KU Bremangerlandet Vindkraftverk, Bremanger kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KU Bremangerlandet Vindkraftverk, Bremanger kommune"

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport nr. 123/2011 KU Bremangerlandet Vindkraftverk, Bremanger kommune Tema: Kulturminner og kulturmiljø Kristin Os 1

2 Forside: Foto: Setertufter ved Steinfjellet NIKU v/kristin Os KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 2

3 Forord I forbindelse med at Bremangerlandet Vindpark AS planlegger å etablere vindkraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, har NIKU utarbeidet konsekvensutredning for deltema kulturminner og kulturmiljø. Formålet med rapporten er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket (med foreliggende planløsning) vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner og kulturmiljø. Prosjektleder Kristin Os har hatt ansvar for feltarbeid, lokalitetsbeskrivelsene, vurdering av nyere tids og automatisk fredete kulturminner og rapportskriving. Temakart er utarbeidet av Kristin Os. Kari Larsen har kvalitetssikret rapporten. Det gjøres oppmerksom på at rapporten må betraktes som en grunnlagsrapport ut fra foreliggende planløsning. Eventuelle endringer i planlagt utbyggingsløsning vil kunne medføre endringer i konsekvensvurderingene. Oslo, Kristin Os KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 3

4 1 Sammendrag 1.1 Kulturminner og kulturmiljø Statusbeskrivelse og verdivurdering Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom bosetningsspor, graver, helleristninger, stående bygninger og skriftlige kilder. Enkelte av kulturminnene i området har stor tidsdybde. Utenom tettstedene er området i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med sterk profil og stor tidsdybde Innenfor planområdets influenssone er det registrert varierte kulturminner, både med hensyn til alder og type. Det er gjort funn av graver, boplasser og aktivitetsområder fra steinalderen og frem til middelalderen. Mer eller mindre godt bevarte bygningsmiljøer fra 1700-, 1800-og tallet, herunder setrer. Et av de mest verdifulle kulturmiljøene i nærområdet til vindparken er Vågsberget (4). Handelsstedet Vågsberget er et av de best bevarte i området og ligger nord for planområdet, på Vågsøy. Kulturmiljøet er vurdert til stor verdi. Husevåg (8) ligger nord for vindparkområdet. Kulturmiljøet består av et havneområde, naustmiljø, boplasser fra steinalderen, heller, klebersteinsbrudd og helleristninger. Kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket på sørsiden av øya, der et av klebersteinsbruddene, helleristningen og helleren ligger. Kulturmiljøet er vurdert til lite middels verdi. Kulturmiljøet Varpestølen og Koppane (18) er et setermiljø som ligger delvis i planområdet. I skriftlig materiale er denne fra 1920-tallet, men kan være eldre. Setermiljøet består av stående seterbygninger og ruiner, se Figur 1-2. Stedet er gitt middels - stor verdi. Gårdmiljøene langs Dalevatnet (19) ligger rett sør for vindparkområdet. Det er et gårdsmiljø som synes å være inntakt, men med noe fragmentarisk bygningsmiljø. Kulturmiljøet er gitt liten verdi. Kulturmiljøet Bremanger (20) er et tettsted preget av et godt bevart sjøhusmiljø, og ligger sør-sørvest for vindparkområdet. Deler av kulturmiljøet vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Kulturmiljøet er vurdert til liten middels verdi. Grotle kirkegård (21) ligger sørvest for vindparken. Kirkegården er datert til middelalderen, og det skal ha stått en middelalderkirke som det er synlige spor etter. Kirkegården vil ikke bli visuelt påvirket av vindkraftverket, og er gitt stor verdi. Øst for vinparkområdet ligger Skatestraumen (9) med tallrike funn av boplasser og aktivitetsområder fra steinalder og frem til middelalder langs sundet. Deler av området vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket, men avstanden mellom kulturmiljøet og vindkraftverket vil dempe påvirkningen. Kulturmiljøet er gitt middels stor verdi. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 4

5 Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 5

6 Kulturmiljø med stor verdi som ikke ligger i nærområdet til vindparken er Ulvesundet (1), Torskangerpollen (6), Rugsundet (10), Vingen (11), Botnane (14), Kalvåg (16) og Liset (17). Disse kulturmiljøene er viktige kulturminner av nasjonal verdi, men som ikke vil bli visuelt påvirket av vindkraftverket. Enten fordi de ligger utenfor synssonen eller ligger for langt unna til at vindparken vil forstyrre visuelt. Det samme gjelder for kulturmiljøet Gravminner langs sørsiden av Frøysjøen (13), som er vurdert til middels stor verdi. Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet Konsekvensvurdering Sett bort i fra seterområdet Varpestølen, ligger vindparkområdet i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Vindparken vil derfor ikke komme i direkte konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer, men vil komme i visuell konflikt med et nyere tids kulturmiljø: Varpestølen og Koppen (18). Viktige kulturmiljøer i influenssonen som vil bli noe visuelt berørt er Vågsberget (4), Husevåg (8), Varpestølen og Koppen (18) og Bygdene langs Dalevatnet (19), jf temakartet i 1. Av de i alt 22 kulturmiljøene som er dokumentert, vil utbygging av det planlagte vindkraftverket på Bremangerlandet kunne ha stor negativ konsekvens for et kulturmiljø (Varpestølen og Koppen). Fra dette kulturmiljøet vil vindkraftverket dels ligge i naturlig utsynsretning fra kulturmiljøene og turbinene vil kunne oppleves som dominerende elementer i omgivelsene. Konsekvensene for tre av de andre kulturmiljøene (Vågsberget, Husevåg og Bygdene langs Dalevatnet) vurderes som liten negativ. For de øvrige kulturmiljøene er konsekvensen vurdert til ubetydelig. Atkomsttraseen og internveiene kommer ikke i konflikt med kjente automatisk fredete kulturminner. Internveien vil synes fra setermiljøet Varpestølen (18), men vil ikke komme i direkte berøring med kulturmiljøet. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 6

7 Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet Avbøtende tiltak Kulturmiljø 18 Varpestølen ved Steinfjellet vil være svært eksponert visuelt for turbiner og internveier, kulturmiljøet består av et setermiljø med seterbygninger, gjenbruk av ruiner til nye hytter og ruiner. Aktuelle avbøtende tiltak kan være å fjerne eller flytte de nærmeste vindturbinene og terrengtilpasse internveier For flere av kulturmiljøene som blir berørt av Bremangerlandet Vindkraftverk, er det ofte et større antall turbiner som er synlige Dette gjelder for kulturmiljøene 3 Vågsberget, 8 Husevåg, 18 Varpestølen og Koppen og 19 Bygdene langs Dalevatnet. Flytting eller fjerning av enkelt-turbiner, vil derfor ha liten betydning for effekt og konsekvensvurderinger Oppfølgende undersøkelser Potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet regnes for å være lavt, noe høyere er potensialet for funn av nyere tids kulturminner knyttet til setringen. Sogn og Fjordane fylkeskommune har ikke utført registreringer etter kulturminneloven 9 i vindparkområdet eller langs veitraseene til vindkraftverket. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 7

