Statusdokument. Havbruk i Rogaland

Transkript

1 Statusdokument 2012 Havbruk i Rogaland

2 Innholdsfortegnelse: Havbruk i Rogaland Status dokument... 4 Om Rogaland... 4 Sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger... 4 Om næringsaktørene... 5 Fiskefor - forsking... 5 EWOS Innovation... 5 Skretting Aquaculture Research Centre (ARC)... 6 Center for Aquaculture Competence (CAC)... 6 Fiskefôr - produksjon... 7 Skretting AS... 7 Biomar AS... 7 Oppdrett... 7 Marine Havest... 8 Grieg Seafood... 9 Bremnes Seashore Alsaker Fjordbruk Eidesvik Laks Norwegian Lobster farm Sea Urchin Farm AS Ryfylke Rensefisk AS Andre Videreforedling - oppdrett Mikals Laks Fjordkjøkken AS

3 Akvakultur teknologi Egersund Group AKVA Group Orbit GMT Hobas Bokken Plast Aquascan Trio Fish Processing Machinery AS Fiske Egersund Fisk AS Welcon Andre næringsaktører Fomas Organisasjoner i matklyngen Rogaland tilknyttet den blå næringen Blue Planet AS Gastronomisk Institutt (GI) Klynger Arena Ocean of opportunites Måltidet Hus NCE Culinology Universiteter, forsknings institusjoner og utdanning Universitet i Stavanger Hotell og reiseliv Nofima IRIS

4 Ryggjabø Videregående Skole Offentlige virkemiddelapparat Rogaland Fylkeskommune Vestlandsrådet Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Greater Stavanger - Stavanger-regionen mot Innovasjon Norge Rogaland Rogaland Inkubator Haugaland Vekst Prosjektet Opplev Matfylke Lokal Mat Rogaland Ressurssenter Utviklingsmuligheter for havbruk i Rogaland Laks og ørret Fiskefôr industrien Leverandør industrien Nye oppdrettsarter Andre næringsmuligheter Bærekraftig utvikling Mål 1: Sykdom og annen smitte Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensing og utslipp Mål 4: Arealbruk Framtidige innovasjon og forskningspotensialer for den blå næringen i Rogaland

5 Havbruk i Rogaland Status dokument Dette statusdokumentet skal gi en oversikt over havbruksnæringen i Rogaland, om framtidige potensialer og noen av utfordringene næringen møter. Dokumentet skal være med å gi bakgrunn for diskusjonen om en strategi for Rogaland Fylkeskommune. Dette er første gang Rogaland Fylkeskommune tar initiativ til en egen strategiplan for havbruk. Om Rogaland Rogaland har lange tradisjoner innen produksjon av sjømat, med Haugalandet, Ryfylke, Stavanger, Jæren og Dalane, som kjente lokasjoner både for primærproduksjon, industriell aktivitet og eksportvirksomhet. Rogaland er et viktig senter for akvakultur, fiske og matindustri. Regionen har en lang tradisjon for forskning og utvikling, noe som startet med den sterke fiske- og konserveringsindustrien. I dag er forskning og utviklingsaktiviteter i regionen koblet mot verdikjedene i akvakultur-, fiske- og matindustri, men det er også sterke bindinger mot gastronomi/culinologi. For framtiden vil dette ytterligere styrkes etter etableringen av Måltidets Hus, NCE Culinology (næringsklynge på mat) og Arena Ocean of Opportunities (næringsklynge innen akvakultur). En annen sterk side ved forskning og næringsaktiviteten i Rogaland kan sees i sammenheng med utvikling og produksjon av fôr til fiskeoppdrett. Den største fokus har tradisjonelt vært rettet mot laks og ørret, men det brukes også betydelige ressurser til utvikling av systemer og fôr til kveite og torsk. Sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger Vestlandsrådet gjennomgikk nøkkeltall for marine næringer i Rogaland (2009). Antall sysselsatte i akvakulturnæringen var 575 personer og en omsetning på i overkant av 3,8 milliarder og en verdiskaping på 720 millioner. Totalt antall foretak definert inn i gruppen var 111. Antall sysselsatte er noe i underkant av hva Blue Planet AS har funnet gjennom en intervjurunde med akvakulturnæringen, hvor de bekrefter totalt sysselsettingstall på 880 for næringen i Rogaland. 4

6 I SINTEF sin ringvirkningsanalyse av havbruksnæringen er det gjort et anslag på at for hver krone som skapes i næringen skapes det ytterligere 0,78 kroner i andre næringer. Det er også gjort et anslag på at for hvert årsverk som skapes i havbruksnæringen i Norge skapes det 1,2 årsverk i det øvrige næringsliv. Figuren viser de 14 næringsgruppene i Norge med høyest verdiskaping per årsverk i 2010 og hvor akvakultur er beskrevet som en av de høyeste (Kilde: Sintef Ringvirkningsanalyse 2010) Om næringsaktørene Fiskefor - forsking En sterk side ved forskning og utviklingsaktivitetene i Rogaland er fôr til fiskeoppdrett. To av verdens største fiskefôrprodusenter har valgt å plassere hovedkvarteret for sine forskingsaktiviteter i regionen. EWOS Innovation EWOS Innovation er forsking og utviklingsselskapet til EWOS og Cermaq og støtter aktiviteter mot laksebasert akvakultur både innen fôr og opprett. Hovedfokus for organisasjonen er utvikling av nye dietter for laksearter, gjennom prosessering, råvarer og ernæringsmessige forbedringer og gjennombrudd. 5

7 EWOS Innovation har sitt hovedkvarter og sine fleste forskere, forsøks fasiliteter og for produksjonsteknologi senter knyttet til Dirdal i Rogaland. Senteret ble åpnet i 1986 og har hatt en kontinuerlig utvikling siden den gang. Hovedkontoret for EWOS Innovation er lokalisert i Sandnes. Skretting Aquaculture Research Centre (ARC) Skretting ARC er en internasjonalt anerkjent institusjon og det vitenskapelige grunnlaget for Skretting. ARC utvikler ny produksjonsteknologi og nye fôr for en lang rekke fiskearter. FoU-arbeidet favner alle emner som gjør godt fiskefôr enda bedre: ernæring, tilvekst og fôrfaktor, fysisk kvalitet, fiskehelse og dyrevelferd, bærekraftige råvarer, mattrygghet, fiskekvalitet og kostnadseffektiv produksjon. All forskning og utvikling hos Skretting er basert på oppdretternes behov. Skretting Aquaculture Research Centre (ARC) bruker årlig over 70 millioner kroner på å finne nye og bedre løsninger tilpasset hverdagen på mærkanten. Det er i dag ansatt over 60 personer fra elleve land, blant dem flere med doktorgrad på sine områder. Senteret disponerer forskningsstasjon for fisk, forskningsfabrikk for fôr og et avansert laboratorium. I tillegg har Skretting ARC et utstrakt samarbeid med universiteter og andre forskningsmiljøer over hele verden. Center for Aquaculture Competence (CAC) CAC ble etablert i 2003 av selskapene Marine Harvest AS, Skretting AS og AKVAgroup ASA. CAC benyttes som en storskala FoU stasjon for å kunne full-dokumentere ulike fremtidige fôr- og ernæringsstrategier, uttesting av utstyr og ulike produksjonsmetoder før kommersialisering. I tillegg fungerer CAC som besøks og opplæringssted for selskapene. CAC har 3 FoU konsesjoner og samarbeider blant annet med NIFES, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet mfl. Det settes ut ca smolt til forsøk og slaktes omlag 3250 tonn. Ved senteret kan fôres 6 ulike dietter til enhver tid. De viktigste forsøkene som er gjennomført de siste årene: Bærekraftig fôr og lakseproduksjon. Det vil si fôre smart med de råvarer som er tilgjengelige og bærekraftige. Dette betyr at det skal brukes mindre marine råvarer (protein og omega 3 oljer fra havet) enn det kan gis tilbake. Dette sammen med en god fôrfaktor (1kg fôr = 1 kg 6

