VEDLEGG NR 0 SØKNADSSKJEMA

Transkript

1 ST RDAL AQUAPRODUKSJON VEDLEGG NR 0 SØKNADSSKJEMA OG SAMMENDRAG STORDAL AQUAPRODUKSJON- STOR SETTEFISK Sammendrag Disse sidene gir et sammendrag av søknad om etablering av settefisk produksjon i Stordal Kommune, årlig produksjon max 1600 tonn, med en fôrtilgang på max 1920 tonn årlig. Stordal Aquaproduksjon er søker, og vil produsere 4-6,5 millioner settefisk per år med en max størrelse på 400 gram. Stordal Aquaproduksjon

2 VEDLEGG NR 0 SØKNADSSKJEMA OG SAMMENDRAG STORDAL AQUAPRODUKSJON- STOR SETTEFISK Sammendrag Stordal Aquaproduksjon AS søker om konsesjon for nyetablering av anlegg for en produksjon av 4 millioner postsmolt tilsvarende en årlig produksjon på 1600 tonn på lokaliteten I Stordal. Landbasert oppdrett av stor smolt i et stabilt karmiljø med god kontroll på miljøparametre sørger for god fiskevelferd og redusert eksponering for sykdom og lakselus i postsmoltfasen i sjø. Som en følge av dette antas det at totaldødeligheten fra rogn til slaktefisk reduseres betydelig. Resirkulasjon av vann betyr en eksakt og kontrollert vannkvalitet uten nevneverdige variasjoner i prosessvannet. Temperatur, salinitet og andre viktige vannkvalitet kan kontrolleres og optimaliseres. Fiskevelferd, trivsel, dødelighet og vekst ivaretas derfor på en best mulig måte. Den korte sjøfasen kan bidra til å redusere eller eliminere luse-påvirkningen av villaksstammer under migrasjon av smolt fra elvene. Postsmolt kan eksempelvis settes ut etter utgang av smolt fra elevene og slaktes før neste generasjon av smolt forlater elva. OM ETABLERINGEN Den omsøkte nyetableringen vil skje på Stordal innenfor areal avsatt til industri i sentrum av Stordal kommune, langs sjøkanten på et areal som tidligere har vært brukt til møbelproduksjon (Helland møbler og Pedro møbler). Stordal Aquaproduksjon AS har intensjon om kjøp av areal til anlegget. Produksjonen vil bestå av ca. 4-6,5 millioner postsmolt på max 400 gram fordelt på fire-seks innlegg á ca 1 millioner smolt. Det antas en antatt biologisk fôrfaktor på 1,0 i snitt, men en må forvente noe fôrsvinn grunnet dødfisk og variabel snittstørrelse over årene, slik at det til denne produksjonen vil kunne medgå opp til 1920 tonn fôr årlig. Max samtidig biomasse utgjør knapt 650 tonn, med en max tetthet på under 50 kg/kubikk. Ved levering av mindre fiskestørrelser enn 400 g kan det totale antall øke noe - samtidig som maksimal samtidig biomasse opprettholdes. Det søkes derfor om produksjon av inntil 6,5 mill. stk settefisk, med en maksimal årlig produksjon på 1600 tonn. Grunnet begrensninger med hensyn på tilgjengelig ferskvann er det hensiktsmessig at anlegget er basert på resirkulering (RAS) teknologi. Resirkulering er valgt til avdeling 1 (startforing, 0,18-4.2g) og avdeling 2 (påvekst 4,2-50g). Resirkuleringssystemet omfatter betongkammer som utgjør biofilter. I tillegg er der mekanisk filtrering, UV filter og ozonering. I tillegg er det CO₂ lufter på hvert kar. Gjennomstrømmingsteknologi og gjenbruk med oppvarmet sjøvann er valgt for påvekstavdeling 3 med 6 stk. 14 meters kar (50-200g). For påvekstavdeling 4 med sjøvann (råvann) er det planlagt 4 stk. 16 meters kar og 3 stk. 20 meters kar ( g). Anlegget har avtale med Stordal kommune om uttak av ferskvann på inntil 400 liter i minuttet i døgnkontinuerlig drift. NVE har i E-post av 14. september 2016 sagt at søknaden ikke trenger ytterligere behandling etter vannressursloven. Stordal Aquaproduksjon AS vurderer også muligheten for avsalting av sjøvann som backup til ferskvannsforsyningen, i tillegg til at det i november 2016 skal prøvebores etter grunnvann på tomten. Anlegget kan benytte sjøvann i produksjonen som primært skal tas inn gjennom borehull/grunnvannsbrønner på anleggsområdet. Anlegget planlegges også med sjøvannsinntak i Stordalsviken, minst 100 meters dyp, for en sikker og trygg vannforsyning til anlegget. Denne kombinerte sjøvannstilgangen styrker driftstabiliteten i anlegget.