8 Innhold 1 Sammendrag Kulturminner og kulturmiljø Statusbeskrivelse og verdivurdering Konsekvensvurdering Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn og formål Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø Forholdet til andre planer Utbyggingsplanene Vindturbiner og utbyggingsløsning Atkomstveier og interne veier Kabling og koblingsstasjon Tilknytning til regionalnettet Permanent og midlertidig arealbehov El-produksjon og kostnader Anleggsgjennomføring og transport Nedlegging av anlegget Arbeidsopplegg og metode Metode Grunnlagsmaterialet Befaringer og registeringer Avgrensning av influensområdet alternativet Verdivurderinger Vurdering av omfang Konsekvensvurderinger Områdebeskrivelse Beliggenhet Geologi og landskap Tekniske inngrep Kulturminner og kulturmiljøer Kulturhistorisk bakgrunn Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket Kulturminner langs traseer for atkomstveier Kulturmiljøliste - verdivurdering...28 KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 8

9 7 Omfang og konsekvenser Vindkraftverket Vurdering av omfang Vurdering av konsekvens Konsekvenser for atkomstveier Samlet vurdering av tiltaket Tidligere vurderte løsninger Konsekvenser som følge av endret planløsning Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Avbøtende tiltak Oppfølgende tiltak Referanseliste...67 Figurliste Figur 1-1 Temakart kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljøene markert med rødt har stor verdi, oransje har middels verdi og gult har liten verdi. Skravuren markerer mellomkategoriene middels/stor og liten/middels Figur 1-2 Varpestølen, setermiljøet som ligger innenfor vindparkområdet... 6 Figur 1-3 Visualiserng fra Varpe, en av bygdene ved Dalevatnet... 7 Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW...15 Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006)...19 Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS) Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø) Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006)...22 Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt...26 Figur 6-2 Kart som viser potensialanslag for funn av automatisk fredete kulturminner Figur 6-3 Kartfremstilling med kulturmiljøenes lokalisering Figur 6-4 Ulvesundet, kulturminner registrert i Askeladden og i Sefrakregisteret er markert.30 Figur 6-6 Handelsstedet Vågsberget...32 Figur 6-7 Hageanlegget på Vågsberget...33 Figur 6-8 Vågsvåg sett mot nordvest...34 Figur 6-9 Vågsvåg sett mot sørøst...34 Figur 6-10 Torskangerpollen...35 Figur 6-11 Torskangerpollen...35 Figur 6-12 Oppedal...36 Figur 6-13 Husevåg...36 Figur 6-14 Husevåg...37 Figur 6-15 Husevåg...37 Figur 6-16 Skatestraumen...38 KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 9

10 Figur 6-17 Handels- og gjestgiverstedet ved Rugsund...39 Figur 6-18 Rugsundet, med Hornelen i bakgrunnen...39 Figur 6-19 Utsnitt fra helleristningene i Vingen. Foto: sffarkiv.no...40 Figur 6-20 Vingen. Foto: sffarkiv.no...40 Figur 6-21 Gravrøys på Botnane. Foto: fjordkysten.no...41 Figur 6-22 Kalvåg...42 Figur 6-23 Kalvåg...42 Figur 6-24 Kalvåg...43 Figur 6-25 Nybygde hytter på grunnmur fra tidligere seterbygninger på Varpestølen Figur 6-26 Vannkilde i seterområdet på Varpestølen Figur 6-27 Rester etter fundamenter etter torvhus ved Koppen Figur 6-28 Tufter etter setre på Varpestølen Figur 6-29 Stien mellom Varpestølen og Koppen er delvis hellelagt Figur 6-30 Deler av stien er hellelagt mellom Varpestølen og Koppen Figur 6-31 Gårdsmiljø ved Dalevatnet...47 Figur 6-32 Gårdsmiljø ved Dalevatnet...48 Figur 6-33 Sjøbuer ved Dalevatnet...48 Figur 6-34 Kanalen mellom Dalevatnet og Bremangerpollen...49 Figur 6-35 Hauge med Steinfjellet i bakgrunnen...50 Figur 6-36 Hauge...50 Figur 6-37 Sjøhus ved Hauge...50 Figur 6-38 Sjøhus i Iglandsvik i Bremanger...51 Figur 6-39 Kirkegården fra middelalderen på Grotle. Foto: flickr.com...51 Figur 6-40 Verdikart for kulturminner og kulturmiljø...52 Figur 7-1 Synlighetskart inntil 20 km fra vindparken...54 Figur 7-2 Synlighetskart inntil 10 km fra vindparken...55 Figur 7-3 Visualisering av vindmølleparken fra Vågsberget...57 Figur 7-4 Visualisering av vindparken sett fra Skatestraumen...59 Figur 7-5 Visualisering av vindparken fra Varpe...61 Figur 7-6 Visualisering fra Bremanger, med Dalevatnet i forgrunnen...62 Figur 7-7 Samlet oversikt over konsekvenser Bremangerlandet vindkraftverk...63 Figur 8-1 Gammel turbinløsning markert med blått, gjeldende turbinløsning markert med grønt KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 10

11 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for denne utredningen er Bremangerlandet Vindpark AS planer om etablering av et vindkraftverk øst for Steinfjellet på Bremangerlandet i Bremanger kommune. Her planlegges det å sette opp turbiner på 2-5 MW. Videre planlegges en transformatorstasjon i vindparken, et servicebygg og internveger i planområdet. Nettilknytning planlegges av SFE-Nett og vil omfattes av en egen konsekvensutredning. Formålet med utredningen er å belyse hvilke konsekvenser det planlagte tiltaket vil få for kulturminner og kulturmiljø som blir berørt. Rapporten omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Samiske kulturminner og kulturmiljøer er ikke aktuelt utredningstema her ettersom det ikke er kjent kulturminner eller historier knyttet til samisk bosetting, bruk eller annet tilhold i det aktuelle området. I utredningsprogrammet fastsatt av NVE 02. juli 2009 heter det: Kjente automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, vedtaksfredete kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innenfor planområdet skal beskrives og vises på kart. Potensialet for funn av automatiske fredete kulturminner skal angis. Kulturminnenes og kulturmiljøenes verdi skal vurderes. Direkte virkninger av tiltaket for kulturminner og kulturmiljø skal beskrives og vurderes. Fremgangsmåte: Relevant dokumentasjon skal gjennomgås, og kulturminnemyndigheter skal kontaktes. Den regionale kulturminnemyndighet er fylkeskommunen, og for områder med samiske interesser er det Sametinget. For å få nødvendig kunnskap om forholdet til automatisk fredete kulturminner skal det foretas befaring av person med kulturminnefaglig kompetanse. Undersøkelser som innebærer inngrep i naturen kan kun foretas av fylkeskommunen, Sametinget, NIKU, de arkeologiske museene og sjøfartsmuseene innenfor deres gitte ansvarsområder. Riksantikvarens Rettleiar: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003) og Askeladden kulturminnedatabase (www.ra.no) som inneholder oversikt over fredete kulturminner og miljøer, kan benyttes i utredningen. Når det gjelder visuelle virkninger, sies det i utredningsprogrammet under tema Landskap at: Det skal vurderes hvordan tiltaket vil påvirke oppfatningen av landskapet og kulturminner/kulturmiljø. Visuelle virkninger på kulturminner og kulturmiljøer slik de er beskrevet i foreliggende temarapport for kulturminner, vil være et viktig innspill disse vurderingene i landskapsrapporten og i den endelige KU, og koordineres mot disse. 2.2 Definisjoner av kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven). Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminner eldre enn 1537, erklærte stående byggverk fra perioden og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ( 4). Fredingen omfatter en sikringssone på 5 meter ( 6). Skipsfunn eldre enn 100 år er også gitt automatisk vern ( 14). Slike kulturminner benevnes i det følgende som automatisk fredete kulturminner. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 11