8 fisk) vil gjøre næringen til de beste og sunneste matprodusentene. Parallelt overvåkes fiskekvalitet, helse og ulike produksjonsparameter. Fjernstyring av fôring og anlegget; Automatisering av fôring mht til vannstrøm, pelletssensorikk og appetitt. Utvikling og integrering av fôringsanlegg, miljøovervåking og tilhørende utstyr. Stress og adferdstudier. Overvåking av fisk og biomasse. Hvor er fisken og hvorfor? Ryfylke sei prosjektet. Optimalisere forholdet mellom villfisk og oppdrett rundt oppdrettsanlegg. Utprøve metoder for fangst og oppbevaring av bl.a sei ved oppdrettsanlegg og måle kvalitet etter fanging, i samarbeid m Fiskeridirektoratet og fiskere mfl. Fiskefôr - produksjon Skretting AS Skretting er den ledende produsenten av fôr til oppdrettsfisk i Norge. Navnet og merket er også ledende internasjonalt med produksjon og salg i mer enn 25 land. Til sammen produserer Skretting selskapene over 1,5 millioner tonn fôr til mer enn 50 fiskeslag og reker. Som sine søstre i utlandet er Skretting i Norge et heleid datterselskap av det internasjonale fôrkonsernet Nutreco. Skretting ble etablert i Stavanger i I det 21. århundre har Skretting i Norge over 200 ansatte, fordelt på fôrfabrikkene i Stokmarknes, Averøy og Stavanger, og salgskontorene i Rørvik, Sverige og Færøyene. Forretningsenheten i Norge er en del av, Skretting Nord Europa, som også dekker Storbritannia og Irland. Hovedkontoret ligger i Stavanger. Biomar AS BioMar AS utvikler, produserer, markedsfører og distribuerer fôr til fiskeoppdrett i Norge. BioMar er en av de tre større fôr leverandørene i Norge. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og fabrikker på Myre og Karmøy. Fabrikken på Karmøy produserer tonn for og har ca 75 ansatte. Oppdrett Det var i 2011 totalt 96 oppdrettskonsesjoner i Rogaland, hvorav 61 matfiskkonsesjoner og 20 klekkeri og småfiskkonsesjoner. Det har vært små endringer i antall matfiskkonsesjoner i regionen fra tidlig 2000 og fram til i dag (kilde: SSB): 7

9 Konsesjonstype Settefisk Matfisk Stamfisk Forskning og undervisning Totalt Det ble sysselsatt over 300 personer innen denne delen av næringen, noe som utgjør 9,1% av totalt antall sysselsatte i Norsk akvakulturnæring. I 2011 ble solgt tonn laks og ørret fra regionen, noe som utgjør 6,7% av det totale volumet i Norge (Kilde: SSB). Tidligere rapporter viser at potensialet for oppdrett i Rogaland er betydelig over produsert mengde i dag. Oppdrettsmiljøet i Rogaland preges av store nasjonale og multinasjonale selskaper, som Marine Harvest, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Bremnes Seashore og Salmon Group. Tabell 1. Kommersielle matfiskkonsesjoner og lokaliteter per selskap Organisasjon Rogaland + Vest-Agder Antall konsesjoner Antall lokaliteter Alsaker Fjordbruk Bremnes Seashore 7 8 Eidesvik Laks 3 4 Grieg Seafood 15 8 Marine Harvest NRS Feøy 4 3 Totalt Tabell 2. Stamfisk, settefisk og FoU konsesjoner i sjø Rogaland. Organisasjon Rogaland Antall konsesjoner EWOS Innovation FoU 1 Grieg Seafood FoU 3 Grieg Seafood stamfisk 2 Andre stamfisk 2 Marine Harvest Marine Harvest Group er et resultat av sammenslåingen av mellom Pan Fish ASA, Fjord Seafood ASA og Marine Harvest N.V. i 2006 Selskapet sysselsetter 6200 personer og har produksjoner i 18 land. 8

10 Marine Harvest Norge er delt inn i fire regioner, hvor Marine Harvest region Sør ledes fra Hjelmeland. Marine Harvest Ingredients har også hovedkontor på Hjelmeland. Marine Harvest Region Sør har vært langt framme på bruk av leppefisk til bekjempelse av lakselus. I tillegg arbeider region Sør med avliving og bløgging på båt, direkte fra oppdrettsmerd, i full industriell skala, noe som danner grunnlag for omlegging av all slakting ved anlegget på Hjelmeland. Sterling White Halibut er et datterselskap av Marine Harvest og den største norske produsenten av oppdrettskveite. Selskapet har hovedkontor på Hjelmeland og de fleste aktiviteter knyttet til kveiteoppdrett er i nærheten til anlegget på Hjelmeland. Grieg Seafood Grieg Seafood Rogaland ble en del av Grieg Seafood i Selskapet, slik det fremstår i dag, er et resultat av en rekke oppkjøp og fusjoner med mindre oppdrettere i regionen. De siste fem årene er det gjennomført store forbedringer både på settefiskanleggene og matfiskanleggene. Dette har blant annet muliggjort dypvannsoppdrett helt ned på 40 meters dyp, noe som gjør det mulig å justere temperaturen og finne optimale oppdrettsforhold året rundt. De viktigste aktiviteter i Grieg Seafood Rogaland er: Smolt- og matfiskproduksjon 3 settefiskkonsesjoner 16 matfiskkonsesjoner 2 stamfisk konsesjoner inkludert det heleide selskapet Erfjord Stamfisk Slakteri/fryseri i Finnøy kommune Grieg Seafood sysselsetter ca. 60 personer i Rogaland. Erfjord Stamfisk A/S ble etablert i 1986 og er lokalisert i Erfjord i Suldal kommune. Erfjord Stamfisk A/S har fokusert sin drift rundt produksjon av lakserogn. Målsettingen er å være selvforsynt bedrift med høg kompetanse innen rognproduksjon. Erfjord Stamfisk er en del av Grieg Seafood konsernet. Erfjord Stamfisk produserer stamfisk på 5 lokalitet i 2 fjordbasseng, noe som gir selskapet god sikring av stamfiskproduksjonen. Avlsmaterialet blir hentet fra SalmoBreed og fiskene går to år i sjø, fram til de er klare som stamfisk. Erfjord Stamfisk A/S har de siste årene levert ca 20 % av all lakserogn på det norske markedet. Totalt sysselsetter selskapet 20 personer. 9

11 Bremnes Seashore Bremnes Seashore har sitt hovedkontor i Øklandsvågen i Bømlo Kommune. Her har virksomheten vært siden I tillegg til administrasjon og teknisk avdeling, har en også moderne anlegg for pakking og foredling av laks og ørret i Øklandsvågen Selskapet har vært gjennom en kraftig oppgradering innen settefiskanlegg og oppdrettsutstyr. Bremnes Seashore har i dag 3 anlegg for produksjon av settefisk, ett i Vindafjord og to på Bømlo, i tillegg til eiendeler i Sævereid Fiskeanlegg i Fusa. Oppdrettslokalitetene er spredt på flere kommuner i Rogaland, Sunnhordland og Hardanger. Totalt har Bremnes Seashore aktivitet på 20 steder i 9 forskjellige kommuner. De er også eier av Salma, en av de mest kjente og profilerte merkevarene innen laks. Selskapet har i dag 175 ansatte på 20 forskjellige steder og produserer ca 100 tonn ferdig produkt. Alsaker Fjordbruk Alsaker Fjordbruk er ett havbrukskonsern i vekst og arbeider med laks fra rogn til ferdig pakket produkt. Selskapet omsetter i dag for en 900 millioner og har produksjon i 12 kommuner i Hordaland og Rogaland og sysselsetter ca 120 personer. Alsaker Fjordbruk har 10 matfiskkonsesjoner i Rogaland. Eidesvik Laks Eidesvik Laks AS administreres fra Langevåg i Bømlo kommune i Hordaland. Dette selskapet innehar tre matfiskkonsesjoner som er lokalisert i Rogaland, nærmere bestemt Finnøy Kommune. Familien Eidesvik er også 100% eier av settefiskanlegget Eidesvik Settefisk AS. Anlegget ble bygget i 1986 og har konsesjon på 2,5 mill. smolt. Konsernet er også medeier i Espevær laks, som er et slakteri lokalisert på Langevåg, Bømlo. Slakteriet sysselsetter ca 30 personer. Lerøy Seafood Group ASA Lerøy Seafood Group ASA (LSG) er verdens nest største oppdretter av laks og ørret. Største delen av produksjonen foregår i Norge, men LSG er også representert i Skottland gjennom sin 50 % andel i Scottish Seafarm. Innen oppdrett driver Lerøy to settefis anlegg i Rogaland Norwegian Lobster farm Norwegian Lobster Farm AS er ledende innen utviklingen av landbasert hummeroppdrett. Selskapet har patentert et teknologisk konsept for landbasert oppdrett av hummer. Produksjonssystemet 10