3 Anlegget skal bygges med gjenbruk av vann og mekanisk og biologisk behandling av vannet. Det skal tilsettes oksygen og fjernes partikler, CO2, bakterier og virus gjennom ulike prosesser. Utslippet vil bestå av renset avløpsvann med tilnærmet nullutslipp av suspendert stoff og BOF5. For å dekke inn muligheter for uforutsette forhold (flushing av kar, tapping av kar, oppstart og vedlikehold av biofilter, osv) blir det søkt om å få slippe ut rest av oppløste næringssalter. Valg av slamløsning er ikke helt avklart, men vil bli kontraktsfestet i god tid før oppstart. Filtrering vil sørge for at alle filtrerte partikler vil bli gjenbrukt ved oppsamling og tørking av slam. Se vedlegg nr 7. Disposisjon av kvalitets- og IK- systemet er vedlagt i eget vedlegg, inkl beredskapsplaner anlegget har under utarbeiding. Forhold knyttet til fiskevelferd, smittehensyn og matloven vil innarbeides etter hvert i god tid før oppstart. Selskapet vil benytte seg av Fishguards fiskehelsetjenester, og har inngått en intensjonsavtale med dem. Artec Aqua AS har levert prosjektbeskrivelsen, og har gitt tilbud på total entreprise (jfr vedlegg nr 1), og en vil inngå i diskusjon om forpliktende avtaler når tillatelse foreligger. En nyetablering i Stordal vil gi store samfunnsmessige positive ringvirkninger med store investeringer i anlegg og utstyr, kjøp av varer og tjenester samt etablering av mange arbeidsplasser i Stordal kommune. Produksjon av postsmolt vil også gi anleggets kunder, som er både lokale og regionale matfiskoppdrettere, en større og mer robust settefisk som vil gi redusert produksjonstid i sjø, redusert svinn, redusert tidsrom for lusepåslag og økt lønnsomhet. Anlegget vil også gi miljømessige positive ringvirkninger ved at det benyttes best tilgjengelig teknologi og vil således bli svært rømmingssikkert. Det er tanken at mye av produksjonen vil kunne brukes i kortreiste leveringer til oppdrett i nærområdet. Norsk Sjømat-konsernet har en mattfiskkonsesjon som er samlokalisert med Salmar, men har også søkt både visningstillatelse og utviklingstillatelse for matfisk. Nærmere orienteringer kan gies ved behov. STORDAL AQUAPRODUKSJON AS Stordal Aquaproduksjon AS er etablert i 2016 og har som største eiere Helland Eiendom AS, Norsk Sjømat Holding AS og Stordal Kommune, alle med lokal forankring. Også Aquagen AS har bekreftet at de ønsker å gå inn på eiersiden i Stordal Aquaproduksjon. Norsk Sjømat Holding har i sine «døtre» lang erfaring med sjømatproduksjon, har ansatte med driftsledererfaring fra oppdrett, og har både matfisktillatelse og en stor videreforedlingsbedrift Norsk Sjømat på Stranda, i nabokommunen. Der er det 250 ansatte. Bak selskapet og dets nøkkelleverandører står personer med høy teknisk og biologisk kompetanse og lang erfaring fra oppdrettsnæringen både i inn- og utland. Den omsøkte nyetableringen medfører ikke naturinngrep utover det som allerede ligger inne i områdereguleringsplanen. Nyetableringen vil ikke medføre endrede virkninger for de omkringliggende andre brukerinteressene knyttet til biologisk mangfold, friluftsliv, vannforsyning, resipientforhold eller kulturminner, ref. Naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning, se bildet under. Arealet for settefiskanlegget er som nevnt avsatt til industri.