12 Kulturminner (ikke samiske) som er yngre enn 1537 og samiske kulturminner yngre enn 100 år er følgelig ikke fredet ved lov og omtales som etterreformatoriske eller nyere tids kulturminner. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng, som f.eks et naustmiljø, stølsområde eller bykvartal. Kulturminner hvis Id-nummer oppgis i teksten, refererer til Askeladdens 1 og bygningsregisteret SEFRAK Id-nummer. SEFRAK er en forkortelse for Sekretariatet for registrering av faste kulturminner i Norge og henviser til en landsomfattende registrering av eldre bygninger som ble gjennomført fra 1970-tallet og utover. Grensen for hva som skulle registreres, ble satt til år 1900 (med enkelte unntak). SEFRAK-registreringen innebærer ikke at disse bygningene er vernet, det dreier seg kun om en registrering på grunnlag av alder. 2.3 Forholdet til andre planer Riksantikvaren har i rapporten Kulturminneinteresser og vindkraftutbygging (2005) trukket frem området omkring Vingen - Rugsundet Skatestraumen som særlig sårbart for vindkraftutbygging. I rapporten presenteres en foreløpig oversikt over sårbare områder for utbygging av vindkraftverk langs kysten fra Vest-Agder til Finnmark. Rapporten er ment å bidra til en mer samlet og forutsigbar beslutningsprosess for etablering av vindkraftverk samt å gi fremtidige utbyggere en klar pekepinn på hvilke områder det kan bli konfliktfylt å etablere vindkraftverk. For området Vingen Rugsundet Skatestraumen trekker Riksantikvaren frem følgende som viktige kulturhistoriske strukturer og elementer: Gjennom historien har området fra Frøysjøen med kyststrekningene nord for fjorden Gulen til og med Hornelen, Rugsundøy med Rugsundet og Skatestraumen vært en viktig farlei på innsiden av Bremangerlandet. Området har mange kulturminner av stor nasjonal betydning. Bergkunstfeltet i Vingen er det største i Sør-Norge med over 2000 figurer. Skatestraumen er et av de rikeste arkeologiske funnområdene på Vestlandet med en stor konsentrasjon av boplasspor fra eldre steinalder gjennom bronsealder fram til jernalderen. Rugsundet har vært viktig for handel og ferdsel langt tilbake i tid, og her har vært kirkested siden middelalderen. Rugsund handelssted har historie tilbake til tidlig 1600-tall og ble fredet allerede i Kulturminnene i området har stor tidsdybde. Området er i hovedsak lite preget av moderne inngrep. Det representerer et åpent kystmiljø med kraftig profil og stor tidsdybde (Riksantikvaren 2005:24). I fylkesdelplan for vindkraft (Regional plan for vindkraft. Høyringsframlegg vedteke av Fylkesutvalet sak nr. 059/10 (25. mai 2010) Sogn og fjordane fylkeskommune) er det pekt på følgende områder: Området Vingen-Rugsundet-Skatestraumen som er et område med stort konfliktpotensial, i forhold til nasjonale kulturminneverdiar. Området Vingen- Rugsundet-Skatestraumen omfatter fjordlandskapet på østsiden av Bremangerlandet. Det vil blant annet si Berlepollen, Hennøya, Marøya, Vingen, Lofnes, Rugsundøya, Skatestraumen og Lågeidet. På Bremangerlandet og fastlandssida, på begge sider av farleia og knyttet til denne, ligger det enkeltliggende store gravrøyser av bronsealdertype. 1 Den nasjonale kulturminnedatabasen KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 12

13 I fjellområda er det potensiale for aktivitetssteder og leirsteder fra steinalder, det vil være kulturminner av nasjonal verdi. Her er også potensiale for kulturminne knyttet til bruk av utmarksressurser fra jernalder og fram til våre dager. Fiske, jordbruk og handel har vært sentrale næringsveiar. Området er lite preget av moderne tekniske inngrep. Innenfor delområdet Bremangerlandet-Ålfoten finn vi øya Frøya med tettstedet Kalvåg. Kalvåg har et bygningsmiljø med stor verdi frå nyere tid. Stedet vokste frem som følge av det store vintersildefisket på midten av 1800-talet. For Bremanger kommune er det også utarbeidd en verneplan for bygg (Tyssen 1993). Innenfor delområdet finner en, i tillegg til den freda handelsstaden Rugsund, tre bygningsmiljø i høgaste verneklasse (A.). Det er gardfjøsmiljø ved Hessevågbakken/Straumen, stølsmiljø på Myklebustsætra og naustmiljø på Igland. I Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvarens tematiske konfliktvurdering er Bremangerlandet vurdert til C-D. Kategori C er antatt middels konflikt, mens kategori D er antatt stor konflikt. Konfliktvurderingen er basert på tilgjengelig kunnskap på meldingstidspunktet i forhold til nasjonale miljømål. Vurderingen kan bli endret når økt kunnskapsgrunnlag foreligger i en konsesjonssøknad/konsekvensutredning/undersøkelse etter kulturminnelovens 9. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 13

14 3 Utbyggingsplanene Planområdet for vindparken omfatter ca 7 km² og ligger i Bremanger kommune. Høyeste topp innenfor planområdet er Steinfjellet på 637 moh. Området ligger innenfor høydeintervallet 260 til 637 moh, se også Figur Vindturbiner og utbyggingsløsning Det planlegges bygget en vindpark med samlet installert omkring 80 MW i området. Det er ved konsekvensutredningene lagt til grunn en eksempelløsning basert på 26 stk 3 MW turbiner. Utbyggingsløsningen må betraktes som en foreløpig eksempelløsning innenfor angitt område. Siemens SWT 3.0 med navhøyde 80 m og rotordiameter på 101 m er benyttet som eksempelturbin for utredningsarbeidet. Total høyde fra bakken til topp av vingespiss blir da 130,5 m. Vindturbinene vil ha en tilnærmet hvit overflate. Hver vindturbin fundamenteres til fjell via et betongfundament i kombinasjon med fjellbolter/stag eller med gravitasjonsfundament. Det alt vesentlige av turbinfundamentene vil ligge under bakkenivå og vil dermed bli svært lite synlige. Hvordan utbyggingsløsningen eventuelt vil bli til slutt vil ikke bli klarlagt før etter at eventuell konsesjon er gitt og en har gjennomført grundigere vindanalyser og en anbudsrunde der turbinleverandør og turbintype blir valgt. 3.2 Atkomstveier og interne veier Det må bygges vei fra eksisterende vei og inn i vindparken. Veiene bygges med en bredde på ca 5,5 m. Det er planlagt veier fram til hver enkelt vindturbin, se Figur 3-1Error! Reference source not found.. Atkomstvegen vil ha en lengde på ca 1,5 km. Lengden på de interne vegene er ca. 15,5 km, Error! Reference source not found. 3-1, totalt i underkant av 17 km veg. Vegstandarden vil være den samme for atkomst- og internvegene. Ved hver vindturbin vil det bli opparbeidet montasjeplasser til bruk for store mobilkraner under montasjearbeidet. Plassen vil bli detaljutformet i samarbeid med leverandør, dvs. avhengig av vindturbinens monteringsmetode. Arealbehovet til oppstillingsplassene er 1 1,5 da pr. vindturbin. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 14