12 muliggjør en full utnyttelse av vannvolum i 3 dimensjoner og tilrettelegger for sporing av individer gjennom hele produksjonssyklusen. Siden konseptet er landbasert, unngås problemer som rømming, forurensning og negative påvirkninger på og fra det ytre miljø. På grunn av brann ved hovedanlegget til selskapet er nå hummerproduksjonen ute av drift. Det sees på muligheter å starte opp produksjonen igjen. Sea Urchin Farm AS Sea Urchin Farm AS driver med landbasert oppdrett av kråkeboller. Bedriften holder til på Finnøy i Ryfylke. Kråkebollene fôres opp med et spesialutviklet fôr som gir god gonadefylde med unik kvalitet. Sea Urchin Farm AS satser betydelig midler på utvikling av kråkebolleoppdrett, spesielt med Frankrike og Russland som viktige markeder. Ryfylke Rensefisk AS Selskapets formål er å oppdrette, markedsføre, selge og levere høykvalitets rensefisk, først og fremst rognkjeks til oppdrettere av laks, og annen oppdrettsfisk for å rense denne for lakselus. Andre I Rogaland er det også et antall mindre fiskeoppdrettsselskaper og tilhørende selskaper. Videreforedling - oppdrett Flere bedrifter i Rogaland videreforedler oppdrettsfisk utover skjæring av filet. Noen av disse selskapene er: Mikals Laks Mikals Laks er et familieeid røykeri som produserer røykt og gravet laks. Familien har lange tradisjoner innen fiske, fiskeindustri og bearbeiding av fisk. Eier og grunnlegger av Mikals Laks; Mikal O. Viga ble tildelt matprisen i 2006 for blant annet hans innsats for utviklingen av høykvalitetsprodukter for både det lokale, nasjonale og internasjonale markedet. Fjordkjøkken AS Den første utviklingen av Fjordland Ferdigretter ble gjort i samarbeid mellom Norconserv og Fjordkjøkken AS. I dag er Fjordkjøkken AS den ledende produsenten av kjølt ferdigmat i Norge og porteføljen består blant annet av 8 fiskeretter. 11

13 Akvakultur teknologi Egersund Group Egersund Group er med sine heleide datterselskaper Egersund Trål AS, Egersund Net AS, Egersund Herøy AS, Egersund Rabben AS, AS Fiskenett, Egersund Island EHF (85 %) og UAB Egersund Net en totalleverandør av trålredskaper, oppdrettsnøter og handelsvarer til fiskeflåten, havbruk og offshorenæringen. Egersund Net har produsert notposer og utstyr for akvakulturnæringen siden starten på 70-tallet og er i dag en av verdens ledende produsenter til fiskeoppdrettsnæringen. Hovedkontoret til Egersund Group er i Egersund. AKVA Group AKVA Group med sine fire merkevarer er verdens mest anerkjente innen akvakulturteknologi. Selskapet har mer enn 25 års erfaring i design og markedsføring av stålmærer, plastmærer, arbeidsbåter, resirkuleringsanlegg, fôrsystemer, fôrlagring, sensor systemer og software til oppdrett. AKVA Group har hovedkontor på Bryne. Orbit GMT Orbit GMT leverer overvåkningsløsninger, fôringssystemer og foringsflåter til oppdrettsnæringen. Selskapet har mer enn 15 års erfaring innen dette segmentet. Selskapet er en del av Steinsvikgruppen og sysselsetter til sammen 20 personer fordelt på salg, utviklingsavdeling, produksjon, installasjon og service. I tillegg kommer ca. 25 ansatte i Steinsvik-gruppen som tar seg av mekanisk delproduksjon på kameraer og utstyr. Hobas Hobas er et Stavangerbasert selskap som leverer teknologi og kompetanse til oppdrettsnæringen. De tilbyr oppdrettskar og utstyr til landbaserte oppdrettsanlegg for klekkeri, smolt- og matfiskproduksjon. Hobas leverer også prosjekteringstjenester og opplæringsprogrammer for oppdrettere. Bokken Plast Bokn Plast er leverandør av glassfibertanker. Selskapet ble etablert i 1969 og har sin aktivitet på Bokn. Selskapet har blant annet utviklet markedets største oppdrettskar. 12

14 Aquascan AquaScan leverer fisketellere basert på patent utviklet av Torbjørn Kvassheim i Basert på produksjon og salg av den originale smolttelleren ble selskapet etablert i Selskapet har videreutviklet teknologien og holder til i Stavanger. Trio Fish Processing Machinery AS Trio utvikler og selger maskiner som fjerne skinn på fisk og brukes på skip og fabrikker over hele verden. De er en ledende bedrift innen dette produktområdet. Bedriften har sitt viktigste marked utenfor Norge. Selskapet har hovedkontor i Stavanger og et agentnettverk, som dekker de viktigste fiske markeder i verden. Fiske I 2006 var det 613 registrerte fiskere i Rogaland, noe som utgjør 4.4% av totalt antall fiskere i landet. Det ble landet tonn i fylke, noe som utgjør 19,1% av total mengde fisk landet i Norge. De viktigste artene var pelagisk fisk, som utgjorde 97,6% av volumet (Kilde SSB). Pelagisk fiskeindustri er en viktig råvareleverandør til oppdrettsnæringen. Egersund Fisk AS Egersund Seafood er en del av Egersund Fisk AS og driver med videreforedling og eksport av pelagisk fisk. Sild, makrell og hestemakrell blir tilbudt som fileter, butterfly fileter eller rundfrosset. Som en av Norges mest moderne fiskemel fabrikker er Egersund Sildoljefabrikk lokalisert i Norges største fiskerihavn; Egersund. Hovedproduktene er fiskemel og fiskeolje. Med 75 års erfaring og ved hjelp av den beste teknologien tilgjengelig. Welcon Welcon er Norges største produsent av fiskemel og olje. Selskapet har i dag 4 fabrikker, hvor to (Karmøy og Egersund) er hjemmehørende i Rogaland. Fabrikken i Egersund er Norges største fiskemel fabrikk, mens aktiviteten på Karmøy er en moderne fabrikk med blant annet egen næringsmiddel linje for produksjon av fiskemel. 13