4 Kartutsnitt fra: Det er satt på tema for artsdata, naturtyper og verneplan for vassdrag. Oversikt vedlegg: Vedlegg nr 0 Vedlegg nr 1 Vedlegg nr 2 Vedlegg nr 3 Vedlegg nr 4 Vedlegg nr 5 Vedlegg nr 6 Vedlegg nr 7 Vedlegg nr 8 Vedlegg nr 9 Sammendrag søknad og Søknadsskjema Prosjektbeskrivelse Kart over anleggsomgivelser på land og sjø. Notat om fiskehelse. Kart over vanninntak og utslippspunkt NVE uttalelse vannavtale Gebyr kvittering Plan for utslipp og slambehandling Samarbeidsavtaler teknisk og veterinærtjenester IK og beredskap Vedlegg nr 10 Produksjon og finansiering Vedlegg nr 11 Tegning over anlegg Vedlegg nr 12 Avtale med Stordal Kommune om vann

5 Søknadsskjema for akvakultur i landbaserte anlegg Bokmål.1. Generelle opplysninger Stordal Aquaproduksjon 1.1 Søker: Telefonnummer Mobiltelefon Faks Postadresse 6250 Stordal E-post adresse harald@vekstistordal.no Organisasjon. eller personnummer Harald Espedal 1.2 Ansvarlig for oppfølging av søknaden (kontaktperson): Telefonnummer Mobiltelefon E-post adresse harald@vekstistordal.no Fiskeridirektoratets region Fylke 1.3 Søknaden gjelder lokalitet i Kommune Midt Møre og Romsdal Stordal Lokalitetsnavn Lokalitetsnummer (hvis tildelt) Gardsnummer/bruksnummer (g.nr./b.nr.) 127/ Geografiske koordinater N _ , 521 Ø , 044 ` 1.4 Vannkilde(r) Vassdragsnavn,Rikjenda-Stordal Vasslag eid av Stordal kommune+ saltvannsinntak + mulig grunnvann/brakkv. på tomt.. 2. Planstatus, arealbruk og vannressurs 2.1. Planer og vernevedtak: Er søknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? Ja x Nei Foreligger ikke plan Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven? Ja x Nei Foreligger ikke vernetiltak Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven? Ja x Nei Foreligger ikke vernetiltak 2.2. Arealbruk arealinteresser (Ved behov bruk pkt 5 Supplerende opplysninger eller pkt 6 Vedlegg) Behovet for søknaden: prosjektbeskrivelse i Vedlegg 1i Annen bruk/andre interesser i området: Alternativ bruk av området: Verneinteresser ut over pkt. 2.1: 2.3 Konsekvensutredning Krever søknaden etter søkers vurdering konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven? Ja x Nei 2.4 Vannressurs NVE: OK m privatrettslig avtale (vedlegg 12) Er regulering og vannuttak som søknaden krever, behandlet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)? x Ja Nei

6 3. Søknaden gjelder 3.1 Art Oppgi art: Laks Latinsk navn Salmo Salar 3.2 Hva søknaden gjelder 3.1 Art Art: Laks Salmo Salar x Ny akvakulturtillatelse Omsøkt størrelse Max 6,5 millioner stk produksjon 1600 tonn årlig, fôr max 1920 tonn årlig Endring av størrelse Omsøkt endring: Størrelse etter endring: Tillatelsesnummer: 3.3 Type akvakulturtillatelse Annen endring: Fisk sett flere kryss om nødvendig Krepsdyr, bløtdyr eller pigghuder Stamfisk x Klekkeri x Yngelanlegg x Settefisk Matfisk Stamdyranlegg Klekkeri Yngelanlegg Vekstanlegg Annet Fiskepark/ / put and take Annet 3.4 Spesielle opplysninger vedr. det planlagte driftsopplegget En vil forholde seg til de reguleringer som kommer i forskrifts form basert på NS 9416:2013 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Særlig kvalitet i anlegg og kar på land er avgjørende for rømmingssikkerhet, for å unngå karkollaps. 3.5 Opplysninger om anlegget x Anleggsskisse med inntegning av inntaks- og utslippsledninger samt eventuelle kabler i sjø Vedlegg nr 0 Vedlegg nr 1 Sammendrag søknad Prosjektbeskrivelse 3.6 Supplerende opplysninger Det vises til diverse vedlegg: Vedlegg 0-12: Vedlegg nr 2 Vedlegg nr 3 Vedlegg nr 4 Vedlegg nr 5 Vedlegg nr 6 Vedlegg nr 7 Vedlegg nr 8 Vedlegg nr 9 Vedlegg nr 10 Vedlegg nr 11 Vedlegg nr 12 Kart over anleggsomgivelser land og sjø Notat om fiskehelse Kart over vanninntak og utslippspunkt NVE uttalelse vannavtale Gebyr kvittering Plan for slambehandling og utslipp Samarbeidsavtale tekniske og veterinære tjenester IK og beredskap Produksjon og finansiering Tegning over anlegg Avtale med Stordal Kommune om vann