15 Figur 3-1Teknisk plan med 26 turbiner, totalt 78 MW 3.3 Kabling og koblingsstasjon Vindturbinene vil knyttes til en transformatorstasjon sentralt i vindparken med 22 kvkraftkabler som legges i veigrøft, se foreløpig plassering av stasjon (svart trekant) i Figur 3-1. Det planlegges også et driftsbygg i tilknytning til koblingsstasjonen. Selve stasjonen med driftsbygg vil ha en grunnflate på 200 m2. Samlet arealbehov med opparbeidet tomt vil være ca 2 daa. 3.4 Tilknytning til regionalnettet SFE-Nett planlegger felles nettilknytning for Bremangerlandet vindpark og andre vindparker i området. Melding med forlag til utredningsprogram for nettløsningen ble sendt NVE i juni Det vil bli utarbeidet en egen konsekvensutredning for nettløsningen i regi av SFE- Nett. 3.5 Permanent og midlertidig arealbehov Planområdet for Bremangerlandet vindpark er ca 7 km2. Bare en liten del av dette arealet blir bebygd. I tabellen under er det vist et anslag over arealer som blir direkte berørt av de ulike komponentene i vindparken. Det er lagt til grunn at veiene i gjennomsnitt har en totalbredde inklusive grøfter, fylling og skjæringsutslag på 8 m og at vindturbin med kranoppstillingsplass krever et areal på ca 1,5 daa pr turbin. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 15

16 Tabell 1 Arealbeslag i vindparken oppgitt i dekar Areal atkomstvei 12 Areal interne veier 124 Areal kranoppstillingsplasser og turbinfundamenter Arealbeslag daa 39 Massetak, mellomlager 2 Transformatorstasjon/driftsbygg inkl tomt med P-plass SUM da daa Arealet som vil bli direkte berørt av veier, turbiner etc. utgjør altså om lag 2,5 % av selve vindparkområdet. Under anleggsarbeidet vil det bli behov for uttak av stein og masser til veibygging. Ved bygging av interne veier er det mest sannsynlig at masse hentes internt fra vindparkområdet. Dette kan skje ved at en tar ned koller i og nær veitraseene. Det kan bli behov for et sentralt massetak innenfor planområdet i tillegg. 3.6 El-produksjon og kostnader Det planlagte vindkraftverket vil ved full utbygging produsere anslagsvis 250 GWh/år. Dette tilsvarer elektrisitetsforbruket til eneboliger, basert på et årsforbruk på kwh. Utbyggingskostnaden anslås til 1020 mill NOK. 3.7 Anleggsgjennomføring og transport Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 1,5-2 år. Det synes mest aktuelt å ta i land komponentene til vindkraftverket ved kai i Leirgulen og transportere komponentene på bil langs eksisterende veg til vindparken. Det vil være behov for utvidelse av svinger opp fra Oldeide. 3.8 Nedlegging av anlegget Ved nedleggelse av vindkraftanlegget vil NVE stille krav til fjerning av vindturbinene og andre synlige installasjoner. Det stilles også krav om opprydding og istandsetting. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 16

17 4 Arbeidsopplegg og metode 4.1 Metode Utredningen er utarbeidet i henhold til gjeldende lovverk for konsekvensutredninger, og metode jf. Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Riksantikvaren 2003), NVEs veileder: hensynet til kulturminner og kulturmiljø ved etablering av energi- og vassdragsanlegg (2004) samt NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø.. Metodisk tar utredningen utgangspunkt i definering av kulturmiljøer. Miljøene som blir avgrenset, har vesentlige kulturminneverdier som kan være sårbare i forhold til tiltaket. Å avgrense kulturmiljøer er en metode for tydelig å vise hvilke områder som er av særlig stor viktighet eller betydning. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde danner grunnlag for definisjon og avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan variere. De kan bestå av mindre felt med fornminner (for eksempel et gravfelt) eller av større landskapsrom (for eksempel en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for forståelse og opplevelse av et fangstanleggs funksjon). I Norge har det vært vanlig forvaltningspraksis å forholde seg til landskapet som fysiske rom, med stor grad av ekspertstyrt landskapskategorisering. De senere årene har forvaltningen endret fokus, og landskapets ulike særtrekk og kvaliteter anses i dag som en viktig del av kulturhistorien. Landskap skal ikke kun forstås som fysiske rom (materielle strukturer og betingelser), men også som en del av det mentale rom (kulturelle og psykologiske oppfatninger og fortolkninger) og sosiale rom (samfunnsmessige og politiske strukturer og relasjoner). Landskapet er en del av kulturen og det er viktig at fokus ikke bare rettes mot enkeltpunkter i landskapet, men mot landskapet som helhet. 4.2 Grunnlagsmaterialet Datagrunnlaget bygger primært på følgende: Askeladden kulturminnedatabase Sefrak-registeret over bygninger eldre enn 1900 NIKUs befaringer i utvalgte områder Litteraturstudier Kontakt med nøkkelpersoner i fylkeskommunen og kommunen Opplysninger fra lokale informanter Internett Lokale og regionale planer Datagrunnlaget vurderes som tilstrekkelig for denne konsekvensutredningen. 4.3 Befaringer og registeringer Det ble foretatt befaring i mai Befaringen omfattet tettsteder, bygder og noen utvalgte fornminner innenfor en avstand på 10 km fra vindkraftverket. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket. NIKU har valgt å ikke befare hele planområdet, bla ut fra en vurdering av områdets totale kulturhistorie og topografi. Når det gjelder influensområdet, har vi, av ressurshensyn, valgt å konsentrere befaringene til der det er kjente kulturminneregistreringer KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 17

18 fra tidligere (Askeladden, Sefrak, samt lokalhistorisk litteratur), og har i tillegg innhentet opplysninger gjennom samtaler med kjentmenn og annen informasjon, som litteratur og brosjyrer. 4.4 Avgrensning av influensområdet Det er vanskelig å gi presise avgrensninger av influensområder. For temaet kulturminner og kulturmiljø er det formålstjenlig å bygge på generelle landskapsanalyser som tar for seg visuell influens. Etableringen av yttergrenser for influens, avhenger av visse visuelle faktorer som blant annet styres av turbinenes konkrete størrelse og plassering. Vi siterer landskapsarkitekt Einar Berg (1999), Inter Pares AS: Med bakgrunn i svenske og norske utredninger har NVE (1998) konkludert med at vindmøller opp til de aktuelle størrelser i dagens situasjon sjelden vil være særlig fremtredende på avstander over ca. 6 km. Miljø & Energiministeriet i Danmark (1996) opererer med fjernvirkningssoner også utover dette på opptil km og mer. Disse verdiene må ikke oppfattes som absolutte størrelser de modifiseres av faktorer som grad av kontrast med omgivelsene, terrengmessig plassering, eksponering og lysforhold samt størrelse og utforming av vindparken osv. NIKU har valgt å avgrense influenssonen i denne utredningen til 10 km på bakgrunn av en vurdering av de topografiske forhold i området ved Bremangerlandet Vindkraftverk. Influensområdet er avgrenset ut fra planenes omfang, landskapets topografiske karakter og visuelle inntrykk under befaringene. Området er dermed ikke avgrenset på systematisk vis eller etter konkrete linjer. Grovt sett omfatter undersøkelsesområdet de deler som ligger i en avstand på 10 km eller mindre fra vindkraftverket, det vil si fra Ulvsundet på Vågsøy i nord, Rugsundet i øst, den sørlige del av Bremangerlandet i sør og den vestlige del av Bremangerlandet og havet ut i vest. Kulturmiljøer som ligger på grensen til 10-kilometersradiusen, er tatt med dersom de er vurdert å ha en viss kulturhistorisk verdi. Graden av påvirkning utenfor en 10- kilometersgrense må regnes som relativt beskjeden alternativet 0-alternativet er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (herunder vedtatte planer). 4.6 Verdivurderinger Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. I konsekvensvurderingen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale minner kan gis stor verdi ut fra blant annet lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Det enkelte kulturminnet eller kulturmiljøet er beskrevet ved et utvalg av elementer som skal illustrere dets kulturhistoriske verdi, blant annet pedagogisk verdi, kildeverdi og opplevelsesverdi, om de representerer noe særegent eller om de representerer overordnete forhold. Ved verdivurdering av kulturmiljø ligger følgende matrise som basis: KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 18