15 Andre næringsaktører Fomas Fomas AS leverer helsetjeneste for akvatiske organismer, miljøundersøkelser og salg av konsulenttjenester. Selskapet har hovedkontor i Haugesund og avdelinger på Tysnes og Forsand. Organisasjoner i matklyngen Rogaland tilknyttet den blå næringen Blue Planet AS Blue Planet er et initiativ fra fôr-, oppdretts-, fiske- og utstyrsnæringen med tilhørende bedrifter og offentlige virksomheter. I dag er selskapet kontraktspartner for klyngeprosjektet Arena Ocean of Opportunties. Siden 2006 har Blue Planet AS vært ansvarlig for gjennomføringen av AquaVision, verdens viktigste lederkonferanse innen oppdrett. Blue Planet fungerer også som et bindeledd mellom den blå næringen, offentlig virkemiddel apparat og forskning og arbeider med aktuelle prosjekter i dette segmentet. I 2009 overtok Blue Planet aktivitetene i Biomarin Vekst. Selskapet holder til i Måltidet Hus i Stavanger. Gastronomisk Institutt (GI) Gastronomisk Institutt er et nasjonalt matfaglig kompetansesenter med et klart mål om å være en verdiskapende bidragsyter i utvikling av produkter, måltidskonsepter, kommunikasjon og systemer for å øke kvalitet og lønnsomhet i måltidsnæringen. Selskapet underviser og leverer tjenester som skal inspirere og løfte aktørene innen bransjen, slik at forbrukerne får et bedre måltid. GI er lokalisert i Måltidets Hus, hvor et tverrfaglig kompetansemiljø er samlet. Klynger Klynger er geografiske konsentrasjoner av selskapet, spesialiserte leverandører, service tilbydere og assosierte institusjoner innen en bestemt bransje, som er til stede i en nasjon eller område. Teorien rundt utvikling av klynger baserer seg på Michal Porters teorier. 14

16 Vi ser en økning i interessen rundt klynger blant annet fordi produktiviteten og konkurransekraften kan øke. Utvikling av klynger er viktige instrumenter for myndigheter, selskaper og andre institusjoner. Måltidets Hus i Stavanger har samlet bedrifter, organisasjoner og institutter i et felles hus. Arena Ocean of Opportuniteis og NCE Culinologys skal styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen til beste for norsk matproduksjon. Måltidet Hus er hovedsete for samhandlingen, prosjekter og aktiviteter. Det er forventet klynger skal bedre konkurransekraften for bedrifter, organisasjoner og institutter tilknyttet miljøet. Et av de mest sentrale suksesskriterier til klynger er at det blir etablert tillitt mellom aktørene, slik at man får utnyttet potensialet. Arena Ocean of opportunites Arena Ocean of Opportunities er et klyngeprosjekt knyttet til havbruksnæringen på Sør-Vestlandet. Gjennom samarbeid skal klyngen av næringsaktører sammen med forskningsmiljøene utvikle seg mot den mest bærekraftige havbruksklyngen i Norge. Hovedmålet i prosjektet er å oppnå kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger gjennom å fokusere på tre hovedområder: Bærekraftig akvakultur med fokus på ressursutnyttelse gjennom verdikjeden Fra fôr til matkvalitet Kompetanse og nettverksutvikling Etter tre år skal nettverket ha lagt fundamentet for landets fremste bærekraftige havbruksklynge. Det langsiktige målet er å bidra til en dobling av produksjonen av laksefisk i regionen innen 2020 (fra tonn til tonn) og øke antall innovasjoner og verdiskapningen gjennom verdikjeden. Måltidet Hus Måltidet Hus, Norges beste arena for samhandling mellom næringsaktører, forskning og innovasjonsmiljøer på mat, ble åpnet i april

17 Måltidets hus, representerer hele måltidet. I dette huset realiseres regjeringens visjon om at det er mye å vinne på å se blå og grønn forskning og produksjon i sammenheng (Fiskeri og Kystminister Helga Pedersen). Måltidet Hus er et nasjonalt kompetanse- og innovasjonsmiljø for mat og måltidsnæringen. Miljøets styrke er kombinasjonen av mange typer matfaglig spisskompetanse drevet av et fokus på å bringe gastronomi mot industri basert på forbrukers ønsker og behov. Måltidets Hus er et nasjonalt innovasjonsmiljø med internasjonalt nettverk. Det omfatter i alt vel 8000 kvadratmeter spesialdesignet for forsknings- og utviklingsoppgaver, opplæring og ulike arrangement. Miljøet har unike kjøkkenfasiliteter, pilotanlegg med prøvekjøkken og prosessutstyr for utvikling av nye produkter, lagringsfasiliteter for modning- og holdbarhetsstudier og laboratorier for kjemisk og mikrobiell analyse. Det er i tillegg lagt vekt på oppbygging av et unikt materialteknisk og sensorisk miljø, med spesialdesignede lokaler til forbrukerundersøkelser og testing. Måltidet Hus har egen formidlingsetasje med auditorium, møterom og kulinarisk kjøkken med kjøkkenteater og restaurant. NCE Culinology NCE Culinology er tuftet på den profesjonelle fellesinteressen for industriell framstilling av utsøkte kulinariske matprodukter mellom ledende aktører innenfor sjømatkjeden, det sterke landbruksbaserte produksjonsmiljøet, de industrielle aktørene og den kokkefaglige spisskompetansen. Hovedsiktemålet med NCE Culinology er å styrke kunnskapsplattformen og innovasjonsevnen innenfor feltet industriell gastronomi og kulinarisk differensiering til beste for norsk matproduksjon. Selskapet er organisert som et senter; med eget styre, daglig ledelse og den nødvendige kapasitet for å tilrettelegge og følge opp senterets fellesaktiviteter og prosjektportefølje. Senteret er lokalisert i Måltidet Hus i Stavanger, sammen med en rekke FoU-aktører og utviklingsaktører i Rogalands regionen. 16

18 Partnerskapet/klyngen er en videreutvikling av det tette samarbeidet, som ble innledet gjennom dannelsen av nettverksselskapet Fagforum for Mat og Drikke (FMD) i 1990, og som de seneste årene har vært drivende kraft bak prosjektet MåltidsARENA ( ). NCE Culinology ble startet høsten 2007, og har en planlagt tidshorisont på 10 år. Universiteter, forsknings institusjoner og utdanning Universitet i Stavanger Ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet - Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging er et av satsningsområdene fiskeri og havbruk. Instituttet har anerkjente vitenskapelige ansatte og er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen fisk og akvakultur. Instituttet har en helt unik kompetanse og anerkjennelse innen markedskunnskap om fisk og oppdrett. Hotell og reiseliv Norsk hotellhøgskole er verdens nest eldste utdanningsinstitusjon innen hotell og reiseliv med tradisjoner helt tilbake til I dag tilbyr universitetet et komplett utdanningsløp innen hotell- og reiselivsledelse. Utdanningene er skreddersydd for fremtidige lederjobber innen service relaterte næringer både på bachelor og masternivå. Forskningsmiljøet ved Norsk hotellhøgskole er det største i Norden innen hotelledelse og reiselivsledelse, noe som sikrer høy kvalitet i studieløpene. Utdanningen er lagt opp i nært samarbeid med hotell- og reiselivsbransjen. Masterstudier innenfor dette tema er Internasjonal hotell- og reiselivsledelse, Økonomi og administrasjon (siviløkonom), Endringsledelse og Samfunnssikkerhet. Nofima Nofima arbeider med foredling av mat fra sjø og land: mat og helse, råvarekvalitet og prosessering, mattrygghet, industriell gastronomi, produktutvikling, forbrukerforskning, sensorikk og innovasjon. Selskapet sysselsetter ca. 200 medarbeidere lokalisert på fleste steder i Norge. I Stavanger er ca 35 personer som er lokalisert på Måltidet Hus. I dag er 90% av aktiviteten hos Nofima i Stavanger rettet mot den blå sektor, hovedsakelig med fokus etter fangst og slakt. Strategien til Nofima i tiden framover er: 17

