mengden oksygen som forbrukes under gitte betingelser i løpet av en 7 døgns biokjemisk oksidasjon av løst og partikulært organisk stoff. Det finnes ikke noe standard omregningstall for forholdet mellom TOC og BOF7, siden dette avhenger av sammensetningen av prøven med hensyn på mengde partikler og løst stoff, og partiklenes størrelse og løsbarhet og prøvens «alder» etter uttak. Men basert på målinger av kommunalt avløpsvann viser det seg at 1 tonn TOC tilsvarer omtrent 1,75 tonn BOF7, eller 1,5 tonn BOF5 (BOF7/ BOF5 =1,167). Genbanken på Ims vil da med en årlig maksimal produksjon på 40 tonn fisk produsere samlet utslipp på 6 tonn TOC / 10,5 tonn BOF7 / 9 tonn BOF5. Planer for rensing av utslipp er beskrevet i neste punkt. Utslipp av næringsstoff fra fiskeoppdrettsanlegg varierer med fôrets sammensetning og fôrfaktoren, men tilsvarer i størrelsesorden kg fosfor pr. tonn fisk produsert. Med en samlet årlig produksjon i anlegget på omtrent 40 tonn, tilsier dette en totalmengde på 0,6 tonn fosfor i avløpsvannet fra karene. Erfaringstall viser at i størrelsesorden 70 % av fosforet som tilføres via spillfôr og fiskeavføring er partikkelbundet, mens de resterende 30 % er løst.

9 Samlet utslipp blir da på ca. 0,6 tonn fosfor, hvorav 0,42 tonn er partikkelbundet og 0,18 tonn er oppløst. Størrelse på partikler i utslippet vil være mellom 0,2 0,3 mm, alt etter rensegrad i filteret ( micron). Rensing av utslipp (planlagt renseløsning, rensegrad): Rensestasjonen er bygget opp som følger: Trinn 1: Alt avløp fra anlegget (genbank og forskningsstasjon) går til en filterstasjon der et trommelfilter filtrerer vannet. Rensegrad basert på myndighetskrav. Normalt mellom 200 og 300 micron. Kapasitet liter/minutt. Trinn 2: Slammet fra trommelfilteret går til ny filtrering for å redusere mengden væske. Typen det er lagt opp til er Salsnes filter. Trinn 3: Slammet sendes gjennom bio-reaktor for nedbrytning, og samles i sekker for levering til avfallsstasjon. Forventet fôrforbruk: Forventet fôrforbruk mellom tonn ved maks produksjon. Avhengig av temperatur og fôrfaktor. Forventet fôrfaktor mellom 1,2 1,6. Planlagt årlig produksjon (antall, stadium, størrelse, biomasse) Planlagt årlig produksjon, se vedlegg 13 med maksimal årlig produksjon av de ulike livsstadier (rogn, yngel, 1-somrig, 1-årig 2-somrig, 2-årig, smolt, stamfisk) Miljøtilstand i resipient: Resultat av eventuelle resipientundersøkelser: Se vedlagt rapport: Resipientgransking nr Lokalitet Ims. Modifisert MOM B. Strømforhold ved utslippspunkt: Resultat av strømmåling ved utslippspunktet. Vedlegg: Utslipp til elvemunning, opprinnelig utløp fra forskningsstasjonen på Ims. Strømmåling foreligger ikke. Men det er oppgitt i vannføring i m³/sek. som sier noe om vannføring i elva forbi utslippspunktet. Opplysningene er hentet fra registrert vannføring ca. 150 m ovenfor utslippspunktet ved fiskefella, se vedlegg 8. Anleggsskisse med inntegnet innløpsledning og utslippsledning. Kart/skisse som viser nødvendige inngrep i vassdrag for inntak av vann. Kjemiske analyseresultater av inntaksvannet.

10 Genbank Ims, koordinater og gårdsnummer og bruksnummer, vedlegg 1.pdf Endring og vedtak av Kgl. res Vedlegg 2.pdf Brev NVE, søknad nytt vanninntak 2015 kopi vedlegg 3.pdf Festeavtaler, vedlegg 4.pdf Planforslag_1-2500_2, vedlegg 5.pdf Tegninger anlegg, vedlegg 6.pdf Anlegg avløpsledning, vedlegg 7.pdf Vannføring 2000 til 2014 vedlegg 8.pdf NVE vedtak fiskesperre, vedlegg 9.pdf Trase ny vannledning, vedlegg 10.pdf Nærliggende akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag, vedlegg 11.pdf Vannprøver Imsa 2014 og 2015 Vedlegg 12.pdf Planlagt årlig produksjon Genbank Vedlegg 13.pdf Rapport nr Resipientgransking IMS NINA forskningsstasjon 26. april 2012.pdf