19 Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljøer i bebygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike (industri, samferdsel) Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen. Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert. Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning. Miljøet er vanlig forekommende. Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. Steder det knytter seg tro/tradisjon til Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning. Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig. Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde. Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart. Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning. Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken. Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende) Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert. Bygninger uten spesielle kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med endret topografi. Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig. Bygninger/objekter med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter. Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet. Sjeldent/gammelt kulturlandskap. Figur 4-1 Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø (Håndbok 140, Statens vegvesen 2006) 4.7 Vurdering av omfang Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0- alternativet. Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i Statens vegvesen Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006), og er gjengitt i Figur 3-2 under. Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 19

20 Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke kulturminner og kulturmiljøer. For kulturmiljøet vil forholdet mellom årsak og virkning kunne variere. De direkte virkninger er enkle å vurdere, mens de mer indirekte kan være kompliserte. Generelt kan etablering av vindkraftverk innvirke på kulturminner og kulturmiljø på to ulike måter. Direkte innvirkning kan skje i form av: Skade, fjerning, ødeleggelse og tildekking av kulturminner. Oppstykking, etablering av barrierer innen kulturmiljøer, mellom elementer innenfor et kulturmiljø eller mellom miljøet og omgivelsene. Direkte innvirkning vil stort sett være knyttet opp mot anleggsfasen. Indirekte innvirkning kan skje ved at: Kulturminner og kulturmiljø blir liggende i et område som utseendemessig er fjernt fra det miljøet som kulturminnet eller kulturmiljøet opprinnelig var en del av. Ved etablering av boplasser, gravplasser, ferdselsveier med mer har ofte utsyn og innsyn vært viktige lokaliseringsfaktorer. Innenfor kulturminneforvaltningen er man opptatt av at man i fremtiden skal ha muligheter til å forstå og oppleve slike sammenhenger. Opplevelser og stemninger blir forstyrret av støy, refleks, bevegelse og skyggevirkning. Visuelle og funksjonelle sammenhenger brytes hvilket kan påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer Viktige utsiktslinjer eller utsiktsretninger fra kulturminner og kulturmiljøer kan bli brutt eller ødelagt Tiltakets skala, synlighet, dominans og moderne karakter kan virke dominerende ifht kulturminner og kulturmiljøer som har stor grad av autentisitet og sårbarhet og påvirke lesbarhet, forståelse og opplevelse av kulturmiljøer Indirekte innvirkning er i hovedsak knyttet opp mot driftsfasen. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet Tiltaket vil i stor grad bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/ miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/ miljøer Tiltaket vil medføre at kulturminner/ miljøer blir skadet Tiltaket vil ødelegge kulturminner/ miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten Tiltaket vil ødelegge den historiske lesbarheten Historisk sammenheng og struktur Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer Tiltaket vil forsterke historiske strukturer Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer Tiltaket vil redusere historiske strukturer Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer Figur 4-2 Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006). KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 20

21 Den visuelle innvirkningsgraden (indirekte innvirkning) på et kulturmiljø vurderes etter avstand vindkraftverket samt etter synlighetskart. I Figur 3-3 nedenfor er det gitt en oppsummert effektbeskrivelse som funksjon av avstand mellom turbin og betraktningssted. Oppsummeringen må ses på som veiledende. Omfang (effekt) Avstand fra kulturmiljø til turbiner Beskrivelse Stort negativt Avstander inntil 10 til 12 ganger høyde vingespiss ( ca 1 km) Turbinene dominerer mye av synsbildet Middels negativt Avstander 3 km fra turbinene Turbinene preger omgivelsene en god del Lite negativt Intet Avstander 3 6 km fra turbinene Avstander 6 km fra turbinene Vanskelig å oppfatte størrelsen på turbinene Turbinene vil sjelden være særlig fremtredende Figur 4-3 Omfang (effekt) som en funksjon av avstanden mellom turbin og betraktningssted (fra Inter Pares AS). Andre faktorer som er viktig ved vurdering av påvirkning er gjengitt i Figur 3-4 nedenfor. Disse vurderes opp mot kriteriene i Figur 3-2. Figur 4-4 Kriterier ved vurdering av visuell innvirkning (fra NVE veileder 3/2008: Visuell innvirkning av vindkraftanlegg og kraftledninger på kulturminner og kulturmiljø). 4.8 Konsekvensvurderinger Konsekvensgraden bestemmes ut fra matrise i Håndbok 140 (Statens vegvesen, 2006) og fastsettes ved en sammenstiling av verdi og omfang, jf figur 4-5. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 21

22 Figur 4-5 Konsekvens for kulturminner og kulturmiljøer (Statens vegvesen, 2006) KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 22

23 5 Områdebeskrivelse 5.1 Beliggenhet Bremangerlandet Vindkraftverk ligger i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Planområdet, som ligger på øya Bremangerlandet, ligger på moh. Landskapet er relativt åpent, planområdet er lagt mellom fjelltoppene Steinfjellet, Nysvora, Gamlehaugen, Blåfjellet, Oldeidsmannen, Knutsnakken og Dyrehalsen. Det er flere mindre vann innenfor planområdet, i nord ligger et vann vest for Dyrehalsen, øst for Steinfjellet ligger Steinfjellvatnet og øst i planområdet ligger flere vann der de største er Blandevatnet, Tverrelvvatnet, Blåfjellvatnet. Kommunene Bremanger og Vågsøy inngår i vindkraftverkets influensområde. Figur 5-1 Oversiktskart som viser plasseringen av Bremangerlandet vindkraftverk i regionen. 5.2 Geologi og landskap Bremanger vindkraftverk ligger hovedsakelig innenfor landskapsregion nr. 20 Kystbygdene på Vestlandet (NIJOS). Langs kysten av Sogn og Fjordane gir høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten fremstår her som et ugjestmildt land med lite løsmasser og vegetasjon. Langs ytre Nordfjord ses fjellplatå med høye stup helt ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde, men det regionale preget er snaut og karrig, spesielt ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, med lite eller ingen trær. Området har tradisjonelt sett vært fiskerbondebruk med mest små bruk. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende skjærgård eller ut mot storhavet. 5.3 Tekniske inngrep Det står en 150 m høy mast (fjernsynssender) på Steinsfjellet. Det er også anlagt en vei fra Svarstad, opp Svarstaddalen og Steinsfjellet til denne masten. Det er bygd traktorvei fra KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 23

24 denne driftsveien og frem til Varpestøylen. Det er bygget noen hytter ved veien opp til Steinfjellet. Ellers er planområdet lite påvirket av tekniske inngrep. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 24