19 Råvare- og prosessoptimalisering for merverdi i verdikjeden Bærekraftig og miljøvennlig matproduksjon Sikre trygg og holdbar mat Innovative måltidsløsninger God mat for god helse Verdiskaping gjennom åpen innovasjon Effektiv utnyttelse av kompleks informasjon Noen av de viktigste prosjektene Nofima arbeider med i dag er blant annet: Bruk av alternative forbehandlingsteknikker ved pakking av spiseferdige sjømatprodukter i modifisert atmosfære (MA) MarinePack: Optimal emballering og distribusjon av norsk sjømat InnovaFish: "Innovative and attractive fish dishes" Forbioplast: Forest Resource Sustainability through Bio-Based-Composite Development Shaken Kinetics: Varmebehandling med risting og bakteriedrap ved utradisjonelle temperaturforløp Prospect: "Innovative and safe seafood - processing, hygiene, spectroscopy" SporeSpir: "Reduction/elimination of spore forming bacteria in lightly heat treated foods" Kvalitet fra bunn til munn: Utvikling av løsninger for et nettverk av bedrifter i verdikjeden for linefisket hvitfisk. Dielectric Heat: "Preservation of muscle foods with dielectric heat and atmospheres" IRIS IRIS - International Research Institute of Stavanger er et anerkjent forskningsinstitutt med fokus på anvendt forskning. Det er eid av Universitetet i Stavanger og en regional stiftelse, Rogalandsforskning. IRIS ble etablert i 2006, som et resultat av en restrukturering av Rogalandsforskning. Hovedsatsingsområder for instituttet er: - Automated drilling - Multiphase reservoir flow - Integrated marine environmental monitoring 18

20 Iris sysselsetter i dag 226 personer fra 25 forskjellige nasjoner. IRIS Biomiljø er et senter for miljøforskning. Senteres nøkkelkompetanseområde er forskning på marint miljø med fokus på å nå forståelse og kunnskap og utvikle verktøy for sikker og kostnadseffektiv marin økosystem ledelse. Dette område har høy prioritet innen Iris s 10 års strategi, som tredde i kraft i Senteret har 50 forskere og ingeniører, som tilbyr et bredt spekter av forskning og service, blant annet feltstudier og laboratorierbaserte eksperimenter, og biologisk testing og analyse. IRIS Biomiljø samarbeider betydelig med nasjonale og internasjonale forsknings institutter og kommersielle aktører og tilbyr forskning og konsulent virksomhet innen flere akvakultur områder, som rådgivning innen høyteknologi systemer og måling av miljøkonsekvenser. Andre områder som IRIS arbeider med inn mot akvakultur næringen er blant annet Teknologi og effektivitets måling innen: Resirkuleringsteknologi, Oksyginering/lufting av mær og dammer, Utnyttelse av biprodukter og avfall Produksjonssystemer og arter Kaldtvannssystemer o Mærbasert oppdrett av laks og ørret o Landbasert opprett av hummer Tropiske brakkvannsystemer o Dambasert oppdrett av reker Ferskvannssystemer o Oppdrett av laks, smolt og ørret IRIS har vært involvert i en rekkeakvakultur relaterte prosjekter de siste 20 årene innenfor fisk, skalldyr og teknologi. Hovedaktiviteten har vært i Norge og rekeproduserende land i Asia. 19

21 Rygjabø Videregående Skole Det er en kontinuerlig utfordring i å rekruttere tilstrekkelig med elever til den marine næringen, da det er sterk konkurranse med energinæringen om de gode hodene. Rygjabø Videregående skole er den eneste aktøren som tilbyr videregående utdannelse innen fiske, fangst og akvakultur i fylket. Offentlige virkemiddelapparat Rogaland Fylkeskommune Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen bl.a. som oppgave å legge til rette for å videreutvikle et sterk og allsidig næringsliv i fylket, med vekt på verdiskaping og sysselsetting. I dette arbeidet samarbeider fylkeskommunen med Universitetet i Stavanger, høgskolene i fylket, frittstående forskningsinstitutt, kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, NAV, organisasjoner i næringslivet og enkelt bedrifter. I Rogaland er det valgt å satse på å videreutvikle noen sterke sider og har følgende satsingsområdene: - nyskaping i næringslivet - energifylket Rogaland - maritime næringer - matfylket Rogaland - reiseliv/opplevelsesfylket - kulturbasert næringsutvikling I Fylkesplanen inngår Matfylket Rogaland som satsingsområde, og viktig element i denne satsingen er hele den marine næringskjeden. I tillegg til tradisjonelt fiskeri og en veletablert lakseoppdrettsnæring, satses det i Rogaland også på nye oppdrettsarter. 20

22 Viktig i Rogaland er at det kontinuerlig arbeides med nyskaping i hele verdikjeden, og regionen er etter hvert nasjonalt kjent for å sette fokus på produktutvikling og det kulinariske. De største næringsaktørene på primærleddet har endret profilering, og er nå klare på at de er sjømatprodusenter. Etablering av Måltidets Hus, igangsetting av nasjonal NCE Culinologi vil sammen med mange andre dyktige lokale aktører løfte Matfylket Rogaland på sjømatsiden i tiden fremover. I 2011 ble det vedtatt en ny næringsplan gjeldende fram til Denne planen gir uttrykk for den langsiktige næringspolitikken i fylket. Planen tar utgangspunkt i tunge trender som vil påvirke samfunns- og nærings-utviklingen framover. Med dette som bakteppe er det valgt fem satsingsområder, hvert med egne mål, strategier og evalueringskriterier. De fem satsingsområdene er: Innovasjon og innovasjonsstruktur Kompetanse og rekruttering Internasjonalisering Naturressurser Infrastruktur I den vedtatte næringsplanen skal Rogaland prioritere: Nye forretningsområder basert på økt gjenvinning og bruk av restråstoff Nye forretningsmodeller Økt andel av verdiskaping på sjømat innenlands Et landbruk med konkurransekraft, entreprenørskap og gode markedskanaler Å ivareta og sikre produksjonsgrunnlaget for den blå og den grønne åkeren A utforme regionale strategier/handlingsplaner innenfor områder som ikke er dekket i eksisterende planer, for eksempel sjømat Resultatmålene for havbruksindustrien er: Det er vekst i bærekraftig sjømatproduksjon. Det er økt verdiskaping i sjømatproduksjon. Det er økt omsetning i foretak basert på gjenvinning eller foredling av restråstoff. 21

23 Rogaland Fylkeskommune er deleier av Innovasjon Norge Rogaland. På denne måten er de en viktig premissgiver for innovasjonssatsningen lokalt. Vestlandsrådet Fylkestingene på Vestlandet har etablert et formelt samarbeidsråd, Vestlandsråd. De fire fylkeskommunene, som har etablert rådet, er Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vestlandsrådet skal arbeide med interessehevding og politikkdrøfting om viktige politiske saker for Vestlandet, med sikte på å påvirke nasjonal og internasjonal politikk. Rådet består i alt av 20 personer, 5 fra hvert fylke. Representantene er valgt av og blant fylkestingenes medlemmer. Vestlandsrådet skal arbeide for å utvikle Vestlandsregionen gjennom m.a.: Fremme interessene til regionen. Felles satsing, utviklingsprosjekt og andre tiltak som tjener regionen. Arbeide for å kunne forvalte, helt eller delvis, statlige oppgaver, ressurser og virkemiddelstyring. Benyttes som konsultasjonsorgan om viktige politiske saker. Arbeide for å styrke det regionalpolitiske nivået. Vestlandsrådet har pekt ut følgende næringer som satsingsområder, og utformet strategier for det videre arbeidet i regi av rådet: Marine næringer Maritime næringer Petroleumsnæringene Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter I januar 2005 startet Vestlandsrådet arbeidet med å utvikle et program for en fylkesovergripende satsing på nye marine arter og forprosjektet til Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter ble satt i gang høsten Vestlandsprogrammet omfatter artene torsk, kveite, blåskjell, kamskjell, flatøsters, kråkeboller og hummer. 22

