Velkommen til dialogkonferanse!

Transkript

1 Velkommen til dialogkonferanse!

2 Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Se hverandre gjør en forskjell 1045 Pause 1100 De gjorde en forskjell Verdensdagen i ditt fylke 1200 Lunsj 1300 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor 1330 Arrangementsplanlegging 1515 Avslutning 1530 Vel hjem og lykke til!

3 Materiell Program Evalueringsskjema Søknadsskjema Deltakerliste Idehefte og verktøykasse Last ned presentasjoner, planleggingsverktøy og bestill materiell på

4 Mål for dagen Informasjon Motivasjon til å markere Verdensdagen Lynkurs i arrangementsplanlegging

5 For det gir oss: Mange gode arrangementer til høsten!!

6

7 Presentasjon rundt bordet (side 3) Fortell hvem du er, og gjerne om en som er et forbilde / en helt for deg eller la bare praten gå

8 Verdensdagen for psykisk helse Internasjonal FN-dag Nytt tema hvert år Åpenhet

9 Verdensdagen for psykisk helse 2013 SE HVERANDRE GJØR EN FORSKJELL

10 Bakgrunn Nyere forskning: ensomhet + mobbing = utenforskap

11 Ensomhet 38 % har opplevd ensomhet år Godt sosialt nettverk forhindrer ikke ensomhet Reidun Orest

12 Mobbing Risikofaktor 7,5 % mobbes på skolen Nytt høringsnotat delt bevisbyrde

13 Som far, så sønn?

14 Se hverandre hva betyr det? Sunniva Gylver: Alle mennesker trenger medmennesker Du er viktigere enn du tror Tørre å se bakenfor Gi av tiden sin

15 Sidetmedord.no Nettjeneste Forum Vennetjeneste Aktivitetskalender

16 Sosial støtte gir godt grunnlag Bli verdsatt Motta praktisk hjelp Tilføres kunnskap for å utvikle egne ferdigheter Tilbakemeldinger Økonomisk trygghet

17 Nettverk En viktig friskfaktor Trygg oppvekst ansvarlige voksne Se, bli sett og akseptert Livskvalitet

18 Du kan gjøre en forskjell Den ene Jeg er den eneste

19 De enkle grepene Ta kontakt Tør å bry deg Vær oppmerksom. Si hei Oppsøk et nettverk

20 Hva vil vi oppnå? Bevisstgjøre Utfordre Se hverandre gjør en forskjell

21 Målsetninger Øke bevisstheten om at inkludering og gode relasjoner bidrar til god psykisk helse Bidra til at flere blir oppmerksomme på at vi alle kan gjøre en forskjell i andres liv Synliggjøre sosiale arenaer og fellesskap som kan bidra til inkludering og relasjonsbygging

22 Målgrupper Hovedmålgruppe - Barn og unge Delmålgruppe - Mennesker i sårbare livssituasjoner

23 Budskap Vær en venn. Gode relasjoner bidrar til god psykisk helse Bry deg. Alle trenger å bli sett og verdsatt Inkluder hverandre. Vi kan alle bekjempe ensomhet

24 Kort oppsummert Ensomhet og mobbing Du kan gjøre en forskjell

25 Spørsmål eller kommentarer?

26 Gruppeleder

27 Pause

28 Lik Verdensdagen på Facebook og følg oss på

29 De gjorde en forskjell Toni Johansen

30 Dette skjedde i 2012

31 Verdensdagen i Buskerud

32 Fylkeskontakt i Buskerud Anne-Kristin Hamm

33 Individuell oppgave - Gule lapper side 7 3 minutter Vær kreativ og konkret Tenk lokalt Et tiltak pr lapp Alt er lov

34 Lunsj frem til kl. 1245

35 Programmet videre 1300 Jobb for bedre psykisk helse Prosess- og gruppearbeid Ideutvikling Planlegging Oppsummering 1530 Avslutning Pause

36 Jobb for en bedre psykisk helse hva fungerer og hvorfor Bodil J. Houg

37 Bodil J. Houg Verdensdagen for psykisk helse Kongsberg 19.mars NÅR SKOLEN GÅR PÅ HELSA LØS

38 Mobbeombudet et helsetiltak 1. Lavterskeltilbud for elever 2. Veiledning/sparringspartner for ledere og lærere 3. Samordning av arbeidet på systemnivå 4. Mobbing som samfunnsproblem være aktiv i den faglige debatten nasjonalt og lokalt Elev Skole System Samfunn