25 6 Kulturminner og kulturmiljøer 6.1 Kulturhistorisk bakgrunn Bremanger kommune i Sogn og Fjordane grenser til kommunene Vågsøy, Eid, Gloppen og Flora. Kommunen har tre store øyer; Bremangerlandet, Rugsundøy og Frøya. De største tettstedene er Bremanger, Kalvåg og Svelgen som er kommunesenteret. Kommunen har en svært variert natur, fra det golde kystlandskapet til frodige landbruksbygder og høye fjell og breer i indre del av kommunen. Fjellet Hornelen på Bremangerlandet er med sine 890 m.o.h. den høyeste sjøklippen i Nord-Europa. Topografisk og geografisk er flere områder i kommunen typisk for steinalderbosetting. I eldre steinalder levde folk av jakt, fangst og fiske, sannsynligvis i en nomadisk livsførsel. I Bremanger er det ved Skatestraumen registrert og gravd ut boplasser fra eldre steinalder og frem til eldre jernalder. I yngre steinalder var fortsatt fangst og fiske den viktigste næringsveien, men i løpet av siste del av yngre steinalder ble jordbruk og fehold innført i Norge. Dette medførte gradvis en mer fast bosetning. Helleristningsfeltet på Vingen er ut i fra form og funn sannsynligvis fra steinalderen, og antas å være laget i forbindelse med kult- eller religionsutøvelse. Helleristningsfeltet på Vingen inneholder veideristninger og er et av de største helleristningsfelt i Skandinavia. I bronsealderen etablerer jordbruket seg som et viktig næringsgrunnlag, der fast bosetning følger naturlig. Typisk for epoken er de store gravrøysene av jord eller stein, disse røysene ble gjerne plassert godt synlig langs ferdselsårer. I Bremanger finnes slike røyser blant annet på Nordbotnane og Sørbotnane. I løpet av eldre jernalder ble jernutvinning og jernutvikling et viktig fremskritt, som blant annet synes i funn av forskjellige redskaper og våpen. Bosetningsarkeologisk ser vi en utvikling der husene blir bedre. De døde blir ofte gravlagt i hauger nær tunet på gården. Gravfunn fra eldre jernalder finnes blant annet i form av en mannsgrav på et gravfelt i Grotle. I løpet av yngre jernalder skjer en folkeøkning og intensivering av jordbruket. Nye og bedre redskaper ble produsert og utmarka og fjellet tas i bruk til beiting. I denne perioden skjer en utvikling av bedre båter, som førte til lengre seilas blant annet over Nordsjøen og lenger sør i Europa. Kontakt og handel over landegrensene. Grunnlaget for fiske utenfor kysten ble også endret med bedre båtkonstruksjoner. Det antas at befolkningen i området har vært fiskerbønder. På Liset finnes et felt med til sammen 15 hustufter som sannsynligvis er spor etter fiskebuer fra yngre jernalder. I KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 25

26 tilknytning til tuftene ble det i tillegg funnet tre innhegninger, syv båtopptrekk og to moloer. På Grotle ble det i 1875 gravd ut et gravfelt med graver fra både eldre og yngre jernalder. På Igle i Bremanger er det funnet to mannsgraver fra yngre jernalder. Langs begge sider av Frøysjøen ligger gravrøyser og gravhauger fra eldre og yngre jernalder. Figur 6-1Kulturminner og historiske steder nevnt i kulturhistorisk oversikt I løpet av vikingtiden gikk Norge fra å være et land med småkongedømmer til å bli samlet under en konge. Kristendommen ble innført med en endring i folks tro og religiøse praksis. Kirker og klostre ble etablert mange steder. Vi vet at det i Bremanger ble bygd kirke i Grotle, Ålfoten, Davik og Rugsund i middelalderen. med kirkene kom også det latinske alfabetet, det meste av middelalder litteraturen er skrevet av prester og munker. Rikssamlingen og oppbyggingen av en kirkelig organisasjon er nært knyttet til hverandre. Kongene var aktive i kristningen av Norge og benyttet kirken til å styrke sin makt. Kirken på sin side fikk større påvirkning på politikken, og utad fikk prester og munker etter hvert større myndighet og påvirkningskraft. Kongene overførte gods til kirken som de av ulike grunner hadde konfiskert. Dermed knyttet kongene de geistlige tettere til seg. Befolkningsøkningen hadde fortsatt inn i middelalderen, gamle gårder ble delt og nye gårder ble ryddet. Bøndene gikk fra å være selveiere til å bli leilendinger under kongen, kirken og adelen. Samtidig vokste de første varige byene frem. Sjøen og fjorden har vært den naturlige ferdselsveien, der det var flere alternative leier avhengig av størrelsen på båten, været og reisemålet. Forbi Bremanger var den mest benyttede kystleia Frøysjøen, gjennom Skatestraumen til Måløy. Inn Nordfjorden var Rugsundstraumen en snarvei. Langs leia vokste det frem handels- og gjestgiversteder, som hadde gode havner og enkelt tilgjengelig fra leia. I 1757 er Rugsund, Holmen/Grotleberget og Smørhamn nevnt som kremmerleie, som er kombinert kremmerhandel og gjestgiversted. KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 26

27 I historisk tid fra middelalderen og opp til våre dager, har jordbruk og fiske vært den viktigste næringen i kommunen. Silde og torskefisket var de viktigste fiskeriene, der både nordfjordinger og sunnfjordinger søkte seg ut til Bremanger og Frøya i fiskesesongene. De bygde seg gjerne egne sjøbuer, som de bodde i under fisket. Fiskeværet Kalvåg lå sentralt til i forhold til både sildefisket og torskefisket. Frem til 1900-tallet var jordbruk og fiske hovednæringen, i dag er industri er den viktigste næringsveien i Bremanger kommune, med smelteverket Elkem Bremanger i Svelgen som dominerende bedrift. Grindkonstruksjonen er typisk for Vestlandet og det antas at den har vært brukt nærmest uendret i 4000 år. Konstruksjonen er hovedsakelig brukt i løer, utløer og naust. Byggeskikken og tunutformingen endret seg lite over lange tidsrom. På tallet kom utskiftingslovene som førte til at de opprinnelige fellestunene ble oppløst og nye tun etablert. Impulser fra omverdenen og økonomisk oppgang gjorde at det kom inn nye stilarter, blant annet sveitserstilen. I de nye tunene ble det derfor bygd store og velformete hus, både boliger og driftsbygninger. Disse bygningene dominerer fremdeles kulturlandskapet. 6.2 Potensial for funn av uregistrerte kulturminner innenfor planområdet for vindkraftverket Sett i en større geografisk ramme ligger planområdet i et område med en rik kulturhistorie hvor vi kjenner til automatisk fredete og nyere tids kulturminner som vitner om bosetning fra eldre steinalder og frem til i dag. Denne kulturhistorien avspeiles blant annet gjennom bosetningsspor, graver, stående bygninger og skriftlige kilder. Vindparkområdet ligger i et tilnærmet uberørt område. Innenfor planområdet er det ikke registrert automatisk fredete kulturminner, ifølge Askeladden. Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser som ledd i oppfyllelsen av undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens 9. Man har likevel kjennskap til kulturminner i nærområdet som avspeiler ulike aspekt ved områdets kulturhistorie. Dette medfører muligheter for at eventuelle hittil ukjente kulturminner kan finnes. Prognoser for funn av automatisk fredete kulturminner bygger både på intervjuer, samt vurdering av blant annet topografi, tidligere funn og generell funndistribusjon. Prognoseanslag er illustrert på vedlagt kart, figur 6-2. Følgende skala er benyttet: Lite/intet potensial (Meget liten sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området) Middels potensial (Sjanser for å påvise automatisk fredete kulturminner i området) Stort potensial (Stor sannsynlighet for at det påvises automatisk fredete kulturminner i området). Kulturminner fra bronse/jernalder som graver, boplasser er registrert i de strandnære områdene rundt planområdet. På begge sider av Skatestraumen øst for planområdet er det registrert flere boplasser fra steinalder, bronsealder og jernalder. Det er registrert gravhauger og gravrøyser med datering til jernalder og bronsealder langs strandsonen i på begge sider av Frøysjøen. Fra middelalder er det i nærheten registrert kirkegård i Grotle og det skal ha stått en kirke fra middelalderen i Bremanger som er fjernet. Utmarksminner som for eksempel er knyttet til jakt og fangst er lite trolig, det er ikke kjent fangstanlegg i tilstøtende områder. Det er generelt sett få registreringer fra kystnære fjellområder i Sogn og Fjordane, noe som gjør det vanskelig å fastsette graden av potensiale i slike områder. Fjellområdene langs kysten kan ha potensiale for fangstboplasser fra KU Bremangerlandet Vindkraftverk Tema: Kulturminner og kulturmiljø 27