24 Et av de store satsningsområdene for Vestlandsprogrammet i 2009 for Rogaland er oppdrett av kråkeboller gjennom et prosjekt hos Sea Urchin Farm AS. Greater Stavanger - Stavanger-regionen mot Greater Stavanger arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Det er 15 partnerkommuner og Rogaland fylkeskommune som utgjør Greater Stavanger. Selskapets oppdragsgivere er regionens politiske og administrative ledelse samt de mange samarbeidspartnere fra næringslivet og kunnskapsmiljøene. Stavanger-regionen mot 2020 har en visjon om å være åpen, energisk og nyskapende. Stavangerregionen rangeres som den regionen med høyest konkurransekraft og verdiskaping i Norge. For å beholde denne posisjonen, kreves det kontinuerlig fokus på strategier og tiltak som styrker næringslivet i regionen. De seks satsningsområdene for regionene er kompetanse, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur og offentlige tjenester. Disse suppleres med klyngestrategier innen matnæringen, energiklyngen og med nye strategiske initiativ. Stavanger Regionen har et mål om å være en tydelig posisjon i norske og europeiske markeder for kvalitetsmat og differensierte produkter. Økte matvarepriser og internasjonal etterspørsel verdensforbruket av mat og da særlig fisk, forventes å øke betydelig. I kombinasjon med høyere matvarepriser gir dette muligheter for økt eksport av matprodukter og forbedret økonomi for primærprodusentene i landbruket. Samarbeid mellom blå og grønn sektor økt samarbeid mellom sektorene kan gi større kraft, styrke og føre til flere muligheter for sektorene. Trusler identifisert av Greater Stavanger: Dårlig omdømme mat- og helseskandaler samt dyreetiske problemstillinger er en utfordring for matnæringen Det er økt fokus på matvaretrygghet. Konsentrasjon av markedsmakt - sterk konsentrasjon innen dagligvarehandelen betyr stor markedsmakt for kjedene. Mangel på råstoff fôrindustrien kan i økende grad få mangel på råstoff. Miljø og energi utfordringer knyttet til miljø og energibruk vil få økt fokus. 23

25 Uforutsigbar regulering mangel på stabile rammebetingelser vil kunne føre til begrensninger i produksjonspotensialet. Ulovlig straffetoll på videreforedlete produkter fra havbruksnæringen. Mangel på landbruksareal det må sikres arealer til matproduksjon Landbruket nedbygges kan svekke fundamentet for matsatsingen i regionen. Strategier for utvikling av matklyngen Videreutviklingen av matnæringen gjøres ved å gjennomføre handlingsplaner gjennom disse strategiske grepene: Styrking av innovasjon og nyskaping Økt innsats på FoU og innovasjonsdrivende kompetanse og utdanning Mer vekt på profilering og styrking av møteplasser. Innovasjon Norge Rogaland Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Som en global organisasjon er IN representert i flere enn tretti land. Innovasjon Norge Rogaland eies av Staten (50%) og Rogaland Fylkeskommune (50%). Selskapet satser spesifikt på prioriterte områder: Helse Energi og miljø Landbruk Sjømat Maritim, olje og gass Reiseliv Rogaland Inkubator Rogaland Inkubator er et nettverk av leverandører av inkubatortjenester som er organisert gjennom Foreningen Rogaland Inkubator. Foreningen er en felles organisasjon for inkubatorer og inkubatoravdelinger i Rogaland som skal ivareta og representere deres felles interesser utad og i tillegg være et verktøy for å sikre felles utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser til bedriftenes beste. 24

26 Selskapet er til for å gjøre det lettere å etablere og utvikle kunnskapsbedrifter i Rogaland. Haugaland Vekst Haugaland Vekst er et interkommunalt Næringsutviklingssamarbeid mellom Haugesund kommune, Bokn kommune, Tysvær kommune, Utsira Kommune og Rogaland Fylkeskommune. Haugaland Vekst jobber med næringsutvikling på tvers av kommunegrenser. De har som mål å bidra til verdiskaping på Haugalandet samt legge til rette for god kontakt mellom det offentlige og næringsdrivende. Noen av matprosjektene som det arbeidets med i Haugaland Vekst (3 eksempel): Prosjektet Opplev Matfylke Visjon: Matfylket Rogaland skal tilby Norges beste matopplevelser! Prosjektets mål: Profilere regional matkultur, matproduksjon og matfestivaler - Bidra til økt bevissthet om begrepet Matfylket Rogaland - Bidra til økt kunnskap om hva Matfylket Rogaland inneholder - Inspirere til utvikling av markedsorienterte matopplevelser med høy kvalitet - Bygge merkevaren Matfylket Rogaland Lokal Mat Formål er å etablere nye markedskanaler for mat, der flere lokale matprodusenter vil få økt omsetning/fortjeneste ved at det etableres et samarbeid med flest mulig lokalt eide matbutikker. Rogaland Ressurssenter Rogaland Ressurssenter AS (RRS) er et næringsutviklingsselskap i Haugesundregionen som gir veiledning og hjelp til gründere, som vil starte egen bedrift. Via nettverk, i kraft av utviklingsavtaler med Karmøy kommune og SIVA, hjelper selskapet bedrifter til å få tilgang til marked, strategiske partnere og kapital. Utviklingsmuligheter for havbruk i Rogaland Havbruksnæringen er avhengig av det globale markedet. Av den grunn vil globale utviklingstrekk og internasjonale trender spille en avgjørende rolle for hvilket potensial som lar seg realisere: Klimaendringer og krav til miljømessig bærekraft Befolkningsendring og demografi 25

27 Helse Energibehov Økonomi og handel Forskning og utvikling Klimaendringer og behovet for mat vil være premissgivere. I slutterklæringen fra FN-toppmøtet i Rio er havet for første gang pekt på som en viktig ressurs for framtidig matproduksjon. I erklæringen pekes det på at fiskeri og akvakultur er viktig for å sikre nok og ernæringsmessig riktig mat til en voksende befolkning. Havbruksproduksjon skal foregå på en miljømessig forsvarlig måte. I hovedsak vil en bedre miljømessig produksjon bidra til å øke uttaket og til at det utvikles en sterkt økende bevissthet globalt i forhold til at en bedre forvaltning av de marine ressursene kan gi økt produksjon av mat. Jordens befolkning passerte 7 mrd. mennesker i 2012 og forventes å stige til over 9 mrd. i Mye av befolkningsøkningen antas å komme i byer i utviklingsland. I 2010 var nesten 1 mrd. mennesker underernært. For å holde tritt med befolkningsøkningen og den økonomiske veksten som øker etterspørselen etter mat, har FAO estimert at matproduksjonen må øke med 70 % innen Mat fra landbruket vil sannsynligvis ikke alene kunne dekke dette behovet. Demografien er under endring. Blant annet vil viktige markeder, som Europa og Kina oppleve en sterk økning i antall eldre konsumenter. Sjømat er sunn mat og det anbefales å øke inntaket av sjømat til fordel for annen mat. Livsstilssykdommer, som blant annet omfatter hjerte- og karsykdommer og fedme, er i følge WHO den viktigste årsaken til for tidlig død og redusert livskvalitet i den industrialiserte delen av verden, og antas å øke. FAO/WHO anbefaler å øke inntaket av fisk for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og nyere forskning tyder på at det gir økt positiv helseeffekt å spise hele fisken, sammenlignet med kun å spise oljer, og at det kan utgjøre en helserisiko å unnlate å spise sjømat. Behovet for energi globalt vil fortsatt øke. Behovet for fornybar energi vil kunne gi muligheter for produksjon av makroalger langs kysten. Allerede i dag foregår det forsøksdyrking av makroalger i Rogaland. 26