39 Samarbeidspartnere Elev- og lærlingombud lokalt og nasjonalt Ekspertgruppe og referansegruppe ELEVORGANISASJONEN Mobbeombud Barneombudet Skolene PPOT Fylkesadvokat Utdanningsavdelingen BFK

40 Prosjekter Samarbeid med folkehelse om forskning og læringsmiljøprosjekter Samarbeid med OT Bygge opp PPs rolle med veiledning av lærere Bygge opp en ekspertgruppe av elever i samarbeid med Elevorganisasjonen Forskning på innhold i enkeltvedtak (HiB/Barneombudet) Bygge en faglig referansegruppe Deltakelse i det offentlige rom Et felles avviksystem for alle elever i BFK

41 Krenkelser og mobbing er helseskadelig

42 Ettervirkninger 33 prosent av norske skoleelever som har blitt mobbet hadde høy forekomst av PTSD (posttraumatiske stresslidelser). Studien viser at jenter er mer utsatt for å få PTSD-symptomer enn gutter. Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp , doi: /s

43 Mobbing i videregående skole i Buskerud Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? To eller tre ganger i måneden Omtrent en gang i uken Flere ganger i uken Elevundersøkelsen (7352 elever besvarte)

44 Ulike definisjoner av mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer" Olweus (1992:17)

45 Tre hovedkriterier Ondsinnet adferd Gjentakelser over tid Ubalanse i styrkeforhold

46 Mobbing eller krenkelse Hvorfor er krenkelse et hensiktsmessig begrep? Krenkende ord eller handlinger er hva det hele egentlig dreier seg om. Det er krenkelse Opplæringsloven sier at vi skal forebygge og stanse, med en gang, det vil si før krenkelsen gjentar seg og blir et ødeleggende, traumatiserende mønster. Krenkelse er et hensiktsmessig begrep fordi det viser til opplevelsen av å ha det ubehagelig, vondt, trist opplevelsen av å få sin verdighet og integritet truet/tråkket på, uavhengig av: hvem som har/ikke har utført hvilke handlinger/fravær av handlinger intensjonene hos den/de som krenker

47 Jeg bare tulla..

48 Kap 9a (+ kap. 8,9,10 i ny bhg- lov) Kravet i 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning pa eleven. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har da rlig innvirkning pa elevens læring, trivsel og helse. Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. (Se fvl 17 (1) andre punktum, barneloven 31 og BK art. 12.)

49 Opplæringsloven kap 9a Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

50

51 Her er ikke kvaliteten god nok ennå Konklusjoner fra tilsyn i Ringerike Undersøkelsen har vist at skolene i Ringerike er engasjerte i barn og unges psykososiale forhold. Det er imidlertid funnet holdepunkter for at skolene har betydelige utfordringer i forhold til etterlevelsen av myndighetskravene. Det er ikke et fungerende internkontrollsystem som ivaretar registrering og håndtering av mobbe- og voldshendelser (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler 4) i skolene i Ringerike Tilsynet finner grunnlag for å hevde at skolene i Ringerike ikke ivaretar elevenes rettigheter i henhold til Lov om folkehelse og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. ( 4 og 12).

52 ALLE som jobber i skolen og barnehagen har: Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle Plikt til å avverge Opplæringsloven 9a-3 Straffeloven 139

53 Men arbeidet mot mobbing er todelt: Håndtering av saker når de har skjedd Det forebyggende arbeidet Hvem har ansvaret?? Hva virker

54 Læreren virker

55 Antimobbeprogram

56 Stol på læreren

57 Dette er lærenes egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer Jens Bjørneboe

58 Samfunnsutfordring Voksne i mediene Politikere Underholdning

59 Kilder: Idsøe m.fl.: Bullying and PTSD symptoms, Journal of Abnormal Child Psychology, August 2012, Volume 40, Issue 6, pp , doi: /s Bakken, A. og T. Nordahl (2003). Mobbing og sosial isolasjon i ungdomsmiljøene. Hva viser NOVAs ungdoms- og skoleundersøkelser? Notat Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget