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen

Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Plan Vest Bergen Domkirkegaten 3 5017 Bergen Billeddokumentasjon av småbruk på Heiane, Åsane bydel Tema: Kulturminne og kulturmiljø Gnr 191 Bnr 43 m.fl Kari Johannesen Heiane, Åsane bydel, Bergen kommune

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner

Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Tematisk konfliktvurdering for vindkraft - tema Miljø og kulturminner Prosjekt GULAFJORDEN - Kommune GULEN Fylke SOGN OG FJORDANE MELDING Utbygger Fred. Olsen Renewables Antall møller 40-60 Planområde

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Sunnfjord Energi AS. Jølstra kraftverk. Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø

Sunnfjord Energi AS. Jølstra kraftverk. Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø Sunnfjord Energi AS Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : : : Jølstra kraftverk Fagrapport - Kulturminner og kulturmiljø : F01 18.11.2013 Endelig rapport Inge Lindblom A01 10.3.2013

Detaljer

Nevlandsheia vindkraftverk, Gjesdal kommune. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Fagrapport

Nevlandsheia vindkraftverk, Gjesdal kommune. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Fagrapport Nevlandsheia vindkraftverk, Gjesdal kommune Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Fagrapport Stavanger, oktober 2012 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Tinn kommune Flisterminal Atrå

Tinn kommune Flisterminal Atrå TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Flisterminal Atrå GNR. 71, BNR. 3 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn Gardsnavn: Mogan Gardsnummer: 71 Bruksnummer:

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

KU Ytre Sula vindpark

KU Ytre Sula vindpark 1 Rapport kulturminner KU Ytre Sula vindpark Solund kommune, Sogn og Fjordane Tema: kulturminner og kulturmiljøer Juni 2011 2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...6 1.1. BAKGRUNN OG FORMÅL...6 1.2. DEFINISJON

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner

Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines. Berlevåg kommune. Konsekvensutredning Fagtema kulturminner Vedlegg 3 KU Kulturminner - Områderegulering for Kongsfjord og Veines Berlevåg kommune Konsekvensutredning Fagtema kulturminner RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 447921-22 447921 10.02.2014 Kunde:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet.

SAKSFREMLEGG. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangsbehandling. Saken avgjøres av: Formannskapet. SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/621 Saksbehandler: Grethe Utvei Organ Møtedato Bygningsrådet 25.08.2015 Kulturutvalget 01.09.2015 Formannsskapet 03.09.2015 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer

Detaljer

Bremangerlandet vindpark

Bremangerlandet vindpark Bremangerlandet vindpark Fagutredning landskap Bremangerlandet vindpark AS JUNI 2011 Kunde: Bremangerlandet vindpark AS Dato: 25.06.2011 Rapport nr.: 11-292-1 Prosjekt nr.: 11-292 Prosjektnavn: Bremangerlandet

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl.

RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV. Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. RAPPORT 48 ÅR 2015 KULTURAVDELINGEN SEKSJON FOR KULTURARV Tørejuvet Forsand kommune gnr/bnr 48/1,48/2,48/3 m.fl. Forord Kulturavdelingen ved Fylkeskommunen er førsteinstans og den regionale kulturminnemyndigheten

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø.

Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø. Hålogaland næringspark, Evenskjer, Skånland kommune, Troms fylke. Konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø. Trude Knutzen Knagenhjelm Christoffer Knagenhjelm Rapport 1 2011 Tittel: Hålogaland

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE

KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 181/2013 KONSEKVENSUTREDNING: OPPGRADERING, KRAFTLEDNING, 300-420 KV SAUDA - LYSE Sauda, Suldal, Hjelmeland og Forsand kommuner Deltema: Kulturminner og kulturmiljø Lindblom, Inge

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring

Vedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER

Detaljer

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag

Uttalelse til søknad om Hyllfjellet, Sognavola og Markavola vindkraftverk i Verdal kommune - Nord-Trøndelag Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: 201203315-53 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/6665 Saksbehandler: Snorre Stener Uttalelse til

Detaljer

Hjartdal kommune Løkjestul

Hjartdal kommune Løkjestul TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Hjartdal kommune Løkjestul GNR. 94, BNR. 4 Figur 1: Løkjestul hytteområde. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Hjartdal Gardsnavn:

Detaljer

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R

A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K E O L O GI S K E R E GI S T R E RI N G E R Midtre Revøy Gnr 5, Bnr 15 Gnr 6, Bnr 2 og 10 Lyngdal kommune Oversiktsbilde tatt

Detaljer

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

Norsk Hydro ASA: Karmøy vindpark med tilhørende nettilknytning i Karmøy kommune. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. Norsk Hydro ASA 0246 Oslo Vår dato: Vår ref.: NVE 200401089-32 kte/toth Arkiv: 912-513.4/Norsk Hydro ASA Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 Norsk Hydro ASA: Karmøy

Detaljer

Tokke kommune Hallbjønnsekken

Tokke kommune Hallbjønnsekken TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Hallbjønnsekken GNR. 123, BNR. 7 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 123 Bruksnummer:

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Nissedal kommune. Vedlausfjell GNR 40, BNR 2. Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune GNR 40, BNR 2 Vedlausfjell Figur 1 Steinkors på toppen av Vedlausfjell : RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør

Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for ytre del av Portør GNR. 7, BNR. 29 M.FL Figur 1: Oversiktsbilde av planområdet. Bildet er tatt frå vakthusheia mot

Detaljer

KU Roan vindkraftverk

KU Roan vindkraftverk KU Roan vindkraftverk, Roan kommune 1 Rapport Arealplan 08/07 KU Roan vindkraftverk Tema: Oktober 2007 kulturmiljø Kulturminner og KU Roan vindkraftverk, Roan kommune 2 FORORD... 3 SAMMENDRAG... 4 UNDERSØKELSESOMRÅDET...

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Tinn kommune Brendstaultunet

Tinn kommune Brendstaultunet TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tinn kommune Brendstaultunet GNR. 120, BNR. 1 Figur 1:Myr i planområdet. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tinn

Detaljer

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk

Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Dalsfoss dam og kraftverk GNR. 44, 45, 46, BNR. DIVERSE Figur 1: Dalsfoss-demningen. Tatt mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED RAPPORT FRA ARKEOLOGISK REGISTRERING I FORBINDELSE MED DETALJREGULERING FOR SVARTMOEGGA GRUSTAK Kommune Rendalen GNR./BNR. 65/2 F.komm. saks nr. 12/5750 3 Registreringstype Større privat tiltak Tiltakshaver

Detaljer

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark

Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Bjønntjønn familiepark GNR. 38, BNR. 5 Kullgrop, ID 127580 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nissedal Gardsnavn:

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER

ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER VEST- AGDER FYLKESKOMMUNE R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK E REGISTRERINGER Øye Gnr 114 Bnr Diverse Kvinesdal kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT

Detaljer

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram.