28 Den økonomiske situasjonen på verdensmarkedet vil bety mye for norsk sjømat. Vi har i dag få handelshindringer mot viktige markeder som EU og USA, men finanskrisen kan føre til endrede betingelser. For en næring som blir mer teknologi- og kunnskapsintensiv, vil også forskning og utvikling øke betydelig. Blant annet kan bioteknologi, IKT og nanoteknologi regnes som framtidens teknologier med mulighet til å løfte tradisjonelle forskningsområder. Laks og ørret I en rapport publisert august 2012 fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) fremheves de viktigste premissene for økt produksjon av laks og ørret innen 2050 å være knyttet til: Løsning av de miljømessige utfordringene pekt på i Regjeringens bærekraftstrategi. Den politiske viljen må være til stede. Endringer i reguleringsregime slik at næringsutøvere opplever forutsigbarhet for sine investeringer og at regelverket ikke begrenser mulighetene for å utvikle konkurransedyktige bedrifter. Fortsatt økende etterspørsel etter laks i markedene Nye og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, avl og teknologi. Premisser for å økte verdien (omsetning) i 2050 har rapporten oppsummert i følgende punkter: Økende knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne produkter Mer kunnskap bygd inn i produktene Økt kjøpekraft i middelklassen Økt verdi knyttet til restråstoff Økt bearbeiding til filet og andre halvfabrikata De siste 20 årene har den gjennomsnittlige økningen innen produksjon av laks og ørret vært rett i underkant av 10 % pr år. Det er ikke sannsynlig at man får den samme veksten pr år fram til 2050, og Figuren under visualiserer hva produksjonen kan være i 2050 gitt ulike vekstalternativ. Ved 3 % økning pr år vil produksjonen være ca 3,2 millioner tonn i 2050, ved 5 % økning pr år ca 7 millioner tonn og ved 7 % økning pr år vil den være over 14 millioner tonn: 27

29 Som nevnt tidligere produserer i dag Rogaland 6,7% av det totale volumet i Norge. Skal området opprettholde sin andel av produksjonen medfører dette et forventet volum i 2050 på henholdsvis tonn med 3% vekst, tonn med 5% vekst og tonn med 7% vekst Produksjon i Rogaland % 5% 7% I tillegg til de sentrale premissene for vekst nevnt i Sintef rapporten er det også viktig å nevne noen andre momenter næringsklyngen vil møte: Behov for endring av råvaresammensetning i fiskefôret, fra marint basert til mer vegetabilske kilder Endre den lave investering i langsiktig FoU virksomhet, spesielt innen oppdrett og teknologi 28

30 Tilgang på og riktig bruk av kompetanse Framtidig tilgang på kapital for videre vekst Kravene til kontinuerlig kostnadsreduksjon/bedret effektivitet, som sikrer konkurransekraften er sentralt for den videre utviklingen. Oppdrettsnæringen investerer lite i langsiktig FoU virksomhet. Dette kommer klart til utrykk i den foreløpige rapporten en kunnskapsbasert sjømatnæring. Sør- Vestlandet har en næring som har gjennomført strukturrasjonaliseringer og er den regionen som har de fremste forutsetninger for å øke innovasjonskraften. Fiskefôr industrien Økning av havbruksproduksjonen i Norge vil gi et stort mer-potensiale for pelletert fôr. Behovet for råvarer er under sterk endring. Det har blitt gjennomført en radikal innovasjon i fôrproduksjonen. I dag inneholder laksefôr normalt 10-15% fiskeprotein og 13-15% fiskeolje, hvor henholdsvis 25 prosent av fiskemelet og 15 prosent av fiskeoljen kommer fra biprodukter - avskjær fra fisk gått direkte til humant konsum. I framtiden vel en større andel av protein og fett til havbruksproduksjon komme fra landkilder, som soya, raps og andre arter. Det er også forventet å ta i bruk nye råvarer, som mikroalger, makroalger, restråstoff- og nye modifiserte planter fra landbruket. Fiskefôr industrien har tradisjonelt vært de fremste innovatørene i havbruksnæringen. Dette utviklingen er forventet å fortsette i framtiden. Leverandør industrien De viktigste leverandørene til havbruksindustrien utover fôr er innen fiskehelse, transporttjenester, teknologi, bygninger (merder, flåter, landanlegg etc.), juridiske/forretningsmessige tjenester med mer. Prosessering av fisk enten det er laksefisk, torskefisk eller pelagiske arter, krever de samme innsatsfaktorene. Særlig viktig er prosessteknologi (slakte- fileterings- og videreforedlingslinjer), emballasje og transport. På samme måte som fram til i dag vil leverandørene representere tyngdepunktet i næringens innovasjonskraft. Nye oppdrettsarter Strategien med satsing på nye oppdrettsarter, har fram til i dag ikke vist noe større avkastning i etablering av nye selskaper og arbeidsplasser. Gjennom Vestlandsrådet for nye oppdrettsarter og 29

31 Innovasjon Norge, Rogaland har det de siste årene vært et spesielt fokusert på torsk, kveite, hummer, kamskjell og kråkeboller. Fjord-, sjø- og havområdene i Rogaland har et betydelig merpotensial for en bærekraftig vekst inne nye arter. Som en del av dette arbeidet vil det være viktig med en strategisk tilnærming hvor oppdrettsnæringen, fiskeri, forskning, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner ser hvordan den framtidige veksten bør tilrettelegges, og hvilke arter det vil være naturlig å satse på. Basert på den strategiske til næringen og resultater fra denne bør regionen legge til rette for framtidig vekst gjennom innovasjon og forskning. Noen viktige områder som kan ha potensial for vekst er: Kveite Hummer Alger (mikro og makroalger) IMTA Rensefisk Kråkeboller Skjell næringen Andre næringsmuligheter Den viktigste kilden til marine ingredienser i Norge i dag er restråstoff fra de tradisjonelle fiskeriene og akvakultur. Det blir benyttet direkte til konsum- og spesialprodukter og fôr i form av mel, ensilasjekonsentrat og pelsdyrfôr. Ved vekst i havbruksnæringen vil det være et betydelig potensiale for aktører som arbeider med restråstoff. Bærekraftig utvikling "Regjeringens ambisjon for norsk sjømatnæring er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon." For Rogaland og resten av landet vil en bærekraftig utvikling være en forutsetning for videre vekst. All matproduksjon vil ha et fotavtrykk. For at man skal kunne vokse videre er det viktig å definere hvilket «avtrykk» man kan akseptere av en framtidig oppdrettsnæring. 30

32 I dette kapitlet gis en nærmere situasjonsbeskrivelse av sentrale miljøparametere for oppdrettsnæringen. Utfordringene man møter i dag er spørsmål om framtidig bærekraft. Næringen møter et strengere regelverk og nye krav. De sørlige deler av oppdretts Norge har større utfordringer med sykdom, parasitter og alger, blant annet på grunn av høyere vanntemperaturer. Fjordområdet er også utbygde basert på en struktur som ble lagt for lang tid tilbake. I sin årlige rapport om risikovurderinger av norsk fiskeoppdrett vurderer Havforskningsinstituttet fem måleparametere; Sykdom, genetisk interaksjon og rømming, forurensing og utslipp, arealbruk og fôr og fôr ressurser. I tabellen under er risikovurderingene nærmere beskrevet: Tabell 3. Bærekraftindikatorer oppdrett 31