60 Nå: Åpne oppdragskonvoluttene

61 Husk: Vi må bli enige om et: Konkret, samarbeidsorientert og gjennomførbart arrangement

62 Pause

63 Planprosessen Idéutvikling Planlegging

64 Gode budskap Dialogkonferansene 2013

65 Hvorfor informasjonsarbeid? Verdensdagen = informasjonskampanje Oppmerksomhet Spre kunnskap

66 Typer medier Lokale medier Sosiale medier

67 Hva kan vi gjøre? Forhåndsomtale Dekning av arrangementet Ta kontakt! Gode bilder Pressemelding Lag egen sak

68 Noen bidragsytere 2012 Fantorangen Dunderlymonstrene Christian Ingebrigtsen NAV Røde Kors Eli Rygg venn1 Jon Schau Kjell Magne Bondevik Sigvart Dagsland Jonas Gahr Støre Else Kåss Furuseth Kronprinsesse Mette Marit Voksne for barn Martin Beyer Olsen

69 Verdensdagen.no

70 Verdensdagen i media 2012

71 Priser Åpenhetsprisen 2012 Brede Bøe Kreativitetsprisen 2012 Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Vadsø Foto: Birgitte Høifødt Foto: Henriette Baumann/Finnmarkingen

72 Fortsett den gode jobben!!

73 Tiltak, mål og målgrupper, s. 8 Beskriv hva dere skal gjøre Hvorfor dere gjør akkurat dette - hvorfor er det viktig? Hvem er deres målgruppe Synlighetskappe i barnehagen Ukas elev i skolen Alle barn skal synes Barna og deres voksne

74 Informasjonsplanen, s. 9 Hvilke lokale medier? Lokalavisa minst en gang på papir og to ganger på nett Sosiale medier Informasjonsprodukter FB-arrangement, YouTube, Instagram(?) Plakater, flyer, materiell fra Verdensdagen.no Internett Før: skolens nettsider, kommunen og lokale idrettlag

75

76 Ressursplan, s. 11 Dette skal gi oss oversikt over hva som trengs for å gjennomføre arrangementet Ikke stopp opp ved ting dere ikke får løst her i dag Nå får dere et veldig bra utgangspunkt for å lage budsjett

77 Ressursplanen s. 11

78 Infoplan side 9 Samarbeid side 10 Mål og målgrupper side 8 Jobb videre med Ressursplan side 11

79 Økonomi og søknader Dialogkonferansene 2013

80 Tilskudd fra Verdensdagen Fylkesvis ,- i tilskudd Sentralt ca ,- Fylkeskontakten I 2012 kr 6.500,- i snitt En søknad per arrangør

81 Søknader 2012 Buskerud Ca ,-

82 Hvordan få penger? Verdensdagsarrangementer = spleiselag Gode søknader får penger

83 Oppskriften Beskrivelse av arrangement SØKNAD Budsjett Målgruppe Informasjonsplan

84 Beskrivelse av arrangementet

85 Begrunnelse

86 Økonomi Økonomiansvarlig vil få en pakke: - Steg for steg - Gode beskrivelser - Sponsorsøknadsmal - Nødvendige skjemaer

87 Kriterier

88 Spørsmål? HUSK SØKNADSFRIST 12. JUNI!

89

90 Mediearbeid s. 14 Råd og tips om hvordan du tar kontakt med redaksjonen Forberedelse Kontakt Intervjuet

91 Roller, s. 15 Hver arrangør oppnevner tre funksjoner Leder Økonomiansvarlig Informasjonsansvarlig

92 Gjøremålsliste, s. 16 Hva må gjøres Det finnere dere bl.a. under budskap, samarbeid og ressurser Avtal hvem som gjør hva og innen hvilken frist Hak av når noe er utført og i orden

93 Budsjett, s. 17 Grovt overslag over de ulike kostnadselementene som er identifisert i ressurslista og informasjonsplanen Budsjettet er et av de viktigste dokumentene for søknad om økonomisk støtte

94 Gruppeoppgave Avtal neste møte og hvem som har ansvar for innkallingen.

95 Takk for i dag vel hjem og lykke til!