Norsk Vind Energi AS Egersund vindpark i Eigersund kommune. Fastsetting av utredningsprogram. Norsk Vind Energi AS Esterveien 6 4056 TANANGER Vår dato: Vår ref.: NVE 200503299-24 kte/lsu Arkiv: 912-513.4 /Norsk Vind Energi Saksbehandler: Deres dato: 6.9.2005 Linn Silje Undem Deres ref.: 22 95 92

Detaljer

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn

Notodden kommune Mattislia/Primtjønn TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Mattislia/Primtjønn GNR. 52, BNR. 12 Fra eksisterende skiferbrudd RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden

Detaljer

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning

Landskapskonvensjonen og vindkraft. Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Landskapskonvensjonen og vindkraft Seksjonssjef Anders Iversen Direktoratet for Naturforvaltning Innhold: 1. DNs oppgaver og rolle. 2. Landskapskonvensjonen og landskap som nytt politisk fokusområde. 3.

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen

Gnr 109 Bnr 10. Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Andabeløy Gnr 109 Bnr 10 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Flekkefjord

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK

Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Planbestemmelser 175 KARMØY VINDPARK Arkivsak: 06/937 Arkivkode: PLANR 175 Sakstittel: PLAN NR. 175 - REGULERINGSPLAN FOR KARMØY VINDPARK Det faste utvalg for plansaker 26.04.07 1 PLANOMRÅDET AVGRENSING

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Nome kommune Flåbygd, Venheim

Nome kommune Flåbygd, Venheim TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nome kommune Flåbygd, Venheim GNR. 115, BNR. 5 Utsikt mot Kleivstulknatten RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Nome Gardsnavn:

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo 3 kullgroper (id. 94733, 94736, 94737) Bitdalen 140/1,2 Vinje kommune

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

KULTURMINNER OG KULTURMILJØ KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Odel KU Hennøya vindkraftverk Bremanger kommune Sogn og Fjordane 2010 Bilde 1. Marafjellet med Frøysjøen sett mot vest. 1 Forord Vestavind Kraft AS arbeider med planer om å

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Delutredning kulturminner SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-4 / 2006 568221-4 31.05.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Ånstadblåheia Vindpark

Ånstadblåheia Vindpark Ånstadblåheia Vindpark Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø Marit Myrvoll Alma Thuestad Forsidebilde: Ånstadblåheia sett fra Ånstad. Foto: Marit Myrvoll 2010. II Forord I forbindelse med

Detaljer

Sunde Gnr. 103 Bnr 91, Rapport ved Yvonne Olsen

Sunde Gnr. 103 Bnr 91, Rapport ved Yvonne Olsen REGIONALAVDELINGEN F YLKESKK ONSERV ATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Sunde Gnr 103 Bnr 91, 836 Flekkefjord kommune Rapport ved Yvonne Olsen RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune:

Detaljer

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon

Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune VA-trasé nord for Hoppestad stasjon GNR. 12, BNR.2, 9. M.FL. Figur 1: Avtorvet flate nær jernbanelinjen. Tatt mot S. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Ljosland -Farevassknuten Gnr 7 Bnr diverse Åseral kommune Rapport ved Yvonne Olsen

Detaljer

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014

Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/14 Utval for tekniske saker og næring 04.03.2014 017/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 11/1761-14/5912 Plan 1131 - Reguleringssak

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Digermyr Bnr 153, Gnr 6 Vennesla kommune Rapport ved Vegard Kaasen Engen R A P

Detaljer

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage

NOTAT AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE. Aurland kommune Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: Oppdrag: Aurland barnehage Til: Aurland kommune Frå: Asplan Viak v/kjell Arne Valvik Dato: 2016-05-10 Oppdrag: 605659 Aurland barnehage AURLAND BARNEHAGE VURDERING KULTURMINNE Alternativa for ny barnehage i Aurland ligg på matrikkelgardane

Detaljer

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde

F7 Rydningsrøys. C analyse ble datert til middelalder, kalibrert datering 1260-1320 og 1350-1390 e. Kr. F9 Steingjerde F7 Rydningsrøys Mål: Lengde: 4,5 m, bredde 2,5 m, høyde 40 cm. Rydningsrøys på en bergknaus. Steinene er for det meste nevestore, men det er enkelte større steiner. Det er kun et tynt lag med steiner på

Detaljer

Furnes Masseuttak Vestnes kommune

Furnes Masseuttak Vestnes kommune Konsekvensutredning - Delrapport kulturminner Furnes Masseuttak Vestnes kommune KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Arkeoplan har på oppdrag fra SIKHO AS blitt bedt om å vurdere konsekvensene

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

Bø kommune Folkestad Barnehage

Bø kommune Folkestad Barnehage TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Folkestad Barnehage GNR.9, BNR. 276 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Tjønntveit / Moen Gardsnummer:

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport kulturminner og kulturmiljø

Oksbåsheia vindpark. Konsekvensutredning fagrapport kulturminner og kulturmiljø Oksbåsheia vindpark Konsekvensutredning fagrapport kulturminner og kulturmiljø Prosjektopplysninger Rapportnummer: SWECO Grøner-rapport 138421-2 Prosjektnavn: Oksbåsheia vindpark og nettilknytning Prosjektnummer:

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Kulturminner og kulturmiljø. www.tonstadvindpark.no

INNHOLD TONSTAD VINDPARK. Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Kulturminner og kulturmiljø. www.tonstadvindpark.no DES. INNHOLD TONSTAD VINDPARK Sirdal, Kvinesdal og Flekkefjord kommuner Kulturminner og kulturmiljø www.tonstadvindpark.no 2012 Tonstad Vindpark. Kulturminner og kulturmiljø nov. 2012 2 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6.

N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N GNR 75 BNR 5,6. N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING ROSSELANDSVEIEN 46 SONGDALEN KOMMUNE GNR 75 BNR 5,6 Rapport ved:

Detaljer

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk

kvitvola/gråhøgda vindkraftverk INf O r MASJON kvitvola/gråhøgda vindkraftverk bakgrunn Austri Kvitvola DA ønsker å bygge Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune. Behovet for fornybar kraft er stort. Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER SKINNARSMOEN Gnr 103 Bnr 4,5,23,42 SONGDALEN KOMMUNE Figur 1: Flyfoto over Skinnarsmoen Rapport ved: Ann Monica

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus

Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376 Enebakk kommune, Akershus Oddmund Rustad Solheimsveien 1 1914 Ytre Enebakk Deres ref Vår ref Dato 06/03349-18 201002407-/IAA Klage Riksantikvarens vedtak etter Kulturminneloven 8 første ledd - Solheimsveien 1 Foss GNR 93, BNR 376

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljø

Kulturminner og kulturmiljø Kulturminner og kulturmiljø fagrapport til strategisk utredning av fornybar energiproduksjon til havs Kulturminner og kulturmiljø fagrapport til strategisk utredning av fornybar energiproduksjon til havs

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA Konsekvensutredning landskap 08-09-2010 1 KIRKENES INDUSTRIAL AND LOGISTICS AREA (KILA)- KONSEKVENSVURDERING FOR LANDSKAPSBILDE

Detaljer

Lofotodden nasjonalpark

Lofotodden nasjonalpark Lofotodden nasjonalpark Dagens situasjon og konsekvenser av vern som nasjonalpark for Fritidshus/hytter Jakt og fiske Reiseliv Hanne Lykkja 1) Nå-situasjon for fritidsboliger/hytter + påregnelig utvikling

Detaljer