33 Mål 1: Sykdom og annen smitte De siste årene har det spesielt vært fokus på lakselus og Salmonid alfavirus (SAV) pankreassyke (PD). Lakselus Lakselus er i dag det bærekraftsområdet som får størst oppmerksomhet fra opinionen. Myndighetene har spesielt satt fokus på lusenivåene under utvandring av vill laksesmolt fra elvene. Havforskningsinstituttet har derfor konservativt og i mangel av mer presis kunnskap anbefalt at relativt infeksjonsintensitet av lakselus på nylig utvandrende vill laksefisk ikke bør overstige 0,1 lus per g fiskevekt for at målet om ingen negativ effekt i Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk skal kunne nås. For en første gangs utvandrende sjøørret (ca. 100 g), vil dette bety ca. 10 lus. For små laksesmolt (ca g), kan sannsynligvis noen få lus (1 3 lus) påvirke fisken negativt. HI poengterer imidlertid at vi har dårlig kunnskap om dette. I undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet beskriver de situasjonen for vårt område i rapporten «Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakslusinfeksjonen på vill laksefisk i mai og begynnelsen av juni 2012», publisert Nord i Ryfylke synes lakslusinfeksjonen å ha kommet tidlig også i Mye sjøørret er infisert med moderat høye nivåer. Sør i Ryfylke fant man lite lus i siste del av mai, og det samme gjelder innenfor den nasjonale laksefjorden på Jæren. Dette indikerer at infeksjonspresset fra lakselus i Rogaland kan bli likt 2011, moderat forhøya kanskje spesielt nord i Ryfylke, men ikke svært høyt slik som i På kontroll lokalitetene på Jæren finner man i likhet med tidligere år, svært lite lus. Oppdrettsnæringen gjennomfører ukentlige tellinger av lakselus i mærene. Dette er et verktøy som brukes for å holde kontroll på lusenivået i området. Aktørene i Rogaland har i samarbeidet med Mattilsynet gjort et godt arbeid og har god kontroll på lusenivåene. 32

34 Kilde: Virus De siste årene har Salmonid alfavirus (SAV) pankreassyke (PD) vært en av de største utfordringene for næringen i Rogaland. Et betydelig antall anlegg har hatt utbrudd med høy dødelighet. Næringen har satt inn betydelige tiltak for å redusere spredning og effekt av virus sykdommen og så langt i 2012 har det vært en del utbrudd av PD, men dødeligheten ser ut til å være redusert i forhold til tidligere år. I tillegg foregår det et arbeid med å etablere en ny sonestruktur i området, som kan få en positiv effekt på smitte situasjonen i Rogaland. Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Det foreligger i dag noe data for rømming og genetisk interaksjon med vill laksefisk i Rogaland. Oppdretterne er pålagt å melde inn eventuelle uhell med rømt fisk. Det gjennomføres undersøkelser for gytebestandsmål ved Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Tabell 4. Bilde over rømmingssituasjonen i Rogaland i perioden (Kilde SSB). Rømming Laks 16 32,308 0,9 26,3 11,0 1,2 186,8 58,0 0,06 0 0, Regnbueørret 10 38,8 61,693 1, Tall i 1000 stk. Tabellen viser at Rogaland har hatt noe rømming av laks i 2010 og 2011, mens det var svært små rømningstap i perioden Det har ikke vært rømmingsuhell så langt i

35 Vitenskapelig råd for lakseforvaltning utgir hvert år en rapport som skal være et verktøy for å beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå. Rådet har gjennom flere år rapportert om god måloppnåelse for gytebestandsmål i Rogalandselvene. Fra 1990 og fram til i dag har det også vært en positiv utvikling i elvefiske. I figuren under har Fylkesmannen i Rogaland beskrevet situasjonen: Figur 1. Fangst av laks Rogaland Når man leser figuren er det viktig å være klar over at det i 1989 ble innført forbud mot drivgarnfiske i Norge. Regulering av fisket i de senere år har hovedsakelig bestått i å redusere i fisketiden både i elver og sjøen og ved innføring av kvoter og begrensninger i redskapsbruk i elv. Fylkesmannen i Rogaland skriver at tallene før 1990 ikke er helt pålitelig. Et viktig element i diskusjonen om vill-laks er forsuringen av elvene i regionen. På grunn av sur nedbør kalkes i dag mange av de større lakseførende vassdragene. Dette kan ha vært et viktig bidrag til den gode utviklingen av elvefangsten. Mål 3: Forurensing og utslipp EU s vannrammedirektiv setter krav til vannkvalitet. Det foregår et viktig arbeid i vannregionene (Rogaland har 3 vannregioner) for å kartlegge situasjonen for vår region. I 2010 ønsket oppdretterne i Rogaland til å bidra til kartleggingen. I finansielt samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og Ryfylkefondet har man gjennomført en systematisk kartlegging av vannkvalitet, makroalgesituasjon og bunnforhold. 34

36 Basert på dataene fra prosjektet publiserte Uni-Miljø en rapport i mai 2012 (kilde: _rapport_fra_uni_miljo_sam_marin.pdf). Undersøkelsen omfatter en vurdering av de biologiske, fysiske og kjemiske forhold over et stort sjøareal i Rogaland. De biologiske undersøkelsene inneholder bunndyrsprøver og makroalger. Tetthet av mikroalger i vannmassene måles indirekte ved klorofyll-a, ved hjelp av CTD-sonde med sensor for fluorescens/klorofyll-a. De fysiske og kjemiske undersøkelsene omfatter næringssalter, klorofyll-a, siktedyp, hydrografi og sediment undersøkelser med organisk innhold og metaller. Vannanalyser av næringssalter er målt hver måned over to år. I store trekk var det for begge år lave verdier av næringssalter i de øverste ti meterne i de undersøkte fjordene. Konsentrasjonene av klorofyll-a var lave for de fleste målingene med tilstand I (Meget god), eller II (God). Kun resultatene fra mars 2012 ga tilstand III (Mindre god) for klorofyll-a for samtlige stasjoner. Dette henger trolig sammen med en algeoppblomstring i mars, da også siktedyp denne måneden var redusert til 4-9 meter. I april er klorofyll-a verdiene lave igjen (Meget god). Hydrografiske målingene på dypstasjoner (5 ulike) ble gjort en gang for hver stasjon i september /oktober Resultatene viste at det var gode oksygennivåer i bunnvannet i stasjonene i Boknafjorden, Hidlefjorden, Krossfjorden og Finnøyfjorden på det undersøkte tidspunkt. Disse stasjonene fikk alle beste tilstandsklasse (Meget god) for oksygen i dypvann med verdier over 65% metning, og mer enn 4,5 mlo2/l (som tilsvarer 6,5 mgo2/l). Sedimentundersøkelsene viste lave verdier for kobber og sink og kom ut med beste tilstand (I- Bakgrunn) for stasjonene i Finnøyfjorden, Hidlefjorden, Jøsenfjorden Vindafjorden og Boknafjorden. Samtlige stasjoner kom ut med beste tilstandsklasse I (Svært god), på analysene av bunnfauna. En registrering og sammenligning av makroalger ble foretatt på 21 utvalgte stasjoner i 2010 og For gruppen med sukkertare og gruppen med sukkertare /stortare/ tang var det flest stasjoner som hadde redusert nedre voksegrense i 2011 i forhold til i 2010, enn de som ikke hadde redusert voksegrense. 35

37 Mål 4: Arealbruk Tilgang på areal er et knapphetsgode. Rogaland Fylkeskommune har gjennom en egen kystsoneplan satt retningslinjer for bruk av kystsonen. I sjø og kystsone er det sterke interesser på tvers av kommunegrenser og mange forvaltningsmessige utfordringer. Det er stort behov for regionale helhetsløsninger og en bedre samordning på tvers av forvaltningsnivåer. Fylkesplanutvalget vedtok derfor å utarbeide en fylkesdelplan for kystsonen i juni Hensikten med å utarbeide en fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland har bl.a. vært å: Klargjøre statens og fylkeskommunens mål og virkemidler. Kartlegge muligheter og motsetninger i kystsonen. Prioritere og samordne ulike interesser. Utarbeide felles retningslinjer for den videre kystsoneforvaltningen. Kartlegge, digitalisere og tilgjengelig gjøre viktige arealinteresser i kystsonen. Planen ble vedtatt av politikerne i Rogaland Fylkeskommune i Når det gjelder havbruk har kystsoneplanen for Rogaland følgende mål, tiltak og ansvar: 36

38 37