7 4. Hensyn til vannressurs, folkehelse, smittevern, dyrehelse og miljø 4.1 Hensyn til vannressurs Ferskvann Navn på vannkilde: 1) kommunalt. Er vassdraget vernet? Ja Nei Sjøvann: Navn på inntaksområde: Stordalsviken ca 100 meter dyp Spesifikasjon av inngrep ved inntak: Vannforbruk ved normaldrift: 0,2-0,3 kubikkmeter/minutt Minimum vannforbruk m 3 /min Maksimum vannforbruk: 0,4 kubikkmeter/min Er det en reservevannkilde? Ja Nei Er det bygget fiskesperre? Ja Nei Er det oppgang av anadrom fisk i vassdraget? Ja Nei Behandling av inntaksvann:? x Ja Nei Behandling av inntaksvann? x Ja Nei Resirkulering av vann? x Ja ca 50% Nei Resirkulering av vannet? x Ja Nei Oksygenering av vannet? x Ja Nei Spesifikasjon av inngrep ved inntak: 1) Avtalen regulerer rettar og plikter for kommunen og for abonnenten i det gjensidige avhengighetstilhøvet som oppstår på grunn av at kommunalt og privat eigd vassanlegg er kopla saman i eitt system. 4.2 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning (ved produksjon til konsum) Avstand fra vanninntak til utslipp av kloakk eller fra landbruk, industri o.l. Ca 1,2 km og 80 meters dybdeforskjell 4.3 Hensyn til smittevern og fiskehelse Akvakulturrelaterte virksomheter eller lakseførende vassdrag innenfor en avstand i sjø på 5km. Stedsnavn og type virksomhet(er) eller lakseførende vassdrag: Stordalselva. Utslipp minst 1 km fra elv. Ikke slam, som renses ut. Vannløselige næringssalter Akvakulturrelaterte virksomheter eller stasjonære fiskeforekomster i ferskvannskilden: Nei 4.4 Hensyn til miljø Utslipp til resipient Til sjø Partikler svært lite, filter 100 µ Næringssalter jfr vedlegg 7 Ja Nei Dybde utslipp > 100 m Mengde antatt uslipp: Planlagt rensing x Ja Nei Til ferskvann Ja x Nei : Dybde til bunn m Mengde antatt uslipp: Planlagt rensing Ja Nei Miljøtilstand I ferskvann Er det gjennomført en klassifisering av miljøkvaliteten i ferskvann? Miljøundersøkelser Er det gjennomført en undersøkelse av biologisk mangfold m.m.? Ja x Nei Vil bli gjort ved grunnvannsboring Ja x Nei Strømmåling Side 7 av 8

8 Ved utslipp til sjø Vannutskiftingsstrøm: Spredningsstrøm: Bunnstrøm: m/sek m/sek m/sek Planlagt årlig produksjon 1600 tonn Ved utslipp til ferskvann: Er det gjennomført andre målinger? Ja Nei Forventet fôrforbruk? Max 1920 tonn 4.5 Supplerende opplysninger 5. Supplerende 6. Vedlegg opplysninger 6.1 Til alle søknader x Kvittering for betalt gebyr Strømmåling Kartutsnitt og anleggsskisse x Arealplankart Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i området Anlegget avmerket x N-5 serie (M = 1 : 5 000) Vanninntak til anlegget Utslipp fra anlegget Utslipp fra kloakk, landbruk industri o.l. Anlegget avmerket x Anleggsskisse (ca 1 : 1 000) x Beredskapsplan(jf. Mattilsynets etableringsforskrift) Konsekvensutredning x NVE-vedlegg (Erklæring fra NVE om at søknaden ikke krever konsesjonsbehandling eller kopi av vassdragskonsesjon) x IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) x Hydraulisk kapasitet og produksjonsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) 6.2 Andre aktuelle vedlegg Resultater fra miljøundersøkelser Ved utslipp til sjø Ved utslipp til ferskvann Miljøundersøkelse Undersøkelse av biologiske mangfoldet m.m. Side 8 av 8